REFERAT FRA MØTE I AVDELINGSRÅDET VED AVDELING FOR INGENIØR- OG ØKONOMIFAG, HØGSKOLEN I BERGEN TIRSDAG

Transkript

1 REFERAT FRA MØTE I AVDELINGSRÅDET VED AVDELING FOR INGENIØR- OG ØKONOMIFAG, HØGSKOLEN I BERGEN TIRSDAG Til stede: Eksterne representanter: Marthe Hammer (Helse sak 1, 3 og deler av sak 4) og Randi Elisabeth Taxt (BTO) Interne representanter: Helga Jonsdottir, Øystein Amland og Odd Erik Smistad Teknisk og administrativt ansatte: Guro Kristin Øvsthus Studentrepresentanter: Torstein Fagerlund og Ingeborg Jentoft van de Vooren Fra administrasjonen: Geir Anton Johansen (dekan), Henning Norheim (kontorsjef) og Terje Finnekås (referent) Forfall: Anne-Lena Kampen Sak 02/H16 ble tatt etter sak 03/H16 og sak 04/H16. Sak 01/H16 Innkalling og dagsorden Referat fra møte er godkjent. Innkalling og dagsorden er også godkjent. Sak 02/H16 Orientering ved dekan Akkreditering av ph.d.-program ved HiB Datateknologi: Programvareutvikling, sensornettverk og beregningsorientert ingeniørvitenskap. - Godkjenning fra NOKUT kom i begynnelsen av september. Dette doktorgradsprogrammet er tenkt å favne bredt. Det er bl.a. kommet et initiativ fra CMR om smarte byer, der HiB f.eks. kan bidra med omsorgsteknologi. Dette kan være aktuelt for doktorgradsprogrammet. Et innspill fra den eksterne representanten var at er gode på sensornettverk og at man bør benytte mulighetene som kommer i dette området i fremtiden. Stillingen som fagansvarlig for doktorgradsprogrammet er nå utlyst internt. Dette er det andre doktorgradsprogrammet ved HiB (AL har allerede ett). I forhold til universitetsambisjonen må HiB ha minst 4 doktorgradsprogram med god gjennomstrømning. AHS planlegger ett tredje doktorgradsprogram, og det fjerde doktorgradsprogrammet innen innovasjon har kommet godt i gang (planlegger søknad om 2 år). Her er Professor Arnt Fløysand ansatt som prosjektleder. HiB kan tidligst å oppnå universitetskravene i Signert avtale med UiB om veiledning av masterstudenter - Rektorene ved HiB og UiB signert i september en avtale om at fagfolk (med minst mastergrad) ved AIØ kan veilede masterstudenter tatt opp ved UiB (aktuelt der det ikke er hensiktsmessig med fellesgrader eller egenakkrediterte grader). Penger fra studiepoengsproduksjonen delt etter en fordelingsnøkkel blir tilført HiB etter avlagt grad. Masterseminar for AIØ i september - AIØ hadde et masterseminar på Herdla 22. og 23. september. Seminaret er en oppfølgning av strategiplanen. Hensikten med seminaret var planlegge avdelingens fremtidige mastertilbud. Ett spørsmål som bl.a. må avklares er i hvilken grad man ønsker å prioritere både fellesgrader og egenakkrediterte grader. Prioriteringen må også ta hensyn til hvor det kapasitet for å starte nye program. Sammen med UiB er mulig å lage fellesgrader innen havteknologi og innen energi. På seminaret ble det også diskutert masteroppgaver på 60 studiepoeng kontra 30 studiepoeng. Søknad til NOKUT om akkreditering av masterprogram i innovasjon og ledelse, realfaglig retning. - Det er en mastergrad i dag sammen med UiO innen innovasjon og entreprenørskap. UIO ønsker imidlertid ikke en fellesgrad, selv om en slik grad er akkreditert. Man ønsker derfor en

2 egenakkreditert grad innen dette området, siden det er god rekruttering og kompetanse om dette ved HiB. Programmet skal organiseres med to studieretninger, samfunnsfag og realfag, der den første er akkreditert. Studietilbud ved HiB i 2017/18 spesielt undervannsteknologi i Florø og Kristiansund - Disse studietilbudene sliter med rekrutteringen. Det var lave søkertall i år og de ble ikke startet opp i høst. Det er planlagt å utlyse også i år, men da med en betingelse om at ved lave søkertall vil studiene bli trukket og med en oppfordring om at de også bør søke studieplass i. Florø har ordinære studieplasser, mens i Kristiansund har finansiering for ett av tre år gjennom Høgskolesenteret. HiB har startet disse studieprogrammene med bakgrunn i ønsker fra næringslivet. I dag sliter industrien, og deres engasjement synker. En årsak til lav rekruttering kan være at man har tapt søkere på Nord-Vestlandet til NTNU 1. Det ble påpekt at det er gode muligheter for undervannsteknologi fremover, men det bør dreies mer generelt inn mot havteknologi. Dekan viste studieplanen til det foreslåtte masterprogrammet innen havteknologi som UiB starter i samarbeid med HiB. Studentrepresentantene pekte på at MAS113 og MAS117 ikke bør gå i samme semester siden de arbeidskrevende og delvis bygger på hverandre. Det ble også understreket at rekrutteringstekster er viktige, de bør gjøres bredere. Den eksterne representanten viste til at internship ved entreprenørbedrifter og ACCEL kan være gode muligheter for å styrke undervisningen. Det er viktig at motiverte studenter tidlig får ta del i prosessen, og jobbe med egne ideer gjennom studietiden. Utdeling pris til beste bachelorprosjekter 19. oktober Utdeling av priser for beste bachelorprosjekter vil skje i forbindelse med idemesterskapet ved senter for nyskaping onsdag 19. oktober. Skjermen på Nesttun stasjon vil etter hvert presentere EXPO postere. Kompetanseomstillingsprosjektet for ledige ingeniører fra petroleumsindustrien - Hensikten er å bistå med spesielle kurs eller kompetanse for ledige ingeniører. Et problem er at det er ingen ensartet gruppe av arbeidsledige. Det er gjort en jobb for å kartlegge hva som finnes av EVU-tilbud på Vestlandet, og det er mål med dette prosjektet å lage noe nytt som skaper omstilling. Sak 03/H16 Fusjon med HSH og HiSF Dekan viste til at prosessen som nå er i fase 3, går raskt fremover. Forprosjektet «sikker drift» tar seg av alle viktige administrative system slik for eksempel at ansatte får lønn i januar og studenter et god fungerende LMS i fasen etter I en fusjon bør alle partner bli hørt, selv om HiB er dobbelt så store som HSH og HiSF til sammen. Dekan presenterte strukturen med interimsstyre, innstillingsutvalg og de ulike prosjektene. Når det gjelder de ulike prosjektene vil de påvirke hverandre, bl.a. vil prosjektene «faglig plattform, profil og strategi» og «faglig og administrativ organisering» ha en del overlapp. Det ble en diskusjon om fakultetsstrukturen (3 eller 4 fakultet). Et spørsmål er om økonomi og samfunnsfag bli et eget fakultet eller om økonomi skal knyttes til ingeniør/realfag. Ellers ble det spilt inn at den faglige profilen må ha noen områder der den nye høgskolen er nasjonalt ledende, og at det vil ha innvirkning på organiseringen. Fakultetsstrukturen blir endelig bestemt i januar Etterpå må instituttstrukturen fastsettes. Man tar sikte på at alt skal være på plass 1. august I denne prosessen har man dratt nytte av erfaringer bl.a. fra Høgskolen i Sørøst-Norge. Rektor skal være på plass til styremøtet i november Når fakultetsstrukturen er klar starter ansettelsen av dekaner. Dekanene skal lokaliseres der de beste kvalifiserte søkerne som får stillingene, hører til. Tre prorektorer skal ha en spesiell rolle for de tre nærregionene med tanke på samfunns- og næringslivkontakt. Disse vil nok også få et spesielt ansvar for henholdsvis forskning, utdanning og innovasjon. 1 Det vedlagte dokumentet om rekruttering datert 5. oktober 2016 viser ingen signifikant endring i geografisk studentrekruttering fra 2014 til Et tap av søkere til NTNU skjer eventuelt på en generell basis.

3 I fusjonsprosessen blir den usikkerheten knyttet til fusjonen redusert ved at det arrangeres blikjent -seminarer for ansatte ved de forskjellige fagene ved de tre institusjonene. Slike samlinger gir også grobunn for diskusjon om faglig utvikling og komplementære muligheter. Målet med fusjonen er blant annet å få utnyttet synergieffekter. De eksterne representantene pekte på at det er et sterkt press fra myndigheter og Forskningsrådet om innovasjon, entreprenørskap og kommersialisering. Dette bør det ses på spesielt i fusjonsprosessen. I denne sammenhengen finnes det et kompetansehevingsprosjekt ved BTO ene der høyskolene kan søke. Dekan viser til at det allerede er lagt vekt på innovasjon/kommersialisering, bl.a. har Senter for nyskaping en samling om to uker med representanter fra HiB, HSH og HiSF. Det er lagt opp til en intern prosess først før BTO kobles inn. Dette området er en stor mulighet for den nye høgskulen, spesielt med tanke på studentinkubasjon. Studietilbud vil tilnærmet være uendret neste studieår. Da vil alle studiene lyses ut under HVL, men ha kobling til hvert enkelt studiested/campus. Det er imidlertid et stort arbeid igjen for å samordne studieplanene. Det er noe penger satt av til dette i budsjettene for neste år. Det ble en diskusjon i avdelingsrådet om hvor mye informasjon som blir lagt ut om fusjonsprosessen, og hvor lett det er å komme med innspill. Det ble da vist eksempler som fusjonskafe, innspillsmøter og høringer. I tillegg kommer informasjonen som finnes på nett. Dekanen sier også at det er lagt vekt på gode prosesser. Studentrepresentantene er redde for man kan miste gode valgfag etter fusjonen og samordningen. De mener at det er viktig å ta vare på fag, som eventuelt kan streames mellom institusjonene. De mener også at det er sentralt å legge vekt på bachelorgraden. Dekan sier at noe samordning vil det være, men utvalget av fag vil bli større gjennom streaming og e-læring. Digitalisering sammen med studentassistener er en god løsning. Det ble i avdelingsrådet pekt på at streaming krever bedre programvare og kursing for at flere forelesere skal gjøre det. Office Mix kan være et alternativ i denne sammenhengen. Blokkundervisning ble også diskutert som en mulighet for å gi tilgang på flere valgfag. Når det gjelder strategiplanen til AIØ bør den sendes ut eksternt, men HSH og HiSF bør varsles på forhånd. Representantene i rådet mener at strategiplanen er et viktig og godt arbeid som bør distribueres. Sak 04/H16 Avdelingsrådet sin rolle inn i og etter fusjonen Det ble en diskusjon i avdelingsrådet om det bør være et råd pr. fakultet eller om det mer hensiktsmessig med et fakultetsråd som går på tvers av institusjonene. Studentrepresentantene foreslo en mellomløsning, med en blanding av lokale møter og mer overspennende samlingsmøter på tvers av institusjonene. De eksterne representantene mener man bør se på andre strukturer enn dagens. For store råd kan føre til at ansvaret pulveriseres, og tilbakemelding til de enkelte fagmiljøene kan bli mangelfulle. Mindre organer med mer forpliktende roller for medlemmene kan være mer hensiktsmessige. Et spørsmål er hvilken rolle prorektorene/prodekanene vil ha? Kan de bidra i en slik organisering? Mange av spørsmålene blir lettere å svare på når fakultetsstrukturen er klar. Dagens dekaner sitter trolig til 1. august, og avdelingsrådene vil nok fungere i samme tidsrom. Det ble en diskusjon om kvaliteten etter en fusjon. Kommer man styrket ut av fusjonene med hensyn til fagmiljøene og undervisningen? En midlertidig kvalitetssenking kan godtas dersom man får gode synergieffekter på sikt. Gjennomgående studieprogram kan føre til at distriktene risikerer å miste studenter. Y-vei og TRESS kan være en løsning for distriktene for å beholde rekruttering der, også med tanke på undervannsteknologi i Florø og Kristiansund. Sak 05/H16 Eventuelt Ingen saker. Neste møte vil være fredag 25. november kl (etter styremøtet 24. november).

4 Hvor rekrutterer vi i fra? Bildet er vært likt fra 2014 til 2016, i overkant av 60% kommer fra Hordaland. Hjemstedsadresse for studentene er hentet ut fra FS på omtrent samme tid (september/oktober på året etter inndragning av studieretter) og omfatter aktive studenter på kullene Geografisk fordeling av 2016-kullet (ingeniør/bachelor) på AIØ, HiB Geografisk fordeling av for 2014-kullet (ingeniør/bachelor) på AIØ, HiB 21% 20% 2% 44% 3% 43% 6% 7% 7% 9% 20% 18% kommune Hordaland, utenom kommune Hordaland, utenom Sogn og fjordane Sogn og fjordane Møre og romsdal Resten av Norge Møre og romsdal Resten av Norge

5 2016 kommune Hordaland, utenom Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Resten av Norge Sum Vestlandet Område Antall studenter Andel 43 % 18 % 9 % 7 % 3 % 20 % 80 % 2014 kommune Hordaland, utenom Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Resten av Norge Sum Vestlandet Område Antall studenter Andel 44 % 20 % 7 % 6 % 2 % 21 % 79 % AIØ/KESK