Utslipp av klimagasser og forbruk av energi i Akershus kommunene. HØRINGSVERSJON
|
|
|
- Frida Arnesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utslippavklimagasserogforbrukavenergii Akershus kommunene.høringsversjon Figurer og kommentarer til bruk i kommunenes arbeid med klima- og energiplaner, utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune. VistaAnalyseAS ChristianGrorud/ØysteinLøseth
2 Innholdsfortegnelse 1Innledning Bakgrunn Metodikk,usikkerhet UtslippavklimagasserogenergiforbrukiAkershusfylke UtslippiAkershusfylke ForbrukSamletenergiforbrukihelefylkeskommunen Utslippavklimagasser TotaleutslippavklimagasserfrakommuneneiAkershus Utslippavklimagasserperinnbygger Utslippavklimagasser,prosentfordelt Lettekjøretøy;utslippframobilforbrenning Tungekjøretøy;utslippframobilforbrenning Skipogbåter;utslippframobilforbrenning Annet;utslippframobilforbrenning Husholdningene,utslippfrastasjonærforbrenning Landbruk;prosessutslipp Landbruketsspesifikkeprosessutslipp;prdekardyrketmark Avfallsdeponier;prosessutslipp Industriogbergverk,utslippfrastasjonærforbrenning Andrenæringer,utslippfrastasjonærforbrenning Industriogbergverk;prosessutslipp Annet,prosessutslipp UtslippiAkershusfylke... Feil!Bokmerkeerikkedefinert. 4ForbrukavenergiiAkershus kommunene Terminologiogdefinisjoner Samletenergiforbruk,fordeltpåkommunerogenergibærere EnergiforbrukperinnbyggeriAkershus kommunene Kommunenesenergibruk,prosentfordeltetterenergibærer
3 4.5Forbrukavdiesel,gassolje,lettfyringsoljeogspesialdestillater Forbrukavbensinogparafin Forbrukavtungoljeogspillolje Forbrukavelektrisitet Forbrukavved,treavfallogavlut Forbrukavgass Forbrukavkull,kullkoksogpetrolkoks Husholdningenessamledeenergiforbruktilstasjonæreformål ForbrukSamletenergiforbrukihelefylkeskommunen... 8 Vedlegg.SSB sutslippskategorier
4 1.Innledning 1.1Bakgrunn Mangenorskekommunerharsattigangarbeidetmedklima ogenergiplaner.med unntakavdestørstekommunene,opplevermangeatdeterriftomdenkompetansen somtrengsforåkommeigangmedarbeidetpåeneffektivmåte.akershus fylkeskommuneharsettatdetkanværetidsbesparendeogkostnadseffektivtågjøre deleravdetinnledendeanalysearbeidetforflerekommuneravgangen,ogharblasett etbehovforenletttilgjengeligfremstillingavutslippavklimagasserogenergibruki fylketskommuner.selvomdatakanlastesnedogbearbeidesavhvemsomhelstfra offentligtilgjengeligekilder,feksstatistisksentralbyrå(ssb),statens forurensningstilsyn(sft)m.fl,vildetforhåpentligvisværetilnytteatdettenåersamlet forallefylketskommunerietfellesformat.forhverttemaidennerapportengisdetet bildeavbådestatusogutvikling ienogsammefigur.endringenvisesmedentynn, lysegråsøylesomlesesaviprosentaksenpåfigurenshøyreside.formatetkanvirke uvant,mengirpådennemåtenmyeinformasjonpåhverenkeltsideirapporten.dette erdenandrerapportenvistaanalyseutarbeiderforakershusfylkeskommune.den førstevarbasertpåeldredata ogpåandreberegningsmetoderenndessbbenytteri dag.detorapportenekanderforikkesammenlignes. 1.2Metodikk,usikkerhet Klimagassutslipp TallmaterialetsomfigurenebyggerpåerisinhelhethentetfraStatistikkbankentilSSB, ogviserutslippetterkilde.sftlagernoentilsvarendefigurer ogsådebyggerpådata frassb,menkildeinndelingenerlikevelnoeannerledes.foratdetskalværeenkeltå forholdesegtilvårefigurerogsftsfigurerparallelt,harvivalgtåbrukedensamme inndelingensomsft.detvilsiatviharslåttsammennoenavkildeneidet datamaterialetviharfåttfrassb.etterdennesammenslåingensitterviigjenmed11 kildertilklimagassutslippiakershusfylkeskommune.noenavdissekildenefinnesbare ienellertokommuner,mensandreforekommeriallekommunene. Ihverfigurpresenteresutslippetfradenaktuellekildenihverkommuneogforhele fylket iår2007.detteerdetsisteåretviharutslippsdataforpåkommunenivå. Utslippeneerstørrelsessortert,slikatmanrasktskalkunnesehvorstortutslippen kommunehariforholdtildeandrekommunene.itilleggtiløyeblikksbildetfor2007, harvimedenlitensøyleidiagrammetsomviserutviklingenfra1991til2007,forhver kommune.deterselvsagtikkebarestørrelsenpådagensutslippsomerinteressant, menogsåihvilkengradutslippeneseruttilåminskeellerøkeovertid. Itilleggtilde11figureneforkildertilutslipp,harvimedenfigursomviser prosessutslippfralandbrukperdekardyrketmark. Allefigurenenevntoverviserutslipppercapita.Sist,menikkeminst,harvimedto figurersomvisertotaleutslippihverkommune bådepercapitaogtotalt.viharher summertutslippenefrahverkommune,ogvistutslippeneisøylediagram.tilsluttharvi 4
5 medenfigursomvisertotaleutslippprosentfordeltpådeulikekildene slikatmankan sehvorstorandelavdetotaleutslippenesomstammerfradeulikekildene,ogenfigur forfylketssamledeutslippfordeltpådeulikeutslippskategoriene. Energiforbruk TallmaterialeterihovedsakhentetfraSSB.SSBharikkeoversiktoverelektrisitetstall frafør2005,såifigurenehvorelektrisitetstallinngårharvidessverreikkemed endringerfra2000.iforrigerapportbledetbrukttallfradelokaleenergiutredingene, mendennegangenønsketviåhentealldatafrassb. Ihverfigurpresenteresenergiforbruketfordeltpåenergibærereihverkommuneogfor helefylket iår2007.deterdetsisteåretviharenergidataforpånåværende tidspunkt.figurenekanimidlertidenkeltoppdateresnårdataenefor2008foreligger.i likhetmedutslippsfigureneerogsåenergifigurenestørrelsessorterte.itilleggtilet øyeblikksbildeavforbruketi2007,harvimedenlitensøyleidiagrammetsomviser utviklingenienergibrukenfra2000til2007.grunnentilatutviklingenherviseskunfra 2000,eratdeaktuelledataeneikkefinnesfortidligereår. Fra2005harSSBendretmetodikkvedberegningavkommunefordeltenergibruk. Tallverdierførogetter2005erderfor,prinsipieltsett,ikkesammenlignbare.Avvikene er,ifølgessb,vanligvissmå.vistaanalyseharvurdertdettesomenlitenfeilkilde,i forholdtilsamletusikkerhetiforeliggendestatistikk,ogharderforvalgtåbenyttedata ogsåfør2005idennerapporten.itilfellerderdetersærligviktigmedhøyt presisjonsnivåoglitenusikkerhet,anbefalesbrukereuansettåinnhenteegnedata,evt korrigeretilgjengeligstatistikk.dettegjelderbådeforenergibrukogforutslippav klimagasser. Itilleggtil7figurerforenergibærernesomSSBopererermed,harviinkludertenfigur somviserhusholdningenessamledestasjonæreenergiforbruk.alledisse8figurene viserenergiforbrukpercapitaikommunene.dessutenharvi,somforutslipp,medfire figurersomvisertotaleutslipp henholdsvispercapitaogtotalt,totaleutslipp prosentfordeltpåenergikildeneogtotalenergibrukforhelefylketfordeltpådeulike forbrukskategoriene. Viønsketåtamedenfigurforstasjonærtenergiforbrukperkvadratmeterboligmasse, menharikkeværtistandtilåoppdrivegodenoktallforboligmassen(antall kvadratmeter). Usikkerhet Figurenebyggerpådatasomkaninneholdefeil.Noenavfigureneviserutslippstallog energiforbruksomforenkeltekommunervirkerurimelige.kommunenehargode forutsetningerforåbrukesinlokalkunnskaptilåoppdageogkorrigereslikefeil. 5
6 2UtslippavklimagasserogenergiforbrukiAkershusfylke 2.1UtslippiAkershusfylke. AkershusfylkeerendelavhovedstadsregioneniNorge,oggirromforbla hovedflyplassogmangeavdestørsteveiforbindelsenesomknytterlandsdelene sammen ogsomknytternorgetilandreland.fylketharliteindustri,menmange 6
7 kontorarbeidsplasser.etresultateratutslippenefratransportsektorenerlangtstørre ennutslippavklimagasserfraandresektorer.viseratdetrestørsteutslippenekommer fratransportsektoren,ogalleharvokstsiden
8 2.2EnergiforbrukiAkershusfylke. IfigurenovervisesforbruketavdeviktigsteenergibærerneiAkershusfylke,percapita. Forbruketavkullogkokserlavt ogitilbakegangideflestesektorer.dettekansessom endelavenutbredtutviklingilandetsomhelhet ogivestligelandgenerelt.forbruket avvedihusholdningenehargåttoppsiden1991,mendetteergodtogvelkompensert avatindustriensbrukavbiomasse(ved,avlutogtreavfall)hargåttnediperioden.selv omenikkeharrørbasertesystemerfordistribusjon,tasgassibruktilstadigflere formål,ihusholdningerogindustri,ogtilbådestasjonæreogmobileformål.forbruket avbensin,dieseloglignendeøkersomenfølgeavhøyereaktvitetitransportsektoren. Forbruketavtungoljeogspilloljeerlavt,menharøktipeioden,utenatvivilforklare dette. 8
9 3.Utslippavklimagasser 3.1TotaleutslippavklimagasserfrakommuneneiAkershus. Dennefigurenviserdetotaleutslippenefrahverenkeltkommune,medfordelingpå ulikekilder.denviktigsteforklaringenpådeulikeutslippsnivåeneikommuneneer forskjelligfolketall,mendeterflereunntakpådette.ullensakerbelastesf.eks. utslippeneknyttettildriftenavoslohovedflyplasspågardermoen,ogharderforhøye utslipputenatdetteskyldesfolketallet.forholdsomgeografi,næringssammensetning oginntektsnivåermedpååbestemmeutslippsomfangetidenenkeltekommune.forat ulikefolketallikkeskalforstyrreforståelsenavslikeforholderdeflestefiguerene nedenforfremstiltsomutslippperinnbygger;tonnco2 ekvivalenter/capita. 9
10 3.2Utslippavklimagasserperinnbygger. Utslippenepercapitagiretmerrepresentativtinntrykkavaktivitetsnivåogstrukturelle forholdidenenkeltekommune.viserimidlertidatutslippfraveitrafikkenog landbruketersværtforskjelligeideulikekommunene.nårdetgjelderveitrafikkener detviktigåmerkessegatutslippeneimangekommunerdomineresav gjennomgangstrafikksomkommuneneselvikkekangjørenoemed.vedatssb s utslippsberegningerbaserersegpåberegningeravkommunefordelttrafikkvolumvil utslippstalleneforveitrafikkenhabegrensetverdiikommunenesklimaarbeid.denne utfordringenbeskrivesnærmereunderpkt0nedenfor. 10
11 3.3Utslippavklimagasser,prosentfordelt Idennefigurenkommerdestrukturelleforskjellenemellomkommuneneendasterkere frem:utslippstalleneernormalisert,slikatmengdeneikkelengersynes,utelukkende denrelativefordelingenmellomkildeneihverenkeltkommune.viseratutslippenefra mobilsektordominerer(utgjørmerenn50%av)utslippenei19avde22akershuskommunene,mensstasjonæreutslipperstørstikuntreavkommunene;nes,rælingen oggjerdrum. 11
12 3.4Lettekjøretøy;utslippframobilforbrenning. Utslippfralettekjøretøyeromfatterihovedsakvare ogpersonbiler;bådediesel og bensinkjøretøy.utslippenebeståravkarbondioksid,andregasserogpartikler/støvfra veislitasje.vedatssb sberegningerbaserersegpåberegningeravkommunefordelt trafikkvolum,skillerutslippstalleneikkemellomgjennomgangstrafikk,trafikktil/fra ogtrafikkinnenforkommunen.ssb sutslippstallbørderforsuppleresmedandre beregninger,slikatkommunenefårbedrekunnskpaomutslippknyttettiltrafikksom starterog/ellerstopperikommunen.særliggjelderdettepersonbiltrafikken,ettersom kommunenvilhastørreinnflytelseoverforholdsombestemmervalgav transportformerforpersontransport ennfornæringstrafikk.akershus fylkeskommuneharigangsattarbeidforatslikekorrigerteutslippstallfor personbiltrafikkenikommuneneskalbliberegnet 1. 1Foreløpigforeliggerenrapportmedberegningeravhvordanreisenesomikkeergjennomgangstrafikk fordelersegpåulikereisemålforhverenkeltkommuneifylket.rapportenkanbestillesfravistaanalyse AS. 12
13 13
14 3.5Tungekjøretøy;utslippframobilforbrenning. Tungekjøretøyomfatterihovedsakdieseldrevnelastebilerogbusser,samtandretunge kjøretøyer.utslippenebeståravkarbondioksid,andregasserogpartikler/støvfra veislitasje. 14
15 3.6Skipogbåter;utslippframobilforbrenning. Utslippfraskipogbåteromfatterihovedsakdenordinærekysttrafikken;person og godstrafikk,samtfiske.utslippfrasmåbåtersortererundernestekategori. 15
16 3.7Annet;utslippframobilforbrenning. Detteerenkategoriderrestenavutslippeneframobilsektorersamlet: Motorsykkel Moped Innenriksluftfart Snøscooter Småbåt Motorredskap Jernbane 16
17 3.8Husholdningene,utslippfrastasjonærforbrenning Utslippfrastasjonærforbrenningihusholdningeneomfatterihovedsakutslippfra forbrenningavfyringsoljeogparafintiloppvarmingavboligerogvarmttappevann. 17
18 3.9Landbruk;prosessutslipp. Demestomfattendeprosessutslippenefralandbruketbeståravmetanfragjødselog husdyr(tarmgasser)oglystgassknyttettilnitrogengjødslingogmekanisk jordbearbeiding. 18
19 3.10Landbruketsspesifikkeprosessutslipp;prdekardyrketmark. Dennefigurenerlagetforåillustrereatutslippsnivåeneilandbruketikkebareer knyttettilomfangetavdyrketmarkidenenkeltekommune,mentildriftsformerogtil hvasomproduseres. 19
20 3.11Avfallsdeponier;prosessutslipp. Iavfallsdeponierforegårdetmangekjemiskeogbiologiskeprosesser,ogslikdannesdet faste,flytendeoggassformigestoffer.omfangetavdeulikeprosesseneeravhengigav avfalletssammensetningogalder,samtdebetingelsersomdannesavdeponiets utforming,vanntilgang,overdekningetc.denviktigsteklimagassensomslippesutfra deponierermetan.nyedeponiermedstorandelvårorganiskavfallvilgistoreutslipp. Medtidenbrytesavfalletned,slikatmengdeneogreaksjonshastigheteneavtar. Forbrenningavmetangass(fakling)hargittstorereduksjoneravutslippene.Fra2009 eralldeponeringavorganiskavfallforbudt.flereeldredeponiererikketattmedissb s oversikter. 20
21 3.12Industriogbergverk,utslippfrastasjonærforbrenning IndustrieniAkershusfylkeeravbeskjedentomfang ogbestårihovedsakavlett industrivirksomhetmedrelativtlavtforbrukavfossilenergi,somolje,kulloggass.som vertskommunefornorsklecaskillerrælingensegderfortydeligfraandrekommuneri fylket. 21
22 3.13Andrenæringer,utslippfrastasjonærforbrenning Utslippfrastasjonærforbrenningiandrenæringeromfatterihovedsakutslippknyttet tiloppvarmingavbygningerinnenfor: Primærnæringer Byggoganlegg Tjenesteyting 22
23 3.14Industriogbergverk;prosessutslipp. Ulikeindustri ogproduksjonsprosesserkangiutslippsomikkeerdirekteknyttettilen regulærforbrenningavfossilebrensler.eksemplerpådetteerkarbondioksidfra gjæringsprosesser(ølproduksjon,bakerier)ogasfaltverk.følgendekilderertattmedav SSB,menkunetfåtallavdemeravbetydningiAkershus: Kjemiskindustri Mineralproduktindustri Metallproduksjon Annenindustri Gjødselproduksjon Sementproduksjon Jern,stålog ferrolegeringer Utvinningavkull Karbidproduksjon Annenmineralsk produksjon Aluminium Gruver Petrokjemi Andremetaller Prod.brødogøl (gjæring) Annenkjemisk produksjon Anodeproduksjon Asfaltverk 23
24 3.15Annet,prosessutslipp. Dennekategorienavutslipperensamlepostforprosessutslippsomikkefangesoppide andrehovedkategorienessbbenytter: Kalking:industriavfall Kommunaleavløp Brukavprodukter Div 24
25 4ForbrukavenergiiAkershus kommunene 4.1Terminologiogdefinisjoner Talleneforelektrisitetogsamletenergiforbrukihusholdningeneerhentetfradelokale energiutredningeneiderespektivekommuner,ogertemperaturkorrigerte.deøvrige talleneerhentetfrassb,ogerikketemperaturkorrigerte. Talleneforsamletenergiforbrukihusholdningeneinneholderaltstasjonærtforbruk, menikkeforbruktilmobileformål. SSB senergivareinndelingforenergibruketpåkommunenivå: Kull,kullkoksogpetrolkoks Ved,treavfall,avlut Gass(inkl.LPG,naturgass,brenn,raffineri ogco gass) Bensin/parafin(inkl.bilbensin,flybensin,fyringsparafinogjetparafin) Diesel,gass oglettfyringsolje,spesialdestillat Tungolje,spillolje Elektrisitet 25
26 4.2Samletenergiforbruk,fordeltpåkommunerogenergibærere.. Dettotaleenergiforbruketihverenkeltkommuneerbestemtavfolketall, næringsstrukturogaktivitetsnivå.somforutslippsnivåene,girgjennomgangstrafikken (forbruketavdieselogbensin)etbildeavenergiforbruketsomikkegjenspeiler kommunenesansvaroghandlingsrom. 26
27 4.3EnergiforbrukperinnbyggeriAkershus kommunene. Figurenviserenergiforbruketpercapitaihveravkommunene,fordeltpåenergibærere. ÅrsakentilatUllensakerkommerbetydelighøyereenndeandrekommuneneer aktivitetenepåhovedflyplassen,kombinertmedbefolkningsstørrelsenikommunen. 27
28 4.4Kommunenesenergibruk,prosentfordeltetterenergibærer. Idennefigurenkommerdestrukturelleforskjellenemellomkommuneneendasterkere frem:forbrukstalleneernormalisert,slikatmengdeneikkelengersynes,kunden relativefordelingenmellomkildeneihverenkeltkommune.viseratelektrisiteterden dominerendeenergibærerenideflestekommunene. 28
29 4.5Forbrukavdiesel,gassolje,lettfyringsoljeogspesialdestillater. Stasjonærtogmobiltellerbaremobilt????????? Dieselbenyttesihovedsakitransportsektoren,mensoljerogspesialdestillaterbenyttes mesttiloppvarmingsformål. 29
30 4.6Forbrukavbensinogparafin Bensinomfatterbådebensinsombenyttesiveitrafikkenogflybensin.Parafininkluderer kvalitetersombenyttestilboligoppvarming,samtjetparafin. 30
31 4.7Forbrukavtungoljeogspillolje. Tungoljeogspilloljeblirihovedsakbenyttetiindustriprosesser. 31
32 4.8Forbrukavelektrisitet. Elektrisiteterdenmestanvendeligeenergiformenviharforstasjonæreformål,ogblir benyttetbådetiloppvarming,kjøling,belysningogdriftavmaskinerierogprosesser,i husholdningene,tjenesteytendesektorogiindustrien. 32
33 4.9Forbrukavved,treavfallogavlut. Forbruketavvederihovedsakknyttettilromoppvarmingihusholdningene.Treavfall benyttesbådeiindustrientiloppvarmingsformålinæringslivetforøvrig.avluteret energiriktbiproduktitreforedlingsindustrien,ogblirstortsettbenyttettilenergiformål derdenproduseres. 33
34 4.10Forbrukavgass. Gassbliriøkendegradbenyttetsomerstatningforlettolje,someffektsikringi biobrensel ogvarmepumpeanleggitjenesteytendesektor,samttiloppvarming, matlagingogandreformålihusholdningene.demestbenyttedegasseneerpropan, naturgass(hovedsakeligmetan)ogbutan. 34
35 4.11Forbrukavkull,kullkoksogpetrolkoks. Forbruketavkullogkoksvarstørretidligere,menharnålengeværtlavt,bådei næringslivetogihusholdningene.atdetfremdeleseretbetydeligforbrukirælingen skyldesproduksjonsprosessenevednorskleca. 35
36 4.12Husholdningenessamledeenergiforbruktilstasjonæreformål. Husholdningenesenergibruktilstasjonæreformålersammensatt,medelektrisitetsom dendominerendeenergibærer. 36
37 Vedlegg1 SSB sutslippskategorier Forhverenkeltfigurnedenforgisdetenkortbeskrivelseavdeutslippenefiguren illustrerer.foroversiktensskyldgjengisdekategorier 2 ogunderkategorierssb benytter: Stasjonærforbrenning Olje oggassutvinning Naturgass Fakling Dieselbruk Gassterminaler Industriogbergverk Treforedling Oljeraffinering Kjemiskindustri Petrokjemi Gjødselproduksjon Annenkjemiskproduksjon Mineralproduktindustri Sementkalkoggips Annenmineralskproduksjon Metallproduksjon Annenindustri Andrenæringer Primærnæringer Byggoganlegg 2Enkeltekategorierogunderkategoriererikketattmedifigurene;Oljeoggassvirksomhetforegårfeks ikkeiakershus. 37
38 Tjenesteyting Husholdninger Boliger Annenforbrenning Forbrenningavavfallogdeponigass Prosessutslipp Olje oggassutvinning Venting,lekkasjerm.m. Oljeboring:lekkasjer Utvinning:ventingmm. Oljelasting,hav Oljelasting,land Gassterminaler Industriogbergverk Treforedling Kjemiskindustri Gjødselproduksjon Karbidproduksjon Petrokjemi Annenkjemiskproduksjon Mineralproduktindustri Sementproduksjon Annenmineralskproduksjon Metallproduksjon Jern,stålogferrolegeringer Aluminium Andremetaller Metallproduksjon 38
39 Anodeproduksjon Oljeraffinering Annenindustri Utvinningavkull Gruver Prod.brødogøl(gjæring) Asfaltverk Landbruk Husdyr Husdyrgjødsel Nitrogengjødsling Andrelandbruksutslipp Avfallsdeponigass Annet Bensindistribusjon Løsemidler Veistøvogdekkslitasje Veistøv Bildekkslitasje,bremser Annet Kalking:industriavfall Kommunaleavløp Brukavprodukter Annet Mobilforbrenning Lettekjøretøy Bensinkjøretøyer Dieselkjøretøyer 39
40 Tungekjøretøy Bensinkjøretøyer Dieselkjøretøyer Skipogbåter Kysttrafikkm.m. Fiske Mobileoljeriggerm.m Annet Motorsykkel Moped Innenriksluftfart Snøscooter Småbåt Motorredskap Motorredskap,bensin Motorredskap:diesel Jernbane 40
Utslipp av. klimagasser. i Norge. Historisk utvikling
Utslipp av klimagasser i Norge Historisk utvikling INNHOLD Forord............................................... 3 Utvikling............................................. 4 Framskriving til 2010..................................
Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune
Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
Nittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
Nasjonale utslipp av prioriterte miljøgifter i 1995 og 2002
Nasjonale utslipp av prioriterte miljøgifter i 1995 og 2002 TA-2080/2005 ISBN 82-7655-247-1 Nasjonale utslipp av prioriterte miljøgifter Mer detaljerte utslippsoversikter for hver miljøgift finnes fortløpende
Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg
Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt
Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg
Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt
Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG
Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt
Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG
Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt
Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland
Klimakur 2020 Lars Petter Bingh Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimamål 2030 Karbonnøytralitet: Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner
Kvotehandelssystemet
Kvotehandelssystemet 2008-2012 1 Klimautfordringen 2 1 Norges Kyoto-forpliktelse Utslippene i 2008-2012 kan ikke være mer enn en prosent høyere enn i 1990 tegning inn her? 3 Regjeringens klimapolitikk
Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss
Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.
Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune
Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS
Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg
Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger.
Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter
Klima- og energiplanlegging - oppdatert veileder og nye tall Vilde Haarsaker, seksjon for transport og energi, Miljødirektoratet Klimatilpasning i
Klima- og energiplanlegging - oppdatert veileder og nye tall Vilde Haarsaker, seksjon for transport og energi, Miljødirektoratet Klimatilpasning i Nordland, 7. april 2016 Agenda Oppdatert og utvidet veileder
Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer
Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen
1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)
VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland
Innhold. Sammendrag... 3
Status og utslippsprognoser Utslipp av prioriterte miljøgifter i 2006 2482 2009 Innhold Sammendrag... 3 Arsen (As)... 7 Bisfenol-A... 10 Bly (Pb)... 12 Bromerte flammehemmere... 15 Decametylcyklopentasiloxan
Tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp fra norsk industri
En rapport fra Klimakur 2020 arbeidsgruppe på industri i Klima- og forurensningsdirektoratet Tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp fra norsk industri TA 2594 2010 Klima- og forurensningsdirektoratet
STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T
Regional plan 2015-2020 Klima og energi Sør - Trøndelag STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T Oppdatert februar 2016 Datakilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) ENERGIPRODUKSJON
Kommunefordelt energistatistikk
Kommunefordelt energistatistikk Gisle Haakonsen, SSB gisle.haakonsen@ssb.no 1 Innhold Bakgrunn Metodikk-eksempler Kvalitetsvurdering av eksisterende tallgrunnlag Mulige forbedringer 2005 -? Sikre Hypotetiske
9 Produksjon av næringsmidler (unntatt fiskeforedling)
Sysselsatte 2012 2013 Fauske Nordland Landet Fauske Nordland 1 Jordbruk, jakt og viltstell 64 2 740 43 343 70 2 655 2 Skogbruk 4 184 6 816 5 172 3 Fiske og fangst 7 2 230 9 729 8 2 154 4 Akvakultur (Fiskeoppdrett)
Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908
Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og
Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet
KLIMAGASSUTSLIPP S TAT U S F O R K L I M A G A S S R E G N S K A P O G P R O S J E K T
KLIMAGASSUTSLIPP S TAT U S F O R K L I M A G A S S R E G N S K A P O G P R O S J E K T Valg av energibærer i kommunale bygg Energikonsept omsorgshjem- Plusshus EPC, energisparekontrakt, ENØK Miljømerking
Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen
Spenning [V] Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen FASIT dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 9. desember 2009 09h40 10h10 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen
Klima og energiplan. «Det grønne skiftet i praksis»
Klima og energiplan «Det grønne skiftet i praksis» Planprogram klima- og energiplan Første klima- og energiplan vedtatt i 2010 Ny statusgjennomgang i 2013 Ny gjennomgang ved revisjon av Kommuneplanen 2014
Byggsektorens klimagassutslipp
Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert
Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser
1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå
Kvotesystemet for perioden Trine Berntzen 7. juni 2012
Kvotesystemet for perioden 2013-2020 Trine Berntzen 7. juni 2012 Klimakvoter i Norge Fase 1: 2005-2007 Prøvefase, ca 50 bedrifter, omfattet ikke alle CO2 utslipp Kobling til EU kun gjennom EU-kvoter til
Utslipp til luft i Norge
5FT-DOKUMENT- Vio^or u "i=> QFT ^~z>c? Utslipp til luft i Norge Rapport om status og utvikling Statens forurensningstilsyn W SFT ^^^m imrøinicti ir uns DDUUEKT IS umwitu mm SAIES rtmiimi SFT-DOKUMENT NR.
SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010-2020
SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010-2020 5 FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN. Utarbeidet Kontroll Godkjent Beskrivelse KBPKKN/KFOKKN KBPKKN KBPKKN Energi- og klimaplan for Sør-Varanger kommune
Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Dag Christensen, EBL Energiutnyttelse av avfall 10.9.2008 Energi er Norges klimautfordring
SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.
SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSSAKSKART 1 Utvalg: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling
Klima- og energihensyn i saksbehandlingen
Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og
Areal, klima og energi
Areal, klima og energi Hovedmål for regionen Befolkningen i Lindesnesregionen skal trives, både i dag og i fremtiden. 19.11.2008 Lindesnesregionen - Areal, klima og energi 2 Areal Særpreg Skjærgård Lakse-vassdrag
Kan presisjonsjordbruk redusere jordbrukets klimautslipp? Audun Korsæth Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO
Kan presisjonsjordbruk redusere jordbrukets klimautslipp? Audun Korsæth Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO Hva skal jeg snakke om? Konseptet presisjonsjordbruk (PJ) Klimagasser Utslipp
Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det
RAPPORT Kartlegging av muligheter for reduksjon av ikke-kvotepliktig utslipp gjennom elektrifisering i utvalgte sektorer Energi Norge AS
RAPPORT Kartlegging av muligheter for reduksjon av ikke-kvotepliktig utslipp gjennom elektrifisering i utvalgte sektorer Energi Norge AS Rapportnr.: 2017-1193, Rev. 0.1 Dokumentnr.: 1172RRCQ-1 Dato: 2018-02-01
Reduksjon av klimagassutslipp i Norge. En tiltaksanalyse for 2010
Reduksjon av klimagassutslipp i Norge En tiltaksanalyse for 2010 SFT-rapport - Reduksjon av klimagassutslipp i Norge En tiltaksanalyse for 2010 Side 2 Forord Statens forurensningstilsyn har lang erfaring
KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og
KLIMA- OG ENERGIPLAN Høring 01.06.2017 Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og hva som skal utredes for å lage en klima- og energiplan for Tydal
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
KLIMA- OG ENERGIPLAN STOKKE KOMMUNE 2003
KLIMA- OG ENERGIPLAN STOKKE KOMMUNE 2003 Klima- og energiplan Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMLET SAKSFREMSTILLING... 3 2. SAMMENDRAG... 6 3. ENERGIBRUK I STOKKE.... 11 3.1 STATUS FOR TOTALT ENERGIFORBRUK...
- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene
À jour ihht Bystyrebehandling 03.03.05. Klima- og energiplan for Skien kommune
À jour ihht Bystyrebehandling 03.03.05 Klima- og energiplan for Skien kommune Perpetum Energi & Miljø AS Mars 2005 Klima- og energiplan Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 4 2.1
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter
Statistikk. Folkemengde totalt
Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2
KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til
Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2
Enovas industrisatsing
Enovas industrisatsing Slik kan Enova hjelpe deg med å kutte energiforbruket Generalforsamling 2019 for NRV og NVK Marit Sandbakk, Enova SF Norske klimagassutslipp (MtCO 2 e) 60 50 40 30 20 10 Behov for
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal
Landbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10
Klimagasstatistikk og Klimasats hva skjer? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimaomstillingskonferanse Sogndal 25. april 2018
Klimagasstatistikk og Klimasats hva skjer? Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimaomstillingskonferanse Sogndal 25. april 2018 Hva kan vi hjelpe dere med? «Alle» kommuner har klimaplan Hvordan gå fra plan
Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
Samfunnsmessige konsekvenser - miljø og sysselsetting. Gass som drivkraft i regional utvikling. Johan Thoresen
Gass som drivkraft i regional utvikling Samfunnsmessige konsekvenser - miljø og sysselsetting Johan Thoresen Stiftelsen Østfoldforskning OR.30.03 November 2003 www.sto.no RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR 30.03
Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG
Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune Hva er «det grønne skiftet»? Generelt forandring i mer miljøvennlig retning Omstilling til et
Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide
Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
Areal + transport = sant
Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster
Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum
Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass
Inspeksjon ved Hydro Karmøy
Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2010.304.I.KLIF
Inspeksjon ved Alcoa Mosjøen og Alcoa Mosjøen Anode
Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2010.251.I.KLIF
Pa vei mot et fossilfritt Akershus i Forslag til planprogram for Regional plan for klima og energi i Akershus
Pa vei mot et fossilfritt Akershus i 2050 Forslag til planprogram for Regional plan for klima og energi i Akershus 2015-2030 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Om regional plan... 3 1.2 Formål med plan og
Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (
Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november
Til Sør-Varanger kommune. Dokument type Rapport. Dato Juni 2010 SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010
Til Sør-Varanger kommune Dokument type Rapport Dato Juni 2010 SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010 Revisjon 01 Dato 03/06/2010 Utarbeidet KBPKKN/KFOKKN Kontroll KBPKKN Godkjent KBPKKN Beskrivelse
Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad
Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD
Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen
Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.
Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»
Mira Svartnes Thorsen Tutalmoen 28 4619 Mosby Kristiansand, 2. april 2019 Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Jeg viser til ditt spørsmål som lød (lett omskrevet): Kan dere
Eli Kvingedal. Indikatorer for energibruk og utslipp til luft i industri- og energisektorene. 2001/15 Rapporter Reports
21/15 Rapporter Reports Eli Kvingedal Indikatorer for energibruk og utslipp til luft i industri- og energisektorene Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien
Klima- og energiarbeidet i Trøndelag
Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern
KONKLUSJONER TILFØRSEL AV NATURGASS TIL ØSTFOLD På bakgrunn av det kartlagte startmarkedet*, anbefales det at tilførsel av naturgass til Østfold bør skje i form av LNG på skip: til dekking av et startmarked
Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
Klimagasstatistikk for kommuner
M-989 2018 RAPPORT Klimagasstatistikk for kommuner Dokumentasjon av metode KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet og KS Oppdragstakers prosjektansvarlig Miljødirektoratet Kontaktperson i Miljødirektoratet
Panda som verktøy for konsekvensanalyser
Brukerseminar Rica Bakklandet 24.-25. nov. 2011 Arne Stokka Panda som verktøy for konsekvensanalyser 1 Styrken ved Panda er konsekvensanalyser Kan simulere konsekvenser i form av endringer i produksjon
Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner
Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
Klimapolitikk: fordeling og effektivitet
Klimapolitikk: fordeling og effektivitet Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Global klimapolitikk kven skal betale og kva tiltak? 2) Nasjonal klimapolitikk
Elektrifiseringspotensialet i Kristiansand
Offentlig Elektrifiseringspotensialet i Kristiansand THEMA Notat 2019-07 2015 Om prosjektet Om notatet Prosjektnummer: MCS-19-05 Notatnummer: 2019-07 Oppdragsgiver: Multiklient ISBN-nummer: 978-82-8368-050-8
Oslo kommune. Klimabarometeret tredje kvartal 2017
Oslo kommune Klimabarometeret tredje kvartal 2017 Innhold 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. USIKKERHET 6 4. PERSONBILER 7 4.1 Markedsandel for drivstoffteknologier av nye registreringer av personbiler i
HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER
HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER Fagtreff i Norsk Vannforening, Oslo, 12.oktober Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden
Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01
Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
STATISTISK SENTRALBYRÅ
Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ 6 16. november 1992 Energiregnskapet 1990 Planlagte og gjennomførte endringer Av Ketil Flugsrud, Lisbet Høgset, Henning Hoie, Kristin Rypdal og Trond Sandmo 1. Innledning
Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging
Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010-2020
SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010-2020 Kortversjon med de viktigste hovedpunktene Utarbeidet Kontroll Godkjent Beskrivelse KFOKKN KBPKKN KBPKKN Kortversjon energi- og klimaplan for Sør-Varanger
Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier
Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag
NTNU ENERGIBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP I TRONDHEIM
Hogne Nersund Larsen Edgar Hertwich ENERGIBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP I TRONDHEIM En kartlegging av energibruk og klimagassutslipp i Trondheim, med fokus på kommunens egen aktivitet gjennom direkte og indirekte
Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima
Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets
Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan
Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås
Status og utslippsprognoser. Prioriterte miljøgifter i 2007
Status og utslippsprognoser Prioriterte miljøgifter i 2007 TA 2571 2010 1 Innhold 1 Innledning... 2 2 Sammendrag... 3 3 Prioriterte miljøgifter utslipp og tiltak... 5 3.1 Arsen (As)... 7 3.2 Bisfenol
Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
Tilsig av vann og el-produksjon over året
Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde: