Budsjett 2010/Økonomiplan Arbeidsdokument 1/09..

Transkript

1 Side 1 av 19 Fylkesrådmannen Finansutvalet 24.mars på Skei Hotell Sakshandsamar: Eli Nes Killingrød E-post: eli.nes.killingrod@sfj.no Tlf: Vår ref. Sak nr.: 09/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 5427/09 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Budsjett 2010/Økonomiplan Arbeidsdokument 1/09.. Fylkestinget vedtok budsjett 2009/økonomiplan , jf sak 37/08. Fylkesrådmannen har ansvar for å gjennomføre budsjett 2009, jf fylkestinget sitt budsjettreglement. Det vert rapportert i høve dette arbeidet pr 1. og 2. tertial og elles om det oppstår uføresette situasjonar som gjer det naturleg/naudsynt å informere politisk nivå. I dette arbeidsdokumentet ønskjer fylkesrådmannen å: Gje ei første orientering om arbeidet med budsjett 2010 og rulleringa av økonomiplanen. Gje ei kort vurdering av nokre saker/føresetnader som har innverknad på gjennomføring av budsjett 2009 og utarbeiding av budsjett 2010/økonomiplan Presentere ei skisse til arbeidsplan for komande budsjettprosess. Presentere eit utkast til finansutvalet si bestilling til hovudutvala sitt budsjettarbeid. 1. GJELDANDE ØKONOMIPLAN; ØKONOMISKE RAMMER Under dette punktet vert det gjeve ein første orientering om arbeidet med budsjett 2010/økonomiplan og dei økonomiske rammene som skal leggast til grunn for dette arbeidet. 1.1 Investeringsrammene I 2007 vart det utarbeida ein samla investeringsplan for perioden , jf FT-sak 59/07. Planen vart innarbeidd i budsjett 2008/økonomiplan Det vart vidare lagt opp til at planen skulle reviderast i 2009, då med sikte på å innarbeide eventuelle endringar i budsjett 2010/økonomiplan Med utgangspunkt i den vedtaksfesta rulleringa av investeringsplanen vart det berre lagt opp til mindre justeringar av investeringsprogrammet i fjorårets budsjettprosess. Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Faks: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 19 Frå budsjettåret 2010 vil som kjent 80% av øvrige riksvegar bli overført til fylkeskommunane. Det er enno for tidleg å seie korleis veginvesteringane skal integrerast i budsjettarbeidet vårt dette året. Fylkesrådmannen legg difor opp til at det vert utarbeida to investeringsplanar; ein for bygg- og anlegg og ein for fylkesveginvesteringar. Planane må utarbeidast innafor gjeldande økonomiske rammer, med tilhøyrande prioriterte marginallister. Vektinga mellom planane må gjerast i den politiske slutthandsaminga av budsjettet. Investeringar bygg og anlegg Det årlege budsjettvedtaket føreset at vedtekne økonomiplanrammer skal leggast til grunn for arbeidet med komande års budsjett og tilhøyrande økonomiplan. Dette gjev slike rammer for investeringsplanarbeidet på bygg og anleggsdelen: Prosj. nr SUM Løyvt tidl Ramme til fordeling Forvaltning IKT-investeringar 3,000 3,000 3,000 Sum forvaltning 3,000 3,000 3,000 62,500 Opplæring Sikringstiltak, brannvern mv 3,500 3,500 3, Ombygging/rehabilitering 6,200 6,200 6, Utstyr 10,000 10,000 10,000 S.020 Sogndal vg - nybygg (Fosshaugane Campus) 327,500 13,500 85, , ,000 S.022 Firda vg - rehabilitering 6,200 2,700 3,500 S.023 Flora vg - nybygg/rehab. 88,500 6,000 27,500 37,500 17,500 S.024 Dale vg - rehabilitering 24,400 15,450 8,950 S.025 Sogndal vg - kjøp av tomt 10,000 10,000 Sum opplæring 145, , ,200 Tannhelse Oppgradering av tannklinikkar 3,000 3,000 3,000 Sum tannhelse 3,000 3,000 3,000 Kultur Sogn og Fjordane kunstmuseum 27,000 27,000 Sum kultur 27,000 SUM INVESTERINGAR 151, , ,200 62,500 I tillegg til det vedteke investeringsprogrammet er det fremja ei sak for fylkestinget 24.mars som inneber auka investeringar på inn til 83 mill kr, jf FT-sak 5/09. Om fylkestinget vedtek tilrådinga, må desse prosjekta innarbeidast i investeringsplanen. I tillegg vert det gjennomført mindre vedlikehaldstiltak på bygg/anlegg i 2009 på om lag 8 mill kr som følgje av tiltakspakken. Dette reduserer i nokon grad presset mot å auke sekkeposten ombygging/rehabilitering. Fylkesrådmannen legg opp til at planleggingsramma for budsjettåret 2013 vert lagt på same nivå som ,5 mill kr. Prosjekt utover dei aktuelle planleggingsrammene vert presentert som marginaltiltak, og kan om det vert økonomisk rom for det vurderast prioritert i slutthandsaminga av budsjettet. Det vert lagt opp til at investeringsplanen for bygg og anlegg skal ut på høyring i organisasjonen i løpet av mars. Plandokumentet skal vere klårt til hovudutvalsmøta i mai/juni Planen går vidare parallelt med budsjett- og økonomiplansaka, og skal endeleg vedtakast i fylkestinget i desember 2009.

3 Side 3 av 19 Investeringar vegsektoren I FT-vedtak 37/08 (budsjettsaka) vart det vedteke følgjande rammer og føringar i samband med utarbeidinga av ny investeringsplan for fylkesvegane: Prosj. nr SUM Løyvt tidl Samferdsle Ferjekai i Villevika 7,000 7, Til fordeling - vegsektoren 6,700 10,700 5, Sogndal komm- ref. fortau fv ,000 2, Forskotering av riksveganlegg 318,000 82, ,000 77,000 Sum samferdsle 13,700 94, ,000 77,000 SUM INVESTERINGAR 13,700 94, ,000 77,000 Strekninga langs FV 545 Kinnvegen skal prioriterast som gang- og sykkelveg i samband med handsaming av Handlingsplan for NTP , med oppstartsløyving i For å fullfinansiere opprustning av RV 611 Naustdal kai Sæle, inklusiv gang- og sykkelveg, med totalkostnad på 48 mill kr, vert det resterande beløpet på 22 mill kr å innarbeide i budsjett 2010 og Desse føringane må innarbeidast i det samla handlingsprogrammet for det nye fylkesvegnettet. Arbeidet med handlingsprogrammet er alt starta opp og det er ein føresetnad at den skal omfatte både dei gamle fylkesvegane og øvrige riksvegar som vert overført til fylkeskommunen frå Handlingsprogrammet skal leggast fram til endeleg godkjenning i fylkestinget desember Det var forventa at NTP-framlegget som kom no 13.mars skulle gje rammer for det vidare arbeidet med handlingsprogrammet. Det viste seg at NTP-en konsentrerte seg om stamvegnettet, og at rammediskusjonane i høve overføringa av øvrige riksvegar vart utsett til kommuneproposjonen som kjem i mai. NTP-en gav følgjande signal/omtale i høve det nye fylkesvegnettet: Enkelte fylke har svært store bindingar som følgje av at det i samband med Statsbudsjettet 2009 er gjeve oppstartløyving for nokre svært store prosjekt. Regjeringa føreset at fordelinga av midlar mellom fylka vert gjort på ein slik måte at desse bindingane kan løysast på ein tilfredsstillande måte. Det vert oppretta ei rentekompensasjonsordning for investeringar på fylkesvegnettet. Utover rentekompensasjonsordninga vert løyvingsnivået vidareført på om lag same nivå som i dag. Investeringsrammer delt på dei ulike fylka kjem først i kommuneproposisjonen i mai. Første strekpunkt talar til fordel for Sogn og Fjordane som har to store prosjekt i denne kategorien; Bremangersambandet II og Dalsfjordbrua. Når det gjeld rentekompensasjonsordningar stiller desse store krav til låneevna til fylkeskommunen det betyr i praksis at fylkeskommunen sjølv må svare for alle avdrag, medan staten gjev refusjon for dei årlege renteutgiftene på den kapitalen som inngår i ordninga. At fordelinga av investeringsrammene vert skyvd til mai vil få innverknad på framdriftsplanen for utarbeidinga av handlingsprogrammet.

4 Side 4 av 19 Tilråding Finansutvalet sluttar seg til skisserte framdriftsplan og rammer for arbeidet med investeringsprogrammet i budsjett 2010/økonomiplan Det vert føresett at utkast til plandokument ligg føre til hovudutvala sine prioriteringsdiskusjonar i mai/juni. 1.2 Driftsrammene Gjeldande økonomiplan gjev netto driftsrammer for sektorane. Rammene tilsvarar brutto driftsrammer (det sektoren har til disposisjon) fråtrekt forventa sektorinntekter. Tabellen under viser aktuelle sektorrammer i mill 2009-kr (spesifisert på nokre punkt for å vise aktivitet/utvikling): Rammene for 2010 er styrande for arbeidet med budsjett 2010 og vert retningsgjevande ved rulleringa av økonomiplanen. For 2013 er nivået frå 2012 i hovudsak vidareført, justert for tidsavgrensa løyvingar/tiltak som er gjennomført innan utgangen av Vesentlege endringar i rammene: Forvaltning: 116,7 117,7 118,0 117,7 117,7 Opplæring: Ordinær drift Gratis læremiddel (tilskot) 648,9 8,6 648,0 8,6 649,8 8,6 649,8 8,6 649,8 8,6 Tannhelse: 60,9 60,9 60,9 60,9 60,9 Plan og næring: Ordinære driftsmidlar 17,0 14,0 9,5 9,5 10,5 Renter frå fylkesplanfondet Større tilskot til eksterne 3,8 15,9 1,8 6,0 1,0 1,0 Kultur: Ordinære driftsmidlar 45,3 45,3 43,0 43,0 43,0 Større tilskot til eksterne 8,6 2,0 Samferdsle (lokale ruter): Samf- lokale ruter Til disp for hovudutvalet 306,5 2,0 290,2 2,0 296,9 2,0 300,2 2,0 300,2 2,0 Fylkesvegar: Drift og vedlikehald 104,0 103,8 103,8 103,8 103,8 Ufordelt løns- og prispott 39,2 36,2 36,2 36,2 36,2 Sum sektorane 1 377, , , , ,7 Plan og næring: ordinær ramme vert redusert ved at løyvinga på 2 mill kr til næringsfond for ungdom fell vekk frå 2010 og utviklingsmidlar til disposisjon for hovudutvalet for opplæring på 3,5 mill kr fell vekk frå Statlege midlar (91 mill kr i 2009) kjem i tillegg til desse rammene. Samferdsle: For 2009 er det lagt inn 16,3 mill kr i kompensasjon for auka drivstoffkostnader og 3,7 mill kr i kompensasjon for auka lønskostnader. Sistnemnde beløp er vidareført ut perioden. I tillegg er dei økonomiske konsekvensane av bussbransjeavtalen innarbeidd med 6,7 mill kr i 2011 og 10 mill kr frå 2012.

5 Side 5 av 19 Det ligg også vesentlege utfordringar på dei fleste sektorane som ikkje er tekne omsyn til i ovanståande rammer. Det kan nemnast den vedtekne pc-ordninga på opplæringssektoren, utviklingsmidlar til plan og næring, kultur og opplæring, snøggbåtproblematikken, vedlikehald av fylkesvegar og utfordringa i å skape balanse mellom arbeidsoppgåver og tilgjengelege personalressursar. I tillegg til dette har fylkestinget vedteke at følgjande prosjekt skal vurderast i arbeidet med budsjett 2010/økonomiplan (jf budsjettsaka FT-sak 37/08): a. Tilskot til Fjalerhallen i 2010 og 2011 b. Vidareføring av prosjektleiar for Selja Kloster frå 2010 c. Skuleskyss for elevar frå Aurland og Vik til/frå Sogndal, og elevar frå Atløy til/frå Dale, med siktemål på å avklare mogelege løysingar for skuleåret 2009/2010 d. Vidare utbygging av gang- og sykkelvegar e. Båtskyss på Fjærlandsfjorden Fylkesrådmannen har alt gjennomført vurderinga av punkt c for å få ei avklaring på skuleskysstilbodet før søknadsfristen for skuleåret 2009/10 går ut. Skuleskyss-sakene bør opp i FT 24. mars. Eventuelle økonomiske konsekvensar av desse sakene er ikkje innarbeidd i rammene. Hovudutval for plan og næring gjekk i februar inn med kr 0,250 mill kr i eit prosjekt som skal sikre skuldersessong-tilbodet på Fjærlandsfjorden. Dei andre problemstillingane kjem vi attende til seinare i budsjettprosessen. Tilråding Finansutvalet legg førebels skisserte sektorrammer til grunn for det vidare budsjettarbeidet. 2. NYE FØRESETNADER/SAKER Under dette punktet vil fylkesrådmannen gje ei kort orientering om nokre saker/føresetnader som har innverknad på gjennomføringa av budsjett 2009 og/eller utarbeidinga av budsjett 2010/økonomiplan Forvaltningsreforma Fylkeskommunen er no godt i gang med førebuingsarbeidet i høve overtaking av nye arbeidsoppgåver frå Fylkesrådmannen la fram eit orienteringsnotat for FU 11.mars om framdrifta i dette arbeidet. Notatet følgjer som prenta vedlegg 1. Innføring av forvaltningsreforma vil få stor innverknad på fylkeskommunen sine økonomiske rammer og tilhøyrande budsjettprosess. Dei viktigaste økonomiske implikasjonane ligg i varsla nytt inntektssystem og i innlemming av øvrige riksvegar. I tillegg er det avgjerande i kva grad fylkeskommunane får tilført stillingsressursar som er store nok til å løyse den nye oppgåveporteføljen i tråd med intensjonane i reforma. Det er førebels få konkrete signal på desse problemstillingane, og det er difor knytt stor spenning til framlegginga av kommuneproposisjonen i mai Fylkesrådmannen vil her repetere dei premissane som førebels er lagt til grunn for skatt og rammetilskot i vårt budsjettopplegg frå 2010:

6 Side 6 av 19 Nye oppgåver vil bli lagt inn provenynøytralt og vil ikkje påverke økonomiplanen første året. Det er difor ikkje lagt opp til korrigeringar i høve denne delen. Følgjande element vil bli kopiert frå primærkommunane sitt inntektssystem: o Nivået på inntektsutjamninga vert auka o Innbyggjartilskot og utgiftsutjamning vert basert på innbyggjartal pr 1. juli året før budsjettåret. o Det vert innført ein inntektsgaranti som vil hindre nedgang i inntektene utover ein gitt kronesum pr innbyggjar. Ny inntektsgaranti: Tidlegare har folketalsutviklinga i tillegg til realveksten - vore styrande for utviklinga i dei frie inntektene. Vi har føresett at dette også vil vere tilfelle framover, men den nye inntektsgarantien vil hindre negative utslag utover eit fastsett nivå. Inntektsgarantien vil bety at ingen fylkeskommune skal ha ein utrekna vekst i rammetilskotet som er lågare enn eit visst nivå under utrekna vekst pr innbyggjar for heile landet. Utgiftsutjamninga: Vi har føresett ein vesentleg nedgang i utgiftsutjamninga, men at inntektsgarantien vil fordele reduksjonen over fleire år og såleis hindre for store utslag pr år (maks 8-10 mill kr årleg). Vi har vidare føresett at realveksten i åra framover vil vere stor nok til å oppvege reduksjonane som følgje av punkta over. I praksis betyr dette at vi førebels har vidareført nivået på skatt og rammetilskot frå 2009 ut planperioden. Fasiten på desse føresetnadane får vi i kommuneproposisjonen i mai. Fylkesrådmannen viser elles til vårt innspel til utforming av nytt inntektssystem for fylkeskommunane som vart lagt fram for fylkesutvalet i februar Notatet følgjer som vedlegg Økonomisk nedgangstid - innverknad på fylkeskommunen sin økonomi Finanskrise og tilbakeslag i verdsøkonomien bidreg til fall i aktiviteten i norsk økonomi. I følgje Statistisk sentralbyrå sine prognosar datert 19. februar 2009, vil sjølv ikkje dei kraftige finans- og pengepolitiske stimuleringstiltaka som no er sett inn hindre at brutto nasjonalprodukt (fastlandsnorge) fell gjennom I følgje dei same prognosane vil konjunkturane først svinge oppover att i Konjunkturnedgangen vil også verke inn på den fylkeskommunale økonomien. Dei største utslaga vil vi få på skatteinntektene, renteutgiftene og inntektene, samt på konsesjonskraftinntektene. Fylkesrådmannen vil i dette avsnittet gje ei kort orientering om korleis vi pr dato vurderer desse områda. Fylkesskatt Fylkesskatt og inntektsutjamning vart sett til 457 mill kr i budsjettet for Etter staten si tiltakspakke i samband med finanskrisa vart vår fylkeskommune styrka med 11 mill kr for å kompensere for forventa reduksjon i skatteinntektene på landsbasis. Dette er no innarbeidd i vårt budsjettopplegg. Uvissa kring skatteanslaget sett i lys av den økonomiske nedgangstida er likevel stor. Vi føreset førebels at ein større svikt i skatteinntektene for kommunesektoren vert som i tiltakspakka kompensert med auke i det statlege rammetilskotet. Renteutgifter og -inntekter

7 Side 7 av 19 Styringsrenta frå Noregs Bank er redusert frå 5,75 % til 2,5 % i løpet av siste halvår. Dette får relativt store konsekvensar både for renteutgiftene og renteinntektene til fylkeskommunen. Store deler av lånegjelda har fastrente. Om styringsrenta vert liggande på dagens nivå, kan renteutgiftene på den løpande porteføljen reduserast med i storleiksorden 6 mill kr i 2009 og opp mot 14 mill kr i I 2009 er det rekna med 17 mill kr som renteinntekter på fylkeskommunen sin likviditet og 6 mill kr som inntekt på utlånet til Fjord1. Deler av likviditeten er plassert på faste vilkår. Dersom likviditeten vert på tilsvarande nivå som rekna med i budsjettet for 2009 og styringsrenta vert liggande på dagens nivå, kan vi forvente ein svikt i renteinntektene på samla 7,5 mill kr i Renteinntektssvikten vil fordele seg slik: frå likviditeten frå utlån til Fjord 1 frå rentekompensasjonsordninga på skuleinvesteringane 3,0 mill kr 3,0 mill kr 1,5 mill kr Frå 2010 er det føresett at lånet til Fjord 1 vert omgjort til aksjekapital. Ei vidareføring av rentenivået frå 2009, kombinert med føresett utvikling i likviditeten tilseier ut frå dette ein inntektsreduksjon på i storleiksorden 4 mill kr for resten av åra i planperioden. Konsesjonskraftinntektene Med bakgrunn i dei sviktande kraftprisane i 2009 har fylkesrådmannen innhenta ein ny prognose frå SFE på forventa konsesjonskraftinntekter i planperioden. Prognosen følgjer som prenta vedlegg 3. Kraftprisane vert i stor grad påverka av konjunktursvingingar i verdsøkonomien, herunder prisutviklinga på alternativ kraft som td olje. I perioden frå oktober 2008 til i dag har kraftprisen gått ned med om lag 20 øre/kwh for alle åra i planperioden. I gjeldande budsjett og økonomiplan er konsesjonskraftinntektene basert på kraftprisar pr Tabellen under viser differansen mellom inntektsprognosen som er innarbeida i våre planrammer og den nye prognosen frå SFE. Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Prognose pr (gjeldande budsj/øpl) 77,5 78,7 88,8 131,3 Ny prognose pr ,1 61,2 54,6 74,4 Differanse -1,6 17,5 34,2 56,9 For 2009 er ein stor del av kvantumet prissikra slik at verknaden av prisnedgangen først slår ut frå 2010 og vidare aukande utover i økonomiplanperioden. Tabellen viser at om vi legg prognosen pr til grunn, manglar vi akkumulert nær 110 mill kr i budsjetterte konsesjonskraftinntekter i planperioden. Til samanlikning har vi ein akkumulert buffer til å møte svikt i lokale inntekter for same periode på 46 mill kr. Utviklinga dei siste månadane kastar på nytt lys over problematikken med å disponere konjunkturog resultatavhengige inntekter fullt ut til å finansiere løpande drift.

8 Side 8 av 19 Det vert ikkje lagt opp til å endre planrammene på desse punkta no. Fylkesrådmannen kjem attende med ei samla vurdering av fellesinntektene og utgiftene etter framlegginga av kommuneproposisjonen i mai. Vi må då ta stilling til korleis vi skal forhalde oss til dei samla inntektsutfordringane. Tilråding Finansutvalet tek orienteringa til vitande. Konsekvensane av dei økonomiske nedgangstidene vert vurderte på nytt og innarbeida i det økonomiske opplegget når kommuneproposisjonen er kjent i mai Rekneskapen for 2008 Rekneskapen for 2008 er gjort opp med eit overskot på 23,8 mill kr. Overskotet kjem fram slik: Driftsinntekter 1 935,8 mill kr Renteinntekter og utbytte 206,2 mill kr Driftsutgifter ,7 mill kr Renteutgifter og avdrag - 100,6 mill kr Netto driftsresultat - 259,7 mill kr Overført til investeringsrekneskapen - 19,8 mill kr Netto avsett til fond 235,9 mill kr Overskot (rekneskapsmessig mindreforbruk) 23,8 mill kr Det store driftsresultatet kjem som følgje av ei omlegging av rekneskapsføringa for statstilskot. Tidlegare vart det berre den delen av motteke statstilskot som vart brukt i året inntektsført. No vert heile statstilskotet inntektsført og det som ikkje vert brukt vert avsett til bunde driftsfond for seinare disposisjon. I 2008 er dette også gjennomført for unytta statstilskot for tidlegare år slik at driftsinntektene og avsetjinga til fond er ekstraordinært store. Omlegginga er gjennomført som tilpassing til gjeldande føreskrifter, og har ingen reell innverknad på sluttresultatet. Fylkestinget disponerer rekneskapsoverskotet. I gjeldande budsjettreglement er det uttrykt at mest mogeleg av overskotet bør brukast til investeringar. Til tross for dette har fylkesrådmannen funne det naudsynt å signalisere at deler av overskotet bør brukast i høve enkelte område som manglar finansiering/har for låge rammer i vedteke driftsbudsjett. I notat til fylkesutvalet 18. februar viste fylkesrådmannen til at vedteken PC-ordning i skulane manglar finansiering, at vedteke vedlikehald av FV 242 Aurland- Skjærdal må oppbudsjetterast att i 2009 og at budsjettet for pensjonsutgifter sannsynlegvis er sett for lågt. Fylkesrådmannen har følgjande merknader til einskildpostar i rekneskapen: Skatteinntektene vart 3,9 mill kr over justert budsjett. Nivået i 2008 og vidare i økonomiplanen er først og fremst avhengig av rammevilkåra som vert fastsette i statsbudsjettet. Utover i året vil resultatet vere avhengig av korleis skatteinngangen utviklar seg i fylkeskommunane samla og av eventuelle korrigeringar frå staten si side. Nivået i 2008 skal i utgangspunktet ikkje ha noko å seie for skatteinngangen i Det er difor ikkje grunnlag for å justere skatteanslaget med utgangspunkt i fjorårets skatteinngang. MVA-refusjon på investeringar vart samla 25,0 mill kr. Dette er 10,5 mill kr meir enn opphavleg budsjettert nivå. Ved handsaminga av tertialrapport 2/08 vart budsjettet heva med 3,5 mill kr og meirinntekta vart nytta til finansiering av investeringar. Resterande 7,0 mill kr av meirinntekta vart ikkje justert i budsjettet og inngår no som ein del av rekneskapsoverskotet. Meirinntekta skriv seg frå høg byggeaktivitet. Det kan reknast med store refusjonar også i åra framover. Frå 2014 skal

9 Side 9 av 19 heile refusjonen inntektsførast i investeringsrekneskapen. Fylkeskommunen har i budsjett 2009/økonomiplan teke omsyn til den statlege overgangsordninga i høve denne omlegginga. Dette medfører mellom anna at budsjettet er innretta slik at det ikkje vil kome meirinntekter i driftsrekneskapen på denne posten frå Dvs at det som måtte kome inn utover vedteke budsjettert nivå automatisk blir overført til finansiering av årets investeringar. Premieavviket. I 2008 vart det utgiftsført eit premieavvik frå 2007 på 3,3 mill kr og inntektsført eit premieavvik på 9,0 mill kr for Dette gav ei fiktiv nettoinntekt 5,7 mill kr i Premieavviket tilsvarar differansen mellom betalt premie til forsikringsselskapa og rekneskapsmessig pensjonskostnad. I praksis betyr dette at vi skyv føre oss pensjonsutgifter ved å rekneskapsføre eit lægre beløp enn faktisk påløpte pensjonsutgifter. Det inntektsførte premieavviket på 9,0 mill kr må dekkast i 2009 (jf fylkestinget sitt eige vedtak om å dekke inn premieavviket i komande års budsjett). Det vert gjort ei nærare vurdering av utviklinga i pensjonsutgifter i planperioden seinare i arbeidsdokumentet. Opplæringssektoren: Sektoren kom ut med ei netto innsparing på om lag 8,9 mill kr i Dei største innsparingane er i hovudsak knytt til tilpassa opplæring (4,0 mill kr), PP-tenesta (0,8 mill kr) og vaksenopplæring (2,9 mill kr), medan fagopplæring er gjort opp med eit overforbruk (1,2 mill kr). Resterande avvik på sektoren inngår i hovudsak i vedteken resultatoverføring for dei vidaregåande skulane, og er avbalansert med ei tilhøyrande fondsavsetting. På bakgrunn av rekneskapsresultatet meiner fylkesrådmannen at det bør gjerast slike rammejusteringar: Tilpassa opplæring - bør nedjusterast med 3,1 mill kr i 2009 og vidare 2,7 mill kr seinare år i planperioden. Ein vidarefører då forbruksnivået i 2008, korrigert for ei føresett innsparing knytt til omdisponering i sektoren og oppretting av 1 innføringsgruppe for minoritetsspråklege frå Løyvinga til tilpassa opplæring er ei anslagsløyving og det er vanskeleg å stipulere forbruket det einskilde år. Som nemnt i gjeldande budsjett/økonomiplan er det ei aukande utfordring å gi tilpassa opplæring til minoritetsspråklege, og det kan bli aktuelt med justeringar i løpet av året. Fagopplæring Fylkesrådmannen føreset at auken i læreplassar dei seinare åra vil halde seg. Ramma bør difor hevast til forbruksnivået i Ramma vert ut frå dette stykra med 0,8 mill kr. Vaksenopplæring Det er føresett større aktivitet på dette området i Fylkesrådmannen vil gjennom det vidare budsjettarbeidet vurdere om det er grunnlag for å justere ramma noko. Tannhelse: Tannhelsetenesta har i fleire år inngått driftsavtale med fylkesrådmannen. Driftsavtalen inneber mellom anna at sektoren får eventuelt over/underskot overført til neste år. Rekneskapen for 2008 er gjort opp med bruk av tidlegare avsetjingar på 2,3 mill kr. Dette dekker mellom anna bonus til dei tilsette ved tannklinikkane, kursutgifter, personellutvikling og innkjøp av utstyr som ikkje er finansiert over investeringsbudsjettet. Rekneskapsresultatet gjev ikkje grunnlag for å endre sektoren sine rammer. Regional utvikling: Sektorrekneskapen er gjort opp med eit overforbruk på 0,03 mill kr. Utgiftene på sektoren vert styrt i høve til budsjettet og avviket i 2008 har ingen konsekvensar for budsjettgjennomføringa i 2009 og økonomiplanen sine rammer. Kultur: Det er rekneskapsført 0,08 mill kr meir enn budsjettert. Utgiftene på sektoren vert styrt i høve til budsjettet og avviket i 2008 har ingen konsekvensar for budsjettgjennomføringa 2009 og økonomiplanen sine rammer.

10 Side 10 av 19 Samferdsle: Sektoren samla viser eit overforbruk på 2,7 mill kr. Programområdet for lokale ruter viser ei innsparing på vel 0,1 mill kr medan programomådet fylkesvegar er overskride med 2,8 mill kr. I tillegg melder vegkontoret at knapt 1,2 mill kr av tilleggsløyvinga (FU-sak 97/08) til opprydding og forsterkning etter ras på fylkesvegane i Aurland ikkje er brukt. Dette medfører ei reell overskriding på vedlikehalds-budsjettet er på 4 mill kr. I 2007 hadde tilsvarande programområde ei innsparing på 2,7 mill kr. Hovudforklaringa til avvika ligg i vanskar med å føresjå kor stor mva-refusjonen vert på dette området. Det vedteke oppryddingsarbeidet på fylkesvegane i Aurland bør løyvast opp att i Utover dette gjev ikkje rekneskapsresultatet grunnlag for endring av rammene. Tilråding: Med grunnlag i rekneskapen 2008 vert ramma for opplæringssektoren redusert med 2,3 mill kr i 2009 og 1,9 mill kr for dei seinare åra i planperioden. Det vedteke opprydningsarbeidet på fylkesvegane i Aurland skal løyvast i Dette utgjer samla 2,7 mill kr (unytta løyving i manglande løyving i 2009). Løyvinga vert finansiert ved bruk av rekneskapsoverskotet i Budsjettendringa vert fremja som ein del av rekneskapssaka som skal handsamast i FT i juni. Rekneskapsresultatet gjev ikkje grunnlag for andre endringar i økonomiplanrammene. 2.4 Folketalsutviklinga i Endeleg rammetilskot for 2009 vert først fastlagt når folketalet pr er kjent. Ved utarbeidinga av budsjettet hausten 2008 nytta vi førebelse tal. Tala pr ligg no føre og er lagt inn i følgjande tabell: Faktisk pr Prognose B Faktisk pr Landet Sogn og Fjordane Veksten i faktisk folketal pr er høgare enn prognostisert i landet medan det i Sogn og Fjordane var godt samsvar. Vi har pr ,2182 % av folketalet mot 2,2431 % pr Fordelinga av folketalet på ulike årskull har stor innverknad på dei frie inntektene. For fylkeskommunane er det utviklinga i aldersgruppa år som har størst innverknad på rammetilskotet. Vår andel av denne gruppa er uendra medan det i prognosane som låg til grunn for budsjettet var rekna med noko nedgang. Det er difor grunn til å rekne med noko auke i rammetilskotet i budsjettet for Fylkesrådmannen tilrår at denne endringa vert sett i samanheng med eventuelle endringar i skatteprognosen for Det vert lagt opp til ei samla vurdering av prognosane på rammetilskot/skatt når revidert nasjonalbudsjett sine nye landsprognosar for skatt er kjende. På det tidspunktet vil også kommuneproposisjonen sine nye prognosar for åra 2010 og vidare i økonomiplanperioden vere kjende. Tilråding Økonomiplanen sine anslag på rammetilskot/skatt vert vurdert når revidert nasjonalbudsjett og

11 Side 11 av 19 kommuneproposisjonen for 2010 ligg føre i mai. 2.5 Utvikling i pensjonsutgiftene Rekneskapen for 2008 viser eit overført premieavvik på 9,0 mill kr som må dekkast i Prognosar frå selskapa tyder på relativt stor auke i pensjonsbetalinga i Registrert auke i levealder og stor lønsvekst i 2008 ligg bak desse prognosane. Deler av lønsveksten i 2008 vart ikkje registrert i pensjonsselskapa før i 2009 og gjev difor meirutgifter dette året. Då ordninga med rekneskapsføring av pensjonskostnadane etter forskrift vart innført i 2002 fekk kommunesektoren valet mellom å utgiftsføre/inntektsføre heile premieavviket året etter avviket oppstod, eller fordele det jamt over 15 år. Fylkestinget vedtok å utgiftsføre alt året etter. Dette betyr at vi berre skyv avviket føre oss til neste budsjettår, i staden for å fordele det over dei neste 15 åra. Fylkesrådmannen vil tilrå at vi held fast ved denne tilnærminga, og at vi ved vurdering av pensjonsbudsjettet legg til grunn at vi minst må budsjettere det som skal innbetalast til selskapa det aktuelle året. Ordninga med premieavvik ut frå den forskriftsmessige belastninga kan føre til avvik einskilde år, men over tid vil forskriftsmessig berekna kostnad måtte bli lik det faktisk innbetalte beløpet til selskapa. Budsjetterte pensjonskostnader ligg på 81,5 mill kr i 2009 (71,5 mill kr inkl i lønsbudsjetta og 10,0 mill kr i pensjonstrekket på 2 % frå dei tilsette). Gjeldande prognosar tyder på at premiebetalinga til selskapa vert 86,5 mill kr inkl etterslepet frå 2008, dvs 5 mill kr over budsjettert nivå. Det vil truleg bli tilsvarande etterslep kvart år framover. Budsjetterte pensjonskostnader bør difor aukast med 5 mill kr/år i heile økonomiplanperioden. Dersom pensjonsnivået fører til budsjettproblem i planperioden kan fylkeskommunen vurdere å søkje om overgang til 15-årsregelen. I praksis betyr dette at vi skyv faktiske utgifter føre oss (vente med å betale påløpte utgifter). I denne samanheng er det viktig å merke seg at ved eit varig høgare pensjonsnivå, vil denne løysinga berre ha innsparingseffekt dei første åra. Tilråding Budsjettet for pensjonsutgifter vert styrka med 5 mill kr årleg i planperioden. 2.6 Snøggbåtsaka Nye anbod I desember 2008 vart det inngått ein mellombels kontrakt med Fjord 1 som gjeld snøggbåttilbodet dei ni første månadane av Den framtinga avtalen ligg noko over det nivået fylkesrådmannen i utgangspunktet hadde budsjettert med for denne perioden. Det er no utlyst eit 2-årig anbod på snøggbåttenestene. Anbodssummen vil vere kjent i månadsskiftet mai/juni. Fylkesrådmannen legg til grunn at samferdsleramma vert justert når denne anbodskonkurransen er avslutta. Rettssak Tide Sjø har som kjent saksøkt fylkeskommunen for eit beløp på i storleiksorden 120 mill kr i samband med avlysinga av førre anbodskonkurranse. I tillegg til dette beløpet krev dei morarenter tilsvarande om lag 10 mill kr. Om Tide Sjø skulle få medhald i saka kan vi i tillegg bli idømt å dekke begge partar sine saksomkostningar. Saka ligg no i tingretten. Det er venta dom i saka medio april.

12 Side 12 av 19 Om fylkeskommunen får medhald i rettssaka, vil det likevel vere økonomiske utfordringar knytt til den avlyste anbodsutlysinga. Vi har alt erkjent negativ kontraktsinteresse for Tide Sjø på 1,2 mill kr. Denne vil då kome til utbetaling. I tillegg er det då aktuelt at dei øvrige tilbydarane i den avlyste anbodskonkurransen stiller krav om negativ kontraktsinteresse. Vi har tidlegare varsla regress mot Asplan Viak som var vår rådgjevar i gjennomføringa av denne anbodsprosessen. Tilråding Samferdsle si sektorramme vert justert når resultatet av pågåande anbodsprosess vert kjent i månadsskiftet mai/juni. Ev økonomiske konsekvensar av pågåande rettssak må i størst mogeleg grad dekkast inn ved bruk av fondsmidlar. 2.7 Oppsummering Gjennomgangen i punkta over viser at vi står overfor store økonomiske utfordringar i komande planperiode. Det er grunn til å tru at våre føresetnader i høve ei provenynøytral innføring av forvaltningsreforma er for optimistiske. I tillegg kan det bli krevjande å gjennomføre dei vedtekne store investeringsprosjekta på fylkesvegsida om desse ikkje får øyremerka løyvingar. Det er også vesentleg om våre føresetnader i høve nytt inntektssystem held. Desse problemstillingane får vi ein indikasjon på i kommuneproposisjonen i mai. Vidare vil den økonomiske nedgangstida vi no er inne i få store konsekvensar for nivået på dei lokale inntektene. Aukande pensjonsutgifter og snøggbåtsaka legg også eit auka press på driftsrammene. Det vil bli behov for å frigjere ressursar for å møte desse utfordringane, i tillegg bør det vere eit mål å skape eit visst handlingsrom for å få sett i verk nye tiltak/satsingar. Dette må det takast omsyn til når ambisjonsnivået for det vedtekne omstillingsarbeidet vert fastlagt (jf FT-sak 37/08). Det er vedteke at omstillingsarbeidet skal ha fokus på utgiftssida for alle delane av den eksisterande fylkeskommunale verksemda, og at arbeidet skal tilpassast slik at aktuelle utgreiingar vert integrert i den ordinære budsjettprosessen. Fylkesrådmannen kjem attende til dette arbeidet når førebuingane i høve innføring av forvaltningsreforma er komne noko lenger. Fylkesrådmannen ser føre seg at omstillingsarbeidet kan startast opp sein vår/tidleg haust 2009, med sikte på å innarbeide aktuelle tiltak i budsjettprosessen i GJENNOMFØRING AV BUDSJETTPROSESSEN I 2009 Fylkesrådmannen sitt hovudinntrykk er at budsjettprosessen har funne si form både administrativt og politisk, og at begge partar i hovudsak er nøgde med det årshjulet vi no legg til grunn for budsjettarbeidet. Det vert difor ikkje tilrådd å gjere større endringar i høve fjorårets prosess. I dette punktet vil fylkesrådmannen: Innleiingsvis repetere gjeldande årshjul og tilhøyrande hovudfasar.

13 Side 13 av 19 Skissere ei rutine i høve handsaming av eksterne innspel Presentere ei skisse til arbeidsplan for komande budsjettprosess 3.1 Årshjulet Årshjulet gjev ei oversikt over dei ulike politiske og administrative prosessane i budsjettarbeidet, jf vedlegg 4. Hovudlinene i arbeidet kan skisserast slik: Budsjettprosessen er delt inn i tre hovudfasar : 1. Jan-juli: Vurdering og eventuell justering av økonomiplanen sine rammer for neste års budsjett/neste økonomiplan 2. Juli-sept: Hovudutvala sitt arbeid med utforminga av sektorbudsjettet 3. Okt-des: Saldering av budsjett/økonomiplan Balansert målstyring og aktuelle læringssløyfer utgjer ein integrert del av dei tre hovudfasane. Dette er markert ved å legge desse elementa i sentrum av årshjulet. Årshjulet: BMS Aktuelle læringssløyfer Vedlegg 4 viser eit meir detaljert oppsett med omsyn til: møteaktivitet på ulike politiske nivå eksterne/interne innspel (dokument) i dei ulike fasane i prosessen. AD 1: Vurdering og eventuell justering av økonomiplanen sine rammer (januar-juli) Gjeldande rammer for dei neste åra - slik dei vart vedtekne i desember året før - må prøvast opp mot ny kunnskap og nye føringar. Dei mest sentrale vurderingane vil vere: Kva betyr sist avlagde rekneskap? Korleis påverkar kunnskapen om budsjettsituasjonen for inneverande år - slik den går fram av 1. tertial - rammene? Korleis påverkar sentrale føringar gjennom revidert stats-/nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen våre budsjettføresetnader (med hovudvekt på fellesinntektene skatt og rammetilskot)?.

14 Side 14 av 19 Er rekneskapsresultatet for selskapa våre i tråd med føresetnadane og budsjetterte utbytte?.

15 Side 15 av 19 I tillegg vert hovudutvala utfordra til å gjennomføre ei vurdering av: sektorrammene med grunnlag i vedtekne sektorstrategiar. Hovudfokus skal vere på eventuell politikkendring som krev justering/omfordeling av rammene. Dette føreset at ein har vekt på dei store linene. korleis sektoren vil gjennomføre strategiane og måla i fylkesplanen sin handlingsplan, og prioritere aktuelle strategiar avstemt mot andre overordna planar. måloppnåing og resultat med grunnlag i årsmeldinga - med spesielt fokus på rapportering i høve målekartet, og om det er behov for å justere det sektorvise målekartet med grunnlag i årsmeldinga, planar og økonomiske rammer. Finansutvalet gjer så sine vurderingar basert på innspel frå hovudutvala/fylkesrådmannen og kvalitetssikrar realismen i sektorrammene i høve den ynskte profilen på budsjettet. Finansutvalet må her ta stilling til om det skal gjennomførast ei omfordeling mellom sektorane for å oppnå dette. AD 2 Hovudutvala sitt arbeid med utforminga av sektorbudsjettet (juli-september) Hovudutvala utarbeider eit meir detaljert budsjettopplegg for neste år innan dei rammer finansutvalet endeleg fastset i juli. Detaljnivået bør i stor grad vere slik det skal framstå i budsjettdokumentet seinare på året. Hovudutvala må også ta omsyn til eventuelle innspel frå kommunar og organisasjonar om økonomisk medverknad frå fylkeskommunen (både innkomne søknader frå tidlegare prosessar og eventuelt nye søknader). AD 3 Saldering av budsjett/økonomiplan (oktober-desember) Finansutvalet sit i førarsetet i ein prosess for å saldere budsjettet. Salderinga må basere seg på: hovudutvala sine innspel i september innspel frå fylkesrådmannen på dei områda som fell utanfor hovudutvala, dvs tannhelse, forvaltning, fellesinntekter og utgifter. dei lokale verknadane av føringane i neste års statsbudsjett. Deretter går finansutvalet sitt framlegg til budsjett/økonomiplan til vidare ordinær politisk handsaming i hovudutval, fylkesutval og fylkesting. 3.2 Eksterne innspel - rutine Fylkesplanen gjev eit verdi- og prioriteringsgrunnlag til oss som regional utviklingsaktør og definerer aktuelle satsingsområde. Som utviklingsaktør har vi ulike roller og deltek på ulike arenaer: Leiar av partnarskapen i fylket. Fylkeskommunen bestiller og set rammer for andre utviklingsaktørar, t.d.. IN, kommunale næringsfond o.l. Fylkeskommunen samarbeider på lik line med partnarskapen t.d. gjennom felles RUP Fylkeskommunen utviklar eigne tiltak/samarbeidstiltak i høve fylkesplanen som ikkje vert ivaretekne av dei andre sentrale prosessane, Dette gjeld også eksterne utanfrå. Fylkeskommunen samarbeider med regionråda om oppfølging av deira utviklingsplanar.

16 Side 16 av 19 Som regional utviklingsaktør er vi avhengige av eit aktivt samspel med aktørane på dei ulike arenaene. Som ein del av dette samspelet får fylkeskommunen ei rekke innspel i løpet av året med søknad om finansielle medverknad til ulike prosjekt. Søknadane/innspela kan ha ulik karakter og det er ikkje alltid eintydig korleis dei skal handsamast, og eventuelt kven som skal ta stilling til vidare løp. I dag vert enkelte eksterne innspel kanalisert inn mot budsjettprosessen (dette gjeld i hovudsak dei søknadane som fell saman med denne prosessen i tid), andre vert kanalisert inn mot programstyre/eksisterande søknadsordningar på ulike sektorar. Den faglege vurderinga av søknadane/innspela varierer også. Dei seinare åra har fleire søknader/innspel kome i løyvingsposisjon utan at det er gjort ei fagleg vurdering i høve overordna strategiar og eventuelt eksisterande aktivitet på området. Fylkesrådmannen vil med bakgrunn i dette tilrå at ein etablerer ei slik rutine i høve eksterne søknader/innspel om finansiell medverknad til ulike prosjekt: Søknaden/innspelet skal så raskt som mogeleg og løpande gjevast ei fagleg vurdering i høve dei overordna strategiane for den aktuelle sektoren. Om søknaden/innspelet har tverrsektoriell tilnærming, avgjer fylkesrådmannen kva fagmiljø som skal inn i vurderinga av søknaden. Aktuelt/aktuelle hovudutval skal så raskt som mogeleg avgjere den vidare lagnaden til søknaden (om den skal kanaliserast inn mot eksisterande søknadsordningar/ budsjettprosess/eller ev gjevast avslag) Søknader/innspel som vert vist til budsjettprosessen skal prioriterast opp mot eksisterande verksemd og aktivitet innafor sektoren sine rammer, ev opp mot tiltak på tilhøyrande marginallister, i hovudutvala sine tilrådingar til finansutvalet. Søknader/innspel som vert vist til vurdering i budsjettprosessen, men som kjem til handsaming etter hovudutvala sitt prioriteringsmøte i august/september, skal som hovudregel visast til neste års budsjettprosess. Lagnaden til søknaden/innspelet skal meddelast avsendar snarast råd. Tilråding: Finansutvalet sluttar seg til skissert rutine i høve eksterne søknader/innspel om finansiell medverknad til ulike prosjekt.

17 Side 17 av Framlegg til arbeidsplan Med grunnlag i skissert årshjul gjer fylkesrådmannen framlegg om følgjande arbeidsplan for budsjett 2010/økonomiplan : Datoar Utval Fokusområde: Finansutval Evaluering av fjorårets budsjettprosess. Fastsetjing av ny arbeidsplan. Budsjettarbeid i lys av rekneskapsresultat Finansutvalet si bestilling hovudutvala sitt budsjettarbeid. Apr-juni Hovudutvala Strategi-diskusjon for kommande budsjettprosess med fokus på eigen sektor. Ei første vurdering av stramheita i rammene på eigen sektor. Oppfølging av bestillinga frå finansutvalet Finansutval Orientering om øk.plan med grunnlag i framlagt kommuneproposisjon (KP). Rullering av investeringsbudsjettet. Orientering om arbeidet med driftsbudsjett 2009, ev. innsparingstiltak. Dele ut rammer og hovudlinjer til hovudutvala Hovudutvala Prioriteringsmøte eigen sektor Finansutval Utarbeide framlegg til budsjett basert på m.a. innspela frå hovudutvala Finansutval Orientering om statsbudsjettet og frm sitt arbeid med å tilpasse framlegg til dette. Første saldering Finansutval Saldere budsjettet Finansutval Første framlegg til budsjett/øk.pl Politikardag Tema: Felles orientering om finansutvalet sitt framlegg til budsjett. Gruppemøte før hovudutvala Hovudutvala Handsaming av framlegg til budsjett/øk.pl, tilråding til FU/FT FU Handsaming av framlegg til budsjett/øk.pl, tilråding til FT FT Vedtak budsjett/øk.pl Hovudutvala Eventuelle fordelingsvedtak Tilråding Skisse til arbeidsplan vert godkjent.

18 Side 18 av FINANSUTVALET SI BESTILLING TIL HOVUDUTVALA Dei seinare åra har finansutvalet utfordra hovudutvala til å gjere prioriteringar innafor eige ansvarsområde. I bestillinga under har fylkesrådmannen lagt inn to nye punkt i høve fjorårets bestilling: Eit oppfølgingspunkt i høve gjennomføring av tiltaka i Tenketanken. Ei vurdering og prioritering av eksterne søknader/innspel som er vist til budsjettprosessen Utover detter har ikkje fylkesrådmannen funne grunn til å endre bestillinga. Bestilling: Fylkesrådmannen får i oppgåve å legge til rette for at hovudutvala gjennomfører: Strategidiskusjonar i april/mai som gjev svar på følgjande: 1. Korleis sektoren gjennom budsjettet/økonomiplanen vil gjennomføre strategiane og måla i fylkesplanen sin handlingsplan, herunder synleggjere samanhengen mellom tilpassingar på drifts- og utviklingsdelen. 2. a) Vurdere måloppnåing og resultat i 2007 med grunnlag i årsmeldinga spesielt rapportering i høve målekartet. b) Vurdere om det skal gjerast justeringar i det sektorvise målekartet med grunnlag i årsmeldinga, planar og økonomiske rammer: justere kritiske suksessfaktorar mellom anna mot strategiar i sektorplanar måleindikatorar - måler vi dei rette aktivitetane? skal ambisjonsnivået justerast for dei einskilde indikatorane? 3. a)prioritere strategiar avstemt mot andre overordna planar (både nasjonale, regionale og lokale). b)vurdere korleis kan sektoren aktivt bidra til å gjennomføre tiltaka i Tenketanken. Tiltakslista følgjer som prenta vedlegg Gjere ei første vurdering av stramheita i sektoren si økonomiske ramme Prioriterings- og salderingsdiskusjonane i august/september som gjev svar på følgjande: 1. Vise korleis sektoren bør tilpasse seg tildelt ramme og eventuelt vise korleis ein vil vri aktiviteten innafor sektoren dvs ta ned aktivitet på eitt område for å styrke eit anna. 2. Vurdere og prioritere eventuelle eksterne søknader/innspel opp mot prioriteringane i pkt 3 og Gitt prioriteringane i pkt 3, 5 og 6 kva område/tiltak bør prioriterast om: a. Sektoren får auka rammer b. Sektoren får reduksjon i rammene 4. Eventuelt innspel til nye investeringsprosjekt/justeringar i investeringsprogrammet. Det er då ein føresetnad at det vert vist korleis tilhøyrande kapitalutgifter skal dekkast inn innafor sektorrammene.

19 Side 19 av 19 Fylkesdirektørane utformar grunnlagsdokument for diskusjonane. Hovudutvala sine innspel skal i det vidare budsjettarbeidet danne grunnlag for finansutvalet sine prioriteringsdebattar. Tilråding Finansutvalet ber fylkesrådmannen legge til rette for hovudutvala si handsaming av budsjett i tråd med føringane i dette punktet. Med helsing Jan Øhlckers fylkesrådmann Eli Nes Killingrød økonomisjef Vedlegg: 1. Orienteringsnotat til FU 11.mars 2009 om arbeidet med innføringa av forvaltningsreforma 2. Innspel til utforminga av nytt inntektssystem lagt fram for FU i februar Ny prognose på konsesjonskraftinntektene datert Oppdatert årshjul for komande budsjettprosess 5. Oversikt over aktuelle tiltak i samband med gjennomføring av Tenketanken Kopi til: Fylkestinget Fylkesrådmannen si leiargruppe Budsjett-teamet