0REFERAT FRA MØTE I AVDELINGSRÅDET VED AVDELING FOR INGENIØR- OG ØKONOMIFAG, HØGSKOLEN I BERGEN TIRSDAG

Transkript

1 0REFERAT FRA MØTE I AVDELINGSRÅDET VED AVDELING FOR INGENIØR- OG ØKONOMIFAG, HØGSKOLEN I BERGEN TIRSDAG Til stede: Eksterne representanter: Interne representanter: Helga Jonsdottir, Anne-Lena Kampen og Øystein Amland Teknisk og administrativt ansatte: Guro Kristin Øvsthus Studentrepresentanter: Torstein Fagerlund og Ingeborg Jentoft van de Vooren Fra administrasjonen: Geir Anton Johansen (dekan), Henning Norheim (kontorsjef til sak 02/V17) og Terje Finnekås (referent) Forfall: Marthe Hammer (Helse Bergen), Randi Elisabeth Taxt (BTO) og Anne Sofie Handal Bjelland Saksliste: Sak 01/V17 Godkjenning av innkalling og sakliste - saker til eventuelt Innkalling og saksliste ble godkjent. En sak til eventuelt. Sak 02/V17 Referat fra forrige møte Referat fra møte ble godkjent. Sak 03/V17 Orientering ved dekan Studiebarometeret - Kristine Engan-Skei viste en presentasjon med resultater fra årets Studiebarometeret. Dette er en undersøkelse fra NOKUT som gjøres blant landets studenter i sitt 3. semester. Det var en høy svarprosent ved AIØ, hele 82%. En høy svarprosent gir mer troverdig informasjon. De mest tilfredse studentene ved AIØ går på master i programvareutvikling, master i innovasjon og entreprenørskap, produksjonsteknikk, landmåling og eiendomsdesign, data og bioingeniør. Det ble gjort tiltak for å bedre situasjonen for de studieprogram som scoret dårlig i fjor, og det har gitt resultater blant annet innen kommunikasjonssystemer. Studiebarometeret viser en svak score på internasjonalisering, men det er en trend som er lik over hele landet. Når det gjelder tidsbruk ble det spilt et poeng fra avdelingsrådet at det kanskje er mer hensiktsmessig å sammenligne samme studium år for år, enn å sammenligne de med andre studium. Stortingsmelding 16 (201-17) - Kultur for kvalitet i høyere utdanning - Dekan viste en presentasjon om noen av hovedpunktene i stortingsmeldinga (vedlagt). Et sentralt punkt et vi ikke bare må tenke strukturendringer, men kulturendringer og på måten vi jobber. Akkreditering av masterprogram i innovasjon og ledelse svar fra NOKUT - Bakgrunnen for søknaden var at det allerede er akkreditering for studenter med samfunnsfaglig bakgrunn, og at man nå også ønskte å ta opp studenter med realfaglig bakgrunn. Dette fordi man er usikre på om UiO vil opprettholde den studieretningen innenfor deres masterprogram (som er et samarbeid med AIØ). Man ønsket derfor et alternativ til UiO. Imidlertid avslo NOKUT søknaden om akkreditering, og det er nå en prosess for å skrive et tilsvar til NOKUT (frist 5. april). Utvikling av nye masterprogram - Det kom opp to forslag om mulige masterprogram etter seminaret på Herdla i september, Advanced materials og Advanced robotics. Innen Advanced materials er det mange av de samme fagfolkene som er involvert i sivilingeniørprogrammet, og det vil være for liten faggruppe til å drive begge programmene. Advanced robotics er for ensrettet mot elektro, med for liten faglig kobling mot data. Samtidig tar arbeidet med fusjonsprosessen for mye

2 tid, slik at det ikke er mulig å søke om akkreditering i inneværende år. Men avdelingen driver sivilingeniørprogram i samarbeid med UiB, som på kort sikt kan bli fellesgrader. Et spørsmål fra rådet var om det 5-årige integrerte masterprogrammet i havteknologi kan konkurrere med for eksempel undervannsteknologi. Ny nasjonal fagstrategisk enhet for MNT-feltet (UHR-MNT). UHR-MNT erstatter de to tidligere organene: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) og Nasjonalt fakultetsmøte for realfag (NFmR) - Det har vært mange felles arrangement og saker i NRT og NFmR. Og med bakgrunn i den endrete struktur i sektoren var det naturlig med en sammenslåing. Planlegging av kurantbygget, se sak i På Høyden - Det er mange føringer fra Kunnskapsdepartementet, bl.a. mer kontorlandskap og få spesialrom. Man skal prøve samle fagmiljø, og i tillegg finne den mest optimale plasseringen av de miljøene på Kronstad. Det som imidlertid er klart at kurantbygger ikke vil gi plass til alle, slik at det fortsatt må være en prosess for å finne mer areal. Byggestart for kurantbygget er planlagt januar 2018, og ferdigstillelse i Tildeling av 40 nye studieplasser til HVL innen IKT - Dette er en del av en stor nasjonal satsning, der det totalt er opprettet 500 nye studieplasser innen IKT. Det er god kapasitet på data for å ta imot flere studieplasser. Forutsetningen for disse nye studieplasser var at de skulle gå til allerede eksisterende studieprogram. Det ble i styret vedtatt å tildele 10 studieplasser til nærregion Sogn og Fjordane til en nytt IT-studium der. I ettertid er det avklart at dette studiet blir identisk med informasjonsteknologi ved HVL på Kronstad og eies av HVL Bergen Campus. Ny prodekan for forskning fra 1. april - Carsten Helgesen er fra 1. april ny prodekan for forskning. Håvard Helstrup fant det vanskelig å fortsette i dette vervet når det ble forlenget til ut året, siden han har startet i stillingen som koordinator for doktorgradsprogrammet. Sak 04/V17 Valg av leder og nestleder i Avdelingsrådet Øystein Amland og Ingeborg Jentoft van de Vooren tar gjenvalg som henholdsvis leder og nestleder i Avdelingsrådet. Det er mulig det nå komme inn en nestleder dersom Ingeborg Jentoft van de Vooren forlater AIØ ved sommeren. Funksjonstiden til Avdelingsrådet vil være ut året. Sak 05/V17 Økonomioversikt Det har vært et mål om å få ned mindreforbruket, det det har vært simulert med kortvarige investeringer, II-stillinger og innkjøp av utstyr. Man har i størst mulig grad unngått langvarige lønnsforpliktelser. Prognosen er at vi vil være i balanse neste år. Det er i år også tatt inn en del av mindreforbruket fra instituttene. Sak 06/V17 Fusjon med HSH og HiSF I neste uke blir den endelige faglige inndeling på fakultetene bestemt, bl.a. om Institutt for naturfag i Sogndal vil gå til «ingeniørfakultetet» (i ettertid av møtet er dette blitt bekreftet). Instituttstrukturen må snart komme på plass, trolig vedtas den i styremøtet i september. Ingeniørfagmiljøet ønsker at instituttstrukturen for «ingeniørfakultet» kan være klart tidligere (i juni som opprinnelig) for å få på plass instituttlederne tidlig på høsten, men da er vi avhengig av at de to andre nærregionene er enige. I så fall er det også mulig å gjøre retrett hvis vi i slutten av mai ser at vi trenger mer tid. Nå snakker fagmiljøene på de ulike campusene sammen, men før man konkretisere instituttstrukturen bør rektor si noe om hva som menes med store institutter. OU-prosjektet blir også viktig i denne prosessen. Dekanstillingene blir lyst ut i neste uke, og der vil ansettelse skje etter faglig styrke ikke geografi. Ansettelse er planlagt i mai, og tiltredelse fra 1. august Man ønsker en stedlig ledelse gjennom prodekaner.

3 Råd og tilbakemeldinger fra Avdelingsrådet: Det er viktig at ledelsen helt ned til gruppenivå må fungere godt. Det er også viktig at dekan må ha nok ledelsesstøtte til utføre oppgavene sine. Rådet påpekte også at den instituttstrukturen som bestemmes nå kan endres etter en viss tid dersom det ikke fungerer. De mente i tillegg at for store institutter vil gi mindre tilhørighet blant de ansatte og at de vil bli vanskeligere å organisere. Det vises til at allerede i dag er det ved større institutter slik at instituttlederne ikke alltid prioriterer å skrive avtaler med studentassistentene, noe som medfører at de ikke får utbetalt penger. Et forslag fra rådet var å se på om en matrisestruktur, slik som i strategiplanen, kan brukes for å organisere instituttene. Etter en diskusjon om de fremlagte alternativene var Avdelingsrådet enige om at alternativ 2, med 5 institutter, var det beste alternativet. Fra studentrepresentantene ble det etterlyst å få med studenttallet i de ulike alternativene for instituttstruktur. Sak 07/V17 Organisering av råd og utvalg etter fusjonen Det er ennå ikke klart hvordan råd og utvalg blir organisert i den nye institusjonen. Det ble en kort diskusjon i Avdelingsrådet, og det ble konkludert med følgende: - Skal man ha fakultetsråd eller fakultetsstyre? Det bør være avdelingsråd. Argumentasjon er at råd er en enklere struktur, og det vil være lettere rekruttering av studenter til et råd enn et styre. Dessuten er det tilstrekkelig med ett styre i virksomhet, også i vår sektor. - Hva slags retningslinjer bør HVL ha for å sikre ansattes rett til medvirkning? Retningslinjene som vi allerede har kan være et godt utgangspunkt. Utfordringen for medvirkning vil være geografien. - Er det aktuelt med instituttråd og fagutvalg på nivå 3 dersom instituttene blir store? Det er det absolutt. Man må få fagutvalgene på instituttene til å fungere. - Bør man opprette programutvalg for studieprogrammene for å styrke utdanningsledelsen på instituttene? Det vil komme større krav om bedre kvalitetssikring av studieprogrammene fra NOKUT. Man bør trolig gå mot en modell med et programstyre som har ansvar for en samling av studieprogram. Der kan en programstyreleder inneha mange av de funksjonene en studiekoordinator har i dag. Sak 08/V17 Eventuelt Romsituasjon ved Møllendalsveien. - Øystein Amland orienterte om at IØA har vokst de siste årene, og at det har vært klart en stund at romsituasjonen ville bli vanskelig. IØA opplever at det er uklart hvem som sitter med ansvaret. IØA ønsker ikke å flytte inn i de gamle lokalene til SfN (Senter for Nyskaping nå Mohn-senter for innovasjon og regional utvikling) siden de ikke er hensiktsmessige. I Møllendalsveien vil det kanskje være mulige å skaffe rom i 6. etasje. De skal ha vært lovet til IØA, men de har ennå ikke blitt tilgjengelige. Det har skapt en anstrengt stemning. Dekan sa at også på Kronstad er det en veldig vanskelig romsituasjon. Dekan vil ta kontakt med Endre Laastad.

4 Høgskulen på Vestlandet Avdeling for ingeniør- og økonomifag, Bergen Rammeplansevalueringen og Kvalitetsmeldingen Oslo, mars 2017 Dekan Geir Anton Johansen HVL Campus Bergen Mye bra i dag, men fortsatt rom for forbedringer Sektoren har noen problemer: Gode karakterer tross lav tidsbruk Manglende helhet i studieprogrammene For lite bruk av studentaktive læringsformer Digitale verktøy brukes ikke til å bedre læringen God undervisning er ikke karrierefremmende Målene med meldingen er: Krevende og engasjerende studier Studenter inn i fellesskapet Tydelige læringsmål og god helhet Varierte lærings- og vurderingsformer Samarbeid med arbeidslivet Lærere med god pedagogisk kompetanse Undervisning skal verdsettes høyere Meldingen handler mer om kulturendring enn strukturendring «If we teach today s students as we taught yesterday s, we rob them of tomorrow.» (John Dewey)

5 Regjeringen vil operere i i tillit til institusjonene, heller enn styring at læringsutbyttebeskrivelser skal være i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og utvikles i samarbeid med praksisfeltet over tid redusere bruken av rammeplaner og overlate utviklingen av læringsutbyttet til et samarbeid mellom utdanningene og arbeidslivet at studieprogrammene må baseres på forskning og utvikles i tett samarbeid med arbeidslivet og studentene selv styrke samarbeidet om et nasjonalt utdanningstilbud dialog og gode prosesser for å styrke dette ha smidige overgangsordninger mellom fagskole- og universitets- og høyskoleutdanning at det skal gjennomføres tøffe prioriteringer at god undervisning skal verdsettes øke bruk av fagfelleevaluering på tvers av institusjoner det skal etableres karrierevei for gode undervisere vurdere etablering av en ny stillingskategori: Praksisprofessor at det skal gis muligheter for livslang læring for alle 3 Nye tider krever ny/ bredere kompetanse The Future of Jobs (World Economics Forum): Ø De fleste yrkene i 2020 vil kreve kompetanse som ikke regnes som avgjørende i dag. I et arbeidsmarked som i stadig større grad preges av et høyere kompetansenivå og mindre rutinearbeid, er det behov for fagfolk som kan utøve etisk refleksjon, kreativ problemløsning og kritisk tenkning, og som kan håndtere kompleks og tvetydig informasjon samt samarbeide på tvers av geografiske, faglige og kulturelle grenser. Disse generiske kompetansene er i godt samsvar med universitetenes klassiske dannelsesidealer. Utdanningen må legge vekt på læring som stimulerer slike ferdigheter Hagtvedt og Ognjenovic: Ø Høyere utdanning og forskning skal bidra til å skape selvstendig tenkende, åpne, kunnskaps- orienterte, problemdrøftende og emosjonelt modne mennesker som myndig deltar i demokratiet 4