ORIENTERINGSMØTE OM ETTERBRUK AV VESTFOLDBANEN

Transkript

1 ORIENTERINGSMØTE OM ETTERBRUK AV VESTFOLDBANEN REFERAT: Møtestart kl Kantine Teknisk bygg Det var 22 frammøtte. Disse var grunneiere av tilgrensende eiendommer, samt representanter fra Porsgrunn Bondelag, Eidanger Skogeierlag og Bjørkedal Vel. Fra kommuneadministrasjonen møtte Byutviklingssjef Annette Finnerud, Plan og miljøavdelingens leder Marius Lid, saksbehandler John Lium, Virksomhetsleder Torbjørn Krogstad, Avdelingsleder Thomas Nøklegård, Miljørådgiver Kjell-Henrik Semb og Landbrukssjef Terje Sjøvåg. Kommunen orienterte om hensikt, bakgrunn og hva som i dag er status for arbeidet med etterbruk av Vestfoldbanen. Kommunen presiserte at en pr. dato ikke har et komplett dokumentasjonsgrunnlag for å ta stilling til etterbruken. Den utredning (mulighetsstudie/- forprosjekt) som Asplan Viak har utarbeidet må suppleres, spesielt når det gjelder kostnadsoverslaget. Dersom kommunen skal overta strekningen er det gang/sykkelvei og tursti som vil være aktuelt formål. Rapporten fra Asplan Viak inngår i et større totalgrunnlag av dokumentasjon, men denne rapporten har vektet disse formålene. Videre ble det orientert om den videre prosessen fram til politisk beslutning om eventuell kommunal overtakelse av banestrekningen. Kommunen orienterte om at de dokumenter som kommunen har utarbeidet/mottatt pr , vil denne dagen bli annonsert lagt ut til informasjon på kommunens servicesenter og på kommunens nettside. Det vil samtidig bli bedt om å få uttalelser/merknader fra alle berørte interesser til hovedalternativene for etterbruk som er etablering av gang- og sykkelveg/tursti, og/ eller tilbakeføring til landbrukseiendommene. Kommunen ønsker i første omgang å sikre arealbruk gjennom kommuneplanens arealdel. Videre prosess vil bli avhengig av hvilken bruk man lander på til slutt. Sentrale offentlige instanser og berørte lag/foreninger vil bli tilskrevet for at kommunen også skal bli kjent med deres synspunkter på etterbruken. Frist for å komme med uttalelser/merknader vil bli satt til Før fristen går ut vil Byutvikling avholde en «åpen kontordag» om arbeidet med etterbruken.

2 Etter orienteringen var det åpnet for diskusjon og nedenfor er i kortform nevnt viktige synspunkter som ble presentert fra grunneiere, Bondelag, Skogeierforening og Velforening: -Alle som uttalte seg var sterkt for at jernbanearealene skal overføres fra Bane NOR til grunneiere som grenser inn til traséen. -Alle som uttalte seg mente at kommunen i all for stor grad har fokus på at banestrekningen skal kunne benyttes som en framtidig tursti, og ikke godt nok viser til at tilgrensende grunneiere ønsker å kunne overta jernbanearealene for å bedre mulighetene for jord- og skogbruksdrift. Det ble påpekt at det er viktigere med landbruksdrift enn med tursti. -Det ble uttalt at det fra sentralt politisk hold er gitt klare føringer om at nedlagte jernbanestrekninger over jordbruksarealer skal tilbakeføres til jordbruksformål. -Det ble uttalt at det er eiere av grunneiendommer som i sin tid måtte avstå areal for framføring av jernbanelinja som har juridiske dokumenter som tilser at de har rett på å få tilbakeført disse arealene ved en nedlegging av jernbanelinja. -Det ble bedt om at kommunen må undersøke nærmere de juridiske forhold vedrørende rettighetene disse har om tilbakeføring av jernbanearealer. -Det ble spesielt nevnt at det fra jernbanehold tidligere er lovt at arealer ved stasjonsområdet i Oklungen skal selges. -Det ble uttalt at Bjørkedal er et svært viktig jordbruksmiljø i Porsgrunn kommune og at det spesielt er et svært aktivt dyreproduksjonsmiljø og at unge produsenter har satset stort de senere årene. To av de fire gårdsbruk med dyreproduksjon i kommunen i dag ligger i Bjørkedal. Dette forhold er for lite hensyntatt av kommunen. -Det ble generelt etterlyst at kommunen må prioritere næringsinteresser foran friluftsinteresser. -Det ble etterlyst dokumenter som landbruksinteressene og Velforeningen har oversendt til kommunen som viser at overtakelse av jernbanearealene vil være viktig for landbruksnæringa. Kommunen må generelt arbeide mer for å utvikle landbruksnæringa. -Det ble uttalt at jernbanetraséen ikke egner som tursti ved at den har lange strekninger med samme terreng å se, og det vil bli lange trekninger inne i skogen (liten utsikt). Erfaringene viser at turfolk heller vil opp på topper hvor det er utsikt. -Det ble videre uttalt at «Prestevegen» er bedre egnet som tursti, men heller ikke langs denne er det særlig mange som går, og ressursbruken for å få til en tursti vil vel da ikke stå i forhold til nytteverdien hvis den bare blir brukt av 5-6 stykker. -For jordbruksnæringa vil det etter manges mening bli store ulemper ved en tursti etter jernbanetraséen. Det vil bli mange konflikter, f,eks med turfolk som klager på gjødselspredning og sprøyting, og for gårdbrukerne ved å få ferdsel tett inntil gårdsbebyggelsen.

3 -Det ble påpekt at en etappevis oppgradering av en tursti vil medføre at stien gror igjen, og at en er generelt bekymret for om en tursti vil bli tilfredsstillende vedlikeholdt og viser til erfaringer med andre turstier i kommunen. -Det ble uttalt at det kan bli trafikkfarer ved at det kan bli misforståelser mellom ulike syklistgrupper (mellom treningssykling og tursykling). -Det ble uttalt at det vil bli lite sannsynlig at en kan få en tursti i Larvik (ikke minst pga kostnadene ved å sikre/drifte alle tunnelene). Da vil nytteverdien av en tursti bare i Porsgrunn bli sterkt redusert. -Spørsmålet om risiko for økt forurensing av drikkevannskilden Farris ble også tatt opp. Virksomhetsleder Krogstad orienterte om at det først og fremst er forurensning fra bebyggelse som er utfordringen, og ser ikke forurensningen fra turgjengere som noe stort problem. -Også mulige utfordringer knyttet til kreosotforurensning i grunnen ble omtalt, det vil være nødvendig å ta prøver for å få avklart dette. -Det ble påpekt at f.eks pukk fra banelegemet også kan bli en ressurs for landbruket. -Alle som uttalte seg mente at kommunen har vært for passiv, at alt for lite forberedende arbeid så langt har vært gjennomført og at det nå haster for at politikerne skal få en godt nok dokumentasjon for å kunne ta stilling til etterbruken. -Det ble påpekt at grunneiere og kommunen har en felles interesse i denne saken ved å få Bane NOR til å etablere funksjonelle, framtidsrettede kryssinger av traséen og å sette i stand stikkrenner før banestrekningen kan «forlates». Det må komme klart fram hvem som skal bekoste dette, og hvordan konflikter skal kunne løses. Det ble påpekt at Bane NOR må være ansvarlig for dette. -Fra skogeierinteressene ble det påpekt av det vil være nødvendig med utarbeidelse av reguleringsplan og dersom dette ikke blir gjort vil en ta kontakt med Fylkesmannen slik at Fylkesmannen kan instruere kommunen om å utarbeide en reguleringsplan for banestrekningen. -Man, kritiserte administrasjonen for ennå ikke å ha fått beregnet de samlede kostnader som kommunen vil få dersom kommunen eventuelt overtar banestrekningen. En ting er kostnadene ved en eventuell etablering og drift av en tursti, noe helt annet er hva det vil koste kommunen å bygge om og drifte alle kryssende veger (bruer/undergang) og holde i orden alle stikkrenner. Fra grunneierne forutsettes det videre at all infrastruktur må få en standard som tåler ferdsel av dagens landbruksmaskiner og bilpark (brannbil, renovasjonsbil mv). Når politikerne får denne saken for behandling må det komme svært tydelig fram hvilke kostnader som en eventuell overtakelse av banestrekningen vil innebære for kommuneøkonomien. -Det ble uttalt at Bane NOR har beregnet at det er et svært stort vedlikeholdsetterslep på banestrekningen. En må forhandle med Bane NOR for å unngå at en må ta over et dette vedlikeholdsetterslepet.

4 -Det av flere påpekt viktigheten av å få fram hvilke kostnader (både på kort lang sikt) både ved tilrettelegging til landbruksformål og alternativt som tursti (inkl. mellomløsninger) som nedlegging av banestrekningen vil påføre lokalmiljøet/kommunen. -Det ble advart mot å legge ut på høring Asplan Viaks utredning med kostnadsoverslag som ikke innbefatter kommunens samlede kostnader ved opprydding og istandsetting/oppgradering av infrastrukturen. -Manglende kostnader ved drift at en tursti ble også påpekt (kostnader for dette ligger inne i Asplan Viaks kostnadsanalyse). -Det ble sterkt advart mot kommunal overtakelse av banestrekningen og at kostnadene umiddelbart vil begynne å rulle fra overtakelsesdatoen. -Det ble også uttalt at der verste som vil skje for bygda er at kommunen overtar banestrekningen, og ingenting skjer. -Det ble uttalt at dersom kommunen vil komme til at de ikke er interessert i overtakelse av banestrekningen, må arealene avhendes til hver grunneier langs strekningen. Avsluttende orienteringer På vegne av den lokale arbeidsgruppen i Bjørkedal (med medlemmer fra Bondelag, Skogeierlag og Velforening) inviterte Tore Buer Byutvikling til en befaring/møte for å se nærmere på infrastrukturen for kryssing av jernbanetraséen. Telemark Bondelag orienterte om at de har dialog direkte med Bane NOR og at de vil følge denne saken tett. Byutviklingssjefen orienterte om at kommunen takker ja til en slik befaring/møte for å få mer oversikt over nåværende/framtidige kryssingsmuligheter av traséen. Administrasjonen vil nå snarlig foreslå aktuelle datoer for dette møtet/befaringen slik at dette kan gjennomføres så snart som mulig etter sommerferien. Hun presiserte at uttalelser/merknader til etterbruksarbeidet må være skriftlige for at skal kunne bli dokumenter som kan knyttes til den kommende politiske saken. Møtet ble avsluttet ca. kl Merknad 1: Kommunen skrevet referat etter møtet. Møtet var tidvis springene i tema og er slik ikke en avskrift av hele diskusjonen. Vi tror likevel at vi har fått med de viktigste synspunktene fra møtet. Dersom noe er uteglemt ber vi om tilbakemelding på det direkte, eller at det tas med inn i de skriftlige tilbakemeldingene før 15 september, eventuelt på møtet til høsten. Merknad 2: Dagen etter møtet mottok kommunen skriv fra Bondelag og Skogeierlag med vedlegg. Disse er journalført inn i saken.

5 Byutvikling, John Lium referent