Prioriterte miljøgifter. Prioriterte miljøgifter: Nasjonale utslipp status 2010

Transkript

1 Prioriterte miljøgifter Prioriterte miljøgifter: Nasjonale utslipp status 2010 TA

2

3 1 Innhold Sammendrag 1 Prioriterte miljøgifter utslipp og tiltak Arsen (As) Bisfenol A (BPA) Bly (Pb) Bromerte flammehemmere Decametylcyklopentasiloxan (D5) og oktametylcyklotetrasiloxan (D4) Dietylheksylftalat (DEHP) ,2-dikloretan (EDC) Dioksiner Dodekylfenol med isomerer (DD-fenoler) Heksaklorbenzen (HCB) Kadmium (Cd) Klorerte alkylbenzener (KAB) Klorparafiner, kortkjedete (C 10 C 13; SCCP) Klorparafiner, mellomkjedete (C14 C 17; MCCP) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Muskxylen Nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater Pentaklorfenol (PCP) Perfluoroktylsyre (PFOA) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) Polyklorerte bifenyler (PCB) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Tensider, (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) Tetrakloreten (PER) Tributyltinn- og trifenyltinn-forbindelser (TBT og TFT) Triklorbenzen (TCB) Trikloreten (TRI) Triklosan ,4,6 tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) Vedlegg 1: Forklaringer, usikkerhet og datakilder Vedlegg 2: Oversikt over utslipp av noen prioriterte stoffer fra sigevann, slam, sedimenter og overvann

4 Sammendrag Listen over prioriterte miljøgifter omfatter 31 stoffer/stoffgrupper. De samlede utslippene av miljøgiftene på prioritetslisten er redusert fra 1995 til i dag. For de fleste av stoffene var de nasjonale utslippene i 2010 redusert med over 50 % i forhold til 1995, og for mange av miljøgiftene betydelig mer. For de fleste av de prioriterte miljøgiftene er det oppnådd utslippsreduksjoner i samsvar med målsetningen for Det er imidlertid usikkerheter og mangler for bruk og utslipp av flere stoffer, spesielt for de nyere stoffene på listen, og det er en utfordring å fremskaffe data. Det kan være mange kilder til utslipp av miljøgifter, enten fra industriutslipp på land eller offshore, fra produkter i bruk, fra avfallshåndtering, fra forurenset grunn, fra forurenset sjøbunn eller også via langtransporterte forurensninger. Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre datagrunnlaget. Det er igangsatt arbeid med å få bedre data om mengder miljøgifter som langtransporteres til Norge. Det er imidlertid vanskelig å gjøre direkte sammenligninger mellom samlede årlige utslipp fra nasjonale kilder og mengder som tilføres ved langtransport. Nasjonale utslipp av de prioriterte miljøgiftene fra kjente aktive kilder er oppsummert i tabellen nedenfor. Fra og med 2012 er to nye stoffer inkludert i prioritetslisten, en siloksanforbindelse (D4) og en fosfororganisk flammehemmer (TCEP). Det er ikke gjort beregninger av utslipp av disse stoffene i foreliggende rapport. 2

5 3 Miljøgift Utslipp* 1995 (ca. tonn) Utslipp* 2010 (ca. tonn) Utslippsreduksjon (ca. %)** Arsen (As) Bly (Pb) Bromerte flammehemmere 79 (forbruk) 299 (forbruk) - Dietylheksylftalat (DEHP) 285 ca ,2-dikloretan (EDC) Dioksiner (mengdeenhet i g TEQ) Heksaklorbenzen (HCB) 0,09 0, Kadmium (Cd) 5 1,5 72 Klorerte alkylbenzener (KAB, som EOCl) 0,08 0, Klorparafiner, kortkjedete (SCCP) 1 0,3 73 Klorparafiner, mellomkjedete MCCP) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) 2,5 0,8 67 Muskxylen 0,6 0,1 83 Nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater 25 4,7 81 Pentaklorfenol (PCP) 10 0,002 > 99 PFOS 22 0,002 > 99 Polyklorerte bifenyler (PCB)*** Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) 8 0,8 90 Tetrakloreten (PER) Tributyl- og trifenyltinnforbindelser (TBT og TFT) Triklorbenzen (TCB) Ca.0,021 0,06 - Trikloreten (TRI) Bisfenol A Ikke kjent 1,6 Decametylcyklopentasiloxan og Ikke kjent 5,4 oktametylsyklotetrasiloksan (D5 og D4) Dodekylfenol Ikke kjent 4,7 PFOA Ikke kjent Ca. 0,015 Triklosan Ikke kjent 1,6 2,4,6-tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) Ikke kjent ikke kjent Tris(2-kloretyl) fosfat (TCEP) Ikke kjent ikke kjent * Unntatt utslipp fra forurenset grunn og sedimenter. ** som følge av lave utslippsnivåer kan små endringer i utslippsdata medføre forholdsvis store endringer i den beregnede reduksjonsprosenten. *** reduksjon av PCB i stående masse (PCB som fins i eksisterende konstruksjoner og utstyr) Status for utslipp De nasjonale utslippene av pentaklorfenol (PCP) og enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC), heksaklorbenzen (HCB), klorerte alkylbenzener (KAB), PFOS, tributyltinnforbindelser (TBT), tetrakloreten (PER) og trikloreten (TRI) er redusert i størrelsesorden % i perioden For disse stoffene vil de viktigste aktivitetene fremover være å føre tilsyn med at iverksatte reguleringer overholdes. PFOS har tidligere hovedsakelig blitt brukt i brannskum. PFOS som har forurenset grunnen ved brannøvingsfelt vil fortsatt kunne lekke ut til omgivelsene. Arbeid med undersøkelser og opprydning er i gang. De nasjonale utslippene av krom, 1,2-dikloretan (EDC), dietylheksylftalat (DEHP), dioksiner, polyaromatiske hydrokarboner (PAH), kvikksølv, kadmium, kortkjedede klorparafiner (SCCP), polyklorerte bifenyler (PCB), bly, muskxylen og nonyl- og

6 oktylfenoler og deres etoksilater ble redusert med i størrelsesorden % i perioden For disse stoffene vil vi foreta nærmere vurderinger av behov og muligheter for videre tiltak. 4 Utslippene av arsen og mellomkjedete klorparafiner er redusert med < 50 % og bruken av enkelte bromerte flammehemmere er økt siden Vi deltar i internasjonalt arbeid med å få regulert bruken av bromerte flammehemmere. For stoffer som er kommet på prioritetlisten siden 2006 er det usikkerheter og mangler når det gjelder forbruks- og utslippsdata (bisfenol A, siloksaner (D4,D5), Dodecylfenol, PFOA, TTB-fenol, triklosan og TCEP). Det er blant annet mangler når det gjelder informasjon om innhold av stoffene i faste, bearbeidede produkter. Slike opplysninger registreres ikke i produktregisteret og det er krevende å fremskaffe data. Bruk av produkter som i hovedsak importeres til Norge er en viktig gjenværende kilde til utslipp av de prioriterte miljøgiftene. Det omfatter produkter til mange ulike formål som brukes både i næringslivet og privat. Fra noen produkter som inneholder miljøgifter slippes disse ut under bruk, for eksempel ved vask. For andre produkter vil utfordringen være knyttet til hvordan produktene behandles som avfall når de kasseres. Riktig avfallshåndtering vil langt på vei hindre utslipp av miljøgiftene. For å sikre et godt regelverk som redusere bruk og utslipp av miljøgifter i produkter og for å sikre at avfall tas forsvarlig hånd om er det viktig å arbeide både nasjonalt og internasjonalt. Produkter kjenner få landegrenser og også avfall blir mer og mer en handelsvare innen for de rammer som regelverket tillater. Innen globale/regionale konvensjoner og i det europeiske kjemikalieregelverket REACH pågår arbeid med reguleringer av flere av stoffene hvor Norge bidrar aktivt. Her kan nevnes bromerte flammehemmere, perfluorerte stoffer, siloksaner, bisfenol A, triklosan og mellomkjedete klorparafiner. Vi har påtatt oss oppgaver med reguleringsforslag for flere av disse stoffene. Vi gjør også et betydelig arbeid med å fremskaffe screening- og overvåkingsdata som bl.a. er vesentlig dokumentasjon i de internasjonale prosessene for å begrunne reguleringer. De nasjonale utslippsreduksjonene av arsen var bare på 15 % i perioden Forklaringen på dette er at CCA - impregnert trevirke er den dominerende kilden til mulig utslipp av arsen, og også krom. Sanering av alle eksisterende trekonstruksjoner ed CCA vurderes å være lite hensiktsmessig da kostnadene ved å gjennomføre et slikt tiltak ikke vil stå i forhold til miljønytten. Dagens avfallsregelverk og håndteringsrutiner vurderes å kunne håndtere avfall med CCA-impregnert trevirke på en miljømessig forsvarlig måte. I det følgende gis en nærmere gjennomgang av data for hvert enkelt av de prioriterte stoffene, som omfatter oversikt over utslippskilder, gjennomførte tiltak og pågående arbeid for å redusere bruk og utslipp.

7 1 Prioriterte miljøgifter utslipp og tiltak I dette kapitlet gis en oversikt over utslipp og tiltak for de enkelte prioriterte stoffene. I utslippsoversiktene for hvert enkelt stoff inngår utslippsmengder for følgende kilder: Landbaserte industrikilder: Alle industrikilder og nedlagte gruver som har utslipp til luft og vann av betydning. Data for utslipp til vann er hentet fra KLIFs database Forurensning som inneholder rapporterte data fra virksomheter. Data for utslipp til luft er hentet fra statistisk sentralbyrå (SSB). KLIF har lansert en egen nettside som inneholder data fra årlige utslipp til luft og vann fra virksomheter med rapporteringsplikt til KLIF og Fylkesmannen. Data for utslipp til luft og vann på dette nettstedet avviker noe fra data for utslipp for enkelte stoffer i denne rapporten. SSBs data inneholder både data for utslipp som virksomhetene rapporterer til KLIF, samt utslipp fra stasjonær forbrenning fra disse virksomhetene som beregnes av SSB, og utslipp fra andre virksomheter som ikke har rapporteringsplikt til KLIF og Fylkesmannen. 5 Andre kilder: Forbrenning av avfall og av rent brensel, kommunale avløp, sigevann fra deponier, sedimenter (i sjø) og andre næringer enn industri (landbruk, skogbruk, fiske og fangst, vannforsyning, bygg og anleggsvirksomhet og all annen tjenesteytende næringsvirksomhet). Slam: For utslippsberegninger av prioriterte uorganiske stoffer (metaller) i avløpsslam, er tallene basert på målinger i det enkelte avløpsanlegg i landet. Disse dataene er så innhentet av SSB som utarbeider slamstatistikk, blant annet totale mengder generert av det enkelte metall. For organiske stoffer er disse stort sett basert på screening-målinger i et begrenset antall anlegg. En fullstendig oversikt over rapporter som er brukt finnes i Klif-rapporten TA 3005/2012. Kommunale avløp: I 2012 er det gjort nærmere vurderinger av innhold av prioriterte stoffer i kommunale avløp. I tillegg til det som slippes ut fra kommunale renseanlegg kan det regnes med at noe slippes ut før det når renseanlegg via lekkasjer i ledningsnettet. Dette vil dels havne i grunnvann, bekker etc., mens noe vil bli holdt tilbake i grunnen. For utslipp av tungmetaller er rapporterte mengder fra SSB benyttet med et påslag på 10 % (antatte lekkasjer i ledningsnettet) benyttet. Utslipp av organiske stoffer fra kommunale avløp er beregnet på grunnlag av mengder som er beregnet i slam. Sigevann: Utslippsberegningene er basert på årsrapporterte sigevannsdata fra Klifs database Forurensning for 132 ordinære avfallsdeponier. Utvalget av deponier omfatter alle ordinære avfallsdeponier i drift i dag, alle ordinære avfallsdeponier avviklet etter 2002 og noen eldre deponier i etterdriftsfase. Klif vil gå gjennom kravene som stilles til overvåking av

8 6 miljøgifter i sigevann og vurdere hvordan disse og utslippskravene skal skjerpes. Sedimenter: Utslipp av miljøgifter fra sedimentene er beregnet for de 30 kyst- og fjordområder i Norge hvor det er utarbeidet fylkesvise tiltaksplaner. Det er kostholdsråd for konsum av sjømat i nesten alle disse områdene. De fylkesvise tiltaksplanene er avgrenset til de deler av fjordene hvor sjøbunnen er sterkest forurenset. Regjeringens handlingsplan for forurenset sjøbunn ble laget på bakgrunn av disse planene (jf. St.meld. nr. 14, , Sammen for et giftfritt miljø). I denne omgang er spredning av miljøgifter fra sedimentene er beregnet for metaller og bromerte flammehemmere. Klif arbeider med å beregne spredning av flere av de prioriterte organiske miljøgiftene. Diffuse kilder: Utslippsmengder til luft fra boliger og trafikk (vei, tog, båt og skip, fly)- data fra SSB, og utslipp via overvann. Overvann Overvann fra urbane tette flater som tettsteds- og byområder, næringsområder og veier er kilde til spredning av miljøgifter. I 2012 har COWI på oppdrag fra Klif gjort beregninger av innhold av prioriterte miljøgifter i overvann fra urbane tette flater. Beregnet mengde varierer fra ca. 2 kg (PFOA) 2700 kg (bly). Disse utslippene antas å gå urenset til vann og jord. Det kan antas at utslipp i overvann var i samme størrelsesorden også før Som for beregning av mengde miljøgifter i andre kilder, er det også stor usikkerhet i beregnet mengde miljøgifter i overvann. Men tallene som rapporteres vurderes å være i denne størrelsesorden og sier noe om anslåtte mengder og forholdet mellom de prioriterte stoffene. En rekke undersøkelser viser at trafikkmessige forhold (spesielt trafikkmengde), atmosfærisk nedfall samt tilførsel fra de nære omgivelsene er vesentlige kilder til stoffavrenningen fra tette flater. I byområder er det mer enn noe annet grad av tette flater som avspeiler aktiviteten og tilhørende utslippsmengde på en gitt lokalitet. Olje- og gassvirksomhet: Data for utslipp til luft fra gass- og dieselbrenning er hentet fra SSB. Data for utslipp fra produsert vann, borevirksomhet og bruk av produkter offshore er hentet fra operatørenes årlige utslippsrapportering (som er et myndighetskrav). Innrapporteringen gjøres i webløsningen Environment Web. Produkter: Forbruksdata er hentet fra Produktregisteret, direkte fra produsent/importør, fra materialstrømsanalyser og fra Statistikk for utenrikshandel. Utslipp fra produkter i bruk i Norge er vanligvis beregnet vha utslippsfaktorer. For de fleste produktene representerer de oppgitte utslippsmengdene utslipp fra årets omsetning. Informasjon om innholdet av miljøgifter og utslippspotensialet i importerte faste bearbeidede produkter er mangelfull. I enkelte tilfeller når produktutslippene er en dominerende kilde, kan dette ha relativt stor betydning for utslippsbildet og føre til underrapportering. Utslipp fra produkter som for eksempel vaskemidler og kosmetikk antas å gå til avløp, og er rapportert under kommunale avløp. Utslipp fra endelig håndtering av kasserte produkter inngår i utslippene fra avfallsforbrenningsanleggene og deponiene.

9 Utslipp fra kasserte produkter på avveier og bidrag fra selve avfallstrømmene før endelig håndtering, er ikke vurdert. 7 Forurenset grunn: Opprydning i gamle forurensninger har så langt vært konsentrert om de rundt 600 mest forurensede lokalitetene myndighetene kjenner til. Miljøvernmyndigheten har stilt krav om opprydning på rundt 150 av disse. Tilstanden for de øvrige lokalitetene er kartlagt. Målet med saneringen er å redusere risikoen for helse og miljø til et minimum. Eksempler på tiltak vil kunne være å fjerne all forurensningen, å dekke til eller å isolere forurensningen der den ligger.

10 tonn /år Arsen (As) 50,0 25,0 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0, Figur 1: Nasjonalt utslipp av As (unntatt fra forurenset jord) Status Arsenutslippene fra kilder i Norge (utslipp fra forurenset grunn ikke medregnet) ble redusert med ca. 15 % i perioden Det samlede nasjonale utslippet i 2010 (eks. fra forurenset grunn) var ca. 30 tonn. CCA 1 -impregnert trevirke som er i bruk (stående masse) er den dominerende utslippskilden og står for ca. 69 % av utslippene i De samlede utslippene fra industri, kommunale kilder, offshore-virksomhet, diffuse kilder og fra produkter unntatt stående masse impregnert trevirke, ble imidlertid redusert med ca. 40 %. I tillegg til utslipp av arsen fra registrerte kilder anslås at utslipp fra forurenset jord utgjør ca. 6 tonn. Arsen kan også forekomme i andre typer importerte faste produkter, bl.a. i elektriske og elektroniske produkter, samt i produkter av glass. Utslipp fra disse produktene er ikke med i de registrerte mengdene. En del kassert impregnert trevirke har også havnet på norske avfallsdeponier og kan lekke gradvis ut over lang tid. I 2012 er det også gjort beregninger på innhold av arsen-forbindelser i overvann fra urbane tette flater. Beregnet mengde er i overkant av 800 kg. Denne mengden antas å gå urenset til vann og jord. Det kan antas at utslipp i overvann var i samme størrelsesorden også før Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av arsen til luft, vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2010: 1 CCA = impregneringsmiddel som inneholder kobber, krom og arsen.

11 9 Til jord Til vann Til luft Figur 2: Utslipp av arsen (eks. utslipp fra forurenset grunn) til luft, vann og jord (2010) Utslippsmengder av arsen i 1995 og 2010 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 3. Tabell 1: Arsen Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder 3,2 3,7 12,3-16 Andre kilder (avfall og avløp, sigevann og sedimenter) 2,1 2,2 7,2 29 Diffuse kilder, inkl. overvann* Olje- og gass virksomhet Produkter unntatt stående masse CCAimpr.trevirke 0,4 1,4 4,4-36 0,1 1,1 3, ,9 1, Stående masse CCAimpr. 19, ,6 - trevirke SUM eks. forurenset jord Forurenset jord 6 Sum linkl forurenset jord 37 * For 2010 er utslipp fra overvann inkludert De dominerende utslippene kommer fra produkter, spesielt fra stående masse av CCA-impregnert trevirke. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor.

12 tonn/år Total Luft Vann Jord 0 Industri Andre kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 3: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av arsen til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2010). Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er tiltak gjennomført både i Norge og internasjonalt for å redusere arsenutslippene. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 2: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for arsen TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Bruk av CCA-impregnert trevirke forbudt med visse unntak Produktforskriften 2-30 REACH vedlegg XVII om begrensninger, post 19 Forbud mot bruk av blyhagl (blyhagl Produktforskriften 2-2 inneholder arsen) Regulering av kjemiske stoffer i leketøy Leketøyforskriften kap.4 Ny forskrift om sikkerhet ved leketøy forventes å tre i kraft i Norge i løpet av EU har vedtatt et nytt leketøysdirektiv. Bestemmelsene som gjelder kjemikalier trer i kraft i juli Dette regelverket vil også bli gjennomført i Norge. Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Avfallsforskriften: kap 9, 9-4a), forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall. kap. 10 om forbrenning av avfall. kap. 11 om farlig avfall. Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Plan- og bygningsloven, kap.9 Forurensningsforskriften Etter innføringen av deponiforbudet for biologisk nedbrytbart avfall, er det ikke lenger anledning til å deponere CCA-impregnert trevirke. Krav om obligatoriske avfallsplaner i bygge-, rivings- og rehab.saker (tidligere avfallsforsk. til og med ) Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak

13 Utslippsregulering Krav til analyse og rensing av avløpsvann Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Utfasing av blyholdig ammunisjon på militære skytefelt (ammunisjon inneholder arsen) Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter 11 Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i henhold til forurensningsloven Forurensningsforskriften kap Forurensningsforskriften kap.2, Opprydding i forurenset grunnved bygge- og gravearbeider Forurensningsforskriften kap 22, Mudring og dumping i sjø og vassdrag Frivillig avtale Eksempler på tiltak vil kunne være å fjerne all forurensningen, å dekke til eller å isolere forurensningen der den ligger. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Internasjonalt arbeid EU - REACH Blyhydrogenarsenat, og trietylarsenat står på kandidatlisten i REACH (SVHC-stoffer); Diarsenpentoksid og diarsentrioksid er inkludert på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH (Vedlegg 14). Utvasking av arsen (og kopper og krom) fra CCA-impregnert trevirke i bruk vil foregå i lang tid fremover, og en betydelig reduksjon i utslippsmengdene forventes ikke før om år. Riving av stående masse CCA-impregnert trevirke vil medføre betydelige samfunnsmessige kostnader. De mest hensiktsmessige tiltakene i dag for å redusere utlekking fra de stående massene er å samle inn utrangert trevirke samt å overflatebehandle stående trevirke (male, beise, o.l.). Dagens avfallshåndteringssystemer og rutiner vurderes å kunne håndtere denne type avfall på en miljøforsvarlig måte. Forsøk med forbrenning av impregnert trevirke i avfallsforbrenningsanlegg har vist at utslippene ikke øker som følge av innblanding av en viss mengde impregnert trevirke. 1 For å sikre at arsenutslippene fra disse kildene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Utslippene av arsen i Norge har etter 1995 bare blitt redusert med ca. 15 %. Dette skyldes i hovedsak utlekking fra store mengder stående masse CCAimpregnert trevirke. Disse utslippene vil vedvare i lang tid fremover. Det mest hensiktsmessige tiltak for å redusere utlekkingen er innsamling av utrangert trevirke til energigjenvinning. Utslipp fra andre kilder er forholdsvis små. 1 Kjelforeningen Norsk Energi: Miljøriktig energiutnyttelse av impregnert trevirke (2005)- Hovedrapport (ref.nr )

14 12 Arsen (As) Tabell 3 Forbruk og utslipp i 1995 og 2010 (tonn per år) Kilder Forbruk 1995 Forbruk 2010 Utslipp 1995 Utslipp 2010 Industrikilder: 3,2 3,8 Oljeraffinering 0 0,03 Treforedling 0,28 0,37 Produksjon av mineralprodukter 0,03 0,05 Kjemisk industri 0,66 2,07 Metallproduksjon 1,4 1,12 Bergverksindustrien/gruver 0,27 0,07 Annen industri 0,14 0,12 Industriell renovasjon/kloakk - - Korrigerte industriutslipp ,43 Andre kilder: 2,1 2,2 Andre næringer 0,08 0,03 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass 0,04 0 Kommunale avløp 2 0,55 Kommunalt kloakkslam - - Utslipp fra deponi 0,07 Utslipp fra sedimenter 1,55 Diffuse kilder: 0,4 1,4 Husholdninger (boliger+annen forbren.) 0,23 0,24 Veistøv, dekkslitasje - - Veitrafikk 0,04 0,17 Snøscooter 0 0 Motorredskaper 0,01 0,03 Båter (småbåter, skip og båter) 0,06 0,09 Jernbane 0 0 Luftfart 0,01 0,02 Andre prosessutslipp 0 Overvann 0,8 Olje- og gassvirksomhet: 0,1 1,1 Naturgass, fakling, dieselbruk etc 0,02 0,03 Utvinning 0,118 1,04 Produkter: ,3 29,8 22,1 Treimpregneringsmidler (produksjon) ,8 0 Treimpregneringsmidler (stående masse) ,9 20,9 Messing 15 61,3 0 0 Blyakkumulatorer 7,3 15,3 0 0 Blyhagl, ammunisjon 2,9 1,1 2,9 0,8 Glassvarer Vegmerkemaling - 1,1-0 Bekjempningsmidler 0,1 0 0,1 0 Mineralgjødsel 0,2 0,4 0,2 0,4 SUM (eks. forurenset jord) Forurenset jord: SUM (inkl. forurenset jord) 37

15 tonn/år Bisfenol A (BPA) Figur 4: Registrerte mengder av bisfenol A omsatt i Norge i perioden Status Bisfenol A benyttes bl.a. til fremstilling av plastmaterialet polykarbonat. Bisfenol A benyttes også i andre typer plastmaterialer. Bisfenol A forekommer derfor i mange ulike type produkter (hovedsakelig i polykarbonatplast), men også i lim og maling. Ca 29 tonn bisfenol A ble registrert omsatt i Norge i 2010 (kilde Produktregisteret). Det antas at reelt forbruk er større som følge av at innhold i importerte faste produkter ikke er blitt registrert. Bisfenol A produseres ikke i Norge. I 2011 er det utført beregninger av utslipp av bisfenol A fra sigevann fra deponier. Beregningene er gjort på grunnlag av måleresultater og viser at det er en relativt stor mengde bisfenol A, ca. 1,3 tonn, som slippes ut til miljøet via sigevann. I 2012 er det også gjort beregninger på innhold av bisfenol A i overvann fra urbane tette flater. Utslipp herfra antas å gå urenset til vann og jord. Det kan antas at utslipp i overvann var i samme størrelsesorden også før Samlet utgjør beregnet mengde utslipp fra bisfenol A i slam, avløp og overvann ca. 270 kg i 2010.

16 14 Maling, lakk, lim (herdere, bindemidler etc) Fugefrie gulv (f.eks. epoksygulv) Herdere, plast Herdere, andre Stabilisatorer, andre Figur 5: Fordeling av mengder bisfenol A i produkter registrert i Norge 2010 Utslipp fra kilder til resipienter Utslipp av bisfenol A i Norge fra sigevann og slam er beregnet for 2010, og stoffet er også påvist i fisk. Beregningene viser at det er relativt store mengder bisfenol A som slippes ut via sigevann fra deponier og i slam til ulike jordbruksformål. Nyere informasjon tyder på at forbruket i EU vil øke i årene fremover. Dette kan føre til at forbruk og følgelig potensiale for utslipp av bisfenol A i Norge vil kunne øke som følge av produktimport. Tiltak for å redusere bruk av bisfenol A i produkter blir derfor viktig. Utslippsreduserende tiltak Tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere de norske utslippene er under vurdering/gjennomført. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 4: Oversikt over utslippsreduserende tiltak for bisfenol A TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Utslippsregulering Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forbud mot bruk av bisfenol-a Forbud mot bruk av bisfenol A i tåteflasker innført i EU og Norge fra 2011 Substitusjon Produktkontrolloven a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Internasjonalt arbeid EU Bisfenol A skal evalueres i REACH i 2012

17 Konklusjon Bisfenol A produseres ikke i Norge, men importeres for produksjon av produkter (hovedsakelig plast) eller i ferdige produkter. Tiltak for regulering av bisfenol A er under vurdering. Beregninger på grunnlag av måleresultater viser at det er en relativt stor mengde bisfenol A som slippes ut til miljøet via sigevann, og det er også utslipp av stoffet fra slam, avløp og overvann. 15

18 16 Bisfenol A Tabell 5: Registrert forbruk og utslipp 2000 og 2010 (tonn per år) Forbruk * Forbruk * Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Ikke Ikke Industrikilder: kjent kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: Ikke kjent 1,5 Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam 0,2 Utslipp fra deponi 1,3 Diffuse kilder: Ikke kjent 0,08 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Overvann 0,08 Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent Ikke kjent Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: 59,0 29,2 Maling, lakk, lim (herdere, bindemidler etc) 25,8 2,1 Fugefrie gulv (f.eks. epoksygulv) 1 0,9 Herdere, plast 4,1 0 Herdere, andre 7,3 13,2 Stabilisatorer, andre 2,3 0,4 Annet 18,5 12,6 Ikke kjent Ikke kjent SUM * Mengder registrert omsatt i Norge. Ikke kjent 1,6

19 tonn /år Bly (Pb) 1000,0 800,0 600,0 400,0 50 % reduksjon 200,0 90 % reduksjon 0, Figur 6: Nasjonalt utslipp av bly (unntatt fra forurenset grunn) i perioden Status Blyutslippene fra kilder i Norge ble redusert med ca. 80 % i perioden Det samlede nasjonale utslippet i 2010 var ca. 119 tonn. Utslippene i 2010 domineres av utslipp av bly i produkter, i hovedsak fra ammunisjon. Utslipp fra blyhagl er tilnærmet null i 2010, og utslipp av bly fra annen ammunisjon er vesentlig redusert siden Forbruk og dermed utslipp av bly fra fiskeredskap ble vesentlig redusert i 2010 sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes stor reduksjon i omsatt mengde fiskeredskap, hovedsakelig i form av fiskenøter. Bly kan også forekomme i andre typer importerte faste produkter, men her foreligger det ikke tall for innhold og utslipp av bly fra produktene. For 2010 er det gjort beregninger på innhold av blyforbindelser i sigevann fra deponier, og beregnet mengde som antas å gå fra deponier til miljø utenom kommunalt renseanlegg, er ca. 30 kg. Det er også utført beregninger av mengde bly fra sedimenter og i slam. Det antas at ca. 7,9 tonn bly slipper ut til vann fra sedimenter, og at blyinnholdet i slam er ca. 2,4 tonn. I 2012 er det også gjort beregninger på innhold av bly-forbindelser i overvann fra urbane tette flater. Beregnet mengde er ca. 2,7 tonn. Denne mengden antas å gå urenset til vann og jord. Det kan antas at utslipp i overvann var i samme størrelsesorden også før Bly transporteres over lange avstander med luft og vannstrømmer og betydelige mengder deponeres i Norge. Nedfall av atmosfærisk langtransportert bly i 2010 er beregnet til totalt til ca. 70 t (antropogene, globale, naturlige og historiske kilder). Ca. 21 % av dette (ca. 15 t) rapporteres som mengde fra antropogene (menneskeskapte) kilder i europeiske land (ref.: Mengdene har ikke endret seg vesentlig de siste 8-10 år. I tillegg til blyutslipp i Norge på ca. 119 tonn anslås at utslipp fra tidligere forurenset jord utgjorde i størrelsesorden 10 tonn i 2010.

20 18 Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av bly til luft, vann og jord fordelte seg på følgende måte i 2010: Figur 7: Nasjonale utslipp av bly i Norge til luft, vann og jord (2010) Utslippsmengder av bly i 1995 og 2010 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 8. Tabell 6: Bly - Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder 14 8,9 7,5 38 Andre kilder (avfall og 12 11, avløp, sedimenter) Diffuse kilder 16 6,1 5,1 61 inkl.overvann* Olje- og gass 15 1,5 1,6 88 virksomhet Produkter ,3 75,9 83 SUM eks. forurenset jord Forurenset jord 10 Sum inkl forurenset jord 129 * For 2010 er utslipp fra overvann inkludert De dominerende utslippene i 2010 kommer hovedsakelig fra produkter, spesielt fra bruk av blyholdig ammunisjon i militær virksomhet. Det foregår et frivillig arbeid i Forsvaret for å redusere forbruket av bly i ammunisjon. En svensk undersøkelse viser at 8 prøver av fyrverkeri inneholder fra mg bly pr. kg fyrverkeri. I følge SSB ble det importert ca 3000 tonn fyrverkeri til Norge i Dette skulle tilsi at utslipp av bly til luft fra fyrverkeri var i størrelsesorden kg. Dette er ikke tatt med i utslippstallene, men viser at det kan være produkter som tidligere ikke er tatt med som kan være en vesentlig kilde til samlet mengde utslipp av bly.

21 tonn/år Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor ,0 75,0 50,0 25,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Andre kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 8: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av bly til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2010) Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av bly. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 7: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for bly TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Produktforskriften 2-2, 2-15, 2-19, 2-22, 2-30 REACH vedlegg XVII om begrensninger, post 16 og 17 Krav til begrensning av bly i bensin, kjøretøy, emballasje, maling, blyhagl, elektriske og elektroniske produkter Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av kjemiske stoffer i leketøy Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Krav til analyse og rensing av avløpsvann Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Leketøyforskriften kap.4 Ny forskrift om sikkerhet ved leketøy forventes å tre i kraft i Norge i løpet av Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskrif ten kap Forurensningsforskriften EU har vedtatt et nytt leketøysdirektiv. Bestemmelsene som gjelder kjemikalier trer i kraft i juli Dette regelverket vil også bli gjennomført i Norge. Det forventes at kravene til bly i leker blir ytterligere skjerpet. Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak

22 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Krav til begrensning av tungmetaller i gjødsel, og i avløpsslam til jordforbedring Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utfasing av blyholdig ammunisjon på militære skytefelt Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Internasjonalt arbeid 20 Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forurensningsforskriften kap.2, Opprydding i forurenset grunn- ved bygge- og gravearbeider Forurensningsforskriften kap 22, Mudring og dumping i sjø og vassdrag Langtransportkonvensjonen under ECE OSPAR EU - REACH avd. VII Forvaltes av landbruksdepartementet/mattilsynet Miljømålet er gradvis reduksjon av tilførslene av prioriterte stoffer til vann og stans i tilførslene av prioritert farlige stoffer til vann. Bly vurderes for plassering på prioritetslisten i forskriften. Frivillig avtale Eksempler på tiltak vil kunne være å fjerne all forurensningen, å dekke til eller å isolere forurensningen der den ligger. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Reduksjon av globale utslipp av bly: Bly er omfattet av tungmetallprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE (Economic Commission for Europe) som Norge har ratifisert. Flere bly-forbindelser er oppført på kandidatlisten (SVHC-stoffer) i REACH. Ytterligere flere blyforbindelser forventes å bli ført opp på kandidatlista. 3 blyforbindelser er inkludert på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH (Vedlegg 14). Det er varslet et forslag om å regulere bly i forbrukerprodukter Regulering av bly i smykker er trådt i kraft i EU, og vil bli gjennomført i norsk rett. For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Utslippene av bly i Norge har etter 1995 blitt vesentlig redusert. Produkter, hovedsakelig ammunisjon, er hovedkilden til utslipp av bly i Utslippene fra produkter, har gått vesentlig ned siden Tilsyn og kontroll av gjeldende utslippskrav og reguleringer er viktige tiltak for å sikre at utslippene forblir lave. Transport av bly med luftstrømmer over landegrenser er betydelig, og internasjonalt arbeid er derfor viktig for å få redusert blyutslipp i andre land.

23 21 Bly (Pb) Tabell 8: Forbruk, mengder i forurenset grunn og utslipp i 1995 og 2010 (tonn per år) Kilder Forbruk 1995 Forbruk 2010 Utslipp 1995 Utslipp 2010 Industrikilder: 14,5 8,9 Oljeraffinering 0 0,02 Treforedling 0,28 0,94 Produksjon av mineralprodukter 1,90 2,06 Kjemisk industri 0,99 3,73 Metallproduksjon 9,96 2,04 Bergverksindustrien/gruver 0,42 0,02 Annen industri 0,24 0,09 Industriell renovasjon/kloakk 0,07 Korrigerte industriutslipp ,7 Andre kilder: 12,4 11,9 Andre næringer 0,04 0,13 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass 0,60 0 Kommunale avløp 6,78 1,43 Kommunalt kloakkslam 4,95 2,40 Utslipp fra deponi 0,03 Utslipp fra sedimenter 7,88 Diffuse kilder: 15,5 6,1 Husholdninger (boliger+annen forbren.) 0,10 0,09 Veistøv, dekkslitasje 1,20 1,58 Veitrafikk 12,1 0,25 Snøscooter 0,03 0 Motorredskaper 0,16 0,06 Båter (småbåter, skip og båter) 0,44 0,17 Jernbane 0 0 Luftfart 1,49 1,27 Andre prosessutslipp 0 Overvann 2,68 Olje- og gassvirksomhet: 14,6 1,7 Naturgass 0 0 Dieselbruk 0,01 0,03 Utvinning 14,58 1,71 Produkter: ,0 90,3 Blyhagl og annen ammunisjon ,0 65,6 Maling og lakk ,5 1,1 Laboratoriekjemikalier 0,05 0,05 0 0,0 Plast (tilsetting i PVC) Glassvarer Blåsesand ,0 14,0 Batterier, akkumulatorer Metalliske produkter Kabler Fiskeredskap ,5 3,3 Seilbåtkjøl Andre metalliske produkter Andre produkter 8 7 1,0 6,3 SUM (eks. forurenset jord) Forurenset jord: SUM (inkl. forurenset jord) 129

24 Forbruk (tonn/år) 1.4 Bromerte flammehemmere Penta-, okta- og dekabromdifenyleter (penta-, okta- og deka-bde)), tetrabrombisfenol-a (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) Forbruk 250 Utslipp Figur 9: Forbruk av bromerte flammehemmere i perioden (grove anslag basert på omsatt mengde i EU-25 for 2006) Status Bromerte flammehemmere (BFH)brukes i mange typer produkter. Noen av disse produktene produseres i Norge, men den største mengden som inneholder BFH, importeres fra EU og fra resten av verden. Bruk av de fem prioriterte BFH i Norge bl.a. er basert på bruk av disse stoffene i EU. Det har vært en stor økning av brukes fra 1995 fram til ca Etter dette er bruken redusert bl.a. pga av internasjonalt forbud mot penta- og okta-bde. Siden 2008 har det vært forbud mot bruk av deka-bde i Norge og EU (i elektriske og elektroniske produkter). Det presiseres at det er stor usikkerhet knyttet til tallene for bruk av BFH i produkter i Norge. Beregnet mengde utslipp BFH er usikkert. Det er rimelig å anta at utslippene ikke har økt i takt med forbruket siden en stor del av EE-produkter hvor BFH forekommer, samles inn gjennom innsamlingsordninger. Internasjonale forbud mot bruk av penta-, okta- og deka-bde medfører også at utslippene av disse stoffene reduseres. De nasjonale utslippene av BFH skyldes primært bruk av produkter som inneholder HBCDD og TBBPA. For 2010 er det utført beregninger av utslipp av BFH fra slam, avløp og sedimenter som viser at stoffene gjenfinnes i miljøet. EPS er det største bruksområdet innen byggprodukter. Norskprodusert EPS har i mange år vært uten HBCDD. I 2012 er det gjort en gjennomgang av grunnlaget for beregninger av innhold av HBCDD i byggprodukter. Mengde HBCDD som er registrert importert i produktregisteret viser seg å ha vært/blir brukt i produkter som eksporteres. Dermed blir netto forbruk i Norge mindre enn tidligere rapportert.

25 23 Utslipp fra kilder til resipienter Grove anslag for forbruk av BFH vises i tabellen nedenfor. Tabell 9: Bromerte flammehemmere Fordeling av omsetning i 1995 og 2010 Produktgruppe Omsetning (tonn/år) Elektriske, elektroniske produkter Bygningsmaterialer, 25 1 isolasjon Tekstiler 3 5 ~0 Transportmidler i.k. 48 Bromerte flammehemmere er funnet i marine dyr og fugler i Norden, samt i isbjørn. Disse funnene antyder at bromerte flammehemmere langtransporteres via luft- og vannstrømmer over lange avstander. Til jord Til vann Til luft Figur 10: Nasjonale utslipp av bromerte flammehemmere i Norge til luft, vann og jord (2010) Utslippsreduserende tiltak Det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av bromerte flammehemmere. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 10: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for bromerte flammehemmere TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot produksjon, Produktforskriften 2-7 Nasjonalt forbud eksport, import, omsetning og bruk av deka-bde Forbud mot produksjon, REACH vedlegg XVII om Dir. 552/2009 eksport, import, omsetning og bruk av penta- og okta- BDE begrensninger, post 44, 45 Forbud mot PBDE i elektriske og elektroniske produkter. Produktforskriften 2-22 Dir 2002/95 (RoHS)

26 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER REACH vedlegg XVII om Dir. 143/2011 godkjenningsordningen, Se søknadsfrister post 3 Godkjenning av bruk av HBCDD Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Krav til analyse og rensing av avløpsvann Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Nasjonal handlingsplan Internasjonalt arbeid 24 Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskriften Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften kap Forskrift om rammer for vannforvaltningen EU - REACH Arktisk Råd Langtransportkonvensjonen (ECE, Economic Commission for Europe) Stockholmskonvensjonen (UNEP) OSPAR Miljømålet er gradvis reduksjon av tilførslene av prioriterte stoffer til vann og stans i tilførslene av prioritert farlige stoffer til vann. Deka-, okta- og penta-bde står på prioritetslisten i denne forskriften. Inneholder tiltak for reduksjon av bromerte flammehemmere De kommersielle blandingene pentaog okta-bde er omfattet av POPsprotokollen i Langtransportkonvensjonen ECE og Stockholmskonvensjonen som Norge har ratifisert. De er forbudt gjennom listing av kongenerne tetra-, penta-, hexa- og hepta-bde. HBCDD er anbefalt listet i POPprotokollen under Langtranportkonvensjonen og i Stockholmskonvensjonen av fagkomiteene under konvensjonene. Det arbeides med å nominere dekabde til Stockholmskonvensjonen. HBCDD inkludert på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH (Vedlegg 14). Det er foreslått å inkludere HBCDD i anneks X i Vannrammedirektivet. Fordi en så stor andel av bromerte flammehemmere inngår i importerte produkter, er arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av disse stoffene svært viktig. Norge, sammen med bl.a. de andre nordiske landene, arbeider derfor aktivt i ulike internasjonale organisasjoner for å begrense bruken av disse stoffene internasjonalt. Konklusjon Tiltak er satt i gang for å regulere bruken av bromerte flammehemmere. Fordi en stor del av utslippene i Norge kommer fra importerte produkter, og fordi det foregår en langtransport over landegrenser av bromerte flammehemmere, er internasjonalt arbeid viktig for å begrense bruken av disse stoffene i produkter verden over.

27 tonn/ år Decametylcyklopentasiloxan (D5) og oktametylcyklotetrasiloxan (D4) Figur 11: Registrert forbruk i produktregisteret av siloksaner (D4 og D5) i perioden Status Omsetningen av siloksaner (D4 og D5) i 2010 var ca. 2,8 tonn ifølge Produktregisteret. Det antas at reelt forbruk er mye større som følge av at innhold i importerte produkter inkludert kosmetikk ikke er blitt registrert. D4 og D5 produseres ikke i Norge. Innhold av decametylcyklopentasiloxan (D5) i slam er beregnet til ca. 5,4 tonn for 2010 på grunnlag av måleresultater og mengde slam disponert til ulike jordbruksformål. Bruken av siloksaner er omfattende og forbruket kan komme til å øke årene fremover. Siloksaner brukes i industrien, som tilsetning i drivstoff og inngår i en rekke forbruksprodukter som bilvoks, rengjøringsmidler, kosmetikk, hygieneprodukter og skumdempingsmidler. Det er grunn til å anta at det største bruksområde for D5 i Europa er i kosmetiske produkter, dvs såper, hudpleieprodukter, deodoranter, parfymer, kosmetikk (sminke) m.v. Kosmetikkprodukter er ikke meldepliktige til Produktregisteret og reelt omsatt mengde vil ut fra dette være mye høyere enn fremkommet i tabellen nedenfor.

28 26 Rengjøringsmidler / overflateaktive produkter Brensel (tilsetningsstoff) Figur 12: Fordeling av mengder D5 i produkter registrert i Norge 2010 Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av D5 er ikke kjent men registrerte omsetningsmengder i 2010 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 13. Tabell 11: D4 og D5 Fordeling av utslippsmengder 2000 og 2010 Kildetype Forbruksmengde 2000 (tonn) Forbruksmengde 2010 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Industrikilder Se produkter Se produkter Ikke kjent - Andre kilder (avfall og Se produkter Se produkter 5,4* - avløp, slam) Diffuse kilder Se produkter Se produkter Ikke kjent - Olje- og gass Se produkter Se produkter Ikke kjent - virksomhet Produkter Ca. 0,8 Ca. 2,77 Ikke kjent - SUM Ca. 0,8 Ca.2,8 5,4 - * Kun D5 Tilførsler av siloksaner fra produkter skjer både til luft, vann og jord. De fordamper lett og kan ha potensial til å transporteres forholdsvis langt med luftstrømmene. Ved utslipp til vann vil D5 delvis fordampe til luftfase og ellers også binde seg til partikler og i sedimenter. Utslippsreduserende tiltak Det er foreløpig ikke gjennomført tiltak verken i Norge eller internasjonalt for å redusere utslippene av D5. Undersøkelser om stoffets miljøeffekter er igangsatt. Fra 2012 er også D4 oppført på prioritetslisten. Det foregår en prosess i EU der D4 og D5 vurderes for mulige miljøskadelige egenskaper. Tabell 12: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for D4 og D5 TILTAK Kartlegging/materialstrømsanalyse av D5 er gjennomført i 2008 Internasjonalt arbeid REGULE RINGER KOMMENTARER Rapport-Cowi: Kartlegging av siloksaner - bruk i Norge i 2008 Miljørisikovurdering av D5 og D4 er igangsatt i EU. Utkast foreligger. Norge har kommentert utkastet og jobber aktivt for en regulering stoffene

29 27 D5 inngår også i importerte produkter, og arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av D5 er derfor viktig. Konklusjon D5 er påvist i slam og beregninger basert på måleresultater viser at det i 2010 var ca. 5 tonn D5 i slam til jordbruksformål. EU har igangsatt en miljørisikovurdering av D4 og D5. Utslippsreduserende tiltak blir vurdert når EUs miljørisikovurdering er sluttført.

30 28 Decametylcyklopentasiloxan (D5) Tabell 13: Registrert forbruk og utslipp i 2000 og 2010 (tonn per år) Forbruk* Forbruk* Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: Ikke kjent 5,4 Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam 5,4 Utslipp fra deponi Diffuse kilder: Ikke kjent 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: 0,8 2,77 Ikke kjent 0 Rengjøringsmidler / overflateaktive 0,22 produkter 0,3 Brensel (tilsetningsstoff) 0,1 0,86 Annet 0,4 1,69 SUM 0,8 2,8 Ikke kjent 5,4 * Registrert omsetning av D5 i Norge, men det reelle forbruket er større.

31 tonn/å Dietylheksylftalat (DEHP) % reduksjon % reduksjon Figur 13: Det nasjonale utslippet av DEHP i perioden (grovt anslag basert på omsatt mengde i 25 EU-land) Status Dietylheksylftalat (DEHP) brukes hovedsakelig som mykner i plastprodukter, særlig i PVC som igjen brukes til produksjon av gulvbelegg, kabler og bygningsmaterialer. DEHP brukes i svært liten grad i norsk produksjon, men forekommer i importerte produkter fra EU og andre land. Det er svært stor usikkerhet knyttet til total mengde DEHP i produkter i Norge. Omsatt mengde DEHP er derfor basert på informasjon om bruk av stoffet i EU. Dersom det antas at norsk omsetning tilsvarer omsetningen i EU, vil omsetning i Norge utgjøre ca. 1 % av den vesteuropeiske omsetningen (basert på at Norges befolkning utgjør ca. 1 % av befolkningen i EU). Den norske omsetningen av DEHP vil da bli på henholdsvis ca.4750 tonn i Det er grunn til å anta at det norske forbruket i 2010 var i størrelsesorden 2500 tonn. Det antas at det nasjonale utslippet utgjorde ca. 123 tonn i 2010, og utslippsreduksjonen i perioden er beregnet til ca. 60 %. Beregninger for utslipp av DEHP i sigevann og slam i 2010, viser at utslippet er i størrelsesorden 8 tonn fra disse kildene. I 2012 er det også gjort beregninger på innhold av DEHP i overvann fra urbane tette flater. Beregnet mengde er ca 1700 kg. Denne mengden antas å gå urenset til vann og jord. Det kan antas at utslipp i overvann var i samme størrelsesorden også før 2012.

32 Utslipp fra kilder til resipienter Det antas at utslipp av DEHP fra produkter brukt innendørs hovedsakelig går ut til miljø via kommunale avløp via vann og slam, men også direkte til jord ettersom DEHP blir benyttet som mykner i produkter som benyttes utendørs. Hovedmengden av kommunalt avløpsslam brukes som jordforbedringsmiddel. Det nasjonale utslippet av DEHP til luft, vann og jord i Norge fordelte seg på følgende måte i 2010: 30 Figur 14: Nasjonale utslipp av DEHP i Norge til vann og jord (2010) Utslippsmengder av DEHP i 1997 og 2010 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 16. Tabell 14: DEHP Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Andre kilder (avfall og - ca avløp) Diffuse kilder, inkl. - 1,7 2 - overvann* Olje- og gass virksomhet Produkter St.ord. 285 Ca Sum St.ord.285 St.ord St.ord.60 * For 2010 er utslipp fra overvann inkludert Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor.

33 tonn/år ,0 100,0 50,0 Total Luft Vann* Jord 0,0 Industri Kommunale Diffuse Olje/gass Produkter Figur 15: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av DEHP til luft. vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2010) basert på omsatt mengde i EU. Utslippsreduserende tiltak Det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av DEHP. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 15: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for DEHP TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot DEHP brukt i leker og spedbarnsprodukter Produktforskriften 2-30 REACH vedlegg XVII om begrensninger, post 51 og 52 Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Krav til analyse og rensing av avløpsvann Internasjonalt arbeid Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften kap EU - REACH OSPAR Inkludert på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH (Vedlegg 14). Fordi DEHP hovedsakelig inngår i importerte produkter, er arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av disse stoffene uhyre viktig. Norge deltar aktivt i internasjonalt arbeid for å begrense bruken av DEHP. Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er viktig for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Utslipp i Norge av DEHP er redusert siden Reduksjonen anslås til ca.60 %. DEHP i importerte produkter antas å være hovedkilden til det nasjonale DEHP-utslippet i Norge bidrar i arbeidet med å regulere bruken av DEHP i EU.

34 Dietylheksylftalat (DEHP) 32 Tabell 16: Forbruk og utslipp 1995 og 2010 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: St.orden 60 St.orden 37 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunale avløp Kommunalt kloakkslam 8 Utslipp fra deponi Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Boliger Landbruk Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Overvann 2 Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: Myknere til plast, gummi, maling, lim Farge Tekstilimpregnering Annet St.orden 4750 St.orden 2500 St.orden 225 St.orden 84 SUM St.orden 4750 St.orden St.orden 123

35 tonn /år ,2-dikloretan (EDC) % reduksjon 90 % reduksjon Figur 16: Nasjonale utslipp av EDC i perioden , utslippsprognose for Status Det er kun identifisert en kilde til utslipp av 1,2-dikloretan (EDC) i Norge, VCM-fabrikken på Rafnes. EDC inngår som råstoff i produksjon av VCM. EDC-utslippet i perioden ble redusert med ca 58 % og utslippsmengden i 2010 var ca 13,7 tonn. Utslippstall er basert på to årlige målinger av diffuse utslipp. Økningen i utslipp fra 2009 til 2010 er identifisert til å utslipp fra en trykk/vacumventil på en av lagertankene til EDC. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av EDC i 1995 og 2010 fra ulike kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 19. Tabell 17: EDC Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder 33 13, Andre kilder (avfall og avløp, sigevann) Diffuse kilder Olje- og gass virksomhet Produkter Ikke kjent SUM 33 13, Utslippene, som er diffuse utslipp til luft fra ventiler o.l. i fabrikksanlegget på Rafnes, måles to ganger pr. år, men måleusikkerheten er forholdsvis stor.

36 tonn/år Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor ,0 5,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Andre kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 17: Nasjonale EDC-utslipp fra ulike kilder (2010). Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak for å redusere de norske EDCutslippene: Tabell 18: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for EDC TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utslippsregulering 2077/2005) Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Rotterdamkonvensjonen som pesticid Miljømålet er gradvis reduksjon av tilførslene av prioriterte stoffer til vann og stans i tilførslene av prioritert farlige stoffer til vann. 12-dikloretan står på prioritetslisten til forskriften. Rotterdamkonvensjonen medfører krav om varsling ved eksport og import. Konklusjon Det er kun en identifisert utslippskilde for EDC i Norge, VCM-fabrikken på Rafnes. EDC-utslippene er redusert med ca 58 % etter 1995.

37 1,2-dikloretan (EDC) 35 Tabell 19: Forbruk og utslipp i 1995 og 2010 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: ,7 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri ,5 13,7 Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Utslipp fra deponi 07 Diffuse kilder: 0 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: Ikke kjent Tilsetning til blybensin ikke kjent ikke kjent 0 Laboratoriekjemikalier Ikke kjent 0 Ikke kjent 0 SUM ,7

38 g TEQ/år Dioksiner (polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner; PCDD/PCDF) % reduksjon 90 % reduksjon Figur 18: Nasjonale utslipp av dioksiner i perioden Status Utslipp av dioksiner i Norge ble i perioden betydelig redusert (med ca 60 %), og var i 2010 ca 29 g TEQ 1. Dioksiner transporteres over lange avstander med luft- og vannstrømmer. Modellberegning tyder på at nedfall i Norge i 2010 av dioksiner langtransportert via luftstrømmer fra land utenfor Norge, kan være i samme størrelsesorden som det nasjonale utslippet til luft i 2010 (ref.: Utslipp fra kilder til resipienter Dioksinutslippene i Norge i 2010 går ut til luft, vann og jord: Til luft Til jord Til vann Figur 19: Nasjonale utslipp av dioksin i Norge til luft, vann og jord (2010) 1 TEQ = internasjonale toksiske ekvivalentmengder (NATO/CCMS 1988, NS-EN 1948)

39 g l-teq Utslippsmengder av dioksiner i 1995 og 2010 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell Tabell 20: Dioksiner Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (g TEQ) Utslippsmengde 2010 (g TEQ) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder 50,5 5, Andre kilder (avfall og 8,1 5, avløp) Diffuse kilder 13,5 13,4 52 0,5 Olje- og gass 0,8 1, virksomhet Produkter SUM Den store reduksjonen i dioksinutslippet fra landbasert industri skyldes til stor del at en del industrianlegg (bl.a. magnesiumfabrikken på Herøya, Sande Paper Mill, Sydvaranger pelletsverk) har blitt nedlagt. Den overveiende største delen av de nasjonale dioksinutslippene går ut til luft. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor Total Luft Vann Jord 0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 20: Utslipp i 2010 av dioksiner til luft, vann og jord i Norge fra ulike kilder.

40 Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av dioksiner. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 21: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for dioksiner TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot produksjon, Produktforskriften 4-1 eksport, import, omsetning og bruk av dioksiner Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Utslippsregulering Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Typegodkjenning av lukkede ildsteder i hus Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Internasjonalt arbeid 38 (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Byggeforskriften Forskrift om rammer for vannforvaltningen Langtransportkonvensjonen (ECE) Stockholmskonvensjonen (UNEP) OSPAR Miljømålet er gradvis reduksjon av tilførslene av prioriterte stoffer til vann og stans i tilførslene av prioritert farlige stoffer til vann. Dioksiner og dioksinlignende forbindelser vurderes for plassering på prioritetslisten i forskriften. Reduksjon av globale utslipp av dioksiner: Dioksiner er omfattet av POPs-protokollen i langtransportkonvensjonene under ECE (Economic Commission for Europe) og Stockholmskonvensjonen som Norge har ratifisert For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Utslipp av dioksiner i Norge er betydelig redusert etter I 2010 er det utslipp fra diffuse kilder (husholdninger og båter) som dominerer. Tilsyn og kontroll av gjeldende utslippskrav og reguleringer er viktige tiltak for å sikre at utslippene forblir lave. Nedfall av dioksiner i Norge fra kilder utenfor Norge er trolig i samme størrelsesorden som utslippet i Norge. Arbeid for å redusere dioksinutslipp internasjonalt er viktig.

41 Dioksiner (polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner; PCDD/PCDF) 39 Tabell 22: Forbruk og utslipp og i 1995 og 2010 (g TEQ per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (g TEQ) (g TEQ) (g TEQ) (g TEQ) Industrikilder: 50,5 5,5 Oljeraffinering 0,0 0,06 Treforedling 1,2 1,4 Mineralsk produksjon 0,3 1,15 Kjemisk industri 0,2 0,01 Metallproduksjon 11,3 2,6 Bergverksindustrien/gruver 37,0 0,09 Industriell renovasjon 0,0 0,0 Annen industri 0,5 1,18 Andre kilder: 8,1 5,5 Behandling av avfall, brenning av deponigass 3,0 3,6 Kommunale avløp Kommunalt kloakkslam* 0,8 0,5 Sig fra fyllinger Andre næringer 4,3 1,4 Diffuse kilder: 13,5 13,4 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 8,7 8,6 Landbruk 0,0 0 Veistøv, dekkslitasje 0,0 0,0 Veitrafikk 0,5 0,3 Snøscooter 0,0 0,0 Motorredskaper 0,0 0,06 Båter (småbåter, skip og båter) 4,3 4,4 Jernbane 0,0 0,0 Luftfart 0,0 0,03 Olje- og gassvirksomhet 0,8 1,7 Naturgass 0,1 0,23 Gassterminal 0,0 0 Fakling 0,0 0,03 Dieselbruk 0,5 1,27 Oljeboring 0,2 0,14 Produkter: SUM 73 26,1 *Ikke målt, men beregnet på grunnlag av mengde slam og beregningsfaktor fra Aquateamrapport

42 tonn/ år Dodekylfenol med isomerer (DD-fenoler) 4 3 Forbruk: Figur 21: Forbruk i Norge av DD-fenol i perioden Status Forbruket av DD-fenol i Norge (som registrert i Produktregisteret) ble redusert fra ca 3,5 tonn til 2,3 tonn per år i perioden Det antas at reelt forbruk er større som følge av at innhold i importerte produkter ikke er blitt registrert. DD-fenol produseres ikke i Norge. Fra 2010 er DD-fenol i motorolje med. Dette forklarer økningen i forbruk fra Beregninger av mengder DDfenol som er påvist i slam antyder samlet mengde i størrelsesorden 5 tonn, men dette er beheftet med stor usikkerhet. Beregningene er basert på noen måleresultater som viser høye verdier av DD-fenol, men det foreligger også motstridende resultater med målinger under deteksjonsgrensen. Det vil bli foretatt supplerende målinger for å avklare denne usikkerheten. Maling og lakk Brensel (tilsetningsstoff) Motorolje Figur 22: Fordeling av mengder DD-fenol i produkter registrert i Norge 2010

43 Utslipp fra kilder til resipienter Det registrerte forbruket av DD-fenoler i 1995, 2000 og 2010 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell Tabell 23: Dodekylfenol Fordeling av utslippsmengder i 2005 og 2010 Kildetype Forbruksmengde 1995 (tonn) Forbruksmengde 2000 (tonn) Forbruksmengde 2010 (tonn) Utslippsmen gde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Industrikilder Se produkter Se produkter Se produkter Se produkter - Andre kilder (avfall og avløp, Se produkter Se produkter Se produkter 4,7 - slam) Diffuse kilder Se produkter Se produkter Se produkter Se produkter - Olje- og gass Se produkter Se produkter Se produkter Se produkter - virksomhet Produkter 35 3,5 Ca.2,3 Ikke kjent - SUM 35 3,5 Ca.2,3 st.orden 5 - Hovedkilden til utslipp av DD-fenoler i Norge er trolig forbruk av produkter som inneholder DD-fenoler, f.eks. maling og lakk. Utslippsreduserende tiltak Det er foreløpig ikke gjennomført tiltak for å redusere utslippene av DD-fenoler i Norge. Planlagte tiltak er listet nedenfor: Tabell 24: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for dodekylfenol TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Kartlegging av bruk av DDfenoler i Norge er gjennomført 1 i Konklusjon Forbruket av DD-fenoler i Norge synes å ha gått noe ned etter Det skal foretas flere målinger for å avklare mengder DD-fenol i slam. 1 Dodecyl- and Tri-tert-butyl-phenol in Products in Norway TA-NR 2744/2010

44 Dodekylfenol (DD-fenol) 42 Tabell 25: Forbruk og utslipp i 1995, 2000 og 2010 (tonn per år) Forbruk Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Bergverksindustrien/gruver Annen industri (inngår i utslipp fra produkter) Andre kilder: Ikke kjent Ikke kjent 4,7 Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam 4,7 Diffuse kilder: Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: Ca 34 Ca 4 2,25 Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Maling og lakk Ca 2 0,64 Brensel (tilsetningsstoff) Ca 2 0,03 Motorolje 1,58 SUM Ca 34 Ca 4 Ca 2,3 Ikke kjent Ikke kjent 4,7

45 tonn/år Heksaklorbenzen (HCB) 0,10 0,05 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0, Figur 23: Nasjonalt utslipp av HCB i perioden Utslippsprognose for Status I perioden ble det nasjonale utslippet av HCB redusert med over 90 %. Det anslås at det nasjonale HCB-utslippet i 2010 var i størrelsesorden 9 kg. Det ble ikke registrert utslipp til luft i Norge av heksaklorbenzen (HCB) i 2010, men HCB dannes i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Utslipp til luft er beregnet på bakgrunn av rapportert og beregnet dioksinutslipp. I 2012 er det også gjort beregninger på innhold av HCB i overvann fra urbane tette flater. Beregnet mengde er i underkant av 8 kg. Denne mengden antas å gå urenset til vann og jord. Det kan antas at utslipp i overvann var i samme størrelsesorden også før Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av HCB i 1995 og 2010 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Utslipp av HCB kommer i hovedsak fra industri og kommunale kilder og går til luft. Usikkerheten i utslippsdataene er stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 28. Tabell 26: HCB Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder 0,089 Ca.0,002 2 Ca.99 Andre kilder (avfall og Ca.0,004 Ca.0,005 6 Ca.87 avløp) Diffuse kilder, Ca.0,001 Ca.0,008 Ca. 92 inkl.overvann* Olje- og gass <0,001 - Lite - virksomhet Produkter <01 - Lite - SUM Ca.0,09 Ca.0, Ca.91 * For 2010 er utslipp fra overvann inkludert

46 44 Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av HCB. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 27: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for HCB TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot produksjon, Produktforskriften 4-1 Omfattes av POPs-protokollen eksport, import, omsetning og bruk av HCB Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Utslippsregulering Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Krav til utslipp fra lukkede ildsteder i hus Internasjonalt arbeid Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, kap.8 Langtransportkonvensjonen (ECE, Economic Commission for Europe). Stockholmskonvensjonen (UNEP) Rotterdamkonvensjonen som pesticid OSPAR Miljømålet er gradvis reduksjon av tilførslene av prioriterte stoffer til vann og stans i tilførslene av prioritert farlige stoffer til vann. HCB står på prioritetslisten i denne forskriften. Kan bidra noe til utslippsreduksjoner HCB er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonen under ECE og Stockholmskonvensjonen som Norge har ratifisert Rotterdamkonvensjonen medfører krav om varsling ved eksport og import. Det største HCB-utslippet i Norge stanset når magnesiumfabrikken på Herøya ble lagt ned i Konklusjon Etter 1995 er HCB-utslippene vesentlig redusert. Det ble ikke registrert HCButslipp av betydning i Norge i Tiltak for å redusere dioksinutslipp reduserer også utslipp av HCB.

47 Heksaklorbenzen (HCB) 45 Tabell 28: Forbruk og ca utslipp i 1995 og 2010 (kg per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (kg) (kg) (kg) (kg) Industrikilder: 89 0,2 Oljeraffinering 0 Treforedling 0 Mineralsk produksjon 0 Kjemisk industri 85 Metallproduksjon: 3 Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri 0 Energiproduksjon i industrien 0 Forbrenning av farlig avfall brukt i industrien 1 Andre kilder: 4 0,5 Andre næringer 0 Behandling av avfall, brenning av deponigass 4 Annen forbrenning 0 Kommunal avløp og kloakkslam Utslipp fra deponi Diffuse kilder: 1 8 Husholdninger 1 Veitrafikk 0 Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) 0 Jernbane Luftfart Overvann Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Utvinning Produkter: SUM Ca 9

48 tonn /år Kadmium (Cd) 7,0 3,5 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0, Figur 24: Nasjonalt utslipp av kadmium (eks. fra forurenset grunn) i perioden Status Kadmiumutslippene fra kilder i Norge ble redusert med ca 70 % i perioden Det samlede nasjonale utslippet i 2010 var ca. 1,5 tonn ( eks. forurenset grunn). Det anslås at i størrelsesorden 100 tonn kadmium ligger som forurensning i grunnen i ulike lokaliteter i Norge, og fra disse lekker det ut i størrelsesorden 0,4 tonn per år. For 2010 er det utført beregninger av kadmium i sigevann fra deponier, sedimenter og slam, og resultatene viser at stoffet gjenfinnes i alle disse kildene. I 2012 er det også gjort beregninger på innhold av kadmium-forbindelser i overvann fra urbane tette flater. Beregnet mengde er ca. 48 kg. Denne mengden antas å gå urenset til vann og jord. Det kan antas at utslipp i overvann var i samme størrelsesorden også før Kadmium transporteres over lange avstander med luft og vannstrømmer og betydelige mengder deponeres i Norge. Nedfall av atmosfærisk langtransportert kadmium i 2010 er beregnet til totalt til ca. 2,1 t (antropogene, globale, naturlige og historiske kilder). Ca. 38 % av dette (ca. 800 kg) rapporteres som mengde fra antropogene (menneskeskapte) kilder i europeiske land (ref.: Mengdene har ikke endret seg vesentlig de siste 8-10 år.

49 Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av kadmium til luft, vann og jord i Norge fordelte seg på følgende måte i 2010: 47 Til jord Til luft Til vann Figur 25: Nasjonale utslipp av kadmium i Norge til luft, vann og jord (2010) Utslippsmengder av kadmium i 1995 og 2010 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 31. Tabell 29: Kadmium fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder 1,9 0,8 52,2 59 Andre kilder (avfall og avløp, sigevann, slam og sedimenter) 0,3 0, Diffuse kilder inkl. 0,2 0,2 15,8-13 overvann* Olje- og gass 2,2 0, virksomhet Produkter 0,3 0, SUM eks. forurenset 4,9 1, grunn Forurenset grunn 0,4 Sum inkl. forurenset 1,9 grunn *Fra 2010 er overvann inkludert Den største kilden til det samlede nasjonale kadmiumutslippet er utslipp fra landbasert industri, spesielt fra metall- og gruveindustri. En svensk undersøkelse viser at 8 prøver av fyrverkeri inneholder fra 1-35 mg kadmium pr. kg fyrverkeri. I følge SSB ble det importert ca 3000 tonn fyrverkeri til Norge i Dette skulle tilsi at utslipp av kadmium til luft fra fyrverkeri var i størrelsesorden kg. Dette er ikke tatt med i utslippstallene, men viser at det kan være produkter som tidligere ikke er tatt med som kan være en vesentlig kilde til samlet mengde utslipp av kadmium.

50 tonn/år Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 48 0,9 0,6 0,3 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Total Luft Vann Jord Figur 26: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av kadmium til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2010) Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere de norske kadmiumutslippene. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 30: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for kadmium TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Krav til begrensning av kadmium i mange typer plast, maling, kjøretøy, emballasje, elektriske og elektroniske produkter REACH vedlegg 17, post -23 Endring av disse bestemmelsene er vedtatt av EU. Regulering av kjemiske stoffer i leketøy Leketøyforskriften kap.4 Ny forskrift om sikkerhet ved leketøy forventes å tre i kraft i Norge i løpet av EU har vedtatt ytterligere begrensinger på kadmium i produkter (i plast, smykker og i loddetråd). Utvidet regulering vil bli implementert i norsk regelverk. EU har vedtatt et nytt leketøysdirektiv. Bestemmelsene som gjelder kjemikalier trer i kraft i juli Dette regelverket vil også bli gjennomført i Norge. Det er vedtatt en skjerpet grense for kadmium i leketøy, utover de grensene som allerede er satt i direktivet. Norge vil gjennomføre det nye leketøysdirektivet. Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Utslippsregulering Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskriften Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak

51 49 Krav til analyse og rensing av avløpsvann Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Krav til begrensning av tungmetaller i gjødsel, og i avløpsslam til jordforbedring Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Internasjonalt arbeid Forurensningsforskriften kap Forurensningsforskriften kap.2, Opprydding i forurenset grunnved bygge- og gravearbeider Forurensningsforskriften kap 22, Mudring og dumping i sjø og vassdrag Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Forskrift om rammer for vannforvaltningen Langtransportkonvensjonen under (ECE, Economic Commission for Europe) OSPAR Eksempler på tiltak vil kunne være å fjerne all forurensningen, å dekke til eller å isolere forurensningen der den ligger. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Forvaltes av landbruksdepartementet/mattilsynet Miljømålet er gradvis reduksjon av tilførslene av prioriterte stoffer til vann og stans i tilførslene av prioritert farlige stoffer til vann. Kadmium og kadmiumforbindelser står på prioritetslisten til forskriften. Reduksjon av globale utslipp: Kadmium er omfattet av tungmetallprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE som Norge har ratifisert For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Før nye større utslippsreduserende tiltak innføres bør det gjennomføres kost/nytte vurderinger. Konklusjon Utslippene av kadmium i Norge har etter 1995 blitt vesentlig redusert. Det nasjonale kadmiumutslippet vil neppe endres særlig mer frem mot Tiltak for å redusere utslippene internasjonalt er vesentlig for å redusere den totale kadmiumbelastningen i Norge.

52 Kadmium (Cd) Tabell 31: Forbruk, mengder i forurenset grunn og utslipp i 1995 og 2010 (tonn per år) 50 Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 1,90 0,78 Oljeraffinering 0,01 Treforedling 0,14 0,20 Produksjon av mineralprodukter 0,03 0,04 Kjemisk industri 0,12 0,05 Metallproduksjon 1,41 0,17 Bergverksindustrien/gruver 0,11 0,25 Annen industri 0,05 0,06 Industriell renovasjon/kloakk 0 Korrigerte industriutslipp ,05 Andre kilder: 0,28 0,20 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,04 0 Annen forbrenning 0,03 0 Kommunale avløp 0,16 0,05 Kommunalt kloakkslam 0,05 0,10 Sig fra fyllinger 012 Andre næringer 0 0,01 Utslipp fra sedimenter 0,03 Diffuse kilder: 0,21 0,24 Boliger 0,11 0,15 Veistøv, dekkslitasje 0,05 0,03 Veitrafikk 0,03 0,03 Snøscooter 0 0 Motorredskaper 0 0,01 Båter (småbåter, skip og båter) 0,01 0,02 Jernbane 0 0 Luftfart 0 0 Olje- og gassvirksomhet 2,21 0,04 Naturgass 0,01 0,01 Gassterminal 0 0 Fakling 0 0 Dieselbruk 0 0 Utvinning 2,20 0,03 Produkter: 38,4 12,8 0,32 0,24 Batterier, akkumulatorer 35 12,6 0 0 Offeranoder 0,2 0,20 0,20 0,20 Kadmierte produkter (korr.beskyttelse) 2, Mineralgjødsel 0,12 0,04 0,12 0,04 Loddemetall 0, Biler 0, Maling og lakk (skipsmaling, biocid) 0 0 Andre produkter 0 0 SUM (eks. forurenset grunn) ,9 1,5 Forurenset grunn: 100 0,4 SUM (inkl. forurenset grunn) 1,9

53 tonn/år Klorerte alkylbenzener (KAB) 0,10 0,05 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0, Figur 27: Nasjonale utslipp av KAB (målt som EOCl) 1 i perioden Status Utslipp av klorerte alkylbenzener (KAB, målt som EOCl) 1 i Norge er svært lite, ca 2 kg i I perioden er utslippet vesentlig redusert, dvs. med ca 98 %. Det er identifisert kun en utslippskilde for KAB i Norge, nikkelfabrikken i Kristiansand. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av KAB 1 i 1995 og 2010 i Norge vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsmengdene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 34. Tabell 32: KAB Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (som EOCl tonn) Utslippsmengde 2010 (som EOCltonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Ca.0,008 Ca.0, Andre kilder (avfall og avløp) Diffuse kilder Olje- og gass virksomhet Produkter SUM 0,008 0, KAB-utslippene går ut til vannresipient. 1 EOCl = ekstraherbart organisk klor; dvs. mengden klor som inngår i de klorerte alkylbenzenene (KAB). Klormengden i KAB utgjør ca halvparten av den totale KAB-mengden.

54 Tonn/år 52 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor 0,002 0,001 Total Luft Vann Jord 0,000 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 28 Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av KAB til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2010) Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført tiltak i Norge for å redusere KAB-utslippene. Tabell 33: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for KAB TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Utslippsregulering Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Konklusjon Utslippene av KAB i Norge har etter 1995 blitt vesentlig redusert. Utslippene vurderes å være små.

55 Klorerte alkylbenzener (KAB) 53 Tabell 34: Forbruk og utslipp i 1995 og 2010 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp* Utslipp* Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0,08 0,002 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon 0,08 0,0017 Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: 0 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: SUM 0 0,002 0,08 0,002 * KAB målt som ekstraherbart organisk klor (EOCl)

56 tonn/år Klorparafiner, kortkjedete (C 10 C 13; SCCP) 1,5 0,75 50 % reduksjon 90 % reduksjon Figur 29: Utslipp av kortkjedete klorparafiner i perioden Status Det har ikke vært registrert forbruk av kortkjedete klorparafiner (SCCP) i Norge etter På bakgrunn av målinger er det gjort beregninger av mengder av SCCP fra slam i 2010, og den er beregnet til 300 kg. Det er ikke gjort tilbakeskrivinger mer enn til 2009, men det er grunn til å tro at utslipp har vært i samme størrelsesorden de siste 5-10 årene. I 2012 er det også gjort beregninger på innhold av SCCP i overvann fra urbane tette flater. Beregnet mengde er ca. ca. 19 kg. Denne mengden antas å gå urenset til vann og jord. Det kan antas at utslipp i overvann var i samme størrelsesorden også før Utslipp fra kilder til resipienter. Utslippsmengder av SCCP i 1995 og 2010 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 37. Tabell 35: SCCP Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Andre kilder (avfall og - 0,3* avløp, slam) Diffuse kilder Olje- og gass virksomhet Produkter 1,1 0 - Ca.100 Sum 1,1 0,3 - Ca. 73 * utslipp fra slam kun beregnet fra og med 2009

57 Utslippsreduserende tiltak Det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av SCCP. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: 55 Tabell 36: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for SCCP TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Produktforskriften 2-4 Norsk totalforbud. To REACH vedlegg 17post bruksområder regulert i 42 REACH. Forbud mot SCCP i stoffblandninger og produkter Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Internasjonalt arbeid Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forskrift om rammer for vannforvaltningen EU Stockholmskonvensjonen Economic Commission for Europe (ECE) OSPAR Miljømålet er gradvis reduksjon av tilførslene av prioriterte stoffer til vann og stans i tilførslene av prioritert farlige stoffer til vann. SCCP står på prioritetslisten til forskriften. SCCP er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE som Norge har ratifisert. Forslag om at SCCP skal innlemmes i Stockholmskonvensjonen. Det jobbes i EU med utvidede reguleringer av SCCP En kartlegging med analyse av plastprodukter i 2011 påviste ulovlig innhold av SCCP i gymmatter. Basert på gjennomsnittlig innhold av SCCP og antall matter som ble trukket tilbake fra markedet og sendt til destruksjon antas det at mengde SCCP utgjorde ca 100 kg. Det fins ingen oversikt over hvor mange matter som ble solgt av denne typen og mengde SCCP som da fins i matter som er i bruk eller er kastet. Konklusjon Det er ikke registrert forbruk og omsetning av SCCP i Norge etter 2004, men kartlegging av plastmatter i 2011 viste at det fantes og fremdeles kan finnes produkter med ulovlig innhold av SCCP på markedet. Beregninger for 2010 viser at det er registrert ca. 300 kg SCCP i slam til jordbruksformål.

58 56 Klorparafiner, kortkjedete (C 10 C 15 ; SCCP) Tabell 37: Forbruk og utslipp i 1995 og 2010 (tonn/år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 0 0,3 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam 0,3 Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Husholdninger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: ,1 0,0 Kjøle- og smøremidler 1,4 0 0,1 0,0 Myknere, brannhemmende midler 12,4 0 0,5 0,0 Overflateaktive stoffer i plastprodukter 0 0 0,0 0,0 Andre konstruksjonsmaterialer 0,2 0 0,0 0,0 Maling, rustbeskyttere, etc ,5 0,0 Andre produkter (lim, katalysatorer) 0 0 SUM ,1 0,3

59 tonn/år Klorparafiner, mellomkjedete (C14 C 17; MCCP) % reduksjon % reduksjon Figur 30: Det nasjonale utslippet av MCCP i perioden Status Mellomkjedete klorparafiner (MCCP) forekommer som mykner og brannhemmere og kan finnes i produkter, spesielt av gummi og PVC som igjen brukes til produksjon av kabler, gulvbelegg, samt diverse forbrukerprodukter. MCCP brukes i svært liten grad i norsk produksjon, men forekommer i produkter importert fra EU og andre land. Det er svært stor usikkerhet knyttet til omsetningstallene for bruk av MCCP i produkter i Norge. Tidligere års rapportering har vært basert på omsetningstall fra produktregisteret. Importerte faste og bearbeidede produkter blir ikke registrert i Produktregisteret, og derfor har tidligere data for MCCP-forbruket og utslippet i Norge vært underestimert. Usikkerheten i forbruks- og i utslippsdataene er meget stor og utslippsreduksjonen har sannsynligvis vært svært overestimert. Tidligere anslag for forbruket og utslippene av MCCP, basert data fra produktregisteret, viste en reduksjon i forbruk og utslipp på ca. 75 % i perioden Kartlegging av MCCP i importerte produkter er gjennomført for å bedre kunnskap om mengde MCCP i importerte produkter til Norge. Resultatene av denne kartleggingen viser at beregninger basert på EU-data tyder på at dette anslaget trolig er feil og at utslippsreduksjonen (og forbruksreduksjonen) er i størrelsesorden 39 % i perioden På bakgrunn av målinger er det for 2010 gjort beregninger av mengder av MCCP i slam, og mengden er beregnet til ca. 700 kg. Det er grunn til å tro at mengden har vært i samme størrelsesorden de siste 5-10 årene. I 2012 er det også gjort beregninger på innhold av MCCP i overvann fra urbane tette flater. Beregnet mengde er ca. ca. 26 kg. Denne mengden antas å gå urenset til vann og jord. Det kan antas at utslipp i overvann var i samme størrelsesorden også før 2012.

60 Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av MCCP til luft, vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2010: 58 Til vann Til luft Til jord Figur 31: Anslag for utslipp av MCCP i 2010 til luft, vann og jord. Utslippsmengder av MCCP i 1997 og 2010 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 40. Tabell 38: MCCP Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Andre kilder (avfall og avløp) Se produkter 0,8 5 Diffuse kilder - 0,03 0,15 inkl.overvann* Olje- og gass virksomhet Produkter Ca.27 Ca.16,6 95 Ca.39 Sum Ca.27 Ca.17,4 Ca.39 *Fra 2010 er utslipp til overvann inkludert

61 tonn/år Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor ,0 15,0 10,0 5,0 Tota l Luft 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 32: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av MCCP til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2010) Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge for å redusere utslipp av MCCP. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 39: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for MCCP TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Bedre dokumentasjon på forbruk og utslipp Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Kartlegging av MCCP i importerte produkter er gjennomført i 2010 Utslippsreduserende tiltak REACH Britiske myndigheter evaluerer bruken av MCCP under REACH regelverket. De vil på grunnlag av dette vurdere behovet for eventuelle nye reguleringer av stoffet i EU. Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner En kartlegging med analyse av plastprodukter i 2011 påviste innhold av SCCP og MCCP i gymmatter. Basert på gjennomsnittlig innhold av MCCP og antall matter som ble trukket tilbake fra markedet og sendt til destruksjon (pga ulovlig innhold av SCCP) antas det at mengde MCCP utgjorde ca 1000 kg. Det fins ingen oversikt over hvor mange matter som ble solgt av denne typen og mengde MCCP som da fins i matter som er i bruk eller er kastet.

62 60 MCCP inngår i importerte produkter og arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av disse stoffene er derfor viktig. Konklusjon Utslipp i Norge av MCCP er i redusert med ca. 39 % siden Omsetning av MCCP er beregnet på grunnlag av omsetning i EU og Norges andel av importerte varer. MCCP i importerte produkter antas å være hovedkilden til det nasjonale MCCP-utslippet i 2010.

63 61 Klorparafiner, mellomkjedete (C 14 C 17 ; MCCP) Tabell 40: Forbruk og utslipp i Norge av mellomkjedede klorparafiner (MCCP) 1995 og 2006 (tonn/år): Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: - - Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: - 0,8 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: - 0,03 Husholdninger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: 542,09 331, ,6 Mykner/flammehemmer i plast 475, Isolasjons-/tetningsmaterialer, lim 10 49,54 Smøremidler/-oljer 5 3,11 Maling, lakk m.v. 1 0,65 gummi/polymer (ei PVC) 23,8 74,06 lær og lærbehandlingsmiddel 14,25 7,08 karbonfri kopipapir 11,11 Andre produkter 1 2,14 SUM ,4

64 tonn/år Krom (Cr) % reduksjon % reduksjon Figur 33: Nasjonale utslipp av krom (unntatt utslipp fra forurenset grunn) i perioden (forholdsvis stor usikkerhet i data for 1995, 2001 og 2002). Status Kromutslippene fra kilder i Norge (utslipp fra forurenset grunn ikke medregnet) ble redusert med ca. 53 % i perioden Det samlede nasjonale utslippet i 2010 (eks. fra forurenset grunn) var ca 47 tonn. CCA 1 -impregnert trevirke i bruk (stående masse) er den dominerende utslippskilden og står for ca. 52 % av kromutslippene. De samlede utslippene fra andre norske kilder (industri, kommunale kilder, offshore-virksomhet, diffuse kilder og produkter) unntatt fra stående masse impregnert trevirke, ble imidlertid redusert med ca 70 %. For 2010 er det gjort beregninger på innhold av kromforbindelser i sigevann fra deponier, og beregnet mengde som antas å gå fra deponier til miljø utenom kommunalt renseanlegg, er ca. 0,3 tonn. Det er også utført beregninger av mengde krom fra sedimenter og i slam. Det antas at ca. 0,73 tonn krom slipper ut til vann fra sedimenter, og innhold av krom i slam er ca. 4,7 tonn. For 2010 er det også gjort beregninger på innhold av krom-forbindelser i overvann fra urbane tette flater. Beregnet mengde er i overkant av 1,5 tonn. Denne mengden antas å gå urenset til vann og jord. Det kan antas at utslipp i overvann var i samme størrelsesorden også før I tillegg til utslipp av 47 tonn krom fra registrerte kilder anslås at utslipp fra forurenset jord utgjør ca 22 tonn i En del kassert CCA-impregnert trevirke har også havnet på norske avfallsdeponier og kan lekke gradvis ut over lang tid. 1 CCA = impregneringsmiddel som inneholder kobber, krom og arsen.

65 Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale kromutslippet til luft, vann og jord i Norge fordelte seg på følgende måte i 2010: 63 Til jord Til vann Til luft Figur 34: Utslipp av krom i Norge i 2010 til luft, vann, jord Utslippsmengder av krom i 1995 og 2010 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 43. Tabell 41: Krom Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder 12 3, Andre kilder (avfall og 15 8, avløp) Diffuse kilder, inkl. 0,5 2, overvann* Olje- og gass virksomhet Produkter (minus 45 7, stående masse CCAimpregnert trevirke) Stående masse CCAimpregnert 24 24,5 52-0,4 trevirke SUM eks. forurenset jord Forurenset jord 22 Sum inkl forurenset jord 67 * For 2010 er utslipp fra overvann inkludert En svensk undersøkelse viser at 8 prøver av fyrverkeri inneholder fra 0-9 g krom pr. kg fyrverkeri. I følge SSB ble det importert ca 3000 tonn fyrverkeri til Norge i Dette skulle tilsi at utslipp av krom til luft fra fyrverkeri var i størrelsesorden 0-27 tonn. Dette er ikke tatt med i utslippstallene, men viser at

66 tonn det kan være produkter som tidligere ikke er tatt med som kan være en vesentlig kilde til samlet mengde utslipp av krom. 64 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 40,0 30,0 20,0 10,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Andre kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 35: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av krom til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2010) Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er tiltak gjennomført både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av krom. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 42: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for krom TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Krav til begrensning av krom i impregnert trevirke, sement, kjøretøy, emballasje, elektriske og elektroniske produkter Produktforskriften 2-11, 2-15, 2-19, 2-22 Regulering av kjemiske stoffer i leketøy REACH vedlegg 17, post 47 Leketøyforskriften kap.4 Ny forskrift om sikkerhet ved leketøy forventes å tre i kraft i Norge i løpet av EU har vedtatt et nytt leketøysdirektiv. Bestemmelsene som gjelder kjemikalier trer i kraft i juli Dette regelverket vil også bli gjennomført i Norge. Det er satt grenser både for treverdig og seksverdig krom. Norge vil gjennomføre det nye leketøysdirektivet. Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning.

67 Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Krav til analyse og rensing av avløpsvann Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Krav til begrensning av tungmetaller i gjødsel, og i avløpsslam til jordforbedring 65 Avfallsforskriften: kap 9, 9-4a), forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall. kap. 10 om forbrenning av avfall. kap. 11 om farlig avfall. Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Plan- og bygningsloven, kap.9 Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften kap Forurensningsforskriften kap.2, Opprydding i forurenset grunnved bygge- og gravearbeider Forurensningsforskriften kap 22, Mudring og dumping i sjø og vassdrag Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Etter innføringen av deponiforbudet for biologisk nedbrytbart avfall, er det ikke lenger anledning til å deponere CCA-impregnert trevirke. Krav om obligatoriske avfallsplaner i bygge-, rivings- og rehab.saker (tidligere avfallsforsk. til og med ) Eksempler på tiltak vil kunne være å fjerne all forurensningen, å dekke til eller å isolere forurensningen der den ligger. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Forvaltes av landbruksdepartementet/mattilsynet Internasjonalt arbeid EU - REACH Mange kromforbindelser står på kandidatlisten i REACH (SVHCstoffer) Mange kromforbindelser er omfattet eller er foreslått omfattet av godkjenningsordningen Det er foreslått et forbud mot Cr(VI) i lærvarer. Utvasking av krom fra CCA-impregnert trevirke i bruk vil foregå i lang tid fremover, og en betydelig reduksjon i utslippsmengdene forventes ikke før om år. Dagens avfallshåndteringssystemer og rutiner, samt andre reguleringer som planlegges, vurderes å kunne håndtere denne type avfall på en miljøforsvarlig måte. Fra 1.juli 2010 ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, noe som vil bidra til at impregnert trevirke leveres til forbrenning. Forsøk med forbrenning av impregnert trevirke i avfallsforbrenningsanlegg har vist at utslippene ikke øker som følge av innblanding av en viss mengde impregnert trevirke. (Kjelforeningen Norsk Energi: Miljøriktig energiutnyttelse av impregnert trevirke (2005)- Hovedrapport (ref.nr )). Konklusjon Utslippene av krom i Norge har etter 1995 blitt betydelig redusert. Det dominerende utslippet er nå utlekking av krom fra store mengder stående masse CCA-impregnert trevirke. Disse utslippene vil vedvare i lang tid fremover. Det mest hensiktsmessige tiltak for å redusere utlekkingen er innsamling av utrangert trevirke til energigjenvinning. Kromutslipp fra andre kilder er forholdsvis lite.

68 Krom (Cr) 66 Tabell 43: Forbruk og utslipp i 1995 og 2010 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 12,2 3,7 Oljeraffinering 0,01 0,07 Treforedling 0,51 1,72 Mineralsk produksjon 0,50 0,50 Kjemisk industri 1,75 0,89 Metallproduksjon 8,20 0,39 Industriell renovasjon/kloakk 0 0,03 Annen industri 0,79 0,12 Korrigerte 1995-utslipp 0,47 Andre kilder: 14,6 8,8 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,10 0 Annen forbrenning 0,06 Kommunale avløp 9,13 2,60 Kommunalt kloakkslam 5,27 4,70 Utslipp fra deponier 0,28 Andre næringer 0,06 0,41 Utslipp fra sedimenter 0,73 Diffuse kilder: 0,5 2,1 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,18 0,20 Veitrafikk, veistøv, dekkslitasje 0,18 0,22 Snøscooter 0 0 Motorredskaper 0,01 0,02 Båter (småbåter, skip og båter) 0,07 0,18 Jernbane 0 0 Luftfart 0,02 0,02 Overvann 1,5 Olje- og gassvirksomhet 3,2 1,0 Naturgass, fakling, dieselbruk, etc. 0,08 0,09 Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) 3,14 0,95 Produkter: ,2 31,6 Kromlegert stål ,0 0 Støpte stålprodukter 693 0,0 0 Treimpregneringsmidler produksjon ,8 0,0 Treimpregneringsmidler stående masse ,4 24,5 Overflatebehandlingsmiddel 50 1,2 0,0 0 Skinngarvingskjemikalier ,0 0 Maling, lakk, pigmentpasta, mv ,0 2,7 Ildfast stein ,0 0 Farget glassemballasje 7,5 3 0,0 0 Sement ,0 Blåsesand ,0 4,4 Emaljer og lignende 0 Annet 49 SUM (eks. forurenset grunn): Forurenset grunn: SUM (inkl. forurenset grunn): 69

69 tonn /år Kvikksølv (Hg) 4,00 2,00 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0, Figur 36: Nasjonale utslipp (unntatt fra forurenset grunn og skipsvrak) av kvikksølv i perioden Status Det samlede kvikksølvutslippet i Norge er betydelig redusert i perioden (ca 67 %). Det nasjonale utslippet var i 2010 ca 0,8 tonn. I tillegg anslås at ca 20 kg årlig lekker ut fra forurenset grunnlokaliteter i Norge. I 2012 er det gjort beregninger på innhold av kvikksølvforbindelser i overvann fra urbane tette flater. Beregnet mengde er ca. 20 kg. Denne mengden antas å gå urenset til vann og jord. Det kan antas at utslipp i overvann var i samme størrelsesorden også før Beregninger av mengde kvikksølv i sigevann fra deponier, sedimenter, slam og overvann viser at stoffet gjenfinnes i alle disse kildene, og samlet er det beregnet til ca. 220 kg. I 2012 er det gjort en nærmere undersøkelse og vurdering av utslippsfaktorer for kvikksølv i drivstoff. Ny kunnskap viser at faktorer som har vært benyttet for mengde kvikksølv i bensin og diesel tidligere har vært for lav i bensin og for høy for diesel. Utslipp av kvikksølv fra drivstoff er nå beregnet med nye faktorer og det er utført korrigeringer tilbake til Mengde kvikksølv veitrafikk er derfor betydelig mindre enn tidligere rapportert. Det antas at ca 65 tonn kvikksølv fins i et ubåtvrak (U-864) utenfor Fedje på norske vestkysten, men mengden kvikksølv som lekker ut er ikke kjent. Kystverket vurderer tiltak. Kvikksølv transporteres over lange avstander med luft og vannstrømmer og betydelige mengder deponeres i Norge. Nedfall av atmosfærisk langtransportert kvikksølv i 2010 er beregnet til totalt til ca. 2,3 t (antropogene, globale, naturlige og historiske kilder). Ca. 10 % av dette (ca. 230 kg) rapporteres som mengde fra antropogene (menneskeskapte) kilder i europeiske land (ref.:

70 Mengdene har ikke endret seg vesentlig de siste 8-10 år. Utslipp fra kilder til resipienter Kvikksølvutslippene i Norge (unntatt fra forurenset grunn og skipsvrak) går til luft, vann og jord: 68 Til luft Til vann Til jord Figur 37 Nasjonale utslipp av kvikksølv i Norge til luft, vann og jord (2010). Utslippsmengder av kvikksølv i 1995 og 2010 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 46. Tabell 44: Kvikksølv Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder 0,5 0, Andre kilder (avfall og 0,7 0, avløp) Diffuse kilder 0,2 0, inkl.overvann* Olje- og gass 0,8 0, virksomhet Produkter 0,4 0, SUM eks. forurenset 2,5 0, jord Forurenset jord 0,02 Sum inkl. forurenset jord 0,74 *fra 2010 er utslipp fra overvann inkludert

71 Kg/år Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor ,0 200,0 150,0 100,0 50,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Andre kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 38: Utslipp i 2010 av kvikksølv i Norge (unntatt fra forurenset jord og skipsvrak) til luft, vann og jord Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av kvikksølv. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 45: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for kvikksølv TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Generelt forbud mot kvikksølv i produkter med noen unntak Produktforskriften 2-3, 2-15, 2-16, 2-19, 2-21, 2-22 REACH vedlegg 17, post 18 og 18 a. Regulering av kjemiske stoffer i leketøy Leketøyforskriften kap.4 Ny forskrift om sikkerhet ved leketøy forventes å tre i kraft i Norge i løpet av Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Utslippsregulering Krav til analyse og rensing av avløpsvann Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskriften Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften kap KLIF tillater ikke eksport av kvikksølvholdig avfall til gjenvinning. Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak

72 Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Krav til begrensning av tungmetaller i gjødsel, og i avløpsslam til jordforbedring Internasjonalt arbeid 70 Forurensningsforskriften kap.2, Opprydding i forurenset grunnved bygge- og gravearbeider Forurensningsforskriften kap 22, Mudring og dumping i sjø og vassdrag Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Langtransportkonvensjonene (ECE, Economic Commission for Europe) Rotterdamkonvensjonen som pesticid OSPAR REACH Eksempler på tiltak vil kunne være å fjerne all forurensningen, å dekke til eller å isolere forurensningen der den ligger. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Miljømålet er gradvis reduksjon av tilførslene av prioriterte stoffer til vann og stans i tilførslene av prioritert farlige stoffer til vann. Kvikksølv og kvikksølvforbindelser står på prioritetslisten til denne forskriften. Forvaltes av landbruksdepartementet/mattilsynet Kvikksølv er omfattet av tungmetallprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE som Norge har ratifisert. Norge deltar aktivt sammen med andre nordiske land for å få bindende global avtale under FNs miljøprogram (UNEP). EU-kommisjonen har vedtatt nye restriksjoner av kvikksølv og kvikksølvforbindelser under REACH. Rotterdamkonvensjonen medfører krav om varsling ved eksport og import. For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Kvikksølvutslipp i Norge er betydelig redusert etter 1995, bl.a. som en følge av rensetiltak i industrien og streng regulering av bruk av kvikksølv. Tilsyn og kontroll av gjeldende utslippskrav og reguleringer er viktige tiltak for å sikre at utslippene forblir lave. Norge deltar aktivt i arbeidet med å få i stand en global avtale om regulering av bruk av kvikksølv. Norges forslag til restriksjon av 5 kvikksølvforbindelser er vedtatt i EU.

73 Kvikksølv (Hg) Tabell 46: Forbruk, mengder i forurenset grunn og utslipp 1995 og 2010 (kg per år) 71 Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (kg) (kg) (kg) (kg) Industrikilder: Oljeraffinering 0 3 Treforedling Produksjon av mineralprodukter Kjemisk industri 15 9 Metallproduksjon Gruveindustri, nedlagte gruver Annen industri Industriell renovasjon/kloakk 0 0 Korrigering av ikke rapportert utslippsmengder i Andre kilder: Avfallsforbrenning, brenning av deponigass og krematorier Kommunale avløp 345 0,1 Kommunalt kloakkslam Sigevann fra fyllinger 0,5 Andre næringer Utslipp fra sedimenter 81 Diffuse kilder: Husholdninger (boliger+annen forbrenning) Veistøv, dekkslitasje 56 3 Veitrafikk 15 Snøscooter 0 0 Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane 2 1 Luftfart Overvann 20 Olje- og gassvirksomhet Naturgass 3 4 Gassterminal 0 0 Fakling 0,5 0 Dieselbruk 6 16 Utvinning Produkter: Tannfyllingsmaterialer Batterier Termometre Lyskilder Laboratoriekjemikalier Måleinstrumenter Mineralgjødsel Nivåvippebrytere Flatskjermer 4 0 SUM (eks. forurenset grunn) Forurenset grunn: SUM (Inkl. forurenset grunn) 846 * Kun utslipp til jord. Utslipp til luft og vann ligger under utslipp fra avfallsforbrenning og kommunale avløp. Utslipp fra tannfyllingsmaterialer omfatter utslipp av kvikksølv fra utplomberte og uttrukne tenner, samt fra avdøde

74 tonn/år Muskxylen 1,0 0,5 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0, Figur 39: Nasjonalt utslipp av muskxylen i perioden Status Det samlede norske utslippet av muskxylen var i 2010 ca 0,1 tonn, og utslippsreduksjonen i perioden anslås til ca. 82 %. Muskxylen finnes som luktstoff hovedsakelig i importerte vaskemiddel og kosmetiske produkter. Kosmetiske produkter reguleres av Mattilsynet. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av muskxylen til luft, vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2010: Til jord Til vann Figur 40: Andel muskxylenutslipp til vann og jord i 2010.

75 tonn/år Utslippsmengder av muskxylen i 1995 og 2010 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell Tabell 47: Muskxylen Fordeling av utslippskilder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Andre kilder (avfall og 0,6 0, avløp) Diffuse kilder Olje- og gass virksomhet Produkter* Sum 0,6 0, * Utslipp skjer via kommunale avløp, se Andre kilder. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 0,200 0,100 Total Luft Vann Jord 0,000 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 41: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av muskxylen til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2010). Utslipp av muskxylen går hovedsakelig ut til miljø gjennom kommunale avløp via vann og slam. Mer enn halvparten av kommunalt avløpsslam brukes som jordforbedringsmiddel.

76 74 Utslippsreduserende tiltak Tiltak for å redusere utslippene av muskxylen er listet nedenfor: Tabell 48: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for muskxylen TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Bruk av muskxylener i kosmetiske produkter er regulert Kosmetikkforskriften (forvaltes av mattilsynet), vedlegg 3: Stoffer med betinget tillatelse i kosmetikk og kroppspleieprodukter (jf. 6 i forskriften) Internasjonalt arbeid EU - REACH OSPAR stoffet er inkludert på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH (Vedlegg 14). Fordi muskxylen hovedsakelig inngår i importerte produkter, er arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av disse stoffene viktig. Norge arbeider derfor aktivt internasjonalt for å begrense bruken av muskxylen. Konklusjon Utslipp i Norge av muskxylen er redusert siden Reduksjonen anslås til i størrelsesorden 83 %. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Stoffet er inkludert på EUs liste over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH (Vedlegg 14).

77 Muskxylen 75 Tabell 49: Forbruk og utslipp i 1995 og 2010 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Industriell renovasjon/kloakk Andre kilder: 0,6 0,1 Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp** 0,35 0,06 Kommunalt kloakkslam** 0,26 0,04 Diffuse kilder: 0 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: 0,67 0, Vaskemidler, kosmetika, o. l. (utslipp via kommunale avløp) 0,67 0,12 SUM 0,7 0,12 0,6 0,1 ** Utslipp antas å gå ut via kommunale avløp og er beregnede mengder, ikke målt.

78 tonn/år Nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater % reduksjon % reduksjon Figur 42: Nasjonalt utslipp av nonyl-, oktylfenol og deres etoksilater i perioden Status Mengde nonyl-, oktylfenol og deres etoksilater for 2010 er basert på registreringer i Produktregisteret, og omfatter ikke omsatt mengde i faste bearbeidede produkter. Totalt registrert mengde omsatt er vesentlig redusert fra 2008 til Dette skyldes i reduksjon i bruk av stoffene i de fleste produktgruppene, men spesielt en betydelig nedgang i registrert bruk til maling og lakk. Fra 2009 er produktgruppene brenselstilsetning og sprengstoff innført som egne produktgrupper. Tidligere har de ligget under gruppen andre produktgrupper. Samlet utslipp er beregnet til ca. 4,7 tonn i Reduksjonen i det nasjonale utslippet av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater i perioden var ca 81 %. Økningen i utslipp fra 2008 skyldes bl.a. at det for 2010 er gjort beregninger av mengde nonyl-, oktylfenoler og deres etoksilater i slam på bakgrunn av måleresultater og mengde slam disponert til ulike jordbruksformål. For 2010 er det også gjort beregninger på innhold av nonyl- og oktylforbindelser i overvann fra urbane tette flater. Beregnet mengde er i underkant av 200 kg. Denne mengden antas å gå urenset til vann og jord. Det kan antas at utslipp i overvann var i samme størrelsesorden også før Faste bearbeidede produkter som importeres, kan inneholde rester av disse stoffene fra produksjonsprosesser. Dette kan for eksempel gjelde importerte tekstiler og plastprodukter. Flere undersøkelser i Norge og Sverige de senere årene har vist at det i enkelte produkter har vært til dels svært høye verdier av nonyl- og oktylfenol. Det foreligger imidlertid ikke grunnlag for å kunne beregne omfanget av omsatt mengde gjennom import av faste bearbeidede produkter.

79 tonn/år 77 Utslipp fra kilder til resipienter: Utslippsmengder av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater i 1995 og 2010 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene er stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 52. Tabell 50: Nonyl-, oktylfenol og deres etoksilater Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Andre kilder (avfall og 25,2 4,4 92,9 83 avløp, slam) Diffuse kilder - 0,2 4,2 - ink.overvann* Olje- og gass 0,3 0,1 2,4 58 virksomhet Produkter 1-0,02 2 0,4 - Sum 25,5 4, *Fra 2010 er utslipp fra overvann inkludert Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 2,0 1,5 1,0 0,5 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 43: Utslipp av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater i Norge til luft, vann og jord. 1 Utslippene fra produkter antas å gå ut til miljø via kommunale avløp. 2 Utslipp fra granulat på kunstgressbaner.

80 Utslippsreduserende tiltak Det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 51: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater 78 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot bruk av oktylfenoler og deres oksilater i en rekke produkter Forbud mot bruk av Produktforskriften 2-5 REACH vedlegg 17 post 46 nonylfenoler og deres etoksilater i en rekke produkter Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utslippsregulering Krav til analyse og rensing av avløpsvann Internasjonalt arbeid 2077/2005) Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften kap OSPAR EU - REACH avd. VII Miljømålet er gradvis reduksjon av tilførslene av prioriterte stoffer til vann og stans i tilførslene av prioritert farlige stoffer til vann. Nonyl- og oktylfenoler står på prioritetslisten til denne forskriften. 4-nonylfenol 4-tert-oktylfenol er ført opp på kandidatlisten i REACH pga hormonforstyrrende effekter. Det er også foreslått å føre opp oktylfenoletoksilat, og nonylfenol. For å sikre at utslippene ikke øker i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Utslipp av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater er kraftig redusert siden Mengde nonyl- oktylfenoler og deres etoksilater i faste bearbeidede produkter er ikke kjent, men det kan antas at også disse produktgruppene kan bidra til utslipp. Det er påvist økningen i utslipp fra Dette skyldes bl.a. at det for 2009 er gjort beregninger av mengde nonyl-, oktylfenoler og deres etoksilater i slam og overvann.

81 79 Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater Tabell 52: Forbruk og utslipp i 1995 og 2010 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 25,2 4,4 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Kommunalt avløp 14,2 1,4 Kommunalt kloakkslam 11,0 3 Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0,2 Husholdninger (boliger og annen forbrenning) Landbruk Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Overvann 0,2 Olje- og gassvirksomhet 0,3 0,1 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning 0,3 0,0 Produkter: ,95 0 0,02 Rengjøringsmidler* ,49 Bilprodukter* 90 0,36 Maling, lakk* 170 5,85 SBR-gummigranulat (kunstgressbaner o.l.) 0 0,09 0 0,02 Andre produkter ,63 Brenseltilsetning 14,39 Sprengstoff 5,14 SUM ,7 * Antagelse: utslipp via kommunale avløp og slam

82 tonn/år Pentaklorfenol (PCP) % reduksjon 90 % reduksjon Figur 44: Nasjonalt utslipp av PCP i perioden Status PCP-utslippene i Norge ble redusert med over 99 % i perioden , men kilder med dioksinutslipp antas å ha små utslipp av pentaklorfenol. PCP er påvist i sigevann fra deponier (ca. 2 kg i 2010). PCP er ikke registrert i Produktregisteret i 2010 og produseres ikke i Norge. Stoffet kan imidlertid forekomme i importerte produkter, men mengden er ikke kjent. Pentaklorfenol dannes i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp vil også redusere utslipp av PCP. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av PCP i 1995 og 2010 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 55. Tabell 53: PCP Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder 10 <0, Andre kilder (avfall og <0,001 0, avløp, sigevann) Diffuse kilder <0,001 <0, Olje- og gass <0,001 <0, virksomhet Produkter Ikke kjent Ca Sum Ca.10 0, >99

83 Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av PCP. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 54: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PCP 81 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Produktforskriften 2-10 REACH vedlegg 17, post 22 Forbud i Norge mot import, produksjon og omsetting av PCP-holdige produkter Gjelder tekstiler og lær inneholdende mer enn 5 ppm PCP og stoff og stoffblandinger inneholdende 0,1 vekt- % PCP eller mer. Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Internasjonalt arbeid Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forskrift om rammer for vannforvaltningen Langtransportkonvensjonen (ECE, Economic Commission for Europe) Stockholmskonvensjonen (UNEP) Rotterdamkonvensjonen OSPAR Miljømålet er gradvis reduksjon av tilførslene av prioriterte stoffer til vann og stans i tilførslene av prioritert farlige stoffer til vann. PCP står på prioritetslisten til denne forskriften. Forslag om at PCP skal innlemmes i langransportkonvensjonen under ECE og i Stockholmskonvensjonen. Rotterdamkonvensjonen medfører krav om varsling ved eksport og import. For å sikre at utslippene ikke øker i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. PCP transporteres via luft over lange avstander. Internasjonalt arbeid for å redusere PCP er viktig. Konklusjon Utslipp i Norge av PCP i 2010 er ubetydelig, men PCP er målt i sigevann fra deponier. Utslippene er vesentlig redusert etter 1995 (med mer enn 99 %).

84 Pentaklorfenol (PCP) 82 Tabell 55: Forbruk og utslipp i 1995 og 2010 (tonn per år) I bruk I bruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ca 10 < 0,001 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: < 0,001 < 0,001 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Sig fra fyllinger 0,0023 Andre næringer Diffuse kilder: < 0,001 < 0,001 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet < 0,001 < 0,001 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: SUM 0 0 Ca 10 0,0023

85 kg/ år Perfluoroktylsyre (PFOA) Figur 45: Nasjonalt utslipp av PFOA i Norge i perioden Status Det finnes foreløpig lite forbruks- og utslippsdata for PFOA. PFOA finnes i produkter som brukes både i næringslivet og privat, og for en stor del i importerte produkter. Det antas at reelt forbruk i Norge er større enn det som blir registrert i Produktregisteret som følge av at innhold i importerte faste produkter ikke registreres. Betydelig mengder PFOA tilføres Norge med luftstrømmer fra andre land, i størrelsesorden 0,13-0,38 tonn pr. år. Hovedkilden til langtransportert PFOA i Norge er trolig produksjon av fluorholdige stoffer (fluorpolymerer), bl.a. teflon, i andre land. For 2010 er det også gjort beregninger på innhold av PFOA i overvann fra urbane tette flater. Beregnet mengde er ca. 1,5 kg. Denne mengden antas å gå urenset til vann og jord. Det kan antas at utslipp i overvann var i samme størrelsesorden også før Tepper som er overflatebehandlet for å bli smuss- og vannavstøtende, er sannsynligvis den viktigste kilden til utslipp av PFOA i Norge. PFOA kan også dannes ved atmosfærisk nedbrytning av andre typer fluorholdige stoffer. Utslipp og forbruk Utslippsmengder av PFOA i 2005 og 2010 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 58.

86 Kg/år Tabell 56: PFOA Forbruk og utslipp 2010 Kildetype Forbruksmengder 2010 (kg) Utslippsmengde i 2010 (kg) Industrikilder Se produkter Ikke kjent Andre kilder Se produkter 0,5* Diffuse kilder, ink.overvann** Se produkter Ca. 1,5 Olje- og gassvirksomhet Se produkter Ikke kjent Produkter Størr.orden 23 Størr.orden 15 SUM Størr.orden 23 Størr.orden 17 * Beregnet utslipp fra slam * *For 2010 er utslipp fra overvann inkludert Forbruket av produkter i Norge med utslipp av PFOA er hovedsakelig impregnerte tepper. Forbruk av PFOA i Norge og anslåtte utslippsmengder vises i figuren nedenfor: 84 20,0 15,0 Forbruk kg Utslipp 10,0 5,0 0,0 Figur 46: Forbruk av PFOA i ulike produkter samt anslåtte utslippsmengder (2010). Amerikansk industri nå har forpliktet seg til å redusere utslippene av PFOA fra både produksjon og produkter vesentlig. Til tross for dette forventer vi at langtransportert utslipp vil øke fremover på grunn av at transporttiden for PFOA fra utslippkilden til Norge er lang, noe som skyldes lang oppholdstid i atmosfæren og havet. Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført enkelte tiltak for å redusere utslippene av PFOA. De viktigste tiltakene er listet nedenfor:

87 Tabell 57: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PFOA 85 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Handlingsplaner for utslippsreduserende tiltak. Nasjonal handlingsplan av 2008 for PFOS. PFOA har vist seg å ha mange tilsvarende egenskaper som PFOS. Redusert utslipp fra industri Frivillig avtale med US EPA som produserer fluorpolymerer Internasjonalt arbeid EU Komiteen for risikovurderinger (RAC) under REACH er enige om klassifisering av PFOA med hensyn på reproduksjon og kreft. Norge samarbeider med Tyskland om å få PFOA på REACH-kandidatlista. Forslag skal sendes til ECHA i løpet av 1.halvår Vi vil foreslå forbud mot PFOA i EU i Tilsyn med at kommende krav og regler overholdes vil bli et viktig tiltak for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Utslippene av PFOA i Norge er lave, men betydelig større mengder tilføres Norge langtransportert fra andre land. Internasjonal regulering og utslippsreduserende tiltak i andre land er derfor viktig for å redusere miljøbelastningen av PFOA i Norge. Norge vil foreslå begrensninger av bruk av PFOA i EU.

88 Perfluorinert oktansyre (PFOA) 86 Tabell 58: Forbruk og utslipp i 2005 og 2010 (kg per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (kg) (kg) (kg) (kg) Industrikilder: Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0,5 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam 0,5 Diffuse kilder: 1,5 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Overvann 1,5 Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: ca 23 ca 23 Ca ,8 Tekstiler produsert i Norge ikke kjent ikke kjent Tekstiler (til utendørs bruk) 0,19-0,24 0,19-0,24 0,5 Fottøy 0,5 0,5 Impregnert/belagt papir ikke kjent ikke kjent 1,3 Tepper ,0 Voks 0,033 0,033 Polish ikke kjent ikke kjent Brannskum ikke kjent ikke kjent 1,0 Maling og lakk 1,5-1,7 1,5-1,7 Impregneringsmiddel 0,8-4 0,8-4 Plantevernmiddel Ikke kjent ikke kjent SUM Størr.ord. 23 Størr.ord. 23 Størr.ord. 15 Størr.ord. 17

89 Perfluoroktylsulfonat (PFOS) Figur 47: Forbruk/utslipp av PFOS og PFOS i stående masse brannskum / Status PFOS har hovedsakelig blitt brukt i brannskum. Forbruk, og dermed også utslipp av PFOS ble tilnærmet stanset i I 2007 hadde også flere av lagrene (stående masse) med PFOS-holdig brannskum blitt fjernet. I dag er PFOS særlig et miljøproblem i grunnforurensning ved brannøvingssteder, og de fleste lokaliteter er flyplasser. I 2008 ble nivåene av polyfluorerte forbindelser i grunnen ved fire utvalgte brannøvingsfelt undersøkt av Klif. Resultatene viste markert forurensning av PFOS ved alle brannøvingsfeltene og tydet på at mange områder der det er brukt PFOS-holdig brannskum, kan være forurenset. Innenfor grunnforurensning pågår det nå et arbeid med å få kartlagt PFOS-forurenset på brannøvingssteder på flyplasser. Andre kjente lokaliteter blir også fulgt opp. Der PFOS måles i en mengde som tilsier at det er behov for opprydding vil det settes i gang tiltak. På alle disse lokalitetene er det forurenser eller grunneier som er ansvarlig for å gjennomføre og bekoste tiltak. Noe PFOS (anslagsvis 3 5 liter) brukes som skumdemper ved forkromning i galvanoindustrien, men utslippene fra denne prosessen vurderes som små. Målinger viser at PFOS kan transporteres med luftstrømmer over lange avstander. Det er i 2010 utført beregninger av PFOS i slam og avløpsvann på grunnlag av målinger. Utslipp fra slam var i størrelsesorden 2 kg i I 2012 er det også gjort beregninger på innhold av PFOS i overvann fra urbane tette flater. Beregnet mengde er ca. 1,9 kg. Denne mengden antas å gå urenset til vann og jord. Det kan antas at utslipp i overvann var i samme størrelsesorden også før Utslipp og forbruk Det registrerte forbruket av PFOS i 2005 og 2010 og utslippsmengder i 2010 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er stor.

90 88 Tabell 59: PFOS Forbruk og utslipp i 2005 og 2010 Kildetype Forbruksmengde 2005 (tonn) Forbruksmengde 2010 (tonn) Beregnet utslipp 2010* (tonn) Industrikilder Ikke kjent Tilnærmet 0 0 Andre kilder (avfall og avløp, slam) Ikke kjent - 0,016 Diffuse kilder, inkl.overvann** Ikke kjent - 0,002 Olje- og gass virksomhet Ikke kjent - 0 Produkter Ca Sum St.ord.22 Tilnærmet 0 0,018 *Eks forurenset grunn * *For 2010 er utslipp fra overvann inkludert Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av PFOS. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 60: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PFOS TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Produktforskriften 2-9, 2-30 REACH vedlegg 17, post 53 Forbud mot PFOS i ulike produkter innen 1. juli 2007 Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Handlingsplaner for utslippsreduserende tiltak. Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Internasjonalt arbeid Avfallsforskriften Forskrift om rammer for vannforvaltningen Langtransportkonvensjonen (ECE). Stockholmskonvensjonen (UNEP) OSPAR REACH har et generelt forbud, med visse unntak, mot PFOS. Produktforskriften forbyr å ha PFOS holdig brannskum Nasjonal handlingsplan av Inneholder tiltak for reduksjon av PFOS-relaterte forbindelser, inkludert kartlegging, målinger og opprydning av forurenset grunn Miljømålet er gradvis reduksjon av tilførslene av prioriterte stoffer til vann og stans i tilførslene av prioritert farlige stoffer til vann. PFOS vurderes plassert på prioritetslisten i denne forskriften PFOS er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE (Economic Commission for Europe) og Stockholmskonvensjonen som Norge har ratifisert. Klif følger opp at de som er ansvarlige for brannøvingsfeltene kartlegger grunnen i områder der PFOS-holdig brannskum har vært i bruk, og vil også sørge for at det blir gjort tiltak dersom det viser seg nødvendig. Den største problemeieren av brannøvingsfelt med PFOS-forurenset grunn er Avinor. Klif og Fylkesmannen følger også opp andre steder der det tidligere har blitt brukt brannskum med PFOS. Det gjelder et mindre antall flyplasser som Avinor ikke har ansvaret for, noen opplæringssentre hvor det gjennomføres brannøving og enkelte industrivirksomheter som har brukt PFOS til brannøving.

91 For å sikre at forbruket/utslippene ikke øker i tiden fremover bør det føres tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Forbruk og utslipp i Norge av PFOS ble tilnærmet stanset i PFOS som har forurenset grunnen ved brannøvingsfelt vil fortsatt kunne lekke ut til omgivelsene. Arbeid med kartlegging og opprydning er i gang. PFOS transporteres over lange avstander, noe som gjør at internasjonal regulering av disse stoffene er viktig. 89

92 tonn (gjenværende) Polyklorerte bifenyler (PCB) 1400 Utvikling i utfasing Figur 48: Utfasing av PCB i Norge etter innføring av PCB-forbud i Status All ny bruk av PCB er forbudt siden Mengde PCB i stående masse er redusert fra ca tonn i 1980 til ca. 125 tonn i 2010, dvs. en reduksjon på ca. 90 % siden Reduksjonen i PCB i stående masse (dvs. PCB som pr. i dag fins i konstruksjoner og utstyr) fra var ca. 74 %. Det anslås at i størrelsesorden 70 tonn PCB ligger som forurensning i grunnen i ulike lokaliteter i Norge. Fra disse lekker det ut i størrelsesorden 20 kg per år. PCB finnes også i sedimenter langs kysten og i områder der det har vært skipstrafikk og utenfor verft. PCB-innholdet i sedimentene er stedvis så høye at kostholdsråd for sjømat er innført. Små mengder PCB dannes i forbrenningsprosesser når klor og karbon er til stede, på lik linje med dannelse av dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp vil også redusere utslipp av PCB fra forbrenning. Utslipp og bruk (kun fra stående masse) Arbeid med utfasing av PCB i stående masse pågår kontinuerlig. Det var fortsatt ca 125 tonn PCB i stående bygningsmasse ved utgangen av De største mengdene PCB finnes i tilsats til betongkonstruksjoner, men det er også relativt store mengder igjen i isolerglasslim og fugemasse. Mengden PCB i kondensatorer i lysarmatur er redusert med mer enn 99 %.

93 tonn pr år 91 Tabell 61: PCB i produkter som er i bruk, endringer i perioden Produkt Mengde PCB produkter i bruk (tonn) Reduksjon av PCB i produkter i bruk (%) ,0 Store transformatorer og kondensatorer Kondensatorer i belysning ,0 99,7 99,4 Andre små kondensatorer ,7 97,7 86,0 Strømgjennomføringer ,8 92,0 84,0 Fugemasse ,0 80,0 60,0 Betongtilsats ,0 67,9 52,0 Isolerglasslim ,0 90,1 84,4 Maling ,0 93,9 68,4 Totalt Utslippsmengden av PCB er ikke kjent, men utslippene vil i stor reduseres i takt med at PCB-holdige produkter og materialer tas ut av bruk, forutsatt at det som tas ut av bruk blir disponert riktig. Målinger av avløpsvann fra renseanlegg viser at innholdet av PCB i avløpsvann er redusert betydelig i senere år. Utfasing av PCB ,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 TOT utfaset 'PCB stående masse pr år Forsvar. håndt. pr år Figur 49: Utfasing av PCB-holdige produkter og materialer (tonn per år).

94 Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av PCB. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 62: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PCB TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot bruk av PCBholdige Produktforskriften 2-1, 2-30 produkter Krav om utfasing av PCBholdige lysarmatur og andre elektriske produkter som inneholder PCB Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Utslippsregulering Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Krav til analyse og rensing av avløpsvann Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Handlingsplan for utslippsreduserende tiltak*. Internasjonalt arbeid Reduksjon av globale utslipp av PCB. 92 Forurensningsforskriften kap * se punkter fra handlingsplanen nedenfor Forurensningsforskriften kap.2, Opprydding i forurenset grunnved bygge- og gravearbeider Forurensningsforskriften kap 22, Mudring og dumping i sjø og vassdrag Nasjonal handlingsplan av 2003, revidert Langtransportkonvensjonen (ECE, Economic Commission for Europe). Stockholmskonvensjonen (UNEP) Rotterdamkonvensjonen OSPAR Hovedpunkter fra historikk fra handlingsplanen: Eksempler på tiltak vil kunne være å fjerne all forurensningen, å dekke til eller å isolere forurensningen der den ligger. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Inneholder tiltak for reduksjon av PCB PCB er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE og Stockholmskonvensjonen som Norge har ratifisert Rotterdamkonvensjonen medfører krav om varsling ved eksport og import Den første forskriften om PCB ble fastsatt av Miljøverndepartementet med hjemmel i produktkontrolloven ( 4). Forskriften trådte i kraft i 1980 og innebar forbud mot å tilvirke, innføre, omsette og ta i bruk PCB eller PCB-holdige produkter. PCB-holdig produkt ble definert som at produktet inneholdt mer enn 50 ppm PCB. Innførsel av PCB kunne bare skje til de som hadde tillatelse til å bruke stoffet Forskriften revideres. Forskriften fastsatte forbud mot å tilvirke, innføre, eksportere, omsette, ta i bruk eller behandle PCB som avfall eller PCB-holdige produkter uten tillatelse fra KLIF. Det ble stilt krav om

95 tillatelse fra KLIF for virksomheter som skulle håndtere PCB-holdig avfall med mer enn 50 mg/kg Forbud mot store kondensatorer med mer enn 1 kg PCB og transformatorer trer i kraft Krav fra EU-direktivet ( 96/59/EC) om PCB og PCT ble gjennomført ved implementering i norsk forskrift. Kravene gjaldt merking av PCBprodukter og forbud mot å tilvirke, innføre, eksportere, omsette, gjenvinne og ta i bruk PCB eller PCB-holdige produkter. Definisjonen av PCB-holdige produkter ble endret til ethvert produkt som inneholder PCB Fra 1. desember ble produktforskriften endret og det ble satt en fristutsettelse for utfasing av PCB-kondensator i lysarmaturer på inntil 3 år (utfasing innen endret til innen ) forutsatt at spesielle vilkår ble oppfylt Fra 1. juni defineres avfall med 50 mg/kg PCB eller mer som farlig avfall (avfallsforskriften) Krav om at importører og produsenter av isolerglass finansierer en innsamlings- og behandlingsløsning for PCB-isolerglassruter (avfallsforskriften) 2010 Merkeordning for PCB-isolerglass i bygg organiseres 2010 Krav om nye utslippstillatelser for deponier. Krav om bl.a. målinger av miljøgiftutslipp fra deponiene og bunnsikring av deponier som skal brukes videre Forbud mot PCB-kondensatorer i lysarmaturer inne og ute dersom spesielle vilkår ikke er oppfylt 2010 Krav om avfallsplan, miljøkartlegging og miljøsanering i byggesak. Dette kravet ventes å bidra til en økning av mengden PCB-holdig bygge- og rivingsavfall som disponeres forsvarlig PCB i strømgjennomføringer skal være faset ut i løpet av Tilsyn for at sikre at gjeldende krav om utfasing og sanering ved rehabilitering og riving av PCB-holdige produkter og materialer overholdes, utføres årlig. Dette er viktig, spesielt overfor avfallsbransjen. 93 PCB transporteres over lange avstander med luft og havstrømmer. Arbeidet med å redusere miljøgiftutslippene internasjonalt er derfor veldig viktig. Arbeid med å redusere dioksin vil også redusere utslipp av PCB fra forbrenning. Konklusjon Bruk av PCB ble forbudt i Norge i Etter denne tid har det foregått en utfasing av PCB-holdige produkter og materialer. I 2010 hadde ca. 90 % av den opprinnelige mengde PCB i produkter og materialer blitt faset ut, og kun ca. 10 % av PCB-mengden som det gjensto å samle inn og som må uskadeliggjøres.

96 tonn/år Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) 300,0 200,0 100,0 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0, Figur 50: Nasjonalt utslipp av PAH (unntatt utslipp fra forurenset grunn) i perioden Status PAH-utslippet i Norge var ca 104 tonn i 2010 (eksklusiv forurenset grunn). Utslippene av PAH er redusert med ca. 61% i perioden Den største kilden til utslipp har vært Søderbergteknologien i aluminiumsindustrien. I perioden mellom ble Søderberganleggene hos Hydro Aluminium Karmøy og Hydro Aluminium Årdal lagt ned, og utslippene er derfor blitt betydelig redusert. I tillegg anslås at i størrelsesorden 23 tonn PAH lekker ut årlig fra lokaliteter med kreosot-forurenset grunn i Norge. Den største kilden til PAH-utslipp er nå husholdninger (bl.a.vedfyring) og veitrafikk. I 2012 er det også gjort beregninger på innhold av PAH i overvann fra urbane tette flater. Beregnet mengde er i underkant av 300 kg. Denne mengden antas å gå urenset til vann og jord. Det kan antas at utslipp i overvann var i samme størrelsesorden også før PAH transporteres over landegrenser med luft og havstrømmer. Anslag tyder på at forholdsvis store mengder PAH, størrelsesorden tonn, kan ha blitt tilført Norge via luftstrømmer fra andre land i 2010 Tallene er basert på rapportert utslipp av benz(a)pyren (BaP) fra andre land til Norge. (ref.: Det antas at mengde BaP i omgivelsesluft utgjør ca. 2-5 % av det totale PAH-utslippet (tilnærmet norsk standard, eks. naftalen). Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av PAH til luft, vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2010:

97 tonn 95 Til luft Til jord Til vann Figur 51: PAH-utslipp i Norge til luft, vann og jord i Utslippsmengder av PAH i 1995 og 2010 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 65. Tabell 63: PAH Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Andre kilder (avfall og avløp) Diffuse kilder inkl overvann* Olje- og gass virksomhet Produkter SUM eks. forurenset jord Forurenset jord 23 Sum inkl forurenset jord 127 * For 2010 er utslipp fra overvann inkludert Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 75,0 50,0 25,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Andre kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 52: Utslipp av PAH (eks. utslipp fra forurenset grunn) til luft, vann og jord (2010)

98 Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av PAH. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: 96 Tabell 64: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for PAH TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Aluminiumsindustrien Tillatelser etter forurensningsloven Regulering av PAHinnhold i REACH vedlegg 17, post 31 og 50 treimpregneringsmidler og bildekk Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Utslippsregulering Krav til analyse og rensing av avløpsvann Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Krav til utforming av nye vedovner Informasjonskampanjer om optimal fyring i vedovner Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskriften Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften kap Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forurensningsforskriften kap.2, Opprydding i forurenset grunnved bygge- og gravearbeider Forurensningsforskriften kap 22, Mudring og dumping i sjø og vassdrag Byggeforskriften Gjennomført flere ganger mindre risiko for slik virkning. Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak Miljømålet er gradvis reduksjon av tilførslene av prioriterte stoffer til vann og stans i tilførslene av prioritert farlige stoffer til vann. 5 PAHforbindelser står på prioritetslisten til denne forskriften. Eksempler på tiltak vil kunne være å fjerne all forurensningen, å dekke til eller å isolere forurensningen der den ligger. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Fyringsmåten har stor betydning for mengden PAH i røykgassene

99 Internasjonalt arbeid Reduksjon av globale utslipp av PAH 97 Langtransportkonvensjonen (ECE). OSPAR REACH PAH er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonen under ECE som Norge har ratifisert (Economic Commission for Europe) 6 PAH-forbindelser er oppført på kandidatlisten i REACH. For de viktigste utslippskildene i industrien er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. Anlegget til Hydro aluminium Karmøy ble nedlagt i slutten av Samlet har dette medført vesentlige utslippsreduksjoner. Hovedkilden til PAH-utslipp er nå fra diffuse kilder som fra husholdninger og veitrafikk. Det forventes at en overgang til mer rentbrennende ovner vil medføre en utslippreduksjon på ca 10 tonn fram mot For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon PAH-utslippene i Norge er betydelig redusert etter 1995, hovedsakelig som følge av modernisering i aluminiumsindustrien. Avgjørende for fremtidig reduksjon av nasjonalt PAH-utslipp er bl.a. at rentbrennende vedovner blir installert i husholdninger samt at riktig fyringsmåte brukes. Arbeidet med å redusere miljøgiftutslippene internasjonalt er viktig.

100 98 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Tabell 65: Forbruk og utslipp av PAH 1 i 1995 og 2010 (tonn per år): Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp Kilder grunn (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: ,3 Oljeraffinering 0 0 Treforedling 0,2 0,2 Mineralsk produksjon 0 2,9 Kjemisk industri 5,1 0,5 Metallproduksjon ,3 Industriell renovasjon/kloakk 0 Annen industri 0,1 1,3 Andre prosessutslipp 0,1 Andre kilder: 11 2,8 Avfallsforbr., brenning av deponigass 0,8 0 Kommunalt avløp 1,3 0,1 Kommunalt kloakkslam 1,3 0,3 Sig fra fyllinger 0,04 Andre næringer 7,5 2,3 Utslipp fra sedimenter Diffuse kilder: 52 52,6 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 40,9 38,4 Landbruk 0 0 Veitrafikk, veistøv og dekkslitasje 0,4 10,3 Snøscooter 9,9 0 Motorredskaper 0 1,8 Båter (småbåter, skip og båter) 1,8 1,9 Jernbane 1,9 0 Luftfart 0,0 0,1 Overvann 0,2 Olje- og gassvirksomhet 4 3,7 Naturgass 00 0,1 Gassterminal 0 0 Fakling 0 0 Dieselbruk 0,2 0,5 Oljeboring 0,2 0 Utvinning 3,3 3,1 Produkter: ,6 23 6,6 Treimpregneringsmidler Stående masse kreosotimpregnert trevirke 8 6,4 Asfalt 24 2,5 0,2 0 Dekk (slitasje, se diffuse kilder) Andre produkter 8 5,4 0 0 Maling, lakk i.k. 1,7 i.k. 0,1 SUM (eks. forurenset grunn) , Forurenset grunn: SUM (inkl. forurenset grunn) PAH beregnet i hht norsk standard NS Dataene for 1995-utslipp fra landbasert industri, diffuse kilder og produkter er korrigert, endret i forhold til tidligere rapporterte data.

101 tonn /år Tensider, (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) 10,00 5,00 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0, Figur 53: Nasjonalt utslipp av tensider i perioden Status Det samlede nasjonale utslippet av tensidene DTDMAC, DSDMAC og DHTMAC var i 2010 ca 0,8 tonn. Registrert omsetning i Norge samme år var ca. 1 tonn. Reduksjonen i det nasjonale utslippet i perioden var ca. 90 %. Forbruket av disse tensidene var i 1992 ca. 770 tonn og den største reduksjonen i forbruket skjedde før Denne reduksjonen i forbruk, og utslipp, skyldes at bruken av tøyskyllemidler, o.l., som inneholder disse tensidene, gikk ned. 1 Tensidforbruket ble registrert først i 1998, men det antas at forbruket i 1995 var tilnærmet lik det i 1998.

102 100 Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av tensider til vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2010: Til jord Til vann Figur 54: Utslipp av tensider til vann og jord (2010) Utslippsmengder av tensider (DTDMAC, DSDMAC og DHTMAC) i 1995 og 2010 fra kjente kildekategorier vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 68. Tabell 66: Tensider fordeling av utslippsmengder i 1998 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1998 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Andre kilder (avfall og 8 0, avløp) Diffuse kilder Olje- og gass virksomhet Produkter Sum 8 0, Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor.

103 tonn/år 101 1,5 1,0 0,5 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 55: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av tensider til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2010). Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av tensider (DTDMAC, DSDMAC og DHTMAC). De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 67: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for tensider TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Krav til miljøeffekter stilles Produktforskriften 2-14 til tensider Internasjonalt arbeid OSPAR Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Utslipp av tensidene DTDMAC, DSDMAC og DHTMAC er vesentlig redusert etter Tilsyn med at krav og regler overholdes er et viktig virkemiddel for å redusere utslippene ytterligere.

104 102 Tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) Tabell 68: Forbruk og utslipp 1995 og 2010 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995* * 2010 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 8 0,8 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp** 4,7 0,2 Kommunalt kloakkslam** 3,5 0,6 Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Boliger Landbruk Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: 8 1, Bilpleiemidler 0,36 Kationiske tensider (tøyskyllemidler m.m.)** 8 0,54 Andre 0,11 SUM 8 1,01 8 0,8 * Data for 1998 fordi data for 1995 mangler. ** Utslipp antas å gå ut via kommunale avløp og er beregnede mengder, ikke målt.

105 tonn/år Tetrakloreten (PER) % % Figur 56: Nasjonalt utslipp av PER i perioden Utslippsprognose for Status Forbruket i Norge av tetrakloreten (PER) i 2010 var ca.14 tonn og utslippet ca. 13 tonn. Utslippsreduksjonen i perioden var ca. 96%. PER brukes bl.a. til tekstilrensemiddel, impregneringsmiddel og til metallavfetting. Det er en alminnelig oppfatning i bransjen at bruk av PER er på vei ut. Bruken og dermed utslippet av PER økte kraftig i 2009, men er vesentlig redusert i Det er i praksis ikke mulig å bruke andre løsemidler enn PER i en maskin tilpasset PER, men salget av slike maskiner stoppet etter sigende for fem år siden. Utfasingen vil skje samtidig med at maskinene tas ut av bruk, eller ved nedlegging av renserier. Med en antatt maskinlevetid på ca. 15 år, må man kunne anta at bruken av PER som rensemiddel vil ha opphørt omkring år For 2010 er det også gjort beregninger på innhold av PER i overvann fra urbane tette flater. Beregnet mengde er i ca. 80 kg. Denne mengden antas å gå urenset til vann og jord. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av PER til luft og vann i Norge fordelte seg på følgende måte i 2010:

106 104 Til luft Til vann Figur 57: Utslipp av PER i Norge i 2010 til luft, vann, jord Utslippsmengder av PER i 1995 og 2010 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 71. Tabell 69: PER Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Andre kilder (avfall og avløp, sigevann Diffuse kilder, 0 0, inkl.overvann* Olje- og gass virksomhet Produkter Sum * For 2010 er utslipp fra overvann inkludert PER dannes i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp antas også å redusere utslipp av PER. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor.

107 tonn/år ,0 10,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 58: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av PER til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2010). Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført tiltak i Norge for å redusere utslippene av PER. De viktigste tiltakene er listet nedenfor:

108 106 Tabell 70: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PER TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forskrift om særavgifter kap Avgift lagt på omsetning av PER Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven I 2000 ble det innført avgift på omsetting av PER. Dette førte til betydelig reduksjon i forbruket. Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er nå det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Utslipp av PER er vesentlig redusert etter 1995 (med 96 %). Dette skyldes hovedsakelig at omsetting av PER ble avgiftsbelagt i Tilsyn med at krav og regler overholdes er et viktig virkemiddel for å redusere utslippene ytterligere. Det antas at bruken av PER som rensemiddel vil ha opphørt omkring år 2020.

109 Tetrakloreten (PER) 107 Tabell 71: Forbruk og utslipp 1995 og 2010 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 02 Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Kommunalt avløp og kloakkslam Sigevann fra fyllinger 024 Diffuse kilder: 0 0,08 Husholdninger (boliger+ annen forbrenning) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Overvann 0,0795 Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Utvinning Produkter: , ,2 Tekstilvaskemiddel, 13,2 12,6 tekstilimpregneringsmiddel Metallavfettingsmiddel 20 0,4 19 0,4 Laboratoriekjemikalier 0,8 0,2 0,2 0,045 Lim og annet 0,2 0,2 0,16 SUM

110 tonn /år Tributyltinn- og trifenyltinn-forbindelser (TBT og TFT) % reduksjon 90 % reduksjon Figur 59: Nasjonalt utslipp av TBT/TFT i perioden Status Det er ikke registrert forbruk eller utslipp av tributyltinn- eller trifenyltinnforbindelser (TBT og TFT) i Norge etter Det er imidlertid sannsynlig av sedimenter inneholder TBT- og TFT-forbindelser som slippes ut i vann over tid. Arbeid med å skaffe grunnlag for hvor mye som slippes ut har startet. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av TBT og TFT i 1995 og 2010 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabellen nedenfor. Tabell 72: TBT/TFT Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder (27,8) Andre kilder (avfall og avløp) Diffuse kilder Olje- og gass (0,2) virksomhet Produkter 29 Ca Sum 29 C

111 109 Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av TBT og TFT. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 73: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for TBT/TFT TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot bruk av TBT- og REACH vedlegg 17, post 20 TFT- holdige produkter Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Utslippsregulering Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Internasjonalt arbeid Forurensningsforskriften kap.2, Opprydding i forurenset grunnved bygge- og gravearbeider Forurensningsforskriften kap 22, Mudring og dumping i sjø og vassdrag Forskrift om rammer for vannforvaltningen Rotterdamkonvensjonen om pesticid OSPAR Eksempler på tiltak vil kunne være å fjerne all forurensningen, å dekke til eller å isolere forurensningen der den ligger. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Miljømålet er gradvis reduksjon av tilførslene av prioriterte stoffer til vann og stans i tilførslene av prioritert farlige stoffer til vann. TBT står på prioritetslisten til denne forskriften. Rotterdamkonvensjonen medfører krav om varsling ved eksport og import Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er nå det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Det ble ikke registrert forbruk eller utslipp i Norge av TBT eller TFT i Siden 1995 er TBT- og TFT-utslippene dermed redusert med tilnærmet 100 %. Det er imidlertid sannsynlig av sedimenter inneholder TBT- og TFT-forbindelser som slippes ut i vann over tid. Arbeid med å skaffe grunnlag for hvor mye som slippes ut har startet.

112 Tributyltinnforbindelser (TBT) 110 Tabell 74: Forbruk og utslipp i 1995 og 2010 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder (se Produkter): (28) (0) Skipsverft (inngår i utslipp fra produkter) (27,8) (0,0) Industriell renovasjon/kloakk (i.k) (0,0) Andre kilder: 0,0 0,0 Diffuse kilder: 0,0 0,0 Olje- og gassvirksomhet 0,2 0,0 Utvinning - produsert vann tilsetning i produkter 0, forurensning i produkter 0,02 0 Produkter: Bunnstoff ,8 0 Treimpregnering ,2 0 Annet ,0 0 SUM

113 tonn/år Triklorbenzen (TCB) 0,4 0,3 0,2 0,1 0, % reduksjon Figur 60: Nasjonalt utslipp av TCB i perioden Status Ca 233 kg triklorbenzen (TCB) ble i 2010 brukt i forskningslaboratorier, og det anslås at dette medførte et TCB-utslipp på ca 0,07 tonn. Utover dette ble det ikke registrert kilder med TCB-utslipp av betydning i Norge. Det har vært relativt store variasjoner i bruk av TCB i perioden. Dette gir tilsvarende variasjoner i utslippene. TCB dannes også i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp antas også redusere utslipp av TCB. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale TCB-utslippet til luft og vann i Norge fordelte seg på følgende måte i 2010: Til vann Til luft Figur 61: Utslipp av TCB til luft og vann (2010) Utslippsmengder av TCB i 1995 og 2010 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 77.

114 Kg/år 112 Tabell 75: TCB Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder St.ord.0,01 St.ord Andre kilder (avfall og St.ord.01 < avløp) Diffuse kilder St.ord.08 <01 Olje- og gass <01 < virksomhet Produkter Trolig små 0, Sum St.ord. 0,02 Ca. 0, Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor Total Luft Vann Jord 0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 62: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av TCB til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2010).

115 113 Utslippsreduserende tiltak På grunn av ubetydelige utslipp av TCB i Norge har det ikke vært behov for å gjennomføre utslippsreduserende tiltak etter TCB er regulert i EU. De viktigste utslippsreduserende tiltakene listes nedenfor: Tabell 76: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for TCB TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot innhold av TCB i REACH vedlegg 17, post 49 produkter Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utslippsregulering Internasjonalt arbeid (TA-2077/2005) Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven OSPAR Miljømålet er gradvis reduksjon av tilførslene av prioriterte stoffer til vann og stans i tilførslene av prioritert farlige stoffer til vann. TCB står på prioritetslisten i denne forskriften Konklusjon TCB-utslippene i Norge etter 1995 har vært ubetydelige. Det har vært relativt store variasjoner i bruk av TCB i perioden. Dette gir tilsvarende variasjoner i utslippene.

116 Triklorbenzen (TCB) 114 Tabell 77: Forbruk og utslipp i 1995 og 2010 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0,01 Ca. 01 Oljeraffinering 00 Treforedling 00 Mineralsk produksjon 00 Kjemisk industri 00 Metallproduksjon 04 Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver 07 Annen industri 00 Andre kilder: 01 <01 Behandling av avfall, brenning deponigass 01 Annen forbrenning Kommunale avløp og kloakkslam Utslipp fra deponi Andre næringer 00 Diffuse kilder: 0,01 <01 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 05 Landbruk Veitrafikk 00 Snøscooter 00 Motorredskaper 00 Båter (småbåter, skip og båter) 03 Jernbane 00 Luftfart 00 Olje- og gassvirksomhet 00 <01 Naturgass, gassterminal 00 Fakling 00 Dieselbruk 00 Oljeboring 00 Utvinning 00 Produkter: Ikke kjent 0,2 0 0,07 Laboratoriekjenikalier Ikke kjent 0,2 Ikke kjent 0,07 SUM Ikke kjent 0,2 0,021 0,07

117 tonn /år Trikloreten (TRI) % reduksjon 90 % reduksjon Figur 63: Nasjonalt utslipp av TRI i perioden Utslippsprognose for Status Det samlede utslippet i Norge av tetrakloreten (TRI) i 2010 var ca 26 tonn. TRI er påvist i sigevann fra deponier og beregnet til ca. 8,5 kg i Utslippsreduksjonen i perioden var ca 96 %. TRI brukes hovedsakelig som metallavfettingsmiddel, men også til lim og lignende produkter. TRI dannes i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp antas også redusere utslipp av TRI. For 2010 er det også gjort beregninger på innhold av TRI i overvann fra urbane tette flater. Beregnet mengde er ca. 16 kg. Denne mengden antas å gå urenset til vann og jord. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av TRI til luft og vann i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2010:

118 tonn/år 116 Til luft Til vann Figur 64: Utslipp av TRI til luft og vann (2010) Utslippsmengder av TRI i 1995 og 2010 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 80. Tabell 78: TRI Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2010 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2010 (tonn) Andel av sum utslipp 2010 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Se produkter Se produkter - - Andre kilder (avfall og avløp, sigevann) Diffuse kilder, inkl.overvann Olje- og gass virksomhet Produkter , Sum * For 2010 er utslipp fra overvann inkludert Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 30,0 20,0 10,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 65 Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av TRI til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2010) Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført tiltak i form av avgift på omsetning av TRI i Norge for å redusere utslippene.

119 117 Tabell 79: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for TRI TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forskrift om særavgifter kap Avfallsforskriften kap.7 Avgift lagt på omsetning av TRI Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven I 2000 ble det innført avgift på omsetting av TRI og refusjonsordning for TRI-avfall levert til gjenvinning. Dette førte til betydelig reduksjon i forbruket. Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Utslipp av TRI er vesentlig redusert etter 1995 (med 96 %). Dette skyldes hovedsakelig at omsetting av TRI ble avgiftsbelagt i Tilsyn med at krav og regler overholdes er nå et viktig virkemiddel for å redusere utslippene ytterligere.

120 Trikloreten (TRI) 118 Tabell 80: Forbruk og utslipp i 1995 og 2010 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 09 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Utslipp fra deponier 085 Diffuse kilder: 0 02 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Overvann 016 Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: , ,7 Metallavfettingsmidler 635,3 23,9 619,8 22,7 Laboratoriekjemikalier 0,3 0,02 0,1 0,02 Lim og annet 3,16 3 SUM

121 tonn/ år Triklosan 2,0 1,0 0, Figur 66: Utslipp av triklosan i Norge Status Det nasjonale forbruket av triklosan i Norge er etter 2005 anslått til ca 1,6 tonn per år. Det antas at reelt forbruk er større som følge av at innhold i importerte produkter ikke er blitt registrert. Triklosan produseres ikke i Norge. Det ser imidlertid ut som om bruk av triklosan i EU har økt de senere år og det bør undersøkes om flere produkter med triklosan også importeres til Norge. Triklosan brukes i hovedsak i kosmetiske produkter i bl.a. tannkrem, håndsåpe, munnskyllevann og deodoranter. Bruk av triklosan, bl.a. som biocid kan også forekomme i andre produkter. Dette er avdekket i gulvbelegg, men kan også finnes i tekstiler (sykkelbukser, sportsstrømper og løse skosåler) og i plastprodukter (brødfjøler, duker, stoff i barnevogn, regntøy for barn ). Det antas at utslipp av triklosan i kosmetikk går til kommunale renseanlegg, totalt 1,5 tonn. Beregninger for 2010 anslår at ca. 0,2 tonn triklosan fins i slam. Utslipp fra kilder til resipienter Det registrerte forbruket av triklosan i 2005 og 2010 og utslippsmengder i 2010 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 83. Tabell 81: Triklosan Fordeling av utslippsmengder i 2010 Kildetype Forbruksmengde i 2010 (tonn) Utslippsmengde i 2010 (tonn) Industrikilder Se produkter Se produkter Andre kilder Se produkter 1,5 Diffuse kilder Se produkter Se produkter Olje- og gassvirksomhet Se produkter Se produkter Produkter Ca 1,6 - SUM Ca 1,6 Ca 1,5

122 tonn/år 120 Hovedmengden triklosan fins i kosmetikk. Det antas at utslippet av triklosan går ut til vann. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 1,5 1,0 0,5 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 67: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av triklosan til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2010). Utslippsreduserende tiltak Bruk av triklosan er regulert i kosmetikkforskriften, og triklosan er klassifisert som irriterende og miljøskadelig. Gjennomførte og planlagte tiltak er listet nedenfor: Tabell 82: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for triklosan TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Krav til maksimalt innhold av triklosan i kosmetiske produkter Kosmetikkforskriften, vedlegg 3: Stoffer med betinget tillatelse i kosmetikk og kroppspleieprodukter (jf. 6 i forskriften) Forvaltes av mattilsynet. Internasjonalt arbeid EU Triklosan er under vurdering under biociddirektivet, Danmark er rapportør. På sikt vil triklosan bli regulert av biocidforskriften når det markedsføres som biocid. Stoffet er også under evaluering i REACH Konklusjon Forbruket av triklosan i Norge ser ut til å ha vært noenlunde stabilt etter 2005.

123 Triklosan 121 Tabell 83: Forbruk og utslipp i 2010 (tonn per år) Forbruk Utslipp Kilder (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 1,7 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp * 1,5 Kloakkslam 0,2 Diffuse kilder: Ikke kjent Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Ikke kjent Produkter: 1,6 Kosmetika 1,5 * Gulvbelegg, tekstiler, og lignende 0,1 0,0 SUM 1,6 1,7 * Utslippet skjer trolig hovedsakelig via kommunale avløp.

124 tonn / år ,4,6 tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) 2 Forbruk: Figur 68: Registrert forbruk av TTB-fenol i perioden , og prognose frem til Status Utslipp i Norge av 2,4,6 tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) er ikke kjent. Det registrerte forbruket i Norge er redusert i perioden fra ca 1 tonn til 0,3 tonn per år. Utslipp og forbruk Det registrerte forbruket av TTB-fenol i 2005 og 2010 og utslippsmengder i 2010 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 86. Tabell 84: TTB-fenol Forbruk og utslipp i 2005 og 2010 Kildetype Forbruksmengde Forbruksmengde Utslippsmengde (tonn) 2010 (tonn) (tonn) Industrikilder se produkter se produkter Trolig små Andre kilder (avfall og se produkter se produkter Trolig små avløp) Diffuse kilder se produkter se produkter Trolig små Olje- og gassvirksomhet se produkter se produkter Trolig små Produkter Ca.0,9 Ca.0,3 Ikke kjent Sum Ca.0,9 Ca.03 Ikke kjent

125 123 Den største kilden til utslipp av TTB-fenol i Norge er trolig der TTB-fenol er brukt som tilsetningsstoff i produkter bl.a drivstoffer (bensin, fyringsolje) og enkelte smøremidler. Brensel og drivstoff (tilsetningsstoff) Smøremidler/-oljer (tilsetningsstoff) Annet Figur 69: Fordeling av mengder TTB-fenol i produkter registrert i Norge 2010 Utslippsreduserende tiltak Det er foreløpig ikke gjennomført tiltak for å redusere utslippene av TTB-fenol i Norge. Planlagte tiltak er listet nedenfor: Tabell 85: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for TTB-fenol TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Kartlegging av bruk av TTBfenol i Norge 1 er gjennomført Internasjonalt arbeid OSPAR REACH Rapporten konkluderer med at det er lite miljømessig bekymring med tanke på tri-tert-butylfenol i produkter i Norge. Det pågår vurderinger av TTB-fenol og andre butylfenoler Konklusjon Forbruket av TTB-fenol i Norge er redusert med ca 60 % siden Utslipp av TTB-fenol i Norge er ikke kjent. Kartlegging ble gjennomført i Dodecyl- and Tri-tert-butyl-phenol in Products in Norway TA-NR 2744/2010

126 2,4,6-tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) 124 Tabell 86: Registrert forbruk og utslipp i 1995, 2000 og 2010 (tonn per år) Forbruk * Forbruk * Forbruk * Utslipp Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Diffuse kilder: Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Olje- og gassvirksomhet Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent 0,32 Produkter: 1,0 0,9 Brensel og drivstoff (tilsetningsstoff) 0,0 0,26 Smøremidler/-oljer (tilsetningsstoff) 0,8 0 Annet 0,1 0,06 Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent SUM 1,0 0,9 0,32 * Mengder registrert omsatt i Norge. Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent

127 125 VEDLEGG 1 Forklaringer, usikkerhet og datakilder Miljøgifter Disse stoffene har en eller flere av følgende egenskaper: er lite nedbrytbare og hoper seg opp i levende organismer og har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige i miljøet er svært lite nedbrytbare og hoper seg svært lett opp i levende organismer gjenfinnes i næringskjeden i nivåer som gir grunn til bekymring eller gir tilsvarende grunn til bekymring, slik som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller. Stoffer som oppfyller disse kriteriene er samlet på en liste over prioriterte stoffer kalt Prioritetslisten. Mange organiske miljøgifter er vanskelig nedbrytbare i naturen. De prioriterte organiske miljøgiftene er: kortkjedete klorparafiner (C 10 C 13, SCCP), polyklorerte bifenyler (PCB), pentaklorfenol (PCP), nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater, enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DTHDMAC), bromerte flammehemmere, dietylheksylftalat (DEHP), 1,2-dikloretan (EDC), polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og furaner (dioksiner; PCDD, PCDF), heksaklorbenzen (HCB, klorerte alkylbenzener (KAB), mellomkjedete klorparafiner (C 14 C 17 ; MCCP), muskxylen, perfluoroktylsulfonat (PFOS) og PFOS-relaterte forbindelser, polyklorerte aromatiske hydrokarboner (PAH), tetrakloreten (PER), tributyl- og trifenyltinn (TBT/TFT), triklorbenzen (TCB), trikloreten (TRI), perfluorinert oktansyre (PFOA), 2,4,6 tri-tert-butylfenol, dodecylfenol med isomerer, bisfenol A, decametylcyklopentasiloxan (D5), triklosan. De prioriterte uorganiske miljøgiftene består av grunnstoffene arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg). Bly, kadmium, kobber, krom og kvikksølv er metaller, som også kalles tungmetaller. Grunnstoffene brytes ikke ned i naturen. Usikkerhet i data Generelt Usikkerheten i data for miljøgiftutslipp er vanligvis stor (som følge av at utslippsmengdene og utslippskonsentrasjonene er små og kompliserte å måle) og utslippsdataene må derfor betraktes som utslippsnivåer. Ny og bedre kunnskap har i noen tilfeller ført til at forbruks- og utslippsdata for 1995 er endret i forhold til tidligere rapporteringer. Dette gjelder bl.a. utslipp av PAH fra aluminiumsindustrien som tidligere har vært underrapportert.

128 126 Punktkilder (industri, offshore, forbrenningsanlegg, o.l.) og diffuse kilder: For å beregne utslippsmengder fra punktkilder brukes enten resultater fra utslippsmålinger (vanlig for de større utslippskildene) eller data beregnes vha utslippsfaktorer (vanlig fordiffuse kilder). For utslipp av miljøgifter er begge beregningsmåtene beheftet med usikkerhet. Usikkerheten er normalt så stor at de oppgitte utslippsdataene bør sees på som utslippsnivåer. Utslippsmålinger fra produksjonsanlegg foretas vanligvis ved normal drift av anleggene, slik at utslipp fra opp- og nedkjøring av anleggene inngår ikke i utslippsdataene. Utslipp av særlig organiske miljøgifter i oppkjøringsfase kan være betydelige. Å måle utslipp ved opp- og nedkjøring av anlegg er imidlertid meget vanskelig å gjennomføre i praksis. Usikkerhet i data basert på utslippsmålinger: Usikkerheten i de enkelte utslippsdata som baserer seg på utslippsmålinger av miljøgifter er vanligvis stor. Den er i størrelsesorden fra ca 20 % til mer enn 100 % når utslippskonsentrasjonene er meget små. Data for de minste utslippsmengdene, med de største usikkerhetene, bidrar imidlertid vanligvis minst til de samlede nasjonale utslippsmengdene. Usikkerhet i data beregnet vha utslippsfaktorer: Usikkerheten for utslippsmengder som er beregnet vha utslippsfaktorer vil variere meget. Dette skyldes både at selve faktorene er forholdsvis usikre og at det ligger en usikkerhet i de aktivitetsdata (f.eks. antall biler, mengde produkter, etc.) som brukes i beregningene. Usikkerheten i utslippsfaktorene er særlig stor når de faktorene som brukes er basert på noen få undersøkelser, og når de er hentet fra utenlandske studier fordi norske faktorer ikke finnes. Det er ikke mulig å anslå størrelsen i usikkerheten i data beregnet vha utslippsfaktorer, som vil variere fra tilfelle til tilfelle, men den kan ligge i samme størrelsesorden som for data basert på utslippsmålinger. Usikkerhet pga manglende data: Alle de store kjente punktkildene med utslipp til luft, vann og jord er inkludert i utslippsoversiktene. Det samme gjelder for utslippene til luft fra alle typer kilder, også diffuse kilder og produktkilder. Utslipp til vann fra diffuse kilder og fra industrikilder som er så små at de ikke er pålagt utslippsrapportering til Klif er ikke inkludert i utslippsoversikten. Manglende data for disse utslippene antas ikke å endre utslippsbildet vesentlig. Data for utslipp til vann offshore i 1995 mangler, og er erstattet med data for Dette forsvares med at endringene i offshorevirksomheten var forholdsvis liten. Utslipp av miljøgifter fra kasserte produkter som ikke havner på kommunale avfallsdeponier, i avfallsforbrenningsanlegg og kommunale avløp er ikke kjent og inngår derfor ikke i utslippsoversiktene.

129 127 Forurenset grunn: Data for mengde miljøgifter i forurenset grunn og forurensede sedimenter er ikke med i de totale tallene for årlig utslipp av hver enkelt miljøgift. Dette skyldes at data for 1995 ikke fins. Forurensninger i grunnen skyldes i hovedsak at det har vært eller fortsatt foregår industriaktiviteter, at det i tidligere tider har blitt deponert avfall, eller at det av ulike grunner har forekommet spill og uhellsutslipp. Forurensede sedimenter: Forurensede løsmasser på sjøbunnen sedimenter er kilde til ny spredning av forurensning til renere områder eller ved at forurensning tas opp av organismer som lever i vannet. Sjøbunnen langs norskekysten har gjennom lang tid blitt belastet med utslipp av miljøfarlige stoffer fra industri, avløp og andre punktkilder, av overvann fra byer og tettsteder i tillegg til langtransportert forurensning tilført utenfra. Utslipp av miljøgifter fra sedimentene er beregnet for de 30 kyst- og fjordområder i Norge hvor det er utarbeidet fylkesvise tiltaksplaner. I alt 17 av disse områdene ble i 2003 prioritert for videre undersøkelser. For disse lokalitetene er datagrunnlaget best, med et større antall prøvepunkter, bedre arealavgrensning og analyser av flere miljøgifter. I noen områder er datagrunnlaget fremdeles tynt, og usikkerheten i dataene også størst. Det er beregnet spredning av miljøgifter fra kostholdsrådarealene og tiltaksarealene i alle områdene. I de områdene hvor kostholdsråd er opphevet, eller erstattet av generelle kostholdsråd, er det kun beregnet spredning fra mindre tiltaksareal, der hvor forurensningen er størst. Forskjellen i på størrelsene av arealene vil være utslagsgivende for spredningstallene. Miljøgifter i sedimenter spres via tre spredningsmekanismer: - diffusjon og bioturbasjon - oppvirvling som følge av bølger og skipstrafikk - opptak i organismer og spredning gjennom næringskjeden Hvor lett miljøgiftene spres fra sedimentene avhenger av en rekke faktorer. Noen miljøgifter bindes godt opp i partikler og organisk materiale i sedimentet, og vil derfor ikke være så tilgjengelige for opptak i organismer. Selv om sedimentet i et område kan være forurenset, betyr det derfor ikke nødvendigvis at dette utgjør noen direkte risiko for oss mennesker når vi spiser sjømat, bader eller holder på med andre aktiviteter. For å kunne si noe om hvilken fare forurensningen i sedimentene utgjør, må det gjennomføres en fullstendig risikovurdering lokalt. Slike betraktninger er ikke tatt med i denne rapporteringen. Sigevann Utslippsberegningene er basert på årsrapporterte sigevannsdata fra Klifs database Forurensning for 132 ordinære avfallsdeponier. Utvalget av deponier omfatter alle ordinære avfallsdeponier i drift i dag, alle ordinære avfallsdeponier avviklet etter 2002 og noen eldre deponier i etterdriftsfase. Utslipp fra de deponier som ikke er omfattet av dette utvalget forventes/antas å omfattes av øvrige anslåtte utslipp fra landbasert industri for industrideponier og for forurenset grunn for eldre deponier avviklet for lenge siden.

130 128 Det er imidlertid ikke alle de 132 deponiene i utvalget som har målt på alle aktuelle sigevannsparametre i For å kunne estimere det totale sigevannsutslippet (inklusive de som ikke har rapportert utslippstall), er aritmetiske gjennomsnitt av utslipp per deponi og det totale antallet deponier som er registrert i databasen, blitt benyttet: Totalt sigevannsutslipp i 2010 (g år -1 ) = aritmetiske gjennomsnitt per deponi (g år -1 deponi -1 ) * antall deponier i databasen (132 stk.) For de stoffer/ forbindelser hvor det er mindre enn 10 registreringer i 2010, men mer enn 10 registreringer i perioden , er tallet for hele 5 års perioden lagt til grunn. Det er ikke beregnet utslipp for 2010 for de stoffer/forbindelser hvor antallet registreringer for hele denne perioden er mindre enn 10. Sigevannet renses lokalt ved ca av de 132 deponiene. Etter rensing slippes sigevannet ut i resipient eller overføres via kommunalt nett til avløpsrenseanlegg. Mye sigevann overføres også urenset til kommunalt nett. Ved mer enn halvparten av disse deponiene (65 %, 86 stk) går sigevannet via kommunalt nett til avløpsrenseanlegg. Ved avløpsrenseanlegget kan tungmetallene fra sigevannet holdes tilbake, men bidra til økt innhold av tungmetaller i avløpsslammet. Vannløselige miljøgifter i sigevannet vil i liten grad bli påvirket av renseprosessene i avløpsrenseanleggene og vil bli en del av utslippet til resipient fra dette/disse anlegget/-ene. Noe av sigevannet går også urenset til miljøet. Overvann Overvann fra urbane tette flater som tettsteds- og byområder, næringsområder og veier er kilde til spredning av miljøgifter. Følgende faktorer er lagt til grunn for beregning av årlig utslipp av forurensninger i overvann fra urbane flater: Arealtype Arealstørrelse Nedbørmengde og avrenning Stoffkonsentrasjon i avrenningen Av forhold som vil påvirke størrelsesorden av det reelt forekommende stoffutslippet nevnes følgende: Trafikkmessige forhold (trafikkmengde, hastighet etc) Klimatiske forhold (nedbørmengde, intensitet, vinterforhold) Vedlikehold av by- og veiarealer (feiing, snørydding salting etc) Utslipp fra omgivelsene (metallarmaturer, skilt, nærliggende boligområder, industri, landbruk etc) Andelen tette flater Utslipp av forurensninger fra kjøretøyer En rekke undersøkelser viser at trafikkmessige forhold (spesielt trafikkmengde), atmosfærisk nedfall samt tilførsel fra de nære omgivelsene er vesentlige kilder til stoffavrenningen fra tette flater. I byområder er det mer enn noe annet graden av tette flater som avspeiler aktiviteten og tilhørende utslippsmengde på en gitt lokalitet.

131 129 Utslippet fra tette flater er basert på følgende oppdeling: Veier med ÅDT < (ÅDT = årsdøgntrafikk) Veier med ÅDT > Tett bebyggelse i by/tettsted (andel tette flater >50%) Åpen bebyggelse i by/tettsted (andel tette flater <50%) Tilgjengelig dokumentasjon om miljøgifter i overvann er langt mer omfattende for tungmetaller enn for organiske miljøgifter. Dette har gjort det mulig å foreta en statistisk behandling av tungmetalldata. Dessuten anses miljøets eksponering for tungmetaller å være forholdsvis lik for de høyt utviklede landene slik at man har lagt til grunn flere lands målinger i tillegg til de norske, for fastsettelsen av anbefalte konsentrasjonsnivåer i Norge. For de organiske miljøgiftene er utgangspunktet et annet. Bruken av stoffene er underlagt en annen type miljømessig begrensning i bruken enn for metallene. Det er derfor større geografiske og samfunnsmessige forskjeller mellom forekomst og konsentrasjon av organiske miljøgifter. Av denne grunn er det lagt mest vekt på nordiske data ved fastsettelsen av anbefalte konsentrasjonsnivåer for Norge. Produkter Usikkerhet i data for forbruk av produkter: Registrerte data for produktforbruket er blitt bedre for hvert år, slik at forbruksdata for de senere år er sikrere enn tidligere data. Størst usikkerhet er knyttet til innhold av miljøgifter i importerte faste bearbeidede produkter. Forbruksdata brukt i denne rapporten vurderes som forholdsvis gode data, særlig gjelder dette data hentet fra Produktregisteret, direkte fra produsent/importør og fra materialstrømsanalyser. Produktdata hentet fra Statistikk for utenrikshandel, som er basert på tolldeklarasjoner ofte av spedisjonsfirmaer med begrenset produktkunnskaper, vurderes som noe mindre sikre. Usikkerhet i data for utslipp fra produkter i bruk: Usikkerheten i utslippsmengder fra produkter i bruk varierer mye. Disse utslippsmengdene er vanligvis beregnet vha utslippsfaktorer. Usikkerheten i disse data er tilnærmet lik tilsvarende data for utslipp fra punktkilder (se ovenfor), anslagsvis i størrelsesorden % for de større utslippsmengdene. For de fleste produktene representerer de oppgitte utslippsmengdene utslipp fra årets omsetning. Utslipp fra produkter omsatt tidligere år har for de fleste tilfeller ikke vært mulig å anslå, og produkters levetid er ikke tatt hensyn. Unntak fra dette er utslippene av arsen, kobber, krom fra stående masse impregnert trevirke, som er beregnet vha en datamodell, og disse utslippene er inkludert i de nasjonale utslippsoversiktene for 1995 og Innholdet av miljøgifter og utslippspotensialet i importerte faste bearbeidede produkter er mangelfullt. I enkelte tilfeller når produktutslippene er en dominerende kilde, kan dette ha betydning for utslippsbildet og føre til underrapportering.

132 130 For produkter som har klart begrensede bruksområder som fører til entydige utslippsstrømmer, f.eks. løsemiddelutslipp til luft eller vaskemidler til avløp, er utslippsdataene sikrere enn for data fra produkter med sammensatt bruksområde. Forklaring til utslippstabellene: Tabellene inneholder fire ulike typer data som betyr følgende: tall i tabellene: best mulig beregnet eller anslått utslippsmengde 0: kjent null utslipp eller utslippsmengdene er små og ubetydelige ikke kjent : utslippsdata mangler, og utslippene kan være av betydning tomme ruter: utslippsdata mangler, men utslippsmengdene antas å være ubetydelige. Datakilder En mer detaljert beskrivelse av de enkelte utslippskildene for hvert enkelt stoff fins i SFT-rapport Prioriterte miljøgifter: Status i 2005 og utslippsprognoser (TA- 2320/2007) Data for industriutslippene til vann er hentet fra Klifs database FORURENSNING (inneholder årlige rapporterte data fra store og mellomstore bedrifter) og årlige rapporter fra operatørene på norsk kontinentalsokkel. Data for utslipp til luft fra alle kilder i Norge er basert på data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statistikkbanken: Tabell 03964Utslipp til luft - Utslipp til luft, etter kilde og vare Utslippsdata for kommunale avløp og kommunalt slam i 2010 er basert beregninger med utgangspunkt i data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statistikkbanken: Tabell 07081: Utslipp av tungmetaller og organiske miljøgifter fra kommunalt avløpsvann Klif-rapport: Noen miljøskadelige stoffer i avløpsslam forekomst og miljørisiko (TA 3005/2012) Notat fra Terje Farestveit, Klif, datert , beregninger av utslipp fra kommunale renseanlegg Data for forbruk og omsetning av produkter er hovedsakelig hentet fra Produktregisteret, fra noen større produsenter og importører, Statistikk for utenrikshandelen og materialstrømsanalyser. Disse data er samlet i Miljøgifter i produkter, data for 2010; Klif: Miljødata.no Rapportutkast Turnover and Emission of Priority Listed Environmental Pollutants in Products data for BFR, DEHP, MCCP, Nonyl- /Octylphenol and their ethoxylates, PAH, Tensides, cyclo-siloxanes (D5/D4), PFOA and Triclosan (Bergfald Miljørådgivere) Bakgrunnsinformasjon om forbruk og utslipp av arsen, bly, kadmium, krom, kvikksølv og dodecylfenol (Deloitte AS)

133 131 Data for utslipp fra sedimenter er hentet fra Klif-rapport: Norske utslipp 2010 beregnet spredning av prioriterte miljøgifter fra sedimentene (TA3003/2012) Data for utslipp fra sigevann er hentet fra Klif-rapport: Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data fra perioden Hovedrapport, R, 20. februar 2012 (TA-2978/2012) (utført av NGI), beregninger for 2010 (Hannah Hildonen, seksjon for grunnforurensning, Klif)) Data for utslipp fra overvann er hentet fra Klif-rapport: Beregning av forurensning fra overvann 2012 (utarbeidet av COWI)

134 132 Oversikt over beregnet utslipp/innhold av prioriterte miljøgifter fra sigevann fra deponier, slam, avløp, sedimenter, overvann (tonn) i 2010 Vedlegg 2 Miljøgift Sigevann fra deponier Slam Avløp Sedimenter Overvann Arsen (As) 0,133 (0,07)* - 0,55 1,525 0,803 Bly (Pb) 0,12(0,03)* 2,4 1,43 7,883 2,681 Bromerte flammehemmere 0,02 0,1 0,09 0,0686 0,004 Dietylheksylftalat (DEHP) 0,71 (0,407)* 8,2 2,09-1,705 1,2-dikloretan (EDC) 0, Dioksiner (mengdeenhet i g TEQ) Heksaklorbenzen (HCB) 0, ,008 Kadmium (Cd) 0,005 (0,0012)* 0,1 0,05 0,0306 Klorerte alkylbenzener (KAB) ,047 Klorparafiner, kortkjedete (SCCP) - 0,3 0,05-0,019 Klorparafiner, mellomkjedete - 0,7 0,09-0,026 ( MCCP) Krom (Cr) 0,527 (0,278)* 4,7 1,64 0,732 1,512 Kvikksølv (Hg) 0,0010 (0,0005)* 0,1 0,02 0,0812 0,02 Muskxylen Nonyl/oktylfenoler og deres - 3 1,42-0,199 etoksilater Pentaklorfenol (PCP) 0, PFOS og PFOS-relaterte - 0,002 0,01 - forbindelser Polyklorerte bifenyler (PCB) - 0,003 0,001-0,002 Polysykliske aromatiske 0,11 (0,04)* 0,3 0,07-0,227 hydrokarboner (PAH) Tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) Tetrakloreten (PER) 0, ,079 Tributyl- og trifenyltinnfor. (TBT ,001 og TFT) Triklorbenzen (TCB) 0, Trikloreten (TRI) 0, Bisfenol A 1,342 0,1 0,08-0,079 Decametylcyklopentasiloxan (D5) - 5,7 2,75 - Dodekylfenol - 4,7 0,03 - PFOA - 0,0005 0,001-0,002 Triklosan - 0,2 0,09-2,4,6-tri-tert-butylfenol (TTBfenol) * Mengde i parantes er utslipp direkte til miljø benyttet i denne rapporteringen i tillegg til data fra SSB for utslipp fra kommunale renseanlegg

135 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Utførende institusjon Klima- og forurensningsdirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Anne Marie Opheim Kontaktperson i Klima- og forurensningsdirektoratet Anne Marie Opheim ISBN-nummer (Frivillig å bruke) TA-nummer 2981/2012 SPFO-nummer År 2012 Sidetall 132 Klima- og forurensningsdirektorat ets kontraktnummer Utgiver Klima- og forurensningsdirektoratet Prosjektet er finansiert av Forfatter(e) Pia Sørensen Tittel - norsk og engelsk Prioriterte miljøgifter. Nasjonale utslipp status 2010 Sammendrag summary Rapporten inneholder oversikt over nasjonale utslippsmengder for prioriterte miljøgifter i 1995, de påfølgende år og sist i 2010, og beskrivelse av utslippsreduserende tiltak. The report describes Norwegian emissions of priority hazardous substances in 1995, following years, and last in Measures to achieve further emissions are described. 4 emneord Prioriterte miljøgifter Utslipp Industri Produkter 4 subject words Priority hazardous substances Emissions Industry Products/articles