Nasjonale utslipp. Prioriterte miljøgifter: Status 2008

Transkript

1 Nasjonale utslipp Prioriterte miljøgifter: Status 2008 TA

2 2

3 3 Innhold Forord Sammendrag 1. Prioriterte miljøgifter utslipp og tiltak Arsen (As) Bisfenol A (BPA) Bly (Pb) Bromerte flammehemmere Decametylcyklopentasiloxan(D5) Dietylheksylftalat (DEHP) ,2-dikloretan (EDC) Dioksiner Dodekylfenol med isomerer (DD-fenoler) Heksaklorbenzen (HCB) Kadmium (Cd) Klorerte alkylbenzener (KAB) Klorparafiner, kortkjedete (C 10 C 13; SCCP) Klorparafiner, mellomkjedete (C14 C 17; MCCP) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Muskxylen Nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater Pentaklorfenol (PCP) Perfluorinert oktansyre (PFOA) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) og PFOS-relaterte forbindelser Polyklorerte bifenyler (PCB) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Tensider, (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) Tetrakloreten (PER) Tributyltinn- og trifenyltinn-forbindelser (TBT og TFT) Triklorbenzen (TCB) Trikloreten (TRI) Triklosan ,4,6 tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) Vedlegg 1: Forklaringer, usikkerhet og datakilder

4 4 Forord Denne rapporten presenterer data om prioriterte stoffer som er omfattet av nasjonale målsettinger om utslippsreduksjoner og stans av utslipp i hhv. 2005, 2010 og 2020 (ref.prop.1 S ( )). De nasjonale utslippene av stoffene for 1995 og 2008 er kartlagt og utslippsreduksjonen i perioden er beregnet. For de nyere stoffene på prioritetslisten foreligger det foreløpig lite data om bruk og utslipp. Utvikling og måloppnåelse for disse stoffene vil bli vurdert ut fra dagens utslipp og i forhold til 2020-målet. I de rapporterte data inngår ikke utslipp fra forurensede sedimenter fordi det foreløpig ikke finnes oversikt. For utslipp fra forurenset grunn foreligger det data for enkelte stoffer. Oslo, desember 2010 Marit Kjeldby avdelingsdirektør Avdeling for miljøgifter og avfall, Klima- og forurensningsdirektoratet

5 5 Sammendrag Listen over prioriterte miljøgifter omfatter 30 stoffer/stoffgrupper. De samlede utslippene av miljøgiftene på prioritetslisten er redusert fra 1995 til i dag. For de fleste av stoffene var de nasjonale utslippene i 2008 redusert med over 50 % i forhold til 1995, og for mange av miljøgiftene betydelig mer. Prognosene viser at for de fleste av de prioriterte miljøgiftene vil det oppnås utslippsreduksjoner i samsvar med det som er forventet innen Det er likevel utfordringer med enkelte av stoffene, blant annet for enkelte bromerte flammehemmere, der bruken har vært økende. Det er også en utfordring å fremskaffe nødvendige data for å vurdere tiltak for de nyere stoffene på listen. Dette er stoffer som forekommer i produkter, for en stor del i importerte produkter, og forbruket kan være betydelig. Utslipp og prognoser er oppsummert i tabellen nedenfor. Alle data er beheftet med usikkerhet i varierende grad. Utslipp* Utslipp* Utslippsreduksjon Miljøgift 1995 (ca tonn) 2008 (ca tonn) (ca %)** Arsen (As) (eks. forurenset jord) Bly (Pb) (eks. forurenset jord) Bromerte flammehemmere 0,4 ca. 2 - Dietylheksylftalat (DEHP) ca ,2-dikloretan (EDC) Dioksiner (mengdeenhet i g TEQ) Heksaklorbenzen (HCB) 0,09 0, Kadmium (Cd) (eks. forurenset grunn) 5 1,5 70 Klorerte alkylbenzener (KAB, som EOCl) 0,08 0,02 79 Klorparafiner, kortkjedete (SCCP) Klorparafiner, mellomkjedete 1 (MCCP) Krom (Cr) (eks. forurenset jord) Kvikksølv (Hg) (eks. forurenset grunn) 2,5 0,9 64 Muskxylen 0,9 0,14 77 Nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater Pentaklorfenol (PCP) PFOS og PFOS-relaterte forbindelser Polyklorerte bifenyler (PCB) (utfasing stående masse) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (eks forurenset grunn) Tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) 8 1,1 86 Tetrakloreten (PER) Tributyl- og trifenyltinnforbindelser (TBT og TFT) Triklorbenzen (TCB) Ca.0,021 0,05 - Trikloreten (TRI) Bisfenol A i.k Decametylcyklopentasiloxan (D5) i.k Dodekylfenol i.k PFOA Ca. 0,015 Triklosan 1,5 2,4,6-tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) i.k i.k: ikke kjent * Unntatt utslipp fra forurenset grunn ** som følge av lave utslippsnivåer kan små endringer i utslippsdata medføre forholdsvis store endringer i den beregnede reduksjonsprosenten. 1 Basert på et forbruk på 1 % av EUs omsetning

6 6 Status for utslipp De nasjonale utslippene av kortkjedede klorparafiner, nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater, pentaklorfenol og enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC), heksaklorbenzen (HCB), 1,3-dikloretan (EDC), PFOS og PFOS-relaterte forbindelser, tetrakloreten (PER), tributyltinnforbindelser (TBT) og trikloreten (TRI) er redusert i størrelsesorden % i perioden Produkter har vært de viktigste kildene til utslipp for de fleste av disse stoffene og produktreguleringer er nå iverksatt. PFOS har hovedsakelig blitt brukt i brannskum. PFOS som har forurenset grunnen ved brannøvingsfelt vil fortsatt kunne lekke ut til omgivelsene. Arbeid med opprydning er i gang. De viktigste aktivitetene fremover for stoffene nevnt ovenfor, vil være å føre tilsyn med at iverksatte reguleringer overholdes. De nasjonale utslippene av kvikksølv, kadmium, krom, bly, dioksiner, muskxylen, og KAB ble redusert med i størrelsesorden 60 % - 80 % i perioden For bly, kadmium og kvikksølv er de norske utslippene vesentlig mindre enn de mengdene som tilføres Norge via atmosfærisk langtransport fra andre land. Gjenværende kilder for nasjonale utslipp av kvikksølv fordeler seg jevnt på utslipp fra industri (hovedsakelig fra metallproduksjon, men også fra annen industri), diffuse kilder (avgasser fra vei-, båt og lufttrafikk, samt husholdninger), kommunale kilder (avfallsforbrenning, krematorier, kommunalt avløp og slam) samt produkter (tannfyllingsmaterialer og lyskilder). På produktsiden ble det i 2008 innført et generelt forbud mot bruk av kvikksølv i produkter. Dette er et viktig tiltak som vi vil se effekten av over tid, avhengig av produktets levetid. Norge deltar aktivt i arbeidet med å få i stand en global avtale om regulering av bruk av kvikksølv, og for å få til streng regulering av kvikksølv i EU-EØS-regelverk. Norge har bl.a. meldt inn 5 kvikksølvforbindelser for restriksjoner under REACH. Langtransporterte dioksiner blir avsatt i mengder som er av samme størrelsesorden som det nasjonale utslippet. Internasjonalt arbeid for å begrense bruk og utslipp av disse stoffene er derfor viktig for ytterligere å redusere belastningen i Norge. Forslag om nasjonal regulering av bly i forbrukerprodukter er sendt til Miljøverndepartementet. Arbeidet med å redusere utslipp av PCB har i hovedsak vært gjennomført ved å utfase PCB-holdige produkter og å sikre forsvarlig håndtering og disponering av PCB-holdig avfall. Det er beregnet at ca 89 % av all PCB tatt i bruk før 1980, var faset ut i Reduksjon i PCB-bruk i perioden er beregnet til ca. 69 %. Det antas at over 90 % av all PCB vil være faset ut i perioden PCB kan også dannes ved forbrenning og i lignende prosesser, men utslippene fra disse kildene er små. Forbruket og utslippene av dietylheksylftalat (DEHP) er i forhold til data fra produktregisteret redusert med anslagsvis mer enn 90 % i perioden Nyere informasjon og beregninger basert på EU-data tyder imidlertid på at norske data for forbruk og utslipp av DEHP er underestimert, og at det reelle forbruket i Norge, og dermed også DEHP-utslippet i Norge, er betydelig større. Basert på EU-data er den reelle utslippsreduksjonen (og forbruksreduksjonen) er i størrelsesorden 60 % i perioden DEHP er i dag forbudt i leker og småbarnsprodukter. Det arbeides i EU med regulering av DEHP. Forbruket og utslippene av mellomkjedete klorparafiner (MCCP) er i forhold til data fra produktregisteret redusert med anslagsvis ca. 75 % i perioden Disse tallene inkluderer imidlertid ikke MCCP i faste, importerte produkter. Usikkerhet i

7 7 forbruks- og utslippsdataene er derfor forholdsvis stor. Beregninger basert på EU-data tyder på at dette anslaget er underestimert og at det reelle forbruket i Norge, og dermed også MCCP-utslippet i Norge, er betydelig større. Basert på EU-data er den reelle utslippsreduksjonen (og forbruksreduksjonen) er i størrelsesorden 18 % i perioden Det er i 2010 iverksatt en kartlegging av MCCP i produkter i Norge. Forslag om nasjonal regulering av MCCP i forbrukerprodukter er sendt til Miljøverndepartementet.. De nasjonale utslippsreduksjonene av arsen var på 26 % i perioden Stående masse CCA - impregnert trevirke er den dominerende kilden til utslipp av arsen. Selv om bruken av CCA-impregnert trevirke nå er sterkt begrenset, vil det lekke ut arsen og krom fra stående masse CCA-impregnert trevirke, dvs. fra CCA-impregnerte trekonstruksjoner i bruk, i lang tid fremover. Utvasking av arsen (og kopper og krom) fra CCA-impregnert trevirke i bruk vil foregå i lang tid fremover, og en betydelig reduksjon i utslippsmengdene forventes ikke før om år. En sanering av alle eksisterende trekonstruksjoner vurderes å være lite hensiktsmessig da kostnadene ved å gjennomføre tiltaket ikke vil stå i forhold til miljønytten. Dagens avfallshåndteringssystemer og rutiner vurderes å kunne håndtere avfall med CCAimpregnert trevirke på en miljømessig forsvarlig måte. De nasjonale utslippsreduksjonene av PAH er redusert med 42 % siden Utslippene er vesentlig redusert i 2008 i forhold til Dette skyldes hovedsakelig modernisering av produksjonsprosessene i aluminiumsindustrien. Det diffuse utslippet av PAH (fra boligoppvarming med biobrensel og vedfyring, trafikk) vil trolig være den største utslippskilden i Tiltaksanalyse for vurdering av muligheter for å redusere PAH-utslipp er satt i gang og ventes avsluttet mars Det samlede forbruket av bromerte flammehemmere har økt vesentlig siden 1995 fra i underkant av ca. 100 tonn til ca. 365 tonn i Det er innført forbud mot penta-, oktaog deka-bde som medfører reduksjon i utslippene av disse stoffene. De økte utslippene i Norge skyldes hovedsakelig økt bruk av produkter som inneholder de bromerte flammehemmerne HBCDD og TBBPA. Viktige utslippsveier er via kommunale avløp, fra avfallshåndtering og avfallsdeponier. HBCDD står på EUs liste (kandidatlisten) over stoffer med svært betenkelige egenskaper (Substances of Very High Concern (SVHC)) i REACH. Stoffet er sendt på høring for å bli inkludert i en liste over stoffer som ikke kan anvendes uten at det er innvilget godkjenning. Forslaget er under behandling i Rådet og Parlamentet i EU og forventes vedtatt våren KLIF har på basis av ny kunnskap og kriteriene for prioriterte miljøgifter, identifisert seks stoffer til prioritetslisten siden For disse nye miljøgiftene; bisfenol A, decametylcyklopentasiloxan (D5), Dodecylfenol, perfluorinert oktansyre (PFOA), 2,4,6- tri-tert-butylfenol og triklosan, finnes foreløpig lite forbruks- og utslippsdata. Felles for stoffene er at de forekommer i produkter som brukes både i næringslivet og privat, og at de for en stor del forekommer i importerte produkter. Det antas derfor at reelt forbruk i Norge er større enn det som blir registrert i Produktregisteret som følge av at innhold i importerte faste produkter ikke registreres. Det er igangsatt arbeid for å forbedre datagrunnlaget for disse stoffene.

8 8 1. Prioriterte miljøgifter utslipp og tiltak I dette kapitlet gis en oversikt over utslipp og tiltak for de enkelte prioriterte stoffene. I utslippsoversiktene for hvert enkelt stoff inngår utslippsmengder for følgende kilder: Landbaserte industrikilder: Alle industrikilder og nedlagte gruver som har utslipp til luft og vann av betydning. Data for utslipp til vann er hentet fra KLIFs database Forurensning som inneholder rapporterte data fra virksomheter. Data for utslipp til luft er hentet fra statistisk sentralbyrå (SSB). KLIF har lansert en egen nettside (2009) som inneholder data fra årlige utslipp til luft og vann fra virksomheter med rapporteringsplikt til KLIF og Fylkesmannen. Data for utslipp til luft og vann på dette nettstedet avviker noe fra data for utslipp for enkelte stoffer i denne rapporten. SSBs data inneholder både data for utslipp som virksomhetene rapporterer til KLIF, samt utslipp fra stasjonær forbrenning fra disse virksomhetene som beregnes av SSB, og utslipp fra andre virksomheter som ikke har rapporteringsplikt til KLIF og Fylkesmannen. Andre kilder: Forbrenning av avfall og av rent brensel, kommunale avløp og andre næringer enn industri (landbruk, skogbruk, fiske og fangst, vannforsyning, bygg og anleggsvirksomhet og all annen tjenesteytende næringsvirksomhet). Diffuse kilder: Utslippmengder til luft fra boliger og trafikk (vei, tog, båt og skip, fly). Olje- og gassvirksomhet: Gass- og dieselbrenning, utslipp fra produsert vann, borevirksomhet og bruk av produkter offshore. Produkter: Forbruksdata er hentet fra Produktregisteret, direkte fra produsent/importør og fra materialstrømsanalyser og fra Statistikk for utenrikshandel. Utslipp fra produkter i bruk i Norge er vanligvis beregnet vha utslippsfaktorer. For de fleste produktene representerer de oppgitte utslippsmengdene utslipp fra årets omsetning. Informasjon om innholdet av miljøgifter og utslippspotensialet i importerte faste bearbeidede produkter er mangelfull. I enkelte tilfeller når produktutslippene er en dominerende kilde, kan dette ha relativt stor betydning for utslippsbildet og føre til underrapportering. Kommunale avløp oppgis som utslippskilden for produkter i bruk hvis miljøgiftutslippet når miljø via de kommunale avløpene. Det er spesielt aktuelt når det gjelder utslipp fra produkter som for eksempel vaskemidler. Utslipp fra endelig håndtering av kasserte produkter inngår i utslippene fra avfallsforbrenningsanleggene og deponiene. Utslipp fra kasserte produkter på avveier og bidrag fra selve avfallstrømmene før endelig håndtering, er ikke vurdert. I vedlegg 1 gis en beskrivelse av usikkerhet knyttet til datakildene. En mer detaljert beskrivelse av de enkelte utslippskildene, gjennomførte og planlagte tiltak for hvert enkelt stoff fins i SFT-rapport Prioriterte miljøgifter: Status i 2005 og utslippsprognoser (TA- 2320/2007)

9 tonn /år Arsen (As) % reduksjon 0 90 % reduksjon Figur 1: Nasjonalt utslipp av As (unntatt fra forurenset jord) Utslippsprognose for Status Arsenutslippene fra kilder i Norge (utslipp fra forurenset grunn ikke medregnet) ble redusert med ca 27 % i perioden Det samlede nasjonale utslippet i 2008 (eks. fra forurenset grunn) var ca 26 tonn. CCA 2 -impregnert trevirke som er i bruk (stående masse) er den dominerende utslippskilden og står for ca 80 % av utslippene. De samlede utslippene fra industri, kommunale kilder, offshore-virksomhet, diffuse kilder og fra produkter unntatt stående masse impregnert trevirke, ble imidlertid redusert med ca 70 %. I tillegg til utslipp av 26 tonn arsen fra registrerte kilder anslås at utslipp fra forurenset jord utgjør ca 6 tonn. Arsen kan også forekomme i andre typer importerte faste produkter, bl.a. i elektriske og elektroniske produkter, samt i produkter av glass. Utslipp fra disse produktene er ikke med i de registrerte mengdene. En del kassert impregnert trevirke har også havnet på norske avfallsdeponier og kan lekke gradvis ut over lang tid. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av arsen til luft, vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2008: 2 CCA = impregneringsmiddel som inneholder kobber, krom og arsen.

10 10 Til jord Til vann Til luft Figur 2: Utslipp av arsen (eks. utslipp fra forurenset grunn) til luft, vann og jord (2008) Utslippsmengder av arsen i 1995 og 2008 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 3. Tabell 1: Arsen Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder 3,2 1, Andre kilder (avfall og 2,1 0, avløp) Diffuse kilder 0,4 0, Olje- og gass virksomhet 0,1 0, Produkter unntatt stående 29,8 1, masse CCA-impr.trevirke Stående masse CCAimpr. 19,9 21, trevirke SUM eks. forurenset jord Forurenset jord 6 Sum inkl forurenset jord 32 De dominerende utslippene kommer fra produkter, spesielt fra stående masse av CCAimpregnert trevirke. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor.

11 tonn/år Total Luft Vann Jord 0 Industri Kommunale kilderdiffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 3: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av arsen til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2008). Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er tiltak gjennomført både i Norge og internasjonalt for å redusere arsenutslippene. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 2: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for arsen TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Bruk av CCA-impregnert trevirke Produktforskriften 2-7, 3-6 forbudt med visse unntak Forbud mot bruk av blyhagl Produktforskriften 2-5 (blyhagl inneholder arsen) Regulering av kjemiske stoffer i Leketøyforskriften kap.4 leketøy Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften kap 9, 9-4a), forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall. Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Utslippsregulering Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Utfasing av blyholdig ammunisjon på militære skytefelt (ammunisjon inneholder arsen) Avfallsforskriften kap. 10 om forbrenning av avfall. Avfallsforskriften kap. 11 om farlig avfall. Forurensningsforskriften Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i henhold til forurensningsloven Etter innføringen av deponiforbudet for biologisk nedbrytbart avfall, er det ikke lenger anledning til å deponere CCAimpregnert trevirke. Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak Oppdatering av tillatelser de senere år i hht. EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for olje- og gassvirksomheten offshore Frivillig avtale

12 12 Sanering av forurenset jord Forurensningsforskriften kap.2 Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Innen 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager skal utarbeides innen sommeren Sanering av forurensede sedimenter Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Internasjonalt arbeid REACH avd. VII Flere arsenforbindelser står på kandidatlisten i REACH (SVHCstoffer); blyhydrogenarsenat, diarsentrioksid, trietylarsenat og diarsenpentoksid Utvasking av arsen (og kopper og krom) fra CCA-impregnert trevirke i bruk vil foregå i lang tid fremover, og en betydelig reduksjon i utslippsmengdene forventes ikke før om år. Riving av stående masse CCA-impregnert trevirke vil medføre betydelige samfunnsmessige kostnader. De mest hensiktsmessige tiltakene i dag for å redusere utlekking fra de stående massene er å samle inn utrangert trevirke samt å overflatebehandle stående trevirke (male, beise, o.l.). Dagens avfallshåndteringssystemer og rutiner vurderes å kunne håndtere denne type avfall på en miljøforsvarlig måte. 1.januar 2008 ble det innført nye bestemmelser om obligatoriske avfallsplaner i bygge-, rivings- og rehabiliteringssaker. Dette regelverket stiller krav om avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse ved riving og rehabilitering av bygg og anlegg, og vil bidra til at impregnert trevirke blir levert som farlig avfall. Fra 1.juli 2009 blir det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, noe som vil bidra til at impregnert trevirke leveres til forbrenning. Forsøk med forbrenning av impregnert trevirke i avfallsforbrenningsanlegg har vist at utslippene ikke øker som følge av innblanding av en viss mengde impregnert trevirke. 3 For de fleste andre utslippskilder er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at arsenutslippene fra disse kildene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Utslippene av arsen i Norge har etter 1995 bare blitt redusert med ca. 27 %. Dette skyldes i hovedsak utlekking fra store mengder stående masse CCA-impregnert trevirke. Disse utslippene vil vedvare i lang tid fremover. Det mest hensiktsmessige tiltak for å redusere utlekkingen er innsamling av utrangert trevirke til energigjenvinning. Utslipp fra andre kilder er forholdsvis små. 3 Kjelforeningen Norsk Energi: Miljøriktig energiutnyttelse av impregnert trevirke (2005)- Hovedrapport (ref.nr )

13 13 Arsen (As) Tabell 3 Forbruk og utslipp i 1995 og 2008 (tonn per år) Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp Kilder grunn (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 3,2 1,4 Oljeraffinering 0,00 0,02 Treforedling 0,28 0,27 Mineralsk produksjon 0,03 0,04 Kjemisk industri 0,66 0,07 Metallproduksjon 1,40 0,85 Bergverksindustrien/gruver 0,27 0,02 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 Annen industri 0,14 0,10 Korrigerte 1995-utslipp 0,43 Andre kilder: 2,1 0,63 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,04 0,00 Kommunale avløp 2,0 0,58 Kloakkslam Sigevann fra fyllinger 0,00 Andre næringer 0,08 0,04 Diffuse kilder: 0,4 0,5 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,23 0,21 Veistøv, dekkslitasje Veitrafikk 0,04 0,16 Snøscooter 0,00 0,00 Motorredskaper 0,01 0,03 Båter (småbåter, skip og båter) 0,06 0,12 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 0,01 0,02 Olje- og gassvirksomhet: 0,1 0,8 Naturgass, fakling, dieselbruk, etc. 0,02 0,03 Utvinning* 0,118 0,78 Produkter: ,8 22,7 Treimpregneringsmidler(produksjon) 135,0 6,8 0,0 Treimpregneringsmidler(stående masse) 0 19,9 21,2 Messing 15,0 0,0 0,0 Blyakkumulatorer 7,3 0,0 0,0 Blyhagl, ammunisjon 2,9 2,9 0,9 Glassvarer 3,0 0,0 0,0 Vegmerkemaling 0,0 0,0 0,0 Bekjempningsmidler 0,1 0,1 0,0 Mineralgjødsel 0,2 0,2 0,5 SUM (eks. forurenset jord) Forurenset jord: SUM (inkl. forurenset jord) 32 * 1995-data offshore mangler, erstattet av 1997-data.

14 14

15 tonn/år Bisfenol A (BPA) Figur 4: Registrerte mengder av bisfenol A omsatt i Norge i perioden og prognose frem til Status Bisfenol A benyttes bl.a. til fremstilling av plastmaterialet polykarbonat. Bisfenol A benyttes også i andre typer plastmaterialer. Bisfenol A forekommer derfor i mange ulike type produkter (hovedsakelig i polykarbonatplast), men også i lim og maling. Ca 28 tonn bisfenol A ble registrert omsatt i Norge i 2008 (kilde Produktregisteret). Det antas at reelt forbruk er større som følge av at innhold i importerte faste produkter ikke er blitt registrert. Bisfenol A produseres ikke i Norge.

16 16 Figur 5: Fordeling av mengder bisfenol A i produkter registrert i Norge 2008 Utslipp fra kilder til resipienter Utslipp av bisfenol A i Norge er ikke kjent, men stoffet er påvist i naturen (i slam, sediment, fisk). Nyere informasjon tyder på at forbruket i EU vil øke i årene fremover. Dette kan føre til at forbruk og følgelig potensiale for utslipp av bisfenol A i Norge vil kunne øke som følge av produktimport. Tiltak for å redusere bruk av bisfenol A i produkter blir derfor viktig. Utslippsreduserende tiltak Tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere de norske utslippene er under vurdering/gjennomført. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 4: Oversikt over utslippsreduserende tiltak for bisfenol A TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forurensningsforskriften kap.11 Nytt avsnitt om kommunale renseanlegg fra Krav til måling av bisfenol A Kontroll av utslipp fra kommunale avløp Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Forbud mot bruk av bisfenol-a Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Forbud mot bruk av bisfenol A i tåteflasker innført i bl.a. Canada, enkelte stater i USA.Midlertidig forbud i Danmark og Frankrike. Tiltak for regulering av bisfenol A er under vurdering i Norge. Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører Internasjonalt arbeid EU Risikovurdering av BPA er gjennomført. BPA er klassifisert som irriterende og allergifremkallende ved hudkontakt, reproduksjonsskadelig, skadelig for vannlevende organismer.* EU har foreslått å forby bisfenol A i tåteflasker fra våren Vi må på denne bakgrunn vurdere videre arbeid nasjonalt. *Hormonforstyrrende effekter er påvist på fisk. Risikovurderingen under eksisterende programmet er nå avsluttet, men det er fremdeles noe usikkerhet omkring lavdoseeffekter på fisk og snegl. Det vil også bli gjort nye vurderinger av helseeffekter, blant annet i regi av WHO Konklusjon

17 Bisfenol A produseres ikke i Norge, men importeres for produksjon av produkter (hovedsakelig plast) eller i ferdige produkter. KLIF samarbeider med Mattilsynet for å vurdere mulige tiltak for å redusere innhold av bisfenol A i produkter, og dermed utslipp av bisfenol A. 17

18 18 Bisfenol A Tabell 5: Registrert forbruk og utslipp 2000 og 2008 (tonn per år) Forbruk* Forbruk* Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: Ikke kjent Ikke kjent Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: Ikke kjent Ikke kjent Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent Ikke kjent Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: 59,0 28,2 Ikke kjent Ikke kjent Maling, lakk, lim (herdere, bindemidler etc) 25,8 5,7 Fugefrie gulv (f.eks. epoksygulv) 1 2,3 Herdere, plast 4,1 1,1 Herdere, andre 7,3 3,5 Stabilisatorer, andre 2,3 0,5 Annet 18,5 15,2 SUM Ikke kjent Ikke kjent * Mengder registrert omsatt i Norge.

19 tonn/år Bly (Pb) % Figur 6: Nasjonalt utslipp av bly (unntatt fra forurenset grunn) i perioden Utslippsprognose for Status Blyutslippene fra kilder i Norge ble redusert med ca 71 % i perioden Det samlede nasjonale utslippet i 2008 var ca 177 tonn. Utslippene i 2008 domineres av utslipp av bly i produkter, i hovedsak fra fiskeredskap og ammunisjon. Utslipp fra blyhagl er tilnærmet null i 2008, og utslipp av bly fra annen ammunisjon er vesentlig redusert siden Forbruk og dermed utslipp av bly fra fiskeredskap har derimot økt siden Bly kan også forekomme i andre typer importerte faste produkter. I tillegg kommer nedfall av bly i Norge transportert med luft fra andre land. Dette er anslått til i størrelsesorden 75 tonn (ref.: Det langtransporterte atmosfæriske nedfallet av bly i Norge i 2008 var forholdsvis stort, i størrelsesorden 40 % av det nasjonale utslippet til luft, vann og jord (utslipp fra forurenset jord unntatt), eller i størrelsesorden 10 ganger det nasjonale utslippet til luft (ca 7 tonn). I tillegg til blyutslipp i Norge på ca 177 tonn anslås at utslipp fra tidligere forurenset jord utgjorde i størrelsesorden 10 tonn i Kartlegging og opprydding av de mest forurensede grunnlokalitetene er igangsatt.

20 20 Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av bly til luft, vann og jord fordelte seg på følgende måte i 2008: Figur 7: Nasjonale utslipp av bly i Norge til luft, vann og jord (2008) Utslippsmengder av bly i 1995 og 2008 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 8. Tabell 6: Bly - Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder 14 6, Andre kilder (avfall og 12 2, avløp) Diffuse kilder 16 3, Olje- og gass virksomhet 15 1, Produkter , SUM eks. forurenset jord Forurenset jord 10 Sum inkl forurenset jord 187 De dominerende utslippene i 2008 kommer hovedsakelig fra produkter, spesielt fra tap av fiskeredskap i sjøen (ca 85 tonn) og bruk av blyholdig ammunisjon i militær virksomhet. Det foregår et frivillig arbeid i Forsvaret for å redusere forbruket av bly i ammunisjon.

21 tonn/år 21 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 200,0 150,0 100,0 50,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 8: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av bly til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2008) Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av bly. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 7: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for bly TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Produktforskriften 2-5,3-11, 3-16, 3-18 Krav til begrensning av bly i bensin, kjøretøy, emballasje, maling, blyhagl, elektriske og elektroniske produkter Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av kjemiske stoffer i leketøy Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Leketøyforskriften kap.4 Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak Utslippsreduksjoner på Nullutslippsplan utarbeidet for offshore installasjoner olje- og gassvirksomheten offshore Krav til begrensning av Forskrift om gjødselvarer mv. av Forvaltes av tungmetaller i gjødsel, og i organisk opphav landbruksdepartementet/mattilsynet avløpsslam til jordforbedring Krav til reduksjon av Forskrift om rammer for Bly vurderes for plassering i gruppe A-

22 22 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER miljøgifter til vann vannforvaltningen stoffer. Utslipp av A-stoffer skal opphøre innen Utfasing av blyholdig ammunisjon på militære Frivillig avtale skytefelt Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Internasjonalt arbeid Forurensningsforskriften kap.2 Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Langtransportkonvensjonen under ECE OSPAR REACH avd. VII Innen 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager skal utarbeides innen sommeren Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Reduksjona av globale utslipp av bly: Bly er omfattet av tungmetallprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE (Economic Commission for Europe) som Norge har ratifisert. 3 bly-forbindelser er oppført på kandidatlisten (SVHC-stoffer) i REACH desember Forslag om regulering av bly i smykker er til vurdering i EU. For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Forslag om nasjonal regulering av bly i forbrukerprodukter inkludert fiskeredskap, er sendt til Miljøverndepartementet.. Konklusjon Utslippene av bly i Norge har etter 1995 blitt vesentlig redusert (jf nasjonale miljømål, St.meld. nr.14 ( )). Produkter, hovedsakelig fiskeredskap og ammunisjon, er hovedkilden til utslipp av bly i Utslippene fra disse produktgruppene samlet, har gått vesentlig ned siden Tilsyn og kontroll av gjeldende utslippskrav og reguleringer er viktige tiltak for å sikre at utslippene forblir lave. Transport av bly med luftstrømmer over landegrenser er betydelig, og internasjonalt arbeid er derfor viktig for å få redusert blyutslipp i andre land.

23 23 Bly (Pb) Tabell 8: Forbruk, mengder i forurenset grunn og utslipp i 1995 og 2008 (tonn per år) Kilder Forbruk 1995 (tonn) Forbruk 2008 (tonn) Forurensning i jord, 2008 (tonn) Utslipp 1995 (tonn) Utslipp 2008 (tonn) Industrikilder: 14,5 6,3 Oljeraffinering 0,00 0,39 Treforedling 0,28 0,22 Produksjon av mineralprodukter 1,90 1,59 Kjemisk industri 0,99 0,81 Metallproduksjon 9,96 3,13 Bergverksindustrien/gruver 0,42 0,00 Annen industri 0,24 0,10 Industriell renovasjon/kloakk 0,03 Korrigerte industriutslipp ,7 Andre kilder: 12,4 2,9 Andre næringer 0,04 0,16 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass 0,60 0,04 Kommunale avløp 6,78 1,20 Kommunalt kloakkslam 4,95 1,55 Sig fra fyllinger 0,00 Diffuse kilder: 15,5 3,4 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,10 0,08 Veistøv, dekkslitasje 1,20 1,62 Veitrafikk 12,10 0,23 Snøscooter 0,03 0,00 Motorredskaper 0,16 0,05 Båter (småbåter, skip og båter) 0,44 0,22 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 1,49 1,22 Andre prosessutslipp 0,01 Olje- og gassvirksomhet: 14,6 1,9 Naturgass 0,00 0,00 Dieselbruk 0,01 0,01 Utvinning 14,58 1,89 Produkter: ,0 162,3 Blyhagl og annen ammunisjon ,0 75,5 Maling og lakk ,5 1,3 Laboratoriekjemikalier 0,05 0,05 0 0,0 Plast (tilsetting i PVC) Glassvarer Blåsesand ,0 1,0 Batterier, akkumulatorer Metalliske produkter Kabler Fiskeredskap ,5 84,5 Seilbåtkjøl Andre metalliske produkter Andre produkter ,0 0,0 SUM (eks. forurenset jord) Forurenset jord: SUM (inkl. forurenset jord)

24 24

25 Bromerte flammehemmere Penta-, okta- og dekabromdifenyleter (penta-, okta- og deka-bde)), tetrabrombisfenol- A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD). Figur 9: Utslipp av bromerte flammehemmere i perioden (grove anslag basert på omsatt mengde i EU-25 for 2006) Status Bromerte flammehemmere brukes i produkter. Noen produkter produseres i Norge (bl.a. elektriske og elektroniske produkter, samt i bygningsisolasjon for eksport, o.l.), men den største mengden produkter som inneholder bromerte flammehemmere importeres fra EU og fra resten av verden. Det er stor usikkerhet knyttet til omsetningstallene for bruk av BHF i produkter i Norge. I perioden økte forbruket av de fem prioriterte bromerte flammehemmerne ca 5 ganger. I var forbruket noenlunde stabilt, men etter 2005 har forbruket igjen økt. Forbruket i 2008 er redusert med ca. 10 % i forhold til forbruket i Det antas at utslippsmengdene har variert i forhold til forbruket, og i 2008 anslås utslippene å være i størrelsesorden 2 tonn. De økte utslippene i Norge skyldes hovedsakelig økt bruk av produkter som inneholder de bromerte flammehemmerne HBCDD og TBBPA. Det er innført forbud mot penta-, okta- og deka-bde som medfører reduksjon i utslippene av disse stoffene. Utslipp fra kilder til resipienter Grove anslag for utslippene i 2008 vises i tabellen nedenfor. Tabell 9: Bromerte flammehemmere Fordeling av omsetning og utslippsmengder i 1995 og 2008 Omsetning (tonn/år) Produktgruppe Elektriske, elektroniske Ca.276 produkter Bygningsmaterialer, isolasjon 25 Ca. 36 Utslipp 2008 (tonn)

26 26 Tekstiler 3 5 ~0 Transportmidler i.k. Ca. 53 Sum Ca. 365 Ca. 1,9 Elektriske, elektroniske produkter Bygningsmateriale, isolasjon Transportmidler Figur 10: Fordeling av mengder bromerte flammehemmere i produkter registrert i Norge 2008 Ca halvparten av det samlede utslippet av bromerte flammehemmere antas å gå til luft, ca halvparten til vann. Usikkerheten i dataene er meget stor. Bromerte flammehemmere er funnet i marine dyr og fugler i Norden, samt i isbjørn. Disse funnene antyder at bromerte flammehemmere langtransporteres via luft- og vannstrømmer over lange avstander. Til vann Til luft Figur 11: Nasjonale utslipp av bromerte flammehemmere i Norge til luft og vann (2008) Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor.

27 27 Figur 12: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av bromerte flammehemmere til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2008). Utslippsreduserende tiltak Det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av bromerte flammehemmere. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 10: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for bromerte flammehemmere TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot produksjon, Produktforskriften 2-20, 4-1 eksport, import, omsetning og bruk av penta- og okta-bde Forbud mot bromerte Produktforskriften 3-18 flammehemmere i elektriske og elektroniske produkter. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Utslippsregulering Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Forurensningsforskriften Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forskrift om rammer for vannforvaltningen Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Utslipp og annen tilførsel til vann av deka-, okta- og penta-bde skal opphøre innen Handlingsplan Nasjonal handlingsplan av 2002, revidert Inneholder tiltak for reduksjon av bromerte flammehemmere

28 28 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Internasjonalt arbeid REACH avd. VII Arktisk Råd Stockholmskonvensjonen ECE OSPAR Penta- og okta-bde er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE(Economic Commission for Europe) som Norge har ratifisert. Tetra-,penta-,hexa- og hepta-bde er omfattet av POPsprotokollen i Stockholmskonvensjonen. Forslag om at HBCDD skal innlemmes i Stockholmskonvensjonen og langransportkonvensjonen under ECE. EU har lagt frem et forslag til en risikoreduksjonsstrategi for HBCDD. Det er fremmet forslag for kommisjonen om at stoffet inkluderes på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH (Annex 14). Det er foreslått å inkludere HBCDD i anneks X i Vannrammedirektivet. Fordi en så stor andel av bromerte flammehemmere inngår i importerte produkter, er arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av disse stoffene uhyre viktig. Norge, sammen med bl.a. de andre nordiske landene, arbeider derfor aktiv i ulike internasjonale organisasjoner for å begrense bruken av disse stoffene internasjonalt. Konklusjon Forbruk av bromerte flammehemmere i produkter har økt i de senere år, og utslippene av disse stoffene antas å ha økt tilsvarende. Tiltak er satt i gang for å regulere bruken av bromerte flammehemmere. Fordi en stor del av utslippene i Norge kommer fra importerte produkter, og fordi det foregår en langtransport over landegrenser av bromerte flammehemmere, er internasjonalt arbeid viktig for å begrense bruken av disse stoffene i produkter verden over.

29 tonn/ år Decametylcyklopentasiloxan(D5) Figur 13: Registrert forbruk i produktregisteret av decametylcyklopentasiloxan (D5) i perioden og antatt utvikling fremover. Status Utslipp i Norge av decametylcyklopentasiloxan (D5) er ikke kjent, men omsetningen av D5 i 2008 var 9,5 tonn ifølge Produktregisteret. Det antas at reelt forbruk er større som følge av at innhold i importerte produkter ikke er blitt registrert. D5 produseres ikke i Norge. Siloksaner brukes i industrien, tilsettes drivstoff og inngår i en rekke forbrukerprodukter som bilvoks, rengjøringsmidler, kosmetikk, hygieneprodukter og skumdempingsmidler. Bruken av siloksaner er omfattende og forbruket kan komme til å øke årene fremover. Rengjøringsmidler / overflateaktive produkter Brensel (tilsetningsstoff) Annet Figur 14: Fordeling av mengder D5 i produkter registrert i Norge 2008

30 30 Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av D5 er ikke kjent men registrerte omsettingsmengder i 2008 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 14. Tabell 11: D5 Fordeling av utslippsmengder 2000 og 2008 Kildetype Forbruksmengde 2000 (tonn) Forbruksmengde 2008 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Industrikilder Se produkter Se produkter Ikke kjent - Andre kilder (avfall og Se produkter Se produkter Ikke kjent - avløp) Diffuse kilder Se produkter Se produkter Ikke kjent - Olje- og gass virksomhet Se produkter Se produkter Ikke kjent - Produkter Ca. 0,8 Ca.9,5 Ikke kjent - SUM Ca. 0,8 Ca.9,5 Ikke kjent - Siloksaner kan spres både med vann og luft. Noen, som D5, fordamper lett kan derfor transporteres forholdsvis langt med luftstrømmene. I vann binder de seg til partikler og sedimenter. Utslippsreduserende tiltak Det er foreløpig ikke gjennomført tiltak verken i Norge eller internasjonalt for å redusere utslippene av D5. Undersøkelser om stoffets miljøeffekter er igangsatt: Tabell 12: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for D5 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Kartlegging/materialstrømsanalyse av D5 er gjennomført i 2008 Rapport-Cowi: Kartlegging av siloksaner - bruk i Norge i 2008 Internasjonalt arbeid Miljørisikovurdering av D5 er igangsatt i EU. Utkast foreligger. Norge har kommentert utkastet og jobber aktivt for en regulering av D5 D5 inngår også i importerte produkter, og arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av D5 er derfor viktig. Konklusjon Utslipp av D5 i Norge er ikke kjent, men omsetningen av stoffet er økende. EU har i gangsatt en miljørisikovurdering av D5. Utslippsreduserende tiltak blir vurdert når EUs miljørisikovurdering er sluttført.

31 31 Decametylcyklopentasiloxan (D5) Tabell 13: Registrert forbruk og utslipp i 2000 og 2008 (tonn per år) Forbruk* Forbruk* Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: Ikke kjent 0 Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: Ikke kjent 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: 0,8 9,5 Ikke kjent 0 Rengjøringsmidler / overflateaktive produkter 0,3 7,3 Brensel (tilsetningsstoff) 0,1 1,9 Annet 0,4 0,3 SUM 0,8 9,5 Ikke kjent 0 * Registrert omsetning av D5 i Norge, men det reelle forbruket er større.

32 Dietylheksylftalat (DEHP) Figur 15: Det nasjonale utslippet av DEHP i perioden (grovt anslag basert på omsatt mengde i 25 EU-land). Prognose for utslippene Status Dietylheksylftalat (DEHP) brukes hovedsakelig som mykner i plastprodukter, særlig i PVC som igjen brukes til produksjon av gulvbelegg, kabler og bygningsmaterialer. DEHP brukes i svært liten grad i norsk produksjon, men forekommer i importerte produkter fra EU og andre land. Det er svært stor usikkerhet knyttet til total mengde DEHP i produkter i Norge. Omsatt mengde DEHP er basert på informasjon om bruk av stoffet i EU. Tidligere års rapportering har vært basert på omsetningstall fra det norske produktregisteret, som gir et vesentlig lavere estimat for utslipp siden disse tallene inkluderer ikke innhold av DEHP i importerte faste og bearbeidede produkter. Usikkerheten i forbruks- og i utslippsdataene er fortsatt meget stor. Utslippsreduksjonen som har vært oppgitt tidligere har vært svært overestimert. I Vest-Europa (25 EU-land/EU-25) er det anslått at omsatt mengde DEHP var ca tonn i 1997 og ca tonn i Dersom det antas at norsk omsetning tilsvarer omsetningen i EU-25, vil omsetning i Norge utgjøre ca. 1 % av den vesteuropeiske omsetningen (basert på at Norges befolkning utgjør ca. 1 % av befolkningen i EU-25). Den norske omsetningen av DEHP vil da bli på henholdsvis ca.4750 tonn i 1997 og ca.2000 tonn i Det er grunn til å anta at det norske forbruket i 2008 var på omtrent samme nivå som i Tidligere anslag for forbruk og utslipp av (DEHP) i Norge, basert på data fra produktregisteret, viste at DEHP-utslippene ble redusert med anslagsvis mer enn 90 % i perioden Beregninger basert på EU-data tyder imidlertid på at dette anslaget er betydelig overestimert, og at utslippsreduksjonen (og forbruksreduksjonen) er i størrelsesorden 58 % i perioden

33 33 Utslipp fra kilder til resipienter Det antas at utslipp av DEHP fra produkter brukt innendørs hovedsakelig går ut til miljø via kommunale avløp både løst i avløpsvannet og festet til avløpsslammet, men også direkte til jord ettersom DEHP blir benyttet som mykner i produkter som benyttes utendørs. Kommunalt avløpsslam brukes som jordforbedringsmiddel. Det nasjonale utslippet av DEHP til luft, vann og jord i Norge fordelte seg på følgende måte i 2008: Til jord Til vann Til luft Figur 16: Nasjonale utslipp av DEHP i Norge til vann og jord (2008) Utslippsmengder av DEHP i 1997 og 2008 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 17. Tabell 14: DEHP Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Andre kilder (avfall og - Ca avløp) Diffuse kilder Olje- og gass virksomhet Produkter St.ord. 285 St.ord.95 Ca.100 Ca.67 Sum St.ord.285 St.ord St.ord.58

34 34 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 17: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av DEHP til luft. vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2008) basert på omsatt mengde i EU-25. Utslippsreduserende tiltak Det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av DEHP. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 15: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for DEHP TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot DEHP brukt i leker og Produktforskriften 3-12 spedbarnsprodukter Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Utslippsregulering Internasjonalt arbeid (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven REACH avd. VII OSPAR Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Det er fremmet forslag for kommisjonen om at stoffet inkluderes på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH (Annex 14). Fordi DEHP hovedsakelig inngår i importerte produkter, er arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av disse stoffene uhyre viktig. Norge deltar aktivt i internasjonalt arbeid for å begrense bruken av DEHP. Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er viktig for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover.

35 Konklusjon Utslipp i Norge av DEHP er redusert siden Reduksjonsgraden anslås til ca.58 %. DEHP i importerte produkter antas å være hovedkilden til det nasjonale DEHP-utslippet i Norge bidrar i arbeidet med å regulere bruken av DEHP i EU. 35

36 36 Dietylheksylftalat (DEHP) Tabell 16: Forbruk og utslipp 1995 og 2008 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: St.orden 60 St.orden 25 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunale avløp Kommunalt kloakkslam Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Boliger Landbruk Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: St.orden 4750 St.orden 2000 St.orden 225 St.orden 95 Myknere til plast, gummi, maling, lim Farge Tekstilimpregnering Annet SUM St.orden 4750 St.orden St.orden 120

37 tonn /år ,2-dikloretan (EDC) % reduksjon 90 % reduksjon Figur 18: Nasjonale utslipp av EDC i perioden , utslippsprognose for Status Det er kun identifisert en kilde til utslipp av 1,2-dikloretan (EDC) i Norge, VCMfabrikken på Rafnes. EDC inngår som råstoff i produksjon av VCM. EDC-utslippet i perioden ble redusert med mer enn 87 % og utslippsmengden i 2008 var ca 4 tonn. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av EDC i 1995 og 2008 fra ulike kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 20. Tabell 17: EDC Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder 33 4, Andre kilder (avfall og avløp) Diffuse kilder Olje- og gass virksomhet Produkter Ikke kjent SUM 33 4, Utslippene, som er diffuse utslipp til luft fra ventiler o.l. i fabrikksanlegget på Rafnes, måles årlig men måleusikkerheten er forholdsvis stor.

38 38 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 19: Nasjonale EDC-utslipp fra ulike kilder (2008). Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak for å redusere de norske EDC-utslippene: Tabell 18: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for EDC TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Utslippsregulering (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Konklusjon Det er kun en identifisert utslippskilde for EDC i Norge, VCM-fabrikken på Rafnes. EDC-utslippene er vesentlig redusert etter 1995 (med ca.87 %).

39 39 1,2-dikloretan (EDC) Tabell 19: Forbruk og utslipp i 1995 og 2008 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: ,8 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri ,5 4,3 Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: 0 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: Ikke kjent Tilsetning til blybensin ikke kjent ikke kjent 0 Laboratoriekjemikalier Ikke kjent 0 Ikke kjent 0 SUM ,3

40 Dioksiner (polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner; PCDD/PCDF) Figur 20: Nasjonale utslipp av dioksiner i perioden , samt utslippsprognose for Status Utslipp av dioksiner i Norge ble i perioden betydelig redusert (med ca 68 %), og var i 2008 ca 24 g TEQ 4. Dioksiner transporteres over lange avstander med luft- og vannstrømmer. Modellberegning tyder på at nedfall i Norge i 2008 av dioksiner langtransportert via luftstrømmer fra land utenfor Norge, kan være i samme størrelsesorden som det nasjonale utslippet til luft i 2008 (ref.: Utslipp fra kilder til resipienter Dioksinutslippene i Norge i 2008 går ut til luft, vann og jord: 4 TEQ = internasjonale toksiske ekvivalentmengder (NATO/CCMS 1988, NS-EN 1948)

41 41 Til luft Til jord Til vann Figur 21: Nasjonale utslipp av dioksin i Norge til luft, vann og jord (2008) Utslippsmengder av dioksiner i 1995 og 2008 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 23. Tabell 20: Dioksiner Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (g TEQ) Utslippsmengde 2008 (g TEQ) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder 50,5 6, Andre kilder (avfall og 8,1 2, avløp) Diffuse kilder 13,5 13, Olje- og gass virksomhet 0, Produkter SUM Den store reduksjonen i dioksinutslippet fra landbasert industri skyldes til stor del at en del industrianlegg (bl.a. magnesiumfabrikken på Herøya, Sande Paper Mill, Sydvaranger pelletsverk) har blitt nedlagt. Den overveiende største delen av de nasjonale dioksinutslippene går ut til luft. En ikke ubetydelig andel av dioksinutslippet fra kommunale renseanlegg går til jord fordi kommunalt avløpsslam brukes til jordforbedring. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor.

42 Figur 22: Utslipp i 2008 av dioksiner til luft, vann og jord i Norge fra ulike kilder. 42

43 43 Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av dioksiner. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 21: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for dioksiner TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot produksjon, eksport, Produktforskriften 4-1 import, omsetning og bruk av dioksiner Krav til begrensning av bly i bensin Produktforskriften, 3-16 EU-direktiv Blyholdig bensin innholdt stoffer som dannet dioksiner i motoren. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Utslippsregulering Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Typegodkjenning av lukkede ildsteder i hus Internasjonalt arbeid (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Byggeforskriften Langtransportkonvensjonen (ECE). Stockholmskonvensjonen (UNEP) OSPAR Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for olje- og gassvirksomheten offshore Reduksjon av globale utslipp av dioksiner: Dioksiner er omfattet av POPs-protokollen i langtransportkonvensjonene under ECE (Economic Commission for Europe) og Stockholmskonvensjonen som Norge har ratifisert For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Utslipp av dioksiner i Norge er betydelig redusert etter I 2008 er det utslipp fra diffuse kilder (husholdninger og båter) som dominerer. Tilsyn og kontroll av gjeldende utslippskrav og reguleringer er viktige tiltak for å sikre at utslippene forblir lave. Nedfall av dioksiner i Norge fra kilder utenfor Norge er trolig i samme størrelsesorden som utslippet i Norge. Arbeid for å redusere dioksinutslipp internasjonalt er viktig.

44 44 Dioksiner (polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner; PCDD/PCDF) Tabell 22: Forbruk og utslipp og i 1995 og 2008 (g TEQ per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (g TEQ) (g TEQ) (g TEQ) (g TEQ) Industrikilder: 50,5 6,1 Oljeraffinering 0,0 0,0 Treforedling 1,2 1,2 Mineralsk produksjon 0,3 0,2 Kjemisk industri 0,2 0,1 Metallproduksjon 11,3 4,0 Bergverksindustrien/gruver 37,0 0,0 Industriell renovasjon 0,0 0,0 Annen industri 0,5 0,6 Andre kilder: 8,1 2,6 Behandling av avfall, brenning av deponigass 3,0 0,3 Kommunale avløp Kommunalt kloakkslam 0,8 0,5 Sig fra fyllinger Andre næringer 4,3 1,8 Diffuse kilder: 13,5 13,8 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 8,7 9,0 Landbruk 0,0 0,0 Veistøv, dekkslitasje 0,0 0,0 Veitrafikk 0,5 0,3 Snøscooter 0,0 0,0 Motorredskaper 0,0 0,1 Båter (småbåter, skip og båter) 4,3 4,5 Jernbane 0,0 0,0 Luftfart 0,0 0,0 Olje- og gassvirksomhet 0,8 1,0 Naturgass 0,1 0,2 Gassterminal 0,0 0,1 Fakling 0,0 0,0 Dieselbruk 0,5 0,6 Oljeboring 0,2 0,1 Produkter: SUM 73 24

45 Dodekylfenol med isomerer (DD-fenoler) Figur 23: Forbruk i Norge av DD-fenol i perioden og prognose mot Status Utslipp i Norge av dodekylfenol (DD-fenoler) og dets isomerer er ikke kjent, men forbruket av DD-fenol i Norge (som registrert i Produktregisteret) ble redusert fra ca 3,5 tonn til 0,3 tonn per år i perioden Det antas at reelt forbruk er større som følge av at innhold i importerte produkter ikke er blitt registrert. DD-fenol produseres ikke i Norge. Maling og lakk Brensel (tilsetningsstoff) Figur 24: Fordeling av mengder DD-fenol i produkter registrert i Norge 2008 Utslipp fra kilder til resipienter Det registrerte forbruket av DD-fenoler i 1995, 2000 og 2008 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 26.

46 46 Tabell 23: Dodekylfenol Fordeling av utslippsmengder i 2005 og 2008 Kildetype Forbruksmengde 1995 (tonn) Forbruksmengde 2000 (tonn) Forbruksmengde 2008 (tonn) Utslipps mengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Industrikilder Se produkter Se produkter Se produkter Se produkter - Andre kilder (avfall og avløp) Se produkter Se produkter Se produkter Se produkter - Diffuse kilder Se produkter Se produkter Se produkter Se produkter - Olje- og gass virksomhet Se produkter Se produkter Se produkter Se produkter - Produkter 35 3,5 Ca.0,3 Ikke kjent - SUM 35 3,5 Ca.0,3 Ikke kjent - Hovedkilden til utslipp av DD-fenoler i Norge er trolig forbruk av produkter som inneholder DD-fenoler, f.eks. maling og lakk. Utslippsreduserende tiltak Det er foreløpig ikke gjennomført tiltak for å redusere utslippene av DD-fenoler i Norge. Planlagte tiltak er listet nedenfor: Tabell 24: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for dodekylfenol TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Kartlegging av bruk av DD-fenoler i Norge igangsatt Rapport skal leveres desember Evt. tiltak vil bli vurdert på bakgrunn av resultater fra kartleggingen. Konklusjon Forbruket av DD-fenoler i Norge synes å ha gått noe ned etter Utslipp av DDfenoler i Norge er ikke kjent. En kartlegging av bruken er igangsatt og ev. utslippsreduserende tiltak vurderes når kartleggingen er sluttført.

47 47 Dodekylfenol (DD-fenol) Tabell 25: Forbruk og utslipp i 1995, 2000 og 2008 (tonn per år) Forbruk Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Bergverksindustrien/gruver Annen industri (inngår i utslipp fra produkter) Andre kilder: Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Produkter: Ca 34 Ca 4 0,3 Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Maling og lakk Ca 2 Ca. 0,25 Brensel (tilsetningsstoff) Ca 2 Ca. 0,01 SUM Ca 34 Ca 4 Ca 0,3 Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent

48 tonn/år Heksaklorbenzen (HCB) 0,10 0,05 50 % reduksjon 0,00 90 % reduksjon Figur 25: Nasjonalt utslipp av HCB i perioden Utslippsprognose for Status I perioden ble det nasjonale utslippet av HCB redusert med over 90 %. Det anslås at det nasjonale HCB-utslippet i 2008 var i størrelsesorden 8 kg. Det ble ikke registrert utslipp i Norge av heksaklorbenzen (HCB) i 2008 men HCB dannes i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp reduserer også utslipp av HCB. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av HCB i 1995 og 2008 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Utslipp av HCB kommer i hovedsak fra industri og kommunale kilder og går til luft. Usikkerheten i utslippsdataene er stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 29. Tabell 26: HCB Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder 0,089 Ca.0,004 størst Ca.96 Andre kilder (avfall og Ca.0,004 Ca.0,003 lite - avløp) Diffuse kilder Ca.0,001 Ca.0,001 Lite - Olje- og gass virksomhet <0,001 <0,001 Lite - Produkter <0,001 <0,001 Lite - SUM Ca.0,09 Ca.0,008 - Ca.91

49 49 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 26: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av HCB til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2008). Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av HCB. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 27: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for HCB TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot produksjon, eksport, Produktforskriften 4-1 Omfattes av POPs-protokollen import, omsetning og bruk av HCB Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Utslippsregulering Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Krav til utslipp fra lukkede ildsteder i hus Internasjonalt arbeid (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, kap.8 Langtransportkonvensjonen (ECE). Stockholmskonvensjonen (UNEP) Rotterdamkonvensjonen OSPAR Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Utslipp og annen tilførsel av HCB til vann skal opphøre innen Nullutslippsplan utarbeidet for olje- og gassvirksomheten offshore Kan bidra noe til utslippsreduksjoner Reduksjon av globale utslipp av HCB: HCB er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE(Economic Commission for Europe) og Stockholmskonvensjonen som Norge har ratifisert Det største HCB-utslippet i Norge stanset når magnesiumfabrikken på Herøya ble lagt ned i Konklusjon

50 Det ble ikke registrert HCB-utslipp av betydning i Norge i Etter 1995 er HCButslippene vesentlig redusert. 50

51 51 Heksaklorbenzen (HCB) Tabell 28: Forbruk og ca utslipp i 1995 og 2008 (kg per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (kg) (kg) (kg) (kg) Industrikilder: 89 4 Oljeraffinering 0 0 Treforedling 0 0 Mineralsk produksjon 0 0 Kjemisk industri 85 0 Metallproduksjon: 3 3 Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri 0 0 Energiproduksjon i industrien 0 0 Forbrenning av farlig avfall brukt i industrien 1 1 Andre kilder: 4 3 Andre næringer 0 0 Behandling av avfall, brenning av deponigass 4 3 Annen forbrenning 0 0 Kommunal avløp og kloakkslam Diffuse kilder: 1 1 Husholdninger 1 1 Veitrafikk 0 0 Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) 0 0 Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Utvinning Produkter: SUM

52 Kadmium (Cd) Figur 27: Nasjonalt utslipp av kadmium (eks. fra forurenset grunn) i perioden Utslippsprognose for Status Kadmiumutslippene fra kilder i Norge ble redusert med ca 70 % i perioden Det samlede nasjonale utslippet i 2008 var ca 1,5 tonn( eks. forurenset grunn). Av dette utgjorde utslippene til luft ca 0,6 tonn, til vann ca. 0,8 tonn og til jord ca. 0,1 tonn. Det anslås at i størrelsesorden 100 tonn kadmium ligger som forurensning i grunnen i ulike lokaliteter i Norge, og fra disse lekker det ut i størrelsesorden 0,4 tonn per år. Opprydding av de mest forurensede grunnlokalitetene er igangsatt og skal sluttføres innen I 2008 var det nasjonale kadmiumutslippet til luft, vann og jord i Norge (ca 1,5 tonn; utslipp fra forurenset jord unntatt) betydelig mindre enn de kadmiummengder som ble avsatt i Norge via atmosfærisk langtransport fra andre land (størrelsesorden 2,4 tonn). (ref.: Og de langtransporterte kadmiummengdene var omtrent 5 ganger større enn det nasjonale kadmiumutslippet til luft (0,5 tonn). Det nasjonale kadmiumutslippet vil neppe endres vesentlig frem mot Dette fører til at utslippsreduksjon i perioden trolig vil være i størrelsesorden 70 %.

53 53 Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av kadmium til luft, vann og jord i Norge fordelte seg på følgende måte i 2008: Til jord Til vann Til luft Figur 28: Nasjonale utslipp av kadmium i Norge til luft, vann og jord (2008). Utslippsmengder av kadmium i 1995 og 2008 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 32. Tabell 29: Kadmium fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder 1,9 0, Andre kilder (avfall og 0,3 0, avløp) Diffuse kilder 0,2 0, Olje- og gass virksomhet 2,2 0, Produkter 0,3 0, SUM eks. forurenset 4,9 1, grunn Forurenset grunn 0,4 Sum inkl. forurenset grunn 1,9 Den største kilden til det samlede nasjonale kadmiumutslippet er utslipp fra landbasert industri, spesielt fra metall- og gruveindustri.

54 54 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 29: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av kadmium til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2008) Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere de norske kadmiumutslippene. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 30: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for kadmium TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Produktforskriften 2-5, , 2-13, 3-11, 3-18 Krav til begrensning av kadmium i stabilisatorer og fargestoff i plast, maling, kjøretøy, emballasje, elektriske og elektroniske produkter Regulering av kjemiske Leketøyforskriften kap.4 Eu har i 2010 foreslått ytterligere begrensinger på kadmium i produkter. Forslaget er under behandling. stoffer i leketøy Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Utslippsregulering Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskriften Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for olje- og gassvirksomheten offshore

55 55 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Sanering av forurenset jord Forurensningsforskriften kap.2 Sanering av forurensede sedimenter Krav til begrensning av tungmetaller i gjødsel, og i avløpsslam til jordforbedring Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Internasjonalt arbeid Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Forskrift om rammer for vannforvaltningen Langtransportkonvensjonen under ECE OSPAR Innen 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager skal utarbeides innen sommeren Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Forvaltes av landbruksdepartementet/mattilsynet Utslipp og annen tilførsel av kadmium og kadmiumforbindelser til vann skal opphøre innen Reduksjon av globale utslipp: Kadmium er omfattet av tungmetallprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE som Norge har ratifisert (Economic Commission for Europe) For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Før nye større utslippsreduserende tiltak innføres bør det gjennomføres kost/nytte vurderinger. Konklusjon Utslippene av kadmium i Norge har etter 1995 blitt vesentlig redusert (jf nasjonale miljømål, St.meld. nr.14 ( )). Det nasjonale kadmiumutslippet vil neppe endres særlig mer frem mot Tiltak for å redusere utslippene internasjonalt er vesentlig for å redusere den totale kadmiumbelastningen i Norge.

56 56 Kadmium (Cd) Tabell 31: Forbruk, mengder i forurenset grunn og utslipp i 1995 og 2008 (tonn per år) Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp Kilder grunn (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 1,90 0,79 Oljeraffinering 0,00 Treforedling 0,14 0,17 Produksjon av mineralprodukter 0,03 0,05 Kjemisk industri 0,12 0,04 Metallproduksjon 1,41 0,14 Bergverksindustrien/gruver 0,11 0,33 Annen industri 0,05 0,05 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 Korrigerte industriutslipp ,05 Andre kilder: 0,28 0,14 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,04 0,00 Annen forbrenning 0,03 0,00 Kommunale avløp 0,16 0,06 Kommunalt kloakkslam 0,05 0,06 Sig fra fyllinger Andre næringer 0,00 0,02 Diffuse kilder: 0,21 0,22 Boliger 0,11 0,12 Veistøv, dekkslitasje 0,05 0,03 Veitrafikk 0,03 0,03 Snøscooter 0,00 0,00 Motorredskaper 0,00 0,01 Båter (småbåter, skip og båter) 0,01 0,02 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 0,00 0,00 Olje- og gassvirksomhet 2,21 0,06 Naturgass 0,01 0,01 Gassterminal 0,00 0,00 Fakling 0,00 0,00 Dieselbruk 0,00 0,00 Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) 2,20 0,05 Produkter: 38,4 12,8 0,32 0,27 Batterier, akkumulatorer 35 10,5 0,00 0,00 Offeranoder 0,2 0,2 0,20 0,20 Kadmierte produkter (korr.beskyttelse) 2,00 0 0,00 0,00 Mineralgjødsel 0,12 0,03 0,12 0,07 Loddemetall 0,4 0 0,00 0,00 Biler 0,7 0,7 0,00 0,00 Maling og lakk (skipsmaling, biocid) 0 0,00 Andre produkter 1,4 SUM (eks. forurenset grunn) ,9 1,5 Forurenset grunn: 100 0,4 SUM (inkl. forurenset grunn) ,9

57 tonn/år Klorerte alkylbenzener (KAB) 0,10 0,05 50 % reduksjon 0,00 90 % reduksjon Figur 30: Nasjonale utslipp av KAB (målt som EOCl) 1 i perioden Utslippsprognose for Status Utslipp av klorerte alkylbenzener (KAB, målt som EOCl) 5 i Norge er lite, ca 17 kg i I perioden er utslippet vesentlig redusert, dvs. med ca 79 %. Det er identifisert kun en utslippskilde for KAB i Norge, nikkelfabrikken i Kristiansand. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av KAB 1 i 1995 og 2008 i Norge vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsmengdene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 35. Tabell 32: KAB Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (som EOCl tonn) Utslippsmengde 2008 (som EOCltonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Ca.0,008 Ca.0, Andre kilder (avfall og avløp) Diffuse kilder Olje- og gass virksomhet Produkter SUM 0,08 0,02-79 KAB-utslippene går ut til vannresipient. 5 EOCl = ekstraherbart organisk klor; dvs. mengden klor som inngår i de klorerte alkylbenzenene (KAB). Klormengden i KAB utgjør ca halvparten av den totale KAB-mengden.

58 58 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor Figur 31 Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av KAB til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2008) Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført tiltak i Norge for å redusere KAB-utslippene. Tabell 33: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tilakene for KAB TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Utslippsregulering Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Konklusjon Utslippene av KAB i Norge har etter 1995 blitt vesentlig redusert (jf nasjonale miljømål, St.meld. nr.14 ( )). Utslippene vurderes å være små. KAButslippene i 2010 antas å endre seg svært lite. Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF).

59 59 Klorerte alkylbenzener (KAB) Tabell 34: Forbruk og utslipp i 1995 og 2008 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp* Utslipp* Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0,08 0,02 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon 0,080 0,019 Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: 0 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: SUM 0 0 0,08 0,02 * KAB målt som ekstraherbart organisk klor (EOCl)

60 Klorparafiner, kortkjedete (C 10 C 13; SCCP) Figur 32: Utslipp av kortkjedete klorparafiner i perioden Status Det har ikke vært registrert forbruk eller utslipp av kortkjedete klorparaffiner (SCCP) i Norge etter Utslipp fra kilder til resipienter. Utslippsmengder av SCCP i 1995 og 2008 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 38. Tabell 35: SCCP Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Se produkter Se produkter - - Andre kilder (avfall og avløp) Diffuse kilder Olje- og gass virksomhet Produkter 1,1 0 Stor Ca.100 Sum 1,1 0 - Ca.100 Utslippsreduserende tiltak Det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av SCCP. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: 6 Utslippsdata er hentet fra materialstrømsanalyse (Hjellnes Cowi 1999) og Produktregisteret data er anslått basert på data for 1993 og 1997.

61 61 Tabell 36: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for SCCP TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot SCCP i Produktforskriften 2-17 stoffblandninger og produkter Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Krav til reduksjon av miljøgifter til Forskrift om rammer for Utslipp og annen tilførsel av SCCP vann Internasjonalt arbeid vannforvaltningen EU Stockholmskonvensjonen ECE OSPAR Konklusjon Det er ikke registrert utslipp av SCCP i Norge etter 2004, dette betyr at SCCPutslippene er tilnærmet stanset. til vann skal opphøre innen SCCP er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE(Economic Commission for Europe) som Norge har ratifisert. Forslag om at SCCP skal innlemmes i Stockholmskonvensjonen. Det er fremmet forslag for kommisjonen om at stoffet inkluderes på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH Annex 14).

62 62 Klorparafiner, kortkjedete (C 10 C 15 ; SCCP) Tabell 37: Forbruk og utslipp i 1995 og 2008 (tonn/år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 0 0 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Husholdninger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: ,1 0,0 Kjøle- og smøremidler 1,4 0 0,1 0,0 Myknere, brannhemmende midler 12,4 0 0,5 0,0 Overflateaktive stoffer i plastprodukter 0 0 0,0 0,0 Andre konstruksjonsmaterialer 0,2 0 0,0 0,0 Maling, rustbeskyttere, etc ,5 0,0 Andre produkter (lim, katalysatorer) 0 0 SUM ,1 0,0

63 tonn/år Klorparafiner, mellomkjedete (C14 C 17; MCCP) % reduksjon % reduksjon Figur 33: Det nasjonale utslippet av MCCP i perioden (grovt anslag basert på omsatt mengde i 25 EU-land). Prognose for utslippene Status Mellomkjedete klorparafiner (MCCP) forekommer som mykner og brannhemmere og kan finnes i produkter, spesielt av gummi og PVC som igjen brukes til produksjon av kabler, gulvbelegg, samt diverse forbrukerprodukter. MCCP brukes i svært liten grad i norsk produksjon, men forekommer i produkter importert fra EU og andre land. Det er svært stor usikkerhet knyttet til omsetningstallene for bruk av MCCP i produkter i Norge. Tidligere års rapportering har vært basert på omsetningstall fra produktregisteret. Importerte faste og bearbeidede produkter blir ikke registrert i Produktregisteret, og derfor har tidligere data for MCCP-forbruket og utslippet i Norge vært underestimert. Usikkerheten i forbruks- og i utslippsdataene er meget stor og utslippsreduksjonen har sannsynligvis vært svært overestimert. I 25 EU-land (EU-25) i Vest-Europa er det anslått at omsatt mengde MCCP var ca tonn i 1997 og ca tonn i Dersom det antas at den norske omsetningen er lik den i Vest-Europa, vil den utgjøre ca. 1 % av den vesteuropeiske omsetningen (basert på at Norges befolkning utgjør ca. 1 % av befolkningen i EU-25), henholdsvis ca. 650 tonn i 1997 og ca. 540 tonn i Det er grunn til å anta at forbruket i 2008 er på omtrent samme nivå som i Tidligere anslag for forbruket og utslippene av MCCP, basert data fra produktregisteret, viste en reduksjon i forbruk og utslipp på ca. 75 % i perioden Beregninger basert på EU-data tyder imidlertid på at dette anslaget trolig er feil og at utslippsreduksjonen (og forbruksreduksjonen) er i størrelsesorden 18 % i perioden Kartlegging er i gangsatt for å bedre kunnskap om mengde MCCP i importerte produkter til Norge.

64 64

65 65 Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av MCCP til luft, vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2008: Til vann Til luft Til jord Figur 34: Anslag for utslipp av MCCP i 2008 til luft, vann og jord. Utslippsmengder av MCCP i 1997 og 2008 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 41. Tabell 38: MCCP Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde Utslippsmengde Andel av sum Utslippsreduksjon 1997 (tonn) 2008 (tonn) utslipp 2008 (%) (%) Industrikilder Se produkter Se produkter Se produkter Se produkter Andre kilder (avfall og Se produkter Se produkter Se produkter Se produkter avløp) Diffuse kilder Olje- og gass virksomhet Produkter Ca.33 Ca Ca.18 Sum Ca.33 Ca.27 Ca.18

66 66 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 30,0 20,0 10,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 35: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av MCCP til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2008) basert på omsatt mengde i EU-25. Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av MCCP. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 39: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for MCCP TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Bedre dokumentasjon på forbruk og utslipp Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Kartlegging av MCCP i importerte produkter er igangsatt. Rapport skal leveres desember Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for oljeog gassvirksomheten offshore MCCP inngår i importerte produkter og arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av disse stoffene er derfor viktig. Forslag om nasjonal regulering av MCCP i forbrukerprodukter er sendt til Miljøverndepartementet.. Konklusjon Utslipp i Norge av MCCP er i redusert med ca. 18 % siden MCCP i importerte produkter antas å være hovedkilden til det nasjonale MCCP-utslippet i Mulige nasjonale reguleringer vurderes.

67 67 Klorparafiner, mellomkjedete (C 14 C 17 ; MCCP) Tabell 40: Forbruk og utslipp i Norge av mellomkjedede klorparafiner (MCCP) 1995 og 2006 (tonn/år): Industrikilder: Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Se Produkter Se Produkter Andre kilder: Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Sig fra fyllinger Andre næringer Se Produkter Se Produkter Diffuse kilder: 0 0 Husholdninger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: Myknere, brannhemmere i plast Isolasjons/tetningsmaterialer, lim Smøremidler, oljer Maling, lakk, mv. Andre produkter SUM

68 Krom (Cr) Figur 36: Nasjonale utslipp av krom (unntatt utslipp fra forurenset grunn) i perioden (forholdsvis stor usikkerhet i data for 1995, 2001 og 2002). Utslippsprognoser for Status Kromutslippene fra kilder i Norge (utslipp fra forurenset grunn ikke medregnet) ble redusert med ca 60 % i perioden Det samlede nasjonale utslippet i 2008 (eks. fra forurenset grunn) var ca 41 tonn. CCA 7 -impregnert trevirke i bruk (stående masse) er den dominerende utslippskilden og står for ca 65 % av kromutslippene. De samlede utslippene fra andre norske kilder (industri, kommunale kilder, offshorevirksomhet, diffuse kilder og produkter) unntatt fra stående masse impregnert trevirke, ble imidlertid redusert med ca 81 %. I tillegg til utslipp av 40 tonn krom fra registrerte kilder anslås at utslipp fra forurenset jord utgjør ca 22 tonn i En del kassert CCA-impregnert trevirke har også havnet på norske avfallsdeponier og kan lekke gradvis ut over lang tid. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale kromutslippet til luft, vann og jord i Norge fordelte seg på følgende måte i 2008: 7 CCA = impregneringsmiddel som inneholder kobber, krom og arsen.

69 69 Til jord Til vann Til luft Figur 37: Utslipp av krom i Norge i 2008 til luft, vann, jord Utslippsmengder av krom i 1995 og 2008 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 44. Tabell 41: Krom Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Andre kilder (avfall og avløp) Diffuse kilder 0,5 0, Olje- og gass virksomhet 3 0, Produkter (unntatt utslipp fra stående masse CCAimpregnert trevirke) Stående masse CCAimpregnert trevirke SUM eks. forurenset jord Forurenset jord 22 Sum inkl forurenset jord 63 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor.

70 Figur 38: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av krom til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2008) 70

71 71 Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er tiltak gjennomført både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av krom. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 42: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for krom TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbruk av CCA-impregnert Produktforskriften 3-6 trevirke forbudt, med visse unntak Krav til begrensning av krom i impregnert trevirke, kjøretøy, Produktforskriften 3-6, 3-11, 3-15, 3-18 emballasje, elektriske og elektroniske produkter Regulering av kjemiske stoffer i Leketøyforskriften kap.4 leketøy Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Krav til begrensning av tungmetaller i gjødsel, og i avløpsslam til jordforbedring Avfallsforskriften kap. 9, 9-4a), forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall. Avfallsforskriften kap.10 om forbrenning av avfall.avfallforskriften kap.11 om farlig avfall. Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften kap.2 Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Etter innføring av deponiforbudet for biologisk nedbrytbart avfall, er det ikke lenger anledning til å deponere CCA-impregnert trevirke. Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for olje- og gassvirksomheten offshore Innen 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager skal utarbeides innen sommeren Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Forvaltes av landbruksdepartementet/mattilsynet Internasjonalt arbeid REACH avd. VII Syv kromfatorbindelser står på kandidatlisten i REACH (SVHCstoffer) Utvasking av krom fra CCA-impregnert trevirke i bruk vil foregå i lang tid fremover, og en betydelig reduksjon i utslippsmengdene forventes ikke før om år. Dagens avfallshåndteringssystemer og rutiner, samt andre reguleringer som planlegges, vurderes å kunne håndtere denne type avfall på en miljøforsvarlig måte. 1.januar 2008 ble det innført en ny forskrift om obligatoriske avfallsplaner i bygge-, rivings- og rehabiliteringssaker. Dette regelverket stiller krav om avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse ved riving og rehabilitering av bygg og anlegg, og vil bidra til at impregnert trevirke blir levert som farlig avfall. Fra 1.juli 2009 blir det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, noe som vil bidra til at impregnert trevirke leveres til

72 72 forbrenning. Forsøk med forbrenning av impregnert trevirke i avfallsforbrenningsanlegg har vist at utslippene ikke øker som følge av innblanding av en viss mengde impregnert trevirke Kjelforeningen Norsk Energi: Miljøriktig energiutnyttelse av impregnert trevirke (2005)- Hovedrapport (ref.nr )

73 Konklusjon Utslippene av krom i Norge har etter 1995 blitt betydelig redusert. Det dominerende utslippet er nå utlekking av krom fra store mengder stående masse CCA-impregnert trevirke. Disse utslippene vil vedvare i lang tid fremover. Det mest hensiktsmessige tiltak for å redusere utlekkingen er innsamling av utrangert trevirke til energigjenvinning. Kromutslipp fra andre kilder er forholdsvis lite. Tilsyn og kontroll av gjeldende utslippskrav og reguleringer er viktige tiltak for å sikre at disse utslippene forblir lave. 73

74 74 Krom (Cr) Tabell 43: Forbruk og utslipp i 1995 og 2008 (tonn per år) Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp grunn Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 12,2 3,1 Oljeraffinering 0,01 0,02 Treforedling 0,51 0,94 Mineralsk produksjon 0,50 0,51 Kjemisk industri 1,75 0,82 Metallproduksjon 8,20 0,39 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 0,01 Annen industri 0,79 0,42 Korrigerte 1995-utslipp 0,47 Andre kilder: 14,6 4,4 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,10 0,01 Annen forbrenning 0,00 Kommunale avløp 9,13 2,00 Kommunalt kloakkslam 5,27 2,11 Sigevann fra deponier Andre næringer 0,06 0,31 Diffuse kilder: 0,5 0,7 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,18 0,20 Veitrafikk, veistøv, dekkslitasje 0,18 0,22 Snøscooter 0,00 0,00 Motorredskaper 0,01 0,03 Båter (småbåter, skip og båter) 0,07 0,20 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 0,02 0,02 Olje- og gassvirksomhet 3,2 0,9 Naturgass, fakling, dieselbruk, etc. 0,08 0,12 Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) 3,14 0,75 Produkter: ,2 31,6 Kromlegert stål ,0 0,0 Støpte stålprodukter 693 0,0 0,0 Treimpregneringsmidler produksjon ,8 0,0 Treimpregneringsmidler stående masse 24,4 26,5 Overflatebehandlingsmiddel ,0 0,0 Skinngarvingskjemikalier 34 1,4 0,0 Maling, lakk, pigmentpasta, mv ,0 3,9 Ildfast stein 60 2,9 0,0 0,0 Farget glassemballasje 7,5 3 0,0 0,0 Sement ,0 Blåsesand ,0 1,2 Emaljer og lignende 56,8 Annet 0 SUM (eks. forurenset grunn): Forurenset grunn: SUM (inkl. forurenset grunn):

75 Kvikksølv (Hg) Figur 39: Nasjonale utslipp (unntatt fra forurenset grunn og skipsvrak) av kvikksølv i perioden Utslippsprognose for Status Det samlede kvikksølvutslippet i Norge er betydelig redusert i perioden (med ca 64 %). Utslippet var i 2008 ca 0,9 tonn. I tilegg anslås at ca 20 kg årlig lekker ut fra forurenset grunnlokaliteter i Norge. Det antas at ca 65 tonn kvikksølv fins i et ubåtvrak (U-864) utenfor Fedje på norske vestkysten, men mengden kvikksølv som lekker ut er ikke kjent. Kystverket vurderer tiltak. Kvikksølv transporteres over lange avstander med luft og vannstrømmer. Nedfall av atmosfærisk langtransportert kvikksølv i 2008 er beregnet til i størrelsesorden 2,2 tonn (ref.: Dette er ca 2,5 ganger det nasjonale kvikksølvutslippet til luft, vann og jord i 2008, eller ca 3 ganger det nasjonale utslippet til luft (ca 0,7 tonn).

76 76 Utslipp fra kilder til resipienter Kvikksølvutslippene i Norge (unntatt fra forurenset grunn og skipsvrak) går til luft, vann og jord: Figur 40 Nasjonale utslipp av kvikksølv i Norge til luft, vann og jord (2008). Utslippsmengder av kvikksølv i 1995 og 2008 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 47. Tabell 44: Kvikksølv Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder 0,5 0, Andre kilder (avfall og 0,7 0, avløp) Diffuse kilder 0,2 0, Olje- og gass virksomhet 0,8 0, Produkter 0,4 0, SUM eks. forurenset jord 2,5 0,9 Ca Forurenset jord 0,02 Sum inkl forurenset jord 0,9

77 77 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 41: Utslipp i 2008 av kvikksølv i Norge (unntatt fra forurenset jord og skipsvrak) til luft, vann og jord Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av kvikksølv. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 45: Oversikt over de viktigste utslipsreduserende tiltakene for kvikksølv TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Generelt forbud mot kvikksølv i produkter med Produktforskriften 2-6, 3-11, 3-14, 3-15, 3-18 noen unntak Regulering av kjemiske Leketøyforskriften kap.4 stoffer i leketøy Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Utslippsregulering Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Sanering av forurenset jord Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskriften Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften kap.2 Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter KLIF tillater ikke eksport av kvikksølvholdig avfall til gjenvinning. Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for olje- og gassvirksomheten offshore Innen 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager skal utarbeides innen sommeren 2010.

78 78 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Sanering av forurensede Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet sedimenter Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Forskrift om rammer for vannforvaltningen Utslipp og annen tilførsel av kvikksølv og kvikksølvforbindelser til vann skal Krav til begrensning av tungmetaller i gjødsel, og i avløpsslam til jordforbedring Internasjonalt arbeid Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Langtransportkonvensjonene under ECE Rotterdamkonvensjonen OSPAR REACH opphøre innen Forvaltes av landbruksdepartementet/mattilsynet Reduksjon av globale utslipp av kvikksølv: Kvikksølv er omfattet av tungmetallprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE som Norge har ratifisert (Economic Commission for Europe), og deltar aktivt sammen med andre nordiske land for å få bindende global avtale under FNs miljøprogram (UNEP). Norge har meldt inn 5 kvikksølvforbindelser for restriksjoner under REACH. Forslaget er nå på internasjonal høring. For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Bruk av kvikksølvholdige sparepærer vil øke i tiden fremover som følge av at de tradisjonelle, mer energiforbrukende lyspærer fases ut. Det er krav til maksimalt innhold av kvikksølv i elektriske og elektroniske produkter i RoHS-direktivet (EU-EØSregelverk), men direktivet inneholder unntak for bl.a. for kvikksølv i sparepærer. Unntakene tillater et høyere innhold av kvikksølv i sparepærer. Norge kommenterte forslaget og ønsket strengere grenser enn det som ble foreslått.vi kontrollerer også at forhandlere følger opp pålegget om å informere godt i butikkene om at det er gratis å levere inn brukte sparepærer. Konklusjon Kvikksølvutslipp i Norge er betydelig redusert etter 1995, bl.a. som en følge av rensetiltak i industrien og streng regulering av bruk av kvikksølv. Produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av kvikksølv i Norge er med små unntak forbudt fra Tilsyn og kontroll av gjeldende utslippskrav og reguleringer er viktige tiltak for å sikre at utslippene forblir lave. De norske utslippsmengdene er ca en tredjedel av de mengder som tilføres Norge fra andre land. Det er viktig å arbeide internasjonalt for å redusere kvikksølvutslipp. Norge deltar aktivt i arbeidet med å få i stand en global avtale om regulering av bruk av kvikksølv, og for streng regulering av kvikksølv i EU-EØSregelverk. Norge har bl.a. meldt inn 5 kvikksølvforbindelser for restriksjoner under REACH.

79 79 Kvikksølv (Hg) Tabell 46: Forbruk, mengder i forurenset grunn og utslipp 1995 og 2008 (kg per år) Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp Kilder grunn (kg) (kg) (kg) (kg) (kg) Industrikilder: Oljeraffinering 0 3 Treforedling Produksjon av mineralprodukter Kjemisk industri Metallproduksjon Gruveindustri, nedlagte gruver Annen industri Industriell renovasjon/kloakk 0 0 Korrigering av ikke rapportert utslippsmengder i Andre kilder: Avfallsforbrenning, brenning av deponigass og krematorier Kommunale avløp Kommunalt kloakkslam Sigevann fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: Husholdninger (boliger+annen forbrenning) Veitrafikk, veistøv, dekkslitasje Snøscooter 0 0 Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane 2 1 Luftfart Olje- og gassvirksomhet Naturgass 3 4 Gassterminal 0 1 Fakling 0,5 0 Dieselbruk 6 8 Utvinning Produkter: Tannfyllingsmaterialer * Batterier Termometre Lyskilder Laboratoriekjemikalier Måleinstrumenter Mineralgjødsel Nivåvippebrytere SUM (eks. forurenset grunn) Forurenset grunn: SUM (Inkl. forurenset grunn) 918 * Kun utslipp til jord. Utslipp til luft og vann ligger under utslipp fra avfallsforbrenning og kommunale avløp. Utslipp fra tannfyllingsmaterialer omfatter utslipp av kvikksølv fra utplomberte og uttrukne tenner, samt fra avdøde

80 Muskxylen Figur 42: Nasjonalt utslipp av muskxylen i perioden Utslippsprognose for Status Det samlede norske utslippet av muskxylen var i 2008 ca 0,14 tonn, og utslippsreduksjonen i perioden anslås til ca 77 %. Muskxylen finnes som luktstoff hovedsakelig i importerte vaskemiddel og kosmetiske produkter. Kosmetiske produkter reguleres av Mattilsynet. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av muskxylen til luft, vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2008:

81 81 Figur 43: Andel muskxylenutslipp til vann og jord i Utslippsmengder av muskxylen i 1995 og 2008 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 50. Tabell 47: Muskxylen Fordeling av utslippskilder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Andre kilder (avfall og 0,6 0, avløp) Diffuse kilder Olje- og gass virksomhet Produkter* Sum 0,6 0, * Utslipp skjer via kommunale avløp, se Andre kilder. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 44: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av muskxylen til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2008). Utslipp av muskxylen går hovedsakelig ut til miljø via kommunale avløp, både løst i avløpsvannet og festet til avløpslammet. Kommunalt avløpsslam brukes som jordforbedringsmiddel.

82 82 Utslippsreduserende tiltak Tiltak for å redusere utslippene av muskxylen er listet nedenfor: Tabell 48: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for muskxylen TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Bruk av muskxylener i kosmetiske produkter er regulert Kosmetikkforskriften (forvaltes av mattilsynet), vedlegg 3: Stoffer med betinget tillatelse i kosmetikk og kroppspleieprodukter (jf. 6 i forskriften) Internasjonalt arbeid REACH avd. VII OSPAR Det er fremmet forslag for kommisjonen om at stoffet inkluderes på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH (Annex 14). Fordi muskxylen hovedsakelig inngår i importerte produkter, er arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av disse stoffene viktig. Norge arbeider derfor aktivt internasjonalt for å begrense bruken av muskxylen. Konklusjon Utslipp i Norge av muskxylen er redusert siden Reduksjonsgraden anslås til i størrelsesorden 77 %. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Arbeid pågår i EU med å regulere bruk av muskxylen.

83 83 Muskxylen Tabell 49: Forbruk og utslipp i 1995 og 2008 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Industriell renovasjon/kloakk Andre kilder: 0,6 0,14 Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp 0,35 0,08 Kommunalt kloakkslam 0,26 0,06 Diffuse kilder: 0 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: 0,67 0, Vaskemidler, kosmetika, o. l. (utslipp via kommunale avløp) 0,67 0,15 SUM 0,7 0,15 0,6 0,14

84 Nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater Figur 45: Nasjonalt utslipp av nonyl-, oktylfenol og deres etoksilater i perioden Status Utslipp i 2008 av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater i Norge var ca 2 tonn. SBR-gummigranulat som brukes på kunstgressbaner er en forholdsvis ny utslippkilde med et utslipp i 2008 på i størrelsesorden 0,17 tonn. Reduksjonen i det nasjonale utslippet av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater i perioden var ca 93 %. Utslipp fra kilder til resipienter: Utslippsmengder av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater i 1995 og 2008 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Utslipp fra alle produktgrupper unntatt gummiganulat på kunstgressbaner antas å gå ut til miljø via kommunale avløp. Utslippene i 2008 av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater fra gummigranulat i kunstgressbaner antas å gå direkte til overflatevann. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene er stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 53. Tabell 50: Nonyl-, oktylfenol og deres etoksilater Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Andre kilder (avfall og avløp) Diffuse kilder 25,2 1, Olje- og gass virksomhet 0, Produkter 9 0 0,2 10 Ca.9-0,2 9 Utslippene fra produkter antas å gå ut til miljø via kommunale avløp.

85 85 Sum 25, Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 46: Utslipp av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater i Norge til luft, vann og jord. Utslippsreduserende tiltak Det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 51: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot bruk av nonylfenoler, Produktforskriften 2-18 oktylfenoler og deres oksilater i en rekke produkter Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utslippsregulering Internasjonalt arbeid 2077/2005) Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven OSPAR Utslipp og annen tilførsel av nonylfenoler til vann skal opphøre innen Oktylfenoler vurderes for plassering i gruppe A-stoffer. (Utslipp av A-stoffer skal opphøre innen 2020.) Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). 10 Utslipp fra granulat på kunstgressbaner.

86 86 For å sikre at utslippene ikke øker i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Utslipp av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater er kraftig redusert siden Små mengder kan lekke ut fra gummigranulat brukt på kunstgressbaner. Disse utslippene vil trolig øke i tiden fremover når flere slike idrettsbaner bygges.

87 87 Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater Tabell 52: Forbruk og utslipp i 1995 og 2008 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 25,2 1,8 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Kommunalt avløp 14,2 1,0 Kommunalt kloakkslam 11,0 0,8 Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Husholdninger (boliger og annen forbrenning) Landbruk Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0,3 0,0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning 0,3 0,0 Produkter: ,2 Rengjøringsmidler* ,6 Bilprodukter* 90 0,003 Maling, lakk* SBR-gummigranulat (kunstgressbaner o.l.) 0 0,3 0 0,2 Andre produkter SUM * Antagelse: utslipp via kommunale avløp og slam

88 Pentaklorfenol (PCP) Figur 47: Nasjonalt utslipp i perioden Status Det er ikke registrert utslipp av pentaklorfenol (PCP) i Norge etter 2000, men kilder med dioksinutslipp antas også å ha små utslipp av pentaklorfenol. PCP-utslippene i Norge ble redusert med over 99 % i perioden PCP er ikke registrert i Produktregisteret i 2008 og produseres ikke i Norge. Stoffet kan imidlertid forekomme i importerte produkter, men mengden er ikke kjent. Pentaklorfenol dannes i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp vil også redusere utslipp av PCP. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av PCP i 1995 og 2008 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 60. Tabell 53: PCP Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder 10 <0, Andre kilder (avfall og <0,001 <0, avløp) Diffuse kilder <0,001 <0, Olje- og gass virksomhet <00,001 <0, Produkter Ikke kjent Ca Sum Ca.10 <0,001 - >99

89 89 Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av PCP. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 54: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PCP TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Produktforskriften 2-10, 3-4 Gjelder stoff og stoffblandinger inneholdende 0,1 vekt- % PCP eller mer, og tekstiler og lær inneholdende mer enn 5 ppm PCP. Forbud i Norge mot import, produksjon og omsetting av PCPholdige produkter Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Internasjonalt arbeid Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forskrift om rammer for vannforvaltningen Rotterdamkonvensjonen OSPAR ECE Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). PCP vurderes for plassering i gruppe A-stoffer. (Utslipp av A- stoffer skal opphøre innen 2020.) Reduksjon av globale utslipp: Forslag om at PCP skal innlemmes i langransportkonvensjonen under ECE. For å sikre at utslippene ikke øker i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Forslag om nasjonal regulering av PCP i forbrukerprodukter er sendt til Miljøverndepartementet. PCP transporteres via luft over lange avstander. Internasjonalt arbeid for å redusere PCP er viktig. Konklusjon Utslipp i Norge av PCP i 2008 er ubetydelig. Utslippene er vesentlig redusert etter 1995 (med mer enn 99 %).

90 90 Pentaklorfenol (PCP) Tabell 55: Forbruk og utslipp i 1995 og 2008 (tonn per år) I bruk I bruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ca 10 < 0,001 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: < 0,001 < 0,001 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: < 0,001 < 0,001 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet < 0,001 < 0,001 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: SUM 0 0 Ca 10 < 0,001

91 Perfluorinert oktansyre (PFOA) Figur 48: Anslått utslipp av PFOA i Norge Status Det finnes foreløpig lite forbruks- og utslippsdata for PFOA. PFOA finnes i produkter som brukes både i næringslivet og privat, og for en stor del i importerte produkter. Det antas at reelt forbruk i Norge er større enn det som blir registrert i Produktregisteret som følge av at innhold i importerte faste produkter ikke registreres. Betydelig mengder PFOA tilføres Norge med luftstrømmer fra andre land, i størrelsesorden 0,13-0,38 tonn pr. år. Hovedkilden til langtransportert PFOA i Norge er trolig produksjon av fluorholdige stoffer (fluorpolymerer), bl.a. teflon, i andre land. Tepper som er overflatebehandlet for å bli smuss- og vannavstøtende, er sannsynligvis den viktigste kilden til utslipp av PFOA i Norge. PFOA kan også dannes ved atmosfærisk nedbrytning av andre typer fluorholdige stoffer. Utslipp og forbruk Utslippsmengder av PFOA i 2005 og 2008 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 63. Tabell 56: PFOA Forbruk og utslipp 2008 Kildetype Forbruksmengder 2008 (tonn) Utslippsmengde i 2008 (tonn) Industrikilder Se produkter Ikke kjent Andre kilder Se produkter Ikke kjent Diffuse kilder Se produkter Ikke kjent Olje- og gassvirksomhet Se produkter Ikke kjent Produkter Størr.orden 0,23 Størr.orden 0,015 SUM Størr.orden 0,23 Størr.orden 0,015

92 Forbruket av produkter i Norge med utslipp av PFOA er hovedsakelig impregnerte tepper. 92

93 93 Forbruk av PFOA i Norge og anslåtte utslippsmengder vises i figuren nedenfor: Figur 49: Forbruk av PFOA i ulike produkter samt anslåtte utslippsmengder (2008). Amerikansk industri nå har forpliktet seg til å redusere utslippene av PFOA fra både produksjon og produkter vesentlig. Til tross for dette forventer vi at langtransportert utslipp vil øke fremover på grunn av at transporttiden for PFOA fra utslippkilden til Norge er lang, noe som skyldes lang oppholdstid i atmosfæren og havet. Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført enkelte tiltak for å redusere utslippene av PFOA. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 57: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PFOA TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Handlingsplaner for utslippsreduserende tiltak. Redusert utslipp fra industri som produserer fluorpolymerer Nasjonal handlingsplan av 2005 for PFOS inneholder tiltak for reduksjon av PFOSrelaterte forbindelser. PFOA har vist seg å ha mange tilsvarende egenskaper som PFOS. Frivillig avtale Tilsyn med at kommende krav og regler overholdes vil bli et viktig tiltak for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Forslag om nasjonal regulering av PFOA i forbrukerprodukter er sendt til Miljøverndepartementet.. Konklusjon

94 Utslipp av PFOA i Norge er lite, men betydelig større mengder tilføres Norge langtransportert fra andre land. Internasjonal regulering og utslippsreduserende tiltak i andre land er derfor viktig for å redusere miljøbelastningen av PFOA i Norge. 94

95 95 Perfluorinert oktansyre (PFOA) Tabell 58: Forbruk og utslipp i 2005 og 2008 (kg per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (kg) (kg) (kg) (kg) Industrikilder: Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Produkter: ca 23 ca 23 Ca ,8 Tekstiler produsert i Norge ikke kjent ikke kjent Tekstiler (til utendørs bruk) 0,19-0,24 0,19-0,24 0,5 Fottøy 0,5 0,5 Impregnert/belagt papir ikke kjent ikke kjent 1,3 Tepper ,0 Voks 0,033 0,033 Polish ikke kjent ikke kjent Brannskum ikke kjent ikke kjent 1,0 Maling og lakk 1,5-1,7 1,5-1,7 Impregneringsmiddel 0,8-4 0,8-4 Plantevernmiddel Ikke kjent ikke kjent SUM Størr.orden 23 Størr.orden 23 Størr.orden 15 Størr.orden 15

96 Perfluoroktylsulfonat (PFOS) og PFOS-relaterte forbindelser Figur 50: Forbruk/utslipp av PFOS og PFOS i stående masse brannskum 2002/ , og prognose mot Status PFOS har hovedsakelig blitt brukt i brannskum. Forbruk, og dermed også utslipp av PFOS og PFOS-relaterte forbindelser (heretter kalt PFOS) ble tilnærmet stanset i I 2007 hadde også lagrene (stående masse) med PFOS-holdig brannskum blitt fjernet. I dag er PFOS særlig et miljøproblem i grunnforurensning ved brannøvingssteder, og de fleste lokaliteter er flyplasser. I 2008 ble nivåene av polyfluorerte forbindelser i grunnen ved fire utvalgte brannøvingsfelt undersøkt av Klif. Resultatene viser markert forurensning av PFOS ved alle brannøvingsfeltene og tyder på at mange områder der det er brukt PFOS-holdig brannskum, kan være forurenset. PFOS som har forurenset grunnen ved brannøvingsfelt, vil fortsatt kunne lekke ut til omgivelsene. Noe PFOS (anslagsvis 3 5 liter) brukes som skumdemper ved forkromning i galvanoindustrien, men utslippene fra denne prosessen vurderes som uhyre små. Målinger viser at PFOS kan transporteres med luftstrømmer over lange avstander. Utslipp og forbruk Det registrerte forbruket av PFOS i 2005 og 2008 og utslippsmengder i 2008 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Tabell 59: PFOS Forbruk og utslipp i 2005 og 2008 Kildetype Forbruksmengde 2005 (tonn) Forbruksmengde 2008 (tonn) Beregnet utslipp 2008* (tonn) Industrikilder Ikke kjent Tilnærmet 0 0 Andre kilder (avfall og avløp) Ikke kjent Tilnærmet 0 0 Diffuse kilder Ikke kjent Tilnærmet 0 0 Olje- og gass virksomhet Ikke kjent Tilnærmet 0 0 Produkter Ca Sum St.ord.22 Tilnærmet 0 0 *Eks forurenset grunn

97 97 Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av PFOS. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 60: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PFOS TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot PFOS i ulike produkter Produktforskriften 2-23 innen 1. juli 2007 Handlingsplaner for utslippsreduserende tiltak. Nasjonal handlingsplan av Inneholder tiltak for reduksjon av PFOS-relaterte forbindelser, inkludert kartlegging, målinger og opprydning av forurenset Internasjonalt arbeid Langtransportkonvensjonen (ECE). Stockholmskonvensjonen (UNEP) OSPAR grunn PFOS er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE (Economic Commission for Europe) og Stockholmskonvensjonen som Norge har ratifisert Klif følger opp at de som er ansvarlige for brannøvingsfeltene kartlegger grunnen i områder der PFOS-holdig brannskum har vært i bruk, og vil også sørge for tiltak dersom det viser seg nødvendig. Avinor arbeider med kartlegging av sine flyplasser, og vil ha ryddet opp i løpet av Forsvaret er ferdig med opprydning på sine steder. Andre lokaliteter vil bli fulgt opp. For å sikre at forbruket/utslippene ikke øker i tiden fremover bør det føres tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Forbruk og utslipp i Norge av PFOS og PFOS-relaterte forbindelser ble tilnærmet stanset i PFOS som har forurenset grunnen ved brannøvingsfelt vil fortsatt kunne lekke ut til omgivelsene. Arbeid med opprydning er i gang. Forsvaret er ferdig med opprydning på sine steder, og Avinor skal være ferdig med å rydde opp på sine flyplasser i løpet av PFOS transporteres over lange avstander, noe som gjør at internasjonal regulering av disse stoffene er viktig.

98 Polyklorerte bifenyler (PCB) Figur 51: Utfasing av PCB i Norge etter innføring av PCB-forbud i Status All ny bruk av PCB er forbudt siden Mengde PCB i stående masse er redusert fra ca tonn i 1980 til ca. 150 tonn i 2008, dvs. en reduksjon på ca. 89 % siden Reduksjonen i PCB i stående masse (dvs. PCB som pr. i dag fins i konstruksjoner og utstyr) fra var ca 69 %. Det anslås at i størrelsesorden 70 tonn PCB ligger som forurensning i grunnen i ulike lokaliteter i Norge. Fra disse lekker det ut i størrelsesorden 20 kg per år. PCB finnes også i sedimenter langs kysten og i områder der det har vært skipstrafikk og utenfor verft. PCB-innholdet i sedimentene er stedvis så høye at kostholdsråd for sjømat er innført. Små mengder PCB dannes i forbrenningsprosesser når klor og karbon er til stede, på lik linje med dannelse av dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp vil også redusere utslipp av PCB fra forbrenning. Utslipp og bruk (kun fra stående masse) Arbeid med utfasing av PCB i stående masse pågår kontinuerlig. Det var fortsatt ca 150 tonn PCB i stående bygningsmasse ved utgangen av De største mengdene PCB finnes i isolerglasslim, fugemasse, kondensatorer i lysarmatur og betongkonstruksjoner. Mindre mengder fantes i strømgjennomføringer, maling og andre små kondensatorer. Tabell 61: PCB i produkter som er i bruk, endringer i perioden Produkt Mengde PCB produkter i bruk (tonn) Reduksjon av PCB i produkter i bruk (%) Store transformatorer og kondensatorer ,0 - Kondensatorer i belysning ,96 97,3 95,2 Andre små kondensatorer ,2 96,0 76,0 Strømgjennomføringer ,3 77,0 54,0 Fugemasse ,3 77,7 55,4 Betongtilsats ,4 65,1 47,8 Isolerglasslim ,1 76,6 Maling ,4 92,4 61,1 Totalt ,

99 99 Utslippsmengden av PCB er ikke kjent, men utslippene vil i stor reduseres i takt med at PCB-holdige produkter og materialer tas ut av bruk, forutsatt at det som tas ut av bruk blir disponert riktig. Målinger av avløpsvann fra renseanlegg viser at innholdet av PCB i avløpsvann er redusert betydelig i senere år. Figur 52: Utfasing av PCB-holdige produkter og materialer (tonn per år). Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av PCB. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 62: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PCB TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot bruk av PCB-holdige Produktforskriften 2-2, 3-1 produkter Krav om utfasing av PCBholdige lysarmatur og andre elektriske produkter som inneholder PCB Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- Utslippsregulering Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner 2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for olje- og gassvirksomheten offshore

100 100 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Sanering av forurenset jord Forurensningsforskriften kap.2 Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Innen 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager skal utarbeides innen sommeren Sanering av forurensede sedimenter Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Handlingsplan for Nasjonal handlingsplan av 2003, Inneholder tiltak for reduksjon av utslippsreduserende tiltak*. Internasjonalt arbeid Reduksjon av globale utslipp av PCB. * se punkter fra handlingsplanen nedenfor revidert Langtransportkonvensjonen (ECE). Stockholmskonvensjonen (UNEP) Rotterdamkonvensjonen OSPAR Hovedpunkter fra historikk fra handlingsplanen: PCB PCB er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE (Economic Commission for Europe) og Stockholmskonvensjonen som Norge har ratifisert 1979 Den første forskriften om PCB ble fastsatt av Miljøverndepartementet med hjemmel i produktkontrolloven ( 4). Forskriften trådte i kraft i 1980 og innebar forbud mot å tilvirke, innføre, omsette og ta i bruk PCB eller PCB-holdige produkter. PCB-holdig produkt ble definert som at produktet innholdt mer enn 50 ppm PCB. Innførsel av PCB kunne bare skje til de som hadde tillatelse til å bruke stoffet Forskriften revideres. Forskriften fastsatte forbud mot å tilvirke, innføre, eksportere, omsette, ta i bruk eller behandle PCB som avfall eller PCBholdige produkter uten tillatelse fra KLIF. Det ble stilt krav om tillatelse fra KLIF for virksomheter som skulle håndtere PCB-holdig avfall med mer enn 50 mg/kg Forbud mot store kondensatorer med mer enn 1 kg PCB og transformatorer trer i kraft Krav fra EU-direktivet ( 96/59/EC) om PCB og PCT ble gjennomført ved implementering i norsk forskrift. Kravene gjaldt merking av PCB-produkter og forbud mot å tilvirke, innføre, eksportere, omsette, gjenvinne og ta i bruk PCB eller PCB-holdige produkter. Definisjonen av PCB-holdige produkter ble endret til ethvert produkt som inneholder PCB Fra 1. desember ble produktforskriften endret og det ble satt en fristutsettelse for utfasing av PCB-kondensator i lysarmaturer på inntil 3 år (utfasing innen endret til innen ) forutsatt at spesielle vilkår ble oppfylt Fra 1. juni defineres avfall med 50 mg/kg PCB eller mer som farlig avfall (avfallsforskriften) Krav om at importører og produsenter av isolerglass finansierer en innsamlingsog behandlingsløsning for PCB-isolerglassruter (avfallsforskriften)

101 Merkeordning for PCB-isolerglass i bygg organiseres 2008 Krav om nye utslippstillatelser for deponier. Krav om bl.a. målinger av miljøgiftutslipp fra deponiene og bunnsikring av deponier som skal brukes videre Forbud mot PCB-kondensatorer i lysarmaturer inne og ute dersom spesielle vilkår ikke er oppfylt 2008 Krav om avfallsplan, miljøkartlegging og miljøsanering i byggesak. Dette kravet ventes å bidra til en økning av mengden PCB-holdig bygge- og rivingsavfall som disponeres forsvarlig PCB i strømgjennomføringer skal være faset ut i løpet av Tilsyn for at sikre at gjeldende krav om utfasing og sanering ved rehabilitering og riving av PCB-holdige produkter og materialer overholdes, utføres årlig. Dette er viktig, spesielt overfor avfallsbransjen. PCB transporteres over lange avstander med luft og havstrømmer. Arbeidet med å redusere miljøgiftutslippene internasjonalt er derfor veldig viktig. Arbeid med å redusere dioksin vil også redusere utslipp av PCB fra forbrenning.

102 Konklusjon Bruk av PCB ble forbudt i Norge i Etter denne tid har det foregått en utfasing av PCB-holdige produkter og materialer. I 2008 hadde ca 87 % av den opprinnelige mengde PCB i produkter og materialer blitt faset ut. I 2008 var det kun ca % av PCB-mengden som det gjensto å samle inn og som må uskadeliggjøres. 102

103 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Figur 53: Nasjonalt utslipp av PAH (unntatt utslipp fra forurenset grunn) i perioden , samt utslippsprognose for Status PAH-utslippet i Norge var ca 156 tonn i Utslippene av PAH er redusert med ca. 42 % i perioden Den største kilden til utslipp har vært Søderbergteknologien i aluminiumsindustrien. I perioden mellom ble Søderberganleggene hos Hydro Aluminium Karmøy og Hydro Aluminium Årdal lagt ned, og utslippene er derfor blitt betydelig redusert. I tillegg anslås at i størrelsesorden 23 tonn PAH lekker ut årlig fra lokaliteter med kreosot-forurenset grunn i Norge. PAH transporteres over landegrenser med luft og havstrømmer. Anslag tyder på at forholdsvis store PAH-mengder, størrelsesorden tonn, kan ha blitt tilført Norge via luftstrømmer fra andre land i 2008 Tallene er basert på rapportert utslipp av benz(a)pyren (BaP) fra andre land til Norge. (ref.: Det antas at mengde BaP i omgivelsesluft utgjør ca. 2-5% av det totale PAH-utslippet (tilnærmet norsk standard, eks. naftalen).. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av PAH til luft, vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2008:

104 104 Til luft Til jord Til vann Figur 54: PAH-utslipp i Norge til luft, vann og jord i Utslippsmengder av PAH i 1995 og 2008 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 56. Tabell 63: PAH Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Andre kilder (avfall og avløp) Diffuse kilder Olje- og gass virksomhet Produkter SUM eks. forurenset jord Forurenset jord 23 Sum inkl forurenset jord 179 PAH-utslippene kommer hovedsakelig fra industri (aluminiumsindustrien) og diffuse kilder (vedfyring). Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 55: Utslipp av PAH (eks. utslipp fra forurenset grunn) til luft, vann og jord (2008)

105 105 Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av PAH. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 64: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for PAH TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Aluminiumsindustrien Tillatelser etter forurensningsloven Strengere utslippsgrenser for PAH innføres fortløpende Regulering av PAH-innhold i treimpregneringsmidler og Produktforskriften 2-14, 3-7, 3-24 (fom ) bildekk Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Utslippsregulering Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Krav til utforming av nye vedovner Informasjonskampanjer om optimal fyring i vedovner Internasjonalt arbeid Reduksjon av globale utslipp av PAH Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskriften Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forurensningsforskriften Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Byggeforskriften Gjennomført flere ganger Langtransportkonvensjonen (ECE). OSPAR REACH avd. VII mindre risiko for slik virkning. Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Utslipp og annen tilførsel av 5 PAH-forbindelser til vann skal opphøre innen Nullutslippsplan utarbeidet for olje- og gassvirksomheten offshore Sanering og utslippsreduserende tiltak i ca. 100 lokaliteter pågår pr Plan for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager planlagt ferdig Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Fyringsmåten har stor betydning for mengden PAH i røykgassene PAH er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonen under ECE som Norge har ratifisert (Economic Commission for Europe) 6 PAH-forbindelser er oppført på kandidatlisten i REACH

106 106 desember For de viktigste utslippskildene i industrien er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes.

107 Konklusjon PAH-utslippene i Norge er betydelig redusert etter 1995, hovedsakelig som følge av modernisering i aluminiumsindustrien. Avgjørende for fremtidig reduksjon av nasjonalt PAH-utslipp er bl.a. at rentbrennende vedovner blir installert i husholdninger samt at riktig fyringsmåte brukes. Arbeidet med å redusere miljøgiftutslippene internasjonalt er viktig. 107

108 108 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Tabell 65: Forbruk og utslipp av PAH 1 i 1995 og 2008 (tonn per år): Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp Kilder grunn (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Oljeraffinering 0,0 0,0 Treforedling 0,2 0,2 Mineralsk produksjon 0,0 1,6 Kjemisk industri 5,1 0,5 Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk 0,0 Annen industri 0,1 0,1 Andre prosessutslipp Andre kilder: 11 5 Avfallsforbr., brenning av deponigass 0,8 11 Kommunalt avløp 1,3 0,2 Kommunalt kloakkslam 1,3 0,2 Sig fra fyllinger Andre næringer 7,5 3,1 Diffuse kilder: Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 40,9 33,3 Landbruk Veitrafikk, veistøv og dekkslitasje 7,3 9,2 Snøscooter 0,0 0,01 Motorredskaper 1,2 1,65 Båter (småbåter, skip og båter) 1,8 0,79 Jernbane 0,1 0,05 Luftfart 0,1 0,14 Olje- og gassvirksomhet 4 4 Naturgass 0,0 0,1 Gassterminal 0,0 0,0 Fakling 0,0 0,0 Dieselbruk 0,2 0,3 Oljeboring 0,2 0,1 Utvinning 3,3 3,3 Produkter: Treimpregneringsmidler Stående masse kreosotimpregnert trevirke 8 6 Asfalt ,2 0,0 Dekk (slitasje, se diffuse kilder) Andre produkter Maling, lakk i.k. 2,3 i.k. 0 SUM (eks. forurenset grunn) Forurenset grunn: SUM (inkl. forurenset grunn) PAH beregnet i hht norsk standard NS Dataene for 1995-utslipp fra landbasert industri, diffuse kilder og produkter er korrigert, endret i forhold til tidligere rapporterte data.

109 Tensider, (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) Figur 56: Nasjonalt utslipp av tensider i perioden Status Det samlede nasjonale utslippet av tensidene DTDMAC, DSDMAC og DHTMAC var i 2008 ca 1,1 tonn. Registrert omsetning i Norge samme år var ca 1,8 tonn. Reduksjonen i det nasjonale utslippet i perioden var ca 86 %. Forbruket av disse tensidene var i 1992 ca 770 tonn og den største reduksjonen i forbruket skjedde før Denne reduksjonen i forbruk, og utslipp, skyldes at bruken av tøyskyllemidler, o.l., som inneholder disse tensidene, gikk ned. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av tensider til vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2008: Til jord Til vann 11 Tensidforbruket ble registrert først i 1998, men det antas at forbruket i 1995 var tilnærmet lik det i 1998.

110 110 Figur 57: Utslipp av tensider til vann og jord (2008) Utslippsmengder av tensider (DTDMAC, DSDMAC og DHTMAC) i 1995 og 2008 fra kjente kildekategorier vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 68. Tabell 66: Tensider fordeling av utslippsmengder i 1998 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1998 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Andre kilder (avfall og avløp) Diffuse kilder Olje- og gass virksomhet Produkter Sum Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 58: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av tensider til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2008). Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av tensider (DTDMAC, DSDMAC og DHTMAC). De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 67: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for tensider TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Krav til miljøeffekter stilles til Produktforskriften 3-10 tensider Internasjonalt arbeid OSPAR Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon

111 Utslipp av tensidene DTDMAC, DSDMAC og DHTMAC er vesentlig redusert etter Tilsyn med at krav og regler overholdes er et viktig virkemiddel for å redusere utslippene ytterligere. 111

112 112 Tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) Tabell 68: Forbruk og utslipp 1995 og 2008 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995* * 2008 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 8 1,1 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp 4,7 0,3 Kommunalt kloakkslam 3,5 0,9 Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Boliger Landbruk Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: 8 1,8 0 0 Bilpleiemidler 0,7 Kationiske tensider (tøyskyllemidler m.m.)** 8 0,9 Andre 0,2 SUM 8 1,8 8 1,1 * Data for 1998 fordi data for 1995 mangler. ** Alt utslipp antas å gå ut via kommunale avløp.

113 Tetrakloreten (PER) Figur 59: Nasjonalt utslipp av PER i perioden Utslippsprognose for Status Forbruket i Norge av tetrakloreten (PER) i 2008 var 26 tonn og utslippet ca 24 tonn. Utslippsreduksjonen i perioden var ca 93 %. PER brukes bl.a. til tekstilrensemiddel, impregneringsmiddel og til metallavfetting. Det er en alminnelig oppfatning i bransjen at bruk av PER er på vei ut. Det er i praksis ikke mulig å bruke andre løsemidler enn PER i en maskin tilpasset PER, men salget av slike maskiner stoppet etter sigende for fem år siden. Utfasingen vil skje samtidig med at maskinene tas ut av bruk, eller ved nedlegging av renserier. Med en antatt maskinlevetid på ca. 15 år, må man kunne anta at bruken av PER som rensemiddel vil ha opphørt omkring år Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av PER til luft og vann i Norge fordelte seg på følgende måte i 2008:

114 114 Til luft Til vann Figur 60: Utslipp av PER i Norge i 2008 til luft, vann, jord Utslippsmengder av PER i 1995 og 2008 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 71. Tabell 69: PER Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Andre kilder (avfall og avløp) Diffuse kilder Olje- og gass virksomhet Produkter Sum PER dannes i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp antas også å redusere utslipp av PER. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor.

115 115 Figur 61: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av PER til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2008). Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført tiltak i Norge for å redusere utslippene av PER. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 70: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PER TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Avgift lagt på omsetning av PER Forskrift om særavgifter kap Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven I 2000 ble det innført avgift på omsetting av PER. Dette førte til betydelig reduksjon i forbruket. Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er nå det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Utslipp av PER er vesentlig redusert etter 1995 (med 93 %). Dette skyldes hovedsakelig at omsetting av PER ble avgiftsbelagt i Tilsyn med at krav og regler overholdes er et viktig virkemiddel for å redusere utslippene ytterligere. Bruken av PER i renserier er på vei ut, og det antas at bruken av PER som rensemiddel vil ha opphørt omkring år 2020.

116 116 Tetrakloreten (PER) Tabell 71: Forbruk og utslipp 1995 og 2008 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Kommunalt avløp og kloakkslam Sigevann fra fyllinger Diffuse kilder: 0 0 Husholdninger (boliger+ annen forbrenning) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Utvinning Produkter: Tekstilvaskemiddel, tekstilimpregneingsmiddel , Metallavfettingsmiddel 20 0, Laboratoriekjemikalier 0,8 0,2 0,2 0,06 Lim og annet 5,0 0,2 4,8 SUM

117 Tributyltinn- og trifenyltinn-forbindelser (TBT og TFT) Figur 62: Nasjonalt utslipp av TBT/TFT i perioden Utslippsprognose for Status Det er ikke registrert forbruk eller utslipp av tributyltinn- eller trifenyltinnforbindelser (TBT og TFT) i Norge etter Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av TBT og TFT i 1995 og 2008 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 74. Tabell 72: TBT/TFT Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder (27,8) Andre kilder (avfall og avløp) Diffuse kilder Olje- og gass virksomhet (0,2) Produkter 29 Ca Sum 29 C

118 118 Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av TBT og TFT. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 73: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for TBT/TFT TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot bruk av TBT- og TFT- holdige produkter Produktforskriften 2-8 Fra 2008 gjelder dette også fartøy større enn 25 meter Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- Utslippsregulering Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Internasjonalt arbeid 2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forurensningsforskriften kap.2 Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Rotterdamkonvensjonen OSPAR Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Utslipp og annen tilførsel av TBTforbindelser til vann skal opphøre innen Innen 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager skal utarbeides innen sommeren Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er nå det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Det ble ikke registrert forbruk eller utslipp i Norge av TBT eller TFT i Siden 1995 er TBT- og TFT-utslippene dermed redusert med tilnærmet 100 %.

119 119 Tributyltinnforbindelser (TBT) Tabell 74: Forbruk og utslipp i 1995 og 2008 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder (se Produkter): (28) (0) Skipsverft (inngår i utslipp fra produkter) (27,8) (0,0) Industriell renovasjon/kloakk (i.k) (0,0) Andre kilder: 0,0 0,0 Diffuse kilder: 0,0 0,0 Olje- og gassvirksomhet 0,2 0,0 Utvinning - produsert vann 0,00 0,00 - tilsetning i produkter 0,20 0,00 - forurensning i produkter 0,02 0,00 Produkter: Bunnstoff ,8 0 Treimpregnering ,2 0 Annet ,0 0 SUM

120 Triklorbenzen (TCB) Figur 63: Nasjonalt utslipp av TCB i perioden Utslippsprognose for 2010 Status Ca 0,2 tonn triklorbenzen (TCB) ble i 2008 brukt i forskningslaboratorier, og det anslås at dette medførte et TCB-utslipp på ca 0,05 tonn. Utover dette ble det ikke registrert kilder med TCB-utslipp av betydning i Norge. Bruken av TCB i 2008 i forskningsøyemed medførte at utslippene i perioden økte. TCB dannes også i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp antas også redusere utslipp av TCB. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale TCB-utslippet til luft og vann i Norge fordelte seg på følgende måte i 2008: Til vann Til luft

121 121 Figur 64: Utslipp av TCB til luft og vann (2008) Utslippsmengder av TCB i 1995 og 2008 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 77. Tabell 75: TCB Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder St.ord.0,01 St.ord.0, Andre kilder (avfall og St.ord.0,001 <0, avløp) Diffuse kilder St.ord.0,008 St.ord.0,003 Olje- og gass virksomhet <0,001 <0, Produkter Trolig små 0, Sum St.ord. 0,02 Ca. 0,06 - ca.-164 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 65: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av TCB til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2008).

122 122 Utslippsreduserende tiltak På grunn av ubetydelige utslipp av TCB i Norge har det ikke vært behov for å gjennomføre utslippsreduserende tiltak etter TCB er regulert i EU. De viktigste utslippsreduserende tiltakene listes nedenfor: Tabell 76: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for TCB TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot innhold av TCB i Produktforskriften 2-25 produkter Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utslippsregulering Internasjonalt arbeid (TA-2077/2005) Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven OSPAR TCB vurderes for plassering i gruppe A-stoffer. Utslipp av A- stoffer skal opphøre innen Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Konklusjon TCB-utslippene i Norge etter 1995 har vært ubetydelige, men i 2008 ble det brukt ca 0,1 tonn TCB i forskningsøyemed. Dette førte til en økning av TCB-utslippene fra 2006 til 2008.

123 123 Triklorbenzen (TCB) Tabell 77: Forbruk og utslipp i 1995 og 2008 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0,01 0,001 Oljeraffinering 0,000 0,000 Treforedling 0,000 0,000 Mineralsk produksjon 0,000 0,000 Kjemisk industri 0,000 0,000 Metallproduksjon 0,004 0,001 Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver 0,007 0,000 Annen industri 0,000 0,000 Andre kilder: 0,001 0,001 Behandling av avfall, brenning deponigass 0,001 0,000 Annen forbrenning 0,000 Kommunale avløp og kloakkslam 0,000 Sig fra fyllinger 0,000 Andre næringer 0,000 0,000 Diffuse kilder: 0,01 0,003 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,005 0,002 Landbruk Veitrafikk 0,000 0,000 Snøscooter 0,000 0,000 Motorredskaper 0,000 0,000 Båter (småbåter, skip og båter) 0,003 0,001 Jernbane 0,000 0,000 Luftfart 0,000 0,000 Olje- og gassvirksomhet 0,000 0,000 Naturgass, gassterminal 0,000 0,000 Fakling 0,000 0,000 Dieselbruk 0,000 0,000 Oljeboring 0,000 0,000 Utvinning 0,000 0,000 Produkter: Ikke kjent 0,2 0 0,051 Laboratoriekjenikalier Ikke kjent 0,2 Ikke kjent 0,051 SUM Ikke kjent 0,2 0,021 0,057

124 Trikloreten (TRI) Figur 66: Nasjonalt utslipp av TRI i perioden Utslippsprognose for Status Det samlede utslippet i Norge av tetrakloreten (TRI) i 2008 var ca 31 tonn. Utslippsreduksjonen i perioden var ca 95 %. TRI brukes hovedsakelig som metallavfettingsmiddel, men også til lim og lignende produkter. TRI dannes i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp antas også redusere utslipp av TRI. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av TRI til luft og vann i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2008:

125 125 Til luft Til vann Figur 67: Utslipp av TRI til luft og vann (2008) Utslippsmengder av TRI i 1995 og 2008 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 80. Tabell 78: TRI Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2008 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2008 (tonn) Andel av sum utslipp 2008 (%) Utslippsreduksjon (%) Industrikilder Se produkter Se produkter - - Andre kilder (avfall og avløp) Diffuse kilder Olje- og gass virksomhet Produkter Sum Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 68 Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av TRI til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2008) Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført tiltak i form av avgift på omsetning av TRI i Norge for å redusere utslippene.

126 126 Tabell 79: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for TRI TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forskrift om særavgifter kap Avfallsforskriften kap.7 Avgift lagt på omsetning av TRI Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven I 2000 ble det innført avgift på omsetting av TRI og refusjonsordning for TRI-avfall levert til gjenvinning. Dette førte til betydelig reduksjon i forbruket. Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Utslipp av TRI er vesentlig redusert etter 1995 (med 95 %). Dette skyldes hovedsakelig at omsetting av TRI ble avgiftsbelagt i Tilsyn med at krav og regler overholdes er nå et viktig virkemiddel for å redusere utslippene ytterligere.

127 127 Trikloreten (TRI) Tabell 80: Forbruk og utslipp i 1995 og 2008 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: 0 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: Metallavfettingsmidler 635,3 26,7 619,8 25,4 Laboratoriekjemikalier 0,3 0,1 0,1 0,0 Lim og annet 5,6 5,4 SUM

128 Triklosan Figur 69: Forbruk av triklosan i Norge Utslippsprognose for Status Det nasjonale forbruket av triklosan 12 i Norge er etter 2005 anslått til ca 1,6 tonn per år. Det antas at reelt forbruk er større som følge av at innhold i importerte produkter ikke er blitt registrert. Triklosan produseres ikke i Norge. Triklosan brukes som antibakterielt middel i flere ulike forbruksprodukter som kosmetikk, hygieneartikler, tekstiler og plastprodukter. Utslipp fra kilder til resipienter Det registrerte forbruket av triklosan i 2005 og 2008 og utslippsmengder i 2008 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 83. Tabell 81: Triklosan Fordeling av utslippsmengder i 2008 Kildetype Forbruksmengde i 2008 (tonn) Utslippsmengde i 2008 (tonn) Industrikilder Se produkter Se produkter Andre kilder Se produkter Se produkter Diffuse kilder Se produkter Se produkter Olje- og gassvirksomhet Se produkter Se produkter Produkter Ca 1,6 Ca 1,5 SUM Ca 1,6 Ca 1,5 Hovedmengden triklosan fins i kosmetikk. Det antas at utslippet av triklosan går ut til vann. 12 2,4,4 -triklor-2 hydroksidifenyleter

129 129

130 130 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 70: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av triklosan til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2008). Utslippsreduserende tiltak Bruk av triklosan er regulert i kosmetikkforskriften, og triklosan er klassifisert som irriterende og miljøskadelig. Gjennomførte og planlagte tiltak er listet nedenfor: Tabell 82: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for triklosan TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Krav til maksimalt innhold av triklosan i kosmetiske produkter Kosmetikkforskriften, vedlegg 3: Stoffer med betinget tillatelse i kosmetikk og kroppspleieprodukter (jf. 6 i forskriften) Forvaltes av mattilsynet. KLIF samarbeider med Mattilsynet for å vurdere mulige tiltak for å redusere innhold av triklosan i produkter, og dermed utslipp av triklosan. Internasjonalt arbeid Triklosan er under vurdering under biociddirektivet, Danmark er rapportør. På sikt vil triklosan bli regulert av biocidforskriften når det markedsføres som biocid. Konklusjon Forbruket av triklosan i Norge synes å ha vært noenlunde stabilt etter Triklosan er blitt klassifisert som irriterende og miljøskadelig, og utslippsreduserende tiltak i Norge er under vurdering. KLIF samarbeider med Mattilsynet for å vurdere mulige tiltak for å redusere innhold av triklosan i produkter, og dermed utslipp av triklosan.

131 131 Triklosan Tabell 83: Forbruk og utslipp i 2008 (tonn per år) Forbruk Utslipp Kilder (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Produkter: 1,6 1,5 Kosmetika 1,5 1,5* Gulvbelegg, tekstiler, og lignende 0,1 0,0 SUM 1,6 1,5 * Utslippet skjer trolig hovedsakelig via kommunale avløp.

132 ,4,6 tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) Figur 71: Registrert forbruk av TTB-fenol i perioden , og prognose frem til Status Utslipp i Norge av 2,4,6 tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) er ikke kjent. Det registrerte forbruket i Norge er redusert i perioden fra ca 1 tonn til 0,3 tonn per år. Utslipp og forbruk Det registrerte forbruket av TTB-fenol i 2005 og 2008 og utslippsmengder i 2008 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 86. Tabell 84: TTB-fenol Forbruk og utslipp i 2005 og 2008 Kildetype Forbruksmengde 2000 Forbruksmengde 2008 Utslippsmengde 2008 (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder se produkter se produkter Trolig små Andre kilder (avfall og se produkter se produkter Trolig små avløp) Diffuse kilder se produkter se produkter Trolig små Olje- og gassvirksomhet se produkter se produkter Trolig små Produkter Ca.0,9 Ca.0,3 Ikke kjent Sum Ca.0,9 Ca.0,3 Ikke kjent

133 133 Den største kilden til utslipp av TTB-fenol i Norge er trolig der TTB-fenol er brukt som tilsetningsstoff i produkter bl.a. enkelte smøremidler og drivstoffer (bensin, fyringsolje). Figur 72: Fordeling av mengder TTB-fenol i produkter registrert i Norge 2008 Utslippsreduserende tiltak Det er foreløpig ikke gjennomført tiltak for å redusere utslippene av TTB-fenol i Norge. Planlagte tiltak er listet nedenfor: Tabell 85: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for TTB-fenol TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Kartlegging av bruk av TTBfenol i Norge Rapport skal leveres desember Evt. tiltak vil bli vurdert på bakgrunn av resultater fra kartleggingen. Internasjonalt arbeid OSPAR Konklusjon Forbruket av TTB-fenol i Norge synes å ha vært noenlunde stabilt etter Utslipp av TTB-fenol i Norge er ikke kjent. En kartlegging av bruken er igangsatt og ev. utslippsreduserende tiltak vurderes når kartleggingen er sluttført.

134 134 2,4,6-tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) Tabell 86: Registrert forbruk og utslipp i 1995, 2000 og 2008 (tonn per år) Forbruk* Forbruk* Forbruk* Utslipp Utslipp Utslipp Kilder (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Bergverksindustrien/gruver Annen industri Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Andre kilder: Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Diffuse kilder: Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Olje- og gassvirksomhet Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Produkter: 1,0 0,9 0,3 Brensel og drivstoff (tilsetningsstoff) 0,0 0,06 Smøremidler/-oljer (tilsetningsstoff) 0,8 0,003 Annet 0,1 0,25 Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent SUM 1,0 0,9 0,3 * Mengder registrert omsatt i Norge. Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Tomme ruter: utslippsdata mangler, men utslippsmengdene antas å være ubetydelige.

135 135 VEDLEGG 1 Forklaringer, usikkerhet og datakilder Miljøgifter Disse stoffene har en eller flere av følgende egenskaper: er lite nedbrytbare og hoper seg opp i levende organismer og har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige i miljøet er svært lite nedbrytbare og hoper seg svært lett opp i levende organismer gjenfinnes i næringskjeden i nivåer som gir grunn til bekymring eller gir tilsvarende grunn til bekymring, slik som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller. Stoffer som oppfyller disse kriteriene er samlet på en liste over prioriterte stoffer kalt Prioritetslisten. Mange organiske miljøgifter er vanskelig nedbrytbare i naturen. De prioriterte organiske miljøgiftene er: kortkjedete klorparafiner (C 10 C 13, SCCP), polyklorerte bifenyler (PCB), pentaklorfenol (PCP), nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater, enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DTHDMAC), bromerte flammehemmere, dietylheksylftalat (DEHP), 1,2-dikloretan (EDC), polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og furaner (dioksiner; PCDD, PCDF), heksaklorbenzen (HCB, klorerte alkylbenzener (KAB), mellomkjedete klorparafiner (C 14 C 17 ; MCCP), muskxylen, perfluoroktylsulfonat (PFOS) og PFOSrelaterte forbindelser, polyklorerte aromatiske hydrokarboner (PAH), tetrakloreten (PER), tributyl- og trifenyltinn (TBT/TFT), triklorbenzen (TCB), trikloreten (TRI), perfluorinert oktansyre (PFOA), 2,4,6 tri-tert-butylfenol, dodecylfenol med isomerer, bisfenol A, decametylcyklopentasiloxan (D5), triklosan. De prioriterte uorganiske miljøgiftene består av grunnstoffene arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg). Bly, kadmium, kobber, krom og kvikksølv er metaller, som også kalles tungmetaller. Grunnstoffene brytes ikke ned i naturen. Usikkerhet i data Generelt Usikkerheten i data for miljøgiftutslipp er vanligvis stor (som følge av at utslippsmengdene og utslippskonsentrasjonene er små og kompliserte å måle) og utslippsdataene må derfor betraktes som utslippsnivåer. Ny og bedre kunnskap har i noen tilfeller ført til at forbruks- og utslippsdata for 1995 er endret i forhold til tidligere rapporteringer. Dette gjelder bl.a. utslipp av PAH fra aluminiumsindustrien som tidligere har vært underrapportert. Punktkilder (industri, offshore, forbrenningsanlegg, o.l.) og diffuse kilder: For å beregne utslippsmengder fra punktkilder brukes enten resultater fra utslippsmålinger (vanlig for de større utslippskildene) eller data beregnes vha

136 136 utslippsfaktorer (vanlig fordiffuse kilder). For utslipp av miljøgifter er begge beregningsmåtene beheftet med usikkerhet. Usikkerheten er normalt så stor at de oppgitte utslippsdataene bør sees på som utslippsnivåer. Utslippsmålinger fra produksjonsanlegg foretas vanligvis ved normal drift av anleggene, slik at utslipp fra opp- og nedkjøring av anleggene inngår ikke i utslippsdataene. Utslipp av særlig organiske miljøgifter i oppkjøringsfase kan være betydelige. Å måle utslipp ved opp- og nedkjøring av anlegg er imidlertid meget vanskelig å gjennomføre i praksis. Usikkerhet i data basert på utslippsmålinger: Usikkerheten i de enkelte utslippsdata som baserer seg på utslippsmålinger av miljøgifter er vanligvis stor. Den er i størrelsesorden fra ca 20 % til mer enn 100 % når utslippskonsentrasjonene er meget små. Data for de minste utslippsmengdene, med de største usikkerhetene, bidrar imidlertid vanligvis minst til de samlede nasjonale utslippsmengdene. Usikkerhet i data beregnet vha utslippsfaktorer: Usikkerheten for utslippsmengder som er beregnet vha utslippsfaktorer vil variere meget. Dette skyldes både at selve faktorene er forholdsvis usikre og at det ligger en usikkerhet i de aktivitetsdata (f.eks. antall biler, mengde produkter, etc.) som brukes i beregningene. Usikkerheten i utslippsfaktorene er særlig stor når de faktorene som brukes er basert på noen få undersøkelser, og når de er hentet fra utenlandske studier fordi norske faktorer ikke finnes. Det er ikke mulig å anslå størrelsen i usikkerheten i data beregnet vha utslippsfaktorer, som vil variere fra tilfelle til tilfelle, men den kan ligge i samme størrelsesorden som for data basert på utslippsmålinger. Usikkerhet pga manglende data: Alle de store kjente punktkildene med utslipp til luft, vann og jord er inkludert i utslippsoversiktene. Det samme gjelder for utslippene til luft fra alle typer kilder, også diffuse kilder og produktkilder. Utslipp til vann fra diffuse kilder og fra industrikilder som er så små at de ikke er pålagt utslippsrapportering til SFT er ikke inkludert i utslippsoversikten. Manglende data for disse utslippene antas ikke å endre utslippsbildet vesentlig. Manglende data for utslipp via kommunalt avløp og slam i 1995 bidrar til usikkerhet i dataene for det nasjonale utslippet det året. For å erstatte manglende data er det brukt en beregningsmodell for utslipp via kommunale avløp. Modellen tar hensyn til at mer enn 90 % av de kommunale avløpene i Norge passerer enten et mekanisk renseanlegg eller et høygradig renseanlegg. Data for utslipp til vann offshore i 1995 mangler, og er erstattet med data for Dette forsvares med at endringene i offshorevirksomheten var forholdsvis liten. Det mangler data for hvilke miljøgifter som lekker ut fra avfallsdeponi og i hvilke mengden. Tidligere målinger tyder på at disse utslippsmengdene generelt sett er forholdsvis små. Dette skulle bety at manglende utslippsbidrag av miljøgifter fra avfallsdeponier neppe vil føre til vesentlig endring av det totale utslippsbildet.

137 137 Utslipp av miljøgifter fra kasserte produkter som ikke havner på kommunale avfallsdeponier, i avfallsforbrenningsanlegg og kommunale avløp er ikke kjent og inngår derfor ikke i utslippsoversiktene. Forurenset grunn og forurensede sedimenter: Data for mengde miljøgifter i forurenset grunn og forurensede sedimenter er ikke med i de totale tallene for årlig utslipp av hver enkelt miljøgift. Dette skyldes at data for 1995 ikke fins. Forurensninger i grunnen skyldes i hovedsak at det har vært eller fortsatt foregår industriaktiviteter, at det i tidligere tider har blitt deponert avfall, eller at det av ulike grunner har forekommet spill og uhellsutslipp. Forurensede løsmasser på sjøbunnen sedimenter er kilde til ny spredning av forurensning til renere områder eller ved at forurensning tas opp av organismer som lever i vannet. Sjøbunnen langs norskekysten har gjennom lang tid blitt belastet med utslipp av miljøfarlige stoffer fra industri, avløp og andre punktkilder, av overvann fra byer og tettsteder i tillegg til langtransportert forurensning tilført utenfra. Produkter Usikkerhet i data for forbruk av produkter: Registrerte data for produktforbruket er blitt bedre for hvert år, slik at forbruksdata for de senere år er sikrere enn tidligere data. Størst usikkerhet er knyttet til innhold av miljøgifter i importerte faste bearbeidede produkter. Forbruksdata brukt i denne rapporten vurderes som forholdsvis gode data, særlig gjelder dette data hentet fra Produktregisteret, direkte fra produsent/importør og fra materialstrømsanalyser. Produktdata hentet fra Statistikk for utenrikshandel, som er basert på tolldeklarasjoner ofte av spedisjonsfirmaer med begrenset produktkunnskaper, vurderes som noe mindre sikre. Usikkerhet i data for utslipp fra produkter i bruk: Usikkerheten i utslippsmengder fra produkter i bruk varierer mye. Disse utslippemengdene er vanligvis beregnet vha utslippsfaktorer. Usikkerheten i disse data er tilnærmet lik tilsvarende data for utslipp fra punktkilder (se ovenfor), anslagsvis i størrelsesorden % for de større utslippsmengdene. For de fleste produktene representerer de oppgitte utslippsmengdene utslipp fra årets omsetning. Utslipp fra produkter omsatt tidligere år har for de fleste tilfeller ikke vært mulig å anslå, og produkters levetid er ikke tatt hensyn. Unntak fra dette er utslippene av arsen, kobber, krom fra stående masse impregnert trevirke, som er beregnet vha en datamodell, og disse utslippene er inkludert i de nasjonale utslippsoversiktene for 1995 og Innholdet av miljøgifter og utslippspotensialet i importerte faste bearbeidede produkter er mangelfullt. I enkelte tilfeller når produktutslippene er en dominerende kilde, kan dette ha betydning for utslippsbildet og føre til underrapportering.

138 138 For produkter som har klart begrensede bruksområder som fører til entydige utslippstrømmer, f.eks. løsemiddelutslipp til luft eller vaskemidler til avløp, er utslippsdataene sikrere enn for data fra produkter med sammensatt bruksområde. Usikkerhetskarakterisering Graden av usikkerheten som er anslått for utslippsmengdene og utslippsdataene for de ulike miljøgiftene i kapittel 2 beskrives som følger: Usikker: usikkerheten i data varierer men usikkerhetsgraden er ikke kjent. Stor usikkerhet: usikkerheten er stor men den vil neppe vesentlig påvirke reduksjonsgraden for de anslåtte nasjonale utslippsmengdene i de aktuelle periodene. Meget stor usikkerhet, betydelig usikkerhet: usikkerheten er av et slikt omfang at den kan påvirke reduksjonsgraden for de anslåtte nasjonale utslippsmengdene i de aktuelle periodene. Forklaring til utslippstabellene: Tabellene inneholder fire ulike typer data som betyr følgende: tall i tabellene: best mulig beregnet eller anslått utslippsmengde 0: kjent null utslipp eller utslippsmengdene er små og ubetydelige ikke kjent : utslippsdata mangler, og utslippene kan være av betydning tomme ruter: utslippsdata mangler, men utslippsmengdene antas å være ubetydelige. Datakilder En mer detaljert beskrivelse av de enkelte utslippskildene for hvert enkelt stoff fins i SFT-rapport Prioriterte miljøgifter: Status i 2005 og utslippsprognoser (TA- 2320/2007) Data for industriutslippene til vann er hentet fra Klifs database FORURENSNING (inneholder årlige rapporterte data fra store og mellomstore bedrifter) og årlige rapporter fra operatørene på norsk kontinentalsokkel. Data for utslipp til luft fra alle kilder i Norge er basert på data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statistikkbanken: Tabell 03964Utslipp til luft Utslipp til luft, etter kilde og vare Gode data for utslipp via kommunalt avløp og slam mangler, men anslag for utslippene i 1995 er gjort på basis av undersøkelser av innslipp fra husholdninger og fra småindustri o.l. gjennomført i Utslippsdata for kommunale avløp og kommunalt slam i 2008 er basert beregninger med utgangspunkt i data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statistikkbanken: Tabell 05314: Innhold av tungmetall i avløpsslam Tabell Avløpsslam disponert til ulike formål Tabell 07081: Utslipp av tungmetaller og organiske miljøgifter fra kommunalt avløpsvann

139 Data for forbruk og omsetning av produkter er hovedsakelig hentet fra Produktregisteret, fra noen større produsenter og importører, Statistikk for utenrikshandelen og materialstrømsanalyser. Disse data er samlet i Miljøgifter i produkter, data for 2008, Rapport TA-nr. 2743/

140 140 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Utførende institusjon Klima- og forurensningsdirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Anne Marie Opheim Kontaktperson i Klima- og forurensningsdirektoratet Anne Marie Opheim ISBN-nummer (Frivillig å bruke) TA-nummer 2738/2010 SPFO-nummer År 2010 Sidetall 120 Klima- og forurensningsdirektorat ets kontraktnummer Utgiver Klima- og forurensningsdirektoratet Prosjektet er finansiert av Forfatter(e) Pia Sørensen Tittel - norsk og engelsk Prioriterte miljøgifter. Nasjonale utslipp status 2008 Sammendrag summary Rapporten inneholder oversikt over nasjonale utslippsmengder for prioriterte miljøgifter i 1995 og 2008 og beskrivelse av utslippsreduserende tiltak. The report describes Norwegian emisssions of priority hazardous substances in 1995 and Measures to achieve further emissions are described. 4 emneord Prioriterte miljøgifter Utslipp Industri Produkter 4 subject words Priority hazardous substances Emissions Industry Products/articles