Utslipp av klimagasser og forbruk av energi i Akershus kommunene. HØRINGSVERSJON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utslipp av klimagasser og forbruk av energi i Akershus kommunene. HØRINGSVERSJON"

Transkript

1 Utslippavklimagasserogforbrukavenergii Akershus kommunene.høringsversjon Figurer og kommentarer til bruk i kommunenes arbeid med klima- og energiplaner, utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune. VistaAnalyseAS ChristianGrorud/ØysteinLøseth

2 Innholdsfortegnelse 1Innledning Bakgrunn Metodikk,usikkerhet UtslippavklimagasserogenergiforbrukiAkershusfylke UtslippiAkershusfylke ForbrukSamletenergiforbrukihelefylkeskommunen Utslippavklimagasser TotaleutslippavklimagasserfrakommuneneiAkershus Utslippavklimagasserperinnbygger Utslippavklimagasser,prosentfordelt Lettekjøretøy;utslippframobilforbrenning Tungekjøretøy;utslippframobilforbrenning Skipogbåter;utslippframobilforbrenning Annet;utslippframobilforbrenning Husholdningene,utslippfrastasjonærforbrenning Landbruk;prosessutslipp Landbruketsspesifikkeprosessutslipp;prdekardyrketmark Avfallsdeponier;prosessutslipp Industriogbergverk,utslippfrastasjonærforbrenning Andrenæringer,utslippfrastasjonærforbrenning Industriogbergverk;prosessutslipp Annet,prosessutslipp UtslippiAkershusfylke... Feil!Bokmerkeerikkedefinert. 4ForbrukavenergiiAkershus kommunene Terminologiogdefinisjoner Samletenergiforbruk,fordeltpåkommunerogenergibærere EnergiforbrukperinnbyggeriAkershus kommunene Kommunenesenergibruk,prosentfordeltetterenergibærer

3 4.5Forbrukavdiesel,gassolje,lettfyringsoljeogspesialdestillater Forbrukavbensinogparafin Forbrukavtungoljeogspillolje Forbrukavelektrisitet Forbrukavved,treavfallogavlut Forbrukavgass Forbrukavkull,kullkoksogpetrolkoks Husholdningenessamledeenergiforbruktilstasjonæreformål ForbrukSamletenergiforbrukihelefylkeskommunen... 8 Vedlegg.SSB sutslippskategorier

4 1.Innledning 1.1Bakgrunn Mangenorskekommunerharsattigangarbeidetmedklima ogenergiplaner.med unntakavdestørstekommunene,opplevermangeatdeterriftomdenkompetansen somtrengsforåkommeigangmedarbeidetpåeneffektivmåte.akershus fylkeskommuneharsettatdetkanværetidsbesparendeogkostnadseffektivtågjøre deleravdetinnledendeanalysearbeidetforflerekommuneravgangen,ogharblasett etbehovforenletttilgjengeligfremstillingavutslippavklimagasserogenergibruki fylketskommuner.selvomdatakanlastesnedogbearbeidesavhvemsomhelstfra offentligtilgjengeligekilder,feksstatistisksentralbyrå(ssb),statens forurensningstilsyn(sft)m.fl,vildetforhåpentligvisværetilnytteatdettenåersamlet forallefylketskommunerietfellesformat.forhverttemaidennerapportengisdetet bildeavbådestatusogutvikling ienogsammefigur.endringenvisesmedentynn, lysegråsøylesomlesesaviprosentaksenpåfigurenshøyreside.formatetkanvirke uvant,mengirpådennemåtenmyeinformasjonpåhverenkeltsideirapporten.dette erdenandrerapportenvistaanalyseutarbeiderforakershusfylkeskommune.den førstevarbasertpåeldredata ogpåandreberegningsmetoderenndessbbenytteri dag.detorapportenekanderforikkesammenlignes. 1.2Metodikk,usikkerhet Klimagassutslipp TallmaterialetsomfigurenebyggerpåerisinhelhethentetfraStatistikkbankentilSSB, ogviserutslippetterkilde.sftlagernoentilsvarendefigurer ogsådebyggerpådata frassb,menkildeinndelingenerlikevelnoeannerledes.foratdetskalværeenkeltå forholdesegtilvårefigurerogsftsfigurerparallelt,harvivalgtåbrukedensamme inndelingensomsft.detvilsiatviharslåttsammennoenavkildeneidet datamaterialetviharfåttfrassb.etterdennesammenslåingensitterviigjenmed11 kildertilklimagassutslippiakershusfylkeskommune.noenavdissekildenefinnesbare ienellertokommuner,mensandreforekommeriallekommunene. Ihverfigurpresenteresutslippetfradenaktuellekildenihverkommuneogforhele fylket iår2007.detteerdetsisteåretviharutslippsdataforpåkommunenivå. Utslippeneerstørrelsessortert,slikatmanrasktskalkunnesehvorstortutslippen kommunehariforholdtildeandrekommunene.itilleggtiløyeblikksbildetfor2007, harvimedenlitensøyleidiagrammetsomviserutviklingenfra1991til2007,forhver kommune.deterselvsagtikkebarestørrelsenpådagensutslippsomerinteressant, menogsåihvilkengradutslippeneseruttilåminskeellerøkeovertid. Itilleggtilde11figureneforkildertilutslipp,harvimedenfigursomviser prosessutslippfralandbrukperdekardyrketmark. Allefigurenenevntoverviserutslipppercapita.Sist,menikkeminst,harvimedto figurersomvisertotaleutslippihverkommune bådepercapitaogtotalt.viharher summertutslippenefrahverkommune,ogvistutslippeneisøylediagram.tilsluttharvi 4

5 medenfigursomvisertotaleutslippprosentfordeltpådeulikekildene slikatmankan sehvorstorandelavdetotaleutslippenesomstammerfradeulikekildene,ogenfigur forfylketssamledeutslippfordeltpådeulikeutslippskategoriene. Energiforbruk TallmaterialeterihovedsakhentetfraSSB.SSBharikkeoversiktoverelektrisitetstall frafør2005,såifigurenehvorelektrisitetstallinngårharvidessverreikkemed endringerfra2000.iforrigerapportbledetbrukttallfradelokaleenergiutredingene, mendennegangenønsketviåhentealldatafrassb. Ihverfigurpresenteresenergiforbruketfordeltpåenergibærereihverkommuneogfor helefylket iår2007.deterdetsisteåretviharenergidataforpånåværende tidspunkt.figurenekanimidlertidenkeltoppdateresnårdataenefor2008foreligger.i likhetmedutslippsfigureneerogsåenergifigurenestørrelsessorterte.itilleggtilet øyeblikksbildeavforbruketi2007,harvimedenlitensøyleidiagrammetsomviser utviklingenienergibrukenfra2000til2007.grunnentilatutviklingenherviseskunfra 2000,eratdeaktuelledataeneikkefinnesfortidligereår. Fra2005harSSBendretmetodikkvedberegningavkommunefordeltenergibruk. Tallverdierførogetter2005erderfor,prinsipieltsett,ikkesammenlignbare.Avvikene er,ifølgessb,vanligvissmå.vistaanalyseharvurdertdettesomenlitenfeilkilde,i forholdtilsamletusikkerhetiforeliggendestatistikk,ogharderforvalgtåbenyttedata ogsåfør2005idennerapporten.itilfellerderdetersærligviktigmedhøyt presisjonsnivåoglitenusikkerhet,anbefalesbrukereuansettåinnhenteegnedata,evt korrigeretilgjengeligstatistikk.dettegjelderbådeforenergibrukogforutslippav klimagasser. Itilleggtil7figurerforenergibærernesomSSBopererermed,harviinkludertenfigur somviserhusholdningenessamledestasjonæreenergiforbruk.alledisse8figurene viserenergiforbrukpercapitaikommunene.dessutenharvi,somforutslipp,medfire figurersomvisertotaleutslipp henholdsvispercapitaogtotalt,totaleutslipp prosentfordeltpåenergikildeneogtotalenergibrukforhelefylketfordeltpådeulike forbrukskategoriene. Viønsketåtamedenfigurforstasjonærtenergiforbrukperkvadratmeterboligmasse, menharikkeværtistandtilåoppdrivegodenoktallforboligmassen(antall kvadratmeter). Usikkerhet Figurenebyggerpådatasomkaninneholdefeil.Noenavfigureneviserutslippstallog energiforbruksomforenkeltekommunervirkerurimelige.kommunenehargode forutsetningerforåbrukesinlokalkunnskaptilåoppdageogkorrigereslikefeil. 5

6 2UtslippavklimagasserogenergiforbrukiAkershusfylke 2.1UtslippiAkershusfylke. AkershusfylkeerendelavhovedstadsregioneniNorge,oggirromforbla hovedflyplassogmangeavdestørsteveiforbindelsenesomknytterlandsdelene sammen ogsomknytternorgetilandreland.fylketharliteindustri,menmange 6

7 kontorarbeidsplasser.etresultateratutslippenefratransportsektorenerlangtstørre ennutslippavklimagasserfraandresektorer.viseratdetrestørsteutslippenekommer fratransportsektoren,ogalleharvokstsiden

8 2.2EnergiforbrukiAkershusfylke. IfigurenovervisesforbruketavdeviktigsteenergibærerneiAkershusfylke,percapita. Forbruketavkullogkokserlavt ogitilbakegangideflestesektorer.dettekansessom endelavenutbredtutviklingilandetsomhelhet ogivestligelandgenerelt.forbruket avvedihusholdningenehargåttoppsiden1991,mendetteergodtogvelkompensert avatindustriensbrukavbiomasse(ved,avlutogtreavfall)hargåttnediperioden.selv omenikkeharrørbasertesystemerfordistribusjon,tasgassibruktilstadigflere formål,ihusholdningerogindustri,ogtilbådestasjonæreogmobileformål.forbruket avbensin,dieseloglignendeøkersomenfølgeavhøyereaktvitetitransportsektoren. Forbruketavtungoljeogspilloljeerlavt,menharøktipeioden,utenatvivilforklare dette. 8

9 3.Utslippavklimagasser 3.1TotaleutslippavklimagasserfrakommuneneiAkershus. Dennefigurenviserdetotaleutslippenefrahverenkeltkommune,medfordelingpå ulikekilder.denviktigsteforklaringenpådeulikeutslippsnivåeneikommuneneer forskjelligfolketall,mendeterflereunntakpådette.ullensakerbelastesf.eks. utslippeneknyttettildriftenavoslohovedflyplasspågardermoen,ogharderforhøye utslipputenatdetteskyldesfolketallet.forholdsomgeografi,næringssammensetning oginntektsnivåermedpååbestemmeutslippsomfangetidenenkeltekommune.forat ulikefolketallikkeskalforstyrreforståelsenavslikeforholderdeflestefiguerene nedenforfremstiltsomutslippperinnbygger;tonnco2 ekvivalenter/capita. 9

10 3.2Utslippavklimagasserperinnbygger. Utslippenepercapitagiretmerrepresentativtinntrykkavaktivitetsnivåogstrukturelle forholdidenenkeltekommune.viserimidlertidatutslippfraveitrafikkenog landbruketersværtforskjelligeideulikekommunene.nårdetgjelderveitrafikkener detviktigåmerkessegatutslippeneimangekommunerdomineresav gjennomgangstrafikksomkommuneneselvikkekangjørenoemed.vedatssb s utslippsberegningerbaserersegpåberegningeravkommunefordelttrafikkvolumvil utslippstalleneforveitrafikkenhabegrensetverdiikommunenesklimaarbeid.denne utfordringenbeskrivesnærmereunderpkt0nedenfor. 10

11 3.3Utslippavklimagasser,prosentfordelt Idennefigurenkommerdestrukturelleforskjellenemellomkommuneneendasterkere frem:utslippstalleneernormalisert,slikatmengdeneikkelengersynes,utelukkende denrelativefordelingenmellomkildeneihverenkeltkommune.viseratutslippenefra mobilsektordominerer(utgjørmerenn50%av)utslippenei19avde22akershuskommunene,mensstasjonæreutslipperstørstikuntreavkommunene;nes,rælingen oggjerdrum. 11

12 3.4Lettekjøretøy;utslippframobilforbrenning. Utslippfralettekjøretøyeromfatterihovedsakvare ogpersonbiler;bådediesel og bensinkjøretøy.utslippenebeståravkarbondioksid,andregasserogpartikler/støvfra veislitasje.vedatssb sberegningerbaserersegpåberegningeravkommunefordelt trafikkvolum,skillerutslippstalleneikkemellomgjennomgangstrafikk,trafikktil/fra ogtrafikkinnenforkommunen.ssb sutslippstallbørderforsuppleresmedandre beregninger,slikatkommunenefårbedrekunnskpaomutslippknyttettiltrafikksom starterog/ellerstopperikommunen.særliggjelderdettepersonbiltrafikken,ettersom kommunenvilhastørreinnflytelseoverforholdsombestemmervalgav transportformerforpersontransport ennfornæringstrafikk.akershus fylkeskommuneharigangsattarbeidforatslikekorrigerteutslippstallfor personbiltrafikkenikommuneneskalbliberegnet 1. 1Foreløpigforeliggerenrapportmedberegningeravhvordanreisenesomikkeergjennomgangstrafikk fordelersegpåulikereisemålforhverenkeltkommuneifylket.rapportenkanbestillesfravistaanalyse AS. 12

13 13

14 3.5Tungekjøretøy;utslippframobilforbrenning. Tungekjøretøyomfatterihovedsakdieseldrevnelastebilerogbusser,samtandretunge kjøretøyer.utslippenebeståravkarbondioksid,andregasserogpartikler/støvfra veislitasje. 14

15 3.6Skipogbåter;utslippframobilforbrenning. Utslippfraskipogbåteromfatterihovedsakdenordinærekysttrafikken;person og godstrafikk,samtfiske.utslippfrasmåbåtersortererundernestekategori. 15

16 3.7Annet;utslippframobilforbrenning. Detteerenkategoriderrestenavutslippeneframobilsektorersamlet: Motorsykkel Moped Innenriksluftfart Snøscooter Småbåt Motorredskap Jernbane 16

17 3.8Husholdningene,utslippfrastasjonærforbrenning Utslippfrastasjonærforbrenningihusholdningeneomfatterihovedsakutslippfra forbrenningavfyringsoljeogparafintiloppvarmingavboligerogvarmttappevann. 17

18 3.9Landbruk;prosessutslipp. Demestomfattendeprosessutslippenefralandbruketbeståravmetanfragjødselog husdyr(tarmgasser)oglystgassknyttettilnitrogengjødslingogmekanisk jordbearbeiding. 18

19 3.10Landbruketsspesifikkeprosessutslipp;prdekardyrketmark. Dennefigurenerlagetforåillustrereatutslippsnivåeneilandbruketikkebareer knyttettilomfangetavdyrketmarkidenenkeltekommune,mentildriftsformerogtil hvasomproduseres. 19

20 3.11Avfallsdeponier;prosessutslipp. Iavfallsdeponierforegårdetmangekjemiskeogbiologiskeprosesser,ogslikdannesdet faste,flytendeoggassformigestoffer.omfangetavdeulikeprosesseneeravhengigav avfalletssammensetningogalder,samtdebetingelsersomdannesavdeponiets utforming,vanntilgang,overdekningetc.denviktigsteklimagassensomslippesutfra deponierermetan.nyedeponiermedstorandelvårorganiskavfallvilgistoreutslipp. Medtidenbrytesavfalletned,slikatmengdeneogreaksjonshastigheteneavtar. Forbrenningavmetangass(fakling)hargittstorereduksjoneravutslippene.Fra2009 eralldeponeringavorganiskavfallforbudt.flereeldredeponiererikketattmedissb s oversikter. 20

21 3.12Industriogbergverk,utslippfrastasjonærforbrenning IndustrieniAkershusfylkeeravbeskjedentomfang ogbestårihovedsakavlett industrivirksomhetmedrelativtlavtforbrukavfossilenergi,somolje,kulloggass.som vertskommunefornorsklecaskillerrælingensegderfortydeligfraandrekommuneri fylket. 21

22 3.13Andrenæringer,utslippfrastasjonærforbrenning Utslippfrastasjonærforbrenningiandrenæringeromfatterihovedsakutslippknyttet tiloppvarmingavbygningerinnenfor: Primærnæringer Byggoganlegg Tjenesteyting 22

23 3.14Industriogbergverk;prosessutslipp. Ulikeindustri ogproduksjonsprosesserkangiutslippsomikkeerdirekteknyttettilen regulærforbrenningavfossilebrensler.eksemplerpådetteerkarbondioksidfra gjæringsprosesser(ølproduksjon,bakerier)ogasfaltverk.følgendekilderertattmedav SSB,menkunetfåtallavdemeravbetydningiAkershus: Kjemiskindustri Mineralproduktindustri Metallproduksjon Annenindustri Gjødselproduksjon Sementproduksjon Jern,stålog ferrolegeringer Utvinningavkull Karbidproduksjon Annenmineralsk produksjon Aluminium Gruver Petrokjemi Andremetaller Prod.brødogøl (gjæring) Annenkjemisk produksjon Anodeproduksjon Asfaltverk 23

24 3.15Annet,prosessutslipp. Dennekategorienavutslipperensamlepostforprosessutslippsomikkefangesoppide andrehovedkategorienessbbenytter: Kalking:industriavfall Kommunaleavløp Brukavprodukter Div 24

25 4ForbrukavenergiiAkershus kommunene 4.1Terminologiogdefinisjoner Talleneforelektrisitetogsamletenergiforbrukihusholdningeneerhentetfradelokale energiutredningeneiderespektivekommuner,ogertemperaturkorrigerte.deøvrige talleneerhentetfrassb,ogerikketemperaturkorrigerte. Talleneforsamletenergiforbrukihusholdningeneinneholderaltstasjonærtforbruk, menikkeforbruktilmobileformål. SSB senergivareinndelingforenergibruketpåkommunenivå: Kull,kullkoksogpetrolkoks Ved,treavfall,avlut Gass(inkl.LPG,naturgass,brenn,raffineri ogco gass) Bensin/parafin(inkl.bilbensin,flybensin,fyringsparafinogjetparafin) Diesel,gass oglettfyringsolje,spesialdestillat Tungolje,spillolje Elektrisitet 25

26 4.2Samletenergiforbruk,fordeltpåkommunerogenergibærere.. Dettotaleenergiforbruketihverenkeltkommuneerbestemtavfolketall, næringsstrukturogaktivitetsnivå.somforutslippsnivåene,girgjennomgangstrafikken (forbruketavdieselogbensin)etbildeavenergiforbruketsomikkegjenspeiler kommunenesansvaroghandlingsrom. 26

27 4.3EnergiforbrukperinnbyggeriAkershus kommunene. Figurenviserenergiforbruketpercapitaihveravkommunene,fordeltpåenergibærere. ÅrsakentilatUllensakerkommerbetydelighøyereenndeandrekommuneneer aktivitetenepåhovedflyplassen,kombinertmedbefolkningsstørrelsenikommunen. 27

28 4.4Kommunenesenergibruk,prosentfordeltetterenergibærer. Idennefigurenkommerdestrukturelleforskjellenemellomkommuneneendasterkere frem:forbrukstalleneernormalisert,slikatmengdeneikkelengersynes,kunden relativefordelingenmellomkildeneihverenkeltkommune.viseratelektrisiteterden dominerendeenergibærerenideflestekommunene. 28

29 4.5Forbrukavdiesel,gassolje,lettfyringsoljeogspesialdestillater. Stasjonærtogmobiltellerbaremobilt????????? Dieselbenyttesihovedsakitransportsektoren,mensoljerogspesialdestillaterbenyttes mesttiloppvarmingsformål. 29

30 4.6Forbrukavbensinogparafin Bensinomfatterbådebensinsombenyttesiveitrafikkenogflybensin.Parafininkluderer kvalitetersombenyttestilboligoppvarming,samtjetparafin. 30

31 4.7Forbrukavtungoljeogspillolje. Tungoljeogspilloljeblirihovedsakbenyttetiindustriprosesser. 31

32 4.8Forbrukavelektrisitet. Elektrisiteterdenmestanvendeligeenergiformenviharforstasjonæreformål,ogblir benyttetbådetiloppvarming,kjøling,belysningogdriftavmaskinerierogprosesser,i husholdningene,tjenesteytendesektorogiindustrien. 32

33 4.9Forbrukavved,treavfallogavlut. Forbruketavvederihovedsakknyttettilromoppvarmingihusholdningene.Treavfall benyttesbådeiindustrientiloppvarmingsformålinæringslivetforøvrig.avluteret energiriktbiproduktitreforedlingsindustrien,ogblirstortsettbenyttettilenergiformål derdenproduseres. 33

34 4.10Forbrukavgass. Gassbliriøkendegradbenyttetsomerstatningforlettolje,someffektsikringi biobrensel ogvarmepumpeanleggitjenesteytendesektor,samttiloppvarming, matlagingogandreformålihusholdningene.demestbenyttedegasseneerpropan, naturgass(hovedsakeligmetan)ogbutan. 34

35 4.11Forbrukavkull,kullkoksogpetrolkoks. Forbruketavkullogkoksvarstørretidligere,menharnålengeværtlavt,bådei næringslivetogihusholdningene.atdetfremdeleseretbetydeligforbrukirælingen skyldesproduksjonsprosessenevednorskleca. 35

36 4.12Husholdningenessamledeenergiforbruktilstasjonæreformål. Husholdningenesenergibruktilstasjonæreformålersammensatt,medelektrisitetsom dendominerendeenergibærer. 36

37 Vedlegg1 SSB sutslippskategorier Forhverenkeltfigurnedenforgisdetenkortbeskrivelseavdeutslippenefiguren illustrerer.foroversiktensskyldgjengisdekategorier 2 ogunderkategorierssb benytter: Stasjonærforbrenning Olje oggassutvinning Naturgass Fakling Dieselbruk Gassterminaler Industriogbergverk Treforedling Oljeraffinering Kjemiskindustri Petrokjemi Gjødselproduksjon Annenkjemiskproduksjon Mineralproduktindustri Sementkalkoggips Annenmineralskproduksjon Metallproduksjon Annenindustri Andrenæringer Primærnæringer Byggoganlegg 2Enkeltekategorierogunderkategoriererikketattmedifigurene;Oljeoggassvirksomhetforegårfeks ikkeiakershus. 37

38 Tjenesteyting Husholdninger Boliger Annenforbrenning Forbrenningavavfallogdeponigass Prosessutslipp Olje oggassutvinning Venting,lekkasjerm.m. Oljeboring:lekkasjer Utvinning:ventingmm. Oljelasting,hav Oljelasting,land Gassterminaler Industriogbergverk Treforedling Kjemiskindustri Gjødselproduksjon Karbidproduksjon Petrokjemi Annenkjemiskproduksjon Mineralproduktindustri Sementproduksjon Annenmineralskproduksjon Metallproduksjon Jern,stålogferrolegeringer Aluminium Andremetaller Metallproduksjon 38

39 Anodeproduksjon Oljeraffinering Annenindustri Utvinningavkull Gruver Prod.brødogøl(gjæring) Asfaltverk Landbruk Husdyr Husdyrgjødsel Nitrogengjødsling Andrelandbruksutslipp Avfallsdeponigass Annet Bensindistribusjon Løsemidler Veistøvogdekkslitasje Veistøv Bildekkslitasje,bremser Annet Kalking:industriavfall Kommunaleavløp Brukavprodukter Annet Mobilforbrenning Lettekjøretøy Bensinkjøretøyer Dieselkjøretøyer 39

40 Tungekjøretøy Bensinkjøretøyer Dieselkjøretøyer Skipogbåter Kysttrafikkm.m. Fiske Mobileoljeriggerm.m Annet Motorsykkel Moped Innenriksluftfart Snøscooter Småbåt Motorredskap Motorredskap,bensin Motorredskap:diesel Jernbane 40

Utslipp av. klimagasser. i Norge. Historisk utvikling

Utslipp av. klimagasser. i Norge. Historisk utvikling Utslipp av klimagasser i Norge Historisk utvikling INNHOLD Forord............................................... 3 Utvikling............................................. 4 Framskriving til 2010..................................

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Innhold. Sammendrag... 3

Innhold. Sammendrag... 3 Status og utslippsprognoser Utslipp av prioriterte miljøgifter i 2006 2482 2009 Innhold Sammendrag... 3 Arsen (As)... 7 Bisfenol-A... 10 Bly (Pb)... 12 Bromerte flammehemmere... 15 Decametylcyklopentasiloxan

Detaljer

Kommunefordelt energistatistikk

Kommunefordelt energistatistikk Kommunefordelt energistatistikk Gisle Haakonsen, SSB gisle.haakonsen@ssb.no 1 Innhold Bakgrunn Metodikk-eksempler Kvalitetsvurdering av eksisterende tallgrunnlag Mulige forbedringer 2005 -? Sikre Hypotetiske

Detaljer

Tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp fra norsk industri

Tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp fra norsk industri En rapport fra Klimakur 2020 arbeidsgruppe på industri i Klima- og forurensningsdirektoratet Tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp fra norsk industri TA 2594 2010 Klima- og forurensningsdirektoratet

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen Spenning [V] Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen FASIT dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 9. desember 2009 09h40 10h10 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Dag Christensen, EBL Energiutnyttelse av avfall 10.9.2008 Energi er Norges klimautfordring

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Areal, klima og energi

Areal, klima og energi Areal, klima og energi Hovedmål for regionen Befolkningen i Lindesnesregionen skal trives, både i dag og i fremtiden. 19.11.2008 Lindesnesregionen - Areal, klima og energi 2 Areal Særpreg Skjærgård Lakse-vassdrag

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Utslipp til luft i Norge

Utslipp til luft i Norge 5FT-DOKUMENT- Vio^or u "i=> QFT ^~z>c? Utslipp til luft i Norge Rapport om status og utvikling Statens forurensningstilsyn W SFT ^^^m imrøinicti ir uns DDUUEKT IS umwitu mm SAIES rtmiimi SFT-DOKUMENT NR.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

KLIMA- OG ENERGIPLAN STOKKE KOMMUNE 2003

KLIMA- OG ENERGIPLAN STOKKE KOMMUNE 2003 KLIMA- OG ENERGIPLAN STOKKE KOMMUNE 2003 Klima- og energiplan Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMLET SAKSFREMSTILLING... 3 2. SAMMENDRAG... 6 3. ENERGIBRUK I STOKKE.... 11 3.1 STATUS FOR TOTALT ENERGIFORBRUK...

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010-2020

SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010-2020 SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010-2020 5 FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN. Utarbeidet Kontroll Godkjent Beskrivelse KBPKKN/KFOKKN KBPKKN KBPKKN Energi- og klimaplan for Sør-Varanger kommune

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

À jour ihht Bystyrebehandling 03.03.05. Klima- og energiplan for Skien kommune

À jour ihht Bystyrebehandling 03.03.05. Klima- og energiplan for Skien kommune À jour ihht Bystyrebehandling 03.03.05 Klima- og energiplan for Skien kommune Perpetum Energi & Miljø AS Mars 2005 Klima- og energiplan Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 4 2.1

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSSAKSKART 1 Utvalg: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Inspeksjon ved Alcoa Mosjøen og Alcoa Mosjøen Anode

Inspeksjon ved Alcoa Mosjøen og Alcoa Mosjøen Anode Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2010.251.I.KLIF

Detaljer

Reduksjon av klimagassutslipp i Norge. En tiltaksanalyse for 2010

Reduksjon av klimagassutslipp i Norge. En tiltaksanalyse for 2010 Reduksjon av klimagassutslipp i Norge En tiltaksanalyse for 2010 SFT-rapport - Reduksjon av klimagassutslipp i Norge En tiltaksanalyse for 2010 Side 2 Forord Statens forurensningstilsyn har lang erfaring

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen?

1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen? Prosent Medlemsundersøkelse HRNF. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen? 00% 90% 80% 70% 60% 7,7% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 7,%,%,% 0,0%,9% 6 Svært liten betydning Liten

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

NTNU ENERGIBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP I TRONDHEIM

NTNU ENERGIBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP I TRONDHEIM Hogne Nersund Larsen Edgar Hertwich ENERGIBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP I TRONDHEIM En kartlegging av energibruk og klimagassutslipp i Trondheim, med fokus på kommunens egen aktivitet gjennom direkte og indirekte

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010-2020

SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010-2020 SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010-2020 Kortversjon med de viktigste hovedpunktene Utarbeidet Kontroll Godkjent Beskrivelse KFOKKN KBPKKN KBPKKN Kortversjon energi- og klimaplan for Sør-Varanger

Detaljer

Klimapolitikk: fordeling og effektivitet

Klimapolitikk: fordeling og effektivitet Klimapolitikk: fordeling og effektivitet Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Global klimapolitikk kven skal betale og kva tiltak? 2) Nasjonal klimapolitikk

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Propan til varme og prosess

Propan til varme og prosess Propan til varme og prosess Gasskonferansen 26.-27. mars 2014 Fagsjef Ingebjørg Telnes Wilhelmsen Tema Kort om NP va er propan? Propan til oppvarming Propan til industri NPs vurdering Kort om NP Bransjeforening

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune S i v i n g K j e l l G u r i g a r d A S A S Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune 12.09.2009/Civitas-Gurigard/versjon 1.2 Foto: Krødsherad kommune Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 2

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Til Sør-Varanger kommune. Dokument type Rapport. Dato Juni 2010 SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010

Til Sør-Varanger kommune. Dokument type Rapport. Dato Juni 2010 SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010 Til Sør-Varanger kommune Dokument type Rapport Dato Juni 2010 SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010 Revisjon 01 Dato 03/06/2010 Utarbeidet KBPKKN/KFOKKN Kontroll KBPKKN Godkjent KBPKKN Beskrivelse

Detaljer

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold Handlingsplan 2013 Samarbeidsmodell Klimarådet kommunenes ordførere og fylkesordfører, samt representant for Fylkesmannen. Under Klimarådet etableres faggrupper etter interesse/behov for den enkelte kommune/region.

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

LUFTKVALITETEN I DRAMMEN

LUFTKVALITETEN I DRAMMEN LUFTKVALITETEN I DRAMMEN UTSLIPP, MÅLINGER OG TILTAK 1995 2003 av Tom Hartz Nilsen 1 2 3 Helsetjenesten Engene 1, 3008 Drammen www.drammen.kommune.no Org.nr. 939 214 895. Drammen kommune, Helsetjenesten,

Detaljer

Innhold...1. Bakgrunn og hensikt...2. Hensikt med planarbeidet...2. Gjeldende Kommuneplan for Miljø...3. Utslipp av klimagasser Inderøy kommune...

Innhold...1. Bakgrunn og hensikt...2. Hensikt med planarbeidet...2. Gjeldende Kommuneplan for Miljø...3. Utslipp av klimagasser Inderøy kommune... Klima- og energiplan Innhold Innhold...1 Bakgrunn og hensikt...2 Hensikt med planarbeidet...2 Gjeldende Kommuneplan for Miljø....3 Utslipp av klimagasser Inderøy kommune....3 Energibruk i Inderøy kommune...5

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Energistatus Innlandet

Energistatus Innlandet ØF-rapport nr. 10/2009 Energistatus Innlandet av Merethe Lerfald, Arne Vasaasen og Morten Ørbeck ØF-rapport nr. 10/2009 Energistatus Innlandet av Merethe Lerfald, Arne Vasaasen og Morten Ørbeck Tittel:

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

Kommunedelplan. Halden Kommune. for klima og energi 2010-2015

Kommunedelplan. Halden Kommune. for klima og energi 2010-2015 Kommunedelplan for klima og energi 2010-2015 Halden Kommune Politisk behandling Planen ble enstemmig vedtatt som kommunedelplan av kommunestyret, den 14.10.2010, sak: 2010/84. Utarbeidet av: Halden kommune

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

ENERGI & KLIMAUTREDNING. November 2010. RINGERIKE KOMMUNE Miljø og arealforvaltningen

ENERGI & KLIMAUTREDNING. November 2010. RINGERIKE KOMMUNE Miljø og arealforvaltningen ENERGI & KLIMAUTREDNING November 2010 Prosjektleder: Ole Einar Gulbrandsen Konsulent fra Norsk Enøk og Energi: Thea Mørk RINGERIKE KOMMUNE Miljø og arealforvaltningen Forord Energi og klimaplanarbeidet

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS Innledning Resultater fra forskjellige prosjekter Modellutvikling (eplan og TRANSES)

Detaljer

Utslipp av K6- gasser* i alt i 2000, tonn CO2-e. Årsverk i 2002

Utslipp av K6- gasser* i alt i 2000, tonn CO2-e. Årsverk i 2002 Vedlegg til høringsnotat om utkast til lov om kvotehandel med klimagasser: Bedrifter som ventes å bli berørt. Overskriftene i kursiv angir bransje. * Dvs. alle 6 klimagasser som er dekket av Kyotoprotokollen,

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling 11. Klima og miljø Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i er en bærekraftige utvikling av samfunnet som innbefatter omstilling av praksis, livstil og virksomheter slik at alle samfunnsaktiviteter

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune

Klima- og energiplan for Levanger kommune Levanger kommune Klima- og energiplan for Levanger kommune Sammendrag av Planforslag til høring Høringsfrist 01.03.2009 Plan i PDF med figurer finner du på www.levanger.kommune.no Fullstendig plan Etter

Detaljer

Reduksjon av klimagassutslipp i Norge beregninger for Lavutslippsutvalget Turid Åvitsland

Reduksjon av klimagassutslipp i Norge beregninger for Lavutslippsutvalget Turid Åvitsland Økonomiske analyser 5/2006 Beregninger for Lavutslippsutvalget Reduksjon av klimagassutslipp i Norge beregninger for Lavutslippsutvalget Turid Åvitsland SSB har fått en konkret tiltakspakke fra Lavutslippsutvalget

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer