Utslippsreduksjoner for prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier (2020-målet)

Transkript

1 M RAPPORT Utslippsreduksjoner for prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier (2020-målet) Statusrapport

2 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Cecilie Kristiansen Kontaktperson i miljødirektoratet Pia Sørensen M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M Utgiver Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet - Forfatter(e) Pia Sørensen og Loella Bakka Tittel norsk og engelsk Utslippsreduksjoner for prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier (2020 målet). Statusrapport Sammendrag summary Rapporten gir en oversikt over bruken av virkemidler, samt informasjon om konkrete tiltak og resultater i arbeidet med å redusere bruk og utslipp av miljøgiftene på prioritetslisten. Inkludert i dette er en vurdering av betydningen vi forventer at internasjonale avtaler og regelverk vil ha på utslipp og tilførsler av de prioriterte miljøgiftene til norsk natur. The report provides an overview of the use of instruments, as well as information about specific actions and results in efforts to reduce the use and emissions of hazardous substances on the priority list. It also states something about the importance we expect that international agreements and regulations will have on emissions and transfers of the hazardous substances on the priority list to Norwegian nature. 4 emneord 4 subject words Prioriterte miljøgifter, utslipp, tiltak, målet Priority hazardous substances, emissions, measures, national target 2020 Forsidefoto - 1

3 Sammendrag Det nasjonale målet sier at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal reduseres kontinuerlig, med intensjonen om å stanse utslippene innen Det er utarbeidet en liste (prioritetslisten) over stoffer eller stoffgrupper som omfattes av dette målet. Prioritetslisten inneholder i dag 33 stoffer og stoffgrupper, til sammen ca. 360 enkeltstoffer. Et stoff eller stoffgruppe tas inn på prioritetslisten når de fyller kriterier knyttet til alvorlige egenskaper. Dette gjelder stoffer som er lite nedbrytbare, som hoper seg opp i levende organismer og som har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige for miljøet. Miljødirektoratet utga i 2012 en detaljert oversikt over alle kjente utslippskilder for alle stoffene på prioritetslisten, samt beregninger av utslippsreduksjoner oppnådd i perioden Det er ikke foretatt en tilsvarende detaljert gjennomgang av utslippskilder eller en omfattende oppdatering av utslippsdata i foreliggende rapport. Vi vil komme tilbake med en slik rapport i I denne rapporten har vi konsentrert oss om å gi en mer generell oversikt over status og tiltak som gjøres for å redusere utslippene. For noe stoffer (arsen, bly, kadmium, krom og kvikksølv, samt PAH og dioksiner) er det siden forrige rapport hentet oppdaterte tall for utslipp fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er tatt hensyn til nye tall som fremkommer i egenrapporten til miljømyndighetene fra de virksomhetene som har utslippstillatelse. Vi har også gått gjennom de nyeste dataene som virksomhetene har meldt inn til produktregisteret for å vurdere om dataene tilsier at dette vil påvirke utslipp av prioriterte stoffer. Til sammen vil disse kildene gi god informasjon om utslipp fra landbasert industri, petroleumsvirksomhet, avløpsrenseanlegg, husholdninger og transport. Dataene sier imidlertid ikke noe om utslipp fra faste bearbeidede produkter, eksempelvis elektriske- og elektroniske produkter, byggevarer, møbler og tekstiler eller utslipp fra forurenset grunn eller sjøbunn. Nettstedet Miljøstatus gir oppdatert informasjon om utslipp, tiltak og reguleringer av stoffene på prioritetslisten. For flere stoffer, og særlig de nyere stoffene på prioritetslisten, er det mangel på kunnskap om bruk og utslipp. Vi arbeider kontinuerlig med å fremskaffe slik kunnskap for å kunne rapportere på utviklingen og for å ha et godt grunnlag for å vurdere tiltak. Gjennom mange års streng regulering, samt strenge krav til rapportering, har vi nå relativt god kontroll og oversikt over utslipp fra nasjonale punktkilder og håndteringen av farlig avfall. For flere av stoffene er derfor innhold av helse- og miljøfarlige stoffer i importerte produkter den viktigste gjenværende kilde til utslipp. Samtidig er dette et område vi har mindre kunnskap om da de fleste av disse produktene produseres utenfor EU/EØS. Miljøgifter kjenner ingen landegrenser. Det er derfor helt nødvendig med internasjonale reguleringer for å redusere bruk og utslipp. Miljødirektoratet arbeider aktivt i EU og med globale konvensjoner for å få strenge reguleringer av de stoffene på prioritetslisten som har bred spredning og tilførsler fra andre land. For noen stoffer som kvikksølv er langtransporterte tilførsler den viktigste gjenværende kilde til spredning i norsk natur. 2

4 De siste årene har Norge vært en pådriver for internasjonale reguleringer for kvikksølv, bromerte flammehemmere (blant annet HBCD og deka-bde) og perfluorerte forbindelser (blant annet PFOA). Den globale kvikksølvkonvensjonen (Minamatakonvensjonen) som ble vedtatt i 2013 er et stort skritt på vei mot å stanse bruk og utslipp av kvikksølv i mange land. I Stockholmkonvensjonen, som regulerer utslipp og bruk av organiske miljøgifter, pågår det et viktig arbeid med å forby bruk av flere bromerte flammehemmere. Stoffet HBCD ble innlemmet i Stockholmkonvensjonen i 2013, og Norge er en pådriver i arbeidet med å få et globalt forbud mot deka-bde inn i konvensjonen. Parallelt arbeider Miljødirektoratet i samarbeid med det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) med et restriksjonsforslag for deka- BDE under REACH. Et nasjonalt forbud mot innhold av den perfluorerte syra PFOA i forbrukerprodukter trådte i kraft 1. juni Miljødirektoratet arbeider samtidig med et forbud mot PFOA under REACH i samarbeid med tyske myndigheter. For disse stoffene vurderer vi at det pågående arbeidet i globale konvensjoner og i EU, samt resultatene som er oppnådd internasjonalt, vil redusere bruk og utslipp betraktelig over tid. Det er imidlertid andre bromerte flammehemmere og perfluorerte forbindelser hvor det gjenstår mye arbeid med å få på plass reguleringer. Miljødirektoratet vil fortsette en aktiv internasjonal innsats med disse stoffene. Det er flere av miljøgiftene på prioritetslisten som inngår i mange ulike produkter som omsettes i til dels store mengder. Det vil her være et potensiale for utslipp. Stoffer vi vil fremheve i denne sammenheng er bisfenol A, mellomkjedete klorparafiner og siloksaner. For disse stoffene pågår det blant annet aktiviteter under REACH for å fremskaffe mer kunnskap og dokumentasjon som kan gi grunnlag for å foreslå reguleringer. Dette er aktiviteter Miljødirektoratet deltar aktivt i. Vi har flere overvåkingsprogrammer som inkluderer målinger av miljøgifter i miljøet. Resultater fra disse er svært viktige for å kunne si noe om nivåene av miljøgifter i naturen, og for å begrunne og dokumentere behov for tiltak og reguleringer av miljøgifter. Norske overvåkingsdata har vært viktige for å få gjennomslag for reguleringer globalt og i EU. Et eksempel på det er hvordan overvåkingsdata har medvirket til gjennomføring av reguleringer for bromerte flammehemmere både globalt, i EU og nasjonalt. For mange stoffer er de nasjonale utslippene vesentlig redusert og mengde gjenværende utslipp er små. Dette gjelder blant annet pentaklorfenol, tensider, heksaklorbenzen, klorerte alkylbenzener, tributyltinnforbindelser og tetra- og trikloretylen. Utslippene for disse stoffene er redusert med > 90 % siden Forskjellige virkemidler, herunder internasjonale reguleringer, er iverksatt og gjennomført, og de viktigste tiltakene fremover anser vi vil være å føre tilsyn for å sikre at regelverket overholdes og å følge med på om det skulle oppstå ny bruk av stoffene. 3

5 Innhold Sammendrag Tiltak på ulike områder Internasjonalt arbeid Screening og overvåkning Tiltak overfor industrivirksomheter Opprydding i sedimenter Grunnforurensning Produkter Avfall Tilsyn og kontroll Status for utslipp for stoffer på prioritetslisten Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Bromerte flammehemmere Perfluorerte stoffer Dekametylsyklopentasiloksan (D5) og oktametylsyklotetrasiloksan (D4) Bisfenol A (BPA) Klorparafiner; mellomkjedete (MCCP) og kortkjedete (SCCP) Tris(2-kloretyl)fosfat (TCEP) Dodekylfenol (DD-fenol) Triklosan Dietylheksylftalat (DEHP) Nonylfenol/oktylfenol og deres etoksilater (NP, NPE, OP, OPE) Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Polyklorerte bifenyler (PCB) Arsen og krom Stoffer med vesentlig reduksjon og lave gjenværende utslipp

6 1. Tiltak på ulike områder 1.1 Internasjonalt arbeid Miljødirektoratet arbeider aktivt for å få streng regulering av stoffer på vår nasjonale prioritetslisten, både gjennom reguleringsarbeid nasjonalt, i EU og gjennom globale konvensjoner. I den forbindelse bidrar Norge aktivt til utviklingen av Stockholmkonvensjonen, som regulerer organiske miljøgifter og som i dag er ratifisert (godkjent) av 179 land. De bromerte flammehemmerne, penta-bde og HBCD er nå omfattet av Stockholmkonvensjonen som innebærer et globalt forbud knyttet til bruk og utslipp. Tilførselen til miljøet av disse stoffene vil derfor reduseres betraktelig over tid. Vi er nå i gang med arbeid for å få en tredje bromert flammehemmer, deka-bde, omfattet av konvensjonen. Norge var tidlig ute med et nasjonalt forbud mot kvikksølv, og den største kilden til spredning av kvikksølv i Norge er nå langtransporterte forurensninger. Vi har derfor jobbet aktivt for å få strengest mulig krav globalt til reduksjon av kvikksølvutslipp gjennom den nye Minamatakonvensjonen. Denne konvensjonen regulerer kvikksølv fra alle kjente kilder, både fra ulike typer bruk og utslipp fra industriprosesser og fra bruk i produkter. Avtalen regulerer også hvordan kvikksølvforbindelser skal lagres forsvarlig og setter krav til at kvikksølvholdig avfall skal behandles. Avtalen kan over tid gjøres strengere ved å inkludere nye utslippskilder eller skjerpe kravene i kilder som omfattes. Arbeidet i det grunnleggende kjemikalieregelverket REACH i EU/EØS er basert på en dugnad der alle land bidrar. Norge er aktive med å fremme forslag om forbud mot de mest helse- og miljøfarlige stoffene under REACH. I 2012 ble et forbud mot flere organiske kvikksølvforbindelser innført i EU etter forslag fra Norge. Parallelt med arbeidet med å forby flammehemmeren deka-bde globalt, jobber Miljødirektoratet nå for at EU skal innføre restriksjon for stoffet under REACH. Miljødirektoratet utarbeider også forslag om forbud mot PFOA, og flere relaterte perfluorerte forbindelser, i samarbeid med tyske myndigheter. Miljødirektoratet deltar i en rekke komiteer, arbeids- og ekspertgrupper i kjemikaliebyrået ECHA og under EU-kommisjonen. Vi vektlegger spesielt arbeid som har betydning for å begrense og stanse bruk og utslipp av stoffer som er tungt nedbrytbare, bioakkumulerende og toksiske (PBT-stoffer), og stoffer med hormonforstyrrende egenskaper. Miljødirektoratet har medlemmer både i EUs ekspertgruppe som skal bistå kommisjonen med å identifisere og regulere hormonforstyrrende stoffer og i ekspertgruppen som er rådgivende i arbeidet med å identifisere PBT-stoffer. Det pågår også viktig arbeid under REACH med gjennomgang av industriens registreringer av stoffer, og med å identifisere nye stoffer til den europeiske listen over stoffer med spesielt alvorlige egenskaper (kandidatlista). Vi deltar også i arbeidet med å få slike stoffer omfattet av krav til godkjenning for å kunne brukes eller omfattet av andre reguleringer som forbud. Miljødirektoratet har også utarbeidet dokumentasjon for flere stoffer på den norske prioritetslisten, blant annet arsen-, tinnorganiske- og perfluorerte forbindelser, som nå er ført opp på kandidatlista i EU. Det pågår et omfattende europeisk arbeid for å få klassifisert stoffer for helse- og miljøfare. Miljødirektoratet har utarbeidet klassifiseringsforslag for syv stoffer. Dette omfatter blant 5

7 annet de perfluorerte forbindelsene PFOA og APFO, som står på den norske prioritetslisten og disse stoffene ble i 2013 klassifisert som reproduksjonsskadelige, noe som er viktig i arbeidet med forbud mot stoffene. EUs rammedirektiv for vann, som i Norge er implementert i vannforskriften, setter miljømål for vannforekomster og inneholder en liste over stoffer der det er mål om å redusere utslippene til vann. Denne lista inneholder mange av de samme stoffene som også står på den nasjonale prioritetslisten. Strengere miljøkrav til vannforekomster og reguleringer av nye stoffer gjennom vannforskriften vil dermed bidra til ytterligere reduksjon i utslipp av disse stoffene. Det pågår et løpende arbeid internasjonalt knyttet til å definere hva som er farlig avfall og hvordan dette skal håndteres. Det er en tett kobling mellom innhold av helse- og miljøfarlige stoffer i avfallet og hva som defineres som farlig avfall. Når avfall blir definert som farlig avfall stiller regelverket strenge krav til innsamling, håndtering og transport, noe som vil bidra til å redusere spredning av disse stoffene til miljøet. Det er også viktig å ha gode systemer for innsamling og håndtering av eksempelvis elektrisk og elektronisk avfall som inneholder mange skadelige stoffer. Vi deltar aktivt i ulike arbeidsgrupper i EU som arbeider med regulering av avfall og i den globale Baselkonvensjonen. Denne konvensjonen er en internasjonal miljøavtale om farlig avfall. Hensikten er å beskytte mennesker og miljø mot negative effekter fra generering, håndtering og deponering av farlig avfall, i tillegg til transport av farlig avfall over landegrensene. Baselkonvensjonen omfatter også annet avfall, som EE-avfall, utrangerte skip og husholdningsavfall. 1.2 Screening og overvåkning Data fra miljøovervåking er viktig for å si noe om nivåene av miljøgifter i naturen, og for å begrunne og dokumentere behov for tiltak og reguleringer av miljøgifter. Norske overvåkingsdata har blant annet medvirket til gjennomføring av reguleringer for bromerte flammehemmere både globalt, i EU og nasjonalt. Det pågår betydelig overvåking i arktiske områder, blant annet gjennom overvåkingsprogrammer som styres fra Miljødirektoratet. Her får vi kunnskap om stoffer som kan transporteres over store avstander, brytes langsomt ned og kan hope seg opp i organismer som sel og isbjørn. Slike data om langtransport er avgjørende for å identifisere nye persistente organiske miljøgifter og for å få slike stoffer regulert i den globale Stockholmkonvensjonen. Undersøkelser i arktiske områder gir også viktige data for å se sammenhenger mellom klimaendringer og spredning og effekter av miljøgifter. Vi har startet nye overvåkingsprogrammer for å få mer kunnskap om betydningen av bruk og utslipp av miljøgifter i bynære områder. Disse programmene omfatter miljøgifter som vi blant annet finner i forbrukerprodukter. Dette kan være miljøgifter som perfluorerte forbindelser, siloksaner, bromerte flammehemmere, klorparafiner og alkylfenoler. Fra nyere undersøkelser i store innsjøer i Norge har vi fått data som viser at siloksaner er et problem i innsjøer i folketette områder og at stoffene kan oppkonsentreres i næringskjeden. Dette er kunnskap som gir nye argumenter i arbeidet for å få regulert siloksaner i EU. 6

8 Miljødirektoratet har også et eget screeningprogram som spesifikt kartlegger stoffer som vi har lite kunnskap om. Screeningprogrammet har ved flere tilfeller vist at vi gjennom denne type overvåking oppdager nye viktige miljøproblemer. Vi er blant annet opptatte av å undersøke om nye stoffer som tas i bruk som erstatning for regulerte stoffer kan representere problemer. Dette gjelder eksempelvis fosfororganiske flammehemmere som erstatter bruk av bromerte flammehemmere, og som også kan være lite nedbrytbare og ha langtidsvirkninger i miljøet. 1.3 Tiltak overfor industrivirksomheter Historisk har det vært store utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer fra norsk industri. Streng regulering både for landbasert industri og offshoreindustrien har resultert i sterk nedgang i utslippene av stoffer på prioritetslisten. I de tillatelsene som Miljødirektoratet har gitt til industriutslipp de seinere årene er det satt utslippsgrenser og krav til rapportering knyttet til stoffene på prioritetslisten. I 2013 er det iverksatt en prosess for å få satt utslippsgrenser for prioriterte stoffer i tillatelsene til industrivirksomheter der slike grenser mangler. For virksomheter med utslipp av prioritetslistestoffer av en slik størrelse at de er av miljømessig betydning, er Miljødirektoratet i gang med å sende varsel om endring av tillatelsen. Det foreslås nye krav med grenser for utslipp av spesifikke stoffer på prioritetslisten, eksempelvis tungmetaller. I tillegg innebærer dette for flere virksomheter at de må gjøre en vurdering av hvorvidt det er mulig å redusere utslippene av de aktuelle stoffene ytterligere. Alle virksomheter har et generelt krav om å redusere utslippene mest mulig. Samtidig har vi i 2013 undersøkt mulige tiltak for å redusere utslippene fra bedrifter som slipper ut til resipienter med risiko for ikke å nå miljømålet etter vannforskriften. Det er laget en oversikt over aktuelle bedrifter og tiltak. Tiltakene på listen er meldt inn for de respektive vannområdene, og aktuelle myndigheter skal vurdere tiltakene opp mot tiltak som meldes inn fra andre sektorer. 1.4 Opprydding i sedimenter Sjøbunnen langs norskekysten har gjennom lang tid blitt belastet med utslipp av miljøfarlige stoffer fra industri, avløp og andre punktkilder, og av overvann fra byer og tettsteder, i tillegg til langtransportert forurensning tilført utenfra. Handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn i St.meld. nr. 14 ( ) "Sammen for et giftfritt miljø", bygger på fylkesvise tiltaksplaner. Det er satt i gang et omfattende arbeid med å forberede og gjennomføre oppryddingstiltak i de 17 høyest prioriterte områdene. I årene fra er det gjennomført omfattende opprydningstiltak i Tromsø, og opprydningen i Oslo havn ble tilnærmet ferdigstilt. Forurensede sedimenter er også fjernet eller tildekket i et mindre område i Bergen, Stamsund, Honningsvåg, Ramsund og Farsund. Målinger viser at dette har medført at utlekking og spredning av bly, kadmium, kvikksølv, PAH, PCB og TBT er betydelig redusert i disse områdene. I Harstad er sjøbunnsopprydningen godt i gang og arbeidet skal ferdigstilles i I Trondheim skal omfattende opprydningstiltak igangsettes det kommende året. I tillegg skal opprydningen ved Bredalsholmen i Kristiansand ferdigstilles i Under sedimenter i Miljøstatus gis det en oversikt over mengder utvalgte helse- og miljøfarlige stoff som er håndtert ved opprydding fra 2002 til

9 1.5 Grunnforurensning Forurensninger i grunnen skyldes i hovedsak at det har vært eller fortsatt foregår industriaktiviteter, at det i tidligere tider har blitt deponert avfall, eller at det av ulike grunner har forekommet spill og uhellsutslipp. Det nasjonale målet på dette området er at spredning av miljøgifter fra forurenset grunn skal stanses eller reduseres vesentlig. Spredning av andre helse- og miljøfarlige kjemikalier skal reduseres på bakgrunn av en konkret risikovurdering. I årene avsluttet forurensningsmyndighetene 541 saker som gjaldt forurenset grunn. Dette har medført at utlekking og spredning av arsen, bly, kadmium, krom, kvikksølv, PAH og PCB er betydelig redusert i disse områdene. Ved mange brannøvingsfelt på norske flyplasser er det problemer med PFOS-forurenset grunn som skyldes at PFOS tidligere ble brukt i brannskum. Spredning til grunnen skyldes hovedsakelig brannøvinger. Avinor eier mange av disse flyplassene, og de har gjennomført undersøkelser og rapportert resultatene til Miljødirektoratet i 2012/2013. Rapportene viser at det måles til dels høye konsentrasjoner av PFOS i jord og grunnvann. Til tross for relativt lave konsentrasjoner i nærliggende kyst- og innsjøvann, måles høye konsentrasjoner i fisk og andre vannlevende organismer rundt Avinors flyplasser. Vi er i ferd med å avklare om det er behov for ytterligere målinger og om det skal stilles krav til dette, samt om det skal gis pålegg om utarbeidelse av tiltaksplaner for nødvendig opprydding. Både Avinor og Forsvaret har besluttet å fase ut all bruk av fluorholdig brannskum på sine lufthavner. 1.6 Produkter Innhold av miljøgifter i produkter er i dag blant de største kildene til utslipp for flere av stoffene på prioritetslisten. For stoffer og kjemiske produkter som skal meldes inn til produktregisteret har vi opplysninger om menger, innhold og bruksområder. For faste bearbeidede produkter som for eksempel tekstiler, elektroniske produkter og leketøy har vi mye mindre kunnskap. De aller fleste slike produkter produseres utenfor EU/EØS. På noen områder har vi god kunnskap om hvorvidt stoffer i produkter slippes ut under bruk, eksempelvis vet vi at vaskemidler før eller siden ender opp i avløpsvannet. Her vil derfor kilder til utslippsmengder blant annet være analyser i avløpsvann og slam. Når det gjelder utslipp til luft er tilgang på målinger sjeldne, slik at dette er svært vanskelig å beregne. Eksempel på dette kan være utslipp av miljøgifter fra byggprodukter. Det viktigste tiltaket for å redusere utslipp av prioriterte stoffer fra produkter er å begrense innholdet. God avfallshåndtering er også viktig dersom produktene inneholder skadelige stoffer. Miljødirektoratet arbeider med restriksjoner av miljøgifter i produkter blant annet gjennom REACH og gjennom annet europeisk produktregelverk, for eksempel RoHS-direktivet (elektriske og elektroniske produkter) og leketøydirektivet. For disse produktgruppene pågår det arbeid med å vurdere begrensning av flere miljøgifter, og Miljødirektoratet er aktivt med i gruppene der dette diskuteres. Produktregelverket for kosmetikk og kroppspleieprodukter ligger under Mattilsynet, og vi samarbeider med dem for å begrense innhold i produktene av prioriterte stoffer som for eksempel hormonforstyrrende stoffer. 8

10 1.7 Avfall Avfallsstatistikken viser at mer enn 95 % av det farlige avfallet i Norge samles inn og at 5 % har ukjent håndtering. Det behøver ikke bety at disse 5 % slippes ut i miljøet, men vi kan ikke redegjøre for hvor dette avfallet er. Miljødirektoratet har i 2014 foreslått en endring av avfallsforskriften, der det presiseres at det skal være gratis for husholdninger å levere inntil 1000 kg farlig avfall per år til kommunale mottak. Det forventes at dette i noe utstrekning kan bidra til økt innsamling av farlig avfall fra husholdningene. Det er flere problemstillinger knyttet til håndteringen av lett forurensede masser. Et sentralt spørsmål er om alt må sendes til deponi eller om noe kan gjenbrukes, som eksempelvis lett forurenset betong med små mengder PCB. Miljødirektoratet ser på kravene knyttet til denne problemstillingen. Sigevann fra avfallsdeponier kan være en vesentlig kilde til utslipp av miljøgifter. Flere av stoffene på prioritetslisten inngår kun i begrenset grad i eksisterende krav til måling og overvåking av sigevannet, og vi vil vurdere om kravene må skjerpes. Vi vil også oppdatere sigevannsveileder som sier noe om dette. Dette er imidlertid et arbeid vi får gjort tidligst i Tilsyn og kontroll Tilsynet som ble gjennomfør i 2013 avdekket avvik som har eller kan ha betydning for spredningen av stoffer med helse- og miljøskadelige egenskaper. Det ble gjennomført landsdekkende aksjoner med Fylkesmannen både overfor industrien som arbeider med kjemisk overflatebehandling og for mottaksanlegg for farlig avfall. Resultatene viser at anlegg som mottar og mellomlagrer farlig avfall har for dårlig kontroll med hva de mottar og hvordan de håndterer det. Når det gjelder kjemisk overflatebehandling ble det oppdaget at grenseverdier for utslipp til vann av tungmetaller ikke ble overholdt ved 20 % av bedriftene. Funnene følges opp. Miljødirektoratet har de senere årene gjennomført mange tilsyn av behandlingsanlegg for farlig avfall, og det ble eksempelvis funnet PFOS i oljeholdig avfall på noen av disse anleggene. Det arbeides videre med å spore hvor dette kommer fra. Det ble i 2013 gjennomført rundt 300 kontroller overfor produsenter, importører og forhandlere av kjemikalier og produkter. Farlige stoffer er strengt regulert i leker og produkter til barn, og kontroll av slike produkter er et prioritert område. Vi finner fortsatt leker på det norske markedet som inneholder ftalater, eksempelvis DEHP, men det skjer stadig sjeldnere. Kontroll av kvikksølv i sparepærer ble også gjennomført og det ble ikke registrert brudd på regelverket. I 2012 ble den bromerte flammehemmeren deka-bde funnet i refleksene på alt flammehemmet arbeidstøy i Norge. Importørene ble fulgt tett opp i 2012/2013 for raskest mulig å få produktene ut av markedet. Tilsynene i 2013 viste at det ikke lenger selges arbeidstøy som inneholder deka-bde i Norge. 9

11 Prioritetslisten er en viktig liste for virksomhetene å forholde seg til i deres substitusjonsarbeid, og det må gjøres substitusjonsvurderinger dersom virksomheten bruker stoffer på prioritetslisten. Oppfølging og overholdelse av substitusjonsplikten ble kontrollert i 300 virksomheter i Omtrent halvparten av virksomhetene hadde ikke foretatt noen substitusjonsvurdering av farlige kjemikalier og det ble i slike tilfeller gitt avvik. Funnene viser også at det fortsatt er mange virksomheter ikke kjenner til prioritetslisten. Miljødirektoratet vil derfor fortsette det viktige arbeidet med å gi virksomhetene informasjon og følge opp med tilsyn. 2. Status for utslipp for stoffer på prioritetslisten Vi har nye utslippsdata for noen av de prioriterte miljøgiftene. I tabellen nedenfor er dette angitt sammen med utslipp av prioriterte stoffer i 1995 og 2010 og utslippsreduksjoner fra 1995 til Miljøgift Utslipp* 1995 (tonn) Utslipp* 2010 (tonn) Utslippsreduksjon (ca. %)** Utslipp i 2010/ 2012 (tonn) for noen kilder*** Arsen (As) ,5/4,6 Bly (Pb) ,2/11,6 Bromerte flammehemmere (forbruk) (forbruk) Dietylheksylftalat (DEHP) 285 ca ,2-dikloretan (EDC) Dioksiner (mengdeenhet i g TEQ) 73 (gram) 26 (gram) 64 26/22 (gram) Heksaklorbenzen (HCB) 0,09 0, Kadmium (Cd) 5 1,5 72 1,5/1 Klorerte alkylbenzener (KAB, som 0,08 0, EOCl) Klorparafiner, kortkjedete (SCCP) 1 0,3 73 Klorparafiner, mellomkjedete MCCP) Krom (Cr) ,2/2,6 Kvikksølv (Hg) 2,5 0,9 63 0,5/0,4 Muskxylen 0,6 0,1 83 Nonyl/oktylfenoler og deres 25 4,7 81 etoksilater Pentaklorfenol (PCP) 10 0,002 > 99 PFOS 22 0,002 > 99 Polyklorerte bifenyler (PCB)**** Polysykliske aromatiske ,7/89,6 hydrokarboner (PAH) Tensider (DTDMAC, DSDMAC, 8 0,8 90 DHTMAC) Tetrakloreten (PER) Tributyl- og trifenyltinnforbindelser (TBT og TFT)

12 Miljøgift Utslipp* 1995 (tonn) Utslipp* 2010 (tonn) Utslippsreduksjon (ca. %)** Triklorbenzen (TCB) Ca.0,021 0,07 - Trikloreten (TRI) Bisfenol A Ikke kjent 1,7 Decametylcyklopentasiloxan og Ikke kjent 8,5 oktametylsyklotetrasiloksan (D5 og D4) Dodekylfenol Ikke kjent 4,7 PFOA Ikke kjent Ca. 0,017 Triklosan Ikke kjent 1,5 2,4,6-tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) Ikke kjent ikke kjent Tris(2-kloretyl) fosfat (TCEP) Ikke kjent ikke kjent Utslipp i 2010/ 2012 (tonn) for noen kilder*** * Unntatt utslipp fra forurenset grunn og sedimenter. ** Som følge av lave utslippsnivåer kan små endringer i utslippsdata medføre forholdsvis store endringer i den beregnede reduksjonsprosenten. *** Gjelder kun utslipp fra landbasert industri, petroleumsvirksomhet, avløpsrenseanlegg, husholdninger og transport. Data er hentet fra egenrapporter fra virksomheter som har utslippstillatelse og Statistisk sentralbyrå. Utslipp fra faste produkter er ikke beregnet og inkludert i disse utslippstallene. **** Reduksjon av PCB i stående masse (PCB som fins i eksisterende konstruksjoner og utstyr). Figuren nedenfor er basert på tall fra produktregisteret, myndighetenes register over farlige kjemikalier, og viser mengde prioritetslistestoffer i farlige kjemikalier på det norske marked i 2003 og Dataene inkluderer kjemikalier til forbrukere og profesjonelle, men ikke råvarer til industrien. Figuren viser stor reduksjon i bruk av prioritetslistestoffer i slike kjemikalier, noe som betyr at utslipp av prioritetslistestoffene fra disse også vil være redusert i samme periode. 11

13 2.1 Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Bruk av kvikksølv og kvikksølvforbindelser er strengt regulert nasjonalt, i EU og globalt. Den globale kvikksølvkonvensjonen (Minamatakonvensjonen) som ble fremforhandlet i 2013 er et stort skritt på vei for å få stanset bruk og utslipp. Avtalen er i dag undertegnet av Norge og 96 andre land. Det er et mål å styrke avtalen over tid ved å inkludere nye utslippskilder eller skjerpe kravene i kilder som omfattes. Miljødirektoratet arbeider med vurderinger for å styrke avtalen, særlig på atmosfæriske utslipp. Bruk av kvikksølv og kvikksølvforbindelser er strengt regulert både nasjonalt og internasjonalt. Norge innførte i 2008 et generelt forbud mot kvikksølv. Utslippsfaktoren som SSB bruker for å beregne utslipp av kvikksølv fra forbrenning av bensin og diesel i veitrafikk ble endret i 2013 på bakgrunn av en studie publisert i Det er i dag betydelig mindre kvikksølv i drivstoffet enn tidligere, og utslippsfaktoren ble derfor tilsvarende redusert. Bidraget fra kvikksølv som beregnes fra veitrafikk til det totale utslippet av kvikksølv er ca % av tidligere rapporterte mengder. Det er ikke publisert tilsvarende nye data for drivstoff til skip, så for en eventuell oppdatering av disse må det gjennomføres egne målinger. Nyere undersøkelser viser at kremer for bleking av hud kan inneholde forholdsvis store mengder kvikksølv. Dette er klart brudd på regelverket og blir fulgt opp av Mattilsynet som er tilsynsetat for produktene. Utslipp av kvikksølv fra slike produkter havner i avløpet, og er inkludert i det samlede utslipp av kvikksølv fra avløp. Tiltak for å redusere utslipp Norge har lenge arbeidet aktivt for en global kvikksølvavtale og en endelig avtale ble fremforhandlet i januar Konvensjonen, som har fått navnet Minamatakonvensjonen, skal begrense bruk og utslipp av kvikksølv til miljøet, og omfatter hele livssyklusen; fra uttak av kvikksølv, industriproduksjon og utslipp, bruk i produkter og prosesser, handel, avfallsbehandling og forurenset grunn. Avtalen ble undertegnet av Norge og en rekke andre land høsten Landene kan ratifisere avtalen tidligst ett år senere, altså høsten Avtalen trer imidlertid ikke i kraft før 50 land har ratifisert. Erfaring fra andre miljøavtaler tilsier at dette kan ta 3-5 år. Avtalen kan gjøres strengere over tid ved å inkludere nye utslippskilder eller skjerpe kravene til kilder som er inkludert. Miljødirektoratet foretar på oppdrag fra Klima og miljødepartementet vurdering av planer for å styrke avtalen, særlig på atmosfæriske utslipp. I 2012 vedtok EU etter forslag fra Norge forbud mot fenylkvikksølvforbindelser som brukes som katalysator i plastproduksjon. Dette er beregnet å redusere kvikksølvutslippene i EU med 4-7 %. Under REACH ble også forbudet mot kvikksølv i måleinstrumenter utvidet i 2012 til ikke bare å omfatte produkter for forbrukere, men også gjelde profesjonell bruk. Det ble i 2013 også startet et arbeid for å vurdere utslippsgrense for blant annet kvikksølv i tillatelser som er gitt til industrien. I løpet av 2014 vil det bli vurdert strengere grenseverdier for utslipp av kvikksølv i virksomheter hvor det er aktuelt. For å sikre lave utslipp i tiden fremover er det viktig å føre tilsyn med at gjeldene krav og reguleringer overholdes. 12

14 2.2 Bromerte flammehemmere Norge arbeider aktivt i EU og globalt med restriksjoner for flere av de bromerte flammehemmerne på prioritetslisten. De internasjonale reguleringene vil føre til vesentlig reduksjon i bruk og utslipp, men det gjenstår arbeid som vil ta noen år. Miljødirektoratet fortsetter den internasjonale innsatsen med stoffene. Data som vi fremskaffer gjennom miljøovervåking og screening om utviklingen i utslipp av de prioriterte stoffene og mulige problemer med nye flammehemmere som tas i bruk, har stor betydning for dette arbeidet. Vedtatte reguleringer følges opp med tilsyn. Prioritetslisten omfatter de fem bromerte flammehemmerne okta-bde (oktabromdifenyleter), HBCD (heksabromsyklododekan), penta-bde (pentabromdifenyleter), deka-bde (dekabromdifenyleter) og TBBPA (tetrabrombisfenol A). De fire førstnevnte stoffene er i dag regulert gjennom enten REACH, Stockholmskonvensjonen eller produktforskriften. Når det gjelder deka-bde jobber vi aktivt for å få på plass en streng regulering i EU og globalt. Det var en stor økning i bruken av disse stoffene fra 1995 til 2006, men etter dette er bruken vesentlig redusert på grunn av strenge reguleringer. Tetrabrombisfenol A (TBBPA) er en flammehemmer som er mye brukt i elektronikkindustrien. TBBPA er ikke regulert, men er på en liste over stoffer som skal vurderes innlemmet i regelverket for elektriske og elektroniske produkter (RoHS). På verdensbasis økte bruken av TBBPA etter at penta-, okta- og deka-bde ble forbudt, og det antas at den samme utviklingen vil skje i Norge. I februar 2012 ble den forbudte bromerte flammehemmeren, deka-bde, funnet i en type flamme- hemmet refleks som ble mye brukt på arbeidstøy. Det viste seg at stoffet var brukt som flammehemmer i refleks fra flere leverandører. Disse produktene er nå tatt ut av det norske markedet. Tiltak for å redusere utslipp Norge deltar aktivt i internasjonalt arbeid med å regulere bruken av bromerte flammehemmere. HBCD ble på initiativ fra Norge innlemmet i Stockholmkonvensjonen i mai Stoffet ble vedtatt forbudt med et unntak for bruk i byggeisolasjonsmaterialer, hvor det ble satt et krav til merking av at produktene inneholder stoffet. Det globale forbudet trer i kraft i november 2014 og vil innlemmes i den norske reguleringen. Vi arbeider også med å få et globalt forbud mot deka-bde under Stockholmkonvensjonen og utarbeider nå forslag til risikoprofil for denne bromerte flammehemmeren. Forslaget til risikoprofil skal være ferdig i juli 2014 og skal behandles på møte i Stockholmkonvensjonen høsten I EU arbeider Miljødirektoratet med et restriksjonsforslag for deka-bde under REACH, i samarbeid med det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA). Forslaget skal sendes til ECHA i august 2014 for behandling i ekspertkomiteene. Stoffet HBCD er underlagt krav om godkjenning under REACH. HBCD er nå også tatt inn på lista over prioriterte farlige stoffer under EUs rammedirektiv for vann og stoffet blir tatt inn i vannforskriften. For TBBPA arbeider vi for at stoffet skal omfattes av EUs regelverk RoHS for elektriske og elektroniske produkter, og vi vil også vurdere behovet for andre reguleringer av stoffet. 13

15 Data fra den norske miljøovervåkingen har hatt vesentlig betydning som underlag for de internasjonale reguleringene som er vedtatt. Fortsatt overvåking pågår i flere programmer som Miljødirektoratet styrer. Vi foretar også screeningundersøkelser for å avdekke eventuelle problemer med alternative flammehemmere som tas i bruk som erstatning for de regulerte stoffene. Dette gjelder blant annet fosfororganiske flammehemmere som det er knyttet bekymring til om er lite nedbrytbare og har mulige langtidsvirkninger i miljøet. 2.3 Perfluorerte stoffer Det er flere perfluorerte stoffer på prioritetslisten. I 2013 ble langkjedete perfluorerte karboksylsyrer også inkludert. PFOS er forbudt i brannskum, som har vært det største bruksområdet, og det pågår arbeid med opprydding i grunnforurensning fra tidligere bruk. Det har nylig trådd i kraft et nasjonalt forbud mot bruk av den perfluorerte syra PFOA i forbrukerprodukter, og det pågår arbeid med begrensninger av PFOA under REACH. Dette vil bidra til redusert bruk og utslipp av stoffet. Det tas imidlertid i bruk flere nye perfluorerte forbindelser som bør undersøkes og vurderes. Det vil dermed pågå arbeid i flere år med denne stoffgruppen. Perfluorerte stoffer er en stor gruppe fluorholdige alkylforbindelser. Prioritetslisten omfatter i dag perfluoroktylsulfonat (PFOS), perfluoroktylsyre (PFOA) og de langkjedete perfluorerte karboksylsyrene C9-C14 PFCA, som ble inkludert i De perfluorerte stoffene som gjenfinnes i miljøet skyldes alle menneskelig produksjon og bruk. PFOS ble tidligere brukt i brannskum og som brannhindrende middel i tekstiler. PFOS og PFOS-relaterte forbindelser er strengt regulert og forbruk og utslipp er tilnærmet stanset de siste årene. Det er likevel fortsatt utfordringer knyttet til utlekking fra forurenset grunn, særlig i forbindelse med tidligere bruk av PFOS-holdig brannskum på brannøvingsfelt. Bevisst bruk av PFOA i produkter er begrenset, men PFOA kan likevel inngå i varierende grad i flere ulike produktgrupper som uønsket biprodukt eller som rest fra produksjon av råvarer. Da er det snakk om lave konsentrasjoner, men siden antall produkter kan være stort kan det bli totalmengder som det må gjøres noe med. Ut i fra vår kunnskap finnes PFOA først og fremst i importerte produkter som allværstekstiler, impregnerte tepper og elektriske artikler. Utslippene av PFOA i Norge er lave, men det er grunn til å tro betydelige mengder tilføres Norge gjennom langtransport fra andre land. Stoffene C9-C14 PFCA har kun i liten grad en tiltenkt rolle i ferdige produkter, men kan brukes ved produksjon av visse andre perfluorerte stoffer. De langkjedede C9-C14 PFCA kan blant annet finnes i vanlige forbrukerprodukter som maling, tekstiler og impregneringsmiddel. For PFCA vet vi lite om hvor mye som slippes ut, men fokus på de uheldige sidene av stoffene, også internasjonalt, har gjort at stoffene nå i mange tilfeller er erstattet med alternative forbindelser. Det er derfor sannsynlig at utslippene er på vei ned. Tiltak for å redusere bruk og utslipp PFOA og C11-C14 PFCA er oppført på kandidatlista i REACH på grunn av sine persistente og bioakkumulerende egenskaper. PFOS er regulert i den globale Stockholmkonvensjonen om persistente organiske forbindelser, og i EUs POPs-forordning for gjennomføring av konvensjonen med bestemmelser om produksjon, omsetning, bruk, utslipp og 14

16 avfallsbehandling. EU har på bakgrunn av et norsk forslag nylig vedtatt at PFOA skal klassifiseres som fosterskadelig og skadelig for indre organer (lever), i tillegg at stoffet mistenkes å være kreftfremkallende. PFOS har samme klassifisering. PFOS er nå også inne på lista over prioriterte farlige stoffer under EUs rammedirektiv for vann og vil tas inn i vannforskriften. En særnorsk regulering av PFOA i forbrukerprodukter ble fastsatt i mai Reguleringen omfatter både faste bearbeidede produkter, tekstiler, stoffer og stoffblandinger, og den gjelder fra 1. juni I tillegg samarbeider Norge med tyske myndigheter om å foreslå et europeisk forbud mot PFOA gjennom REACH-regelverket. Planen er at forslaget skal sendes på høring i EU vinteren 2014/2015. Det er flere områder som er forurenset på grunn av tidligere brannøvinger med PFOS-holdig brannskum. Avinor eier mange flyplasser som har slik spredning til grunnen av PFOS, og vi avklarer nå hvilke krav som skal stilles til selskapet om målinger og tiltaksplaner for nødvendig opprydding. I 2013 fikk behandlingsanlegg for farlig avfall pålegg om å kartlegge kilder og utslipp av PFOS og PFOA, samt vurdere andre per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS). Alle behandlingsanlegg for farlig avfall som har utslipp av PFAS må søke om utslippstillatelse. Det antas at utslipp av perfluorerte stoffer fra behandlingsanlegg kan ha pågått i lengre tid, og det vurderes strenge utslippsgrenser i tillatelsene. De langkjedete perfluorerte karboksylsyrene C9-C14 PFCA gjenfinnes i miljøet, i næringskjedene og i mennesker i nivåer som gir grunn til bekymring, og ble derfor tatt inn på prioritetslisten i Vi har liten kunnskap om bruk og utslipp av disse stoffene. Det er derfor behov for å kartlegge kilder og utrede eventuelle tiltak for å redusere utslipp og bruk. Det er et problem at det stadig tas i bruk produkter med nye perfluorerte stoffer. Det er behov for langt mer kunnskap om bruk og effekter av slike erstatningsstoffer. For å avdekke mulige nye problemer gjennomfører vi screening og overvåking i miljøet. Vi har blant annet nå bekymringsfulle funn av flere perfluorerte forbindelser, som langkjedede perfluorerte karboksylsyrer, i kongeørn. Dataene viser at kongeørnen, som står på toppen av næringskjeden i norsk natur, kan være spesielt utsatt for høye konsentrasjoner og mulige negative helseeffekter av disse stoffene i fremtiden. Slike resultater bruker vi i det videre arbeidet med å vurdere reguleringer for flere perfluorerte stoffer. 2.4 Dekametylsyklopentasiloksan (D5) og oktametylsyklotetrasiloksan (D4) Fra miljøovervåkningen finner vi høye nivåer av de sykliske siloksanene i ferskvann og ferskvannsfisk. Undersøkelsene viser at stoffene har en betydelig evne til å akkumulere i miljøet. Nyere informasjon kan også tyde på at bruken av stoffene er økende, og det er derfor grunn til å tro at nivåene vil bli enda høyere i framtiden dersom det ikke settes inn tiltak. Miljødirektoratet deltar i arbeid for å få stoffene regulert under REACH, og resultater fra miljøovervåkingen som påviser oppkonsentrering i næringskjeden vil ha stor betydning i dette arbeidet. 15

17 De to sykliske siloksanene på prioritetslisten, D4 og D5, er mye brukt i kosmetikk og kroppspleieprodukter. Mattilsynet gjorde i 2006 beregninger av bruken av D4 og D5 i kosmetikk og kroppspleieprodukter og kom frem til et anslått samlet utslipp på ca. 50 tonn i året fra denne type produkter. Årlig omsetning av siloksaner i kosmetikk og kroppspleieprodukter i Norge ble i 2008 anslått til tonn. Dette er i hovedsak D5. For D4 er det antageligvis en reduksjon i omsetning de siste årene, da det er et skifte i bruken over til en annen syklisk siloksan kalt dodekametylsykloheksasiloksan (D6). Denne står foreløpig ikke på den nasjonale prioritetslisten, men er til vurdering nasjonalt og i EU. Det ble i 2013 funnet høye nivåer av de sykliske siloksanene i fisk fra Mjøsa og Randsfjorden. Gjennom disse undersøkelsene ble det også vist at både D5 og D6 hoper seg opp i fisken og oppkonsentreres i næringskjeden. Resultatene tyder dessuten på at det er lokale kilder og befolkningens egen bruk som er hovedårsaken til de høye nivåene. Samlet gir denne informasjonen grunn til å tro at nivåene av D5 og D6 vil bli enda høyere i framtiden dersom det ikke settes inn tiltak. Tiltak for å redusere bruk og utslipp Det finnes foreløpig ingen regulering av de sykliske siloksanene, verken nasjonalt eller internasjonalt. Det er enighet i det europeiske kjemikaliebyråets (ECHA) ekspertgruppe om at D4 og D5 oppfyller kriteriene for persistens, bioakkumulering og toksisitet (PBT-kriteriene). Norske overvåkingsdata brukes inn i det pågående arbeidet i EU med å vurdere de miljøskadelige egenskapene ved D4, D5 og D6 og vil ha stor betydning for å få på plass reguleringer av stoffene. 2.5 Bisfenol A (BPA) Bisfenol A brukes til svært mange formål, og mye tyder på at forbruket i EU vil øke i årene fremover. Det pågår flere prosesser i Europa som angår bisfenol A der Miljødirektoratet deltar aktivt, blant annet arbeid under REACH og arbeid med å regulere stoffer i leketøy. Bisfenol A inngår i matemballasje, og på dette området har Miljødirektoratet dialog med Mattilsynet som forvalter regelverket i Norge. EUs vitenskapskomite for mattrygghet (EFSA) fremla i 2014 en ny risikovurdering av bisfenol A med hensyn til helsevurderinger. Miljødirektoratet har i den forbindelse formidlet til EFSA bekymring om effekter av stoffet som også gjelder miljøeffekter. Vi har pågående undersøkelser av bisfenol A i miljøet for å få mer data om kilder, utslipp og spredning. Bisfenol A (BPA) brukes til mange formål, både som monomer i forbindelse med fremstilling av polykarbonatplast og epoksyprodukter, samt som tilsetningsstoff i andre plastmaterialer (PVC), fremstilling av bromerte flammehemmere (tetrabrombisfenol A) og i termisk papir, blant annet til kvitteringer. Det ser ut til at forbruket av BPA i Europa vil fortsette å øke i årene framover. Dette kan føre til at også forbruket i Norge vil øke, som følge av import av ferdigprodukter. Tidligere undersøkelser og beregninger har vist at relativt store mengder BPA slippes ut fra deponier via sigevann. I 2013 ble det gjennomført litteraturstudier som viser at kilden til 16

18 utslipp av stoffet fra sigevann høyst sannsynlig er dekomponering og utlekking fra plastmaterialer. Det frigjøres mest BPA i alkaliske miljøer da dette gir raskere nedbryting av plastmaterialer. Det lekker ut mest BPA der det er brukt som tilsatsstoff i slike materialer, og hovedkilden antas å være produkter av PVC. Tiltak for å redusere utslipp Det pågår flere prosesser i EU for å regulere bisfenol A. Et forslag om å oppdatere den harmoniserte klassifiseringen for BPA med en strengere klassifisering for reproduksjonstoksisitet har nylig blitt diskutert i det europeiske kjemikaliebyråets komité for risikovurderinger (RAC). Anbefalingen som nå foreligger er at BPA bør klassifiseres som reproduksjonstoksisk med bakgrunn i at stoffet kan skade forplantningsevnen. Et forslag om å forby bruken av BPA i kassakvitteringer er under vurdering. En regulering i form av en grenseverdi for utlekking av bisfenol A fra leketøy har nylig vært til avstemming i komitéen for sikkerhet i leketøy i EU, og forbudet ventes å bli fastsatt og innført i løpet av Dette medfører en betydelig innskjerping av reguleringen av bisfenol A i leketøy. Industriens registrering av BPA i henhold til kravene i REACH gjennomgås nå (stoffevaluering). Hensikten er å identifisere om det er mangler i industriens dokumentasjon, og om det er nødvendig med ytterligere tiltak. Bisfenol A inngår i materialer som brukes i matemballasje. Bruk av Bisfenol A i tåteflasker ble forbudt i EU og Norge i EUs vitenskapskomité for mattrygghet (EFSA) har i 2014 fremlagt en ny risikovurdering hvor de har vurdert hvor mye bisfenol A folk får i seg gjennom mat og andre kilder som for eksempel kassalapper. De har gjennomgått ny forskning på området og funnet at stoffet sannsynligvis har effekt på lever, nyre og brystvev hos rotte og mus. EFSA mener at grensen for hvor mye mennesker kan få i seg daglig gjennom hele livet uten at det gir helseskader (tolerabelt daglig inntak = TDI) bør senkes fra 50 til 5 mikrogram per kilo kroppsvekt per dag. Bakgrunnen for at EFSA anbefaler å senke grensen, er at nye studier har vist at lavere doser gir effekter på nyre hos mus. EFSA mener at endringen bør være foreløpig, fordi det fremdeles er usikkerhet rundt noen helseeffekter av stoffet. De forventer ytterligere studier som kan avklare denne usikkerheten. I EFSAs beregninger av dagens eksponering konkluderes at ingen grupper, verken foster, spedbarn, barn eller voksne får i seg mer bisfenol A enn det som anses som trygt. I Norge er det Mattilsynet som har ansvar for regelverket på matområdet og vi har dialog med Mattilsynet knyttet til effekter av bisfenol A og føre-var vurderinger. Miljødirektoratet har gitt kommentarer til EFSAs risikovurdering der vi fremhever bekymring også for miljøeffektene av bisfenol A. Ny kunnskap om nivå og årsaker til funn av bisfenol A i sigevann fra deponier viser at det bør vurderes å stille ytterligere krav til målinger og eventuelle tiltak for å hindre uønsket spredning. Overvåking av bisfenol A inngår blant annet i pågående undersøkelser i indre Oslofjord som har til formål å kartlegge nivåer av miljøgifter et bynært område og spore utslippskilder. Vi har også screeningundersøkelser hvor det undersøkes i miljøet andre bisfenolforbindelser som er tatt i bruk og som det er knyttet bekymring til, som bisfenol S. 17

19 2.6 Klorparafiner; mellomkjedete (MCCP) og kortkjedete (SCCP) Strenge reguleringer for kortkjedete klorparafiner har ført til at bruken i EU/EØS i hovedsak er faset ut. Mellomkjedete klorparafiner har liknende egenskaper men er foreløpig ikke regulert. Det pågår stoffevaluering i REACH av mellomkjedete klorparafiner hvor det er gitt krav om mer testdata for miljøeffekter innen februar Miljødirektoratet bruker resultater fra overvåking i miljøet aktivt i EU for å få fremgang i arbeidet med reguleringer. Det er ikke registrert bruk av kortkjedete klorparafiner (SCCP) i produktregisteret siden 2005, og det sett i sammenheng med at stoffet er strengt regulert, gjør at vi antar at gjenværende bruk og utslipp er svært små. Det kan likevel finnes SCCP i eldre produkter og materialer som fortsatt er i bruk, og i EU er SCCP fortsatt tillatt brukt som brannhemmer i gummi for noen spesifikke bruksområder. For de mellomkjedete klorparafinene (MCCP) er situasjonen derimot en annen. Det forekommer utstrakt bruk av stoffet som mykningsmiddel og flammehemmer i blant annet tetningsmidler og PVC. MCCP erstatter trolig bruk av SCCP innenfor visse bruksområder. Importerte produkter antas å være hovedkilden til nasjonale utslipp. Tiltak for å redusere utslipp Norge har siden 2005 hatt et totalforbud mot bruk av SCCP i produktforskriften, og stoffet omfattes også av internasjonale forbud. SCCP er oppført på kandidatlista og er til vurdering for å komme inn på lista over stoffer som krever godkjenning. SCCP er dessuten innlemmet i POP-protokollen i Langtransportkonvensjonen og vurderes også innlemmet i Stockholmkonvensjonen. Stoffet er regulert i EUs POPs-forordning og arbeidet med implementering pågår nå i Norge. MCCP er foreløpig ikke regulert, verken nasjonalt eller internasjonalt. Det pågår stoffevaluering av MCCP under REACH for å vurdere krav om mer data og behov for tiltak, og det er gitt pålegg til registranten av stoffet om å fremlegge flere tester på miljøeffekter innen februar Klorparafinene inngår i flere overvåkingsprogrammer som styres fra Miljødirektoratet. Vi har blant annet resultater fra overvåkingen i 2013 og 2014 som viser urovekkende høye nivåer av klorparafiner i fugl, fisk, fugleegg og pattedyr rundt Svalbard, og nivåer av miljøgifter inklusiv klorparafiner i fugleegg fra Sklinna og Røst som kan påvirke fuglenes liv og helse. Vi bruker overvåkingsresultatene aktivt i EU for å få fremgang i arbeidet med reguleringer. Nasjonalt har byggebransjen satt mål om utfasing av MCCP i fugeskum innen 2015, noe som vil gi redusert innhold i produkter og avfall. 2.7 Tris(2-kloretyl)fosfat (TCEP) 18

20 Tris(2-kloretyl)fosfat er strengt regulert i EU, og det rapporteres nå om tydelig nedgang i bruk og utslipp. Undersøkelser i miljøet viser i flere tilfeller høye nivåer av andre fosfororganiske flammehemmere, noe som viser behov for økt kunnskap om erstatningsstoffene. Som et resultat av at TCEP nå reguleres strengt gjennom REACH, er det registrert nedgang i bruken av stoffet de siste årene. Stoffet gjenfinnes fremdeles i miljøet ettersom det har vært brukt i en rekke produkter og materialer som har lang levetid, eksempelvis som flammehemmer i inventar til kjøretøy og i bygningsmaterialer. Flere studier viser at kun en liten andel TCEP adsorberer til avløpsslam og lite holdes igjen i avløps- og renseanlegg. Avløpsvann anses derfor å være en viktig kilde til utslipp. Stoffet har potensiale for å langtransporteres og er blant annet gjenfunnet i biota i Arktis og i snø i Antarktis. Data fra Miljødirektoratets screeningarbeid viser også at det gjenfinnes betydelige mengder av andre fosfororganiske flammehemmere i miljøet. I en omfattende kartlegging av miljøgifter i sjøfuglegg fra 2013, ble det funnet høye konsentrasjoner av flere ulike fosfororganiske forbindelser i enkelte egg fra ærfugl og gråmåke. Undersøkelsene tyder på at miljøgifter kommer inn i næringskjeden og overføres fra fuglemoren til eggene. Tiltak for å redusere bruk og utslipp TCEP står på lista over stoffer som krever godkjenning i REACH med utløpsdato i Dette innebærer mål om utfasing av stoffet, og at virksomheter som ønsker å bruke stoffet må søke det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) om godkjenning for sine bruksområder. TCEP er også forbudt i stoffer og stoffblandinger til forbrukere med bakgrunn i helsefareklassifiseringen av stoffet. Et forbud mot TCEP i leketøy har nylig vært til avstemming i komitéen for sikkerhet i leketøy i EU, og forbudet ventes å bli fastsatt og innført i løpet av Det vil være viktig å føre tilsyn med at gjeldene krav og reguleringer overholdes. Problemstillingen rundt funn av flere andre fosfororganiske flammehemmere i miljø og biota er urovekkende, og viser behovet for å øke kunnskapen og fortsette kartleggingen av disse stoffene. 2.8 Dodekylfenol (DD-fenol) Det finnes begrenset med overvåkningsdata og informasjon om bruk og utbredelse av dodekylfenol i miljøet. Stoffet er per nå ikke regulert, men det kan skade forplantningsevnen og det arbeides med streng fareklassifisering i EU. DD-fenol produseres ikke i Norge, men importeres hovedsakelig via motoroljer til biler, lastebiler, busser og marinefartøyer. Stoffet utgjør en mindre komponent i motoroljer, og innholdet i den ferdige oljen er lavt (gjennomsnittlig 0,15 %). Utslipp til miljøet antas i hovedsak å stamme fra søl, lekkasjer og dårlig avfallshåndtering av motoroljer/smøremidler. Antageligvis er stoffet også noe brukt i herdere for maling/lakk. Tall fra produktregisteret viser noe bruk innenfor transport- og malingsbransjen, men mengdene er lave og har holdt seg forholdsvis stabile de siste årene. DD-fenol har lignende egenskaper som oktyl- og nonylfenoler, og kan derfor være et potensielt erstatningsstoff for disse for enkelte bruksområder. Tiltak for å redusere bruk og utslipp 19