Prioriterte miljøgifter Status i 2001 og utslippsprognoser

Transkript

1 Prioriterte miljøgifter Status i 2001 og utslippsprognoser TA-2008/2004 ISBN

2 Sammendrag Reduksjon i de nasjonale utslippene av prioriterte miljøgifter i perioden er beregnet. Prognoser er laget for utslippsreduksjonen i perioden for liste A- stoffene, og for perioden for liste B-stoffene og for de andre nye stoffene (ref. St.meld. nr. 25 ( )). Status i 2001 og forventet utslippsreduksjon fremover er kort oppsummert nedenfor. Prognosene er basert på iverksatte og planlagte tiltak. Utslipp* Utslipp* Utslippsred.* Utslippsred. Miljøgift PROGNOSE (tonn) (tonn) (%) (%) Liste-A stoffer: Kortkjedete parafiner 1,1 0,2 81 > 90 Nonyl/oktylfenol og deres etoksilater > 90 Pentaklorfenol (PCP) ca 10 < 0,005 > 90 > 90 Enkelte tensider PCB (stående masse) Liste-B-stoffer: Bly (Pb) Bromerte flammehemmere (forbruk) ( ) ikke kjent 1,2-dikloretan (EDC) > 70 Dioksiner (enhet: g TEQ) > 50 Heksaklorbenzen (HCB) 0,09 0, Kadmium (Cd) Klorerte alkylbenzener (KAB,som EOCl) 0,070 0,02 72 > 70 Kobber (Cu) ca 30 Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) 2,8 1,3 53 > 50 Muskxylener 0,9 0,5 44 ikke kjent PAH Tetrakloreten (PER) Tributyltinnforbindelser (TBT) > 90 Triklorbenzen (TCB) lite lite ikke aktuelt - Trikloreten (TRI) > 80 Nye stoffer: Arsen (As) > 80 Dietylheksylftalat (DEHP) > 30 > 30 ikke kjent ikke kjent Mellomkjedete klorparafiner ca 2000 ikke kjent Perfluoroktyl sulfonat (PFOS) ikke kjent ikke kjent - ikke kjent * stående masse for PCB og forbruk for bromerte flammehemmere Liste A-stoffer i perioden De nasjonale utslippene av kortkjedete klorparafiner per 2001 var redusert vesentlig. Utslippsreduksjon for nonyl/oktylfenoler deres etoksilater var moderat per 2001, men disse utslippene reduseres betydelig i Produktreguleringer er nå på plass slik at de viktigste kildene til utslippene av disse to stofftypene blir fjernet. Pentaklorfenol er ikke i bruk i Norge og utslippene er ubetydelige. Fremover vil medvirkning i internasjonalt arbeid (bla EU) for begrensning av disse stoffene være det viktigste. 2

3 Anslagsvis 20 % av all PCB i elektriske produkter ble faset ut i løpet av Vi forventer at dette øker til % innen Full utfasing av bygningsmaterialer, der det ikke er satt utfasingsfrist, vil ta lenger tid. Tiltak er igangsatt for å øke innsamlingsgraden av PCB-holdig avfall og det er satt inn økt innsats på deponier. Ny kartlegging av visse typer farlig avfall vil gi bedre og sikrere data for PCB i avfall. I perioden var utslippsreduksjonen for prioriterte tensider på ca 25 %. Imidlertid skjedde den største utslippsreduksjonen før utgangen av 1995 hvor bruken i tøymyknere ble faset ut. Vi forventer ingen endring frem mot 2005 og ytterligere tiltak fremover blir vurdert i lys av EUs arbeid med tensidene. Liste B-stoffer i perioden Utslippene av 1,2-dikloretan (EDC), tetrakloreten (PER), og trikloreten (TRI) ble redusert vesentlig (70 95 %) fra Frem mot 2005 forventer vi ingen større endringer for disse stoffene. For tributyltinn (TBT) var reduksjonen i drøyt 30 % og full utfasing i bunnstoff forventes å gi en reduksjon på mer enn 90 % frem mot Trifenyltinn (TFT) og triklorbenzen (TCB) er ikke i bruk i Norge. Utslippene av disse stoffene, samt av heksaklorbenzen (HCB) og klorerte alkylbenzener (KAB), er funnet å være små eller ubetydelige. Det er vurdert å ikke være behov for ytterligere tiltak nasjonalt, men internasjonale aktiviteter vil bli fulgt opp. De nasjonale utslippene av bly ble redusert med ca 15 % fra 1995 til 2001 og frem mot 2010 vil de ytterligere reduseres med minst 60 %, og muligens opp til 90 %. Utslippene av kadmium og kvikksølv ble redusert med litt over 50 % frem til 2001 og videre frem mot 2010 forventes kun mindre ytterligere reduksjoner slik at ca 55 % reduksjon anslås. De norske utslippene av disse tungmetallene er vesentlig mindre enn mengdene som tilføres Norge via langtransport fra andre land. Internasjonalt arbeid, særlig i forhold til ECE tungmetallprotokollen, er derfor viktig for å ytterligere redusere belastningen i Norge fremover. Utslippene av dioksiner ble redusert med omlag 50 % frem til Fremover mot 2010 forventes bidrag fra industri å reduseres ytterligere, mens andre bidrag forventes å øke tilsvarende. For kobber ble det oppnådd ca 30 % reduksjon i Bidraget fra noen kilder (bla bunnstoff) forventes å øke fremover. Utslippet av krom i økte med ca 15 % og det forventes ikke betydelige reduksjoner mot 2010 med mindre man iverksetter nye tiltak. For PAH ble de nasjonale utslippene redusert ca 5 % frem til 2001 og videre forventer vi at tiltak i industrien vil kunne gi en samlet reduksjon på % i Ytterligere virkemidler for å redusere utslippene av dioksiner, kobber, krom og PAH skal vurderes. Utslippsendringene for bromerte flammehemmere og muskxylener er uvisse. Virkningene av de igangsatte tiltakene for bromerte flammehemmere skal vurderes i 2004, og anslag for utviklingen av utslippene frem mot 2010 vil da bli gjort. Muskxylener er til vurdering i EUs program for eksisterende kjemikalier og utslippsreduserende tiltak vil bli vurdert når resultatene foreligger. Nye stoffer i perioden Utslippene av arsen var redusert med ca 25 % fra og vil økes betydelig frem til 2010 (rundt 80 %). For dietylheksylftalat (DEHP), mellomkjedete klorparafiner og perfluoroktylsulfonat (PFOS) skal det fremskaffes bedre oversikt over bruk og utslipp. 3

4 Innhold 1. Innledning Prioriterte miljøgifter og nasjonale reduksjonsmål Datakilder og datausikkerhet Datakilder Usikkerhet i data Status for miljøgiftutslippene i 2001 og forventede utslippsendringer Status for miljøgiftutslippene; utslippsreduksjoner Utslippsprognoser og behov for nye utslippsreduserende tiltak Endringer i utslipp fra ulike kilder Utslipp fra landbasert industri Utslipp fra andre kilder (forbrenningsanlegg, kommunale avløp, kommunale deponier, andre næringer) Utslipp fra olje- og gassproduksjon offshore Utslipp fra produkter Diffuse utslipp Langtransporterte miljøgifter Overvåking av miljøgifter i Norge Forklaringer Utslippskilder Usikkerhetskarakterisering Forklaring til utslippstabellene i vedlegg: Status for hver enkelt prioritert miljøgift Kortkjedete klorparafiner (C 10 C 13; SCCP) Nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater Pentaklorfenol (PCP) Polyklorerte bifenyler (PCB) Enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) Bly (Pb) Bromerte flammehemmere ,2-dikloretan (EDC) Dioksiner Heksaklorbenzen (HCB) Kadmium (Cd) Klorerte alkylbenzener (KAB) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Muskxylener (muskxylen og muskketon) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Tetrakloreten (PER) Tributyltinn- og trifenyltinn-forbindelser (TBT/TFT)

5 Triklorbenzen (TCB) Trikloreten (TRI) Arsen (As) Dietylheksylftalat (DEHP) Mellomkjedete klorparafiner (C 14 C 17; MCCP) Perfluor oktylsulfonat (PFOS) Vedlegg 1: Utslippsoversikter for prioriterte miljøgifter 5

6 1. Innledning Vedlagte rapport inneholder oversikter over de nasjonale utslippsmengdene for prioriterte miljøgifter i 1995 og I tillegg er utslippene ut fra de tiltak som er iverksatt og planlagt anslått, for 2005 for liste A-stoffene, og for 2010 for liste B-stoffene og de andre nye stoffene. Mulige tiltak for å oppnå ytterligere utslippsreduksjon er diskutert der dette vurderes som nødvendig. I tillegg gis en kort oversikt over de miljøgifter som overvåkes i Norge (se kap. 6). Kostnadskrevende tiltak for å redusere utslipp, fremfor alt av kobber, fra de fleste større områdene med nedlagte gruver er gjennomført. Ytterligere kostnadskrevende tiltak vurderes ved enkelte av de større og også noen av de mindre gruveområdene. Miljøprogrammene som pågår for å begrense utslipp fra forurenset jord og forurensede sedimenter er ikke omtalt i denne rapporten. I miljøprogrammet om forurensede sedimenter gjennomføres nå pilotprosjekt i fire fjorder. Målet er å hindre spredning av miljøgifter. Behov for utslippsreduserende tiltak skal vurderes i ytterligere høyrisikoområder, som blir nærmere definert i i arbeidet med fylkesvise tiltaksplaner. I Grunnforurensningsprosjektet 2005, som avsluttes ved utgangen av 2005, undersøkes forekomst av forurensninger, risikoen for forurensningsspredning og behov for tiltak på i alt ca 600 prioriterte eiendommer. Dersom det er behov, skal opprydding gjennomføres innen utgangen av 2005 på de 100 høyest prioriterte av disse eiendommene. 6

7 2. Prioriterte miljøgifter og nasjonale reduksjonsmål Nasjonale reduksjonsmål er satt til utslipp av følgende prioriterte miljøgifter: A-liste stoffer: kortkjedete klorparafiner (C 10 C 13, SCCP), polyklorerte bifenyler (PCB), pentaklorfenol (PCP), nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater, enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DTHDMAC) B-liste stoffer: bly (Pb), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), tributyl- og trifenyltinn (TBT/TFT), 1,2-dikloretan (EDC), polyklorterte dibenzo-p-dioksiner og furaner (dioksiner; PCDD, PCDF), heksaklorbenzen (HCB), klorerte alkylbenzener (KAB), tetrakloreten (PER), triklorbenzen (TCB), trikloreten (TRI), bromerte flammehemmere, muskxylener, polyklorerte aromatiske hydrokarboner (PAH) Nye stoffer: Arsen (As), mellomkjedete klorparafiner (C14 C17; MCCP), dietylheksylftalat (DEHP), perfluoroktylsulfonat (PFOS) Reduksjonsmålene er følgende: A-liste stoffer: Utslippene skal reduseres vesentlig og søkes stanset innen 2005 (ref. St.meld. nr. 58 ( )) B-liste stoffer: Utslippene skal reduseres med % innen 2010 (ref. St.meld. nr. 58 ( ), Inst. S. Nr 150 ( )) Nye stoffer: Utslippene skal reduseres vesentlig innen 2010 (ref. St.meld. nr. 25 ( )) 7

8 3. Datakilder og datausikkerhet 3.1. Datakilder Data for industriutslippene til vann er hentet fra SFTs database INKOSYS (inneholder årlige rapporterte data fra store og mellomstore bedrifter), årlige rapporter fra operatørene på norsk kontinentalsokkel og data for utslipp til luft fra alle kilder i Norge beregnet av SSB (basert på INKOSYS data og beregnet vha utslippsfaktorer). Gode data for utslipp via kommunalt avløp og slam mangler, men anslag er gjort på basis av undersøkelser av innslipp fra husholdninger og fra småindustri o.l. gjennomført i Data for innslipp fra mellomstore og store bedrifter er hentet fra INKOSYS. Utslippene er beregnet vha samme modell, slik at utslippene er likt beregnet for 1995 og Data for utslipp fra kommunale deponier mangler. Data for forbruk og omsetning av produkter er hentet fra Produktregisteret (data rapportert fra produsenter og importører), Statistikk for utenrikshandelen og materialstrømsanalyser. Disse data er samlet i SFTs rapport TA 1978/2003; Miljøgifter i produkter: Data for Usikkerhet i data Generelt Usikkerheten i data for miljøgiftutslipp er vanligvis stor (som følge av at utslippsmengdene og utslippskonsentrasjonene er små og kompliserte å måle) og utslippsdataene må betraktes som utslippsnivåer. Fordi grunndataene er hentet fra de samme kildene og utslippsnivåene i 1995 og 2001 er beregnet på samme måte, antas at usikkerheten i endringene i utslippnivåene for hver miljøgift er noe lavere enn i de beregnede utslippsnivåene. Punktkilder (industri, offshore, forbrenningsanlegg, o.l.) og diffuse kilder For å beregne utslippsmengder fra punktkilder brukes enten resultater fra utslippsmålinger (vanlig for de større utslippskildene) eller data beregnes vha utslippsfaktorer (vanlig for diffuse kilder (definisjon i kap. 7.1)). For utslipp av miljøgifter er begge beregningsmåtene beheftet med usikkerhet. Usikkerheten er normalt så stor at de oppgitte utslippsdataene bør sees på som utslippsnivåer. Usikkerhet i data basert på utslippsmålinger: Usikkerheten i de enkelte utslippsdata som baserer seg på utslippsmålinger av miljøgifter er vanligvis stor. Den er i størrelsesorden fra ca 20 % til mer enn 100 % når utslippskonsentrasjonene er meget små. Data for de minste utslippsmengdene, med de største usikkerhetene, bidrar imidlertid minst til de samlede nasjonale utslippsmengdene. Usikkerhet i data beregnet vha utslippsfaktorer: Usikkerheten for utslippsmengder beregnet vha utslippsfaktorer vil variere meget. Dette skyldes både at selve faktorene er forholdsvis usikre og at det ligger en usikkerhet i de aktivitetsdata (f.eks. antall biler, mengde produkter, etc.) som brukes. Usikkerheten i utslippsfaktorene er særlig stor når de faktorene som brukes er basert på noen få undersøkelser, og når de er hentet fra utenlandske studier 8

9 fordi norske faktorer ikke finnes. Det er ikke mulig å anslå størrelsen i usikkerheten i data beregnet vha utslippsfaktorer, men den kan ligge i samme størrelsesorden som for data basert på utslippsmålinger. Usikkerhet pga manglende data: Alle de store kjente punktkildene med utslipp til luft, vann og jord er inkludert i utslippsoversiktene. Det samme gjelder for utslippene til luft fra alle typer kilder, også diffuse kilder og produktkilder. Utslipp til vann fra diffuse kilder og fra industrikilder som er så små at de ikke er pålagt utslippsrapportering til SFT er ikke inkludert i utslippsoversikten. Manglende data for disse utslippene antas å ikke å endre utslippsbildet vesentlig. Manglende data for innhold av miljøgifter i importerte faste bearbeidede produkter kan ha betydning for utslippsbildet for enkelte stoffer. Manglende gode data for utslipp via kommunalt avløp og slam bidrar til usikkerhet i dataene for de nasjonale utslippene. Men det er grunn til å tro ut fra dagens kjennskap at de utslippsanslagene som er oppgitt er noenlunde av riktig størrelsesorden. Data for utslipp til vann offshore i 1995 mangler, og er erstattet med data for Dette forsvares med at endringene i offshorevirksomheten var forholdsvis liten. Kunnskapen om hvilke miljøgifter som lekker ut fra avfallsdeponi, og mengden av disse, er mangelfull i dag. Det er derfor usikkert om utslippsbidraget fra avfallsdeponi vil endre det totale utslippsbildet vesentlig. SFT har satt i gang et arbeid for å forbedre datagrunnlaget for utslipp fra avfallsdeponi, for å øke kunnskapen om utslipp fra denne kilden. Utslipp fra kasserte produkter som ikke havner på kommunale avfallsdeponier, i avfallsforbrenningsanlegg og kommunale avløp er ikke kjent. Metoder for å få bedre data om dette bør vurderes. Produkter Usikkerhet i data for forbruk av produkter: Registrerte data for produktforbruket er blitt bedre for hvert år, slik at forbruksdata for de senere år er sikrere enn tidligere data. Størst usikkerhet er knyttet til innhold av miljøgifter i importerte faste bearbeidede produkter. Forbruksdata brukt i denne rapporten vurderes som forholdsvis gode data, særlig gjelder dette data hentet fra Produktregisteret, direkte fra produsent/importør og fra materialstrømsanalyser. Produktdata hentet fra Statistikk for utenrikshandel, som er basert på tolldeklarasjoner ofte av spedisjonsfirmaer med begrenset produktkunnskaper, vurderes som noe mindre sikre. Usikkerhet i data for utslipp fra produkter i bruk: Usikkerheten i utslippsmengder fra produkter i bruk varierer mye. Disse utslippemengdene er vanligvis beregnet vha utslippsfaktorer. Usikkerheten i disse data er tilnærmet lik tilsvarende data for utslipp fra punktkilder (se ovenfor), anslagsvis i størrelsesorden % for de større utslippsmengdene. 9

10 For de fleste produktene representerer de oppgitte mengdene utslipp fra årets omsetning. Utslipp fra produkter omsatt tidligere år har det ikke vært mulig å anslå. Produkters levetid er ikke tatt hensyn til. For produkter som har klart begrensede bruksområder som fører til entydige utslippstrømmer, f.eks. løsemiddelutslipp til luft eller vaskemidler til avløp, er utslippsdataene sikrere enn for data fra produkter med sammensatt bruksområde. 10

11 4. Status for miljøgiftutslippene i 2001 og forventede utslippsendringer 4.1. Status for miljøgiftutslippene; utslippsreduksjoner Liste A-stoffer I perioden ble de nasjonale utslippene av kortkjedete klorparafiner (C 10 C 13, SCCP) betydelig redusert (med ca 80 %) og forbruket gikk ned i samme størrelsesorden. Utslippsreduksjonen i denne perioden var moderat for nonyl- og oktylfenolene og deres etoksilater, men omsetningen av disse stoffene gikk betydelig ned i 2002 slik at reduksjonene i forbruket er over 90 %, og utslippene er tilsvarende redusert. Det er nå innført forbud mot bruken av disse to typer stoffer på de fleste bruksområder. I perioden forekom det kun ubetydelige utslipp av pentaklorfenol (PCP) i Norge, kun fra forbrenningskilder (pentaklorfenol dannes i termiske prosesser på samme måte som dioksiner). Tiltak for å redusere utslipp av dioksiner frem mot 2010 vil også redusere utslippene av klorfenoler. Bruken av pentaklorfenol som produkt i Norge er regulert i forskrift, og pentaklorfenol har ikke vært omsatt i denne perioden. I perioden ble de nasjonale utslippene av tensidene DTDMAC, DSDMAC og DHTDMAC redusert med ca 23 %. Reduksjonen var vesentlig større i perioden (ca 99 %) fordi bruken i tøymyknere ble faset ut innen utgangen av Nå brukes disse tensidene hovedsak i bilpleiemidler. Kontroll av produsenter og importører er planlagt i Ytterligere utslippsreduserende tiltak med sikte på en utfasing av stoffene blir vurdert i lys av resultatene fra EUs arbeid med tensidene. I perioden ble ca 20 % av PCB i produkter og materialer i Norge faset ut, og de nasjonale PCB-utslippene ble redusert i tilsvarende grad. En stor del av PCB ble utfaset før 1995, og i perioden ble ca % av PCB utfaset. I 2001 gjensto ca 430 tonn PCB i produkter (ca % i lysarmatur, ca 40 % i lim i eldre isolerglassvinduer, ca 15 % i betong, < 10 % i fugemasse og < 3 % i andre små kondensatorer, strømgjennomføringer og maling). Tiltak er igangsatt for å øke innsamlingsgraden av PCB-holdig avfall, og ny kartlegging av ulike typer farlig avfall skal gjennomføres for å få bedre og sikrere data for PCB i avfall/gjenstående produkter. Liste B-stoffer I perioden ble de nasjonale utslippene av 1,2-dikloretan (EDC), tetrakloreten (PER) og trikloreten (TRI) redusert betydelig (med 70 - > 95 %). EDC-utslippene, hvis eneste kilder er Norsk Hydros VCM-fabrikk på Rafnes, kan ennå reduseres noe som følge av prosessoptimalisering, men utslippskonsentrasjonene vil nærme seg grensen for målbarhet. Bruk av løsemidlene PER og TRI er avgiftsbelagt, og den positive effekten av dette tiltaket mhp forbruks/utslippsreduksjoner vil følges opp i årene frem mot 2010 for å sikre at reduksjonstrenden ikke snur frem mot Trifenyltinn (TFT) er faset ut i Norge og utslipp av trifenyltinn antas derfor ikke å forekomme. I perioden var utslippsreduksjonen for tributyltinn (TBT) forholdsvis beskjeden (ca 30 %), men utslippene av disse stoffene vil reduseres betydelig frem mot Forbud mot bruk av TBT i bunnstoff til skip og i maling vil redusere TBT-utslippene med mer enn 90 % frem mot Sedimenter i havner og lignende områder vil imidlertid være en gjenværende sekundær kilde fremover. 11

12 I perioden ble det nasjonale utslippet av bly (Pb) lite redusert (ca 15 %), men utslippet vil reduseres betydelig frem mot Forbud mot bruk av blyhagl og tiltak for å redusere bruk av annen blyholdig ammunisjon vil redusere de nasjonale blyutslippene med %. Når en ser bort fra utslipp av bly via blyhagl og ammunisjon, var imidlertid de nasjonale blyutslippene i 2001 i størrelsesorden ¼-del av de blymengder som avsettes i Norge via atmosfærisk langtransport fra andre land. I perioden ble de nasjonale utslippene av kadmium (Cd) og kvikksølv (Hg) redusert med litt over 50 %. Som følge av nedleggelse av bedrifter i 2002 vil utslippene reduseres ytterligere noe, slik at utslippsreduksjonene frem mot 2010 anslås til å bli i størrelsesorden 55 % dersom det ikke skjer store endringer i utslippene fra andre kilder. Både for kadmium og kvikksølv var landbasert industri den største utslippskilden i 2001 (35 40 % av de nasjonale utslippene). De nasjonale utslippsmengdene for begge disse stoffene er imidlertid forholdsvis små (1 2 tonn i 2001), og betydelig mindre enn de mengder som avsettes i Norge tilført via atmosfærisk langtransport fra andre land. I perioden var de nasjonale utslippene av triklorbenzen (TCB) og heksaklorbenzen (HCB) små (< 0,1 tonn/år). De klorerte benzenene dannes i termiske prosesser bl.a. forbrenning, på samme måte som dioksiner. Tiltak for å redusere utslipp av dioksiner frem mot 2010 vil også redusere utslippene av klorbenzenene. Andre utslippskilder for triklorbenzen er ikke registrert i Norge. Den eneste kilden for utslipp av heksaklorbenzen av noenlunde betydning (0,05-0,09 tonn/år) var magnesiumfabrikken på Herøya som la ned sin virksomhet i Etter 2002 er utslippene av triklorbenzen og heksaklorbenzen i Norge ubetydelige (anslagsvis 1 20 kilo/år). I perioden ble de nasjonale utslippene av de klorerte alkylbenzener (KAB) redusert med ca 70 %. Det er kun en identifisert kilde i Norge til KAB-utslipp (Falconbridge nikkelfabrikk) og utslippene er små (ca 40 kg). Utslippene reduseres noe frem mot I perioden ble de nasjonale utslippene av dioksiner (polyklorerte dibenzo-pdioksiner og furaner; PCDD, PCDF) redusert med drøyt 50 %. Før 1990 var de nasjonale dioksinutslippene i størrelsesorden g TEQ, slik at siden den tid er utslippene redusert med godt over 90 %. I 2001 var utslippet fra landbasert industri omtrent like stort som fra diffuse kilder. Dioksinutslippene fra landbasert industri ble betydelig redusert i perioden (med drøyt 70 %) og reduksjonen vil fortsette mot 2010 og antas bli ca 80 %, bl.a som følge av bedriftsnedleggelse. Utslippene fra de diffuse kildene økte i denne perioden, og vil muligens fortsette å øke frem mot 2010 i takt med endringer i samfunnet (trafikk, boligoppvarming). Det er imidlertid forholdsvis stor usikkerhet i utslippsdata. I perioden ble de nasjonale utslippene av PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) redusert med kun 4 %, noe som hovedsaklig skyldes økt produksjon i aluminiumsindustrien. Denne industrien bidro i 2001 med ca halvparten til de nasjonale PAHutslippene, mens utslippene fra diffuse kilder (hovedsakelig vedfyring) bidro med ca 1/3-del. Omlegging og innføring av best mulig teknikker (BAT) i aluminiumsindustrien før 2007 vil bidra mye til å redusere de nasjonale PAH- utslippene, og fører til at reduksjonsgraden for blir anslagsvis %. Det forutsettes da at utslippene fra andre kildetyper ikke endres betydelig. Tiltak er gjennomført for å redusere PAH-utslipp fra vedfyring (forskrift med påbud om typegodkjenning av små vedovner) og fra kreosotimpregnert trevirke (forskrift om begrensninger i bruk mm. av enkelte farlige kjemikalier), og tiltak er foreslått 12

13 for å redusere utslippene fra mellomstore forbrenningsanlegg (forslag til forskrift om forurensning fra industriell aktivitet). Effekten av disse tiltakene er ikke kjent. I perioden ble de nasjonale utslippene av kobber (Cu) redusert med noe mindre enn 30 %. I 2001 bidro kobberutslipp fra notimpregnering og bunnstoff til skip med drøyt 70 % til de nasjonale kobberutslippene. Iverksatte og planlagte tiltak i notimpregneringsbransjen (bl.a. i hht forskrift) reduserer de nasjonale kobberutslippene noe. Reduksjonen i det nasjonale kobberutslippet i perioden forblir trolig i størrelsesorden 30 %, forutsatt at det ikke blir store endringene i kobberutslippene fra andre kilder. Men det antas imidlertid at utslippene fra bunnstoff vil øke frem mot 2010 fordi kobber vil erstatte TBT som biocid i bunnstoffprodukter. Kobberutslippene fra bruk av impregnert trevirke vil trolig også øke men disse utslippsmengdene blir mindre enn fra bunnstoff og notimpregnering. Hvordan disse utslippsøkningene vil påvirke de nasjonale utslippene er ikke kjent. De nasjonale utslippene av krom (Cr) økte med i størrelsesorden 14 % i perioden Økningen i kromutslippene skyldes at forbruket av kromholdig korrosjonsbeskyttende maling til skip og offshoreinstallasjoner ble omtrent fordoblet (malingsutslipp utgjorde ca 50 % av de nasjonale kromutslippene i 2001). Krom (Cr III) i maling erstatter andre mer miljøfarligere stoffer i malingen (substitusjonsprinsippet). Selv om forbud mot bruk av CCA-impregnert trevirke (forskrift om begrensninger i bruk mm. av enkelte farlige kjemikalier) trådde i kraft i 2001, vil de nasjonale kromutslippene endrets lite med mindre de dominerende utslippene fra bruk av korrosjonsbeskyttende maling på skip og offshore reduseres. EU er i sluttfasen en risikovurdering av krom. Utslippsreduserende tiltak vil bli vurdert når EUs strategi for reduksjon av miljørisikoen for krom foreligger, som resultat av risikovurderingen. I perioden er det beregnet at de nasjonale utslippene av muskxylener ble redusert med ca 40 %. Utslippene kommer fra bruk av vaskemidler og kosmetikk. Muskxylener er til vurdering i EUs program for eksisterende kjemikalier. I perioden økte forbruket av de bromerte flammehemmerne betydelig, anslagsvis 5 ganger. De nasjonale utslippene er ikke kjent men har trolig økt tilsvarende. En handlingsplan for utslippsreduksjoner ble ferdigstilt i 2003, og flere tiltak for å redusere utslippene er igangsatt. Tiltakene vurderes på ny i 2004 og en vurdering av utslippsutviklingen frem mot 2010 vil da bli gjort. Nye stoffer I ble de nasjonale utslippene av arsen (As) redusert med ca 25 %. I 2001 bidro produkter (hovedsakelig CCA-impregnering og blyhagl (som inneholder arsen)) mest til utslippene (ca 60 %). Forbud mot bruk av CCA-impregnert virke og av blyhagl, samt nedleggelse i 2002 av noen forholdsvis store industrikilder, fører til at utslippene i perioden trolig reduseres med i størrelsesorden 80 %. Utslipp av dietylheksylftalat (DEHP) er ikke kjent, og utslippsendringer for perioden kan derfor ikke anslås. Dersom omsetningen av DEHP-holdige plastprodukter i Norge gjenspeiler de europeiske produksjonsvolumene av DEHP, har de nasjonale DEHP-utslippene blitt gradvis redusert (ca 20 % i ). DEHP er forbudt i leker og enkelte spedbarnsartikler i Norge siden 1999 (forskrift). Kartlegging av bruk og utslipp av DEHP i produkter blir igangsatt i

14 Utslipp i Norge av perfluoroktylsulfonat (PFOS) er ikke kjent, og heller ikke endringer i PFOS-utslipp i perioden En massestrømsanalyse for PFOS er under utarbeiding og resultatet vil foreligge i begynnelsen av I perioden økte både de nasjonale utslippene og forbruket av mellomkjedete klorparafiner (C14 C17; MCCP) med ca 20 ganger. Utslippsdataen for disse stoffene fra de ulike kildekategoriene er meget usikre. Kartlegging av bruk og utslipp av mellomkjedete klorparafiner i produkter blir igangsatt i Utslippsprognoser og behov for nye utslippsreduserende tiltak Liste A-stoffer Vi forventer at % av all PCB i elektriske produkter blir faset innen Full utfasing av bygningsmaterialer, der det ikke er satt utfasingsfrist, vil ta lenger tid. Virkemidler for å redusere utslippene av PCB vurderes i henhold til handlingsplanen. Utslippsreduserende tiltak nasjonalt for de andre Liste A-stoffene utover det som er igangsatt og planlagt vurderes nødvendig kun for enkelte tensider. Nye tiltak for å redusere utslippene av tensidene blir bestemt i lys av EUs arbeid med stoffene. Utslippene av kortkjedete klorparafiner og nonyl/oktylfenoler deres etoksilater blir betydelig redusert (> 90 %) frem mot Pentaklorfenol er ikke i bruk i Norge og utslippene er ubetydelige. Medvirkning i internasjonalt arbeid (bla EU) for begrensning av disse stoffene vil være det viktigste fremover. Liste B-stoffer I perioden reduseres, som følge av iverksatte og planlagte tiltak, de nasjonale utslippene av 1,2-dikloretan (EDC), tetrakloreten (PER) og trikloreten (TRI) med 70 - > 95 %. De nasjonale utslippene av bly (Pb) reduseres med % og av tributyl/trifenyltinn (TBT/TFT) med mer enn 90 %. Det er vurdert å ikke være behov for for ytterligere tiltak nasjonalt, men internasjonale aktiviteter vil bli fulgt opp. Utslippene av heksaklorbenzen (HCB) vil i samme periode reduseres med mer enn 95 %. Det forekommer kun ubetydelige utslippene av triklorbenzen (TCB) i Norge, og i perioden vil disse utslippene reduseres i tilnærmet samme grad som dioksinene, anslagsvis med %. Utslippene av dioksiner fra industrikilder forventes redusert med ca 80 %, men utslipp fra diffuse kilder (boliger og trafikk) vil muligens øke. Behov for ytterligere utslippsreduserende tiltak for dioksiner skal vurderes. Utslippsreduksjonene i perioden for klorerte alkylbenzener (KAB) anslås til størrelsesorden 70 %, muligens noe mer. De nasjonale utslippene av klorerte alkylbenzener (KAB) er og blir små, kg i I samme periode blir de nasjonale utslippene av kadmium (Cd) og kvikksølv (Hg) redusert med i størrelsesorden %. Atmosfærisk langtransport av bly, kadmium og kvikksølv bidrar mer til miljøbelastningen i Norge av disse stoffene enn de nasjonale utslippene. Muligheten for å redusere denne belastningen er å arbeide internasjonalt. De nasjonale utslippene av kadmium og kvikksølv i 2010 antas å bli forholdsvis små, kun i størrelsesorden 1 2 tonn/år. 14

15 Ifølge dagens prognose blir utslippsreduksjon for kobber (Cu) i perioden i størrelsesorden 30 %. Bunnstoff blir trolig den dominerende kobberkilden i 2010, og tiltak for å redusere disse utslippene ved å innføre alternative produkter vil kunne bidra betydelig til å redusere de nasjonale utslippene. Tiltak for å redusere utslippene fra kommunale avløp, som kan bli forholdsvis dominerende i 2010, blir vurdert når resultatene fra utslippsmålingene fra kommunale renseanlegg foreligger (etter 2004 hvis utkast til ny forskrift for kommunale avløp blir godtatt). I perioden blir ifølge prognosene utslippsreduksjonen for PAH mindre enn 50 %. En prosessomlegging (innføring av BAT) i store deler av aluminiumsindustrien, som var den største PAH-kilden i 2001, skal ifølge planene gjennomføres frem mot I hht dagens prognose vil utslippene fra aluminiumsindustrien da reduseres med ca 50 tonn/år, noe som fører til at de nasjonale utslippene reduseres med % dersom utslipp fra andre kilder ikke endres. Det er trolig at utslippene fra de diffuse kildene vil dominere i Behovet og mulighetene for tiltak for å redusere de nasjonale PAH-utslippene samt konsekvensene av tiltakene, bør utredes. Dagens prognoser tilsier at utslippene av krom (Cr) reduseres med mindre enn 50 % i perioden Nye tiltak for å redusere kromutslippene vil bli vurdert når EU er ferdig med sin strategi mhp å redusere miljørisikoen av krom. Treverdig krom (CrIII) er vurdert å være mindre miljøfarlig enn seksverdig krom (CrVI). Utslippene av muskxylener er under gradvis reduksjon (anslagsvis ca 40 % i perioden ). Ut fra denne tendensen antas en reduksjon på mer enn 50 % i perioden EU utarbeider risikovurderinger av muskxylener som vil bli ferdigstilt i Utslippsreduserende tiltak vil bli vurdert når resultatene foreligger. Tiltak for å stanse utslippsøkningen av enkelte bromerte flammehemmere samt for å redusere disse utslippene er planlagt og igangsatt i hht nasjonal handlingsplan for de bromerte flammehemmerne. Prognoser for utslippsendringene frem mot 2010 blir utarbeidet i løpet av Nye stoffer Utslippsprognoser tilsier at utslippene av arsen vil reduseres med i størrelsesorden 80 % i perioden Utslippsprognoser er ennå ikke utarbeidet for dietylheksylftalat (DEHP), perfluoroktylsulfonat (PFOS) eller mellomkjedete klorparafiner (C14 C17; MCCP). Prognoser frem mot 2010 og nye utslippsreduserende tiltak vurderes når bedre oversikt over utslippskilder og utslippsmengder foreligger,

16 5. Endringer i utslipp fra ulike kilder 5.1. Utslipp fra landbasert industri Generelt gjelder at miljøgiftutslippene fra industrikilder er betydelig redusert etter I mange tilfeller er utslippene nå så små at gjennomføring av ytterligere utslippsreduserende tiltak vil medføre forholdsvis store kostnader i forhold til de reduksjoner som kan oppnås. Et unntak fra dette er aluminiumsindustrien, som er pålagt å redusere sine PAH-utslipp innen Innen 2007 skal best mulig teknikker (BAT) være innført ved alle de store industribedriftene i hht EUs krav i det såkalte IPPC-direktivet. Dette kan føre til ytterligere reduksjon av forurensningsutslippene, men det er usikkert hvor stort det gjenstående reduksjonspotensialet vil være. Implementering av EUs direktiv i forskrift om luftkvalitet for bly, kadmium, kvikksølv, arsen og PAH, setter bl.a. krav til maks konsentrasjoner av bly i omgivelsesluft og krav til overvåking av når konsentrasjonene i omgivelsesluften overskrider visse terskelverdier. Dette kan føre til behov å redusere utslipp fra noen lokale kilder, f.eks. fra PAH-kilder. Implementering av EUs rammedirektiv for vann vil også kunne få betydning for utslipp av miljøgifter. Dette vil bli klarlagt i de kommende år når føringene for oppfølging av direktivet er blitt klarere i EU og det skal implementeres i Norge Utslipp fra andre kilder (forbrenningsanlegg, kommunale avløp, kommunale deponier, andre næringer) Med unntak for utslipp fra avfallsforbrenningsanlegg er dataene for utslippsmengdene fra andre kilder mangelfulle eller de er beheftet med meget stor usikkerhet. Utslippsmengdene fra avfallsforbrenningsanleggene er gjennomgående små. Ny forskrift om forbrenning av både kommunalt avfall og farlig avfall (implementering av EUs direktiv for forbrenning av avfall) medfører en innskjerping av utslippsgrenser for avfallsforbrenningsanlegg innen Dette fører bl.a. til at en del gamle og dårlige avfallsforbrenningsanlegg nedlegges. De fleste store forbrenningsanleggene har blitt oppgradert i løpet av de senere år, slik at gjenstående potensial for utslippsreduksjoner er forholdsvis beskjedent. Avfallsforbrenning forventes imidlertid å øke som følge av strengere tiltak mot deponering og virkemidler som øker energiutnyttelse gjennom forbrenning. Dette kan medføre en liten økning i utslippene. Utslipp fra forbrenningsanlegg for rene brensel er foreslått regulert i ny forskrift om forurensninger fra virksomheter med industriell aktivitet, som er til vurdering i Miljøverndepartementet (jan 2004). Strengere utslippsgrenser og krav til forbrenningseffektivitet vil medføre at forurensningsutslippene fra denne typen forbrenningsanlegg trolig reduseres. For miljøgiftene vil dette få størst betydning i reduksjon av PAH-utslippene. Det er idag ikke mulig å anslå størrelsen av disse utslippsendringene. Informasjon om miljøgiftutslipp fra kommunale avløp er mangelfulle, og de data som finnes er fra noen få undersøkelser på slutten av 1990-tallet. I forslag til ny forskrift for kommunale 16

17 avløp (med foreslått ikrafttredelsesdato 1. januar 2005) ligger krav om systematiske målinger av forurensningsutslipp i avløp fra kommunale rensanlegg som er større enn PE. Analysekravet vil føre til at bedre data for miljøgiftutslippene fra de kommunale avløp blir tilgjengelig. Disse måleresultatene kan eventuelt avdekke behov for utslippsreduserende tiltak. De kommunale avløpssystemene tar imot utslipp fra en del industri og avfallsdeponier og fra noen produkter i bruk, og fører disse utslippene videre til det ytre miljø enten via avløpsvann eller avløpsslam. Kun en mindre andel av det kommunale slammet disponeres som avfall, mens en større del (70 80 %, ref. SSB) brukes til dekkmasse og jordforbedring og på den måten blir potensielle kilder for miljøgiftutslipp. For å forhindre dobbelttelling av de miljøgifter som slippes inn i de kommunale avløpssystemene samt for å sikre at utslippene beregnes likt fra år til år slik at endringene i de anslåtte årlige utslippene blir sikrere, har SFT utarbeidet en beregningsmodell for utslipp via kommunale avløp. Modellen tar hensyn til at mer enn 90 % av de kommunale avløpene i Norge passerer enten et mekanisk renseanlegg eller et høygradig renseanlegg. I løpet av de nærmeste årene vil miljøstandarden på deponiene heves som følge av at deponiforskriften trådte i kraft i mai 2002 (implementering av EUs deponidirektiv). Senest innen juli 2009 skal alle deponier drive i hht deponiforskriftens krav og ha bl.a full oppsamling av sigevann, dobbel bunntetting (eller tilsvarende gode løsninger etter en miljørisikovurdering), overvåking osv. På bakgrunn av dette forventes at mengde miljøfarlige stoffer som lekker ut fra deponiene reduseres de kommende år. Økende utsortering av miljøfarlig avfall fører til at stadig mindre av dette avfallet deponeres eller forbrennes på en ureglementert måte. Dette har en positiv innvirkning på utslippene fra avfallsbehandlingen. Fra 1999 til 2003 har vi oppnådd omkring 60 % utsortering av elektrisk og elektronisk avfall som inneholder betydelige mengder miljøgifter. Det er grunn til å tro at det også her vært en positiv utvikling når det gjelder utsortering av andre typer farlig avfall, men her er kunnskapen foreløpig mangelfull. I dag er kunnskapene mangelfulle omkring hvilke miljøfarlige stoffer og mengde av disse som lekker ut fra deponiene på landsbasis. Spesielt finnes lite kunnskap om utlekking av organiske miljøgifter. Kunnskapsnivået vil imidlertid forbedres i løpet av de kommende år. Deponiforskriften setter spesifikke krav til overvåking av bl.a. sigevann slik at datagrunnlaget av utlekking av miljøfarlige stoffer vil forbedres. SFT vil utgi en veileder i løpet av 2004 for å rettlede hvordan overvåkingen bør foregå. Overvåkingen av utslippene (full screening hver 5te år for utvelgelse av utslippsparametere til årlig utslippskontroll) blir gjennomført når nye utslippstillatelser er på plass i hht forskriften, senest Kravene i forskriften samt veilederen skal bidra til at det blir mindre utslipp fra deponier og bedre kontroll på utslippene. I tillegg starter SFT i 2004 arbeidet med å forbedre statistikkmaterialet over miljøfarlige stoffer som lekker ut fra deponier Utslipp fra olje- og gassproduksjon offshore Miljøgiftutslippene fra olje- og gassvirksomheten offshore er nær knyttet til omfanget av virksomheten, og endringene i offshoreutslippene vil variere med variasjonene i virksomhetsomfanget. 17

18 Utslippene av miljøgifter fra offshorevirksomheten er gjennomgående forholdsvis små. Offshoreutslippene av kadmium bidro i 2001 med i størrelsesorden 8 % til de nasjonale utslippene, og for de andre miljøgiftene var bidragene i størrelsesorden 3 % eller mindre. Unntak er bidraget av arsen, som i 2001 var ca 11 %. Arsenutslippene varierer imidlertid meget og i 2002 var disse utslippsmengdene de ca halvparten av mengdene i Offshorebransjen har utredet muligheten for null-utslipp av miljøgifter, og operatørene har gjort et betydelig arbeid frem til 2003 for å redusere utslippene av de farligste miljøgiftene. Innen utgangen av 2005 skal petroleumsindustrien ha iverksatt en rekke tiltak for å få til ytterligere reduksjon av utslippene av olje og miljøfarlige kjemikalier på norsk sokkel. Dersom selskapene følger sine planer, vil utslippene av prioriterte miljøgifter i de fleste tilfelle bli redusert med 80 prosent eller mer Utslipp fra produkter Produkter var i 2001 den dominerende utslippskilden for bly, krom, TBT, PER, TRI, bromerte flammehemmere, muskxylener, arsen, DEHP, PFOS, kortkjedete og mellomkjedete klorparafiner, nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater, og tensider. Utslippene av PER og TRI er imidlertid små. Mange av produktene som er i bruk i husholdninger, industrien o.l., vil ha utslipp til det kommunale avløpssystemet. Dette gjelder fremfor alt for utslipp av sterkt løselige stoffer, som muskxylener, nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater samt utslipp av tensider. Forbud eller bruksbegrensninger ved forskrift er innført for PCB, kortkjedet klorparafiner, pentaklorfenol (PCP), bly (i hagl), krom og arsen (i CCA-impregnert trevirke), enkelte kadmium- og kvikksølvforbindelser, TBT/TFT, DEHP (i leker og enkelte spedbarnsartikler), PAH (i kreosot), og nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater, Tilsvarende forbud er foreslått for enkelte bromerte flammehemmere. Det vil alltid ta noen tid fra ett forbud trer i kraft til at de gjeldende produktene er ute fra markedet og ute av bruk. Og det vil ta ennå lenger tid fra det produktene er ute fra avfallstrømmene og destruert eller forsvarlig deponert. Tiden det tar før disse potensielle kilder til miljøgiftutslipp er borte vil variere for produkt til produkt, men at det tar flere år er ikke uvanlig. Avgifter er pålagt omsetning av TRI og PER. Dette har ført til en betydelig reduksjon av forbruket og redusert utslippene tilsvarende. Det er fortsatt noe forbruk av disse produktene, og bruksvolumene vil styres av markedet og tilgjengelige alternative produkter Diffuse utslipp Utslippene av dioksiner og PAH fra diffuse kilder var forholdsvis store i 2001 og bidro med i størrelsesorden 40 %, respektive 30 %, til de nasjonale utslippene. Utslippene av kadmium fra de diffuse kildene i 2001 bidro med ca 10 %, og utslippene av kobber med ca 1 %. Utslippsbidragene identifisert av de andre miljøgiftene var små (størrelsesorden < 1 %) 18

19 Trafikk og boliger (fyring) var de største kildene til de forholdsvis store diffuse utslippene av dioksiner og PAH. Disse utslippene økte i perioden Prognoser frem mot 2010 tilsier at trafikken vil øke. Hvordan trafikkendringene og boligutviklingen i årene fremover vil påvirke miljøgiftutslippene er ikke kjent. Største delen av det nasjonale TBT-utslippet skyldes utslipp fra skip (se kap Utslipp fra produkter) Langtransporterte miljøgifter Avsetning av bly, kadmium og kvikksølv transportert via atmosfæren fra andre land er betydelig sammenlignet med de nasjonale utslippene. Langtransportert bly bidrar med i størrelsesorden 99 % til atmosfærisk avsetningen av bly i Norge. Mengden bly som avsettes i Norge fra andre land, anslås til å være i samme størrelse som de samlede nasjonale utslippene til luft, vann og jord, når blyhaglutslippene er fjernet. Langtransportert kadmium bidrar med i størrelsesorden 95 % til atmosfærisk avsetningen av kadmium i Norge. Kadmiummengden som avsettes i Norge fra andre land, er i størrelsesorden 3 ganger større enn de samlede nasjonale utslippene til luft vann og jord. Langtransportert kvikksølv bidrar også betydelig til atmosfærisk avsetning av kvikksølv i Norge (anslagsvis > 60 %). Kvikksølvmengden som avsettes i Norge fra andre land, er i størrelsesorden dobbelt så stort som de samlede nasjonale utslippene til luft, vann og jord. Belastningen i Norge fra langtransport av andre miljøgifter er ikke kjent. 19

20 6. Overvåking av miljøgifter i Norge SFT og DN har løpende, landsrepresentativ overvåking for en del av de stoffene som er nevnt i rapporten: Bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), arsen (As), PCB, heksaklorbenzen (HCB), PAH, tinnorganiske forbindelser og dioksiner. Denne overvåkingen foregår i et utvalg, landsrepresentative steder og visse områder med spesielle problemer. Den dekker også langtransportert forurensning. For de fleste av stoffene omfatter overvåkingen i luft, vann, sedimenter og utvalgte planter og dyr. Tabellen nedenfor gir nærmere oversikt. Tabell: Overvåking av miljøgifter i luft, vann, sedimenter og utvalgte planter og dyr (fylte ruter) Pb Cd Cu Hg As PCB HCB PAH Dioksiner Tinnorg. forb. TERRESTRISK Luft Nedbør Jord og jordvann Vegetasjon Fugl/pattedyr FERSKVANN Vann Sediment Fisk SALTVANN Vann Sediment Alger Hvirvelløse dyr Fisk Fugl/pattedyr I tillegg har vi gjort screeningundersøkelser (kortvarige undersøkelser for å sjekke ut nivåer) for følgende stoffer: Bromerte flammehemmere, PAH, PCB, HCB, dioksiner, kortkjedete klorparafiner, mellomkjedets klorparafiner og muskxylener. Screeningundersøkelse av perfluoroktylsulfonat (PFOS) pågår. 20

21 7. Forklaringer 7.1. Utslippskilder I utslippsoversiktene inngår utslippsmengder for følgende kilder: Landbaserte industrikilder: Alle industrikilder som har utslipp til luft og vann av betydning. Andre kilder: Forbrenning av avfall og andre typer brensel, kommunale avløp, nedlagte gruver og andre næringer enn industri (landbruk, skogbruk, fiske og fangst, vannforsyning, bygg og anleggsvirksomhet og all annen tjenesteytende næringsvirksomhet). Utslippmengder fra deponier for kommunalt avfall mangler. Diffuse kilder: Utslippmengder til luft fra boliger og trafikk (vei, båt og skip, fly). Direkte utslipp til vann mangler. Olje- og gassvirksomhet: Gass- og dieselbrenning, utslipp fra produsert vann, borevirksomhet og bruk av produkter offshore. Produkter: Utslipp fra produkter i bruk og omløp i Norge. Kommunale avløp oppgis som utslippskilden for produkter i bruk hvis utslipp når miljø via de kommunale avløpene. Utslipp fra endelig håndtering av kasserte produkter inngår i utslippene fra avfallsforbrenningsanleggene og deponiene. Utslipp fra kasserte produkter på avveier og bidrag fra selve avfallstrømmene før endelig håndtering er ikke vurdert Usikkerhetskarakterisering Graden av usikkerheten som er anslått for utslippsmengdene og utslippsdataene for de ulike miljøgiftene i kapittel 7 beskrives som følger: Usikker: usikkerheten i data varierer men usikkerhetsgraden er ikke kjent. Stor usikkerhet: usikkerheten er stor men den vil neppe vesentlig påvirke reduksjonsgraden for de anslåtte nasjonale utslippsmengdene i de aktuelle periodene. Meget stor usikkerhet, betydelig usikkerhet: usikkerheten er av et slikt omfang at den kan påvirke reduksjonsgraden for de anslåtte nasjonale utslippsmengdene i de aktuelle periodene Forklaring til utslippstabellene i vedlegg: Tabellene inneholder fire ulike typer data som betyr følgende: tall i tabellene: best mulig beregnet eller anslått utslippsmengde 0: kjent null utslipp eller utslippsmengdene er små og ubetydelige ikke kjent : utslippsdata mangler, og utslippene kan være av betydning tomme ruter: utslippsdata mangler, men utslippsmengdene antas å være ubetydelige 21

22 8. Status for hver enkelt prioritert miljøgift Status for hver enkelt miljøgift er beskrevet nedenfor: 22

23 Kortkjedete klorparafiner (C 10 C 13; SCCP) Nasjonale utslipp av kortkjedete klorparafiner , utslippsprognose for med iverksatte tiltak 1,5 tonn/år 0,75 50 % reduksjon 90 % reduksjon Status: I perioden 1995 til 2001 ble det nasjonale utslippet av kortkjedete klorparafiner redusert med ca 81 %. Utslippskilder er produkter i bruk. Forbruk/omsetning av stoffblandinger og produkter med større mengder kortkjedete klorparafiner er forbudt, unntak gjelder for bruk i gruveindustrien frem til De nasjonale utslippsreduksjonene i forventes å bli mer enn 90 %. Utslippsmengdene av kortkjedete klorparafiner er små. Utslipp og forbruk/omsetning Utslippsmengder og bruksmengder for kortkjedete klorparafiner i 1995 og 2001 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellene nedenfor. For detaljert oversikt over utslippene og forbruket, se vedlegg 1: Tabell 1: Utslipp av kortkjedete klorparafiner 1995 og 2001 Kildetype Utslippsmengde i 1995 (tonn) Utslippsmengde i 2001 (tonn) Andel av sum utslipp 2001 Utslippsreduksjon Industri, landbasert se Produkter se Produkter - Andre kilder (avfallsforbrenning, mm.) Olje- og gassvirksomhet Diffuse kilder Produkter 1,1 0,2 stor SUM 1,1 0,2-81 % Usikkerhet i utslippsdata: De største utslippskildene inngår i utslippsoversiktene slik at manglende utslippsdata antas ikke å føre til vesentlige feil i utslippsbildet. Utslipp fra industriell bruk av produkter som 23

24 inneholder kortkjedete klorparafiner er i tabell 1 plassert som utslipp fra produkter ved bruk. Utslipp fra avfallsbehandling av kasserte produkter er ikke kjent men antas å være små. Disse data er hentet fra materialstrømsanalyse (Hjellnes Cowi 1999) og Produktregisteret data er anslått basert på data for 1993 og Usikkerheten er anslagsvis %. Utslippsendringer, utslippsreduserende tiltak og effekten av tiltakene Alle kilder I perioden ble det nasjonale utslippet av kortkjedete klorparafiner redusert med ca 81 %, og forbruket/omsetningen ble redusert med ca 77 %. Utslippene i 2001 var ca 0,2 tonn, hovedsakelig fra bruk av skjærevæsker og maling. Forbud mot bruk av kortkjedete klorparafiner i konsentrasjoner mer enn 0,1 % i alle typer stoffblandinger og produkter vil gjelde etter Utslipp fra avfallsbehandling av kasserte produkter er ikke kjent men antas å være små. Landbaserte industrikilder For utslipp av kortkjedete klorparafiner, dvs. fra industriell bruk av produkter som inneholder kortkjedete klorparafiner, se under Produkter. Andre kilder (forbrenningsanlegg, andre næringer, kommunale avløp) Utslipp av kortkjedete klorparafiner fra andre kilder (forbrenningsanlegg, kommunale avløp, etc) er ikke kjent. Utslipp av kortkjedete klorparafiner fra avfallsprodukter som destrueres i forbrenningsanlegg anslås å være ubetydelige. Norske data for utslipp fra kommunale avfallsdeponier mangler, men en rapport fra Danmark viser at organiske miljøgifter sannsynligvis ikke er et problem i et langtidsperspektiv (ref. Peter Kjeldsen et. al.: Present and Long-Term Composition of MSW Landfill Leachate: A Review. Critical Reviews in Environmental Science and Technology, 32 (4) (2002)). Forskrift om deponering av avfall av 2002 stiller strengere krav til eksisterende og nye avfallsdeponier, noe som føre til reduserte forurensningsutslipp i fremtiden. Olje- og gassvirksomhet Utslipp av kortkjedete klorparafiner fra olje- og gassvirksomheten offshore er ikke kjent. Det anslås at utslippene er ubetydelig. Produkter Utslipp av kortkjedete klorparafiner fra produkter og stoffblandinger ble redusert med 81 % i perioden Utslippene, ca 0,2 tonn i 2001, omfatter hovedsakelig utslipp til vann og jord fra bruk av skjærevæsker og maling. Utslippene til luft er ubetydelige. Hovedmengden av de kortkjedete klorparafinene i bruk følger produktene, hovedsakelig plast, og ender opp som avfall. Forbruket og omsetningen av kortkjedete klorparafiner ble i perioden redusert fra ca 17 tonn til ca 4 tonn, dvs. med ca 77 % (se tabell 2). 24