Kvotesystemet for perioden Trine Berntzen 7. juni 2012

Transkript

1 Kvotesystemet for perioden Trine Berntzen 7. juni 2012

2 Klimakvoter i Norge Fase 1: Prøvefase, ca 50 bedrifter, omfattet ikke alle CO2 utslipp Kobling til EU kun gjennom EU-kvoter til oppgjør Fase 2: Ca 115 bedrifter, dekker større andel utslipp (om lag 40 prosent) Koblet til EU, nasjonale tildelingsplaner Fase 3: Ca 140 bedrifter (om lag 50 prosent av utslippene i Norge og 43 prosent i EU) Harmoniserte tildelingsregler

3 Aktiviteter som er kvotepliktige i fase 2 ( ) Energianlegg med innfyrt effekt > 20 MW For eksempel fjernvarme, gasskraft, offshore, gassterminaler, petrokjemi, fiskemel Raffinering av mineralolje Røsting og sintring av jernmalm Produksjon av støpejern og stål Sement og kalkproduksjon Glass, glassfiber og keramiske produkter Treforedling Salpetersyreproduksjon (opt-in i Norge) Kvoteplikten gjelder CO2 og N2O (opt in)

4 Hvilke virksomheter er kvotepliktige fra 2013? Kvoteplikten vil gjelde følgende aktiviteter og gasser: Aktiviteter: Energianlegg med innfyrt effekt > 20 MW Raffinering av mineralolje Røsting og sintring av jernmalm Produksjon av støpejern og stål Sement og kalkproduksjon Glass, glassfiber og keramiske produkter Treforedling Produksjon av salpetersyre Produksjon av primær/sekundær aluminium Produksjon av ferrolegeringer Ammoniakkproduksjon Produksjon av mineralull Produksjon av organiske kjemikalier Gasser: CO 2 N 2 O fra salpetersyreproduksjon PFK fra aluminiumsproduksjon Fangst, transport og lagring av CO 2

5 Kvotemengde for perioden Målet er at EUs kvotesystem (ETS) skal bidra til en kostnadseffektiv oppnåelse av EUs 20% mål for % kutt i 2020 i forhold til utslipp i 2005 Settes en felles samlet kvotemengde ( cap ) for EU Gradvis nedtrapping av samlet kvotemengde i løpet av perioden (fra 2,039 mrd kvoter årlig i 2013 til 1,777 mrd i 2020) Perioden for kvotehandel er på 8 år EU vurderer ulike tiltak for å øke kvoteprisen (blant annet heve ambisjonene til 30 prosent)

6 Betydningen av norsk deltagelse i EU-ETS Den felleseuropeiske kvotemengden vil øke med 19,3 mill. kvoter 2013 og 16,9 mill. kvoter ,9 mill. kvoter er om lag 40 prosent lavere enn de forventede utslippene fra norske kvotepliktige i Økningen i den felleseuropeiske kvotemengden er i 2020 (som følge av norsk deltagelse) om lag 35 prosent under de norske kvotepliktige utslipp i 2005

7 EUs kvotesystem Nytt for kvotesystemets tredje fase ( ): fra 2013 er hovedregelen at kvoter skal selges, men det åpnes for tildeling i en overgangsperiode fram til 2027 harmonisert på europeisk nivå Om lag 60 prosent av kvotene vil bli auksjonert i 2020 En felles kvotereserve for nyetableringer og utvidelser etter 2013 (førstemann-til-mølla prinsippet) (5 prosent)

8 Tildeling Skille mellom eksisterende og nye virksomheter Virksomheter som er kvotepliktige og er i drift før 30.juni 2011 kan søker om kvoter i denne runden, men: Det tildeles ikke kvoter for produksjon av elektrisitet Virksomheter som driver med fangst, transport og lagring av CO2 er ikke berettiget til tildeling av vederlagsfrie kvoter Virksomheter som har startet opp etter 30. juni 2011 kan søke om kvoter fra kvotereserven

9 Tildeling av vederlagsfrie kvoter for Harmonisering på EU nivå, skal i hovedsak baseres på produktbaserte utslippsstandarder (benchmarks) Tre alternative utfall for en kvotepliktig virksomhet: 1. Ingen tildeling (el-produsenter) 2. Vederlagsfri tildeling som gradvis trappes ned (ikke-karbonlekkasje utsatte virksomheter) 3. Fast vederlagsfri tildeling (karbonlekkasje utsatte virksomheter)

10 Tildelingsmetoder (hierarki) 1.Utslippsstandard for produkt (tonn CO2/tonn produkt produsert) 52 utslippstandarder for produkt utviklet for 21 sektorer gjennomsnittet av de 10 % mest utslippeffektive installasjonene i årene Utslippsstandard for varme (tonn CO2/TJ varme forbrukt/eksportert) Naturgass som referanse for energivare (62,3 kvoter/tj) 3. Utslippsstandard for brensel (tonn CO2/TJ brensel forbrukt) Naturgass som referanse for energivare (56,1 kvoter/tj) 4. Historiske utslipp prosessutslipp ikke knyttet til forbrenning av energivarer

11 Karbonlekkasje Kommisjonen har laget en liste over sektorer som er utsatt for karbonlekkasje (Decision 2010/2/EU) Listen vil bli revidert hvert 5. år (neste gang i 2014) Sektorer kan da bli tatt ut av listen eller komme inn på listen Per i dag er det 164 sektorer som er på listen og som da er antatt å være utsatt for karbonlekkasje

12 Karbonlekkasje Virksomheter som ikke er utsatt for karbonlekkasje vil få en nedtrappet tildeling i perioden ; 80% i 2013, lineært redusert til 30% i År Faktor 0,8000 0,7268 0,6571 0,5867 0,5143 0,4429 0,3714 0,3000 Kvotepliktige virksomheter innenfor sektorer som er utsatt for karbonlekkasje vil få samme tildeling hvert år i perioden (faktoren er 1)

13 Historisk aktivitetsnivå må bestemmes Historisk aktivitetsnivå beregnes ut fra basisperioden: perioden fra 1.januar 2005 til 31.desember 2008, eller fra 1.januar 2009 til 31.desember 2010, dersom det historiske aktivitetsnivået for den sistnevnte perioden er høyere. medianverdien i valgte basisperiode skal benyttes

14 Felles korrigeringsfaktor Faktor som bestemmes av kommisjonen på bakgrunn av oversikten over tildeling til den enkelte virksomhet Dersom tildelt mengde overgår taket vil korreksjonsfaktoren settes til lavere enn 1 Faktoren kan variere fra år til år i perioden Kvoter kan også trekkes inn dersom EU velger å heve ambisjonene (krever endringer i direktivet)

15 Energieffektivisering i perioden Tildelingen er basert på virksomhetens drift i en historisk basisperiode MEN bedre utnyttelse av varme kan gi ekstratildeling fra EUs kvotereserve Dette gir m.a.o. et insentiv til bedre utnyttelse av varme (og avgasser)

16 Status tildeling av klimakvoter i Norge Tildelingsreglene ble bestemt i EU 27. april 2011 (kommisjonsbeslutning 2011/278/EU) 15. september 2011 uformell søknadsfrist for tildeling av kvoter i Norge Forslag til endringer i klimakvoteloven og tilhørende forskrift ble sendt på høring 22. desember med frist 12. februar Prop. 68 L sendt Stortinget 9. mars Klimakvoteloven og forskriften ble vedtatt 25.mai Formell søknadsfrist 4.juni 2012 KLIF fatter vedtak (med klageadgang) Tildelingsplan oversendes EFTAs overvåkingsorgan som skal vurdere den norske tildelingsplanen Høsten 2012 fastsetter EU-kommisjonen korrigeringsfaktoren bestemt

17 To nye forordninger utarbeidet i EU som vil gjelde for perioden : 1) Forordning om overvåkning og rapportering av kvotepliktige utslipp (M&R) 2) Forordning om akkreditering og verifikasjon av kvotepliktige utslipp (A&V) Virkemidler bl.a. for et mer harmonisert kvotesystem i EU Mindre tolkningsrom og muligheter for nasjonale særløsninger Forordningene trer i kraft i EU 1. januar 2013 Planlagt innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i løpet av 2012

18 Forordning om måling/beregning og rapportering av kvotepliktige utslipp (M&R) Utdyper kvotedirektivets krav til måling/beregning og rapportering av kvotepliktige utslipp Konsekvenser i Norge: Tillatelsene til norske virksomheter utformes i tråd med forordningen

19 Forordning om akkreditering og verifikasjon av kvotepliktige utslipp (A&V) Utdyper kvotedirektivets krav til verifikasjon av kvotepliktige utslipp Bygger på verifikasjons- og akkrediteringskrav i EA 6/03 og ISO 14065: EA 6/03: EA Document for Recognition of Verifiers under the EU ETS Directive ISO 14065: Klimagasser krav til validerings- og verifiseringsorganer til bruk ved akkreditering eller andre former for anerkjennelse Konsekvenser i Norge: Klifs rolle som verifikatør gjennom godkjenning av årlige utslippsrapporter planlegges endret: Akkreditert tredjepart gjennomfører verifikasjon Klif godkjenner verifiserte utslippsrapporter I tråd med dagens praksis i EU

20 Takk for meg