Årsrapport MILJØGIFTER I PRODUKTER 2296 DATA FOR

Transkript

1 Årsrapport MILJØGIFTER I PRODUKTER DATA FOR

2 Forord SFT oppdaterer årlig tall for omsetning og utslipp av prioriterte miljøgifter fra produkter. Denne rapporten gir en oversikt over metoder og kilder for innhenting av data til sammenstillingen av miljøgifter i produkter for I rapporten presenteres en sammenstilling av omsetnings- og utslippstall fra produkter for Omsetningstall for 2004 og referanseåret 1995 er også med. Produktgruppene er som tidligere valgt ut fra tilgjengelig kunnskap om hvilke produkter som er de viktigste i forhold til innhold og utslipp av de ulike prioriterte stoffene. Det er gjort en vurdering av årlige utslipp til luft, vann og jord samt avfall for de ulike produktgruppene. Grunnlag for rapporten er utarbeidet av SFT, Cowi og Deloitte Statsautoriserte revisorer. Rapporten er sammenstilt av SFT. SFT, Oslo mars 2008 Anne-Mari Opheim Assisterende avdelingsdirektør 2

3 Innhold 1. Sammendrag Presentasjon av data Informasjonskilder for omsetningsmengder Tilførsler til miljøet Utslippsfaktorer Usikkerhet i grunnlagsmateriale og beregninger Halogenerte organiske forbindelser Generelt Bromerte flammehemmere (Deloitte) Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) (Deloitte) Mellomkjedete klorerte parafiner (MCCP)(Deloitte) Klorerte løsningsmidler (TRI og PER)(SFT) PFOS og dess relaterte forbindelser (Deloitte) PFOA og dess relaterte forbindelser (SFT) Ikke-halogenerte organiske forbindelser Generelt Tinnorganiske forbindelser (TBT/TFT) (SFT) Nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater (Deloitte) Dietylheksylftalat (DEHP) (Deloitte) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (COWI) Visse kationiske tensider (Deloitte) Muskxylener (Deloitte) Tri-tertbutyl fenol (SFT) Dodecylfenol med isomerer (SFT) Bisfenol A (SFT) Siloksan D5 (SFT) Tungmetaller (COWI) Generelt Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Krom(III) Krom(VI) Kvikksølv Vedlegg = 3

4 1. Sammendrag SFT har siden 1993 utgitt årlige rapporter for omsetning og utslipp av miljøgifter i produkter. Innhold og form i rapporten er blitt noe endret etter hvert. Større endringer er gjort i 1997, 2000 og Dagens rapport om miljøgifter i produkter har tar for seg de stoffene på prioritetslisten som finnes i produkter. Stortingsmelding nr. 14 ( ) inneholder seneste oversikt over de miljøgifter som er prioriterte for tiltak (prioritetslisten) jf. vedlegg 1. I stortingsmelding 14 er prioritetslisten utvidet med ytterligere 5 stoffer. Informasjonen i 2005 rapporten er mangelfull for de nye stoffene. Arbeidet for å få bedre informasjon om bruken av de da meldingen kom etter at hovedarbeidet med rapporten var ferdigstilt. SFT, COWI og Deloitte statsautoriserte revisorer har utarbeidet grunnlaget for stoffene i Hvem som har utarbeidet grunnlaget for de ulike miljøgiftene er oppgitt for hvert stoff. Tallene i rapporten er en del av grunnlaget for SFTs oppfølging av utvikling i utslipp for de prioriterte miljøgiftene. Rapporten brukes også sammen med tiltaksanalyser for ytterligere utslippsreduksjoner. De vesentligste endringene er: I rapporten for 2000 ble de ozonreduserende stoffene tatt ut. I 2003 ble pentaklorfenol og PCB tatt ut. De prioriterte stoffene som ikke er med i denne rapporten brukes i ubetydelig grad i produkter eller bruken har opphørt. Nikkel og sink har tidligere vært med, men er utelatt fra og med 2003 fordi de ikke oppfyller kriteriene for å tas inn på prioritetslisten. Informasjon om prioriterte miljøgifter finnes også på SFTs nettsted Miljøstatus i Norge, Presentasjon av data I rapporten for 2005 er de miljøgiftene delt inn i tre hovedgrupper: halogenerte organiske forbindelser ikke-halogenerte organiske forbindelser tungmetaller For hvert stoff/stoffgruppe er de viktigste bruksområdene (produktgruppene) og reguleringer knyttet til stoffet/stoffgruppen beskrevet. Mengdeopplysninger vedrørende omsetning og utslipp for referanseåret 1995, forrige og gjeldende år er gitt i tabellform og kommentert. For de nyere prioriterte stoffene brukes ikke alltid 1995 som referanse år, fordi det ikke har vært mulig å fremskaffe pålitelige opplysninger så langt bak i tid. Der det ikke har vært mulig å fremskaffe tilstrekkelig pålitelig mengdeinformasjon, er dette angitt som i.k. (ikke kvantifisert). 1.2 Informasjonskilder for omsetningsmengder Det er benyttet de samme informasjonskildene som tidligere år; dvs. henvendelser til produsenter og importører, data fra Produktregisteret, Statistikk for utenrikshandel i SSB og data innsamlet av SFT. 4

5 1.3 Tilførsler til miljøet Tilførselen til miljøet av miljøgifter fra et produkt kan være svært komplisert å beregne, spesielt for produkter med lang levetid (f.eks. metalliske produkter). Utlekking til luft, vann og jord kan skje gradvis over flere år. For slike produkter kan den årlige utslippsmengden ikke relateres direkte til årets omsetning, fordi utslippene skjer fra en produktmasse som er omsatt over flere år. Mengden miljøgift i denne produktmassen omtales i denne rapporten som stående masse, dvs. den samlede mengden miljøgift som finnes i produkter som er i bruk. I denne rapporten er utslippsmengder i hovedsak oppgitt for årets omsetningsmengde. Utslipp fra stående masse (produkter omsatt tidligere år) er, med noen unntak, ikke tatt med. Unntakene er spesifisert i teksten under hver miljøgift. For produktgrupper som har lang levetid og ubetydelige utslipp i bruksperioden, er omsetningsmengden lagt til den stående massen. Størrelsen av stående masse er kun oppgitt for noen få produkter. For de aller fleste produktene finnes ikke tilstrekkelige opplysninger for å beregne eller anslå samlet mengde i den stående massen. For mange produkter mangler også kunnskap for å oppgi avfallsmengder fordelt på farlig avfall og annet avfall. Avfallsstatistikken er ikke så detaljert at det er mulig å skille ut enkelte produktgrupper eller prioriterte stoffer. Kunnskapen er også mangelfull med hensyn til fordeling mellom ulike innsamlings- og behandlingsmåter Det er heller ikke gjort forsøk på å fordele utslippene fra avfallsfasen mellom resipientene (luft, vann, jord). 1.4 Utslippsfaktorer Utslippsfaktorene som er benyttet i denne rapporten er dels basert på vurderinger av produktenes livsløp og fysiske og kjemiske egenskaper og dels på beregninger av fordeling i miljøet etter utslipp (gjelder flyktige stoffer). For noen få produkter finnes det utslippsfaktorer som er utviklet i tilknytning til internasjonal rapportering av utslipp. Hvilket grunnlaget som er benyttet angis under kommentarene til hver enkelt produktgruppe eller miljøgift. 1.5 Usikkerhet i grunnlagsmateriale og beregninger Kildene til grunnlagsmaterialet er blant annet data fra Produktregisteret og utenrikshandelsstatistikken i Statistisk sentralbyrå. Disse dataene er beheftet med usikkerhet. Usikkerheten vil variere fra stoff til stoff og fra produktgruppe til produktgruppe, og er vanskelig å kvantifisere. Også valg av utslippsfaktorer og fordeling på luft, jord og vann har store usikkerheter knyttet til seg. Etter hvert som kunnskapsgrunnlaget blir bedre, oppdateres disse dataene og kvaliteten på resultatene bedres. 5

6 2. Halogenerte organiske forbindelser 2.1 Generelt Følgende stoffer er omtalt her: Bromerte flammehemmere Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) Mellomkjedete klorerte parafiner Trikloreten (TRI) Tetrakloreten (PER) PFOS og dess relaterte forbindelser PFOA og dess relaterte forbindelser I tillegg til disse er også pentaklorfenol og polyklorerte bifenyler (PCB) halogenerte forbindelser som er med i oversikten over miljøgifter som er prioritert for tiltak i Stortingsmelding nr. 14 ( ). Pentaklorfenol har vært inkludert i kartleggingen tidligere. Det er imidlertid ikke registrert omsetning av stoffet siden 1996 i Produktregisteret. Bruken av PCB er forbudt siden 1980 i Norge og nye PCB-holdige produkter omsettes derfor ikke. PCB-holdige produkter har lang levetid og en betydelig mengde PCB finnes fortsatt i produkter som er i bruk (stående masse). Oppdaterte data for PCB i stående masse finnes på SFTs nettsted Miljøstatus i Norge, Bromerte flammehemmere (Deloitte) Det er et nasjonalt mål at utslipp av disse stoffene skal reduseres vesentlig innen Nasjonal handlingsplan for å nå dette målet ble utarbeidet i 2002 og status for dette arbeidet er utarbeidet senest i 2005 /1/. Handlingsplanene er under oppdatering. I 2004 ble det innført forbud mot bruk av to typer flammehemmere (penta- og okta-bde) og det arbeides med forbud mot bruk av deka-bde. Forbudet mot penta- og okta-bde har trolig gitt en mindre reduksjon i bruket av disse, men også ført til økt bruk av andre bromerte flammehemmere. Det er forbud mot bruk av de to bromerte flammehemmerne (tris(2,3-dibrompropyl)fosfat og polybromerte bifenyler (PBB)) i tekstiler som kommer i kontakt med hud Opplysninger om omsetning Tabell 1 Omsetning av bromerte flammehemmere fra kjente kilder for 1995, 2004 og 2005 Produktgruppe Omsetning av BFH, tonn Elektriske, elektroniske produkter Bygningsmaterialer, isolasjon 25 ca 30 ca 30 Tekstiler 3 5 mot 0 mot 0 Transportmidler i.k Sum På oppdrag fra SFT gjorde COWI AS en gjennomgang og oppdatering av omsetningstall for 2004 /2/. Omsetningstall for 1995 og 2004 er hentet fra denne oppdateringen. Tall for 2005 er 6

7 satt lik 2004 da nye tall ikke er tilgjengelig, se Tabell 1. Det er generelt stor usikkerhet i de anslåtte omsetningsmengdene. Størst usikkerhet er knyttet til mengder av bromerte flammehemmere i importerte varer. I nevnte oppdatering oppgis at anslagsvis 30 tonn bromerte flammehemmere brukes i norsk produksjon, mens den totale mengden bromerte flammehemmere som omsettes i produkter i Norge er anslått til å være ca. 285 tonn/år. Elektriske og elektroniske (EE) produkter er et stort bruksområde for bromerte flammehemmere og det er TBBPA som er mest brukt. For de andre produktgruppene er HBCDD i dag vanligst å bruke. I Transportmidler inngår bromerte flammehemmere både i tekstiler, plastdeler og elektronikk. Det brukes også andre bromerte flammehemmere i enkelte produkter, men stoffene og omsatt mengde av disse er ikke kartlagt. Som nevnt er det stor usikkerhet knyttet til omsetningstallene for bromerte flammehemmere i produkter i Norge. En indikator kan være å vurdere utviklingen i bruken i Europa og globalt, og forutsette at utviklingen i Norge i hovedsak følger denne. Dette vil være rimelig ut fra det faktum at omsetningen i Norge i hovedsak skjer via import av ferdige produkter eller mellomprodukter, og ut fra de produktgrupper som er dominerende. I tabellen nedenfor ser vi på utviklingen i global bruk av bromerte flammehemmere. Denne visert en økning på i størrelsesorden 15 % fra 2001 til Tall funnet for 1999 ligger i samme størrelsesorden som for Tabell 2: Global omsetning av bromerte flammehemmere i 2001 og 2003 /3/ Endring TBBPA (59 %) (62 %) 21 % HBCDD (8 %) (9 %) 32 % Deca-BDE (28 %) (24 %) 1 % Octa-BDE* (2 %) 3.800* (2 %) - Penta-BDE* (4 %) 7.500* (3 %) - Totalt (100 %) (100 %) 15 % * For Octa- og Penta-BDE er det ikke gitt tall for Disse er derfor satt lik En annen indikator for å vurdere utviklingen i omsetning, kan være å se på utviklingen i omsatt volum av de mest typiske produktene/produktgruppene hvor bromerte flammehemmere brukes. Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå over import og eksport viser for eksempel følgende utvikling for utvalgte EE-produkter: Index (1997 = 100) Kontormaskiner Databehandlingsenheter Fjernsynsmottakere Radiomotakere Opptakere/avspillere lyd kjøretøy

8 Figur 1: Utviklingen i antall enheter i noen EE-produktgrupper på det norske markedet (kilde SSB) Økningen i antallet enheter skulle tilsi en langt større økning i mengde omsatt bromerte flammehemmere enn det angitt i Tabell 1 ovenfor og i nevnte gjennomgang av COWI AS /2/, og også i forhold til utviklingen i omsatt mengde globalt i Tabell 2. Dette tilsier at mengden bromerte flammehemmere per produktenhet for sentrale produktgrupper er redusert fra siste del av 90-tallet til i dag. Foreløpig mangler imidlertid tilstrekkelig detaljert informasjon om utviklingen for mengde bromerte flammehemmere omsatt i de enkelte produkter/produktgrupper til å kunne gjøre en mer nøyaktig analyse av hvordan dette påvirker omsatt mengde i Norge Tilførsel til miljøet Tabell 3 Tilførsler av bromerte flammehemmere fra produkter i 2005 Stoff/stoffgruppe Omsetning, tonn Utslipp til luft, tonn Utslipp til vann, tonn Utslipp til jord, tonn Bromerte flammehemmere 300 0,7 0,7 i.k Bromerte flammehemmere anvendes enten additivt eller reaktivt. Ved reaktiv anvendelse er stoffene kjemisk bundet i produktet og i mindre grad tilgjengelig for omgivelsene. Ca 90 % av omsatt TBBPA i EU-området benyttes reaktivt, primært i produksjon av kretskort. Resterende andel TBBPA og omsatt mengde HBCDD anvendes additivt. Ved additiv anvendelse vil stoffene i større grad være tilgjengelige for utlekking til omgivelsene. Basert på oppdatert informasjon for norske forhold er det anslått at 75 % av bromerte flammehemmere i EE-produkter er brukt reaktivt og de resterende 25 % additivt /2/. For andre produktgrupper er det i beregningene forutsatt at all anvendelse er additivt. Tilførsel til luft Basert på oppdaterte omsetningstall /2/ antas at omsatt mengde bromerte flammehemmere i produkter i Norge har ligget på ca 300 tonn per år i de senere årene. Antas ca 10 års levetid for produktene, gir dette en stående masse på ca tonn. Dersom en regner at 25 % av omsatt mengde i EE-produkter samt all omsatt mengde til andre produktgrupper er benyttet additivt, gir dette en årlig mengde omsatt på ca 135 tonn, eller akkumulert i stående masse ca tonn. Fra additive flammehemmere er det antatt en årlig utlekking til luft på 0,05 % av stående masse /4/. Tilførsel til luft fra stående masse i produkter er ut fra dette beregnet til ca 0,7 tonn jf Tabell 3. Utlekking fra stående masse benyttet reaktivt antas liten og er satt til 0 i beregningene. Tilførsel til vann Grovt antas en worst case utslippsfaktor for utlekking av bromerte flammehemmere til vann på 0,05 % fra innendørs bruk og 0,7 % for utendørs bruk /4/. Oversikten over omsatt mengde indikerer at produkter med bromerte flammehemmere i hovedsak benyttes innendørs. Forenklet beregnes utlekking i henhold til worst case faktor for innendørs bruk og akkumulert stående masse additivt anvendt bromerte flammehemmere (jf kommentar til tilførsel til luft). Dette gir en beregnet mengde tilført vann på ca 0,7 tonn i 2005, jf Tabell 3. Det er da ikke tatt hensyn til en videre fordeling av dette til henholdsvis vann og slam/jord i den videre behandlingen av avløpsvann. 8

9 Tilførsel til jord og avfall Det er i dag oppnådd en innsamlingsgrad på ca 80 % for EE-avfall. Hvis man forenklet antar at innsamlet EE-avfall inneholder like mye bromerte flammehemmere som nye EE-produkter, gir dette at anslagsvis tonn bromerte flammehemmere ble samlet inn i form av kasserte EE-produkter i I tillegg innsamles tilnærmet alle brukte kjøretøy, hvilket tilsvarende vil gi en innsamling av ca 40 tonn bromerte flammehemmere per år. Det er ikke gjort spesifikke beregninger av tilførsel til jord fra bruksfase eller avfallsfase for produkter som inneholder bromerte flammehemmere. 2.3 Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) (Deloitte) Omsetning og bruk av stoffblandinger og produkter som inneholder mer enn 0,1 vekt-% kortkjedete klorparafiner er forbudt fra Unntak fram til 1.januar 2005 var gitt for bruk til transportbånd i gruveindustrien. Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) har en karbonkjede på C10 C13. Klorerte parafiner med lengre karbonkjede brukes bl.a. som brannhindrende midler, i plastprodukter, skjærevæsker for metallbearbeiding, og som bindemidler i tokomponent lim og i maling. Omtale av mellomkjedete klorerte parafiner (MCCP) med karbonkjede C14 C17, er gitt under pkt Opplysninger om omsetning Tabell 4 Omsetning av kortkjedete klorerte parafiner i produkter i 1995, 2004 og 2005 Produktgruppe Omsetning av SCCP, tonn Metallbearbeiding (skjærevæsker, smøremidler o.l.) 1,4 0 0 Myknere, brannretarderende midler i plast 12,4 0 0 Andre konstruksjonsmaterialer 0,2 0 0 Maling, rustbeskyttelse etc. 3 0,1 0 Andre produkter SUM 17 0,1 0 Innhold i importerte faste bearbeidede produkter er ikke med i statistikken /5/ Tabell 4 viser omsetningen av kortkjedete klorerte parafiner (C10 C13) i 1995, 2004 og Data for 1995 er hentet fra materialstrømsanalyse for kortkjedete klorparafiner fra 1999 /5/. Tall for 2004 og 2005 er basert på data fra Produktregisteret. Innenfor produktgruppene Maling og rustbeskyttelse og Andre produkter ble det registrert en relativt stor økning i omsetningen fra 2002 til 2003 (fra 2,3 til 6,2 tonn). SFT har fulgt opp de produkter som var registrert i produktregisteret med innhold av SCCP og de ulovlige produktene er nå fjernet fra markedet. For 2005 var det kun registrert en deklarasjon i Produktregisteret, med en total maksimal mengde på 0,27 tonn. Importør opplyser imidlertid at dette er en feil i deklareringen og at SCCP er erstattet med mellomkjedete klorerte parafiner. Mengde for 2005 er derfor satt til 0 i tabellen ovenfor. Tallene omfatter ikke eventuelt innhold i importert av faste bearbeidede produkter. 9

10 2.3.2 Tilførsel til miljøet Det er ikke beregnet tilførsel til miljø for 2005 ut fra at det ikke er registrert omsetning av SCCP i Det er da ikke tatt hensyn til eventuelt innhold i importerte i ferdige produkter. 2.4 Mellomkjedete klorerte parafiner (MCCP)(Deloitte) Opplysninger om omsetning Tabell 5 Omsetning av mellomkjedete klorparafiner i produkter i 1995, 2004 og 2005 Produktgruppe Omsetning av MCCP, tonn Isolasjons-/tetningsmaterialer, lim i.k Mykner/flammehemmer i plast i.k Smøremidler/oljer i.k 5 5 Maling, lakk m.v. i.k 1 1 Andre produkter i.k 3 3 PVC i.k 0 0 Kabler i.k 0 0 Sum i.k Innhold i importerte faste bearbeidede produkter er ikke med i statistikken /5/. De stoffene som er omtalt her er klorerte alkaner med kjedelengde C14 til C17 (MCCP). Disse brukes i dag først og fremst i isolasjons- og tetningsmaterialer og som bindemidler i tokomponent lim, som myknere/flammehemmere i plast og i skjærevæsker for metallbearbeiding. På oppdrag fra SFT gjorde COWI en gjennomgang i 2004 av omsetningen av MCCP/6/. Denne viste at bruksmengden i plast har vært overestimert i tidligere rapporteringer. Dette skyldes at Produktregisterets registreringer er basert på forenklede deklarasjoner som oppgir innholdet i prosentintervaller. Tidligere rapporterte omsetningsmengder representerte maksimumsverdien i dette intervallet. Tall for 2005 i tabellen ovenfor er fra COWIs gjennomgang og basert på informasjon direkte fra produsent og importører. Omsetning for 2004 er antatt å være på samme nivå som for Det finnes ikke informasjon tilgjengelig om omsetningsmengde i Norge i I Sverige er det rapportert en reduksjon i omsatt mengde MCCP fra ca 700 tonn i 1995 til ca 150 tonn i 2003 /7/. Forutsettes tilsvarende utvikling i Norge som i Sverige fra 1995 frem til i dag, vil mengden MCCP omsatt i produkter i Norge grovt estimert være 280 tonn i Tilførsel til miljøet Tabell 6 Tilførsler av mellomkjedete klorparafiner (MCCP) fra produkter i 2005 Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord, Stoff/stoffgruppe tonn tonn tonn tonn MCCP Ca 60 ca 0,2 ca 2 ca 1 10

11 Tilførsler fra produkter er beregnet basert på opplysninger om sammenhengen mellom omsetning og tilførsel rapportert i EU, antatt tilsvarende forhold for Norge. Dette er nærmere beskrevet i TA 2065/2004 /4/. Basert på dette er total tilførsel fra produkter beregnet til 5 % av omsatt mengde. Dette fordeles til luft, vann og jord etter følgende forhold: ca 5 % av tilførsel til luft, ca 65 % til vann og ca 30 % til jord. Rapporterte utslippstall har vært beregnet ut fra forholdstall mellom forbruk og utslipp rapportert i EU, antatt tilsvarende bruksområdet i Norge som i EU /8/. Dette tilsvarer samlet tilførsel tilsvarende ca 5 % av årlig omsatt mengde. Her er tilførselen fordelt på utslipp til luft, vann (videre splittet i tilførsel til renseanlegg og overflatevann) og til jord. Tall for prosessfase/industribruk og bruksfase for produktet og avfallsfasen er gitt. Tilsvarende forholdstall kan settes opp for Norge. Totalt utslipp beregnes til 5 % av omsatt mengde. Dette fordeles til luft, vann og jord etter følgende forhold: ca 5 % av tilførsel til luft, ca 65 % til vann og ca 30 % til jord. Det skilles ikke på produktgrupper/bruksområder for tallene for tilførsel, se Tabell Klorerte løsningsmidler (TRI og PER)(SFT) Her omtales trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER). Det ble innført en avgift på 50 kr/kg ved omsetning av TRI og PER fra 1.januar Fra samme dato ble det også for TRI-holdig avfall innført en refusjonsordning på 25 kr/kg som leveres til gjenvinning. Målsetningen er at utslippene av de to klorerte løsemidlene skal reduseres vesentlig innen Opplysninger om omsetning Den største delen av de klorerte løsningsmidlene omsettes som ren vare. Tabell 7 viser omsetningen av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) i 1995, 2004 og Frem til 2004 er opplysninger om mengder hentet fra rapportering til SFT av import/eksport av halogenerte stoffer i Fra og med 2005 er tallene hentet fra Produktregisteret (PR). Endringen er gjort med bakgrunn i opplysningene fra PR gir mer detaljert kunnskap om registrerte bruksområder. Tabell 7 Omsetning av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) i 1995, 2004 og 2005 Stoffnavn Omsetning (BULK) 1995 (tonn) Omsetning (BULK) 2004 (tonn) Omsetning (PR) 2005 (tonn) Trikloreten (TRI) ,9 52,3 Tetrakloreten (PER) ,8 33,1 Tabell 8 viser omsetningen av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) i produkter i 2005 fordelt på produktgrupper. Trikloreten (TRI) brukes i hovedsak til avfetting i industrien (mekaniske verksteder etc.), mens tetrakloreten (PER) i hovedsak brukes til tekstilrensing, og litt til laboratoriebruk. Det er registrert bruk av TRI i limprodukter i Bruken av TRI i limrelaterte produkter er ikke underøkt nærmere. 11

12 Tabell 8 Omsetning av trikloreten (TRI) og tetrakloreten(per) i produkter i 2005 PRODUKTGRUPPE Omsetning av trikloreten (TRI) tonn Omsetning av Tetrakloreten (PER) tonn Laboratoriekjemikalier 0,1 0,1 Tekstilimpregnering/ 0 32,8 Vaskemidler til tekstiler Industri avfettingsmidler 47,8 0 Lim og annet 4,4 0,35 SUM 52,3 32, Tilførsel til miljøet De klorerte løsningsmidlene er flyktige, og for de fleste produktgruppene tilsier bruksmåten at så og si hele mengden vil fordampe i forbindelse med bruken (F L =1). Laboratoriekjemikalier Unntak er laboratoriekjemikalier, hvor utslippet vil fordeles mellom luft, vann og avfall. Her er det antatt at 15 % av utslippet går til luft og 15 % til vann (F L = F V =0,15), og at resten (70 %) leveres som farlig avfall (F A =0,7). Industriavfetting og tøyrens For utslipp fra industriavfetting og tøyrens beregnes et utslipp til luft på 90 % av omsatt mengde, 5 % utslipp til vann og at 5 % leveres som farlig avfall. Lim og annet For Lim og annet antas samme fordeling av utslipp som for industriavfetting og tøyrens. Antatt fordeling av utslipp til luft og vann, samt avfall, er gitt separat for de to stoffene i Tabell 9 og Tabell 10. Tabell 9 Omsetning og tilførsel av trikloreten (TRI) i 2005 PRODUKTGRUPPE Omsetning Tonn Utslipp luft tonn Utslipp vann tonn Avfall/ farlig avfall tonn Industriavfetting 47,8 43 2,4 2,4 Lim og annet 4,4 4 0,2 0,2 Laboratoriekjemikalier 0,1 0,015 0,015 0,097 Tabell 10 Omsetning og tilførsel av tetrakloreten (PER) i 2005 PRODUKTGRUPPE Omsetning Tonn Utslipp luft tonn Utslipp vann tonn Avfall/ Farlig avfall Tonn Tøyrens 32,8 29,5 1,6 1,6 Lim og annet 0,35 0,31 0,02 0,02 Laboratoriekjemikalier 0,1 0,015 0,015 0,097 12

13 2.6 PFOS og dess relaterte forbindelser (Deloitte) PFOS (perfluoralkylsulfonater) tilhører en stor gruppe kjemiske stoffer som med et fellesnavn kalles polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) 1. Totalt finnes det flere hundre slike forskjellige forbindelser. For de fleste PFCs har vi begrenset kunnskap om effekter på helse og miljø. Det pågår mye forskning for å øke kunnskapen om disse stoffene. Om PFOS og PFOA har vi en del kunnskap Opplysninger om omsetning Tabell 11 Omsetning av PFCs i produkter i 1995, 2004 og 2005 Produktgruppe Omsetning av PFCs, i tonn Brannslukningsmidler i.k. i.k i.k Tekstilimpregneringsmidler i.k Teppeimpregneringsmidler i.k. 0,4 0,4 Lærimpregneringsmidler i.k. < 0,1 < 0,1 Impregneringsprodukter for privat bruk i.k. 0,2 0,2 Gulvvoks og polish i.k. 0,2 0,2 Avfettings- og rengjøringsmidler i.k. < 0,1 < 0,1 Maling, lakk og lignende i.k. < 0,1 < 0,1 Papirimpregneringsmidler i.k. i.k i.k Elektronikkindustri i.k. < 0,1 < 0,1 Tallene i tabellen ovenfor er basert på en kartlegging av PFCs i produkter i Norge i 2002 /9/ med unntak av tall for bruk i brannslukningsmidler som er basert på en senere PFOSkartlegging, se nedenfor. Kartleggingen ga ikke grunnlag for å vurdere hvor stor del av omsetningsmengden som er PFOS og PFOS-relaterte forbindelser. Det foreligger i liten grad oppdatert informasjon om omsatt mengder PFCs/PFOS etter dette, og tallene for 2002 er derfor videreført også for 2004 og Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne estimere mengder for Omsetning av PFOS/PFOS-relaterte stoffer til brannskum er tidligere estimert til ca 15 tonn per år /9/. Senere utredning av PFOS i brannskum /10/ viser at ny bruk av PFOS/PFOSrelaterte stoffer i brannskum i all hovedsak er utfaset etter Stoffene synes i stor grad å være erstattet av fluorotelomerer (en gruppe stoffer som i denne sammenheng har tilsvarende egenskaper, men som kjemisk skiller seg fra PFOS). Noe PFOS kan også være erstattet av andre typer PFCs med kortere C-kjeder enn PFOS. Omsatt mengde PFCs i brannskum er derfor vanskelig å estimere, men er trolig vesentlig redusert i forhold til bruken estimert til 15 tonn per år før Mengden akkumulert PFOS i brannskum ble i kartleggingen anslått til ca 22 tonn i begynnelsen av Offshore oljeinstallasjoner og landbasert petroleumsvirksomhet er klart dominerende kilder. Statoil og Norsk Hydro, som i kartleggingen var klart dominerende kilde til PFOS i brannskum, opplyste i juni 2006 at de har skiftet ut sitt PFOS-holdige brannskum på sine offshoreinstallasjoner samt på landanleggene Sture og Mongstad. Mengden PFOS i gjenværende brannskum er etter dette anslått å være omtrent 8 tonn /11/. 1 PFCs har tidligere blitt omtalt som PFAS 13

14 Forbud mot PFOS i tekstiler, impregneringsmidler og brannskum er vedtatt 21. mars Det er også stilt krav til utfasing av gjenværende brannskum med PFOS. Som nevnt ga ikke kartleggingen /9/ grunnlag for å vurdere hvor stor del av omsatt mengde PFCs som er PFOS og PFOS-relaterte forbindelser. Senere studier, blant annet rapport om alternativer til PFOS og PFCs fra Miljøstyrelsen i Danmark /12/, indikerer imidlertid at bruken av PFOS for de fleste bruksområder i stor grad er utfaset og ofte erstattet av PFCs med kortere C-kjeder eller fluorotelomerer. Hovedmengden av PFCs importeres til Norge i ferdigprodukter og bare en liten del av den totale omsetningen er registrert i Produktregisteret. Av materialstrømsanalysen /9/ fremgår at søk i Produktregisteret på i alt 198 PFCs-forbindelser (174 identifisert av OECD samt 24 fra OSPAR som ikke var inkludert i OECD-listen) viste en omsetning på maksimalt 270 kg PFCs i 2002, hvorav ca 150 kg var PFOS-relaterte forbindelser. Søk i Produktregisteret for 2005 gir maksimalt omsatt 1,8 tonn PFCs i produkter, hvorav kun 2 kg er registrert i gruppen PFOSrelaterte. Hovedmengden PFCs registrert er for enkelte perfluorerte karbonsyrer (PFCA) som ikke var inkludert i søket for Tilførsel til miljøet Tabell 12 Tilførsler av PFCS fra produkter i 2005 Produktgruppe Omsetning, tonn Utslipp til luft, tonn Utslipp til vann, tonn Utslipp til jord og avfall, tonn Brannslukningsmidler i.k i.k i.k i.k Tekstilimpregneringsmidler 7 10 ~ (fordeling i.k) Teppeimpregnering 0, ,4 Lær < 0,1 ~ 0 - < 0,1 Papir i.k - - i.k Gulvpolish 0,2-0,2 (fordeling ukjent) Elektronikkindustri < 0,1 - - < 0,1 Tilsvarende som for omsetning er tallene i tabellen ovenfor basert på kartlegging av PFCS i produkter i Norge i 2002 /9/ med unntak av tall for bruk i brannslukningsmidler, se egen omtale nedenfor. Tallene er basert på svært grove anslag og inkluderer ikke tilførsel fra langtransport. Historiske utslipp av PFOS fra bruk av brannskum frem til midten av 2005 er anslått til minimum 57 tonn /10/. Som nevnt ovenfor er mengden gjenværende PFOS i brannskum i dag anslått til ca 8 tonn. Forbudet mot bruk av PFOS og PFOS-relaterte forbindelser i blant annet brannskum og krav om utfasing av gjenværende mengder brannskum vil forhindre at omtrent inntil 8 tonn PFOS slippes ut til naturen. Det foreligger ikke tilstrekkelig grunnlag for å estimere mengde PFCs/PFOS tilført miljøet fra brannskum i Tilførsel fra tekstilimpregnering er antatt lik omsatt mengde, uten at det er grunnlag for å estimere fordeling på vann, grunn og avfall. I en nordisk undersøkelse fra 2004 /13/ er PFCs funnet i avløpsvann og slam fra kommunale renseanlegg, i avrenning fra deponier, i regnvann, innsjøvann, kystvann og sedimenter. Stoffene er også påvist i fisk, sel og hval. De fleste norske prøvene ble tatt i og rundt Mjøsa. I 14

15 andre overvåkningsstudier er PFOS-relaterte forbindelser påvist over store deler av verden, inkludert arktiske områder. Spredningen over store geografiske områder tyder på at utslippene kommer fra mange diffuse kilder, også fra produkter. Det er også mulig at noen typer PFCs langtransporteres med havog luftstrømmer. Det finnes foreløpig lite informasjon om hvilke utslippskilder som er de viktigste. 2.7 PFOA og dess relaterte forbindelser (SFT) Utslippsmengder i Norge av perfluorinert oktansyre (PFOA) er ikke kjent. PFOA er påvist i dyr, men kildene til eksponering av PFOA er ikke godt kartlagt. Perfluoroktylsyre (PFOA) tilhører en stor gruppe kjemiske stoffer som med et fellesnavn kalles polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) 2. Totalt finnes det flere hundre slike forskjellige forbindelser. For de fleste PFCs har vi begrenset kunnskap om effekter på helse og miljø. Det pågår mye forskning for å øke kunnskapen om disse stoffene. Om PFOS og PFOA har vi endel kunnskap. NIVA har på vegne av SFT gjennomført en litteraturstudie /14/ om miljørisiko ved PFCs. Det er funnet at PFOA blant annet kan dannes ved atmosfærisk nedbryting av visse typer fluortelomeralkoholer (FTOH). Det arbeides med ytterligere kartlegging av forekomst og bruk av PFOA, og stoffer som kan omdannes til PFOA Opplysninger om omsetning Utslipp av PFOA fra produkter i Norge er ikke kjent. Forbruksmengdene i Norge er kun delvis kjent (se tabell nedenfor). Tallene i tabellen er basert på en kartlegging gjennomført i 2007/15/. Følgende produkter som inneholder PFOA er brukt i Norge: Produkt Beregnede maksimale mengder forbrukt PFOA (kg/år) Tekstiler, arbeids- og sportstøy produsert i Norge Ukjent Tekstiler,impregnert tøy til utendørs bruk PFCs har tidligere blitt omtalt som PFAS 15

16 Produkt Beregnede maksimale mengder forbrukt PFOA (kg/år) Fottøy 0.5 Impregnert/belagt papir Ukjent Tepper Voks Polish Ukjent Brannskum Ukjent Maling og lakk Impregneringsmidler Plantevernmidler Ukjent Det er vanskelig å fremskaffe opplysninger om omsetning av PFOA stoffer i Norge, fordi omsetningen i faste bearbeidete produkter ikke blir registrert. PFCs, der PFOA stoffer inngår, har vært brukt i industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. PFCs blir ikke produsert i Norge. Stoffene brukes hovedsakelig på grunn av sine gode overflateegenskaper. De kan danne tynne hinner som hindrer spredning av brann, avdamping av flyktige forbindelser og de forbedrer produktenes vann- og smussavstøtende egenskaper. Stoffene brukes blant annet i brannslukningsmidler, som impregnering i tekstiler, i teflonbelegg og skismøring. SFT har tidligere påvist høye nivåer av fluortelomeralkoholer i enkelte tekstiler, og er i dialog med den norske tekstilbransjen om bruk og substitusjon av polyfluorerte forbindelser i tekstiler Tilførsel til miljøet PFCs er svært utbredt i norsk natur. Spredning av forbindelsene over store geografiske områder tyder på at stoffene slippes ut fra mange diffuse kilder. Målte nivåer av PFCs er i en del tilfeller omtrent som for velkjente miljøgifter som PCB, eller høyere. Svært grove beregninger viser at utslippene av PFCs var i størrelsesorden tonn i Nyere data foreligger ikke. Det er ikke mulig å angi hvor mye av dette er PFOA og dess relaterterte forbindelser. I undersøkelser fra 2003 og 2004 ble PFCs påvist i miljøet. Kommunale avløp og fyllinger ble identifisert som viktige kilder til utslipp. Utløp fra deponier og renseanlegg inneholdt noe PFOS-relaterte forbindelser, men også andre PFCs, spesielt PFOA. I alle prøver fra fisk, sel og hval ble det funnet PFCs. 16

17 3. Ikke-halogenerte organiske forbindelser 3.1 Generelt Følgende forbindelser er omtalt her: Tinnorganiske forbindelser (TBT/TFT) Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater Dietylheksylftalat (DEHP) PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) Kationiske tensider Muskxylener Tri-tertbutyl fenol Dodecylfenol med isomerer Bisfenol A Siloksan D5 3.2 Tinnorganiske forbindelser (TBT/TFT) (SFT) Tributyl- og trifenyltinnforbindelser har i senere tid hovedsakelig blitt brukt i bunnstoff til store skip, tidligere også brukt bl.a. på fritidsbåter og i treimpregnering. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 2-8, har et forbud mot bruken av disse tinnforbindelsene. Forbudet mot bruk gjelder ikke tilstedeværelse av organiske tinnforbindelser for å hindre begroing på fartøyer over 25 meter, hvis midlene er påført før 1. januar Unntaket gjelder fram til 1. januar Opplysninger om omsetning Tabell 13 Omsetning av tributyl- og trifenyltinnforbindelser i 1995, 2004 og 2005 PRODUKTGRUPPE Omsetning 1995 Omsetning 2004 Omsetning 2005 tonn tonn tonn Bunnstoff, båter 27,8 0 0 Andre produkter SUM 69,8 0 0 Opplysningene om mengde omsatt er hentet fra Produktregisteret. Fra 2004 er det ikke registrert omsetning av TBT og TFT i Norge Tilførsel til miljøet Fra 2004 er det ikke registrert ny bruk av TBT/TFT, og utslipp fra nye produkter er derfor null fra Miljøpåvirkningen av TBT/TFT vil likevel fortsette fra grunn og sedimenter som er forurenset med stoffene. Det arbeides med planer og aktuelle tiltak for de mest forurensete sedimentene i fjordene. 17

18 3.3 Nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater (Deloitte) Produksjon, import, eksport, omsetting og bruk av nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater, og av produkter som inneholder disse stoffene, ble forbudt 1.januar Det er gjort unntak for bruk i maling- og lakkprodukter og i smøreoljer fordi det for disse bruksområdene ennå ikke er utviklet gode nok alternativer, og fordi denne bruken medfører små utslipp til miljø. De viktigste kildene til utslipp skal derfor være fjernet Opplysninger om omsetning Tabell 14 Omsetning av nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater i produkter 1995, 2004 og 2005 Produktgruppe Omsetning, i tonn Rengjøring ,8 3,0 Bilprodukter 90 3,0 0 Maling og lakk i.k. 25,7 38,6 Andre produktgrupper ,2-42, ,9 SBR-gummigranulat (kunstgressbaner m.m.) 0 0,25 0,25 Sum Tall for 2004 og 2005 er basert på registreringer i Produktregisteret. Tallene per produktgruppe for 2004 er noe korrigert i forhold til tidligere rapportert, ved at en del av produktene under gruppen Andre produktgrupper er blitt allokert til de andre produktgruppene listet i tabellen. Mengden omsatt er i samme størrelsesorden i 2004 og For gruppene Rengjøring og Bilprodukter har det vært en klar nedgang, mens det for gruppen Maling og lakk har vært en økning. Om denne er reell, eller mer skyldes den opprydding som er gjort i registreringene kan være vanskelig å anslå, se nedenfor. Innen Andre produktgrupper inngår for eksempel over 20 tonn registrert under produktgruppen Sement, betong, mørtel. For denne produktgruppen er det imidlertid stor forskjell mellom minimum og maksimum omsatt mengde registrert i Produktregisteret. Dette skyldes en forenklet deklarering for enkelte produkter, der innholdet av for eksempel nonylfenol er oppgitt i intervall, noe som kan gi vesentlig forskjell mellom minimum og maksimum verdi. Tallene brukt i tabellen ovenfor representerer maksimal omsatt mengde, og reell omsatt mengde i sement, betong og mørtel kan derfor være vesentlig lavere enn angitt i tabellen. Produksjon, import, eksport, omsetting og bruk av nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater, og av produkter som inneholder disse stoffene, ble forbudt fra Det er gjort unntak for bruk i maling- og lakkprodukter og i smøreoljer. I Produktregisteret ble det likevel registrert en økning i omsetning av denne stoffgruppen fra 57 tonn i 2002 til 143 tonn i Mangelfull oppdatering fra de ansvarlige firmaene kan være en årsak til at produkter med forbudte stoffer fortsatt finnes i Produktregisteret. SFT har pålagt virksomhetene som hadde 18

19 registrert stoffene om å redegjøre for dette, og oppfølging av saken pågår fortsatt. Det er hittil funnet at en del produkter er registrert med stoffene også om bruken har opphørt og at noen stoffer er lovlige å bruke i henhold til unntakene. SBR-gummigranulat er oppmalte bildekk som brukes som fyll på kunstgressbaner og lignende. Hovedbruken i dag er på fotballbaner av kunstgress. Norges fotballforbunds statistikk viser at det bygges fotballbaner tilsvarende ca 90 normalstore baner (11-baner) i året. SBR-granulatet i ca 90 fotballbaner inneholder ca 0,25 tonn nonyl- og oktylfenoler. SBR gummigranulat (oppmalt bildekk) som brukes i kunstgressanlegg inneholder fra 0,003-0,005 % nonyl- og oktylfenoler. De første kunstgressbanene med SBR-gummigranulat ble bygget i Tilførsel til miljøet Tabell 15 Tilførsel av nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater fra produkter 2005 Produktgruppe Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord, tonn tonn tonn tonn Rengjøring 3,0 i.k 2,7 i.k Maling og lakk 38,6 i.k i.k i.k Andre produktgrupper 46,9 i.k i.k i.k SBR-granulat 0,25 i.k 0,009 *) i.k *) Beregnet årlig utslipp fra alle kunstgressbaner i bruk Reduksjonen i de nasjonale utslippene til vann av nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater i perioden er anslått å være over 95 %. Dette skyldes at bruken av stoffene i produkter for rengjøring og til bilprodukter er tilnærmet utfaset. Dermed er de viktigste kildene til utslipp til vann også stanset. For produktgruppen Rengjøringsmidler regnes 90 % av omsatt mengde tilført vann (F V =0,9) og 10 % som avfall (F A =0,1). For gruppen Bilprodukter regnes alt tilført vann (F V =1). Det er ikke gjort videre beregninger av andel tilført avløp med rensing og fordeling herfra til henholdsvis vann, jord og avfall. Det foreligger ikke tilstrekkelige beregningsmetoder for å kunne beregne tilførsel til miljøet fra produktgruppene Maling og lakk samt fra gruppen Andre produktgrupper. Tatt i betraktning at disse produktgruppene kan ha til dels lang levetid og at det er innen disse produktgruppene at den største omsetningen skjer, må det antas at en del tilførsel skjer både til vann, jord og til avfall fra disse produktgruppene. Det regnes ikke å være tilførsel til luft fra produkter som inneholder nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater. Rengjøringsmidler Totalt for produktgruppen anslås 90 % av omsatt mengde til vann (F V =0,9) og 10 % som avfall (F A =0,1). Bilprodukter For bruk av produkter til bil antall alt tilført vann (F V =1). 19

20 Utslipp fra rengjøringsmidler og bilprodukter regnes tilført avløp. Videre fordeling til vann, jord og avfall beregnes basert på modell for miljøgiftutslipp fra kommunale avløp /16/. Andre produktgrupper Beregningsmetoder for utslipp fra disse produktgruppene er ikke kjent. SBR-granulat Det er fra 2000 til 2005 blitt anlagt ca. 380 kunstgressbaner (regnet som normalstore fotballbaner) i Norge med belegg av SBR-gummigranulat. I tillegg kommer diverse ballbinger med kunstgress. Det antas at frem til 2005 er det på kunstgressbaner brukt totalt ca tonn SBR gummigranulat, med et totalt innehold av nonyl- og oktylfenoler på i størrelsesorden 1 tonn. Det totale utslippet fra alle kunstgressbanene i 2005 er beregnet til ca 9 kg nonyl- og oktylfenoler. Disse utslippene antas å gå direkte til overflatevann. 3.4 Dietylheksylftalat (DEHP) (Deloitte) Siden 1999 har det vært forbud mot bruk av DEHP i leker og en del spedbarnsprodukter. Som ledd i implementering av EU-direktiv har SFT vedtatt et forbud mot de tre mest helse- og miljøskadelige ftalatene (DEHP, DBP og BBP) i leketøy og småbarnsprodukter, samt forbud mot tre andre ftalater (DINP, DIDP og DNOP) i leketøy og småbarnsprodukter som det er påregnelig at barn vil suge eller tygge på. Forbudet gjelder fra 1. januar DEHP inngår i stoffgruppen ftalater. DEHP brukes som myknere hovedsakelig i myke plastprodukter, særlig i PVC. I Norge produseres tonn PVC-plast i året. Mindre enn 1/3 av dette er myke plastprodukter, altså ca tonn. Foruten produktgruppene nevnt nedenfor finnes også DEHP i kosmetikk og sjampo. DEHP lekker ut fra produktene både til luft, vann og jord og er påvist omtrent overalt i miljøet. Stoffet gjenfinnes blant annet i morsmelk og kan gi reproduksjonsskadelige effekter. Tendensen er at produsenter går over fra DEHP til andre typer myknere i sine produkter Opplysninger om omsetning Tabell 16 Omsetning av DEHP i ulike produktgrupper 1995, 2004 og 2005 Produktgruppe Omsetning av DEHP, i tonn ) ) Maling og lakk. Myknere til plast, gummi, maling og lim ca ) 147,1 95,1 Fargestoffer 22 0,6 0,6 Andre produkter ca 680 1) 3,9 2,0 Sum ca ) 151,6 97,7 1) Maling og lim er inkludert her 2) Inkluderer faste bearbeidede produkter 3) mengdene er kun omsetning i Norge av DEHP (innhold i faste bearbeidede produkter er ikke med) Tall for 2004 og 2005 i tabellen ovenfor er basert på registreringer i Produktregisteret. Data herfra gir imidlertid ikke et fullstendig bilde av omsatt mengde DEHP i produkter da tallene ikke omfatter importerte faste bearbeidede produkter. Det må antas at dette utgjør betydelige mengder. 20

21 Myknere, maling og lakk Omtrent 90 % av omsatt mengde DEHP registrert for 2005 er bruk som mykner i plast, gummi, maling og lim. I tillegg er det registrert noe bruk i korrosjonshindrende maling og lakk. Det er registrert en markert nedgang fra 2004 til En slik utvikling stemmer godt med andre informasjonskilder som viser en generell overgang fra bruk av DEHP til andre myknere. Andre produkter Denne produktgruppen omfatter bl.a. byggematerialer, løsemidler og fortynnere Også her er det registrert en markert nedgang fra 2004 til Tallene i tabellen ovenfor viser en reduksjon på ca 95 % fra 1995 til Til sammenligning viser tall fra Sverige en reduksjon i bruk av DEHP på ca 90 % i perioden , fra nærmere tonn i midten av 90-tallet til ca 1500 tonn i Særlig fra år 2000 har en i Sverige sett en markant nedgang i bruken av DEHP i form av overgang til bruk av mykneren DINP /17/. Det er knyttet stor usikkerhet til omsetningstallet for Omsetning av DEHP i plast i 1995 var ca 1600 tonn /18/. Omsatt mengde i Vest-Europa i 1997 er oppgitt til tonn /20 /. En annen kilde oppgir omsetning på ca tonn i Europa i 2004 /19/. Normalt regnes norsk andel av befolkningen i forhold til EU-15 å være ca 1,2 % og ca 0,6 % i forhold til Europa samlet. Informasjonen ovenfor om omsetning i Europa og i Sverige indikerer at tallene i Tabell 16 ovenfor er vesentlig lavere enn reelt omsatt i produkter i Norge Tilførsel til miljøet Tabell 17 Tilførsler av DEHP fra produkter i 2005 Omsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord, Stoff/stoffgruppe tonn tonn tonn tonn DEHP 98 ca 0,1 ca 1,2 ca 4,5 Tallene for tilførsel ovenfor tilsvarer estimert årlig tilførsel med en relativt jevn årlig omsetningsmengde over lenger tid. Omsatt mengde DEHP i produkter har imidlertid blitt vesentlig redusert i løpet av de senere årene, og reelt tilført mengde DEHP i 2005 vil ut fra dette være større enn tallene gjengitt i tabellen ovenfor. Dette er nærmere drøftet nedenfor. Beregnet tilførsel i tabellen ovenfor bygger på Risk Assessment rapport for DEHP fra European Chemicals Bureau /20 /. I nevnte rapport er det beregnet tilførsler av DEHP per år, fordelt på faser i livsløpet og til henholdsvis luft, vann og jord, jf tabell a i rapporten. Beregningene er basert på omsetningstall for EU i 1997 og forutsatt omtrent likt omsetningsnivå over en relativt lang periode. Beregnet årlig tilførsel tilsvarer her 6 % av årlig omsatt mengde, som igjen fordeles med 2 % til luft, 21 % til vann og 77 % til jord. Benyttes samme metode og forutsetninger for norske forhold, tilsvarer dette en tilførsel i 1995 på ca 140 tonn (6 % av omsatt mengde 2300 tonn), fordelt med 3 tonn til luft, 29 tonn til vann og 108 tonn til jord. Tilsvarende vil tilførsel basert på en årlig omsetning på 98 tonn, som 21

22 registrert for 2005, gi en tilførsel på ca 6 tonn, fordelt med 0,1 tonn til luft, 1,3 tonn til vann og 4,6 tonn til jord. Tallene for tilførsel i henholdsvis 1995 og 2005 er i begge tilfeller basert på en stabil omsetning og bruksmønster over tid. Tatt i betraktning at levetiden for en rekke av produktene som inneholder DEHP kan være relativt lang, og at en har hatt en registrert nedgang i årlig omsatt mengde på over 90 % i perioden mellom 1995 og 2005, vil således tilførsel for 2005 være høyere enn angitt i tabellen. Tilførselen vil reelt sett ligge et sted mellom det angitt for henholdsvis 1995 og Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (COWI) Opplysninger om omsetning Tabell 18 Omsetning av PAH i produkter i 1995, 2004 og 2005 Produktgruppe Mengde i tonn, regnet som PAH Treimpregneringsmidler Asfalt 23,7 2,5 2,5 Maling, lakk totalt 0 0,1 Andre produkter 8,1 1,9 SUM Treimpregneringsmidler Mengden er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandelen om import av kreosotolje. Det er regnet med et innhold av PAH på 30 % fra 2003 /4/, tidligere ble 50 % benyttet /8/. Asfalt Det benyttes om lag 5 millioner tonn asfalt pr. år med innhold 5 % bitumen (10 mg/kg PAH i bitumen) /4/. Maling, lakk Opplysninger er hentet fra Produktregisteret. Andre produkter Mengden er basert på tall fra Produktregisteret Tilførsel til miljøet Tabell 19 Tilførsler av PAH fra produkter i 2005 Utslipp til luft, tonn PAH Utslipp til vann, tonn PAH Utslipp til jord, tonn PAH Omsetning, Produktgruppe tonn PAH Treimpregneringsmidler 511 0,0 12,8 37 Treimpr. stående masse kreosot */ Asfalt 2,5 0,10 0,02 i.k. Avfall, tonn PAH 22

23 Maling, lakk totalt 0,1 0 0 i.k. Andre produkter 1,9 i.k. */ i stående masse kreosot impregnert trevirke Treimpregnering Tabell 19 viser tilførsler av PAH fra de produktene som ble omsatt i 2005, samt utslipp fra stående masse kreosotimpregnert trevirke. Verdiene er beregnet som i referanse /4/. Figur 2, Figur 3 og Figur 4 viser forventet utvikling av mengder PAH i stående masse, samt beregnede årlige utslipp av PAH fra impregnert trevirke, forutsatt at fremtidig årlig omsetning vil ligge på 2005-nivå. PAH i stående masse PAH (tonn) Figur 2: PAH i impregnert trevirke i bruk (stående masse) beregnet for perioden 1950 til Det er forutsatt at omsetningen fra 2006 og fremover vil ligge på 2005-nivå. 23

24 Tilførsel av PAH per år Til jord fra tilvirkning Til jord fra bruksfasen Til luft fra bruksfasen Totalt 100 PAH (tonn) Figur 3: Beregnede totale tilførsler til jord av PAH fra impregnert trevirke i perioden 1950 til Tilførslene fra norsk produksjon (blå linje) har gått ned i takt med at produksjonen av kreosotimpregnert virke er redusert. Tilførsel fra impregnert materiale som er i bruk (stående masse) vil også gå ned etter hvert som stående masse reduseres. Til avfall per år Fra tilvirkning Fra kapp Fra utfasing etter bruk Totalt PAH (tonn) Figur 4: Beregnede totale mengder PAH i avfall fra impregnert trevirke i perioden 1950 til Avfallsmengde fra norsk produksjon (blå linje)og kapp (rosa linje) har gått ned i takt med at produksjon og bruk av kreosotimpregnert virke er redusert. Avfall i form av impregnert virke som tas ut av bruk vil også avta. Asfalt 24

25 Utslipp til luft og vann skjer i forbindelse med legging av ny asfalt og veislitasje. Utslipp av PAH til vann anslås til 0,6 % av omsatt mengde PAH i asfalt. For utslipp av PAH til luft er benyttet SSB sin beregningsmetode, beskrevet i /21/. Andre produkter Produktene har lang levetid, og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Omsetningsmengden for 2005 legges derfor til den stående massen. 3.6 Visse kationiske tensider (Deloitte) Gruppen omfatter de tre stoffene: DSDMAC (disteanyldemetylammoniumklorid) også kalt DODMAC (dimetyldioktadekylammoniumklorid) DTDMAC (ditalgdimetylammoniumklorid) DHTDMAC (di(hydrogenert talg)-demetylammoniumklorid) Opplysninger om omsetning Tabell 20 Omsetning av visse kationiske tensider i produkter i 1992, 2004 og 2005 Produktgruppe Omsetning, i tonn Kationiske tensider 8 2,6 1,5 Omsetningsmengde for 2004 og 2005 er hentet fra Produktregisteret. Omsetningen gikk noe opp fra 2002 til 2003 for så å bli omtrent halvert fra 2003 til Denne utviklingen fortsatte også i DTDMAC utgjør 1,2 tonn eller 80 % av registrert omsatt mengde i Bruken er redusert med over 99 % i forhold til 1992, hvor forbruket i tøyskyllemidler alene utgjorde 770 tonn. Fra 1995 ble denne bruken faset ut av alle de store leverandørene og erstattet med lett nedbrytbare forestrede kationiske detergenter i tøyskyllemidler. Bilpleiemidler utgjør i dag hovedbruksområdet. EUs vaskemiddelforordning trådte i kraft i Norge våren Her stilles krav til nedbrytbarhet som ventes å gi ytterligere reduksjoner i bruken av de tre prioriterte kationiske tensidene Tilførsel til miljøet Tabell 21 Tilførsler av visse kationiske tensider fra produkter i 2005 Omsetning, Utslipp til vann, Utslipp til jord, Avfall, Produktgruppe tonn tonn tonn tonn Kationiske tensider 1,5 0,3 0,6 0,6 Produktene brukes i all hovedsak til bilpleie og rengjøring av bil, og forenklet antas at hele bruksmengden slippes til avløp. En regner at % av norske husholdninger, bensinstasjoner og bilverksteder er knyttet til renseanlegg eller har andre former for rensing av avløpet. De kationiske tensidene bindes i sterk grad til partikler, og forenklet kan antas at 25

26 all tilførsel til renseanlegg vil gjenfinnes i sedimenter og slam. Dette fordeles 50/50 på jord og avfall, hhv i form av slam bruk til jordforbedring/landbruk og slam brukt som dekkmasser på deponi. Den andelen av avløp som ikke går via renseanlegg, ca. 20 %, regnes tilført vann. Det regnes ingen tilførsel til luft fra bruk av kationiske tensider i produkter. 3.7 Muskxylener (Deloitte) Muskxylener er et samlebegrep for følgende forbindelser: Muskxylener Muskketoner Trenden internasjonalt og nasjonalt viser i følge forskningsmiljøene en jevn nedgang i bruken av de monosykliske muskforbindelsene, med overgang til økt bruk av makrosykliske muskforbindelser /22/ Opplysninger om omsetning Tabell 22 Omsetning av muskxylener i produkter i 1995, 2004 og 2005 Produktgruppe Omsetning, i kg Vaskemidler Kosmetikkprodukter Sum Stoffene brukes som lukttilsetningsstoff i rengjøringsmidler og i kosmetikk. Bruken er regulert gjennom Generell forskrift for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleiemidler (Mattilsynet), der det er satt maksimum grense for innhold av disse stoffene. Det ble gjennomført en egen kartlegging av omsetningsmengder og bruksområder i 2002 /23/. Det foreligger ingen oppdaterte undersøkelser om omsetning av muskxylener i Norge etter dette, og omsetningstall for 2004 og 2005 er derfor beholdt uendret. Tallene er basert på omsetningstall for Europa i 2000 og forutsatt norsk andel i forhold til folketall. Tall for 1995 er basert på en forutsetning om tilsvarende utvikling i omsetning i Norge som i Europa og samme forhold mellom bruk i henholdsvis vaskemidler og kosmetikk. Omsetningstall for Europa viser at ca 2/3 av total omsetning er muskxylen og ca 1/3 muskketon. Produktregisteret gir ingen fullstendig oversikt over mengder muskxylener omsatt i Norge. For 2005 er det kun registrert 15 kg omsatt mengde. 26

27 3.7.2 Tilførsel til miljøet Tabell 23 Tilførsler av muskxylener fra produkter i 2005 Stoff/stoffgruppe Muskxylener og muskketoner Omsetning, kg Utslipp til vann, kg Utslipp til jord, kg Avfall, kg Forenklet regnes all omsatt mengde muskxylener tilført avløp. Muskxylener er lite vannløselige og hoveddelen (> 90 %) bindes derfor til sedimenter og slam i renseanlegg. Vurdering av fordeling av tilførsel på henholdsvis vann, slam og avfall er gjort i TA- 2065/2004, /4/. Utslipp til vann settes til 20 % av omsatt mengde (andel avløp utenom renseanlegg) pluss 10 % av den andel som går til avløp med renseanlegg. Av de 80 % av omsatt som går til renseanlegg antas at 90 % fanges opp i slamfasen. Av dette regnes ca 50 % å gå til landbruksformål/grøntarealer, mens resterende 50 % regnes som avfall gjennom bruk som dekkmasse på deponi. 3.8 Tri-tertbutyl fenol (SFT) Hovedkilden til tri-tert-butyl(ttb)-fenolutslipp i Norge er trolig produkter der TTB-fenol er et tilsetningsstoff, som i enkelte smøremiddel og drivstoff. Stoffet er lite nedbrytbart, veldig bioakkumulerende og giftig for vannlevende organismer. Det er i 2007 igangsatt kartlegging for å finne mer om bruk og forekomst i Norge. Utslipp av TTB-fenol i Norge er ikke kjent. Det er i 2007 satt i gang en kartlegging av forekomst og forbruk i Norge, og foreløpige resultat viser at det er registrert en omsetning av TTB-fenol i 2005 på om lag 1 tonn. Omsetningsmengden registrert i produktregisteret har vært av samme størrelse i perioden Dodecylfenol med isomerer (SFT) Dodecyl(DD)-fenoler er i Norge hovedsakelig registret brukt i maling- og lakkprodukter. Stoffene er også brukt i innen brensel og smøremiddel ut fra internasjonale undersøkelser. DD-fenol er lite nedbrytbart, bioakkumulerende og giftig for vannlevende organismer. Innledende undersøkelser viser et forbruk på ca 0,3 tonn i 2005 av DD-fenoler. Det er i 2007 satt i gang en kartlegging av forekomst og forbruk i Norge. De preliminære undersøkelsene peker mot redusert forbruk i de senere årene Bisfenol A (SFT) Bisfenol A brukes i mange forskjellige produkter som plast, maling, lakk og lim. Bisfenol A brytes forholdsvis lett ned i vann og er ikke særlig bioakkumulerende. Stoffet er imidlertid mistenkt for å ha hormonforstyrrende og reproduksjonsskadelige effekter på dyr og mennesker. 27

28 I 2007 igangsattes kartlegging for å finne mer om bruk og forekomst av Bisfenol A i Norge. I EUs program for eksisterende kjemiske stoffer er det utarbeidet en risikovurdering for bisfenol A. Den foreløpige konklusjonen er at for enkelte bruksområder utgjør stoffet en risiko for miljøet. Dette gjelder blant annet blant annet produksjon av PVC og gjenvinning av varmefølsomt papir. For slike bruksområder er det nødvendig med tiltak for å begrense risikoen. For andre bruksområder avventes resultatene fra de igangsatte undersøkelsene Opplysninger om omsetning Størstedelen av den mengden Bisfenol A som produseres i EU brukes til fremstilling av polykarbonatplast. Denne plasttypen kan brukes til mange forskjellige formål. Den brukes blant annet i plastbeholdere for mat og drikke, elektroniske apparater og utstyr til biler. Bisfenol A brukes også i produkter som maling, lakk, lim og gulvbelegg. Stoffet brukes videre i belegget på varmefølsomt papir (for eksempel visse typer kvitteringspapir) og ved produksjon av PVC. I norskprodusert PVC brukes ikke lenger bisfenol A. Som råmateriale brukes stoffet til fremstilling av tetrabrombisfenol A, som er en bromert flammehemmer. Bisfenol A produseres ikke i Norge. Årlig produseres ca tonn bisfenol A i EU. Forbruket av stoffet ser ut til å øke i EU-landene. Det årlige forbruket av bisfenol A i Norge er anslått å være ca. 60 tonn Tilførsel til miljøet Bisfenol A er tidligere funnet i elver, innsjøer og sedimenter i Europa. I en undersøkelse fra 2004 ble bisfenol A påvist i slam og sedimenter (bunnslam) fra Mjøsa, Drammenselva, indre Drammensfjord og i sedimenter langs norskekysten. Bisfenol A er også påvist i fisk i de samme områdene og i blåskjell og torskelever langs kysten. I nærheten av enkelte store befolkningskonsentrasjoner ble det påvist noe forhøyede nivåer i sedimenter. Generelt ble det funnet lave nivåer i marine områder, både i sedimenter og i biologiske prøver. Utslipp av bisfenol A kan forekomme ved produksjon, bruk og gjenvinning av produkter og avfall. Utslippene havner hovedsakelig i vann, men stoffet gjenfinnes også i sedimenter og i organismer. Mennesker kan påvirkes ved inntak av næringsmidler, som er forurenset fra miljøet, eller fra beholdere for mat og drikke. Den bromerte flammehemmeren tetrabrombisfenol A kan brytes ned til bisfenol A. Sannsynligvis kan slik nedbryting være en kilde til forekomst av bisfenol A i miljøet Siloksan D5 (SFT) Siloksaner er en stor gruppe stoffer som er i utstrakt bruk. Av de organiske siloksanene er metylsiloksaner den viktigste gruppen. Metylsiloksaner kan være både ringformede og kjedeformede. Følgende ringformede siloksaner har vært mest diskutert når det gjelder mulige helse- og miljøvirkninger: oktametylsyklotetrasiloksan (D4) dekametylsyklopentasiloksan (D5) 28

29 I Norge er inntil videre kun D5 oppført på prioritetslisten. Det foregår en prosess i EU der (D4 og D5) vurderes for mulige miljøskadelige egenskaper Opplysninger om omsetning Siloksaner brukes i industrien, tilsettes drivstoff og inngår i en rekke forbruksprodukter som bilvoks, rengjøringsmidler, kosmetikk, hygieneprodukter og skumdempingsmidler. Bruken av siloksaner er omfattende og forbruket kan komme til å øke i framtida. Innledende undersøkelser viser at det i Norge i 2005 ble registrert en omsetning av ca 1,7 tonn D5 i Produktregisteret, men det reelle forbruket er større. Siloksaner brukes i industrien, tilsettes drivstoff og inngår i en rekke forbruksprodukter som bilvoks, rengjøringsmidler, kosmetikk, hygieneprodukter og skumdempingsmidler Tilførsel til miljøet En ny nordisk undersøkelse fra 2005 /24/ viser forekomst av siloksaner i miljøet, særlig i områder som ligger nær tett befolkede områder. Nivåene som er målt er ganske lave, men funnene er alvorlige fordi de støtter tidligere antakelser om at noen siloksaner kan ha miljøskadelige egenskaper. Resultatene viser stor forskjell i konsentrasjon mellom ulike steder, blant annet ble det påvist lite i områder som ligger lengre unna utslippskildene. Forekomsten av siloksaner i miljøet har hittil vært lite kjent. Det registrerte norske forbruket av ringformede siloksaner (D4 og D5) var på til sammen ca 42 tonn i Ringformede siloksaner spres både med vann og luft. Siden de fordamper lett kan de ha potensial for å transporteres forholdsvis langt med luftstrømmene. I vann binder de seg lett til partikler og sedimenter. I den nordiske undersøkelsen forekom ringformede siloksaner i vesentlig høyere konsentrasjoner i miljøet enn de kjedeformede. 29

30 4. Tungmetaller (COWI) 4.1 Generelt Gruppen omfatter følgende metaller og deres forbindelser: Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv De fleste tungmetallholdige produktene har lang levetid både i bruksfase og som avfall, og utslippene vil være forsinket i forhold til omsetningstidspunktet. Det vil skje en akkumulering fra produkter som er i bruk og fra avfall som deponeres (stående masse). 4.2 Arsen Opplysninger om omsetning Tabell 24 Omsetning av arsen i produkter i 1995, 2004 og 2005 Produktgruppe Mengde i tonn, regnet som As Treimpregneringsmidler 135 7,3 2,9 Messing Blyakkumulatorer 7, Ammunisjon 2,9 4,7 2,3 Glassvarer Vegmerkemaling 0,9 Bekjempningsmidler 0, Mineralgjødsel 0,17 0,02 0,79 SUM Treimpregneringsmidler Opplysningene er hentet fra Produktregisteret, og representerer omsetningsmengden av arsenholdige treimpregneringsmidler. Omsetningsmengden av arsenholdige treimpregneringsmidler i er kraftig redusert siden Bruk av arsen i treimpregnering ble regulert fra 20. desember Arsen i importert, impregnert trevirke er ikke inkludert. Ifølge Statistikk for utenrikshandelen (SSB) var netto import av impregnert trevirke ca m 3 i Det er ikke undersøkt hvor stor del av dette som inneholder arsen, men andelen antas å være liten på grunn av omsetningsreguleringen. I følge Treteknisk Institutt utgjorde CCA-impregnert virke ca. 2 % av den norske produksjonen i 2004 /25/. 30

31 Messing Mengden arsen er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandelen om netto import av messing og et arseninnhold på 0,75 %. Mengden importert messing i 2005 lå på omtrent samme nivå som i Blyakkumulatorer Mengden arsen er beregnet på grunnlag av opplysninger om blyinnhold i importerte batterier, med et arseninnhold på 0,1 % av blymengden (ref. kommentarer til omsetning av bly). I 2002 ble det gjort en oppjustering av blyinnholdet i akkumulatorene. Nye opplysninger fra bransjen indikerte at blyinnholdet i batterier/akkumulatorer tidligere år er vurdert noe lavt. Omsetningsmengden er bl.a. avhengig av antall importerte biler. Omsetningen sank med ca. 10 % fra 2004 til Ammunisjon Mengden arsen er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandelen om netto import av blyhagl samt opplysninger fra forsvaret og Det Frivillige Skyttervesen (DFS) om andre typer ammunisjon, og et arseninnhold på 1,25 % av blymengden (ref. kommentarer til omsetning av bly). Opplysninger om mengde fra DFS ble inkludert først fra Forbud mot omsetning og bruk av blyhagl trådte i kraft 1. januar Det er registrert en viss import av blyhagl også i 2005, men mengden er redusert med ca. 80 % i forhold til Omsetningsmengden av andre typer blyholdig ammunisjon har økt med ca. 12 %. Glassvarer Arsentrioksid har vært brukt i glassproduksjon for å redusere farge og drive ut gass fra glassmassen. Opplysninger om bruksmengde er hentet fra Produktregisteret. Det ble ikke registrert omsetning i Importerte arsenholdige glassvarer er ikke inkludert. Det finnes ikke lett tilgjengelige opplysninger om slik import. Vegmerkemaling Glassperler tilsettes til vegmerkemaling for å gi reflekterende effekt. Glassperlene produseres i hovedsak av resirkulert glass og importeres til Norge fra europeiske og kinesiske produsenter. I Kina benyttes fortsatt arsen i glassproduksjon. Det er dokumentert gjennom analyser at glassperler produsert i Kina kan inneholde høye konsentrasjoner av arsen /26/. Konsentrasjonen av arsentrioksid i de analyserte kinesiske glassperlene varierte fra 2,8 til 3880 mg per kg tørrstoff. Tilsvarende analyser av glassperler produsert i Europa viste resultater fra 1,3 til 15 mg/kg tørrstoff. Den norske importøren av kinesiske glassperler utfører regelmessig analyser og opplyser at deres produkt inneholder maksimalt 1000 mg/kg. I Norge brukes det årlig ca tonn glassperler til vegmerking. Anslagsvis 25 % av dette er import fra Kina. Antas et gjennomsnittlig arsentrioksidinnhold på 5 mg/kg i europeiske perler og 1000 mg/kg i kinesiske, utgjør dette ca. 0,9 tonn arsen. Anslaget er usikkert. Bekjempningsmidler Opplysningene er hentet fra Produktregisteret. Det er ikke registrert omsetning oxybisphenoarsen i Omsetning er ikke registrert i Mineralgjødsel Mengden er basert på opplysninger fra produsent om omsetningsmengde og arseninnhold. Arseninnholdet i mineralgjødsel er mindre enn 0,0001 %. 31

32 4.2.2 Tilførsel til miljøet Tabell 25 Tilførsler av arsen fra produkter omsatt i 2005 Produktgruppe Omsetning, tonn As Utslipp til jord, tonn As Avfall, tonn As Treimpregneringsmidler 2,9 0,1 0,3 Treimpreg. stående masse CCA impreg. /2199/ */ Messing 29 Blyakkumulatorer 12 12,4 Ammunisjon 2,3 2,2 0,1 Glassvarer 0 Vegmerkemaling 0,9 i.k. Bekjempningsmidler 0 Mineralgjødsel 0,79 0,79 */ i stående masse CCA-impregnert trevirke Treimpregnering Tabell 25 viser tilførsler av arsen fra de produktene som ble omsatt i 2005, samt utslipp fra stående masse CCA-impregnert trevirke. Verdiene er beregnet som i referanse /4/. Figur 5, Figur 6 og Figur 7 viser forventet utvikling av arsenmengder i stående masse, samt beregnede årlige utslipp av arsen fra impregnert trevirke, forutsatt at årlig omsetning fra 2006 og framover vil tilsvare omsetningen i Arsen i stående masse 2500,0 2000,0 As (tonn) 1500,0 1000,0 500,0 0, Figur 5: Arsen i impregnert trevirke i bruk (stående masse) beregnet for perioden 1950 til Fra 2003 har omsetningen av arsenholdig impregnert trevirke gått ned, mens mengden som tas ut av bruk har økt. Dersom det forutsettes at omsetningen av arsenholdig impregnert trevirke fra 2006 og framover vil tilsvare omsetningen i 2005, vil stående masse være ca. 105 tonn i år

33 Tilførsel til jord per år 35,0 30,0 Fra tilvirkning Fra bruksfase Samlet 25,0 As (tonn) 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Figur 6: Beregnede totale tilførsler til jord av arsen fra impregnert trevirke i perioden 1950 til Tilførslene fra norsk produksjon (blå linje) har gått ned i takt med at produksjonen av CCA-impregnert virke er redusert. Tilførsel fra impregnert materiale som er i bruk (stående masse) vil også gå ned etter hvert som stående masse reduseres. Dersom det antas at omsetningen av arsenholdig impregnert trevirke fra 2006 og framover vil tilsvare omsetningen i 2005, vil tilførslene av arsen til jord ligge på ca. 1 tonn fra år Til avfall per år As (tonn) 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 Fra tilvirkning Fra kapp Utfaset etter bruksfase Totalt per år 30,0 20,0 10,0 0, Figur 7: Beregnede totale mengder arsen i avfall fra impregnert trevirke i perioden 1950 til Avfallsmengde fra norsk produksjon (gul linje)og kapp (brun linje) har gått ned i takt med at produksjon og bruk av CCA-impregnert virke er redusert. Avfall i form av impregnert virke som tas ut av bruk vil først øke, og deretter avta. Dersom det antas at omsetningen av arsenholdig impregnert trevirke fra 2006 og framover vil tilsvare omsetningen i 2005, vil arsen i avfall fra impregnert trevirke øke fram mot år 2037, og deretter avta raskt. Messing Produkter av messing gir ikke arsenutslipp av betydning i bruksperioden. Produktene har lang levetid, og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Hele 33

34 omsetningsmengden for 2005, legges derfor til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Blyakkumulatorer Blyakkumulatorer gir ikke arsenutslipp av betydning i bruksperioden. Det kan antas at nyinnkjøp i 2005 i hovedsak har erstattet utrangerte enheter som er levert som avfall, og at avfallsmengden tilsvarer omsetningsmengden (F A =1). Innsamlingsgraden for blyakkumulatorer ligger rundt 98 % og er økende /27/. Ammunisjon Blyhagl ble brukt på skytebaner og til jakt i terrenget. Fra 1. januar 2005 ble all bruk av blyhagl forbudt. Det er imidlertid registrert en viss omsetning i 2005, og det må også antas at noe blyhagl som er omsatt tidligere år ble brukt til jakt i Det har lenge vært forbud mot blyammunisjon ved jakt på ender, gjess og vadere (våtmarksområder). Det antas derfor at alt arsen i blyhagl ender som utslipp til jord, enten på skytebaner eller spredt i naturen (F J =1). Det samme gjelder for annen type ammunisjon (F j =1). Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å redusere spredning av tungmetaller fra skytefelt, men det foreligger ikke grunnlag for å vurdere hvor mye utslippene reduseres eller hvor mye som samles inn gjennom disse tiltakene. For ammunisjon benyttet til skyting i skytterlag er det antatt at ved all utendørs skyting tilføres hele mengden til jord. For innendørs skyting er det antatt at hele mengden samles opp og leveres som farlig avfall eller til gjenvinning /28/. Glassvarer Det er ikke registrert omsetning i Utslipp fra stående masse (tidligere års omsetning) er ikke vurdert. Vegmerkemaling Undersøkelser som er gjennomført i Sverige viser at arsen i glassperler har utlekkingspotensiale, spesielt når de utsettes for slitasje /29/. Arsen kan spres i partikkelform via overflatevann og deponeres i jord. Spredning kan også skje til luft via svevestøv. Det er ikke grunnlag for å anslå utslippsmengder til jord og luft. Bekjempningsmidler, mineralgjødsel Det antas at alt arsen i disse produktene ender som utslipp til jord (F J =1). 4.3 Bly Opplysninger om omsetning Tabell 26 Omsetning av bly i produkter i 1995, 2004 og 2005 Produktgruppe Mengde i tonn, regnet som Pb Blyakkumulatorer Metalliske prod. - verkstedindustri Metalliske prod. - byggevarer Kabler Fiskeredskap

35 Seilbåtkjøler totalt Andre metalliske produkter Ammunisjon - blyhagl Ammunisjon - annen Ammunisjon - DFS Glassvarer Maling, lakk og lignende Plast (stabilisatorer i PVC) Glasurer 0,35 2,4 4,8 Lab.kjemikalier 0,05 0,05 0,05 Annet 7, Blåsesand Fossile brensel 14 Ikke reg. Ikke reg. SUM Batterier/akkumulatorer Mengde bly i importerte løse batterier er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandel, varegruppe (beregnes 60 % Pb)og varegruppe (beregnes 50 % Pb). Mengde bly i batterier i importerte kjøretøyer er beregnet på grunnlag av opplysninger fra Bilimportørenes Landsforening. I 2002 ble det gjort en oppjustering av blyinnholdet i akkumulatorene. Nye opplysninger fra bransjen indikerte at blyinnholdet i batterier/akkumulatorer tidligere år var vurdert noe lavt. Omsetningsmengden sank med ca. 10 % siste år. Metalliske produkter til verkstedindustrien Mengde bly i importerte produkter er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandel, varegruppe 7801, som omfatter raffinert bly og legeringer med antimon, tinn eller kobber. Det er regnet med % bly i produktene. Omsetningsmengdene de siste tre årene har variert mye, og skyldes trolig store variasjoner i aktiviteten i bransjen. Metalliske produkter til bygningsindustri Blyprodukter brukes bl.a. til taktekking, rør, sprosser for blyinnfattede vinduer, samt til beskyttelse mot røntgenstråler (sykehus, tannlegekontorer m.v.). Mengde bly i importerte produkter er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandel, Varegruppe , , , , og Her inngår stenger, profiler, bånd, plater og folier, samt rør og rørdeler av bly. Det er regnet med 100 % bly i produktene. Omsetningsmengden økte med ca. 20 % fra 2004 til Kabler Bly inngår i kabler både som blykappe og som stabilisator i PVC-plasten som brukes til enkelte kabeltyper. Blymengde er beregnet på grunnlag av opplysninger fra de største norske produsentene. Mengden varierer sterkt fra år til år, avhengig av hvilke prosjekter som pågår, bl.a. i oljeindustrien. Fiskeredskap Blymengde er beregnet på grunnlag av opplysninger fra produsent og importør. Produktene omfatter pilker, sluker og søkker, samt blytråd og -tau til garn m.v. Omsetningsmengden sank med ca. 9 % siste år. 35

36 Seilbåtkjøler Blymengde er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandel om import av seilbåter. Det er antatt at 50 % har blykjøl. For båter over 7,5 meter er det regnet med en kjølvekt på 5 tonn (varegruppe ), og for båter under 7,5 meter en kjølvekt på 2,5 tonn (varegruppe ). Omsetningen av bly i seilbåtkjøler er økt med 26 % siste år, og skyldes økt omsetning av båter. Andre metalliske produkter Denne gruppen omfatter loddetinn, karosseritinn og andre bilprodukter, avbalanseringslodd, flaskekapsler, røntgenbeskyttelse (unntatt bygningsmessige konstruksjoner), produkter til grafisk industri og gardinlodd. Det er antatt at blymengden ligger på samme nivå som tidligere /8/. Ammunisjon Blymengde i blyhagl er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandel (varegruppe ) og et blyinnhold på 60 % /8/. For annen ammunisjon er det innhentet opplysninger fra Forsvaret og Det frivillige Skyttervesen (DFS). Opplysninger fra DFS ble inkludert fra Forbud mot omsetning og bruk av blyhagl trådte i kraft 1. januar Det er registrert en viss import av blyhagl også i 2005, men mengden er redusert med ca. 80 % i forhold til Omsetningsmengden av andre typer blyholdig ammunisjon har økt med ca. 12 %. Glassvarer Blyoksid inngår som tilsetning i krystallglass. Omsetningsmengden er basert på tall fra Produktregisteret og Statistikk for utenrikshandel. Årets omsetning viste en nedgang på ca. 40 % i forhold til fjoråret. Maling m.v. Flere blyforbindelser brukes som pigment/korrosjonsbeskyttelse i maling (blyoksider, blykromater, blysulfater). Opplysninger om bruksmengde er innhentet fra Produktregisteret. Det er registrert en markant nedgang i bruken de siste årene. Nedgangen fra 2004 til 2005 var ca. 37 %. Plast Blyforbindelser brukes som stabilisator i PVC-plast, bl.a. i kabler. Aktuelle forbindelser er bl.a. blyoksid, blystearat og blykarbonat. Opplysninger om bruksmengde er innhentet fra Produktregisteret. Bly i PVC-plast i norskproduserte kabler, og i importerte ferdigprodukter av PVC, er ikke inkludert. Omsetningen gikk ned med ca. 24 % i Fra 1995 er nedgangen om lag 90 %. Glasurer Blyoksid brukes som pigment i glasurer. Opplysninger om bruksmengde er innhentet fra Produktregisteret. Blymengde i importerte ferdigprodukter er ikke inkludert. Omsetningsmengden økte med ca. 50 % siste år. Laboratoriekjemikalier Bruksmengden er antatt uendret siden Det er ikke registrert blyholdige laboratoriekjemikalier i Produktregisteret i Produktregisterets deklareringsregler 36

37 (mengder under 100 kg er ikke deklareringspliktige) gjør at Produktregisterets oversikt kan være ufullstendig for små mengder. Andre produkter Opplysningene er innhentet fra Produktregisteret. Denne samleposten omfatter bl.a. lim, bindemidler, fellingskjemikalier, prosesshjelpemidler, trykkfarger, akseleratorer, understellsbehandlingsmidler, smøremidler. Mengdene som inngår i hvert enkelt produkt er små. Omsetningen økte med ca. 9 % siste år. Endringen i mengder fra tidligere år skyldes at flere produktgrupper er inkludert. Blåsesand Blymengden er beregnet på grunnlag av opplysninger fra produsent/leverandør, samt litteratur /30/. Reduksjonen i forhold til tidligere år skyldes redusert verftsvirksomhet i Norge. Ferdig sandblåste deler importeres i stadig økende grad. Det anslås en årlig nedgang på ca. 5 % /31/. Fossile brensler Det er ikke innhentet informasjon om blymengden i fossile brensler de siste årene. For utslipp av bly til luft fra fossile brensler vises til tall fra SSB. Det tilsettes ikke lenger bly i fossile brensler Tilførsel til miljøet Tabell 27 Tilførsler av bly fra produkter i 2004 Produktgruppe Omsetning, Utslipp til vann, Utslipp til jord, tonn Pb tonn Pb tonn Pb Avfall, tonn Pb Blyakkumulatorer Met. prod. - verkstedind i.k. Met. prod. - byggevarer i.k. Kabler i.k. Fiskeredskap Seilbåtkjøler i.k. Andre met. prod. 226 i.k. Ammunisjon - blyhagl Ammunisjon - annen Ammunisjon - DFS Glassvarer 100 i.k. Maling, lakk og lignende 8 1 i.k. Plast (stab. i PVC) 16 i.k. Glasurer 5 i.k. Lab.kjemikalier 0,05 0,03 0,03 Annet 24 2,4 Blåsesand ,0 Fossile brensel 0 Batterier/akkumulatorer Blyakkumulatorer gir ikke utslipp av betydning i brukstiden. Det kan antas at nyinnkjøp i 2005 i hovedsak har erstattet utrangerte enheter som er levert som avfall og at avfallsmengden tilsvarer omsetningsmengden (F A =1). Innsamlingsgraden ligger på ca. 98 %, og er økende /27/. 37

38 Metalliske produkter til verkstedindustri og byggevirksomhet Produktene vil ikke gi utslipp av betydning i brukstiden. Noe avfall kan genereres i forbindelse med bruk (kapp, ubenyttet materiale), men avfallsstatistikken fra SSB gir ikke grunnlag for å identifisere mengder. Produktene har lang levetid og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Omsetningsmengden for 2005 legges derfor til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. En vesentlig andel av dette avfallet samles inn for gjenvinning. Kabler Kabler vil ikke gi utslipp av betydning i brukstiden. Noe avfall kan genereres i forbindelse med utlegging (kapp, ubenyttet materiale), men avfallsstatistikken fra SSB gir ikke grunnlag for å identifisere mengder. Produktene har lang levetid og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Omsetningsmengden for 2005 legges derfor til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. En stor del av dette avfallet samles inn for gjenvinning. Utslipp i tilknytning til produksjon av kabler er ikke tatt med her. Disse mengdene rapporteres til SFT i henhold til ordningen om bedriftenes egenrapportering. Fiskeredskap Beregninger av tilførsler til miljøet er basert på modell benyttet i dansk materialstrømsanalyse fra 2002 /30/. Tilførsler til vann er satt til 25 % av omsatt mengde. Tilsvarende mengde (25 %) regnes til gjenvinning. Resten antas å gå til avfall. Utslipp i tilknytning til produksjon av fiskeredskap er ikke tatt med her. Disse mengdene rapporteres til SFT i henhold til ordningen om bedriftenes egenrapportering. Seilbåtkjøler Produktene vil ikke gi utslipp av betydning i brukstiden. Produktene har lang levetid og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Omsetningsmengden legges derfor til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. En stor del av dette avfallet samles inn for gjenvinning. Andre metalliske produkter Loddetinn og karosseritinn gir utslipp til luft ved bruk, men det er ikke grunnlag for å anslå mengde. De øvrige produktene gir ikke utslipp av betydning i brukstiden. Disse produktene har lang levetid og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Omsetningsmengden for 2005, er antatt å tilsvare samme mengde som tidligere år (226 tonn), legges derfor til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Ammunisjon Blyhagl ble brukt på skytebaner og til jakt i terrenget. Fra 1. januar 2005 ble all bruk av blyhagl forbudt. Det har lenge vært forbud mot blyammunisjon ved jakt på ender, gjess og vadere (våtmarksområder). Det er imidlertid registrert en viss omsetning i 2005, og dette er blyhagl til annen bruk en ammunisjon eller bruk utenfor Norge eller øving for deltagelse i internasjonale tevlinger. Det er for 2005 lagt til grunn at 50 % av blyhaglet blir et utslipp til jord. Det antas for 2005 at 50 % av omsatt bly i blyhagl ender som utslipp til jord, enten på skytebaner eller spredt i naturen (F J =0,5). For annen type ammunisjon brukt av forsvaret 38

39 regnes all omsetning som utslipp (F j =1). Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å redusere spredning av tungmetaller fra skytefelt, men det foreligger ikke grunnlag for å vurdere hvor mye utslippene reduseres eller hvor mye samles inn gjennom disse tiltakene. For ammunisjon benyttet til skyting i skytterlag er det antatt at ved all utendørs skyting tilføres hele mengden til jord. For innendørs skyting er det antatt at hele mengden samles opp og leveres som farlig avfall eller til gjenvinning /28/. Glassvarer Mesteparten av blyet som brukes i produksjonen bindes i glassvarene. Det er ingen utslipp av betydning i brukstiden. Utslipp under produksjon rapporteres til SFT i henhold til ordningen om bedriftenes egenrapportering og er ikke tatt med her. Krystallglass har lang levetid og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Omsetningsmengden for 2005 legges derfor til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Maling m.v. Maling med blypigmenter brukes i hovedsak til store stålkonstruksjoner (korrosjonsbeskyttelse). Ved sprøytepåføring vil en del maling tapes fordi malingen ikke treffer konstruksjonen. Tapet varierer avhengig av hvilken sprøytemetode som brukes, men er som et gjennomsnitt anslått til 10 %. Resipient vil i hovedsak være jord (F J =0,1). Rester skal leveres som farlig avfall. Statistikken over innlevert farlig avfall gir ikke grunnlag for å skille ut innlevert mengde blyholdig maling. Glasurer Mesteparten av blyet som brukes i produksjonen bindes i den herdede glasuren. Det er ingen utslipp av betydning i brukstiden. Keramiske produkter har lang levetid og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Omsetningsmengden for 2005 legges derfor til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Plast Bly benyttes som stabilisator i PVC, hovedsaklig i kabler og rør. Det er ingen utslipp av betydning i brukstiden. Produktene har lang levetid, og vil først ende opp som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Omsetningsmengden legges derfor til den stående massen. Laboratoriekjemikalier Bruksområder for blyforbindelser i laboratorier er ikke kartlagt i detalj, og fordelingen av utslipp er derfor noe usikker. Laboratorieavfall som inneholder farlige stoffer skal leveres som farlig avfall. Statistikken over innlevert farlig avfall gir ikke grunnlag for å skille ut innlevert mengde blyholdig avfall fra laboratorier. For utslippsvurderingene er det lagt til grunn at 50 % leveres som farlig avfall, mens 50 % tømmes i avløpet (F V = F A =0,5). Andre produkter Denne gruppen inneholder flere ulike produktgrupper, og det foreligger ingen sikker informasjon om utslippsmengder. Det antas at 10 % av omsetningen i 2005 endte som avfall i forbindelse med bruk. Resten av omsetningsmengden legges til den stående massen. 39

40 Blåsesand En del brukt blåsesand leveres som avfall, mens noe tapes i forbindelse med utendørs sandblåsing. For fordeling av utslippsmengder er det lagt til grunn at 60 % samles opp (F A =0,6), mens 40 % tapes under arbeid (F J =0,4). Fossile brensler Data for utslipp av bly er ikke angitt i denne rapporten. For utslipp av bly til luft fra fossile brensler vises til informasjon fra SSB. Det tilsettes ikke lenger bly i fossile brensler. 4.4 Kadmium Opplysninger om omsetning Tabell 28 Omsetning av kadmium i produkter i 1995, 2004 og 2005 Produktgruppe Mengde i tonn, regnet som Cd Batterier/akkumulatorer ,9 Kadmierte produkter Plast (stabilisatorer) Offeranoder 0,2 0,18 0,23 Loddemetall 0,4 0 0 Biler (kadmierte deler) 0,7 0,7 0,7 Mineralgjødsel, kalk 0,12 0,1 0,1 Fossile brensel 0,37 Ikke reg. Ikke reg. Annet 0 0 SUM Batterier Omsetningsmengden er basert på informasjon om mengder innsamlede nikkelkadmiunbatterier innehentet fra Batteriretur /27/, samt opplysninger om importmengder av løse batterier fra SSBs importstatistikk. Mengde batterier i importerte produkter er ikke inkludert. Omsetningen er synkende, men den store differansen mellom 2004 og 2005 skyldes at det er benyttet en ny beregningsmåte for Beregnet omsetningsmengde for 2004 var kun basert på opplysninger om innsamlede mengder av brukte batterier. For 2005 er det i tillegg tatt hensyn til informasjon om mengde av importerte løse batterier. Kadmierte produkter Kadmium brukes som korrosjonsbeskyttelse i utstyr med særlig høye krav til sikkerhet (ref. Produktforskriften). I 2005 er det ikke registrert omsetning av kadmium til dette bruksområdet. Importerte produkter med kadmiumbelegg er ikke kartlagt. Det er ikke mulig å skille ut slike produkter i Statistikk for utenrikshandel. Stabilisatorer i plast Det er forbudt å benytte kadmium som stabilisator for plast. Det er ikke registrert omsetning av kadmiumholdige stabilisatorer etter Eventuelt kadmiuminnhold i importerte ferdigprodukter er ikke undersøkt. 40

41 Offeranoder Offeranoder av sink legeres med kadmium (ca. 0,05 %) for å oppnå stabilt potensial og jevn tæring. Anodene brukes hovedsakelig på skip og offshoreinstallasjoner. Omsatt mengde er beregnet på grunnlag av opplysninger fra produsent. Omsetningen har vært relativt stabil de siste tre årene. Loddemetall Opplysninger om omsatt mengde er undersøkt i Produktregisteret og hos en importør av loddemetall. Det er ikke registrert omsetning av loddemetall med kadmium i Kadmierte bildeler Omsatt mengde antas uendret fra tidligere år /8/. Det er grunn til å tro at omsetningsmengder går mot 0. Opplysninger innehentet fra overflatebehandlingsbransjen tyder på at kadmiering ikke forekommer lenger, og at det ved rehabilitering av gamle kadmierte bildeler benyttes elforsinking som metode /32/. Mineralgjødsel Dataene er hentet fra Mattilsynet statistikk over tilførte mengder kadmium i mineralgjødsel og kalk. Det er ikke publisert nye tall for 2005, så mengden er antatt uendret fra Den registrerte mengden er tilført med mineralgjødsel. Tilførselen via kalk er ubetydelig Fossile brensler Det er ikke innhentet opplysninger om kadmiummengden i fossile brensler omsatt i Andre produkter Det er ikke registrert mengder i andre produkter i Opplysningene er hentet fra Produktregisteret Tilførsel til miljøet Tabell 29 Tilførsler av kadmium fra produkter i 2005 Produktgruppe Omsetning, tonn Cd Utslipp til vann, tonn Cd Utslipp til jord, tonn Cd Avfall, tonn Cd Batterier/akkumulatorer 8,9 8,9 Kadmierte produkter 0,0 Plast (stabilisatorer) 0,0 Offeranoder 0,23 0,23 Loddemetall 0,0 Biler (kadmierte deler) 0,7 Mineralgjødsel, kalk 0,1 0,06 Fossile brensel Ikke reg. Annet 0,0 0 Batterier Batterier gir ikke kadmiumutslipp av betydning i bruksperioden. Levetiden på denne typen batterier varierer fra under ett år til noen år, avhengig av bruken. Det kan antas at nyinnkjøp i 2005 i hovedsak har erstattet utrangerte enheter, og at avfallsmengden tilsvarer omsetningsmengden (F A =1). Det antas tilnærmet 100 % innsamlingsgrad /27/. 41

42 Kadmierte produkter Det er ikke registrert omsetning i Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Plast Det brukes ikke lenger kadmium i stabilisatorer for plast. Utslipp og avfall fra produkter som er omsatt i tidligere år er ikke vurdert, da det ikke finnes relevante statistikker over mengde kadmiumholdig plast i bruk eller innsamlede mengder plastavfall, jfr. /31/. Offeranoder Anodene brukes på skip og offshoreinstallasjoner. De vil tæres langsomt opp over flere år og gi utslipp til sjø (F V =1). Levetiden for anoder til faste offshoreinstallasjoner er år, mens den for anoder til skip er vesentlig kortere (noen få år). Fra skip vil bare en mindre del av utslippene skje i norsk farvann. Det kan antas at omsetningen i 2005 i hovedsak erstatter oppbrukte anoder, og at utslippet derfor tilsvarer omsetningsmengden. Den stående massen er ikke kartlagt. Loddemetall Det er ikke registrert omsetning av kadmium i loddemetall i Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Kadmierte bildeler Deler med kadmiert overflate gir ikke utslipp av betydning i bruksperioden. Noe slitasje vil kunne forekomme, men dette utgjør en liten del av totalmengden og vil fordeles over flere år. Biler har lang levetid og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Hele omsetningsmengden for 2005 legges derfor til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Mineralgjødsel, kalk Hele omsetningsmengden tilføres jord i forbindelse med gjødsling (F J =1). Fossile brensler Data for utslipp av kadmium er ikke angitt i denne rapporten. For utslipp av kadmium til luft fra fossile brensler 2005 vises til informasjon fra SSB. Andre produkter Det er ikke registrert omsetning i Utslipp fra produkter som er omsatt tidligere er ikke vurdert. 42

43 4.5 Kobber Opplysninger om omsetning Tabell 30 Omsetning av kobber i produkter i 1995, 2004 og 2005 Produktgruppe Mengde i tonn, regnet som Cu Kobber metall a) Rør og rørdeler 2664 a) Mynter og medaljer Messing Treimpregneringsmidler Notimpregneringsmidler 208 b) Industriråstoffer Bunnstoff Maling og beis Mineralgjødsel Plantevernmidler 4,7 0,12 0,06 Bremseklosser Ammunisjon - inngår IKKE i SUM (90-368) (90-368) SUM a)tallene er for 1997, vi har ikke 1995 tall b) Omsetning sannsynlig høyere Kobber metall Opplysningene er hentet fra Statistikk for utenrikshandel. Det er kun produkter av raffinert kobber som er tatt med, ikke legeringer av messing, bronse, nysølv og kupro-nikkel. Følgende varegrupper er inkludert: og (stenger og profiler), og (tråd), og (plater og bånd), og (folier). Produktene brukes bl.a. i elektriske ledninger, til taktekking, takrenner og husholdningsprodukter. Omsetning i 2005 var ca. 5 % høyere enn året før, og innenfor variasjonene de siste 6-7 år. Rør og rørdeler Opplysningene er hentet fra Statistikk for utenrikshandel. Følgende varegrupper er inkludert: , , (rør) og (rørdeler, fittings m.v.). Kobberrør brukes i hovedsak til vannrør i bygninger. Omsetning i 2005 var ca. 3 % høyere enn året før, og innenfor variasjonene de seneste 6-7 år. Mynter og medaljer Opplysningene er innhentet fra Den Kongelige Mynt. Kobberinnholdet i norske mynter varierer fra 7,5 til 97 %. Omsetningen har sunket med ca. 15 % fra 2004 til Messing Mengde er beregnet på grunnlag av opplysninger fra Statistikk for utenrikshandel. Følgende varegrupper er inkludert: , , , , , , og Det er regnet med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 60 %. Det var en nedgang på ca. 5 % i omsetningen fra 2004 til Treimpregneringsmidler Kobber inngår i saltimpregneringsmidler til trykk- og vakuumimpregnering. Opplysninger om omsetning av kobberholdige impregneringsmidler er innhentet fra Produktregisteret. Kobber 43

44 har erstattet andre trykkimpregneringsmidler (CCA-midler) de siste årene. Dette gjenspeiles i økningen i omsetning fra 1995 til Kobberhydroksidkarbonat er den mest brukte kobberforbindelsen i treimpregneringsmidler. Forbindelsen er ikke klassifisert som helseeller miljøfarlig, men er likevel tatt med i kartleggingen siden Notimpregneringsmidler Opplysningene er hentet fra Produktregisteret, og gjelder i hovedsak Cu 2 O. Omsetningen økte med ca. 5 % fra 2004 til Industriråstoffer Dette omfatter flotasjonsmidler, katalysatorer og prosesskjemikalier, i hovedsak kobbersulfatpentahydrat og kobberoksid (CuO). Opplysninger om mengder er innhentet fra Produktregisteret. Omsetningen er betydelig redusert i 2005 i forhold til tidligere. Det er ikke undersøkt nærmere hva reduksjonen skyldes. Bunnstoff Opplysninger om mengder er innhentet fra Produktregisteret. Det er i hovedsak Cu 2 O som brukes. Omsetningen økte med ca. 12 % fra 2004 til Det har vist seg at bunnstoff registreres i Produktregisteret under flere ulike produktgruppekoder. Dette gjør det vanskelig å fremskaffe riktige omsetningstall fra denne kilden. Maling og beis Opplysninger om mengder er innhentet fra Produktregisteret, og omfatter kobber, kobberoksid, dikobberoksid, kobbernaftenat og kobbertiocyanat. Mer komplekse kobberpigmenter er ikke tatt med, da disse ikke er oppført på SFTs OBS-liste. Omsetningen sank med ca. 19 % fra 2004 til Mineralgjødsel Kobber finnes som følgestoff i alle mineralgjødseltyper. I enkelte typer til bruk i kobberfattige områder tilsettes også kobber som sporstoff. Omsatt mengde er beregnet på grunnlag av opplysninger innhentet fra produsent. Hovedtendensen de siste 20 år er en jevn nedgang (Mattilsynets statistikker, 2005), men fra 2004 til 2005 har det vært en betydelig omsetningsøkning. Det er ikke undersøkt hva denne økningen skyldes. Plantevernmidler Mengde er hentet fra Mattilsynets omsetningsstatistikk for plantevernmidler Historisk ses det at mengden kan svinge noe fra år til år. Omsetningen er halvert siste år. Bremseklosser Omsetning av kobber i bremseklosser er beregnet på grunnlag av opplysninger fra SSB. Det antas et relativt konstant utslipp til luft fra bremseklosser på 8,5 tonn pr. år, tilsvarende en omsatt mengde i bremsklosser på ca. 60 tonn pr. år. Omsetning for 1995 er nå estimert ut fra SSBs statistikk om veistøv og dekkslitasje. Ammunisjon Kobber i ammunisjon har ikke vært rapportert før Forsvaret rapporterte i 2000 et forbruk tilsvarende 348 tonn kobber /4/. Inntil nye tall fra Forsvaret foreligger, benyttes ca. 350 tonn pr. år. Ifølge en rapport fra NIVA /33/ deponeres det årlig ca. 18 tonn kobber fra 44

45 ammunisjon i forbindelse med aktivitetene til det Frivillige Skyttervesen (DFS). Det antas at dette tilsvarer omsetningsmengden Tilførsel til miljøet Tabell 31 Tilførsler av kobber fra produkter i 2005 Produktgruppe Omsetning, tonn Cu Utslipp til luft, tonn Cu Utslipp til vann, tonn Cu Utslipp til jord, tonn Cu Avfall, tonn Cu Kobber metall i.k. Rør og rørdeler i.k. Mynter og medaljer 119 i.k. Messing i.k. Treimpregneringsmidler Treimpreg. stående masse /2322/ */ Notimpregneringsmidler Industriråstoffer 18 i.k. Bunnstoff Maling og beis 13 i.k. Mineralgjødsel Plantevernmidler 0,06 0,1 Bremseklosser 60 8, Togledninger Inngår i kobber metall 1,0 1,0 Ammunisjon i.k. */ i stående masse CCA- og Cu-impregnert trevirke Metalliske produkter av kobber og kobberlegeringer Produkter av kobber, messing og andre kobberlegeringer gir ikke utslipp av betydning i bruksfasen. Produktene har lang levetid, og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Hele omsetningsmengden for 2005 er derfor lagt til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Et unntak er kobberrør som brukes til vannledningsnett i bygninger, som korroderer og gir utslipp til vann (se under). Kobberrør og rørdeler I vann med ph-verdi under 7 (surt vann) vil kobberledninger korrodere og avgi kobber til vannet. Norsk vann har ofte ph i området 5-7, men ved mange vannverk er det etter hvert installert ph-justeringsanlegg (alkalisering), noe som reduserer korrosjonen. Anslaget for utslippsmengde ble i 1997 derfor justert noe ned i forhold til tidligere. Det understrekes at anslaget er relativt usikkert. Det er satt utslipp av 25 tonn kobber årlig i perioden 1997 til 2005 selv om omsetningen varierer fra år til år, fordi utslippene i stor grad kommer fra den stående massen. Treimpregnering Tabell 31 viser tilførsler av kobber fra de produktene som ble omsatt i 2005, samt utslipp fra stående masse CCA- og Cu-impregnert trevirke. Verdiene er beregnet som i referanse /4/. Figur 8, Figur 9 og Figur 10 viser forventet utvikling av kobbermengder i stående masse, samt beregnede årlige utslipp av kobber fra impregnert trevirke. 45

46 Cu i stående masse 12000, ,0 8000,0 Cu (tonn) 6000,0 4000,0 2000,0 0, Figur 8: Kobber i impregnert trevirke i bruk (stående masse) beregnet for perioden 1950 til Det er forutsatt at omsetningsmengden fra 2006 og fremover ligger på 2005-nivå. Økningen skyldes at kobbersalter har erstattet CCA-midler. Tilførsel til jord per år 140,0 120,0 100,0 Fra tilvirkning Fra bruksfase Samlet Cu (tonn) 80,0 60,0 40,0 20,0 0, Figur 9: Beregnede totale tilførsler til jord av kobber fra impregnert trevirke i perioden 1950 til Det er forutsatt at omsetningsmengden fra 2006 og fremover ligger på 2005-nivå. 46

47 Til avfall per år 140,0 120,0 100,0 Fra tilvirkning Fra kapp Utfaset etter bruksfase Totalt per år Cu (tonn) 80,0 60,0 40,0 20,0 0, Figur 10: Beregnede totale mengder kobber i avfall fra impregnert trevirke i perioden 1950 til Det er forutsatt at omsetningsmengden fra 2006 og fremover ligger på 2005-nivå. Notimpregneringsmidler Kobber i notimpregneringsmidler vil raskt lekke ut til vann. Det er tidligere antatt at omsatt mengde i hovedsak erstatter utvasket impregneringsmiddel, og at utslippsmengden derfor tilsvarer omsetningsmengden (F v =1). I 25 i Forurensningsforskriften stilles det nå krav til at det ikke skal være utslipp til vann fra vaske- og impregneringsprosessen. For anlegg som var i drift per 1. januar 2003 gjelder kravet fra 1. juli De nye bestemmelsene antas å ha hatt effekt i Det er antatt at 85 % av omsetningsmengden lekker ut til vann i bruksfasen (F v =0,85), mens 15 % samles opp som avfall (F A =0,15). Industriråstoffer Utslipp fra prosessindustri rapporteres til SFT i henhold til ordningen om bedriftenes egenrapportering, og er derfor ikke tatt med her. Bunnstoff Tidligere er det beregnet at omsatt mengde tilsvarer utlekket mengde til sjø. TBT forbudet i bunnstoff gjelder nå for alle båter og fartøy, og det brukes i dag hovedsakelig kobberbaserte bunnstoff. Fartøy vedlikeholdes på verft og det antas at avskrapet kobberbasert bunnstoff samles opp som avfall. Andel avfall er satt til 10 % av omsatt mengde, og resterende 90 % fordeles 90/10 til henholdsvis vann og jord. Maling og beis Kobber brukes i hovedsak til trebeis, som påføres med kost eller rull. Utslippene av kobber under bruk vil derfor være små. Noe avfall vil genereres i form av rester, men statistikken over farlig avfall gir ikke grunnlag for å kvantifisere mengden. Det meste av kobberet vil tilføres treverket, og vil ha en levetid på flere år (stående masse). Det vil foregå en langsom utvasking over tid. 47

48 Beiset trevirke vil finnes i rivningsavfall fra bygg- og anleggsbransjen og husholdninger. Dette avfallet representerer en kobbermengde omsatt gjennom flere år. Mengden er vanskelig å anslå, og er ikke tatt med. Mineralgjødsel Gjødsel hvor kobber er tilsatt som sporstoff brukes i kobberfattige områder, og det kan antas at mesteparten vil bli tatt opp i avlingen /34/. Resten (ca. 15 %) er følgestoff som vil bli tilført jorda (F J =0,15). Plantevernmidler Hele bruksmengden tilføres jord (F J =1). Bremseklosser Beregningen er utført av SSB, og er basert på at utslipp til luft representerer 20 % av samlet utslipp, som igjen utgjør 70 % av omsatt mengde kobber i bremseklosser. Det resterende (av de 70 %) regnes tilført jord. Togledninger Tilførsler fra togledninger er rapportert fra Togledninger bidrar i følge SSB med ca. 1 tonn pr. år til luft og tilsvarende til jord. Ammunisjon Hele bruksmengden tilføres i første omgang til jord, men det er etter hvert etablert innsamlingsrutiner ved mange skytefelt. Behov for informasjon om effekt av tiltak. 4.6 Krom Fra 2004 er tre- og seks-verdig krom rapportert hver for seg. Dette kapittelet omhandler først omsetning og tilførsler for krom(iii), deretter for krom(iv) Krom(III) Opplysninger om omsetning Tabell 32 Omsetning av krom(iii) i produkter i 1995, 2004 og 2005 Produktgruppe Mengde i tonn, regnet som Cr (III) Kromlegert stål Støpte stålprodukter Skinngarvingskjemikalier Maling, lakk mv Pigmentpasta Ildfast stein Farget glassemballasje 7,5 5 5 Emaljer og lignende Sement Blåsesand Annet SUM

49 Kromlegert stål Mengde krom i importerte produkter er beregnet med grunnlag i Statistikk for utenrikshandelen, varegruppe 7218, 7219, 7220, 7221, 7222 og 7223 (blokker, plater, stenger og tråd av rustfritt stål). For 2005 er også rustfrie produkter under varegruppene 7304, -06, - 07 og -14 (profiler og rør) samt rustfrie husholdningsprodukter tatt med. Det er regnet med et krominnhold på 18 %. På grunn av at flere varegrupper er tatt med er omsetningen for 2005 betydelig høyere enn tidligere år. Støpte stålprodukter Dette omfatter krom/nikkel-legeringer benyttet til støpte stålprodukter og smigods. Mengde krom er beregnet på grunnlag av opplysninger fra produsenter. Variasjonene i omsetning har vært store siden registreringen startet i 1997, og antas å ha sammenheng med variasjoner i etterspørsel, bl.a. fra bygging av oljeinstallasjoner offshore. Skinngarvingskjemikalier Treverdige kromforbindelser brukes til garving av skinn og lær. Opplysninger om mengde er hentet fra leverandør. Importerte produkter er ikke inkludert. Kvalitetsskinn inneholder 4-5 vekt-% krom. Omsetningen er halvert siste år. Maling, lakk m.v. Kromforbindelser brukes som pigment/korrosjonsinhibitor i maling, hovedsaklig dikromtrioksid. Bruksområde for produktene er i hovedsak utvendige stålkonstruksjoner med behov for korrosjonsbeskyttelse. Opplysningene om mengder er hentet fra Produktregisteret. Omsetningsmengde for 2003 og senere er ikke direkte sammenlignbar med mengder for tidligere år, blant annet på grunn av oppdelt rapportering for krom(iii) og krom(vi), se krom(vi). Produktgruppekodene for maling og lakk er lagt om i Produktregisteret, og dette har ført til en riktigere koding enn tidligere. Produkter som tidligere har vært registrert som pigmenter eller maling/lakkprodukter er nå registrert under andre produktgrupper. Omsetningen i 2005 var på samme nivå som i Pigmentpasta Opplysningene er hentet fra Produktregisteret, og gjelder dikromtrioksid (treverdig krom). Produktgruppen var med første gang i Disse produktene har trolig vært inkludert under andre produktgrupper, bl.a. maling og lakk. Det er ikke innhentet detaljert informasjon om bruksområder, men en stor del brukes trolig i trykkfarger. Det er en svak økning i omsetning fra 2004 til Ildfast stein Kromholdig ildfast stein brukes som foring i smelteovner til produksjon av stål og sement. Foringene skiftes 1-4 ganger pr. år. Steinen inneholder ca. 30 % krom(iii)oksid. Mengden antas uforandret fra 1992 /35/. Farget glassemballasje Krom brukes i produksjon av farget glass. Kromforbindelsen tilsettes i glassmassen og gir grønn farge på glasset. Det viktigste bruksområdet er glassemballasje (flasker for øl, vin og mineralvann). Det er antatt at mengden farget glassemballasje er noe redusert fra 1999 i forhold til årene før på grunn av endringer i norsk avgiftspolitikk for emballasje. Anslagene er usikre. 49

50 Emaljer og lignende Opplysningene er hentet fra Produktregisteret, og gjelder dikromtrioksid (treverdig krom). Produktgruppen var med første gang i Disse produktene har tidligere trolig vært inkludert under andre produktgrupper. Det er ikke innhentet detaljert informasjon om bruksområder. Sement Krom inngår som følgestoff i sement fordi det inngår som en forurensning i råmaterialet (kalkstein). Krominnholdet i norsk sement er ppm. For å redusere allergirisiko ved håndtering av sementen tilsettes jern(ii)sulfat, som reduserer krom(vi) til krom(iii). Mengden antas uendret for Blåsesand Krom finnes som følgestoff i blåsesand. Mengde krom er beregnet på grunnlag av opplysninger fra forhandlere. Økningen i krommengde i 2002 skyldes ikke at krominnholdet i blåsesand har økt, men at det er rapportert inn større omsetningsmengde, samt at det er benyttet annen beregningsmetodikk. Det anslås ca. 5 % årlig nedgang, samme nedgang som i 2004 /31/. Tall for 2005 er justert i henhold til dette. Andre produkter Dette omfatter bl.a. bindemidler, plastkonstruksjonsmaterialer, gulvbelegg og andre konstruksjonsmaterialer. Opplysningene er hentet fra Produktregisteret, og gjelder i hovedsak dikromtrioksid (treverdig krom). Det er ikke innhentet detaljert informasjon om bruksområder Tilførsler til miljøet Tabell 33 Tilførsler av krom(iii) fra produkter i 2005 Omsetning, tonn Utslipp til vann, Utslipp til jord, Avfall, tonn Cr Produktgruppe Cr (III) tonn Cr (III) tonn Cr (III) (III) Kromlegert stål i.k. Støpte stålprodukter i.k. Skinngarvingskjemikalier 6 i.k. Maling, lakk mv. 28 2,8 i.k. Pigmentpasta 101 i.k. i.k. Ildfast stein Farget glassemballasje 5 5 Emaljer og lignende 49 i.k. Sement 20 i.k. 0 0 Blåsesand Annet 97 Kromlegert stål, støpe- og smigods Utslipp i tilknytning til produksjon av kromlegert stål rapporteres til SFT i henhold til ordningen om bedriftenes egenrapportering, og er derfor ikke tatt med her. Produkter av kromlegert stål gir ikke utslipp av betydning i bruksfasen. Produktene har lang levetid, og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Hele omsetningsmengden for 2005 er derfor lagt til den stående mengden. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. 50

51 Skinngarvingskjemikalier Utslipp fra garverier (produksjon) rapporteres til SFT i henhold til ordningen om bedriftenes egenrapportering, og er ikke tatt med her. Kromgarvede produkter vil gi noe utslipp i bruksfasen på grunn av slitasje under bruk, men mengden er vanskelig å anslå. Utslippet vil fordeles i produktets levetid, som vil variere fra under ett år til flere tiår, avhengig av produktgruppe og kvalitet. En stor del av produktene vil ende som avfall først flere år etter omsetningstidspunktet. Hele omsetningen for 2005 er derfor lagt til den stående mengden. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Maling m.v. Maling med krompigmenter brukes i hovedsak til store stålkonstruksjoner (korrosjonsbeskyttelse). Ved sprøytepåføring vil en del maling tapes fordi malingen ikke treffer konstruksjonen. Tapet varierer avhengig av hvilken sprøytemetode som brukes, men er som et gjennomsnitt anslått til 10 %. Resipient vil i hovedsak være jord (F J =0,1). Rester skal leveres som farlig avfall. Statistikken over innlevert farlig avfall gir ikke grunnlag for å skille ut innlevert mengde kromholdig maling. Pigmentpasta Det er ikke gjort noen detaljert kartlegging av bruksområder, og det er derfor vanskelig å vurdere utslippsmengder. Mindre utslipp til vann kan skje i forbindelse med bruk av trykkfarger (rengjøring av maskiner og utstyr). Hovedmengden vil ende som avfall, enten i forbindelse med trykkeprosessen eller når de trykte produktene kastes. Levetiden på trykte produkter kan være fra noen uker til flere år. Ildfast stein Det skjer ikke utslipp av betydning i bruksperioden. Foringene erstattes med ny stein ved behov (1-4 ganger pr. år). Det kan derfor antas at omsetningen i 2005 i hovedsak har erstattet utskiftet stein, og at avfallsmengden tilsvarer omsetningsmengden (F A =1). Farget glass emballasje Krom i glassvarene bindes i glasset. Det er ikke utslipp av betydning i brukstiden. Glassemballasje har relativt kort levetid, og det kan antas at avfallsmengden tilsvarer omsetningsmengden (F A =1). En stor andel går til gjenbruk eller materialgjenvinning. Det er ikke innhentet opplysninger om eventuelle utslipp ved materialgjenvinning. Emaljer og lignende Det er ikke innhentet detaljert informasjon om bruksområder, og det er derfor vanskelig å vurdere utslippsmengder. Det antas at aktuelle produkter har lang levetid, og at utslipp i bruksperioden er små. Produktene vil etter hvert ende som avfall. Sement Mindre utslipp kan forekomme i forbindelse med bruk, men mengden er vanskelig å anslå. Betongprodukter har lang levetid, og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet for sementen. Hele omsetningsmengden for 2005 er derfor lagt til den stående mengden. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. 51

52 Blåsesand En del brukt blåsesand leveres som avfall, mens noe tapes i forbindelse med utendørs sandblåsing. For fordeling av utslippsmengder er det lagt til grunn at 60 % samles opp (F A =0,6), mens 40 % tapes under arbeid (F J =0,4) Krom(VI) Opplysninger om omsetning Tabell 34 Omsetning av krom(vi) i produkter i 1995, 2004 og 2005 Produktgruppe Mengde i tonn, regnet som Cr (VI) Treimpregneringsmidler Overflatebehandlingsmidler Maling, lakk mv ,9 1,7 Pigmentpasta 0,2 0 Andre råvarer 0,1 0 SUM Treimpregneringsmidler Krom inngår i saltimpregneringsmidler til trykk- og vakuumimpregnering, i hovedsak CCAmidler (krom-kobber-arsen). Opplysninger om omsetning av kromholdige impregneringsmidler er hentet fra Produktregisteret. Omsetningen av kromholdige impregneringsmidler har avtatt betydelig siden 2002 på grunn av regulering av bruk av CCAmidler som ble iverksatt 20.desember Importert, impregnert trevirke er ikke inkludert. I følge SSBs statistikk ble det importert ca m³ impregnert trevirke i Det er ikke undersøkt hvor stor del av dette som inneholder krom, men andelen antas å være liten på grunn av omsetningsreguleringen. Overflatebehandlingsmidler Kromforbindelser, bl.a. krom(vi)oksid og natriumdikromat brukes i galvanoteknisk industri til overflatebelegging av metallprodukter. Ved hardforkromming legges et slitebelegg av krom på maskindeler, roterende akslinger m.v. Ved glanskrombelegging legges et kromsjikt over nikkelbelegg som beskyttelse og for å gi høyere glans. Opplysningene om mengder er hentet fra Produktregisteret. Importerte forkrommede produkter er ikke inkludert. Mengde omsatt gikk ned 20 % siste år. Maling, lakk m.v. En rekke ulike kromforbindelser brukes som pigment/korrosjonsinhibitor i maling, bl.a. blysulfokromat, blykromat, sinkkromat og kaliumsinkkromat. Bruksområde for produktene er i hovedsak utvendige stålkonstruksjoner med behov for korrosjonsbeskyttelse. Opplysningene om mengder er hentet fra Produktregisteret. Omsetningsmengde for 2003 og senere er ikke direkte sammenlignbar med mengder for tidligere år, blant annet på grunn av oppdelt rapportering for krom(iii) og krom(vi), se krom(iii). Produktgruppekodene for maling og lakk er lagt om i Produktregisteret, og dette har ført til en riktigere koding enn tidligere. Produkter som tidligere har vært registrert som pigmenter eller maling/lakkprodukter er nå registrert under andre produktgrupper, gjeldende fra og med

53 Tilførsel til miljøet Tabell 35 Tilførsler av krom(vi) fra produkter i 2005 Produktgruppe Omsetning, tonn Cr (VI) Utslipp til vann, tonn Cr (VI) Utslipp til jord, tonn Cr (VI) Avfall, tonn Cr (VI) Treimpregneringsmidler 7,2 0,4 0,7 Treimpreg. stående masse /2734/ */ Overflatebehandlingsmidler 3,6 i.k. i.k. Maling, lakk mv. 1,7 0,17 i.k. Pigmentpasta 0 Andre råvarer 0 */ i stående masse CCA-impregnert trevirke Treimpregnering Tabell 35 viser tilførsler av krom(vi) fra de produktene som ble omsatt i 2005, samt utslipp fra stående masse CCA-impregnert trevirke. Verdiene er beregnet som i referanse /4/. Figur 11, Figur 12 og Figur 13 viser forventet utvikling av krommengder i stående masse, samt beregnede årlige utslipp av krom fra impregnert trevirke, forutsatt at omsetningen av CCAimpregnert trevirke vil ligge på 2005-nivå fra 2006 og framover. Cr i stående masse 3500,0 3000,0 2500,0 Cr (tonn) 2000,0 1500,0 1000,0 500,0 0, Figur 11: Krom i impregnert trevirke i bruk (stående masse) beregnet for perioden 1950 til Fra 2003 har omsetningen av kromholdig impregnert trevirke gått ned, mens mengden som tas ut av bruk har økt. Dersom det forutsettes at omsetningen av kromholdig impregnert trevirke vil ligge på 2005-nivå fra 2006 og framover, vil stående masse være ca. 220 tonn i år

54 Tilførsel til jord per år 40,0 35,0 30,0 Fra tilvirkning Fra bruksfase Samlet 25,0 Cr (tonn) 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Figur 12: Beregnede totale tilførsler til jord av krom fra impregnert trevirke i perioden 1950 til Tilførslene fra norsk produksjon (blå linje) har gått ned i takt med at produksjonen av CCA-impregnert virke er redusert. Tilførsel fra impregnert materiale som er i bruk (stående masse) vil også gå ned etter hvert som stående masse reduseres. Dersom det antas at omsetningen av kromholdig impregnert trevirke vil ligge på 2005-nivå fra 2006 og framover, vil tilførslene av krom til jord være ca. 2,4 tonn fra år Til avfall per år 140,0 120,0 100,0 Fra tilvirkning Fra kapp Utfaset etter bruksfase Totalt per år Cr (tonn) 80,0 60,0 40,0 20,0 0, Figur 13: Beregnede totale mengder krom i avfall fra impregnert trevirke i perioden 1950 til Avfallsmengde fra norsk produksjon (blå linje)og kapp (rose linje) har gått ned i takt med at produksjon og bruk av CCA-impregnert virke er redusert. Avfall i form av impregnert virke som tas ut av bruk vil først øke, og deretter avta. Dersom det antas at omsetningen av kromholdig impregnert trevirke vil ligge på 2005-nivå fra 2006 og framover, vil krom i avfall fra impregnert trevirke øke fram mot år 2035, og deretter avta raskt. 54

55 Overflatebehandlingsmidler Utslipp fra galvanotekniske anlegg (produksjon) rapporteres til SFT i henhold til ordningen om bedriftenes egenrapportering, og er ikke tatt med her. Krombelagte produkter vil gi noe utslipp i bruksfasen på grunn av slitasje under bruk, men mengden er vanskelig å anslå. Produktene har lang levetid. Utslippet vil fordeles over flere år, og produktet vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Hele omsetningsmengden for 2005 er derfor lagt til den stående mengden. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Maling m.v. Maling med krompigmenter brukes i hovedsak til store stålkonstruksjoner (korrosjonsbeskyttelse). Ved sprøytepåføring vil en del maling tapes fordi malingen ikke treffer konstruksjonen. Tapet varierer avhengig av hvilken sprøytemetode som brukes, men er som et gjennomsnitt anslått til 10 %. Resipient vil i hovedsak være jord (F J =0,1). Rester skal leveres som farlig avfall. Statistikken over innlevert farlig avfall gir ikke grunnlag for å skille ut innlevert mengde kromholdig maling. 4.1 Kvikksølv Opplysninger om omsetning Tabell 36 Omsetning av kvikksølv i produkter i 1995, 2004 og 2005 Produktgruppe Mengde i kg, regnet som Hg Tannfyllingsmaterialer Batterier Lyskilder Febertermometre Lab.kjemikalier Ulike målere Nivåvippebrytere Plantevernmidler Legemidler Mineralgjødsel, kalk 3 * 1 2 SUM *) 1997 tall det estimeres at mengden i 1995 var som i 1997 Tannfyllingsmaterialer Oppgitt mengde er basert på nøyaktige opplysninger om omsetning fra de største leverandørene. Tannfyllingsmaterialet inneholder % kvikksølv, resten er i hovedsak sølv. Typisk innhold er pr % kvikksølv /36/. Bruken av kvikksølvamalgam er synkende. Dette skyldes både at det tas i bruk andre tannfyllingsmaterialer, og at teknikken er endret slik at det brukes mindre amalgam pr. fylling. Tannfyllinger har lang levetid, og vil først resultere i utslipp når fyllingene blir skiftet ut eller tannen trukket, eller ved dødsfall. Mengden kvikksølv i «levende» tenner vil derfor akkumuleres (stående masse). Det er anslått at stående masse i Norge er ca. 10 tonn kvikksølv /37/. Omsetningsmengden ble redusert med 13 % siste år. 55

56 Batterier Fra 1.januar 1995 har det vært forbud mot produksjon, import og omsetning av batterier med mer enn 0,001 vektprosent kvikksølv. 1.januar 2001 ble også unntakene i forskriften opphevet. Mengden kvikksølv i importerte løse batterier antas ut fra dette å være 0. Det kan finnes kvikksølvholdige batterier i importerte ferdigprodukter, men dette er ikke undersøkt. Levetiden for kvikksølvbatterier varierer fra under ett år til 7-8 år, avhengig av batterigruppe og bruk. Det vil derfor fortsatt kunne finnes kvikksølvholdige batterier i bruk, selv om de fleste antas å være utfaset. Lyskilder Omsetningen er beregnet ut fra statistikk fra Elektroforeningen (EFO), opplysninger fra importører om omsetning og kvikksølvmengder i ulike typer lyskilder, samt data om kvikksølvmengder i lyskilder fra dansk materialstrømsanalyse /36/. EFO representerer de store leverandørene av lyskilder. I tillegg importeres lyskilder gjennom firmaer som ikke er medlem av EFO (parallellimport). Denne importen er anslått til ca. 25 % av totalomsetningen. Det har ikke vært mulig å få opplysninger om kvikksølvinnhold i de ulike lyskildene fra norske produsenter. Danske tall (middelverdier) for kvikksølvinnhold og norske omsetningsmengder er derfor benyttet i beregningene. Endring i omsetningsmengde siste år var liten. Febertermometre Forbud mot produksjon, import og eksport av kvikksølvholdige termometre ble iverksatt 1.juli Forbud mot omsetning gjaldt fra 1.oktober Unntak for enkelte typer termometre til yrkesmessig bruk gjaldt fram til 1.januar Det antas ut fra dette at det ikke har vært omsetning av kvikksølvtermometre i Laboratoriekjemikalier Opplysningene er hentet fra Produktregisteret og fra de antatt største leverandørene av laboratoriekjemikalier. Mengder under 100 kg er ikke deklarasjonspliktige til Produktregisteret, og mengden som fremkommer i registeret kan derfor være for lav. Det er gjort anslag over mengder i forbindelse med kvantifisering av farlig avfall på avveie /31/. Mengden er antatt uendret de siste 3 årene. Ulike målere Denne produktgruppen omfatter bl.a. lamper og elektroder i analyseinstrumenter, manometre, gyroskoper og gassflowmålere, og i elektriske og elektroniske instrumenter. SFTs rapport om farlig avfall på avveie /31/ konkluderte med at over 600 kg Hg i målere og brytere ble innsamlet i 2002, men tallet var svært usikkert. En svensk studie /38/ antar at det ble omsatt 20 kg i måleinstrumenter og vippebrytere i Sverige i Opplysningene gir ikke grunnlag for å endre tidligere anslag, men ut fra sammenligning med svenske forhold kan tidligere anslag ha vært noe høye. Nivåvippebrytere Bruk av kvikksølv i nivåvippebrytere er opphørt. Fra 1. november 2000 satte SFT krav til biloppsamlere om at de må fjerne brytere med kvikksølv fra alle biler som vrakes. Mengden antas uendret lik 0. Plantevernmidler, legemidler Det brukes ikke lenger kvikksølvholdige plantevernmidler eller legemidler. 56

57 Mineralgjødsel og kalk Mengden er fremkommet på bakgrunn av opplysninger fra produsent Tilførsel til miljøet Tabell 37 Tilførsler av kvikksølv fra produkter i 2005 Produktgruppe Omsetning kg Hg Utslipp til luft kg Hg Utslipp til vann kg Hg Utslipp til jord kg Hg Avfall, kg Hg Tannfyllingsmaterialer Batterier 0 i.k. Lyskilder Febertermometre 0 i.k Lab.kjemikalier Ulike målere Nivåvippebrytere 0 Plantevernmidler 0 Legemidler 0 Mineralgjødsel, kalk 2 1 Tannfyllingsmaterialer Tabell 38 viser hvordan mengder og utslipp av kvikksølv fra tannfyllingsmaterialer er beregnet. Ut fra opplysninger fra bransjen er andelen omsatt amalgam som tilføres tennene satt til 60 %. Det samme anslag er benyttet i dansk undersøkelse fra 2003 /36/. Mengde kvikksølv i uttrekte og utplomberte tenner og fra avdøde er antatt uendret fra Fra 1.januar 1995 har det vært påbudt med amalgamutskiller med en avskillingsgrad på minst 95 % ved alle tannklinikker. I beregningene er det forutsatt at påbudet er etterkommet. Erfaringer etter innføring av påbudet viser imidlertid at avskillingsgraden trolig er lavere enn antatt (rask gjentetting og lav tømmefrekvens). Det foreligger imidlertid ikke grunnlag for mer nøyaktige anslag. Tilførslene fra utplomberte og uttrukne tenner og fra avdøde (kremering, begravelse) ble justert noe i 2002 /36/. Variasjonen i antall døde pr. år er svært små (1-2 % i perioden ) /39, 40/. Det er tidligere regnet med en mengde på ca. 5 g Hg/person i tenner på avdøde, denne er nå justert ned til 4 g Hg/person /36/. Dette tallet vil være synkende, siden bruken av amalgam etter hvert er redusert. I dag legges relativt få nye amalgamholdige fyllinger, disse er erstattet av plastkompositter. Det regnes også med en slitasje på fyllingene som tilsvarer ca. 9 mg pr. person og år /36/. Dette kan tilføres både vann, jord og avfall, fordeling er ikke kjent. Uten begrensning av kvikksølvutslippene er det anslått mer enn en dobling av årlige kvikksølvutslipp frem mot år 2020, og deretter en gradvis nedtrapping /41/. Ifølge NORSAS /42/ ble det levert 8,7 tonn amalgamavfall i Tall for 2005 er ikke tilgjengelig. Amalgam i tennene består av ca. 50 % kvikksølv /41, 36/. Det er imidlertid ikke kjent hvor stor mengde kvikksølv det innrapporterte avfallet inneholdt, da det kan inkludere for eksempel tannrester etc. Det har i hovedsak vært fokus på utslipp av kvikksølv til luft fra kremering. Tall fra SSB viser at om lag 32 % av døde kremeres på landsbasis /39,40/ i 57

58 Forurensningsforskriften, som regulerer utslipp av kvikksølv fra krematorier, trer i kraft 1. januar 2007 for anlegg som eksisterte før Det antas derfor for 2005 at bortimot alt kvikksølvet fra amalgam i tennene ved kremering endte som utslipp til luft. Tabell 38 Salg og tilførsler av kvikksølv i tannfyllingsmaterialer for 2005 Salg/annen tilførsel, kg Utslipp vann, kg Utslipp luft, kg Utslipp jord, kg I tennene, kg Avfall, kg Nyrørt 96 0,96-0,96 57,6 36,5 Utplombert Uttrekt Avdøde SUM 15, ,6 686,5 Batterier Det er ikke registrert omsetning av kvikksølvholdige batterier i 2004, men kvikksølvholdige batterier kan finnes i importerte produkter. Mengden av dette er ikke kartlagt. Siden levetiden på denne typen batterier kan være noen år, må det antas at en del er kassert som avfall. Det er ikke kjent hvor stor kvikksølvmengde dette representerer. Lyskilder Lyskilder gir ikke utslipp så lenge de er i bruk, men kan gi utslipp til luft dersom de knuses under håndtering. Ifølge The European Emission Inventory of Heavy Metals and Persistent Organic Pollutants er utslippet til luft fra slike hendelser 25 mg kvikksølv pr. innbygger pr. år. Anvendt på norske forhold gir dette et luftutslipp på ca. 100 kg kvikksølv pr. år. Dette synes urimelig høyt i forhold til den totale omsetningsmengden /37/. Lyskilder har begrenset levetid. Det antas at nyinnkjøp i 2005 i hovedsak har erstattet utskiftede enheter, og at avfallsmengden tilsvarer omsetningsmengden, med fratrekk for det som tapes ved knusing. Det er etablert mottak for lysrør i de fleste norske kommuner Ifølge NORSAS /42/ var mengden innleverte lysrør ca. 260 tonn i Mengde for 2005 er ikke publisert. Mengde kvikksølv i dette avfallet er ikke kjent. For utslippsvurderingene er samme primærfordeling som tidligere benyttet /8, 43/. Febertermometre Det er ikke registrert omsetning av kvikksølvtermometre i Termometre har lang levetid, og det må antas at en del fortsatt er i bruk. Det er imidlertid gjort anslag over avfallsmengder fra kvikksølvtermometre /31/ for flere år fremover, det vil si for perioden Det er videre gjort anslag over hvor mye innlevert kvikksølv som kommer fra kvikksølvtermometre. Mengder for 2005 er anslått å være ca. 306 kg kvikksølv. Laboratoriekjemikalier Bruksområder for kvikksølvforbindelser i laboratorier er ikke kartlagt i detalj, og fordelingen av utslipp er derfor noe usikker. Nye anslag for tilførsler er benyttet /4/. Det antas at 90 % samles opp og leveres som farlig avfall, og de resterende 10 % går til avløp. Dette fordeles igjen med henholdsvis 45 % til vann og 55 % til slam /4/. Målere Målere gir ikke utslipp så lenge de er i bruk, men kan gi utslipp til luft og vann dersom de knuses under håndtering. 58

59 Målere har lang levetid, og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Det antas imidlertid at nyinnkjøp i 2005 i hovedsak har erstattet utskiftede enheter, og at tilførselsmengden tilsvarer omsetningsmengden. Utslippsmengdene er beregnet ut fra samme primærfordeling som tidligere /8/. Mineralgjødsel, kalk Hele bruksmengden tilføres jord (F J =1). 59

60 Referanser 1 ) St meld 2002 og melding om sft arbeid med bromerte flammehemmer i ) Bromerte flammehemmere i produkter oppdatering av omsetningstall, COWI AS, notat 14. desember ) Tall basert på informasjon fra Bromine Science and Environmetal Forum 4 ) Hazardous Substances in Products. Review of calculation methodology for selected substances and products. SFT: TA2065/ ) Materialstrømsanalyse av klorerte parafiner. SFT: TA-1689/ ) Kartlegging av mellomkjedete klorerte parafiner, TA ) Kortstatistik for ämnen och ämnesgruppen klorparaffiner. 8 ) Miljøgifter i produkter - data for SFT TA- 2206/ ) Bruken av perfluoralkylstoffer i produkter i Norge. Materialstrømsanalyse. SFT: TA-2031/ ) Kartlegging av PFOS i brannskum, SFT, TA2139/ ) Utredning av behov for forbud/bruksbegrensing av PFOS og PFOS-relaterte forbindelser- konsekvensutredning i forbindelse med høring 12 )More environmentally friendlyalternatives to PFOS-compounds and PFOA, Miljøstyrelsen, Prosjektnr i ) Perfluorinated alkylated substances (PFAS) in the Nordic environment TemaNord 2004: ) Miljørisiko ved perfluorerte alkylstoffer Litteraturstudie, NIVA v. T. Källqvist, TA-2267/ )PFOA in Norway TA-2354/ ) Modell for miljøgiftutslipp til vann fra kommunale avløp IHL/LVG (SFT-2003) 17 ) Kortstatistikk, ämnen och ämnesgrupper, Ftalater 18 ) Lite hormonhermere i forbruksprodukter i Norge. SFT:TA-2008/ ) Plasticizers Market Data Compiled by Arbeitsgemeinschaft PVC und Umwelt E.V. 20 ) Risk Assessment bis(2-ethylhexyl)phthalate DEHP, ECB:september ) The Norwegian Emission Inventory Statistics Norway, September ISBN (elektronisk versjon) 22 ) Samtale med Roland Kallenborn, NILU 1.desember ) Kartlegging av muskxylener. SFT:TA-2068/ ) Siloxanes in the Nordic Environment, TemaNord 2005: ) Produksjonsstatistikk 2004 for trykkimpregnert trevirke. Treteknisk institutt Evans, Fred et. al. 26 ) Analysedata mottatt fra Euroadbead ved Stein Didrichson 27 ) Informasjon fra batterireturs hjemmeside ( 28 ) Informasjon/statistikk mottatt fra Det frivillige skyttervesen, DFS 29 ) Miljöriskbedømning av glaspärlor för vägmarkeringar, IVL Svenska Miljöinstitutet, ) Dansk materialstrømsanalyse for bly ) Kvantifisering av enkelte typer farlig avfall på avveie. SFT: TA 1981/ ) Samtale mellom Gundersen i Galvano og Cowi i ) Overvåkning av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser. NIVA: LNR , Rognerud, S et. al. 34 ) Materialstrømsanalyse av kobber. Vurdering av alternativer. SFT: TA-866/ ) Materialstrømsanalyse krom. Vurdering av alternativer. SFT: TA-838/

61 36 ) Massestrømsanalyse for kvikksølv Miljøstyrelsen Danmark, miljøprosjekt nr. 808/ ) Kartlegging av typer og mengder kvikksølvholdig avfall, og behandlingskapasitet i Norden. Rapportutkast til Nordisk ministerråd, juli Huse, Astri 38 ) Kvikksilver-utredning om et generelt nationellt forbud rapport från ett regeringsuppdrag. Kemi 2/ ) Aktuell befolkningsstatistikk nr 8/2000: Døde og dødelighet , SSB 40 ) Andel kremerte, aktuelle befolkningsstatistikk, døde og dødelighet 2002, SSB 41 ) Konsekvensvurdering av forslag til regulering av utslipp fra krematorier. SFT ) Deklarasjonssystem for farlig avfall. Fagrapport 2004 ( ) Norsas AS 43 ) Reporting on micropollutants in Norway Calculations/Estimations. Memo. Norwegian Pollution Contol Auuthority, Sigrid Louise Bjørnstad

62 Vedlegg 1 Prioritetslisten slik den er i St. meld. 14 ( ) A: Miljøgifter med om stans i utslipp i 2005 Klorparafiner (SCCP), kortkjedete C..-C13 St.meld Nonyl-/oktylfenoler og deres etoksilater St.meld Polyklorerte bifenyler (PCB) St.meld Pentaklorfenol St.meld Enkelte kationiske tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) St.meld B: Miljøgifter med mål om vesentlig reduksjon i 2010 Arsen og arsenforbindelser St. meld /2003 Bisfenol A St. meld Bly St.meld Bromerte flammehemmere St.meld Dietylheksylftalat (DEHP) St.meld. 1,2-dikloretan (EDC) St.meld Dioksiner og furaner St.meld Dodecylfenol med isomerer St. meld Heksaklorbenzen (HCB) St.meld Kadmium St.meld Klorerte alkylbenzener (KAB) St.meld Klorparafiner, mellomkjedete (MCCP) C14-17 St.meld. Kobber St.meld Krom St.meld Kvikksølv St.meld Muskxylener og muskketoner St.meld PFOS og PFOS-relaterte forbindelser St.meld PFOA og PFOA-relaterte forbindelser St. meld Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) St.meld Siloxan D5 St.meld Tetrakloreten (PER) St.meld Tributyltinnforbindelser (TBT) og Trifenyltinnforbindelser (TFT) St.meld Triklorbenzen (TCB) St.meld Trikloreten (TRI) St.meld Tri-tert-butylfenol (2,4,6 tri,tert,butylfenol) St.meld

63 TA-2296/2007 Statens forurensningstilsyn (SFT) Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Utførende institusjon SFT Kontaktperson SFT Monika Lahti Avdeling i SFT Kjemikalieavdelingen ISBN-nummer TA-nummer TA 2296/2007 Oppdragstakers prosjektansvarlig Monika Lahti År 2007 Sidetall 64 SFTs kontraktnummer og Utgiver SFT Prosjektet er finansiert av SFT Forfatter(e) Monika Lahti - SFT, Astri Huse, Siri Aas-Aune COWI, Frank Dahl Deloitte statsautoriserte revisorer Tittel - norsk og engelsk Miljøgifter i produkter - data for 2005 Environmentally hazardous substances in products - data for 2005 Sammendrag summary 4 emneord Miljøgifter Produkter Utslippsfaktorer Utslipp 4 subject words Environmentally hazardous substances Products Emmision factors Emission

64 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Statens forurensningstilsyn (SFT) ble opprettet i 1974 som et direktorat under miljøverndepartementet. SFT skal bidra til å skape en bærekraftig utvikling. Vi arbeider for at forurensning, skadelige produkter og avfall ikke skal føre til helseskade, gå ut over trivselen eller skade naturens evne til produksjon og selvfornyelse. TA-2296/2007