Tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp fra norsk industri

Transkript

1 En rapport fra Klimakur 2020 arbeidsgruppe på industri i Klima- og forurensningsdirektoratet Tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp fra norsk industri TA

2

3 Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Utførende institusjon Klima- og forurensningsdirektoratet Kontaktperson Avdeling Klimaavdelingen ISBN-nummer TA-nummer 2594 Oppdragstakers prosjektansvarlig År 2010 Sidetall 121 Klifs kontraktnummer Utgiver Klimakur 2020 Prosjektet er finansiert av Forfatter(e) Elin Økstad, Lars Petter Bingh, Bjørn A. Christensen, Gunn Sørmo, Benedikte Strøm, Nina Hallenstvedt og Kaya Grjotheim. Tittel - norsk og engelsk Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser fra norsk industri Sammendrag summary Det er identifisert et teknisk potensial for å redusere utslipp av klimagasser fra landbasert industri i Norge med 4,35 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter pr år innen Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader spenner fra -790 kr til ca kr/tonn CO 2 -ekvivalent redusert. Kvotesystemet vil ikke alene utløse hele det tekniske potensialet. Aktuelle supplerende virkemidler kan være en høy avgift på alle klimagassutslipp fra industrien, økt bruk av direkte reguleringer med hjemmel i forurensningsloven eller en kombinasjon av forhandlet avtale mellom myndighetene og industrien om utslippsreduksjoner og etablering av klimafond. Alle disse alternativene kan hver for seg på gitte betingelser utløse størstedelen av det tekniske potensialet. Høy avgift vil medføre stor sannsynlighet for omfattende nedleggelser av konkurranseutsatt industri. Skjerpet regulering med hjemmel i forurensningsloven vil også kunne bidra til nedleggelse av virksomheter hvor det er dyrt å gjennomføre tiltak. En kombinert avtale- og fondsløsning i tråd med NO x -modellen vil redusere sannsynligheten for nedleggelser vesentlig. Tiltak for fangst og lagring av klimagasser (CCS) er ikke inkludert i det tekniske potensialet på 4,35 millioner tonn. Dersom det kan gjennomføres CCS-tiltak ved 2

4 for eksempel tre bedrifter i Grenland innen 2020 (Yara Porsgrunn, Noretyl og Norcem Brevik), vil utslippene kunne reduseres med ytterligere 1,5 millioner tonn. 4 emneord Klimagasser, industri, utslippsreduserende tiltak, virkemidler 4 subject words Climate change mitigation study, industry, incentives, greenhouse gases 3

5 Forord Etatsgruppen Klimakur 2020 ble nedsatt i 2008 for å vurdere tiltak og virkemidler for å redusere utslippene av klimagasser i Norge. Etatsgruppen har bestått av Klima- og forurensningsdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå og Oljedirektoratet. Klima- og forurensningsdirektoratet har ledet arbeidet i etatsgruppen. Mandatet for Klimakur 2020 har vært å utrede hvilke tiltak og virkemidler som må til for å nå Stortingets mål om å redusere de norske utslippene av klimagasser med millioner tonn CO 2 -ekvivalenter innen Klimakur 2020 ble også bedt om å vurdere tiltak og virkemidler for å oppnå ytterligere utslippsreduksjoner på lengre sikt enn En helhetlig vurdering av hvordan dette målet skal nås er gitt i hovedrapporten fra Klimakur 2020 (Klima- og forurensningsdirektoratet, Oljedirektoratet, Vegdirektoratet, SSB og Norges vassdrags- og energidirektorat, 2010). Resultatene vil danne grunnlag for regjeringens vurdering av klimapolitikken, som senere skal legges fram for Stortinget. Klima- og forurensningsdirektoratet har hatt ansvaret for å utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslippene av klimagasser fra landbasert industri. Resultatene av dette arbeidet presenteres i denne sektorrapporten. 4

6 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG MÅL OG OMFANG FORMÅL MED ANALYSEN OMFANG AV SEKTORANALYSEN PÅ INDUSTRI ARBEIDSMETODE INNHENTING OG BEARBEIDING AV GRUNNLAGSINFORMASJON KOSTNADSBEREGNINGER Samfunnsøkonomiske kostnader Bedriftsøkonomiske kostnader VIRKEMIDLER UTSLIPPSREGNSKAP OG FRAMSKRIVNINGER UTSLIPPSREGNSKAP FOR INDUSTRIUTSLIPP FRAMSKRIVNING AV KLIMAGASSUTSLIPP TIL 2020 OG FRAMSKRIVNING AV ENERGIFORBRUK PÅ ENERGIBÆRER 2020 OG TILTAK FRA ANDRE ANALYSER TILTAK RAPPORTERT I TIDLIGERE NORSKE STUDIER TILTAK RAPPORTERT I INTERNASJONAL LITTERATUR OG DATABASER McKinsey global studie Climate Change 2007; Mitigation of Climate Change International Energy Agency (IEA)Technology Perspectives TILTAK FOR Å REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER HOVEDRESULTATER FRA TILTAKSANALYSEN METALLINDUSTRI Aluminium og anoder til aluminiumproduksjon Ferrolegeringer og anoder til ferrolegeringsindustrien Andre metaller MINERALSK INDUSTRI Teknologistatus produksjon av sement Teknologistatus produksjon av steinull Teknologistatus produksjon av leca Teknologistatus produksjon av glassfiber Teknologistatus produksjon av brent kalk Teknologistatus produksjon av magnesiumoksid Utredede tiltak i mineralsk for gjennomføring innen Mulige nye produksjonsteknologier på lengre sikt KJEMISK INDUSTRI Teknologistatus produksjon av mineralgjødsel Teknologistatus petrokjemi Teknologistatus karbidproduksjon Utredede tiltak i kjemisk industri for gjennomføring innen Mulige nye produksjonsteknologier på lengre sikt OLJERAFFINERING Teknologistatus oljeraffinering Utredede tiltak innen oljeraffinering for gjennomføring innen TREFOREDLING Teknologistatus treforedling Utredede tiltak innen treforedling for gjennomføring innen Mulige nye produksjonsteknologier på lengre sikt NÆRINGSMIDDELINDUSTRI OG ANNEN INDUSTRI Teknologistatus annen industri Utredede tiltak innen annen industri for gjennomføring innen ENERGILEDELSE TILTAK SOM GJELDER HELE INDUSTRIEN PÅ TVERS AV BRANSJER FANGST OG LAGRING AV CO 2 I INDUSTRIEN

7 5.9.1 CCS Fangst og lagring av CO 2 i mineraler PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL OVERGANG TIL BIOENERGI Overgang til biobrensel i stasjonær forbrenning Overgang til bioenergi som råvare til prosessformål TILTAKSKOSTNADER Samfunnsøkonomiske kostnader for gjennomføring av tiltak Bedriftsøkonomisk kostnader for gjennomføring av tiltak Usikkerheter i beregningen av kostnadseffektivitet ENDRINGER I ENERGIBEHOV TILTAK SOM GIR REDUKSJONER I FORBRUK AV ELEKTRISITET I INDUSTRIEN FRAM MOT Tiltak som gir reduksjoner i forbruk av elektrisitet identifisert i Klimakur Tiltak som gir reduksjoner i forbruk av elektrisitet identifisert i andre studier VIRKEMIDLER INNLEDNING EKSISTERENDE OG TIDLIGERE VIRKEMIDLER CO 2 -avgift Klimakvoteloven og kvotesystemet for industrien Avtaler Forurensningsloven og krav til BAT Offentlige støtteordninger Andre virkemidler med effekt på klimagassutslipp VEDTATTE VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER SOM IKKE ER INKLUDERT I FRAMSKRIVNINGENE Nasjonale virkemidler Internasjonale rammebetingelser BARRIERER Økonomiske barrierer Teknologiske barrierer Informasjon og kompetanse Samlet vurdering av barrierer MULIGE ENDRINGER AV DAGENS VIRKEMIDDELBRUK Utvidelse og videreføring av kvotesystemet CO 2 - avgift på toppen av kvoteplikt Forhandlet avtale i kombinasjon med klimafond Krav i utslippstillatelser eller forskrift med hjemmel i forurensningslovens Forskrift hjemlet i forurensningsloven med generelle forbud mot bruk av fossile brensler i industrisektoren Subsidier og tilskuddsordninger Informasjon og kompetanseoppbygging Bruk av plan og bygningsloven Klimalov Endring av avskrivingsregler Omlegge økonomiske virkemidler og fjerne subsidier som kan øke utslipp av klimagasser Innføring av sløseavgift Utvikle produktstandarder som reduserer klimagassutslipp SAMMENSTILLING AV VIRKEMIDLER OG TILTAK Virkemiddelpakker Oppsummering og sammenligning av alternativene Vurdering av mulige tiltak for å begrense karbonlekkasje REFERANSER VEDLEGG 1 TILTAK INNEN LANDBASERT INDUSTRI

8 Sammendrag Denne rapporten presenterer mulige tiltak og virkemidler for å redusere utslippene av klimagasser fra norsk landbasert industri fram til 2020 og på lengre sikt. Sektoranalysen inngår i Klimakur Sektoranalysen er gjennomført av Klima- og forurensningsdirektoratet på grunnlag av blant annet underlagsmateriale framskaffet av SINTEF, Asplan Viak og Tel-Tek. SINTEF har utredet mulige tiltak i prosessindustrien, Asplan Viak har utredet tiltak for effektivisering og omlegging av energibruk i øvrig industri og treforedling mens Tel-Tek har utredet mulighetene for fangst og lagring av CO 2 (CCS) innen landbasert industri. Analysen identifiserer et teknisk potensial for utslippsreduksjoner på 4,35 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter pr år innen landbasert industri i forhold til referansebanen for Dette potensialet inkluderer ikke CCS-tiltak. Dersom man forutsetter at det kan iverksettes tre CCStiltak innen 2020, for eksempel ved Norcem Brevik, Noretyl og Yara Porsgrunn, så vil dette kunne gi et tilleggspotensial på 1,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i industrien innen Av det tekniske potensialet på 4,35 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, utgjør overgang til bruk av biokarbon (trekull) som reduksjonsmiddel i ferrolegeringsindustrien ca. 1,2 millioner tonn og øvrige tiltak i prosessindustrien 0,9 millioner tonn. Et tiltak innen gjødselproduksjon (katalytisk spalting av N 2 O) med et reduksjonspotensial på 0,32 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter, som ble ferdigstilt i andre halvår 2009, inngår i tallet på 0,9 millioner tonn, siden effekten av dette foreløpig ikke er tatt inn i referansebanen. Tiltak som innebærer overgang til bruk av fornybare energibærere i stasjonær forbrenning summerer seg opp til 1,7 millioner tonn, mens mindre energieffektiviseringstiltak som bl.a. kan utløses ved å innføre energiledelse summerer seg opp til 0,5 millioner tonn. For at det tekniske potensialet på 4,35 millioner tonn skal kunne realiseres, må en rekke forutsetninger være oppfylt. Overgang til bruk av trekull i stort omfang krever for eksempel at bedriftene i ferrolegeringsbransjen får tilgang til tilstrekkelige mengder trekull av tilfredsstillende kvalitet og at prisen på trekull blir konkurransedyktig med prisen på fossilt kull og koks. Videre gjenstår det å demonstrere i full skala at man eventuelt kan opprettholde god drift på ovnene med en høy andel trekull som reduksjonsmiddel og at produktkvaliteten ikke påvirkes negativt. Det må derfor påregnes tid til nødvendig utvikling og utprøving av teknologien. Samfunnsøkonomiske kostnader ved å gjennomføre tiltakene spenner fra 790 til ca kr/tonn CO 2. Med en forventet kvotepris på 350 kroner (40 Euro) per tonn CO 2 -ekvivalent i 2020, tilsier de samfunnsøkonomiske kostnadsberegningene isolert sett at kvoteplikten vil kunne utløse en utslippsreduksjon på 2,2 millioner tonn til Sannsynligvis vil imidlertid utslippsreduksjonen som utløses bli mindre enn dette p.g.a. bl.a. usikkerhet rundt framtidig kvotepris og at flere av tiltakene ikke vil framstå som bedriftsøkonomisk lønnsomme for den enkelte virksomhet. For å få et bedre grunnlag for å vurdere virkemiddelbruk, har vi gjort noen enkle og skjematiserte beregninger av bedriftsøkonomiske kostnader, der vi har fjernet eksterne kostnader, lagt til avgifter som bedriftene må betale og justert intern-renten fra 5 til 20 % for å illustrere er mulig høyere avkastningskrav. Ut fra disse bedriftsøkonomiske 7

9 tiltakskostnadene, vil en kvotepris på 350 kroner kunne utløse 1,5 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter innen Ut fra en vurdering av de beregnede tiltakskostnadene og de nødvendige forutsetningene som må være oppfylt, er det derfor klart at dagens virkemiddelbruk ikke er tilstrekkelig til å få utløst det tekniske potensialet på 4,35 millioner tonn innen På bakgrunn av dette, har vi vurdert forskjellige tilleggsvirkemidler som kan tenkes brukt, herunder innføring av en høy CO 2 -avgift på alle utslipp fra industrien, økt bruk av direkte reguleringer med hjemmel i forurensningsloven og en løsning som innebærer en kombinasjon av forhandlet avtale og klimafond ( NO x -modellen ). Alle disse virkemidlene kan i prinsippet utløse utslippsreduksjoner tilsvarende mesteparten av det tekniske potensialet som er identifisert, men det vil kunne være betydelige forskjeller mht. hvilke andre konsekvenser valg av virkemiddelbruk kan ha for industrien. Dersom man tar i bruk virkemidler som innebærer at norsk industri påføres vesentlig høyere utgifter til klimagassutslipp enn konkurrerende virksomheter i utlandet, vil dette kunne medføre nedleggelser av norsk industri og eventuelt flytting av virksomheter til andre land, såkalt karbonlekkasje. Siden norsk kraftkrevende industri i all hovedsak benytter CO 2 -fri vannkraft og annen fornybar energi med lave utslipp, vil utflytting av kraftkrevende industri til land hvor elektrisitetsproduksjonen er basert på fossile energibærere kunne være uheldig i et globalt klimaperspektiv. En høy avgift på klimagassutslipp fra industrien vil med stor sannsynlighet medføre nedleggelser og utflytting av bedrifter i betydelig omfang. Direkte reguleringer gjennom enkeltvedtak og forskrifter hjemlet i forurensningsloven vil også kunne medføre nedleggelser av virksomheter med høye tiltakskostnader. En kombinasjon av forhandlet avtale og klimafond etter NOx-modellen vil derimot medføre vesentlig mindre sannsynlighet for nedleggelser, siden tiltakskostnadene kan deles på flere aktører. Dersom det er ønskelig å motvirke nedleggelser og utflytting av industri, kan det vurderes hvordan man eventuelt kan kompensere for de økte utgiftene som industrien påføres gjennom endring av andre skatter og avgifter eller ved økt bruk av offentlig støtte. Vi har i denne rapporten antydet noen mulige måter dette kan tenkes gjort på, men ikke utredet de ulike mulighetene nærmere. Selv om vi i denne sektorrapporten legger hovedvekten på å beskrive mulige utslippereduksjoner fram mot 2020, belyser vi også noen muligheter for å oppnå ytterligere reduksjoner på lengre sikt. Dette vil enten kreve at det utvikles og tas i bruk ny produksjonsteknologi med lavere utslippspotensial enn i dag og/eller at CCS-tiltak iverksettes ved flere store industrianlegg. 8

10 1 Mål og omfang 1.1 Formål med analysen Målet for arbeidet med utredningen har vært å beskrive mulige tiltak for å redusere utslipp av klimagasser i industrien innen 2020, men også på lengre sikt. Samtidig skulle det gis en vurdering av hvilke virkemidler og dosering av disse som kan benyttes for å utløse tiltakene. Mandatet som Klimakur 2020 fikk av Miljøverndepartementet omfattet følgende oppgaver: Deloppgave 1: Utrede scenarier for kvotepris for 2020 Deloppgave 2: Utrede internasjonale rammebetingelser Deloppgave 3: Utarbeide en tiltaks- og virkemiddelanalyse som omfattet alle sektorer Det er utgitt egne rapporter som besvarer deloppgave 1 og 2 og 3 (Klimakur 2020, 2009), (Klimakur 2020, 2009) og (Klima- og forurensningsdirektoratet, Oljedirkektoratet, Vegdirektoratet, SSB og Norges vassdrags- og energidirektorat, 2010). Denne rapporten om industrisektoren inngår som en del av besvarelsen av deloppgave 3. Den bygger på forutsetninger og konklusjoner gitt i deloppgave 1 og Omfang av sektoranalysen på industri Denne rapporten omfatter tiltak og virkemidler for all innenlands industri i Norge. Gassterminaler og gasskraftverk dekkes av sektorrapporten for petroleum (Oljedirektoratet, 2010), og omhandles ikke her. Utslippene fra industrien kan deles opp i prosessutslipp og utslipp fra stasjonær forbrenning. De største prosessutslippene skyldes bruk av fossilt kull og koks som reduksjonsmiddel i metallproduksjon, utslipp av fluorholdige gasser fra aluminiumproduksjonen, utslipp av lystgass fra salpetersyreproduksjon og utslipp av metan og andre flyktige forbindelser fra petrokjemisk industri og oljeraffinerier og gassterminaler. De største kildene til utslipp fra stasjonær forbrenning er gassterminaler, petrokjemisk industri, næringsmiddelindustri og treforedlingsindustrien. Enkelte større tiltak som kan redusere elektrisitetsforbruket i industrien er kort omtalt i analysen selv om slike tiltak gir liten eller ingen direkte reduksjon av industriens egne klimagassutslipp. Bakgrunnen for dette er at det finnes et stort energigjenvinningspotensial i industrien og at en bedre utnyttelse av energien innenfor industrisektoren kan frigjøre elektrisk kraft som i neste omgang kan bidra til å redusere klimagassutslippene i andre sektorer. Mulighetene for fangst og lagring av CO 2 -utslipp (CCS) er belyst i en egen rapport utgitt av Klimakur 2020 (Oljedirektoratet og Klima- og forurensningsdirektoratet, 2010). Den delen av rapporten som omhandler landbasert industri bygger på en analyse gjennomført av Tel-tek. Vi omtaler her kort CCS-tiltak som i følge ovennevnte rapporter kan være aktuelle for gjennomføring innen

11 Klimakur 2020 ble bedt om å utrede tiltak og virkemidler som kan utløse utslippsreduksjon innen 2020, men skulle også belyse mulighetene for å redusere utslippene ytterligere på lengre sikt. Større teknologiendringer og teknologisprang krever en lang tidshorisont, og denne analysen inkluderer derfor en vurdering av virkemidler for å stimulere til en slik utvikling. For 2020 er det tallfestet et potensial for reduksjon av klimagassutslipp og angitt tiltakskostnader. For 2030 og på lengre sikt har vi kun omtalt foreliggende muligheter uten å tallfeste reduksjonspotensialer og kostnader. 2 Arbeidsmetode For å gjennomføre de sektorvise tiltaks- og virkemiddelanalysene på en konsistent måte, utarbeidet de involverte etatene i fellesskap et metodedokument som beskriver felles forutsetninger og prinsipper, herunder hvordan eksempelvis samfunnsøkonomiske kostnader skal beregnes (Klima- og forurensningsdirektoratet, Oljedirektoratet, Vegdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat, 2010). Vi har benyttet denne metodikken i arbeidet med å beskrive tiltak, beregne kostnader og vurdere virkemidler. 2.1 Innhenting og bearbeiding av grunnlagsinformasjon For å hente inn oppdatert kunnskap om mulige tiltak for å redusere klimagassutslippene fra prosessindustrien med unntak av treforedling, ble det satt ut et oppdrag til SINTEF Materialer og kjemi. SINTEF utarbeidet i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet (daværende SFT) et spørreskjema som ble sendt ut til i alt 51 prosessbedrifter. Spørreskjemaet ble sendt ut i uke 8 og uke 9 i 2009, sammen med et anbefalingsbrev fra administrerende direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri som oppfordret sine medlemmer til å besvare spørreskjemaet. Alle bedriftene, med unntak av 3, besvarte spørreskjemaet innen 1. mai SINTEF sammenfattet svarene i rapporten. I tillegg gjorde SINTEF en vurdering av teknologistatus i norsk prosessindustri, en vurdering av bruk av biokarbon (trekull) som reduksjonsmateriale i ferrolegeringsindustrien, samt en vurdering av mulige teknologier for å redusere klimagassutslippene på lengre sikt (B. Monsen, 2009).. I tillegg til rapporten fra SINTEF, brukte Klima- og forurensningsdirektoratet også andre kilder for å få inn informasjon om mulige tiltak innen prosessindustrien. Ut fra helhetlige vurderinger av den foreliggende informasjonen, har vi kommet fram til et teknisk potensial for utslippsreduksjoner som er noe større enn det SINTEF har angitt. Dette skyldes hovedsakelig at vi valgt å utvide reduksjonspotensialet for noen tiltak i forhold til det som SINTEF har angitt. I tillegg har vi inkludert enkelte nye tiltak som ikke inngikk i SINTEFs rapport. Tiltak som SINTEF rapporterte som gjennomførbare i bare en bedrift har for eksempel vi i noen tilfeller vurdert som gjennomførbare også i andre bedrifter. Tiltak i industribransjer som ikke var omfattet av SINTEF sin studie ble utredet av Klima- og forurensningsdirektoratet i samarbeid Asplan Viak ved Per Daniel Pedersen. Dette gjelder 10

12 tiltak for å redusere klimagassutslippene fra treforedling, næringsmiddelindustri og annen industri 1. Resultatene av dette arbeidet inngår som datagrunnlag for denne rapporten. Metoder for å hente inn data for tiltakene var litteraturstudier, samt intervjuer med ressurspersoner i industrien og andre aktører med kunnskap på område, som Enova. I Klimakur 2020 ble CCS (Carbon Capture and Storage) som klimatiltak utredet i et samarbeid mellom Oljedirektoratet og Klima- og forurensningsdirektoratet. Klima- og forurensningsdirektoratet hadde ansvar for utredning av fangsttiltak i industrien. Grunnlaget for industridata til denne analysen er i hovedsak utredninger gjennomført av Tel-Tek, som ble engasjert for å utrede fangst av CO 2 på store punktkilder i industrien (Tel-tek, 2009). I tillegg ble det gjennomført en utredning av fangsttiltak for noen store punktkilder (Oljedirektoratet og Klima- og forurensningsdirektoratet, 2010). I denne rapporten refereres kort noen resultater fra arbeidet med fangst av CO 2 fra store industrielle punktkilder. For øvrig er resultatene for CCS presentert i den felles CCSrapporten for Klimakur 2020 (Oljedirektoratet og Klima- og forurensningsdirektoratet, 2010). Foreløpige resultater fra de ulike utredningene ble presentert og drøftet på et åpent seminar den 18. juni På dette seminaret deltok en rekke representanter for industrien, fra miljøorganisasjonene og fra etatene som deltok i Klimakur I tillegg til grunnlagsinformasjon som ble innhentet fra SINTEF, Asplan Viak og Tel-Tek, mottak Klima- og forurensningsdirektoratet en rekke innspill fra andre organisasjoner om mulige tiltak og virkemidler. 2.2 Kostnadsberegninger Tiltakskostnadene er beregnet som marginalkostnader per redusert mengde CO 2 -ekvivalenter. Kostnadene skal således representere de ekstra kostnader som påløper som følge av gjennomføring av de klimagassreduserende tiltakene. Noen tiltak medfører kun investeringskostnader, mens andre også medfører endrede driftskostnader. For noen tiltak er det lagt inn grove anslag over nødvendige kostnader til utvikling og utprøving av nye prosesser i tiltakskostnadene Samfunnsøkonomiske kostnader I de samfunnsøkonomiske beregninger som er gjort er både interne kostnader for tiltakshaver (bedriften) og eksterne kostnader som påføres samfunnet inkludert. De interne kostnadene omfatter bl.a. investeringer, innsatsvarer og arbeidskraft. De eksterne kostnadene er verdsatte kostnader på forurensning og støy. I vår beregning er for eksempel utslipp av NO x verdsatt til 50 kroner/kg. Hvis det gjennomføres et klimagasstiltak som samtidig gir reduserte utslipp av NO x, vil dette derfor bidra til å bedre tiltakets samfunnsøkonomiske lønnsomhet. I de samfunnsøkonomiske beregningene er ellers alle kostnadene fratrukket avgifter (eksempelvis olje uten avgifter). 1 Annen industri omfatter mindre industri som ikke er inkludert i de industribransjene som omtales med egne bransjenavn. Eksempelvis trykkerier, skipsverft og pukkverk. 11

13 Økonomisk levetid for en investering er en viktig forutsetning for beregning av tiltakskostnad. I beregningen av samfunnsøkonomiske kostnader er det benyttet 10 års levetid for investeringer knyttet til energieffektivisering, som pumper, elektronikk, styringssystemer med mer. For investering i nye energianlegg er det benyttet 15 års levetid, og for større prosessomlegginger er det benyttet 20 og i noen få tilfeller 30 års levetid etter innspill fra bransjen. Metodikken for beregning av samfunnsøkonomiske tiltakskostnader er beskrevet nærmere i hovedrapporten til Klimakur 2020 (Klima- og forurensningsdirektoratet, Oljedirektoratet, Vegdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat, 2010) Bedriftsøkonomiske kostnader Bedriftsøkonomiske kostnader reflekterer de kostnadene tiltakshaver, det vil si industribedriftene, står overfor når de skal gjøre en investeringsbeslutning. Disse kan i varierende grad skille seg fra de samfunnsøkonomiske kostnadene. Bedriften vil prise en del barrierer for gjennomføring inn i tiltakskostnaden når de står overfor en investeringsbeslutning. I tillegg må det åpnes for at de samfunnsøkonomiske beregningene blant annet kan være basert på for lave avkastningskrav for enkelte tiltak. Slike barrierer kan være usikkerhet rundt bedriftens driftssituasjon fram i tid, usikre rammebetingelser, usikkerheter ved teknologien som skal innføres. Barrierer som hindrer gjennomføring av klimatiltak i industrien er diskutert i kapittel 6.4. Andre forskjeller mellom samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske kostnader er at avgifter som bedriftene må betale vil inngå i de bedriftsøkonomiske kostnadene, mens eksterne kostnader ikke tas med. Det kan også være andre årsaker til forskjellen mellom samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske vurderinger som vi ikke har identifisert. For å få et bedre vurderingsgrunnlag for hvordan industrien vil respondere på ulik virkemiddelbruk, har vi gjort noen enkle beregninger av bedriftsøkonomiske tiltakskostnader der vi har fjernet verdsettingen av eksterne kostnader, lagt til avgifter som industrien må betale og økt internrenten fra 5 til 20 %. Økningen av internrenten gir økte kostnader forbundet med investeringer, og er ment å illustrere et mulig høyere avkastningskrav enn det som er lagt til grunn for de samfunnsøkonomiske kostnadene. Når vi i følgende kapitler refererer til bedriftsøkonomiske kostnader, er det forutsetningene som er vist her som ligger til grunn for beregningene. Det understrekes at disse forenklede og skjematiserte beregningene er gjort av Klima- og forurensningsdirektoratet kun i den hensikt å få et bedre grunnlag for å vurdere virkemiddelbruk. Beregningene er ikke ment å skulle gi grunnlag for direkte beslutninger av gjennomføring av enkelttiltak. 2.3 Virkemidler Klimakur 2020 har fått innspill på mulige virkemidler fra mange aktører. Klimakur 2020 arrangerte også et seminar der virkemidler for alle sektorer ble diskutert. Vi har sammenstilt innkomne forslag til endret virkemiddelbruk i Tabell 12. Det er vurdert hvorvidt disse 12

14 virkemidlene vil være egnet til å utløse tiltakene som er beskrevet i analysen. Egnetheten er i forhold til kriterier som styringseffektivitet og kostnadseffektivitet. Vi beskriver ellers eksisterende virkemidler og vurderer de rammebetingelsene som vil komme i framtiden, som endringer i kvotesystemet for industrien. De virkemidlene vi mener er mest aktuelle er utredet nærmere, og vi har forsøkt å belyse hvordan disse virkemidlene kan dimensjoneres og eventuelt brukes sammen for å utløse hele eller deler av det utredede reduksjonspotensialet. På bakgrunn av virkemidlenes egnethet til å utløse utslippsreduksjoner, er det satt sammen fire virkemiddelpakker. Virkemiddelpakkene er ment å illustrere noen mulige veivalg i utformingen av den framtidige virkemiddelbruken. 3 Utslippsregnskap og framskrivninger Dette kapittelet inneholder data om historiske klimagassutslipp fra industrien og framskrivninger av hvordan utslippene vil bli i framtiden basert på visse forutsetninger. 3.1 Utslippsregnskap for industriutslipp Endelig utslippsregnskap for 2008 var ikke ferdigstilt da denne rapporten ble utarbeidet. Utslippstallene som presenteres er derfor basert på utslippsregnskapet for Figur 1 illustrerer utslippsutviklingen innenfor landbasert industri i perioden , fordelt på prosessutslipp og stasjonær forbrenning. 13

15 Figur 1: Utslipp av klimagasser fra landbasert industri i perioden , fordelt på utslipp fra stasjonær forbrenning og fra prosess. Utslippene er angitt i tonn CO 2 -ekvivalenter. Det framgår av Figur 1 at utslippene fra prosess er blitt redusert med 4,9 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter siden 1990, mens utslippene fra stasjonær forbrenning viser en mindre endring, og er 0,2 millioner tonn høyere i 2007 enn i Samlet gir dette en utslippsreduksjon på 4,7 millioner tonn, tilsvarende 24 %, i denne perioden. Gjenværende utslipp var på 14,6 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Dette utslippet inkluderer utslipp fra treforedling, oljeraffinerier, kjemisk industri 2, sement, kalk og gips, annen mineralsk produksjon, metallproduksjon og annen industri. Annen industri omfatter bl.a. næringsmiddelindustri og verkstedsindustri. Figur 2 viser hvordan forbrenningsutslippene og prosessutslippene fordelte seg på forskjellige bransjer i petrokjemi, gjødselproduksjon, annen kjemisk produksjon 14

16 Tonn CO2 ekv Annen industri Treforedling Oljeraffinering Kjemisk industri Mineralsk industri Metallindustri Prosess Stasjonær forbrenning Figur 2 Utslipp av klimagasser fra landbasert industri i 2007, fordelt på prosessutslipp og forbrenningsutslipp fra ulike bransjer. Det framgår av Figur 2 at de største prosessutslippene kommer fra metallproduksjon, etterfulgt av kjemisk industri. De største utslippene fra stasjonær forbrenning kommer fra kjemisk industri (inkludert petrokjemi) og oljeraffinering. Figur 3 viser hvordan utslippene av de forskjellige klimagassene som bidrar mest til industriens samlede klimagassutslipp (CO 2, SF 6, PFK-gasser og N 2 O) har endret seg i perioden

17 20 Mtonn CO2-ekvivalenter SF6 PFK N2O CO2 forbrenning CO2 prosess Figur 3 Klimagassutslipp fra norsk industri i perioden , fordelt på type klimagass 3 Det framgår av Figur 3 at CO 2 fra stasjonær forbrenning og prosess utgjør den største andelen av klimagassene. Denne andelen har variert over årene, men var i 2007 på omtrent samme nivå som i Utslippet av lystgass (N 2 O) stammer fra produksjon av salpetersyre i gjødselproduksjon. Utslippet av perfluorkarboner (PFK-gasser) stammer fra aluminiumproduksjon. Utslipp av svovelheksafluorid (SF 6 ) stammer i hovedsak fra magnesiumproduksjon. Endringene i klimagassutslippene fra 1990 og fram til og med 2007 skyldes i hovedsak: Utslipp av SF 6 fra magnesiumproduksjon, tilsvarende 2,1 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter, har opphørt som følge av nedleggelser. Utslipp av perfluorkarboner (PFK-gasser) fra aluminiumindustrien er redusert fra 3,4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 1990 til 0,8 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Dette er en følge av overgang fra søderberg- til prebake-teknologi, samt prosessforbedringer. Utslippene av lystgass fra gjødselproduksjon er redusert med ca. 0,8 millioner tonn som følge av at nyutviklet katalysatorteknologi ble tatt i bruk ved alle prosesslinjer i Norge i perioden Utslippene av CO 2 fra ferrolegeringsindustrien er redusert med ca. 1 million tonn etter år 2000 på grunn av nedleggelser og produksjonsendringer, men sammenlignet med 1990 er det kun en mindre endring. 3 I tillegg til disse klimagassene i figur 3 er det også mindre utslipp av metan. Dette er diffuse utslipp fra venting og transport av hydrokarboner, samt utslipp som skjer ved forbrenning. Disse er inkludert i det totale utslippet på 14,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter for industrien i

18 3.2 Framskrivning av klimagassutslipp til 2020 og 2030 Regjeringen la i januar 2009 fram Perspektivmeldingen 2009 (Finansdepartementet, 2009). Meldingen inkluderte en framskrivning av utslipp av klimagasser, og denne er brukt som utgangspunkt for å etablere en referansebane for Klimakur Basert på ny kunnskap om utvikling og teknologi, har Klimakur 2020 gjort enkelte justeringer av referansebanen fra perspektivmeldingen. Vår referansebane kommer ut med et samlet utslipp på 14,7 mill tonn CO 2 -ekvivalenter i 2020, som er 0,5 millioner tonn lavere enn i perspektivmeldingen. Framskrivningene i perspektivmeldingen er utarbeidet av Finansdepartementet ved bruk av den makroøkonomiske modellen MRG. Til bruk i analysene for Klimakur 2020 har Klima- og forurensningsdirektoratet tilordnet framskrivningen fra perspektivmeldingen fra økonomiske til tekniske sektorer. Når vi i det følgende omtaler framskrivningen eller referansebanen, menes Klimakur 2020 s justerte framskrivning/referansebane. I framskrivningen er vedtatte virkemidler per 2008 inkludert. Effekter av virkemidler som lå i forslag i statsbudsjettet for 2009 er ikke inkludert. Effekt av kvotesystemet for 2008 til 2012 er ikke inkludert. Figur 4 viser Klimakur 2020 s framskrivninger for 2010, 2020 og 2030 for klimagassutslipp fra industrien, fordelt på utslipp fra stasjonær forbrenning og fra prosesser. Figur 4 Framskrivning av utslipp av klimagasser fra industri i 2010, 2020 og

19 Tabell 1 Framskrivning av klimagassutslipp i 2020, fordelt på utslipp fra stasjonær forbrenning og prosesser innenfor ulike bransjer. Stasjonær forbrenning i 2020 mill tonn CO 2 ekv Prosessutslipp i 2020 mill tonn CO 2 ekv Treforedling 0,49 0,01 Oljeraffinering 0,94 0,94 Petrokjemi og annen kjemisk industri 1,24 0,03 Gjødselproduksjon 0,34 1,47 Mineralproduktindustri, herunder sement, kalk og gips 0,73 0,84 Metallproduksjon, herunder aluminium og jern, stål og ferrolegeringer, anodeproduksjon Annen industri Stasjonær energibruk omfatter bergverk, tekstil, trevare, grafisk, asfaltverk, gummi/plast, og annen næringsmiddelindustri. Prosessutslipp inkludere utvinning av kull på Svalbard, utslipp fra distribusjon av drivstoff mm 0,33 5,16 0,92 0,50 Totalt 5,0 9,0 Følgende forutsetninger ligger til grunn for referansebanen for industri fram til 2020: Utslipp fra industrivirksomhet som var vedtatt nedlagt per november 2008 er tatt ut av referansebanen. Det samme gjelder utslippet fra Søderberganlegget ved Hydro Aluminium Karmøy, som ble nedlagt våren For aluminiumsbransjen er det lagt til grunn at produksjonen i 2020 er 4-5 % lavere enn i 2007, noe som for eksempel kan bety at om lag halvparten av nedleggelsen på Karmøy erstattes med ny produksjonskapasitet innen Det er videre forutsatt at all produksjon vil skje med bruk av prebake-teknologi med spesifikt utslipp som i 2007 for både PFK-gasser og CO 2. Det innebærer at Alcoa Lista sitt Søderberganlegg på Lista ikke er med i framskrivningene. Utslippene fra gjødselproduksjon er nedjustert i 2010, 2020 og 2030 med henholdsvis 21, 28 og 34 % i forhold til referansebanen gitt i perspektivmeldingen på grunn av at ny renseteknologi nylig har blitt tatt i bruk. Referansebanen inkluderer 1% årlig effektivisering i alle bransjer Tiltak i industrien som kan utløses av det eksisterende kvotesystemet eller det utvidede kvotesystemet fra 2013 er ikke inkludert i framskrivingen. 3.3 Framskrivning av energiforbruk på energibærer 2020 og 2030 Energiframskrivninger er laget med samme forutsetninger som for framskrivningene av klimagassutslipp, hvilket innebærer at eksisterende virkemiddelbruk er inkludert som basis i 18

20 framskrivningene. Framskrivning av energibruk i Perspektivmeldingen inkluderer elektrisitet, fyringsoljer (tunge og lette), bensin og diesel (Finansdepartementet, 2009). Andre energibærere som bioenergi, fjernvarme, kull og koks, naturgass og annen gass er ikke inkludert som energivarer i modellen 4. Disse utgjorde 33 prosent av Norges totale energibruk i Norges vassdrags- og energidirektorat har tatt utgangspunkt i Perspektivmeldingen sin energibruksframskrivning og gjort en vurdering av de andre energibærerne i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet og Klima- og forurensningsdirektoratet. Figur 5 og viser de historiske endringene i forbruk av energibærere i industrien fra 1990 til 2007, og framskrivning mot 2020 forutsatt at virkemiddelbruken ikke endres. Klimatiltakene som utredes i analysen har effekt på energibruk. I den forbindelse er det interessant å vurdere effekten av tiltakene opp mot framskrivningene av energibruk. 100 Industri, TWh/år Fjernvarme Elektrisitet Avfall Mellomdestillat og tungolje Bensin og parafin Annen gass og gass gjort flytende Naturgass Ved, treavfall, avlut, trekull Kull og koks Figur 5 Energibærere benyttet i industrien i 1990, 2005, 2007 og 2020 (NVE/Klimakur 2020) Det framgår av Figur 5 at det har vært en økning i bruken av naturgass og annen gass fra 1990 til Utover dette har ikke vært store omlegginger av energibruken. Det totale energiforbruket ventes ikke å stige vesentlig frem mot 2020, gitt at eksisterende virkemiddelbruk ikke endres vesentlig. 4 Tiltak fra andre analyser Det er gjennomført flere analyser av andre aktører som belyser muligheten for tiltak i industrien, som reduserer klimagassutslippene. Relevante resultater fra noen viktige studier er kommentert her. 4 Perspektivmeldingen benytter MSG-modellen som er en makroøkonomisk modell. Denne inneholder kun de økonomiske størrelsene, d.v.s. kostnadene forbundet med bruk av disse energivarene, og ikke energiforbruk angitt i TWh. 19

21 4.1 Tiltak rapportert i tidligere norske studier Det er utarbeidet en rekke rapporter hvor klimagassutslipp fra industrien er utredet. Hvitbøkene for henholdsvis prosessindustri (SINTEF og DnV, 2004) og treforedlingsindustrien (SINTEF, DnV og Norsk energi, 2003) ble utarbeidet i 2003 på oppdrag fra henholdsvis industrien/pil og Treforedlingsindustriens bransjeforening/ Fellesforbundet. De ga en grundig gjennomgang av klimagassregnskap, tiltak og tiltakskostnader. SFTs klimatiltaksanalyser i 2000, 2005 og 2007 har gitt en oversikt over en rekke mulige klimatiltak i Norge, inkludert industrien (Statens forurensningstilsyn, 2000), (Statens forurensningstilsyn, 2005) og (Statens forurensningstilsyn, 2007). I analysen i 2007 ble det utredet i alt 50 tiltak med en samlet reduksjon på 22 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Mange av disse tiltakene ble klassifisert til å ha lav gjennomførbarhet, da det verken er insentiver eller virkemidler implementert for å kunne utløse disse. Lavutslippsutvalget ledet av Jørgen Randers utredet scenarioer for hvordan Norge skal redusere utslippene av klimagasser med 50 til 80 % innen 2050 i sin rapport i Som grunnleggende foreslås iverksetting av en langsiktig nasjonal innsats for klimainformasjon og satsing på utvikling av klimavennlige teknologier gjennom en stabil støtteordning. I industrien foreslås iverksetting av CO 2 fangst og lagring for store punktkilder og prosessforbedringer i kraftkrevende industri (Lavutslippsutvalget, 2006). Lavenergiutvalget ledet av Jan Reinås utredet virkemidler for å øke energieffektivisering i Norge, inkludert industrien. Utvalget anbefalte et mål for energieffektivisering i industrien på 20 % innen 2020, og ga anbefalinger om styrking av virkemiddelapparatet for å nå dette målet. Utvalget ga ut sin rapport i juni 2009 (Lavenergiutvalget, 2009). Bellona utga i mai 2009 _ Bellonameldingen Norges helhetlige klimaplan. Rapporten peker på viktigheten av EUs kvotesystem for industrien og behov for å knytte ytterligere bransjer inn fra Kvotesystemet utvikles for å redusere antall vederlagsfrie kvoter. Bellona mener det i denne forbindelse bør unngås å lage særnorske ordninger for kvotetildeling i norsk industri. Bedre energiutnyttelse, overgang til andre energibærere, og overgang til alternative reduksjonsmidler i ferrolegeringsindustrien, er blant tiltakene som nevnes. CO 2 -håndtering fra industri er beskrevet som et viktig tiltak både fram mot 2020, og etter dette tidspunktet. Offentlig privat samarbeid om CO 2 -håndtering blir trukket frem som et mulig virkemiddel. Bellona ønsker også et løft for klimavennlig prosessindustri, og nevner bl.a. følgende elementer som sentrale i en slik satsing: Fond for testing og demonstrasjon av nye teknologier, dobling av forskningsinnsats på klimateknologi, etablering av såkalt fullskala karbon negativ prosjekt i tilknytning til treforedlingsindustrien, samt demonstrasjonsprogram for økt innfasing av biokull (Bellona, 2009). ENKL planen (en energi- og klimaplan for Norge fram til 2020) ble utgitt av BI, SINTEF og EBL i februar Planen omfatter all energiproduksjon og -bruk (klimagassutslipp, strøm, varme og drivstoff), og viser hvordan målene i Stortingets klimaforlik fra 2008 kan oppfylles. Hovedstrategien er å fase ut olje og gass av Norges energibruk så raskt som mulig og erstatte den fossile energien med fornybar energi (vannkraft, vindkraft, biomasse og avfall), samt installere karbonfangst og lagring på seks industrielle punktutslipp. Sammen med intensivert 20

22 arbeid med energieffektivisering vil det i følge planen være mulig å dekke det økte behovet for fornybar energi når fossil energi fases ut (BI, SINTEF, EBL, 2009). Mandag morgen Klimagevinst (Mandag morgen, 2009) utga en rapport som oppsummerte resultatene fra syv tankesmier som er arrangert av Klimagevinst. Resultatene omfatter i mindre grad tiltak som er aktuelle for denne sektorrapporten om industri. Flere av tiltakene og virkemidlene som diskuteres omhandler tiltak i næringslivet som får effekt i en annen sektor enn industrien. Et eksempel på et slikt tiltak er å innføre mål om å øke andelen kollektivreiser til jobb. Effekten av et slikt tiltak vil komme i transportsektoren og ikke i industrien, i følge metodikken som brukes i Klimakur. Derfor vil den type tiltak diskuteres i sektorrapporten for den respektive sektor tiltaket hører hjemme i. Andre tiltak og virkemidler som omtales er relevante for industrien. Et virkemiddel som nevnes er klimaregnskap. Hvert enkelt foretak bør føre et klimaregnskap for sin virksomhet for å få full oversikt over klimagassutslippene forbundet med sin virksomhet. Klimaregnskap kan brukes til å identifisere tiltak som kan redusere utslippene av klimagasser fra virksomheten. Rapporten nevner også noen konkrete tiltak som kan være aktuelle i industrien, som energieffektivisering og overgang fra fossile energibærere til fornybar energi. Utnyttelse av spillvarme fra prosessindustrien nevnes spesielt som et aktuelt tiltak innen energieffektivisering. Rapporten tar også for seg CCS, og konkluderer med at Norcem Brevik, Yara Porsgrunn, gassterminalen på Kårstø, raffineriet på Mongstad og tilhørende kraftverk er de mest aktuelle punktkildene for CCS i Norge. 4.2 Tiltak rapportert i internasjonal litteratur og databaser Det er utarbeidet en rekke rapporter også internasjonalt som analyserer tiltak som kan settes inn for å redusere utslipp fra industrien. Nedenfor er det gitt et kort sammendrag av viktige studier, med en vurdering om hva som er spesielt viktig sett i lys av norsk industriell produksjon McKinsey global studie McKinsey (McKinsey & Company, 2009) sin rapport med tittelen Pathways to a Lowcarbon economy tar for seg klimatiltak med en kostnad som er under 60 euro per tonn CO 2 - ekvivalenter redusert. Rapporten fokuserer på tekniske rensetiltak, og inkluderer ikke tiltak som medfører endringer i forbrukernes livsstil. De tekniske rensetiltakene er videre inndelt i tre kategorier: Energieffektivisering, lav-karbon energiproduksjon og tiltak innen jordbruk og skogbruk. For denne sektoranalysen om industri er det de to første kategoriene som er relevante. Rapporten har en oversikt over kostnadseffektiviteten i ulike klimatiltak innenfor rapportens rammer på global basis. Oversikten viser tiltakene sortert etter kostnadseffektivitet. Av tiltakene som nevnes innen industri er det flere som gjelder kullkraftverk, og det er ikke aktuelt i Norge siden kullkraft ikke er en del av Norges energiforsyning. Innen sementindustri nevnes substituering av klinker med flyveaske som et lønnsomt tiltak. Av andre aktuelle industritiltak nevnes generell energieffektivisering i industrien, CCS for gasskraftverk, første generasjon biobrensel, andre generasjon biobrensel. 21

23 Rapporten har enkeltkapitler for flere store industrigrener. For sementindustri listes det flere aktuelle klimatiltak. Tiltakene går på å bytte ut klinker med mineralkomponenter i sementen, øke andelen fornybare brensler i energimiksen som brukes på sementovnen, CCS, gjenvinne spillvarme, økt energieffektivitet i klinkerovnene. Det er kun CCS og biobrensel som presenteres med tilhørende kostnad for tiltakene. De øvrige tiltakene er lønnsomme. Kapittelet om jern og stål er ikke særlig relevant for Norge, siden det ikke er produksjon av stål fra jernmalm i Norge, men kun produksjon av sekundærstål gjenvunnet fra skrapjern. Rapporten identifiserer likevel noen tiltak som også er aktuelle for anlegg med elektrisk lysbueovn (EAF), slik Celsas anlegg i Mo i Rana har. Tiltakene er plassert i gruppen energieffektivisering 2, som er dyre energieffektiviseringstiltak. Flere av disse er gjennomført ved stålverket i Norge, som forvarming av skrap og tilførsel av oksygen direkte inn på stålovnen. Det samme gjelder direkte utstøping av metallet, slik at en unngår å tilføre energi for å varme opp stålet på nytt. CCS nevnes som et aktuelt tiltak for bransjen, men dette gjelder først og fremst produksjon av stål fra jernmalm, siden dette medfører langt høyere CO 2 - utslipp enn produksjon ved EAF. For kjemisk industri er energieffektivisering inkludert som et viktig tiltak. Øvrige tiltak er bytte av brensel fra fossile brensler til andre typer brensler, CCS og nedbrytning av ikke-co 2 klimagasser til klimagasser med lavere GWP. Kraftsektoren omhandler tiltak som går bort fra bruk av fossile brensler til fornybare eller kjernekraft. Videre er energieffektivisering og CCS aktuelle tiltak i sektoren. Tiltakene i denne sektoren er imidlertid lite aktuelle i Norge siden Norges energiforsyning er basert på fornybar vannkraft. Innen petroleumssektoren er det identifisert fire kategorier tiltak. Disse er forbedret prosessoppfølging og mindre prosessendringer, energieffektivisering, CCS og redusert fakling. Innen landbasert industri er oljeraffinerier en viktig kilde til klimagasser der disse tiltakene kan være aktuelle. Andre industrisektorer er ikke omfattet av gjennomgangene i rapporten. Det innebærer at viktige kilder til klimagasser i norsk industri som aluminium, ferrolegeringer og gjødselproduksjon ikke er spesifikt nevnt i rapporten Climate Change 2007; Mitigation of Climate Change FNs klimapanel har i sin fjerde hovedrapport (IPCC, 2007) vurdert tiltak og virkemidler for å redusere globale klimagassutslipp på kort/mellomlang sikt (fram til 2030) og på lengre sikt (etter 2030). Globale klimagassutslipp fra industrisektoren (inkludert utslipp fra produksjon av elektrisitet som brukes i industrien) er ventet å bli 14 Gt/CO 2 -ekvivalenter i 2030 uten tiltak. I følge rapporten viser en studie at det innen 2030 kan oppnås en reduksjon på 1,1 Gt CO 2 -ekv. til en kostnad på under 20 USD/tonn og en reduksjon på 3,5 Gt CO 2 -ekv. til en kostnad på under 50 USD/tonn. En annen studie konkluderer med at utslippene kan reduseres med 2,5 3,0 Gt CO 2 -ekv. til en kostnad på under 25 USD/tonn fram til Størst reduksjonspotensialer finnes innenfor bransjene jern og stål, sement og treforedling. CCS-tiltak er ikke inne i disse 22

24 tallene, og representerer derfor et stort tilleggspotensial, selv om kostnadene er betydelig høyere. Rapporten gir konkrete eksempler på tiltak som kan være aktuelle innenfor energiintensive bransjer som jern- og stålproduksjon, produksjon av ikke jern-holdige metaller, kjemisk industri, treforedling, sementproduksjon, petroleumsraffinering og næringsmiddelindustri. I Norge har vi bedrifter innenfor alle disse bransjene, og de fleste tiltakene som nevnes er derfor også aktuelle her. Det gis eksempler på bl.a. energieffektiviseringstiltak, gjenvinning av elektrisk kraft, økt bruk av fornybare energikilder, økt gjenbruk av materialer og avfall, endring av råvarebruk og produkter og fangst/lagring av CO 2 (CCS). Bench-marking og energiledelse framholdes som viktige forutsetninger for å oppnå forbedringer i industrisektoren. På lengre sikt nevnes konkret inerte anoder for aluminiumproduksjon og bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel i metallurgisk industri som eksempler på mulige aktuelle teknologier. Rapporten diskuterer ellers virkemidler som kan tenkes brukt for å oppnå forbedringer og barrierer som bremser utviklingen. Stabile rammebetingelser som stimulerer til klimagassreduksjoner framheves som særlig viktig for at industrien skal investere i ny og forbedret teknologi. Videre nevnes eksempelvis frivillige avtaler, kvotehandel, støtte til forskning og utvikling etc. Vurderingene som er gjort angående virkemiddelbruk og barrierer er aktuelle også for norske forhold International Energy Agency (IEA)Technology Perspectives I følge rapporten står industrien for 1/3 av globalt energibruk. Prosess- og energiutslippene tilsvarer om lag 6,7 Gt (gigatonn) og utgjør ca. 25 % av de samlede globale utslippene. 30 % kommer fra jern- og stålindustri, 27 % fra ikke-metalliske mineraler (hovedsakelig sement) og 16 % fra kjemikalier og petrokjemisk industri. I tillegg til tiltak som er aktuelle for disse industrisektorene beskrives mulige tiltak innen treforedling og aluminium (International Energy Agency (IEA), 2008) Bruk av best tilgjengelige teknikker (BAT) ville ifølge rapporten redusere CO 2 utslippene i industrien med fra 19 til 32 %, hvor forbedringer i damptilførsel- og motorsystemer utgjør en stor andel. Industriell CHP (Combined Heat and Power) vil kunne redusere varmebehov per produksjonsenhet. Gasskraftverket på Kårstø er et CHP-anlegg. Tiltaket er lite aktuelt i Norge pga begrenset omfang av kraftproduksjon basert på fossil olje og gass. CCS (Carbon Capture and Storage) fremheves som et aktuelt tiltak for å redusere industriutslippene, spesielt i kjemisk industri, jern- og stålindustri, sement og treforedling. Det pekes på at tiltaket krever teknologiutvikling og forskning. Rapporten beskriver behov for ulike typer teknologiutvikling innen sektorene med sikte på å maksimere CO 2 -sparepotensialet. Det vises til at høy råstoffintensitet i prosessene i kjemisk industri hemmer energisparepotensialet, og at det er behov for oppmerksomhet om alternative råstoff i petrokjemisk industri. Ved å bruke biomasse som råstoff og resirkulere mer plastavfall, kan livsløps CO 2 -utslippene reduseres vesentlig. 23