Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:30

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/10 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker RS 1/10 Oppnevning av settefylkesmann i klagesak - dispensasjon fra arealplan og tillatelse til fritidsbolig 2007/983 RS 2/10 Ferdigstilling av AR5 for Dyrøy 2009/447 RS 3/10 RS 4/10 RS 5/10 RS 6/10 RS 7/10 RS 8/10 RS 9/10 RS 10/10 RS 11/10 RS 12/10 PS 2/10 PS 3/10 PS 4/10 PS 5/10 PS 6/10 Delegering av myndighet etter forurensningsloven til kommunene - lagring av brukte gjenstander som medfører fare for forurensning Svar på rapport fra forvaltningskontroll i Dyrøy kommune Plan- og naturutvalget - anmodning om lovlighetskontroll 35/51 Svar på søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hytte på eiendommen 35/51 i Dyrøy kommune 2/6 Svar på søknad om fradeling av boligtomt etter jordloven. 17/4 Svar på søknad om fradeling av fritidseiendom etter jordloven. 2/6 Svar på søknad om deling av grunneiendom, boligtomt. Dispensasjon. 20/1 0g 19/1-Faksfjord. Vedr. oppfylling av konsesjonsvilkår. 3/2 Svar på søknad om deling av grunneiendom. Tilegg boligtomt. 3/1 Svar på deling av grunneiendom til boligformål etter jordloven Saker til behandling 12/4 Søknad om fradeling av tomt med påstående bolig/fritidshus etter jordloven. 31/6 Holm. Søknad om fradeling av fritidstomt med påstående bygning etter jordloven. 8/1 Søknad om deling av grunneiendom, tillegg fritidstomt. Dispensasjon. 8/1 Sandvik. Søknad om fradeling tilleggsareal. Formålnaust. 9/76 Søknad om tillatelse til tiltak, fritidsbolig, dispensasjon. 2009/ / / / / / / / / / / / / / /288 Side 3

4 utvalgsleder Side 4

5 Saker til behandling Side 5

6 PS 1/10 Referatsaker Side 6

7 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Juridisk stab Juridihkalas hovdengoddi Dyrøy kommune Dyrøytunet Brøstadbotn Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak Ark Saksbehandler/direkte telefon : Ann-Karin Høimyr Bjørbæk Oppnevning av settefylkesmann i klagesak - dispensasjon fra arealplan og tillatelse til fritidsbolig Det vises til oversendt klagesak fra Fornyings- og administrasjonsavdelingen til Fylkesmannen i Finnmark som settefylkesmann. Fylkesmannen i Troms v/miljøvernavdelingen er en av klagerne på Dyrøy kommunes vedtak av om dispensasjon og tillatelse til fradeling for fritidsbolig. Saken gjelder Eiendommen gjelder gnr 8 bnr 11 (Litjeneset) i Sørbukta ved Skøvatn i Dyrøy kommune, Troms. Hele eiendommen er på 500 m2 og det er søkt om fradeling til oppføring av fritidsbolig på 22 m2. Sivertsen søkte opprinnelig om å fradele og bebygge lenger sør på eiendommen, men dette ble avslått av kommunen. Han søkte derfor om det samme lenger nord. Saken har vært til forhåndsuttalelse til kultur, reindrift og fylkesmannen. Arealdelen i kommuneplanen er fra 1994 og området er ikke avsatt til hytteformål. Fylkesmannen i Finnmark har ikke fått oversendt planen, men fått bekreftet dette muntlig pr telefon med teknisk etat i Dyrøy kommune Den vedtok det faste utvalg i plansaker å gi tillatelse til fradeling og dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av fritidsbolig. Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen påklaget dispensasjonen , Lars Sandvik klaget , Frank B. Øverli (nabo) klaget og Skøvatn grunneierlag klaget Det er anført fra klagerne at eiendommen ligger like utenfor et "svært viktig viltområde", jf rapport " Viltkartlegging i Dyrøy kommune 2003". Søknaden vil medføre negative konsekvenser for det tilgrensende svært viktige viltområdet. Det er anført fra Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen at de går imot fradeling fordi omsøkte hytte er planlagt i et uberørt område inntil et svært viktig viltområde. Dette vil sannsynligvis bidra til forringelse av områdets verdi for vilt og allmennhetens ferdsel. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Intemett: Statens hus postmottak@fmfi.no VADSØ Side 7

8 Side 2 av 5 Lars Sandvik og Frank B. Øverli har i tillegg anført at det lille neset er et viktig hekkeområde for fugl som and, lom, svaner, rype med flere. I tillegg påpekes at søker ikke har noen veirett. Skøvatn grunneierlag anfører at ved hyttebygging på Litjeneset vil tilgjengeligheten til hele neset begrenses på grunn av nesets utforming. Det vil være ubehagelig å måtte passere denne hytta hver gang en ønsker å benytte neset til fritidsaktiviteter. Angående plan og naturs tolkning av hvor "svært viktig viltområde" starter vil laget hevde at dette område starter i Sandvika og følger vannet forbi Sørbukta og videre til eiendommene Sætra/Risvoll. Klagene er ikke gitt utsatt iverksettelse av kommunen. Søker selv har i brev av uttalt seg i forhold til de innkomne klagene i saken. Klagene ble behandlet av det faste utvalg i plansaker i møte uten at de fant grunnlag for å ta klagene til følge. Dispensasjonsvedtaket etter pbl 7 ble opprettholdt. Saken ble oversendt Fylkesmannen til endelige behandling. Fylkesmannens kompetanse Fylkesmannen bemerker at overnevnte klage er fremsatt til rett tid og at det er rett til å klage i henhold til forvaltningsloven (NI) 28, 29 og 30, jf plan- og bygningsloven av 2008 (pbl) 1-9. Klagen behandles i medhold av pbl 1-9 og delegasjon av avgjørelsesmyndighet fra Miljøverndepartementet til fylkesmennene, se rundskriv T-2109 pkt For behandling av klager etter pbl 1-9 gjelder forvaltningslovens regler så langt annet ikke er bestemt. Fylkesmannens kompetanse i klagesaken fremgår av NI 34. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken herunder saksbehandlingen, lovanvendelsen og skjønnsutøvelsen. Det skal ved behandlingen av saken legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønn. Fylkesmannens avgjørelse er basert på de innsendte dokumenter fra kommunen. Fylkesmannens vurdering Innledningsvis viser Fylkesmannen til at søknad kom inn til kommunen og klagesaken vil derfor bli behandlet etter den gamle plan- og bygningsloven (1985). Det vises til pbl 20-6 om virkninger av kommuneplanen. Kommunen har ikke anledning til å innvilge tiltak som strider med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i planen. Det omsøkte tiltaket er i et område som i kommuneplanen ikke er avsatt til hyttebygging. Hvis en slik søknad skal innvilges må det foretas et dispensasjonsvedtak etter pbl 7. Den åpner for dispensasjon dersom der foreligger "særlige grunner". "Når særlige grunner foreligger, kan kommunen, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse, etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser i denne lov, vedtekt eller forskrift". Det følger av bestemmelsen over at kommunen "kan" gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel dersom "særlige grunner" tilsier dette. Søker har altså ikke noe rettskrav på dispensasjon. Det følger av ordlyd og forarbeider at slik tillatelse som hovedregel bare kan gis i unntakstilfeller. Problemstillingen blir derfor om det foreligger slike "særlige grunner" i denne saken, som kan gi grunnlag for å dispensere fra kommuneplanens arealdel. Side 8

9 Side 3 av 5 En kommuneplan blir vedtatt på grunnlag av en omfattende politisk prosess, der både statlige fagmyndigheter og offentlighet har medvirket. Det skal i utgangspunktet mye til for å dispensere fra en slik plan som kommunestyret har vedtatt med rettslig bindende virkning. Stortinget har gjennom behandling av St meld nr 29 ( ) "Regional planlegging og arealpolitikk" understreket behovet for en restriktiv dispensasjonspraksis, og å ivareta kommunale planer som det sentrale redskap for å fastlegge utbyggingsmønsteret i kommunen. Uttrykket "særlige grunner" må forstås på bakgrunn av de offentlige hensyn planlovgivningen skal ivareta, jf. Ot.prp. nr. 56 ( ). Dette vil i første rekke være areal og ressursdisponeringshensyn, for eksempel når vurderingen av arealbruken er endret etter at planen ble utarbeidet eller at tidsfaktoren tilsier at man ikke bør avvente en planendring. Ved avgjørelsen av om det foreligger "særlige grunner" skal det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. Dersom det ut fra forvaltningens vurdering anses å foreligge en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, kan dette gis. I den angjeldende sak har søker blant annet begrunnet sin dispensasjonssøknad med at en liten fiskehytte på 22 m2 i svært liten grad vil ha negative konsekvenser for det offisielle viltområdet. Tvert imot er det anført at det er positivt med tilstedeværelse i det aktuelle området i forhold til verneeffekt for miljøet. Søker har dessuten nevnt at området har stor rekreasjonsverdi for ham. Søker har en egeninteresse av å ha hytte på egen eiendom og det fremkommer ikke særlige andre vektige argumenter i saken. Fylkesmannen skal bemerke at søkers anførsler om tilknytning til stedet og ønske om å ha et fast holdepunkt i området er forståelige argumenter i slike saker. Fylkesmannen mener likevel at søkers begrunnelse for dispensasjon i begrenset grad er relevant som dispensasjonsgrunn, jf ovenfor om krav til planrelevans. Kommunen har lagt vekt på at hytta bygges utenfor et svært viktig viltområde, at fritidsboligen er liten og i naturvennlige materialer og at fritidsboligen brukes bare i deler av året. Det er også vist til at det fra søkers side er vist vilje til å endre plasseringen av hyttetomta fra et område som er et svært viktig viltområde til å plassere den utenfor. Det påpekes fra Fylkesmannen v/miljøavdelingen at ved første høring av kommuneplanens arealdel ble det fremmet forslag om hyttebebyggelse innenfor dette område. Da fremmet Fylkesmannen innsigelse til " hyttefeltet" pga at dette kom i konflikt med områdets verdi for vilt. Dette ble tatt til følge av kommunen. Det er også vist til at lignende søknader om fradeling i samme området er avslått av de samme hensyn. Fylkesmannen i Finnmark legger vekt på at det omsøkte området er like utenfor et område som er beskrevet som et "svært viktig viltområde". Det er på kart vist at hytta er søkt plassert ut på et nes som er anført å være et viktig hekkeområde for fugler. Det er ikke tidligere bebygd i dette området. I tillegg er plasseringen tiltenkt i kort avstand fra sjøen og dette er ikke i overensstemmelse med regjeringens målsetting om å unngå bebyggelse i 100 meter sonen, jf pbl Særlig bør dette gjelde i typiske LNF områder hvor det ikke er bebyggelse fra før. Dette hensynet er til orientering vektlagt sterkere i den nye plan- og bygningsloven hvor også dispensasjonsadgangen er strammet inn på dette området. Dette er et sterkt signal fra myndighetene om å unngå slike dispensasjoner som her gitt av kommunen. Det er videre slik at hyttebygging som hovedregel bør avklares i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan og lokaliseres inntil eksisterende infrastruktur. Særlig bør dette gjelde i områder hvor det ikke er utbygd fra før og hvor det anføres andre hensyn, som i dette tilfellet områdets verdi for vilt og fugler. I høringsprosessen er det kommet inn fire klager, hvorav den ene fra offentlig myndighet. Samtlige av klagene inneholder tilnærmelsesvis lik begrunnelse og de samme hensyn for å klage på vedtaket. Kommunen har ikke tatt dette til Side 9

10 Side 4 av 5 følge, men i stedet begrunnet dispensasjonen ut fra søkers egen interesse i å ha en hytte i området. Fylkesmannen i Finnmark kan ikke se at begrunnelsen knytter seg til særlige arealog ressursdisponeringshensyn. Utgangspunktet for vurderingen av om det skal gis dispensasjon bør være den gjeldende planen det er aktuelt å fravike. Spørsmålet er hvilke interesser den er ment å ivareta og det er mot disse søkerens interesse av å få dispensasjon skal veies. De særlige hensyn må ha en slik tyngde at tiltaket bør tillates til tross for den aktuelle planen som i utgangspunktet stenger for det. Kommuneplanens arealdel står også i en særstilling blant de bestemmelser det kan dispenseres fra. Planen har ikke bare karakter av generelle bestemmelser som er ment å skulle fange opp mange ulike situasjoner, men den gir uttrykk for reguleringsmyndighetenes konkrete vurdering av arealdisponeringen i et bestemt område. I stortingsmelding nr 26 "Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand" ( ) Fremkommer det at ved planlegging av fritidsbebyggelse skal det trekkes klage grenser for områder med nasjonale interesser der hyttebygging bør unngås. Dette gjelder særlig i områder langs vann og vassdrag i meters beltet. Bygging av fritidsboliger bør avklares i kommuneplan eller reguleringsplan og hvor man ser på viktige landskaps-, naturog kulturvernverdier og allmennhetens muligheter for ferdsel. Fylkesmannen i Finnmark viser også til den nye Naturmangfoldloven av 2009 som tar sikte på å beskytte viktige økologiske funksjonsområder som arten er særlig avhengig av som for eksempel hekkeplasser, spillplasser og viktige oppholds- eller hvileplasser. Ved dispensasjon er det spesielt areal og ressursdisponeringshensyn som det skal legges vekt på i vurderingen og man skal se hen til de offentlige hensyn planlovgivningen skal ivareta. Etter Fylkesmannens skjønn er det ikke slike hensyn kommunen har begrunnet dispensasjon med. Fylkesmannen i Finnmark kan ikke ut fra sakens dokumenter se at situasjonen i det aktuelle området i kommuneplanens arealdel har endret seg vesentlig for arealbruken siden planen ble til. Tvert imot er viltkartlegging i Dyrøy kommune fra 2003 og er i tid kommet etter kommuneplanens arealdel. Hvorvidt det forelå slik kartlegging også tidligere er det ingen informasjon om i saken. Dispensasjonsbestemmelsen er en unntaksbestemmelse og det skal i utgangspunktet mye til for å dispensere fra en plan som kommunestyret har vedtatt med rettslig bindende virkning. Særlig når spørsmålet om hyttebygging i det aktuelle området har vært et eget tema under høringsprosessen med påfølgende varsel om innsigelse. Det vektlegges også at slik hytta er tenkt plassert på neset vil det i realiteten innebære en begrensning for allmennhetens ferdsel. At hytta kun er ment brukt i sommerhalvåret kan ikke tillegges stor vekt, da allmennheten kan ha like stor interesse av å være der i denne perioden på året. Fylkesmannen i Finnmark kan ikke se at det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon i denne saken. Det vektlegges at fritidsbolig i det aktuelle området bør avklares gjennom planarbeid. Området fremstår ellers som særlig unikt og verneverdig i forhold til fugl og vilt, samt at det består hovedsakelig av uberørt natur. At det ligger i grenseland/like utenfor et svært viktig viltområde bør også vektlegges. Fylkesmannen tar klagene til følge. Kommunens vedtak om dispensasjon fra plan kjennes ugyldig. Fylkesmannen treffer med hjemmel i forvaltningsloven 34, fjerde ledd vedtak om at det ikke skal gis dispensasjon i saken. Side 10

11 Side 5 av 5 Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages. Partene anses underrettet ved kopi av dette brev. Vi gjør oppmerksom på partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf forvaltningsloven 18 og 19. d^,. Håvard Sellåeg Aag^sen jundisk leder Kopi til: Fylkesmannen i Troms postboks Tromsø Frank Øverli Sandvik 9311 Brøstadbotn Sigurd Sivertsen Ølengata Haugesund Skøvatn Grunneierlag v/kristoffersen 9311 Brøstadbotn Lars Sandvik Skøvatnet 9311 Brøstadbotn Side 11

12 Dyrøy kommune ved landbruksforvaltningen og teknisk etat/oppmålingen Ø%4)*1-1 Ferdigstilling av AR5 for Dyrøy L 1 d31m LIS E <^s Vi vil med dette orientere om at arealressurskartet AR5 i Dyrøy er ajourført. Det er hovedsakelig dyrket mark som er ajourført. Data er lastet til NGIS som er den nasjonale databasen til Statens kartverk. Det er fylkeskartkontoret som skal sørge for at kommunen får tilgang til ajourført AR5. I neste omgang vil Skog og landskap på grunnlag av ajourført AR5, digitalt eiendomskart (DEK) og opplysninger fra landbruksregisteret produsere jordregister og gårdskart for din kommune. skog -^ landskap NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP t3alc): )cre^ 1,c1 Var v(=f-: 05/17 /JRB/ 1. Arealressurskart AR5 Arealressurskart AR5* (tidligere markslagskart - DMK) er det nasjonale datagrunnlaget om arealtilstand og arealkvalitet for jord- og skogbruksområdene og annet areal. Det ble opprinnelig kartlagt for økonomisk kartverk (ØK) og er i stor grad finansiert gjennom Geovekst-prosjekter. AR5 erstatter DMK og inngår som fast del av Felles KartdataBase (FKB) Arealressurskartet har flere bruksområder, bl.a.: Saksbehandling og planlegging som omfatter arealer i LNF-områder. Grunnlag for en dialog med kommunens innbyggere i den lokale forvaltningen der arealbasert informasjon er involvert. Grunnlag for ulike temakart og statistikk. Definerer inndeling av arealer som både Jord- og Konsesjonslov henviser til. Grunnlag for rapportering av omdisponerte arealer i Kostra. En av kildene for gårdskart og jordregister, og dermed et viktig grunnlag for å dokumentere jordbruksarealer ved søknad om arealbasert produksjonstilskudd. Ajourføring og Geovekst Arbeidet med periodisk ajourføring av AR5 for kommunen har i følge våre timelister i sum utgjort 89 arbeidstimer. Ajourføringsarealet for prosjektet er beregnet å være 50 km', jfr geovekst veiledningsperm kapittel Ajourføringsarealet vil kunne være grunnlag for oppgjør i de tilfeller at ajourføring av AR5 har vært en del av et prosjekt i Geovekst regi. ivd)7s1^ illsil?tll:f fol i;l<qt`.? (1^^ i<if1dskf:117 Pb 115, 1431 Ås T F Org. nr.: Bankkonto : Regionkontor Nord-Norge - Bardufoss Midt-Norge - Steinkjer Vest-Norge - Bergen * AR5 står for arealressurskart i målestokk 1:5 000 ** DMK står for digitalt markslagskart Norsk genressurssenter Side 12

13 Grunnlag og kvalitet Med utgangspunkt i den opprinnelige markslagsinformasjonen, er AR5 ajourført ved hjelp av digitale flybilder (ortofoto) og ev. tilgjengelig informasjon fra jordsmonnskartlegging. Den siste versjonen av FKB-data for vann og samferdsel (veier, bane, osv) er benyttet som avgrensning for arealtypefigurene. Arealressursinformasjonen beskriver faktisk arealtilstand for arealene på tidspunktet for flyfotograferingen. Det vil derfor kunne forekomme tilfeller hvor klassifikasjonen ikke er i samsvar med dagens reelle arealtilstand. Tolking av skillet mellom enkelte arealtilstander (f.eks. mellom overflatedyrka jord og innmarksbeite) kan være vanskelig uten kontroll i felt. Der det er usikkerhet i arealklassifikasjon, er informasjon om dette lagt inn i datagrunnlaget med egne kvalitetskoder Det gjøres spesielt oppmerksom på usikre grenser (synbarhet 3 og/eller nøyaktighet 1800) og usikre signaturer (synbarhet 3). Data som er kvalitetskodet usikker bør avklares og opprettes av kommunen, ev. etter synfaring i felt. Kommunens tilgang til ajourført arealressurskart Skog og landskap har lagt ajourført AR5 inn i NGIS. Fylkeskartkontoret vil deretter gjøre et utrekk fra NIGS og sende over AR5 til kommunen. Ved å be om overlevering av dataene og ta disse i bruk, bekrefter og aksepterer kommunen følgende betingelser: Kommunen får disposisjonsrett til dataene. Kommunen vil delta med sin naturlige kostnadsandel ved etablering av FKB i fremtidige Geovekst-prosjekter i området. Kommunen vil delta i det kontinuerlige ajourholdet av dataene. Kontinuerlig ajourhold Hovedhensikten med forenkling av markslagsdata i AR5 er å få til et godt og kontinuerlig ajourhold av datasettet. For å lykkes med dette er det avgjørende at kommunene har gode rutiner for sin geodataforvaltning, og at AR5 inngår i disse på lik linje med andre FKB data. Det er i stor grad landbruksetaten som fanger opp behov for endringer i AR5, mens det oftest er geodataetaten i kommunen som har ansvar for de andre FKB datasettene og kan programvare, forvalting og rutiner knyttet til digitale kart. Det er viktig at: Avtalen om forvaltning, drift og vedlikehold, (FDV-avtalen), omfatter AR5. Ansvarsforholdet mellom landbruks- og geodataetat i kommunen er avklart og at det reelle ansvarsforholdet tas inn i avtalen. Rutiner er godt spesifisert og tilpasset de aktuelle samarbeidsforhold. Originaldataverten har rutiner, verktøy og kompetanse til å utføre oppgaven. Ajourføring kun gjøres på originalt datasett. Det er meget viktig at ansvaret for originaldatasettet er klart plassert, og at det er bevissthet om dette, spesielt der det er interkommunalt samarbeid innen geodata og/eller landbruk. FDV- avtalen gjelder den enkelte kommune. Kontinuerlig ajourføring av AR5 håndteres i henhold til forvaltningsavtalen for kommuner som er med i Geovekst. Periodisk ajourføring basert på nye flyfoto bør skje hvert år, avhengig av finansiering. Side 13

14 Skog og landskap gir opplæring i ajourhold av AR5 i kommunens eget kartverktøy enten i form av kurs, nettopplæring eller via brukerstøtte på telefon eller e-post. Se informasjon om vårt programvare-kurs: Det er utarbeidet veiledere, tegneregler m.m. som er tilpasset de forskjellige kartverktøyene. Disse kan også lastes ned fra våre hjemmesider. Bondens tilgang til FKB-data Landbruksparten i Geovekstsamarbeidet omfatter fra 2003 også de næringsdrivende i jord- og skogbruk. Tilgang til kartgrunnlag vil kunne skje direkte gjennom Internettbaserte løsninger som gårdskart på Internett ( og/eller via ordinære distribusjonskanaler til uttakskostnad. For mer opplysninger om rettigheter, muligheter for nedlasting, osv. se no/gardskart Klassifikasjon av jordbruksareal i AR5: Fulldyrka jord = Areal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying. Overflatedyrka jord llj Areal som for det meste er rydda og jamna i overflata, slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite Innmarksareal som kan nyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter eller beitetålende urter. Definisjonene er hentet fra AR5 Klassifikasjonssystem, Håndbok fra Skog og landskap 01/2006. Spørsmål om AR5 kan rettes til Skog og landskap på: telefon , eller e-post post(&skogoglandskap.no For mer informasjon om AR5 innhold og dekning vises til Skog og landskap sin hjemmeside: Avledede kartserier Vi vil også benytte anledningen til å informere om at Skog og landskap lager to serier arealressurskart basert på AR5. Arealressurskart 1: (AR50) er tilpasset bruk i målestokker fra 1: til 1: Arealressurskart 1: (AR250) er tilpasset bruk i målestokker fra 1: til 1: Når disse kartene er produsert for din kommune, vil vi sende eksempel på papirkart til kommunen. For mer informasjon om disse kartproduktene vises det til Skog og landskap sin hjemmeside. 2. Gårdskart - kartgrunnlag for bruk i tilskuddsforvaltningen Gjennom jordbruksoppgjøret er det satt av ekstra midler for ajourføring av AR5. Det ble lagt til grunn at det er nødvendig å ha et kartgrunnlag med tilfredsstillende kvalitet for å ha en forsvarlig forvaltning og kontroll av de arealbaserte tilskuddene i jordbruket. Side 14 www. skogoglandskap.no

15 Skog og landskap sin hovedoppgave i den sammenhengen er å ajourføre AR5 ved hjelp av ortofoto. Deretter produserer Skog og landskap jordregister og gårdskart for kommunen som et ledd i gårdskartprosessen. Kildene er AR5, eiendomskart i matrikkelen og opplysninger fra landbruksregisteret. SLF gir nærmere informasjon om hvordan kartgrunnlaget skal brukes som kontrollgrunnlag i tilskuddsforvaltningen. Produksjon av Jordregister og gårdskart Jordregisteret gir eiendomsvise arealtall for alle registrerte landbrukseiendommer i kommunen. Gårdskartene viser jordbruksarealene på landbrukseiendommen, og fungerer som dokumentasjon på hvordan arealtallene i jordregisteret er beregnet. Skog og landskap vil produsere Jordregister og gårdskart ganske snart etter at AR5 nå er ferdig ajourført. Kvaliteten på Jordregister og gårdskart er et direkte resultat av kvaliteten på de tre kildene: AR5-data Eiendomskart i matrikkelen Opplysningene i grunneiendomstabellen i Landbruksregisteret Informasjon om gårdskartprosessen Det legges opp til at kommunen selv organiserer utsending av gårdskartene. Skog og landskap vil i forbindelse med oversendelse av jordregister og gårdskartene til kommunen informere mer om innhold og håndtering av feil og mangler som oppdages underveis. Hvis ikke kommunen allerede har fått tilbud om kurs i regi av Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) og Skog og landskap, så ta kontakt med FMLA ved gårdskartansvarlig. Fylkesmannen har også et generelt ansvar for å følge opp kommunene i dette arbeidet. For mer informasjon om gårdskart og prosessen rundt, se Gårdskarthåndboka for kommunene : Spørsmål kan også rettes til Skog og landskap: Telefon: , eller e-post: gardskart ffiskogoglandskap.no Med vennlig hilsen JØrun Berg Kopi: Statens kartverk, Tromsø FMLA i Troms fylke v /gårdskartansvarlig og systemansvarlig for produksjonstillegg www. skogogl andskap.no Side 15

16 DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT INNOENNEOMW- Til alle landets kommuner 09/Ø -1 K.9,3 Deres ref Vår ref Dato 3" Delegering av myndighet etter forurensningsloven til kommunene - lagring av brukte gjenstander som medfører fare for forurensning Miljøverndepartementet delegerer herved myndighet til kommunene til å treffe vedtak etter forurensningslovens 7 fjerde ledd for å motvirke forurensning fra lagring av brukte gjenstander. Kommunens nye myndighet gjelder overfor privatpersoner og virksomheter som ikke har tillatelse etter forurensningsloven, eller er seerskilt regulert i forskrift gitt i medhold av forurensningsloven. Statens forurensningstilsyn har revidert veilederen om forsøpling og avfallsopprydding for å lette arbeidet med disse sakene, samt når det gjelder forsøpling generelt. Den reviderte veilederen vil bli oversendt av Statens forurensningstilsyn. Bakgrunn Forurensningslovens utgangspunkt er at den som driver opplagsplass eller anlegg for behandling av avfall som kan medføre forurensning eller virke skjemmende, må ha tillatelse etter forurensningsloven, jf. 29 første ledd. Ulovlige avfallsplasser (typisk i form av såkalte "villfyllinger" og lagerplasser for avfall) utgjør et betydelig miljøproblem. I tillegg til å virke skjemmende for omgivelsene, kan slike ulovlige avfallsplasser medføre fare for forurensning, for eksempel i form av utlekking av miljøgifter til jord og vannforekomster. Postadresse Kontoradresse Telefon Avdeling for forurensningssaker Saksbehandler Postboks 8013 Dep Myntgt Henrik B. Jakobsen 0030 Oslo postmottak@md.dep.no Org no. Telefaks Side 16

17 Ulovlige avfallsplasser rammes av forsøplingsforbudet i forurensningslovens 28. Det fremgår av denne bestemmelsen at ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Kommunen har et ansvar for å sikre at forsøplingsforbudet blir overholdt, og kan etter forurensningsloven 37 første og annet ledd blant annet gi pålegg om fjerning av eller opprydding i avfall. Kommunen kan gi også pålegg om tiltak etter forurensningsloven 7 fjerde ledd dersom ulovlige avfallsplasser medfører fare for forurensning. Kommunens myndighet til å kreve opprydding etter forurensningsloven 7 fjerde ledd og 37 første og annet ledd forutsetter at det er tale om "avfall" slik dette begrepet er definert i forurensningsloven 27 første ledd. Miljøverndepartementet har kommet til at kommunens myndighet etter 7 fjerde ledd bør utvides, slik at kommunene også får myndighet til å reagere mot oppsamlingsplasser for brukte gjenstander. Miljøverndepartementet påpeker at oppsamlingsplasser for brukte gjenstander (for eksempel kjøretøyer) kan medføre fare for forurensning og dermed representere et brudd på forbudet mot å forurense i forurensningslovens 7 første ledd selv om gjenstandene ikke nødvendigvis er å anse som avfall i forurensningslovens forstand. Miljøverndepartementet vil også påpeke at erfaring har vist at kommunene noen ganger er i tvil om en gruppe gjenstander er å betrakte som avfall eller ikke. Tvil kan for eksempel oppstå dersom eieren av en oppsamlingsplass for gamle biler, hevder at bilene ikke kan betraktes som avfall. Typiske argumenter som anføres av eieren er at bilene har verdi, som samleobjekter, veteranbiler eller delebiler eller på grunn av høye metallpriser. Når kommunene nå får myndighet til å gi pålegg etter forurensningsloven 7 fjerde ledd for å motvirke forurensning fra lagring av brukte gjenstander, blir det imidlertid mindre viktig å avgjøre om gjenstandene er avfall eller ikke. Kommunen må foreta en konkret vurdering av forurensningsfaren før det gis pålegg om tiltak etter forurensningsloven 7 fjerde ledd. Når det gjelder oppsamlede kjøretøyer som ikke er miljøsanert, vil det ofte ikke være behov for å foreta omfattende undersøkelser for å fastslå at disse representerer en forurensningsfare. Dette skyldes at slike kjøretøyer typisk inneholder drivstoff, olje, frostvæske, kuldemedier, bremsvæske, batterier, oljefiltre, kvikksølvholdige komponenter mv. Over tid kan kjøretøyene derfor lekke ut helse- og miljøfarlige stoffer. Delegeringsvedtak Miljøverndepartementet har med hjemmel i forurensningslovens 81, jf. kgl.res. av 8. juli 1983 fattet følgende delegasjonsvedtak: Kommunen kan gi pålegg etter forurensningsloven 7 fjerde ledd for å hindre at lagring av brukte gjenstander medfører fare for forurensning og for å stanse, fjerne eller Side 2 Side 17

18 begrense virkningen av forurensning som allerede hat- inntrådt. Kommunen kan også gi pålegg for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Myndigheten er begrenset til å gjelde der den ansvarlige ikke har tillatelse etter forurensningsloven 11, jf. 29 samt tilfeller der den ansvarlige ikke trenger tillatelse fordi virksomheten er regulert i særskilt forskrift gitt i medhold av forurensningsloven 9 forutsatt at Fylkesmannen er tilsynsmyndighet. Innenfor dette myndighetsområde er kommunen tilsynsmyndighet, jf. 48, og har myndighet etter de generelle bestemmelser som nevnt i Miljøverndepartementets rundskriv T-5/98 kap.2.1. Mage, veiledning Enkeltvedtak som kommunen treffer i medhold av den myndighet som her er delegert, kan påklages til Fylkesmannen. Statens forurensningstilsyn har revidert veilederen om forsøpling og avfallsopprydding (TA-1713/2000) for å lette arbeidet med disse sakene, samt når det gjelder forsøpling generelt. Den reviderte veilederen vil bli oversendt av Statens forurensningstilsyn. Ida Juelll (e.f.) avdelingsdirektør Kopi: Alle landets fylkesmenn Statens forurensningstilsyn Side 3 Side 18

19 Dyrøy kommune Den lærende kommune Fylkesmannen i Troms Postboks Tromsø Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2009/ /341 Svein Jacob Jæger, tlf.: V Svar på rapport fra forvaltningskontroll i Dyrøy kommune. Med bakgrunn i Fylkesmannens forvaltningskontroll som ble utført og kontrollrapport datert presenteres her svar på 2 stk avvik og 2 stk merknader. Avvik 1. Mangelfull journalføring og arkivering av saksdokumenter- produksjonstilskudd og Regionalt Miljøprogram blir journalført under samme saksnummer Ephorte pr søkeromgang. Tiltak/kommentarer til avvik 1: Praksis fram til nå har vært at hele søkermasen har hatt felles saksnummer innenfor det enkelte søke år. Jeg har hatt en runde med arkivet om dette. Fra og med 2010 vil praksis bli at hver enkelt søknad får sitt saksnummer som igjen vil bli knytta opp mot den enkeltes gårds og bruksnummer. Dette vil gjøre systemet mer oversiktelig og betydelig lettere og finne fram i. Hva angår elektroniske søknader i Wespa vil de bli tatt ut og journalført etter samme prinsipp, noe som også vil gjelde for de vedtak som blir maskinelt produsert av SLF. Avvik 2. Mangelfull dokumentasjon etter kommunens stikkprøvekontroll i Tiltak/kommentarer til avvik 2: Administrasjon ser ikke grunn til ytterligere kommentere de forhold knyttet opp til mangelfull dokumentasjon utover det som Fylkesmannen har kommentert. Disse forhold er fra og med søkeromgangen i august 2009 rettet opp. Praksis og rutinene er nå slik at der hvor søker må kontaktes (pr telefon) for justeringer/endringer i søknad, blir kommentert i søknad og det blir i tillegg laget et notat som blir arkivert sammen med søknaden i Ephorte. Det er fra samme tidspunkt også innført nye rutiner og praksis i grundig dokumentasjon av gjennomførte kontroller. I dette ligger det blant annet gjennomgang og beregning av arealer, dyretall og miljøplan sammen med søker etter kontroll ute i felt. Etter gjennomgangen sammen med søker utarbeides det en skriftlig rapport/notat som sendes søker og som også journalføres og arkiveres. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@dyroy.kommune.no Side 19

20 Merknad 1. Generelt kun telefonisk varsel om stikkprøvekontroll. Tiltak/kommentarer til merknad 1: Administrasjon tar kommentaren fra Fylkesmannen til etterretning og deler fult ut den store fordelen det er å gjøre avtaler om kontroller skriftlig overfor søker selv om det etter reglene er adgang å varsle over telefon. Skriftlig informasjon/varsel er klart en bedre forvaltningsskikk. Fra og med 2010 vil det fra administrasjons sin side bli laget en enkel mal (svarbrev) som vil bli benyttet til dette. Merknad 2. Når feil/avvik avdekkes, har kommunen ingen faste regler for hvordan reaksjonsformen skal være. Tiltak/kommentarer til merknad 2: Innenfor den korte tiden undertegnende har vært tilsatt i stillingen har slike problemstillinger som her beskrevet ikke vært tema. Imidlertid er saksbehandler klar på at dersom det avdekkes uriktige opplysninger i søknad fra et foretak så skal det vurderes om feilopplysningene er gitt uaktsomt eller forsettlig og en avklaring om avkorting må vurderes. I slike saker og prosessen rundt behandlingen av disse er Rundskriv SLF 27/07 et hjelpemiddel. Fra administrasjon vil sin side vil det i saker hvor det er feil være naturlig å ta en runde med søker for å avklare hva feilen består av, eventuelt dra ut i felt for nærmere gjennomgang/undersøkelse. Videre få avklart om disse feilene er å betrakte som uaktsomt / forsettelig eller at søker ikke kan bebreides for dette. I tilfeller hvor administrasjon er i tvil hvilken reaksjonsform som skal gis, vil jeg finne det naturlig å kontakte Fylkesmannen for i fellesskap vurdere saken. En forvaltningskontroll som denne er viktig. Som saksbehandler for dette fagområdet ser jeg dette som en del av en konturnierlig læring og utvikling i å utøve saksbehandling i henhold til de regler som til en hver tid er gjeldende. Med hilsen Svein Jacob Jæger landbruksleder Vedlegg 1 Vedlegg 1 Øystein Rørslett Geir Fjellberg Intern kopi til: Øystein Rørslett, Geir Fjellberg Side 20

21 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamånni KONTROLLRAPPORT Kontrollenhet: Dyrøy kommune Kontrolldato: Kontrollomfang: Produksjonstilskudd Kontrolleder: Terje Birger Dahl Regionalt miljøprogram Saksnummer: 09/3800 Dato for kontrollrapport: Rapportens innhold Rapporten er utarbeidet etter forvaltningskontroll i Dyrøy kommune på tilskudd i landbruket og rapporten beskriver de avvik og merknader som ble avdekket innen de kontrollerte områder. Avvik er brudd på formelle krav fastsatti lover, forskrifter, rundskriv eller jordbruksavtalen. Merknader er forhold som vi mener det er nødvendig å påpeke for å sikre god forvaltning av kontrollerte ordninger. Dokumentunderlag for kontrollen var: Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Lov av 19. juni 1970 om offentlig het i forvaltningen (offentlighetsloven) Lov av 4. desember 1992 om arkiv Forskrift om offentlege arkiv av Il Lov av 12. mai 1995 om jord (jordlova) Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket av Forskrift om miljøtilskudd i Troms fylke av Statens landbruksforvaltning rundskriv 27/07 og 28/07 Jordbruksavtalen 2008/2009 Kommunens saksdokumenter for den kontrollerte ordningen Gjennomføring og omfang Kontrollteamet bestod av: Terje B. Dahl og Hanne Britt Haugan fra Fylkesmannens landbruksavdeling. Fra kontrollenheten deltok: Øystein Rørslett, Geir Fjellberg og Svein-Jakob Jæger. Kontrollen omfattet observasjon på Dyrøy kommune sin stikkprøvekontroll hos ett foretak. Intervju av saksbehandler Svein-Jakob Jæger, samt gjennomgang av Dyrøy kommunens dokumentasjon etter stikkprøvekontrollen for søkeromgang Denne har dannet grunnlag for vedtak og utbetaling av produksjonstilskudd. Generell kommentar Dyrøy kommune hadde tilrettelagt for kontrollen på en god måte slik at gjennomføringen gikk greit. Saksbehandler er nytilsatt, men har tidligere jobbet i Dyrøy kommune på samme saksområdet. Han viste god innsikt på det området som er blitt gjennomgått. Side 21

22 Fylkesmannens deltok som observatør på kommunens stikkprøvekontroll. Denne viste at saksbehandler gjennomgår den dokumentasjon som skal kontrolleres. Alle arealene ble besiktiget. I tillegg ble søker gjort oppmerksom på hva som ikke kunne godkjennes og hva dette ville innbære. AVVIK Avvik 1 Mangelfull journalføring og arkivering av saksdokumenter - produksjonstilskudd og Regionalt Miljøprogram blir journalført under samme saksnummer i journalsystemet Ephorte pr søkeromgang. Avvik fra Offentlighetsloven 3 Forskrift om offentlege arkiv av Il Rundskriv fra SLF 32/09 pkt 4.12, jf rundskriv fra SLF 28/07 pkt 4.14 Kommentarer For søknader om produksjonstilskudd og miljøtilskudd gjelder samme bestemmelser om journalføring og arkivering som andre søknader kommunen mottar. Søknader skal datostemples den dagen de mottas av kommunen. Søknader som er levert elektronisk i Wespa, skal journalføres. Vedlegg til søknad er en del av søknaden og skal journalføres og arkiveres sammen med den. Kommunens vedtak som blir maskinelt produsert av SLF for kommunen og lagt i Wespa, skal journalføres og arkiveres på den enkelte sak. Avvik 2 Mangelfull dokumentasjon etter kommunens stikkprøvekontroll i Avvik fra Rundskriv SLF 28/07 pkt Kommentarer Det var svært mangelfull dokumentasjon av stedlig kontroll for søkeromgangen Det lages ikke tilstrekkelig dokumentasjon fra gjennomførte kontroller slik at kontrollen lar seg etterprøve. Fremlagt dokumentasjon var kun utskrift av kontrollskjemaet fra kontrollen. Det kunne ikke skriftlig redegjøres for hvilken dokumentasjon kommunen hadde gjennomgått av søkers opplysninger på dyretall, areal og miljøplan. Det kunne heller ikke redegjøres muntlig, da saksbehandler som hadde gjennomført kontrollen i 2008, var sluttet. Utskrift av kontrollskjema for ett foretaket viste avvik på areal på totalt 10 daa fra søkers opplysninger, mot det som ble godkjent under kontrollen. Dette avviket ville ha dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskudd. Likevel har Dyrøy kommune valg å ikke gi søker en avkorting. Kommunen har dermed ikke fulgt reglene som er gitt i 13 i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, j Statens landbruksforvaltnings rundskriv 27/07 pkt 13, hvor avkortingsregelen tas opp og utdypes hvordan den skal tolkes og anvendes. Kommunen har godkjent foretakets miljøplan. I denne måtte det foreligge en gjødselplan. Vi må tro at det ikke spres mer gjødsel enn etter arealets størrelse og behov. På dette grunnlag burde søker ha skjønt at hans arealopplysninger i produksjonssøknaden var feil, i hht gjødselplan. I tillegg burde kommunen ha avdekt at det var avvik mellom arealopplysningene i produksjonssøknaden og gjødselplanen. Side 22

23 Merknader Følgende merknader ble registrert under kontrollen: Merknad 1. Generelt kun telefonisk varsel om stikkprøvekontroll Referanse Rundskriv SLF 28/07 pkt 5.3 Kommentarer Det er ikke feil å kun ta kontakt pr telefon med søker for å avtale dag for kommunens kontroll. I overnevnte rundskriv står det; Søker bør minimum varsles om kontroll over telefon, men helst i brevs form. Ikke minst er det viktig for søker å få dette skriftlig, for bedre å huske hva kommunen ønsket å få seg forelagt av dokumenter under kontrollen. I tillegg er det god forvaltningsskikk å informere skriftlig. Et slik varselbrev trenger ikke å være arbeidskrevende. Her kan saksbehandler lage seg et standardbrev der det kun er å fylle ut navn og adresse og kontrolldato. Merknad 2 Når feil/avvik avdekkes, har kommunen ingen faste regler for hvordan reaksjonsformen skal være. Referanse Rundskriv SLF 27/07 pkt 13 Kommentar I overnevnte rundskriv pkt 13 heter det; Dersom foretaket uaktsomt eller forsettelig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av produksjonstilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Når det er oppgitt feile opplysninger i en søknad så skal de vurderes om feilopplysningene er gitt "uaktsomt" eller "forsettlig". Ut i fra en slik vurdering skal der gjøres en vurdering om avkorting. Hvor stor avkortingen bør være, skal vurderes skjønnsmessig i det enkelte tilfelle. Dette kan være vanskelig for en saksbehandler alene å vurdere i de ulike saker som måtte oppstå. Derfor anbefaler fylkesmannen at kommunen lager seg rutiner som skal benyttes der feile opplysninger avdekkes Det skal ikke gjøres avkorting der søkeren ikke kan bebreides, fordi feilen ville ha oppstått uavhengig av søkerens opptreden. Side 23

24 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamånni Saksbehandler Telefon Vår dato Renate Kristiansen Deres dato Asbjørn Eriksen Heggeveien Moelv Plan- og naturutvalget -anmodning om lovlighetskontroll Vår ref. Arkivkode Deres ref. si i ^ ^ ^8f bil ^I ) JX5 y3/fs G-JF-3, Pax Vi viser til ditt brev av , mottatt her Vi beklager seint svar i saken. Det anmodes i brevet om at Fylkesmannen vurderer lovligheten av tre saker behandlet av Plan- og naturutvalget i Dyrøy kommune. Sakene det refereres til er sak 2008/4770, 2007/655 og 2008/696. Etter en gjennomgang av det fremlagte materiale, samt utskrift av saksprokoll fra kommunens hjemmeside, har vi ikke funnet grunnlag for å skulle foreta en lovlighetskontroll av de aktuelle avgjørelsene. Vi vil begrunne dette nærmere i det følgende. Kommuneloven 59 nr. 1 åpner for at tre eller flere kommunestyremedlemmer kan bringe vedtak truffet av folkevalgt organ inn for Fylkesmannen til kontroll. Dersom anmodningen ikke oppfyller kravet om at minst tre representanter stiller seg bak kravet, kan Fylkesmannen likevel ta en sak opp til vurdering av eget tiltak dersom vi er blitt kjent med at det er forhold ved saken som tyder på at vedtaket er ulovlig, jf. 59 nr. 5. Denne adgangen skal utøves med varsomhet. Fylkesmannen vil derfor kun i særlige tilfeller ta opp en avgjørelse til kontroll av eget tiltak. Etter alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper kreves det at saken er av en viss allmenn interesse før Fylkesmannen griper inn uten at tre kommunestyremedlemmer har brakt saken inn. Det må også sannsynliggjøres at det foreligger ulovlige forhold ved kommunens behandling. Dette kravet til sannsynliggj øring påhviler den som har fremmet anmodningen når kravet ikke er fremmet av tre eller flere kommunestyremedlemmet, jf. veilederen "Lovlighetskontroll etter kommuneloven 59" side 36 flg. Bakgrunnen for din anmodning er at du mener utvalgsleder Terje Johansen har vært inhabil ved behandling av sakene. De aktuelle sakene gjelder et avslag på søknad om fritak for bo- og driveplikt, samt behandling av en dispensasjonssøknad fra Jarl Myrholt på vegne av Børingsvannet grunneierlag om oppføring av ei rastebu. Det redegjøres for ulike forhold som du mener gir grunn til å tro at utvalgslederen har brukt sin posisjon i kommunen til å fremme egne interesser. Slik saken er opplyst, kan ikke Fylkesmannen se at det er sannsynliggjort at det foreligger ulovlige forhold ved kommunens behandling av de aktuelle sakene. - I lt I I Yi ^^ ^^i Fylkeshuset Strandvegen 13 Telefon: Avdeling postmottak@fmtr.no, Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Justis- og sosialavdelingen Side 24

25 Side 2 av 2 Fylkesmannen legger også vekt på at det har gått lang tid siden avgjørelsene ble truffet. I slike tilfeller bør det foreligge sterke indikasjoner på feil før Fylkesmannens myndighet til kontroll av eget tiltak tas i bruk, jf. veilederen H Selv om det etter forskrift om tidsfrist for krav om lovlighetskontroll, jf. rundskriv H-2123 pkt , ikke er fastsatt en frist for når Fylkesmannen kan ta en sak opp til kontroll av eget tiltak, bør det ut i fra hensynet til innrettelse og tillitt til forvaltningen som utgangspunktet ses hen til at fristen er tre uker for å bringe saken inn for kontroll etter koral. 59 nr. 1. Behovet for ro rundt sakene, anses på bakgrunn av det foreliggende, å være større enn behovet for å peke på eventuelle saksbehandlingsfeil. Vi viser for øvrig til at Fylkesmannen i vedtak datert (sak 09/3425) stadfestet kommunens tillatelse til oppføring av rastebu ved Børingsvannet. Fylkesmannen la til grunn at Plan- og naturutvalget hadde gitt en begrunnelse som var saklig og relevant for dispensasjonsvurderingen. Fylkesmannen finner etter dette ikke grunnlag for å foreta en foreta en lovlighetskontroll. Vi viser også til at den regionale statlige forvaltning skal vise tilbakeholdenhet med å gripe inn i det kommunale selvstyret. Med hilsen Katrine Storeheier (e.f.) fung. fagsjef en e is iansen ^ r dgiver Kopi: Dyrøy kommune, Dyrøytunet 1, 9311 Brøstadbotn Side 25

26 Dyrøy kommune Den lærende kommune Sigleiv Isaksen Smaragdv KROKELVDALEN Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2009/427 Inge Bones, tlf.: / /51 Svar på søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hytte på eiendommen 35/51 i Dyrøy kommune Viser til deres søknad i forbindelse med nytt fritidshus på gnr 35 bnr 51. Vedtak: De innvilges utslippstillatelse til minst 2-kamret slamavskiller med etterfølgende infiltrasjon i grunn. Utførelsen av avløpsanlegg er søknadspliktige etter Plan- og bygningslovens 93e. Det forutsetter at igangsettingstillatelse fra teknisk sektor med ansvarlig prosjekterende, utførende og kontrollerende oppfyller kravene til kompetanse som framgår av forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett(gof). Svendsen Maskin as er godkjent som ansvarslig for prosjektet. Sluttkontrollen har ikke avdekket feil ved anlegget. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones avd.ingeniør Kopi: Svendsen Maskin as, Brøstadbakken 39, 9311 Brøstadbotn Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@dyroy.kommune.no Side 26

27 Dyrøy kommune Den lærende kommune Eivind Torsteinsen Svaleveien FINNSNES Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2009/306 Svein Jacob Jæger, tlf.: / /6 Svar på søknad om fradeling av boligtomt etter jordloven. Eiendom: Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Ideell andel Eiendomsnavn Dyrøy 2/47 6/3 1/5 Hugheim PARTER Eier: Eivind Torsteinsen m.fl, Erverver: Eivind Torsteinsen Svaleveien 26, 9300 Finnsnes Antall parseller 1 stk Formål: Bolig Bebygd: Nei Flere våningshus: Nei Samsvar med godkjent plan: Nei Adkomst dyrka jord: Nei Grenser bolig/hytte: Ja Ivaretar kulturlandskapshensyn: Ja Adkomst gjennom Nei Grenser dyrka jord: Nei Adkomst gårdsvei: Nei tunet: Avstand tun: 100 m Vernskog Nei Totalt parseller (daa): Fulldyrket jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog bonitert Annen skog Annet areal Areal i alt Derav Dyrkbart ,5 0 0,5 2,0 0 Totalt bruket (daa): Fulldyrket Overflatedyrka Innmarksbeite Skog Annen skog Annet areal Areal i alt jord jord bonitert 5,0 4, ,4 Bygningstyper Byggeår Grunnflate m 2 Etasjer Teknisk tilstand Bolighus 1920 Middels Garasje Naust Faktiske opplysninger: Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i/av sameie. Det er ikke drift på bruket. Drift i områder er husdyrproduksjon, planteproduksjon og skogbruk. Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår og dårlig skogbruksvilkår Søknad om fritak fra boplikt Hjelpesaker: FBO- Varig fritak fra boplikt innvilget FBO- Klage tatt til følge, fritak FBO- midlt.fritak FBO- midlt.fritak DEL- innvilget Side 27

28 Administrasjonens vurdering Lovgrunnlag: LOV nr 23: Lov om jord (jordlova) Deling: «Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter planog bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.» Kommunen avgjør delingssaker etter jordloven, jfr FOR nr 1479: Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen Statens landbruksforvaltning og Bergvesenet etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven. Problemstillinga blir om eiendommen med det omsøkte arealet brukes eller kan brukes til jordbruksproduksjon eller skogbruk, og om det kan fradeles med hjemmel i jordlovens 12. Jordlovens 12 starter med ordene: «Eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk» Landbruksdepartementet har tolket uttrykket i rundskriv M-4/2003 og sier bl.a: «Eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den objektivt sett kan gi grunnlag for lønnsom drift. En må imidlertid ved vurderingen av bestemmelsen ikke bare ta hensyn til den delen av formålet som går på å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere, men også den delen som gjelder jordvern. Sistnevnte forhold kan medføre at eiendommer med et relativt lite totalareal faller inn under bestemmelsen. En liten eiendom kan omfattes av delingsforbudet dersom det hører dyrka jord av høy kvalitet til eiendommen. I praksis har en eiendom med totalareal på 5 daa blitt ansett tilstrekkelig ettersom den hadde 3 daa fulldyrka Side 28

29 jord. Eiendommens beliggenhet er et relevant moment. Det samme gjelder kvaliteten på arealet, vekstvilkår, og hvilken produksjonsform som er påregnelig.» Det er et generelt forbud mot fradeling på eiendommer som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. De lovpålagte vilkårene for å gi delingssamtykke er at det må foreligge «samfunnsinteresser av stor vekt,» eller at delingen er forsvarlig ut i fra «den avkasting eigedomen kan gi.» Landbruksdepartementet har tolket uttrykket «samfunnsinteresser av stor vekt» i rundskriv M- 4/2003 og sier bl.a: «Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor.» Uttrykket «den avkasting eigedomen kan gi» har landbruksdepartementet tolket slik: «Det sentrale er fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Kortsiktige gevinster, for eksempel ved salg av tomter, må en derfor i utgangspunktet se bort fra. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. omsynet til den avkasting eiendommen kan gi må tolkes i lys av dette. Dette gjelder for alle bruk også de store og gode driftsenhetene. Det en skal ta vare på er de inntektsmuligheter eiendommen har. Det vil gjelde både arealer som kan brukes til landbruksproduksjon av ett eller annet slag, og arealer som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruket, for eksempel turisme.» Dersom en av de to betingelsene er oppfylt kan delingen godkjennes. Ordet «kan» åpner for skjønn. Søker har ikke krav på delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. Loven nevner selv en del hensyn som skal vektlegges i vurderingen. Men listen er ikke uttømmende. Uttrykket mellom anna åpner for at også andre hensyn som faller inn under jordlovens formål kan vektlegges. I følge jordlovens 12 er det anledning til å sette vilkår som er nødvendig for å ta hensyn til jordlovens formål. Saksutredning Eivind Torsteinsen har fremmet søknad om fradeling av 2,0 dekar. Formålet er boligtomt til seg selv. Hr. Torsteinsen opplyser at han vil flytte tilbake til kommunen og til eiendommen som tidligere var hans barndomsheim. Søker har behov for ei relativt flat tomt av hensyn til rullestolbruker. Etter administrasjonens vurdering kan eiendommen det søkes fradeling på brukes til jordbruks/skogbruksproduksjon og jordlovens 12 kommer til anvendelse. Imidlertid er områdets utforming, beliggenhet og innhold slik at det lite sannsynlig vil føre til framtidige driftsmessige ulemper for hovedeiendommen. Det omsøkte området er vanskelig/umulig å dyrke opp slik at jordlovens 9 omdisponering ikke kommer til anvendelse i denne saken. Side 29

30 Eiendommen ligger i Langevika ikke langt fra Finnlandsnes og ca 2 km nordvest for kommunesentret i Brøstadbotn. Området er i kommunens arealdel avsatt til LNF-S1; arealer av vesentlig betydning for landbruks-, reindrifts-, vilt og/eller friluftsinteresser, der spredt bolig-, ervervs og fritidsbebyggelse samt fradeling kan tillates når dette ikke kommer i konflikt med sektorinteressene. Dette er en dispensasjonssak og plan og naturutvalget har gått inn for dispensasjon. Saken er sendt på høring til sektormyndighetene. Det er et generelt forbud mot fradeling på eiendommer som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. De lovpålagte vilkårene for å gi delingssamtykke er at det må foreligge «samfunnsinteresser av stor vekt,» eller at delingen er forsvarlig ut i fra «den avkasting eigedomen kan gi.» Viktige samfunnshensyn som taler for å godkjenne fradelingen: Eks økt bosetning, økt sysselsetning og næringsutvikling. Evt: Det er ikke samfunnsinteresser av stor vekt som taler for at fradeling kan godkjennes. Imidlertid er det særdeles viktig at Dyrøy og andre små kommuner får tilgang på nye innbyggere som ønsker å slå seg ned, noe som i neste omgang bidrar til å styrke kommunene. En styrking av kommunen i form av økt bosetning ses på som viktige samfunnshensyn som taler for en godkjenning. Avkastningsevnen på eiendommen anses som begrenset og fradeling av boligtomt vil i liten grad redusere eiendommens totale avkastningsevne. Omsøkte areal er delvis på steingrunn med lauvskog. Skogsarealet i området vurderes å ha lav driftsmessig verdi. Tiltaket vil ikke påvirke de drifts- eller miljømessige forhold på bruket og anses heller ikke å gi uheldige effekter hva angår arrondering. Tiltaket vurderes heller ikke gi uheldige effekter på kulturlandskapet. Rådmannens vedtak etter fullmakt: Dyrøy kommune godkjenner etter en samlet vurdering fradeling av 2,0 dekar for det meste lavproduktiv skogsmark til boligformål fra gnr/bnr 2/6 og 47/3 med hjemmel i jordlovens 12. Det er lagt vekt på og at delingen ikke medfører vesentlige ulemper for resten av eiendommen i form av redusert avkastningsevne, og bosetningshensynet. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at tillatelsen er gitt faller samtykket bort. Søknaden om deling er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel, og det er dermed nødvendig med dispensasjon fra plan- og bygningsloven Vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsbestemmelsene vedtatt av kommunestyret i møte sak 54/95 og revidert av kommunestyret i møte sak 18/03. Side 30

31 Dyrøy kommune Den lærende kommune Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Enhetsleder Svein Jacob Jæger landbruksleder Vedlegg 1 kart Kopi til: Robert Antonsen Olsgårdveien TROMSØ Torstein Torsteinsen 9311 BRØSTADBOTN Malvin Ragnar Torsteinsen 9311 BRØSTADBOTN Torbjørn Torsteinsen Hattebergveien ANKENESSTRAND Fylkesmannen i Troms Postboks Tromsø Intern kopi til: Inge Bones Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@dyroy.kommune.no Side 31

32 Gårdskart utskrift A4 Page 1 of 1.. ^ f :. - :. -,,,..^ ^ : ^ r' -. ^^.. ^,-^ _ ^,- Ø - - "- j? (r.. ^ ^ " ^ <2 ^ ^ ^ ^ 1f I 2.9 -, j q i r- t""3 ^ _ - _.^Å ^`^.,/ ' Ød (1 ; ^ 4 ^ 1 ^^ / ^^^`^, ^ ^" --^,Ø ^ -,i I 4, 5^,', p_1 ^r ^ f K,ui-^ nnhigar /. ' 3^ 132 ^.. -'I f.^.... ^... ^.. r: _ ^' _^,._ ^" ^..4, r!^ -_3^ j^'..-^ r"'.'".j' Gårdskart O /6/0 Tegnforklaring (Areal i dekar) Kartet viser en presentasjon av Fulldyrka jord 5.0 valgt type gårdskart for den valgte landbrukseiendommen. I tillegg OverFlatedyrka jord 0.0 vises bakgrunnskart for Innmarksbeite 4.4 gjenkjennelse. Produktiv skog 90.3 Arealstatistikken viser arealer i Målestokk. 1:4500 Annet markslag 29.3 dekar av de ulike arealklasser for Ikke klassifisert landbrukseiendommen Det kan forekomme ^^^^ -J _ avrundin g sforskjeller i arealtallene. }} r^aj ^^-((` ^^ 1 ^,^1k^1 ij ici;^ Eiendomsgrenser.^ Gamle markslagsgrenser fra Ajourføringsbehov meldes NSraster til landbrukskontoret Utskriftsdato: Side 32 &aformat=a4&malesto

33 Dyrøy kommune Den lærende kommune Frank M Sletten Nygårdsplatået FINNSNES Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2009/400 Svein Jacob Jæger, tlf.: / /4 Svar på søknad om fradeling av fritidseiendom etter jordloven. Eiendom: Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Ideell andel Eiendomsnavn Dyrøy 17 4 ½ Nylund PARTER Eier: Frank M Sletten, Nygårdsplatået 28, 9300 Sørreisa Frigg-Arne Sletten, Sykehjemsveien 21, 9310 Sørreisa Erverver: Frank M Sletten Antall parseller 1 stk Formål: Fritidsbolig Bebygd: Ja Flere våningshus: Nei Samsvar med godkjent plan: Nei Adkomst dyrka jord: Nei Grenser bolig/hytte: Ja Ivaretar kulturlandskapshensyn: Ja Adkomst gjennom Ja Grenser dyrka jord: Ja Adkomst gårdsvei: Ja tunet: Avstand tun: 5 m Vernskog Nei Totalt parseller (daa): Fulldyrket jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog bonitert Annen skog Annet areal Areal i alt Derav Dyrkbart 0 0 0, ,4 2,2 0 Totalt bruket (daa): Fulldyrket Overflatedyrka Innmarksbeite Skog Annen skog Annet areal Areal i alt jord jord bonitert 0 0 1, ,4 4,2 0 Bygningstyper Byggeår Grunnflate m 2 Etasjer Teknisk tilstand Hytte/fritidshus Naust Garasje Driftsbygning 1952 (2006) 2 (Renovert i bra stand) Bra stand Dårlig Dårlig Faktiske opplysninger: Eiendommen eies i sameie. Det er ikke drift på bruket. Drift i områder er husdyrproduksjon, planteproduksjon og skogbruk. Området bruket ligger i har gode jordbruksvilkår og middels skogbruksvilkår. Hjelpesaker: Ingen Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@dyroy.kommune.no Side 33

34 Administrasjonens vurdering Lovgrunnlag: LOV nr 23: Lov om jord (jordlova) Deling: «Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter planog bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.» Kommunen avgjør delingssaker etter jordloven, jfr FOR nr 1479: Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen Statens landbruksforvaltning og Bergvesenet etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven. Problemstillinga blir om eiendommen med det omsøkte arealet brukes eller kan brukes til jordbruksproduksjon eller skogbruk, og om det kan fradeles med hjemmel i jordlovens 12. Jordlovens 12 starter med ordene: «Eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk» Landbruksdepartementet har tolket uttrykket i rundskriv M-4/2003 og sier bl.a: «Eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den objektivt sett kan gi grunnlag for lønnsom drift. En må imidlertid ved vurderingen av bestemmelsen ikke bare ta hensyn til den delen av formålet som går på å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere, men også den delen som gjelder jordvern. Sistnevnte forhold kan medføre at eiendommer med et relativt lite totalareal faller inn under bestemmelsen. En liten eiendom kan omfattes av Side 34 Side 2 av 2

35 delingsforbudet dersom det hører dyrka jord av høy kvalitet til eiendommen. I praksis har en eiendom med totalareal på 5 daa blitt ansett tilstrekkelig ettersom den hadde 3 daa fulldyrka jord. Eiendommens beliggenhet er et relevant moment. Det samme gjelder kvaliteten på arealet, vekstvilkår, og hvilken produksjonsform som er påregnelig.» Det er et generelt forbud mot fradeling på eiendommer som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. De lovpålagte vilkårene for å gi delingssamtykke er at det må foreligge «samfunnsinteresser av stor vekt,» eller at delingen er forsvarlig ut i fra «den avkasting eigedomen kan gi.» Landbruksdepartementet har tolket uttrykket «samfunnsinteresser av stor vekt» i rundskriv M- 4/2003 og sier bl.a: «Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor.» Uttrykket «den avkasting eigedomen kan gi» har landbruksdepartementet tolket slik: «Det sentrale er fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Kortsiktige gevinster, for eksempel ved salg av tomter, må en derfor i utgangspunktet se bort fra. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. omsynet til den avkasting eiendommen kan gi må tolkes i lys av dette. Dette gjelder for alle bruk også de store og gode driftsenhetene. Det en skal ta vare på er de inntektsmuligheter eiendommen har. Det vil gjelde både arealer som kan brukes til landbruksproduksjon av ett eller annet slag, og arealer som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruket, for eksempel turisme.» Dersom en av de to betingelsene er oppfylt kan delingen godkjennes. Ordet «kan» åpner for skjønn. Søker har ikke krav på delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. Loven nevner selv en del hensyn som skal vektlegges i vurderingen. Men listen er ikke uttømmende. Uttrykket mellom anna åpner for at også andre hensyn som faller inn under jordlovens formål kan vektlegges. I følge jordlovens 12 er det anledning til å sette vilkår som er nødvendig for å ta hensyn til jordlovens formål. Saksutredning Eiendommen ligger i Kastneshamn, ca 15 km fra kommunesentret i Brøstadbotn. Dette er en liten bebygd eiendom og betraktes som en fritidseiendom. Formålet med delingen er å dele eiendommen i to slik at Frank Sletten, sønn til Frigg-Arne Sletten, kan føre opp ny fritidsbolig på egen tomt. Nytt fritidshus ønskes oppført over samme arealet hvor det i dag står en falleferdig fjøs. Fjøsen var fra gammelt av (rundt 1800 tallet) benyttet som bolig. Etter administrasjonens vurdering kan eiendommen det søkes fradeling på brukes til jordbruks/skogbruksproduksjon og jordlovens 12 kommer til anvendelse. Imidlertid er områdets utforming, beliggenhet og størrelse slik at det nok ikke vil medføre driftsmessige ulemper for tilstøtende jordbruksområde da disse ligger i utkanten av omsøkte eiendom. Side 35 Side 3 av 3

36 Det omsøkte området er vanskelig/umulig å dyrke opp slik at jordlovens 9 omdisponering ikke kommer til anvendelse i denne saken. Området er i kommunens arealdel avsatt til LNF-S1; arealer av vesentlig betydning for landbruks-, reindrifts-, vilt og/eller friluftsinteresser, der spredt bolig-, ervervs og fritidsbebyggelse samt fradeling kan tillates når dette ikke kommer i konflikt med sektorinteressene. Delingen er altså en dispensasjonssøknad fra LNF-område i arealdelen og 100-metersbeltet fra sjøen hvor plan og naturutvalget har gått inn for dispensasjon. Saken er sendt på høring til sektormyndighetene. Det er et generelt forbud mot fradeling på eiendommer som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. De lovpålagte vilkårene for å gi delingssamtykke er at det må foreligge «samfunnsinteresser av stor vekt,» eller at delingen er forsvarlig ut i fra «den avkasting eigedomen kan gi.» Viktige samfunnshensyn som taler for å godkjenne fradelingen: Eks økt bosetning, økt sysselsetning og næringsutvikling. Evt: Det er ikke samfunnsinteresser av stor vekt som taler for at fradeling kan godkjennes. Imidlertid er det særdeles viktig at Dyrøy og andre små kommuner får tilgang på personer som har resurser og interesse av å ruste opp eiendommer og bygninger som forfaller. Alternativt er at disse forfaller noe som blir negativt i kulturlandskapet. Eiendommens avkastningsevne er minimal og delingen anses som forsvarlig i så måte. Tiltaket vil ikke gi uheldige effekter på kulturlandskapet. Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy kommune godkjenner etter en samlet vurdering fradeling av ca 2,2 dekar til fritidsformål med hjemmel i jordlovens 12. Det er lagt avgjørende vekt på at fradelingen er forsvarlig ut fra eiendommens minimale avkastningsevne og at eiendommen ligger i utkanten av et jordbruksområde. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at tillatelsen er gitt faller samtykket bort. Søknaden om deling er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel, og det er dermed nødvendig med dispensasjon fra plan- og bygningsloven Vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsbestemmelsene vedtatt av kommunestyret i møte sak 54/95 og revidert av kommunestyret i møte sak 18/03. Side 36 Side 4 av 4

37 Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Enhetsleder Svein Jacob Jæger landbruksleder Vedlegg 1 Kart Kopi til: Frigg-Arne Sletten Sykehjemsveien SØRREISA Fylkesmannen i Troms Postboks Tromsø Intern kopi til: Inge Bones Side 37 Side 5 av 5

38 Gårdskart utskrift A4 Page 1 of 1 aqrdi rditindan ^ Ø l^ S m i ,- 1 7/22 " 2 Sameie,.8 11/ ILJ 4k i «wrvew.m ^i J 1 ^f ^j '5..+ ^ z ^_ r j(jfpj A Gårdskart /4/0 o Produktiv skog Målestokk : 1 : 2000 Tegnforklaring ( Areal i dekar ) Kartet viser en presentasjon av Fulldyrka jord 0.0 valgt type gårdskart for den valgte landbrukseiendommen. I tillegg Overflatedyrka jord 0.0 vises bakgrunnskart for Innmarksbeite 1.8 gjenkjennelse. Annet markslag Ikke klassifisert 0.0 Arealstatistikken viser arealer i 2.2 dekar av de ulike arealklasser for landbrukseiendommen å o isj ^^ cc Ajourføringsbehov meldes til landbrukskontoret Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Eien domsgrenser Gamle markslagsgrenser fra NSraster Utskriftsdato: os/plot?kartutsnitt= Side 38 l &aformat=a4&malesto

39 Dyrøy kommune Den lærende kommune Eivind Torsteinsen Svaleveien FINNSNES Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2009/306 Inge Bones, tlf.: / /6 Svar på søknad om deling av grunneiendom, boligtomt. Dispensasjon. Under henvisning til Deres søknad mottatt her innvilges De herved delingstillatelse med ca. 2 da på gnr 2 bnr 6 på følgende vilkår: 1. Det innvilges dispensasjon fra deling i LNF-område. Det vises til at arealbruken har endret seg i område, tiltakshavers tilknytning til gården og ønske om å bosette seg i kommunen. 2. Det gies avkjøringstillatelse for tomta over felles avkjørsel fra fylkesvei 211, statens vegvesens avgjørelse om utvidet bruk til boligstomt. Det må søkes om utvidet bruk av avkjørsel til bolig til statens vegvesen og tillatelsen må foreligge i godkjent stand før ferdigattest foreligger. 3. Avløpsledninger må utføres i h.h.t. anvisninger herfra og utslippsaker etter forurensningsforskriften, kap 16, utslipp fra mindre avløpsanlegg ved bruk av slamavskiller. 4. Det vises til vedlagte risikovurderingsskjema. Følgende punkter er det ikke definert noen risiko i forhold til: -skredfare, flom, tidevann, radon eller lokale værforhold. 5. Tiltakshavers meldeplikt etter kulturminnelovens 8, 2.ledd pålegger tiltakshaver-, eller de som utfører arbeidet for han/hun, å melde fra til kulturvernmyndighetene dersom det likevel oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Saken sendes til statens vegvesen for endelig avgjørelse. Saken overlates oppmålingsavdelingen. En forstår søknaden dit hen at kartforretning er rekvirert. Dersom deling haster kan oppmålingmyndigheten utstede midlertidig forretning. Vi står gjerne til tjeneste med ytterligere opplysninger. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@dyroy.kommune.no Side 39

40 Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones avd.ingeniør Vedlegg 1 Kart 2 Risikovurderingsskjema Kopi til: Robert Antonsen Olsborgvegen TROMSØ Malvin Ragnar Torsteinsen Brøstadveien BRØSTADBOTN Torbjørn K H Torsteinsen Finnland 9311 BRØSTADBOTN Torstein J Torsteinsen Dyrøytunet BRØSTADBOTN Side 40 Side 2 av 2

41 Tomt nr 2 på gnr 2 bnr 6 Side 41

42 DYRØY KOMMUNE Sikkerhet og beredskap - RISIKOVURDERINGSSKJEMA Sjekkliste arealplanlegging og byggesak Prosjekt/plan/sak: Bolig på gnr 2 bnr 6 (tomt nr.2) 1. Naturgitte forhold Kontroll Dato Sign. a) Skredfare (stein, jord, leire, snø) ( ok ibo b) Flom ok Ibo c) Tidevann ok Ibo d) Radon ok Ibo e) Værforhold (lokale fenomener) 2. Infrastruktur a) Kraftlinjer og transformatorer (nærhet til elektromagnetiske felt) ok b) Trafikk (transport av farlig gods, skipstrafikk/kaianlegg, ok luftfart/flyplass?) c) Industri og næringsliv i nærmiljøet/næringskonflikter (farlig industri; eksplosiver, fryserier, olje, bensinstasjoner, propan og gass, syrer, avfallsdeponier/fyllplasser, ) ok d) Byggegrunn/sigevann (forurenset grunn og sjøsedimenter) ok 3. Prosjektgitte forhold a) Utbyggingsrekkefølge ia b) Friområder og lekeområders plassering i forhold til potensiell fare ok (sjø, elver, trafikk og kraftlinjer/transformatorer). c) Adgang til kollektivtrafikk ia d) Uønskede snarveier (brukerstyrt trafikkmønster) ok e) Reguleringsbestemmelser ia f) Tilrettelegging for nødetatene brannvannsforsyning ajourføring av beredskapskart ok g) Drikkevannsforsyning og plassering i forhold til potensiell fare ok (selve kilden og objekters plassering ved dette) h) Skjæringer og fyllinger høyder og terrengvinkler autovern og ok gjerder ibo ibo ibo Bruk følgende koder i kontrollfeltet: OK= sjekket og i orden. UN= utredes nærmere i byggeprosessen IA= ikke aktuelt i denne saken SK= se kommentar i vedlegg til sjekklista Gode hjelpemidler: Grenlandsstandarden med tilhørende sjekklister. Plan- og bygningsloven med veiledere Arealis risikoplanlegging Arealis2 Kommuneplanens arealdel Side 42

43 RISIKOVURDERING I SAKSFREMSTILLINGEN KOMMENTAR TIL SJEKKLISTA METODE Dette må legges inn i saksfremstillingen. Det skal legges inn de punkter som må sjekkes nærmere. Det må også skrives inn dersom det ikke er noen punkter som bemerkes. EKSEMPEL TIL SAKSFREMSTILLINGEN Det vises til vedlagte risikovurderingsskjema. Følgende punkter er det ikke definert noen risiko i forhold til: Følgende punkter må undersøkes nærmere før evt regulering og fradeling kan foretas: Følgende punkter gir bestemmelser til planforslaget/fradelingen: - - bestemmelse: Alle punktene i vurderingsskjemaet må det sies noe om, enten det ikke er risiko eller hvilken risiko det evt er for planformålet. Side 43

44 Dyrøy kommune Den lærende kommune Notat Til: Fra: Svein Jacob Jæger Referanse: Klassering: Dato: 2007/ / /1 0 og 19/1-Faksfjord. Vedr. Oppfylling av konsesjonsvilkår. Plan- og naturutvalget foretok på siste møte i 2009 ei henstilling overfor administrasjon om å nærmere klargjøre med eier av 20/1 om hvorvidt vilkårene for konsesjon oppfylles. Kort tid etter dette møtet ble det etter en telefonsamtale med eieren avtalt møte her på kontoret. Mandag 21. desember møtte Hr. Enebakken og hans ektefelle opp her for en nærmere samtale og redegjøring rundt forhold knyttet til vilkårene for boplikt- og driveplikt. Fra administrasjons sin side ønsket jeg å få kartlagt situasjon fra konsesjon bli gitt og fram til nå, status i dag og ikke minst hvilke planer som ligger fram i for denne eiendommen. Status fra konsesjon å bli gitt og fram til i dag: Mye arbeid med deler av bygningsmassen. Prioritert og få ryddet og stelt rundt på eiendommen av hensyn til det visuelle for området og ikke minst naboene. Har etter hvert økt sin produksjon med uttak av ved for slag i storsekk. Startet først med småsekk, men ikke stor etterspørsel. Foretatt reinvestering til storsekkhåndtering. Kjøpte inn utstyr for å balle bakketørket gras for slag (rundballer) for 2-3 år siden. Ble anbefalt denne metoden av en lokal gårdbruker på innlandet. Vanskelig å omsette tørrhøy i rundballer og sitter igjen med mange baller som ikke har fått salg på. En del baller skadet av elg i området. Har også startet renovering innvendig da spesielt kjeller som etter det jeg forstår ikke var særlig bra. Status i dag: Hr. Enebakken har tatt utflytting til Dyrøy og opplyser at han fra mai til oktober november stort sett er sammen med familien i Faksfjord på gården. I tilegg noen helger i løpet av vinteren for tilsyn av gården. Han ser i ettertid at det totalt sett har vært mer arbeid og resurskrevende enn først antatt i å overta denne eiendommen og få de enkelte tingene på plass. En del feilvurderinger og prioriteringer er blitt gjort som følgelig har krevd både merarbeid og økonomiske resurser. Ektefellen i ferd med å Side 44

45 tilegne seg kunnskap og kompetanse i stell og produksjon av stauder. Videre er det planet ca jordbærplanter (korona). Hun har allerede gått et kurs på Kleiva i disse tingene. Veien framover: Han ønsker å gå til anskaffelse av en mindre gravemaskin til å utbedre mye av den vassjuke jorda samt til renovering av skogsvei og tilkomst fra fylkesveien. Vedproduksjon kommer de til å øke og vil i så måte gjøre noen investeringer til dette. Godt salg av sekkeved i storsekk. Er i ferd med å skaffe seg utstyr for firkantpressing av høyballer. Klart lettere omsettelig da spesielt til et voksende hestemiljø. Vider planlegger ektefellen i tillegg til den pågående etablerte produksjon, også å starte med bringebær. Familien har barn som nå går på videregående skole. Slik administrasjon forstår det vil det ikke være aktuelt å flytte for permanent bosetting i Faksfjord så lenge deres barn går på skole. Imidlertid utelukker de ikke at det kan bli aktuelt senere uten noen bestemt tidspunkt. Konklusjon: Administrasjon var og er opptatt av å ikke trekke fram forhold knyttet til forhistorien hva angår den type kommunikasjon som har vært overfor eiere og kommunen. Dette har vært og er et klar strategi fra min side. Undertegnede sitter igjen med et godt inntrykk etter møtet. Vi fikk i gang en fin dialog og forsøkte i fellesskap å fokusere på de ulike løsninger og muligheter som kan ligge i den videre drift av eiendommen. Hva angår driveplikten anser den å være helt grei. Eieren har vist og viser en klar vilje og interesse å holde eiendommen i hevd innenfor de ressurser som er tilgjengelig. Når det så gjelder oppfylling av boplikten kan det godt være at ved å finregne på denne 50 % regelen (før 1. juli 2009) at det i løpet av de 3 årene som er gått kan være i grenseland. Imidlertid anbefaler administrasjon at man nå retter fokuset framover og i så måte er det ingen ting som tyder på at ikke boplikten vil bli oppfylt slik intensjon er etter de gamle reglene. Familien har allerede utviklet en del og mer vil komme. Administrasjon har allerede informert om ulike støtteordninger som kan være aktuelt fram i tid avhengig hva de velger å satse på. Videre kommer administrasjon til våren sammen med eier og foreta ei befaring for grøfteplanlegging samt se på de utviklingsmuligheter som ligger til eiendommen. Med hilsen Svein Jacob Jæger landbruksleder Side 2 av 2 Side 45

46 Dyrøy kommune Den lærende kommune Hanne-Trine Engdal Normann Bogen 9311 Brøstadbotn Delegert vedtak Deres ref.: vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2008/479 Inge Bones, tlf.: / /2 Svar på søknad om deling av grunneiendom. Tilegg boligtomt. Under henvisning til Deres søknad mottatt her innvilges De herved delingstillatelse med tillegg på ca.2 da på gnr 3bnr 2 på følgende vilkår: 1. Det innvilges dispensasjon fra deling i LNF-område.Det vises til at tilleggstomta har vært benyttet av tomteeierne tidligere. Tillegget skulle etter salget av hovedgården være en del av gnr 3 bnr Avkjøringsforholdene endres ikke ved fradelingen. 3. Det vises til vurdering av risiko. Følgende punkter er det ikke definert noen risiko i forhold til: -skredfare, flom, tidevann, radon eller lokale værforhold. 4. Tiltakshavers meldeplikt etter kulturminnelovens 8, 2.ledd pålegger tiltakshaver-, eller de som utfører arbeidet for han/hun, å melde fra til kulturvernmyndighetene dersom det likevel oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Saken overlates oppmålingsavdelingen. Dersom deling haster kan oppmålingmyndigheten utstede midlertidig forretning. Vi står gjerne til tjeneste med ytterligere opplysninger. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones Avd.ing. Kopi til: Ingjerd og Rikard Johansen Bogen 9311 BRØSTADBOTN Vedlegg: Kart Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@dyroy.kommune.no Side 46

47 Dyrøy kommune Den lærende kommune Harald Killi Hansen Furusvingen MOEN Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2009/396 Svein Jacob Jæger, tlf.: / /1 Svar på deling av grunneiendom til boligformål etter jordloven Eiendom: Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Ideell andel Eiendomsnavn Dyrøy 3 1 Finnland PARTER Eier: Harald Killi Hansen, Furusvingen 16, 9321 Moen Erverver: Unni Killi Hansen Antall parseller 1 stk Formål: Boligtomt Bebygd: Nei Flere våningshus: Nei Samsvar med godkjent plan: Nei Adkomst dyrka jord: Ja Grenser bolig/hytte: Nei Ivaretar kulturlandskapshensyn: Ja Adkomst gjennom Nei Grenser dyrka jord: Ja Adkomst gårdsvei: Ja tunet: Avstand tun: 500 m Vernskog Nei Totalt parseller (daa): Fulldyrket jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog bonitert Annen skog Annet areal Areal i alt Derav Dyrkbart , ,5 0 Totalt bruket (daa): Fulldyrket Overflatedyrka Innmarksbeite Skog Annen skog Annet areal Areal i alt jord jord bonitert 28 1,2 6, Bygningstyper Byggeår Grunnflate m 2 Etasjer Teknisk tilstand Våningshus (benyttes som fritidshus) Annen landbruksbygning (2 stk) Garasje uthus (3 stk) Maust Faktiske opplysninger: Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i eneeie. Det er ikke drift på bruket. Drift i områder er husdyrproduksjon, planteproduksjon og skogbruk. Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår og middels skogbruksvilkår. Hjelpesaker: 1133/73 delingssak. 0543/84 fritak bo og driveplikt 1805/83 delingssak 0326/88 omdisponeringssak DEL Side 47

48 Administrasjonens vurdering Lovgrunnlag: LOV nr 23: Lov om jord (jordlova) Deling: «Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter planog bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.» Kommunen avgjør delingssaker etter jordloven, jfr FOR nr 1479: Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen Statens landbruksforvaltning og Bergvesenet etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven. Problemstillinga blir om eiendommen med det omsøkte arealet brukes eller kan brukes til jordbruksproduksjon eller skogbruk, og om det kan fradeles med hjemmel i jordlovens 12. Jordlovens 12 starter med ordene: «Eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk» Landbruksdepartementet har tolket uttrykket i rundskriv M-4/2003 og sier bl.a: «Eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den objektivt sett kan gi grunnlag for lønnsom drift. En må imidlertid ved vurderingen av bestemmelsen ikke bare ta hensyn til den delen av formålet som går på å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere, men også den delen som gjelder jordvern. Sistnevnte forhold kan medføre at eiendommer med et relativt lite totalareal faller inn under bestemmelsen. En liten eiendom kan omfattes av delingsforbudet dersom det hører dyrka jord av høy kvalitet til eiendommen. I praksis har en eiendom med totalareal på 5 daa blitt ansett tilstrekkelig ettersom den hadde 3 daa fulldyrka Side 48

49 jord. Eiendommens beliggenhet er et relevant moment. Det samme gjelder kvaliteten på arealet, vekstvilkår, og hvilken produksjonsform som er påregnelig.» Det er et generelt forbud mot fradeling på eiendommer som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. De lovpålagte vilkårene for å gi delingssamtykke er at det må foreligge «samfunnsinteresser av stor vekt,» eller at delingen er forsvarlig ut i fra «den avkasting eigedomen kan gi.» Landbruksdepartementet har tolket uttrykket «samfunnsinteresser av stor vekt» i rundskriv M- 4/2003 og sier bl.a: «Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor.» Uttrykket «den avkasting eigedomen kan gi» har landbruksdepartementet tolket slik: «Det sentrale er fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Kortsiktige gevinster, for eksempel ved salg av tomter, må en derfor i utgangspunktet se bort fra. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. omsynet til den avkasting eiendommen kan gi må tolkes i lys av dette. Dette gjelder for alle bruk også de store og gode driftsenhetene. Det en skal ta vare på er de inntektsmuligheter eiendommen har. Det vil gjelde både arealer som kan brukes til landbruksproduksjon av ett eller annet slag, og arealer som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruket, for eksempel turisme.» Dersom en av de to betingelsene er oppfylt kan delingen godkjennes. Ordet «kan» åpner for skjønn. Søker har ikke krav på delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. Loven nevner selv en del hensyn som skal vektlegges i vurderingen. Men listen er ikke uttømmende. Uttrykket mellom anna åpner for at også andre hensyn som faller inn under jordlovens formål kan vektlegges. I følge jordlovens 12 er det anledning til å sette vilkår som er nødvendig for å ta hensyn til jordlovens formål. Saksutredning Haral Killi Hansen har fremmet søknad om fradeling av 0,5 daa. Formålet er boligtomt til sin søster, Unni Killi Hansen. Hr. Hansen opplyser pr. telefon at hans søster jobber i Oslo og ønsker å bosette seg her i Dyrøy når hun avslutter sitt arbeidsforhold. Unni fyller 63 år i år, og når hun planlegger å flytte nordover er ifølge Hr. Hansen ikke helt avklart. Etter administrasjonens vurdering kan eiendommen det søkes fradeling på brukes til jordbruks/skogbruksproduksjon og jordlovens 12 kommer til anvendelse. Imidlertid er områdets utforming, beliggenhet og innhold slik at det lite sannsynlig vil føre til framtidige driftsmessige ulemper for hovedeiendommen. Det omsøkte området er vanskelig/umulig å dyrke opp slik at jordlovens 9 omdisponering ikke kommer til anvendelse i denne saken. Eiendommen ligger på Finland ca 1 km fra kommunehuset i Brøstadbotn. Side 49

50 Området er i kommunens arealdel avsatt til LNF-S1; arealer av vesentlig betydning for landbruks-, reindrifts-, vilt og/eller friluftsinteresser, der spredt bolig-, ervervs og fritidsbebyggelse samt fradeling kan tillates når dette ikke kommer i konflikt med sektorinteressene. Dette er en dispensasjonssak og plan og naturutvalget har gått inn for dispensasjon. Saken er sendt på høring til sektormyndighetene. Det er et generelt forbud mot fradeling på eiendommer som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. De lovpålagte vilkårene for å gi delingssamtykke er at det må foreligge «samfunnsinteresser av stor vekt,» eller at delingen er forsvarlig ut i fra «den avkasting eigedomen kan gi.» Viktige samfunnshensyn som taler for å godkjenne fradelingen: Eks økt bosetning, økt sysselsetning og næringsutvikling. Evt: Det er ikke samfunnsinteresser av stor vekt som taler for at fradeling kan godkjennes. Imidlertid er det særdeles viktig at Dyrøy og andre små kommuner får tilgang på nye innbyggere som ønsker å slå seg ned, noe som i neste omgang bidrar til å styrke kommunene. En styrking av kommunen i form av økt bosetning ses på som viktige samfunnshensyn som taler for en godkjenning. Delingen ses som forsvarlig ut fra avkastningen eiendommen kan gi fordi omsøkte areal bare i liten grad reduserer eiendommens totale avkastningsevne. Omsøkte areal er delvis på steingrunn med lauvskog. På kart (AR 5) er området klassifisert som produktiv skog. Tiltaket vil redusere de drifts- eller miljømessige ulemper for resten av bruket til et minimum dersom tomta flyttes min 10 meter i retning nord. Flyttingen vil sikre bruken av en eldre driftsveg som skjærer gjennom området og tiltaket vil med dette ikke gi uheldige effekter arronderingsmessig. Tiltaket vil ikke gi uheldige effekter på kulturlandskapet. Rådmannens vedtak etter fullmakt: Dyrøy kommune godkjenner etter en samlet vurdering fradeling av 0,5 daa skogsmark til boligformål fra gnr 3 bnr 1 med hjemmel i jordlovens 12. Det er lagt vekt på og at delingen ikke medfører vesentlige ulemper for resten av eiendommen i form av redusert avkastningsevne, og bosetningshensynet. Vilkåret for godkjenningen er at tomta flyttes minimum 10 meter i retning nord. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at tillatelsen er gitt faller samtykket bort. Søknaden om deling er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel, og det er dermed nødvendig med dispensasjon fra plan- og bygningsloven Vedtaket er fattet med hjemmel i delegasjonsbestemmelsene vedtatt av kommunestyret i møte sak 54/95 og revidert av kommunestyret i møte sak 18/03. Side 50

51 Dyrøy kommune Den lærende kommune Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Enhetsleder Svein Jacob Jæger landbruksleder Vedlegg 1 Kart Fylkesmann en i Troms Postboks Tromsø Intern kopi til: Inge Bones Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@dyroy.kommune.no Side 51

52 .. ^ ^ Gårdskart utskrift A4 Page 1 of 1 ---, t Y" t-ut n ay ^'^, t'^ i 4 ^: v ^-.- ) - ^ - ^ ^ -^- -- ^ ^ ti ^. L _ ^. ~+^ ^i, x -. '' - # ^^ - s- ^ y ^_.. ^ ^ -,-!c _ Ø ^', 3e ' s Li^'. r.. " --.a^: `^ :.i ^ ".-. : ^ i v^. ^ ^ - +^^^ ^'^ 41 fiys ^ r ^^^^.. _ ^ ^ ' i i ^ ^i' ' -- ^E-._,.'^'^+ ^Yy Tt'^'^ ^. ^-^ ^ ^ `.: '.-,t^ ^`^,' }Q " ^. - }«. ^^ ^ ^. : ^ _ y..ø: "^ f^^ ^^-^ ^ ^:, ^ '^ ^' i^w ^ ^ ^^ ^^ S #^^ M^ ^ ---^ ^^G. ^ -S ji ^_ ^. ^ -^ r ^ ^^ ^._ ^ t _. l' _rl+ ir ^- _ ^' " ^,. s'y a.. - ^ ^ - ^ ^ ^ -. ^^^ ly. `^^ Y 'c^ t ^.f4 ^ '>jrl^ ^-ik''c ^^^ l^+h.. ^- ^ ^r' =^ "':' ^. ^., -. ^ g- " 'rc,.' ^ ^ ^ ^.-:, '^ ^^ r. -_- ^ r^. - - ^ --- ^i - - ØØ ^,,-.. ^ ^ ^^ ^... W^. ^ ^ -.^`% :-.... _. -_ ' - _ y^ ^ 0^^,F^^ - ^^ i - ^.. y 4 ^ ^ ^... ^.3I -:^ rr.`^;^-. ^..-.{... t. G^ 1 ^ ska rl 1926 ' 3/1/0,.,,,......,. _.. M å lestokk: 1 : 4^00 ^^^ j 1ti^1 ^iicl ^,^ Ajourføringsbehov meldes til landbrukskontoret Tegnforklaring (Areal i dekar) Kartet viser en presentasjon av _ Fulldyrka jord 28,0 valgt type gårdskart for den valgte ^ landbrukseiendommen. I tillegg _ Overflatedyrka jord 1.2 vises bakgrunnskart for jjl! Innmarksbeite 6.0 gjenkjennelse. Produktiv skog Arealstatistikken viser arealer i Annet markslag dekar av de ulike arealklasser for Ikke klassifisert landbrukseiendommen Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtaflene Eiendomsgrenser. Gamle markslagsgrenser fra NSraster Utskriftsdato: skogoglandskap.no/ngnijos/plot?kartutsnitt=l Side 52 &aformat=a4&malesto

53 Saker til behandling Side 53

54 Saker til behandling Side 54

55 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 12/4 Saksmappe: 2009/411 Saksbehandler: Svein Jacob Jæger Dato: Saksframlegg 12/4 Søknad om fradeling av tomt med påstående bolig/fritidshus etter jordloven. Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 2/ Vedlegg 1 Kart Eiendom: Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Ideell andel Eiendomsnavn Dyrøy 12 4 ¼ Hauglund PARTER Eier: Erverver: Karin Tove Nilssen, Brøstadveien 546, 9311 Brøstadbotn Sissel Agnes Johansen, Brøstadveien 547, 9311 Brøstadbotn Roy Berg Pettersen, Brøstadveien 546, 9311 Brøstadbotn Antall parseller 1 stk Formål: Bolig/fritidstomt Bebygd: Ja Flere våningshus: Nei Samsvar med godkjent plan: Nei Adkomst dyrka jord: Ja Grenser bolig/hytte: Nei Ivaretar kulturlandskapshensyn: Nei Adkomst gjennom Ja Grenser dyrka jord: Ja Adkomst gårdsvei: Ja tunet: Avstand tun: 10 m Vernskog Nei Totalt parseller (daa): Fulldyrket jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog bonitert Annen skog Annet areal Areal i alt Derav Dyrkbart Totalt bruket (daa): Fulldyrket Overflatedyrka Innmarksbeite Skog Annen skog Annet areal Areal i alt jord jord bonitert Bygningstyper Byggeår Grunnflate m 2 Etasjer Teknisk tilstand Våningshus Driftsbygning Dårlig Dårlig Faktiske opplysninger: Søker om fradeling av 1,0 dekar tomt med påstående bolig/fritidshus. Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i sameie. Det er ikke drift på bruket. Drift i områder er planteproduksjon og skogbruk. Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår og middels skogbruksvilkår. Bosetningen avtar i kommunen. Søkeren m.fl bor og grenser til eiendommen. Jorda leies ut til landbrukseiendom. Hjelpesaker: 2007/923 Innvilget varig fritak boplikt. 2007/413 Godkjent fradelt og omdisponert 0,6 daa fulldyrket jord til boligformål DEL. Godkjent fradelt 0,4 daa som tillegsareal til tomt gnr 12 bnr /83 Godkjent fradeling boligtomt tidligere behandlet i sak 1774/82 og 1163/ /82 og 1163/81 Avslag fradeling av 1,5 daa boligtomt dyrkbar skogsmark. Side 55

56 Administrasjonens vurdering Lovgrunnlag: LOV nr 23: Lov om jord (jordlova) Deling: «Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter planog bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.» Kommunen avgjør delingssaker etter jordloven, jfr FOR nr 1479: Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen Statens landbruksforvaltning og Bergvesenet etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven. Problemstillinga blir om eiendommen med det omsøkte arealet brukes eller kan brukes til jordbruksproduksjon eller skogbruk, og om det kan fradeles med hjemmel i jordlovens 12. Jordlovens 12 starter med ordene: «Eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk» Landbruksdepartementet har tolket uttrykket i rundskriv M-4/2003 og sier bl.a: «Eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den objektivt sett kan gi grunnlag for lønnsom drift. En må imidlertid ved vurderingen av bestemmelsen ikke bare ta hensyn til den delen av formålet som går på å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere, men også den delen som gjelder jordvern. Sistnevnte forhold kan medføre at eiendommer med et relativt lite totalareal faller inn under bestemmelsen. En liten eiendom kan omfattes av delingsforbudet dersom det hører dyrka jord av høy kvalitet til eiendommen. I praksis har en Side 56

57 eiendom med totalareal på 5 daa blitt ansett tilstrekkelig ettersom den hadde 3 daa fulldyrka jord. Eiendommens beliggenhet er et relevant moment. Det samme gjelder kvaliteten på arealet, vekstvilkår, og hvilken produksjonsform som er påregnelig.» Det er et generelt forbud mot fradeling på eiendommer som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. De lovpålagte vilkårene for å gi delingssamtykke er at det må foreligge «samfunnsinteresser av stor vekt,» eller at delingen er forsvarlig ut i fra «den avkasting eigedomen kan gi.» Landbruksdepartementet har tolket uttrykket «samfunnsinteresser av stor vekt» i rundskriv M- 4/2003 og sier bl.a: «Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor.» Uttrykket «den avkasting eigedomen kan gi» har landbruksdepartementet tolket slik: «Det sentrale er fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Kortsiktige gevinster, for eksempel ved salg av tomter, må en derfor i utgangspunktet se bort fra. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. omsynet til den avkasting eiendommen kan gi må tolkes i lys av dette. Dette gjelder for alle bruk også de store og gode driftsenhetene. Det en skal ta vare på er de inntektsmuligheter eiendommen har. Det vil gjelde både arealer som kan brukes til landbruksproduksjon av ett eller annet slag, og arealer som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruket, for eksempel turisme.» Dersom en av de to betingelsene er oppfylt kan delingen godkjennes. Ordet «kan» åpner for skjønn. Søker har ikke krav på delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. Loven nevner selv en del hensyn som skal vektlegges i vurderingen. Men listen er ikke uttømmende. Uttrykket mellom anna åpner for at også andre hensyn som faller inn under jordlovens formål kan vektlegges. I følge jordlovens 12 er det anledning til å sette vilkår som er nødvendig for å ta hensyn til jordlovens formål. Saksutredning Eiendommen ligger mellom Sæter og Hundstrand, ca 5 km fra kommunesentret i Brøstadbotn. Eiendommens totale areal utgjør 53 dekar og er en bebygd eiendom. I denne saken har administrasjon valgt å innkalle Karin Nilssen og hennes ektefelle for nærmere redegjøring rundt formålet med fradelingen. Det presiseres at eierforholdet er et sameie og at Karin Nilssen etter fullmakt fra de øvrige eierne er talerør i saken. Formålet er ifølge søkere å få fradelt huset på eiendommen. Huset er gammelt og de ønsker ikke lenger å bruke årlige resurser til vedlikehold. Det opplyses å ha vært utført noe vedlikehold tidligere. Størrelsen og beliggenheten tilsier at det mest sannsynlig egner seg som framtidig fritidshus. Eldre fjøs ønskes tatt vare på til lagring og oppbevaring av diverse. Eierne ønsker ikke å selge eiendommen i sin helhet. Dette begrunnes med at samtlige eiere bor i umiddelbar nærhet til eiendommen og utnytter de resurser som eiendommen gir. I dette ligger Side 57

58 det at dyra arealer leis ut på 10 årlig skriftlig avtale til landbrukseiendom i drift og at eierne ønsker å utnytte til eget formål de resurser som ligger i skogen. Videre er det naust hvorav to av disse eies og benyttes av eierne. Eierne er meget klar på at de ser det som svært viktig at eiendommens arealer holdes i drift og dette er noe de ønsker å videreføre så lenge de har hånd om eiendommen. Etter administrasjonens vurdering kan eiendommen det søkes fradeling på brukes til jordbruks/skogbruksproduksjon og jordlovens 12 kommer til anvendelse. Imidlertid er områdets utforming, beliggenhet og innhold slik at det lite sannsynlig vil føre til framtidige driftsmessige ulemper for hovedeiendommen. Det omsøkte området er vanskelig/umulig å dyrke opp slik at jordlovens 9 omdisponering ikke kommer til anvendelse i denne saken. Området er i kommunens arealdel avsatt til LNF-S1; arealer av vesentlig betydning for landbruks-, reindrifts-, vilt og/eller friluftsinteresser, der spredt bolig-, ervervs og fritidsbebyggelse samt fradeling kan tillates når dette ikke kommer i konflikt med sektorinteressene. Dette er en dispensasjonssak og plan og naturutvalget har gått inn for dispensasjon. Saken er sendt på høring til sektormyndighetene. Det er et generelt forbud mot fradeling på eiendommer som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. De lovpålagte vilkårene for å gi delingssamtykke er at det må foreligge «samfunnsinteresser av stor vekt,» eller at delingen er forsvarlig ut i fra «den avkasting eigedomen kan gi.» Viktige samfunnshensyn som taler for å godkjenne fradelingen: Eks økt bosetning, økt sysselsetning og næringsutvikling. Evt: Det er ikke samfunnsinteresser av stor vekt som taler for at fradeling kan godkjennes. Imidlertid er det særdeles viktig at Dyrøy og andre små kommuner får tilgang på nye innbyggere som har resurser og interesse i å ta vare på eldre bebyggelse og eiendom. Alternativt kan i mange tilfeller føre til at bebyggelsen forfaller og med det virker skjemmende i kulturlandskapet. Dette er en liten eiendom (bebygd eiendom) som etter dagens regler heller ikke er underlagt konsesjon (Totalt areal under 100 dekar og hvor det ikke er mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord). Avkastningsevnen på eiendommen anses som begrenset og fradeling av boligtomt vil i liten grad redusere eiendommens totale avkastningsevne. Omsøkte areal er delvis på steingrunn med lauvskog. Skogsarealet i området vurderes å ha lav driftsmessig verdi. Hva angår de dyrka arealene bør de så lenge eierne bebor eiendommen holdes i drift. Dette kan gjøres ved at eierne selv eller ved bortleie til landbrukseiendom i drift. Tiltaket vil ikke påvirke de drifts- eller miljømessige forhold på bruket og anses heller ikke å gi uheldige effekter hva angår arrondering. Tiltaket vurderes heller ikke gi uheldige effekter på kulturlandskapet. Side 58

59 Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy kommune godkjenner etter en samlet vurdering fradeling av 1,0 dekar med påstående bolig/fritidshus med annet areal fra gnr 12 bnr 4 med hjemmel i jordlovens 12. Det settes som vilkår at eiendommens dyrka arealer holdes i landbruksmessig forsvarlig drift så lenge eierne har hjemmel til eiendommen. Dette kan gjøres ved egen drift eller ved bortleie med skriftlig leieavtale på minst 10 år om gangen til landbrukseiendom i drift. Det er lagt vekt på og at delingen ikke medfører vesentlige ulemper for resten av eiendommen i form av redusert avkastningsevne og at eiendommens øvrige arealer vil bli holdt i driftsmessig forsvarlig drift av eierne. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at tillatelsen er gitt faller samtykket bort. Søknaden om deling er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel, og det er dermed nødvendig med dispensasjon fra plan- og bygningsloven Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Terje Johansen utvalgsleder Øystein Rørslett rådmann Side 59

60 Gårdskart utskrift A4 Page 1 of 1 Gå rdska rt /4/0 Målestokk: 1:4500 T~forklaring (Areal i dekar) Fulldyrka jord 22.0 Overflatedyrka jord 0.0 Innmarksbeite Produktiv skog Annet markslag Ikke klassifisert Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for den valgte landbrukseiendommen. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklasser for landbrukseiendommen Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til landbrukskontoret Eiendomsgrenser Gamle markslagsgrenser fra Nyraster Utskriftsdato: Side 60 &aformat=a4&ma1esto

61 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 31/6 Saksmappe: 2009/437 Saksbehandler: Svein Jacob Jæger Dato: Saksframlegg 31/6 Holm. Søknad om fradeling av fritidstomt med påstående bygning etter jordloven. Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 3/ Vedlegg 1 Kart Eiendom: Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Ideell andel Eiendomsnavn Dyrøy /1 Rydning PARTER Eier: Sonja Lovise Larsen, 9311 Brøstadbotn Erverver: Arne Kvande Gausdalsveien 22, 9020 Tromsø Antall parseller *** stk Formål: ******* Bebygd: Ja Flere våningshus: Ja Samsvar med godkjent plan: Nei Adkomst dyrka jord: Nei Grenser bolig/hytte: Ja Ivaretar kulturlandskapshensyn: Ja Adkomst gjennom Nei Grenser dyrka jord: Nei Adkomst gårdsvei: Ja tunet: Avstand tun: 10 m Vernskog Nei Totalt parseller (daa): Fulldyrket jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog bonitert Annen skog Annet areal Areal i alt Derav Dyrkbart ,2 1,2 0 Totalt bruket (daa): Fulldyrket Overflatedyrka Innmarksbeite Skog Annen skog Annet areal Areal i alt jord jord bonitert 21,6 5,3 24, ,4 Bygningstyper Byggeår Grunnflate m 2 Etasjer Teknisk tilstand Våningshus Driftsbygning Naust Garsaje 1,5 Middels Bra stand Middels Middels Faktiske opplysninger: Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i eneeie. Brukets arealer leies bort til landbrukseiendom i drift. Drift i områder er husdyrproduksjon, planteproduksjon og skogbruk. Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår og middels skogbruksvilkår. Hjelpesaker: DEL Avslag deling KLD Avslag klage DEL Innvilget deling festetomt. Administrasjonens vurdering Lovgrunnlag: Side 61

62 LOV nr 23: Lov om jord (jordlova) Deling: «Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter planog bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.» Kommunen avgjør delingssaker etter jordloven, jfr FOR nr 1479: Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen Statens landbruksforvaltning og Bergvesenet etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven. Problemstillinga blir om eiendommen med det omsøkte arealet brukes eller kan brukes til jordbruksproduksjon eller skogbruk, og om det kan fradeles med hjemmel i jordlovens 12. Jordlovens 12 starter med ordene: «Eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk» Landbruksdepartementet har tolket uttrykket i rundskriv M-4/2003 og sier bl.a: «Eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den objektivt sett kan gi grunnlag for lønnsom drift. En må imidlertid ved vurderingen av bestemmelsen ikke bare ta hensyn til den delen av formålet som går på å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere, men også den delen som gjelder jordvern. Sistnevnte forhold kan medføre at eiendommer med et relativt lite totalareal faller inn under bestemmelsen. En liten eiendom kan omfattes av delingsforbudet dersom det hører dyrka jord av høy kvalitet til eiendommen. I praksis har en eiendom med totalareal på 5 daa blitt ansett tilstrekkelig ettersom den hadde 3 daa fulldyrka jord. Eiendommens beliggenhet er et relevant moment. Det samme gjelder kvaliteten på arealet, vekstvilkår, og hvilken produksjonsform som er påregnelig.» Det er et generelt forbud mot fradeling på eiendommer som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. De lovpålagte vilkårene for å gi delingssamtykke er at det må foreligge Side 62

63 «samfunnsinteresser av stor vekt,» eller at delingen er forsvarlig ut i fra «den avkasting eigedomen kan gi.» Landbruksdepartementet har tolket uttrykket «samfunnsinteresser av stor vekt» i rundskriv M- 4/2003 og sier bl.a: «Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor.» Uttrykket «den avkasting eigedomen kan gi» har landbruksdepartementet tolket slik: «Det sentrale er fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Kortsiktige gevinster, for eksempel ved salg av tomter, må en derfor i utgangspunktet se bort fra. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. omsynet til den avkasting eiendommen kan gi må tolkes i lys av dette. Dette gjelder for alle bruk også de store og gode driftsenhetene. Det en skal ta vare på er de inntektsmuligheter eiendommen har. Det vil gjelde både arealer som kan brukes til landbruksproduksjon av ett eller annet slag, og arealer som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruket, for eksempel turisme.» Dersom en av de to betingelsene er oppfylt kan delingen godkjennes. Ordet «kan» åpner for skjønn. Søker har ikke krav på delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. Loven nevner selv en del hensyn som skal vektlegges i vurderingen. Men listen er ikke uttømmende. Uttrykket mellom anna åpner for at også andre hensyn som faller inn under jordlovens formål kan vektlegges. I følge jordlovens 12 er det anledning til å sette vilkår som er nødvendig for å ta hensyn til jordlovens formål. Saksutredning Eiendommen ligger ved Holm på Dyrøy, ca 10 km fra kommunesentret i Brøstadbotn. Formålet med delingen er omgjøring av bebygd festetomt til eiendomstomt til Arne Kvande. Omsøkte areal utgjør ca 1,2 dekar i består i følge Gårdskart skog og landskap (AR5), av annet marksslag (annet skogsareal). En av årsakene til at tomtefeste ble valgt i forbindelse med fradeling og salg av hyttetomer på landbrukseiendommer i 1987, var at disse skulle gi faste årlige inntekter sett i et langsiktig perspektiv i motsetning til salg av eiendomstomter som kan gi en kortsiktig gevinst. En landbrukseiendom må ha mange festetomter og en viss størrelse på festeavgifta dersom inntekta fra disse skal ha betydning for landbrukseiendommens inntekt. Etter administrasjonens vurdering kan eiendommen det søkes fradeling på brukes til jordbruks/skogbruksproduksjon og jordlovens 12 kommer til anvendelse. Imidlertid er områdets utforming, beliggenhet og størrelse slik at det nok ikke vil medføre driftsmessige ulemper for omkringliggende jordbruksområder. Det omsøkte området er vanskelig/umulig å dyrke opp slik at jordlovens 9 omdisponering ikke kommer til anvendelse i denne saken. Området er i kommunens arealdel avsatt til LNF-S1; arealer av vesentlig betydning for landbruks-, reindrifts-, vilt og/eller friluftsinteresser, der spredt bolig-, ervervs og fritidsbebyggelse samt fradeling kan tillates når dette ikke kommer i konflikt med Side 63

64 sektorinteressene. Delingen krever dispensasjonssøknad fra LNF-område i arealdelen hvor plan og naturutvalget må gå inn for dispensasjon. Saken er sendt på høring til sektormyndighetene. Det er et generelt forbud mot fradeling på eiendommer som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. De lovpålagte vilkårene for å gi delingssamtykke er at det må foreligge «samfunnsinteresser av stor vekt,» eller at delingen er forsvarlig ut i fra «den avkasting eigedomen kan gi.» Viktige samfunnshensyn som taler for å godkjenne fradelingen: Eks økt bosetning, økt sysselsetning og næringsutvikling. Evt: Det er ikke samfunnsinteresser av stor vekt som taler for at fradeling kan godkjennes. I denne saken mener en at inntektene fra festeavgifter ikke utgjør noen stor inntektskilde og at delingen vil være forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen som eiendommen kan gi. Tiltaket vil ikke gi uheldige effekter på kulturlandskapet. Rådmannens forslag til vedtak: Plan- og naturutvalget godkjenner etter en samlet vurdering fradeling av ca 1,2 dekar annet areal med påstående bygning med hjemmel i jordlovens 12. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på et det er en bebygd festetomt og at dette ikke påvirker eiendommens avkastningsevne. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at tillatelsen er gitt faller samtykket bort. Søknaden om deling er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel, og det er dermed nødvendig med dispensasjon fra plan- og bygningsloven Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Terje Johansen utvalgsleder Øystein Rørslett rådmann Side 64

65 . Gårdskart utskrift A4 Page 1 of 1 x,.. ^..' l ^... ' S... :x, V.. ' _ ^ ^ ^^ ` f x.. t.. a 31/4 t..... rs. i `... _, y.., `, Kalvegårdslia /3. ^ " _... _^ "a., ^._-.^y^^.._.,... _..., `I. ^ k ^..... ^ ^ - _ j ^,./^ ^' ^ 5 lt.k 3 1/ 5 ^^ ^, - i^ ^t, ^. - 1 ^,. fp ^ ^ n{iv^/7,.. ^Framnes ^y & ^. k x yr^ ^ Fremnes 7,,, ^, ^- 3-9,.^ ^^ _^..,^' _ ---^y -,` =;^.^- `. ^ ;, 315/ 31/3 i ' r ^la*/ T. ^ a I ^ 31/2. : ^. F..-'.,...^- "'. #'a.7,^ ^ ' ^. ^... '.:::;..t.^"_^,.^. -'.. ^. ^^.. a ^,.. ^ ' Hatk'..... ^.. ^.. ^......'^.,. _..,,.,. _. DyrØy _ rr ^^t ` ^--, ^ 31/10^ _ ^ ^ _ '.«..^+.-."w. ^._.. ^..+" ''"'"^ x~.. t,.... ^... ^. ^ _-.. ^ ^.. ^.... ^.... ^ ^ ^.... ^... ^ ^.. r ^.. Gårdska rt /6/0 Ma 0 lestokk: 1:4500 Ski + _ Tegnforklaring (Areal i dekar) Kartet viser en presentasjon av Fulldyrka jord 21.6 valgt type gårdskart for den valgte landbrukseiendommen. I tillegg Overflatedyrka jord 0.0 vises bakgrunnskart for Innmarksbeite 5.3 gjenkjennelse. Produktiv skog 24.7 Arealstatistikken viser arealer i Annet markslag 38.0 d ekar av de u like area lklasser for Ikke klassifisert landbrukseiendommen Det kan forekomme avrundingsforskjelier i arealtallene. Y -^ la' ^ E^kap _ mm Eiendomsgrenser ^ Gamle markslagsgrenser fra Ajourføringsbehov meldes NSraster til landbrukskontoret Utskriftsdato : skogoglandskap.no/ngnij os/plot?kartutsnitt=l Side 65 &aformat=a4&malesto

66 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 8/1 Saksmappe: 2009/483 Saksbehandler: Inge Bones Dato: Saksframlegg 8/1 Søknad om deling av grunneiendom, tillegg fritidstomt. Dispensasjon. Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 4/ Saksopplysninger Eieren av gnr 8 bnr 1 søker om fradeling av tilleggstomt til fritidsbolig til gnr 8 bnr 41 i Sørbukta på Skøvatnet. Tilleggstomta skal være ca.600 m² og tiltakshaver skriver bl.a. i forbindelse med søknaden: Dette er en bygning for å oppbevare båten på vinteren. For å unngå problem med å ta den heim da eg er en eldre mann og at det er tung å frakte båten fram og tilbake høst og vår. Fig.1 Sørbukta i Skøvatnet. N50. Se pil. Side 66

67 Fig.1 Sørbukta i Skøvatnet Administrasjonens vurdering: Område det søkes fradeling i er et svært viktig viltområde for fugl. En antar at det i forbindelse med utvidelsen av tomta ikke vil i øke ferdselen i område i vesentlig grad. En finner det derfor grunner til å gå inn for dispensasjon om å fradele tilleggstomt fra LNF-område. Rådmannens forslag til vedtak: Hr.Øverlis søknad om deling av gnr 8 bnr 1 med ca. 0,6 da tilleggstomt til gnr 8 bnr 41 vil vanskeliggjøre gjennomføringen av arealplanen. Det pekes på område som svært viktig viltområde med rødlistearter. Plan og naturutvalget vil gå inn for å gi dispensasjon i saken. En antar at delingen ikke vil øke ferdselen i område i vesentlig grad. Søknaden går til forhåndsuttalelse. Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Terje Johansen utvalgsleder Øystein Rørslett rådmann Side 67

68 Side 68

69 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 8/1 Saksmappe: 2009/483 Saksbehandler: Svein Jacob Jæger Dato: Saksframlegg 8/1 Sandvik. Søknad om fradeling tilleggsareal. Formål-naust. til gnr 8 bnr 41. Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 5/ Vedlegg 1 Kart Eiendom: Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Ideell andel Eiendomsnavn Dyrøy 8 1 1/1 Sandvik PARTER Eier: Frank Øverli, Sandvika 9311 Brøstadbotn Erverver: Ingvart Kristoffersen, Brøstadveien 112, 9311 Brøstadbotn Antall parseller 1 stk Formål: Tilleggstomt til fritidseiendom-tomt til naust. Bebygd: Ja Flere våningshus: Nei Samsvar med godkjent plan: Nei Adkomst dyrka jord: Nei Grenser bolig/hytte: Ja Ivaretar kulturlandskapshensyn: Ja Adkomst gjennom Ja Grenser dyrka jord: Nei Adkomst gårdsvei: Ja tunet: Avstand tun: 10 m Verneskog Nei Totalt parseller (daa): Fulldyrket jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog bonitert Annen skog Annet areal Areal i alt Derav Dyrkbart , ,6 0 Totalt bruket (daa): Fulldyrket Overflatedyrka Innmarksbeite Skog Annen skog Annet areal Areal i alt jord jord bonitert 32,6 1,6 10,1 815, , Bygningstyper Byggeår Grunnflate m 2 Etasjer Teknisk tilstand Bolighus Våningshus Driftsbygning Garasje ,5 God Dårlig forfatning Kondemnabel God stand Faktiske opplysninger: Eiendomstypen er landbruk. Det er ikke drift på bruket. Eiendommens dyrka arealer leies ut til landbrukseiendom i drift. Ingen egen drift i området med dyrka arealer i området bortleies til landbrukseiendom i drift Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår og middels skogbruksvilkår. Hjelpesaker: Ingen Administrasjonens vurdering Lovgrunnlag: LOV nr 23: Lov om jord (jordlova) 12. Side 69

70 12. Deling: «Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter planog bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.» Kommunen avgjør delingssaker etter jordloven, jfr FOR nr 1479: Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen Statens landbruksforvaltning og Bergvesenet etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven. Problemstillinga blir om eiendommen med det omsøkte arealet brukes eller kan brukes til jordbruksproduksjon eller skogbruk, og om det kan fradeles med hjemmel i jordlovens 12. Jordlovens 12 starter med ordene: «Eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk» Landbruksdepartementet har tolket uttrykket i rundskriv M-4/2003 og sier bl.a: «Eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den objektivt sett kan gi grunnlag for lønnsom drift. En må imidlertid ved vurderingen av bestemmelsen ikke bare ta hensyn til den delen av formålet som går på å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere, men også den delen som gjelder jordvern. Sistnevnte forhold kan medføre at eiendommer med et relativt lite totalareal faller inn under bestemmelsen. En liten eiendom kan omfattes av delingsforbudet dersom det hører dyrka jord av høy kvalitet til eiendommen. I praksis har en eiendom med totalareal på 5 daa blitt ansett tilstrekkelig ettersom den hadde 3 daa fulldyrka jord. Eiendommens beliggenhet er et relevant moment. Det samme gjelder kvaliteten på arealet, vekstvilkår, og hvilken produksjonsform som er påregnelig.» Det er et generelt forbud mot fradeling på eiendommer som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. De lovpålagte vilkårene for å gi delingssamtykke er at det må foreligge «samfunnsinteresser av stor vekt,» eller at delingen er forsvarlig ut i fra «den avkasting eigedomen kan gi.» Side 70

71 Landbruksdepartementet har tolket uttrykket «samfunnsinteresser av stor vekt» i rundskriv M- 4/2003 og sier bl.a: «Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor.» Uttrykket «den avkasting eigedomen kan gi» har landbruksdepartementet tolket slik: «Det sentrale er fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Kortsiktige gevinster, for eksempel ved salg av tomter, må en derfor i utgangspunktet se bort fra. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. omsynet til den avkasting eiendommen kan gi må tolkes i lys av dette. Dette gjelder for alle bruk også de store og gode driftsenhetene. Det en skal ta vare på er de inntektsmuligheter eiendommen har. Det vil gjelde både arealer som kan brukes til landbruksproduksjon av ett eller annet slag, og arealer som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruket, for eksempel turisme.» Dersom en av de to betingelsene er oppfylt kan delingen godkjennes. Ordet «kan» åpner for skjønn. Søker har ikke krav på delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. Loven nevner selv en del hensyn som skal vektlegges i vurderingen. Men listen er ikke uttømmende. Uttrykket mellom anna åpner for at også andre hensyn som faller inn under jordlovens formål kan vektlegges. I følge jordlovens 12 er det anledning til å sette vilkår som er nødvendig for å ta hensyn til jordlovens formål. Saksutredning Eiendommen ligger i Sørbukta på Skøvatnet ca 15 km fra kommunesentret i Brøstadbotn. Formålet er tilleggstomt til fritidsbolig til gnr 8 bnr 41. Hr. Kristoffersen ønsker å bygge et naust på tileggstomta til blant annet oppbevare båten vinterstid. Administrasjons vurdering. Etter administrasjonens vurdering kan eiendommen det søkes fradeling på brukes til jordbruks/skogbruksproduksjon og jordlovens 12 kommer til anvendelse. Imidlertid er områdets utforming, beliggenhet og størrelse slik at det nok ikke vil medføre driftsmessige ulemper for eiendommen for øvrig. Det omsøkte området er vanskelig/umulig å dyrke opp slik at jordlovens 9 omdisponering ikke kommer til anvendelse i denne saken. Området er i kommunens arealdel avsatt til LNF-S1; arealer av vesentlig betydning for landbruks-, reindrifts-, vilt og/eller friluftsinteresser, der spredt bolig-, ervervs og fritidsbebyggelse samt fradeling kan tillates når dette ikke kommer i konflikt med sektorinteressene. Område det søkes fradeling i er et svært viktig viltområde for fugl. Imidlertid vurderer administrasjon det slik at utvidelsen av tomta ikke vil i øke ferdselen i område i vesentlig grad. Delingen medfører altså dispensasjons fra LNF-område i arealdelen hvor plan- og naturutvalget må gå inn for dispensasjon. Saken er sendt på høring til sektormyndighetene. Det er et generelt forbud mot fradeling på eiendommer som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. De lovpålagte vilkårene for å gi delingssamtykke er at det må foreligge Side 71

72 «samfunnsinteresser av stor vekt,» eller at delingen er forsvarlig ut i fra «den avkasting eigedomen kan gi.» Viktige samfunnshensyn som taler for å godkjenne fradelingen: Eks økt bosetning, økt sysselsetning og næringsutvikling. Evt: Det er ikke samfunnsinteresser av stor vekt som taler for at fradeling kan godkjennes. Administrasjon vurderer fradelingen av 0,6 dekar skogsmark som svært begrenset sett i forhold til eiendommens totale areal og at det ikke vil ha negative konsekvenser for eiendommens totale avkastningsevne. Tiltaket vil ikke gi uheldige effekter på kulturlandskapet. Rådmannens forslag til vedtak: Plan- og naturutvalget godkjenner etter en samlet vurdering fradeling av ca 0,6 dekar skogsmark som tilleggsareal til gnr 8 bnr 41 med hjemmel i jordlovens 12. Det er lagt avgjørende vekt på at fradelingen ikke vil få konsekvenser for eiendommen totale avkastningsevne og at tiltaket med sin begrensning ikke vurderes å ha negativ innvirkning for viltområde for fugl. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at tillatelsen er gitt faller samtykket bort. Søknaden om deling er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel, og det er dermed nødvendig med dispensasjon fra plan- og bygningsloven 19-2 Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Terje Johansen utvalgsleder Øystein Rørslett rådmann Side 72

73 X X X Kartutsnitt: Gnr 8 bnr Målestokk 1:2000 Dyrøy kommune, teknisk sektor, ibo. Side 73

74 I I, I I ^ r ^ - -- {^ ^ o o III ^ I ^ X ^ ^ ^ ; / 0,11 t^^. ^ A v 5If, ^. r ^,. `.^ ^^, / X 76, ^ ^ rr^ r' ^^ ^ e. N Kartutsnitt: Gnr 8 bnr Målestokk 1: Dyrøy kommune, teknisk sektor, ibo. Side 74

75 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 9/76 Saksmappe: 2009/288 Saksbehandler: Inge Bones Dato: Saksframlegg 9/76 Søknad om tillatelse til tiltak, fritidsbolig, dispensasjon. Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 6/ Saksopplysninger Hr. Nordahl søker om å oppføre fritidsbolig ved Stortindvatnet i Dyrøy på eksisterende tomt, 335 m.o.h.. Det er i dag to hytter på tomta. Under fradelingen i 1995 ønsket de å bygge 3 fritidsboliger på tomta. Fig.1 N50 med forslag til arealdel. Stortindvatnet, Bjørkebakken. Pil for søknadsplassering. Han søker nå om å oppføre en fritidsbolig midt på teigen. Side 75