UTVIDELSE AV STENERSEN MASSETAK

Transkript

1 Oppdragsgiver Nicolai Stenersen Dokument type Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dato Revidert Planid E 257 UTVIDELSE AV STENERSEN MASSETAK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

2 Revisjonsoversikt Revisjon 01 Dato Utført av Kari Klynderud Sundfør Kontrollert av Eva Vefald Bergsodden/Line Bjørnstad Grønlie Godkjent av Ingfrid Lyngstad Beskrivelse Planid Planbeskrivelse med konsekvensutredning Revisjon Dato Revisjonen gjelder Kapittel 4.5, og

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn for planarbeidet Tiltaket Tiltakshaver og grunneier Lokalisering Eksisterende arealbruk Beskrivelse av ressursen Trafikk 7 2. Planprogrammet Innkomne merknader Sammendrag og kommentarer av innspill til planprogrammet Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) Oppland fylkeskommune Camilla og Einar Kr. Ragnhildrud Statens vegvesen (SVV) Fylkesmannen i Oppland NVE Naturvernforbundet i Gran og Lunner Ingen endringer i planprogrammet Overordna føringer Nasjonale mål og retningslinjer Eksisterende planer og tillatelser Kommuneplan for Gran kommune Gjeldende reguleringsplan for Stenersen massetak Plankrav Reguleringsplan med konsekvensutredning Driftskonsesjon med driftsplan Forholdet til lovverket Plan- og bygningsloven Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Forurensningsloven Naturmangfoldloven Kulturminneloven Vannressursloven Folkehelseloven Øvrig lovverk Beskrivelse av planforslaget Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Alternativer for uttaket alternativet Planens avgrensning 16 2

4 4.4 Areal og volum Tidsplan for gjennomføring Prinsipp for uttak av masser Landskapstilpasning Trafikk Utslipp og avrenning Naturmiljø Kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv samt støv Støy Etterbruk og istandsetting Kvaliteten på forekomsten Konsekvensutredning Konsekvensutredning formål og behandling Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning Metode Vurderinger av verdi Vurdering av omfang (effekt) Vurdering av konsekvens Alternativ 0 grunnlag for sammenlikning Miljø Landskapsbilde Kulturminner kulturmiljø Naturmiljø Støv Støy Avrenning Landbruk Samfunn Friluftsliv og nærmiljø Transport og trafikk Barn og unges interesser Sysselsetting Behovet for masse Samfunnssikkerhet og beredskap Risiko og sårbarhet Sammenstilling og anbefaling Tiltak for å redusere konsekvensene av tiltaket Konklusjon KILDER 54 VEDLEGG Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Reguleringsplan Reguleringsbestemmelser Mottatte merknader Bilder fra 3D som viser tiltaket i fjernvirkning Uttalelse om kulturminner fra Oppland fylkeskommune Støyutredning ROS-analyse Fjellkvalitet 3

5 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Gjeldende reguleringsplan for Stenersen massetak ble vedtatt i Gran kommune og det har vært aktiv drift i massetaket siden den gang. Kvaliteten på massene i området varierer fra svært god til normal. Det gjør at massetaket kan levere egnede masser til et bredt spekter av bruksområder. Siden oppstarten har etterspørselen økt formidabelt, og har vist at det er stort behov for gode fjellmasser i nærliggende områder. Viktige bruksområder er asfalt, bærelag, forsterkningslag, hyttetomter, veigrus og strøsand. Bakgrunnen for reguleringen er i første rekke behovet for masser lokalt. Ved å ha tilgang på masser nært utbyggingsområdene reduseres transportavstandene. Det er bra både for miljøet og kostnadene. Uttaket er i drift og en utvidelse vil sikre aktiviteten fremover. Dette er i overensstemmelse med den overordnete målsetningen i mineralforvaltningen om å utvide driften i allerede etablerte uttak fremfor å måtte åpne nye. Planprosessen så langt: Forslag til planprogram ble lagt ut på offentlig ettersyn samtidig med at det ble varslet oppstart av planarbeidet. Høringsperioden var fra til : Planarbeidet ble varslet i brev til berørte rettighetshavere, naboer og myndigheter : Kunngjøring av oppstart regulering og utlegging av planprogram annonsert i Oppland Arbeiderblad Planprogram oversendt Gran kommune for politisk behandling : Planprogrammet fastsatt av kommunestyret i Gran. Med utgangspunkt i det fastsatte planprogrammet har Rambøll Norge AS på vegne av Nicolai Stenersen utarbeidet foreliggende forslag til detaljreguleringsplan med reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. 1.2 Tiltaket Tiltaket omfatter uttak av masser i Stenersen massetak i Gran kommune. Planområdet dekker et areal på ca. 398 daa. Uttaksområdet dekker et areal på ca. 228 dekar hvorav 92 dekar er tidligere regulert til uttaksområde. Utvidelsen rommer et volum på ca. 2,3 millioner faste m Tiltakshaver og grunneier Grunneier og tiltakshaver for uttak av masser er Nicolai Stenersen, Dvergstenlinna 9, 2770 Jaren. Planområdet ligger på gnr/bnr. 105/1 i Gran kommune. 1.4 Lokalisering Planområdet for Stenersen massetak ligger i Gran kommune. Området ligger sør for Lygna, ca. 300 meter nord for rv.4. er del av gnr/bnr 105/1 i Gran kommune. 4

6 Figur 1 Kartet viser planområdets beliggenhet. Figur 2 Planområdets avgrensning. 5

7 1.5 Eksisterende arealbruk Planområdet omfatter et eksisterende uttak. Reguleringsplanen for uttaket ble vedtatt i Gran kommune 16.februar 2012 og det har vært aktiv drift i massetaket siden den gang. For øvrig består området i dag av hogstflater og skog av middels høy bonitet. Figur 3 Ortofoto viser dagens arealbruk 1 med massetak, hogstflater og skog. 1.6 Beskrivelse av ressursen Bergartene i området er biotittgneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt. Mekaniske analyser av forekomsten i eksisterende uttak viser at det er meget god steinkvalitet i bruddet og at deler av det er klasse 1 stein som blant annet er tillatt brukt på høytrafikkerte veger (veger med mer enn ÅDT). Vedlegg 8: Fjellkvalitet 1 6

8 Figur 4 Berggrunnskart over planområdet ( I dette området er det glimmerskifer, kvarts-muskvittskifer, metasandstein og biotittgneis med stedvise lag med hornblendgneis, amfibolitt og antatt metadacitt. 1.7 Trafikk Eksisterende uttak har utkjøring på den gamle rv.4. Trafikken fra uttaket følger gamle rv. 4 ned til Amundrud for så å komme ut på ny rv. 4 via kryss mellom fv. 54 og rv. 4. 7

9 2. PLANPROGRAMMET Det er utarbeidet planprogram for tiltaket i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet lå ute til offentlig ettersyn og høring i perioden til og ble fastsatt i Gran kommune 31.november Innkomne merknader Det ble mottatt innspill til varselet om oppstart fra følgende: Direktoratet for mineralforvaltning Oppland fylkeskommune Camilla og Einar Kr. Ragnhildrud Statens vegvesen Fylkesmannen i Oppland NVE Naturvernforbundet i Gran og Lunner Vedlegg 3: Varsel om oppstart for Utvidelse av Stenersen massetak og mottatte merknader til planprogrammet. 2.2 Sammendrag og kommentarer av innspill til planprogrammet Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) Sammendrag I tillegg til momentene som planprogrammet sier skal utredes ønsker DMF at estimert totalt årlig uttak beskrives. DMF ønsker også en vurdering av markedet for produktene fra masseuttaket på lang og kort sikt. DMF påpeker at ved arealdisponeringen av planområdet bør det legges opp til skjerming av selve uttaksområdet der dette er mulig. Vegetasjonsskjermer, eller andre skjermingstiltak, kan bidra til å redusere innsyn og eventuelle støy- og støvvirkninger. Skjermingstiltak bør legges ved siden av ressursen da det ikke skal foretas uttak i disse områdene. For å oppnå en bufferfunksjon må det settes av tilstrekkelig areal til formålet. Det påpekes som viktig at det settes av areal for både midlertidig og eventuell permanent sikring av området. Om det legges inn føringer for drift i masseuttaket ber DMF om at dette grunngis, da føringer for drift i utgangspunktet gis i driftsplanen som følger søknad om driftskonsesjon. Eventuelle tanker om etterbruk bør gå fram av reguleringsplanen. DMF påpeker at de må ta hensyn til dette når krav til økonomisk sikkerhet for opprydding og sikring etter drift skal vurderes. DMF påpeker også at mottak av rene masser må gjøres på en måte som ikke hindrer best mulig uttak av steinressursen som ligger på området. Kommentar fra tiltakshaver Innspillene er tatt til følge Oppland fylkeskommune Sammendrag Det er ifølge fylkeskommunens arkiv ikke kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet. Det er heller ingen synlige fornminner på LIDAR-data for området. Det er gjennomført arkeologiske registreringer både i gjeldende plan for Stenersen massetak og i forbindelse med Kortungen, som ligger rett nord for planområdet. Det er ikke påvist automatisk fredete 8

10 kulturminner i disse to områdene. Oppland fylkeskommune anser derfor potensialet for automatisk fredete kulturminner som så lavt, at de ikke vil kreve arkeologiske undersøkelser her. Undersøkelsesplikten etter lov om kulturminner 9 anses derfor som oppfylt. Fylkeskommunen minner om at dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jfr. lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Nyere tids kulturminner. Oppland fylkeskommune kjenner ikke til kulturminner fra nyere tid her, men det må antas av vegen/stien som fører fra setrene ved Kortungen går igjennom planområdet. Forholdet til nyere tids kulturminner vil bli utredet gjennom KU. Kommentar fra tiltakshaver: Innspillene er tatt til følge Camilla og Einar Kr. Ragnhildrud Sammendrag: Ragnhildrud ønsker tiltak for å få ned hastigheten på Amundrudvegen (gamle rv 4). Det er skiltet hastighet på 60 km/t, men tungbiltransporten til og fra massetaket overholder dette svært sjelden. Det oppleves som en stor belastning og bekymring da det bor små barn på begge sider av vegen. Ragnhildrud skriver også at det er blitt støvplager etter at masseuttaket åpnet. Det påpekes at NCC har vært flinke med å spyle og koste vegbanen, men det stilles spørsmål om hva som vil bli gjort for å hindre alt støvet i vegbanen i tiden fremover. Ragnhildrud ønsker en åpen og god dialog når det gjelder disse utfordringene om hvordan de kan løses på en brukbar måte for begge parter. Kommentarer fra tiltakshaver: Tiltakshaver er positiv til dialog med naboene om forholdene knyttet til hastighet og støv og vil ta initiativ til dette. Det er svært beklagelig om ikke fartsgrensene overholdes av transportørene til og fra uttaket. Når det gjelder støvplager vil kosting og vanning av vegbanen fortsatt være det beste tiltaket for å hindre plager i utsatte perioder. I reguleringsbestemmelsene er det satt krav om støvdempende tiltak ut fra kravene angitt i forurensningsforskriften kapittel Statens vegvesen (SVV) Sammendrag: Statens vegvesen skriver: «Massetaket har i dag adkomst fra gamle rv. 4 med videre tilknytning til ny rv.4 ved Amundrudkrysset. Avkjørselen til gamle rv. 4 inkludert frisiktsone på 6 x 174 m er regulert i gjeldende reguleringsplan for Stenersen massetak (vedtatt ). Vi forutsetter at denne avkjørselen fortsatt skal benyttes. Ifølge planprogrammet vil det ikke bli endringer i transport og trafikk i forhold til dagens uttak. Vi ber likevel om at det gjøres en enkel beregning av forventet trafikkmengde ut på offentlig vegnett, og en vurdering av ev. behov for utbedring av dagens avkjørsel». Kommentarer fra tiltakshaver: Innspillet er tatt til følge i samsvar med planprogrammets punkt : «Transport og trafikk vil bli omtalt i konsekvensutredningen, og utredet etter innspill fra Statens vegvesen og Gran kommune». 9

11 2.2.5 Fylkesmannen i Oppland Sammendrag: Fylkesmannen uttaler at Planprogrammet inneholder relevante utredingstema for de fagområder Fylkesmannen skal ivareta. Fylkesmannen viser til og forventer at nasjonale og regionale interesser omtalt i Planskjemaet og presisert i Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging i Oppland kap.1,2 og 3, blir ivaretatt i det videre planarbeidet. Det forventes også at SOSI-fil og PDF-fil oversendes Statens kartverk ved høring av planforslaget. Kommentar fra tiltakshaver: Innspillene er tatt til følge NVE Sammendrag: NVE sier de ikke har hatt ressurser til å behandle denne saken, men at det ikke nødvendigvis betyr at de ikke vil følge opp saken ved neste høring. De henviser for øvrig til TEK 10. Kommentar fra tiltakshaver: Innspillet er tatt til følge Naturvernforbundet i Gran og Lunner Sammendrag: Naturvernforbundet registrerer at aktiviteten i uttaksområdet har vært langt større enn antatt da reguleringsplanen for massetaket ble vedtatt i Dersom målinger av støy og støv ikke viser tilfredsstillende nivåer i henhold til forurensningslovens 30 må det gjøres avbøtende tiltak slik at friluftsinteressene i området ivaretas. Naturvernforbundet ber om varsomhet i å regulere områder som ødelegger mulighetene for friluftsliv i et område for tiår fremover. De påpeker også viktigheten av at området settes i stand slik det var før masseuttaket startet opp, at det settes en tidsbegrensning og at det opprettes et fond/økonomisk garanti som sikrer istandsetting etter at virksomheten har opphørt. Kommentarer fra tiltakshaver: De tre siste årene har aktiviteten vært langt større enn forutsatt i 2012 på grunn av leveranser til utbyggingen av rv.4. Nivået på etterspørselen fremover forventes å være tilbake på samme nivå som før vegutbyggingen. Tiltakshaver forholder seg til Forurensningsforskriftens 30 med hensyn til støy og støvnivåer slik at tiltaket ikke skal forringe kvalitetene i området. I driftsplanen til tiltaket er det laget en plan for istandsetting til skog. Direktoratet for mineralforvaltning krever at det gjennom søknad om driftskonsesjon stilles økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak og oppryddingstiltak. 2.3 Ingen endringer i planprogrammet Det ble ikke foretatt endringer i planprogrammet som følge av høringsuttalelsene til Planprogrammet. 10

12 3. OVERORDNA FØRINGER 3.1 Nasjonale mål og retningslinjer I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (Kommunal og moderniseringsdepartementet, vedtatt 12.juni 2015) står det: «Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for og tilgangen på byggeråstoffer ses i en regional sammenheng» To retningslinjer fra Miljøverndepartementet som kan komme til anvendelse i planarbeidet er: Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. (Miljøverndepartementets T 1442/2016) angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.september 2014). «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.» Planforslaget skal også ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder risiko og sårbarhet (ROS) og utbygging godt tilpasset landskapet. I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan og godkjent driftsplan og driftskonsesjon. 3.2 Eksisterende planer og tillatelser Kommuneplan for Gran kommune Kommuneplanens arealdel for Gran kommune Planområdet ligger inne i forslag til kommuneplanens arealdel for Gran kommune som LNFområde med Hensynssone - vurderingsområde for råstoffutvinning. Hensynssonen er vist med rødt rutemønster på kartet under. Kommuneplanen forventes ikke ferdigstilt før i løpet av Planavdelingen i Gran kommune har signalisert at reguleringsplanen for Stenersen massetak kan gjennomføres uavhengig av fremdriften i kommuneplanarbeidet. 11

13 Figur 5 Utsnitt fra forslag til kommuneplanens arealdel for Gran kommune. Gjeldende reguleringsplan for Stenersen massetak er nummeret E-211 i kartet. Rutemønsteret angir vurderingsområdet for råstoffutvinning Gjeldende reguleringsplan for Stenersen massetak Gjeldende reguleringsplan for Stenersen massetak ble vedtatt av Gran kommune 16.februar

14 Figur 6 Gjeldende reguleringsplan for Stenersen massetak. Planen ble vedtatt i Gran kommune Figur 7 Utsnitt av reguleringsplaner i området 13

15 3.3 Plankrav Reguleringsplan med konsekvensutredning I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, driftstider og tiltak for å redusere tiltakets konsekvenser for omgivelsene Driftskonsesjon med driftsplan Søknad om driftskonsesjon skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning. Det vil bli utarbeidet en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen inneholder planer for etappevis drift av uttaket og avslutning med istandsetting. Driftsplanen inneholder tiltak for sikring både under drift og etter avslutning. Den legges som et vedlegg til søknad om driftskonsesjon. 3.4 Forholdet til lovverket Plan- og bygningsloven Det er utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, forholdet til automatisk fredede kulturminner, retningslinjer for forurensning og konsekvenser for omgivelsene Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning kapittel 30 er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 ( med ikrafttreden 1 jan 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall ( Forurensningsloven). Forurensningsforskriften kapittel 30 skal alle tiltak følge, såfremt ikke Fylkesmannen finner det nødvendig med strengere krav etter forurensningsloven Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. 14

16 3.4.6 Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven Folkehelseloven Tiltaket skal belyses ut fra Folkehelseloven kapittel 3 om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til, eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette. 15

17 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Planforslaget er en direkte utvidelse av et allerede regulert uttaksområde. Kvaliteten på massene i fjelltaket dekker et bredt spekter av bruksområder og er derfor en meget anvendbar og viktig ressurs for større og mindre bygge- og vedlikeholdsprosjekter i nærmiljøet og i regionen. De siste årene har masser fra dette uttaket blant annet vært benyttet til byggingen av ny rv. 4. I gjennomsnitt bruker hver innbygger i Gran kommune 10 tonn masser årlig. Behovet for tilgang til gode masser er stort. Korte avstander mellom massetak og utbyggingsprosjekter er derfor viktig både for hensynet til miljøet og økonomien i prosjektene. Uttakets sentrale beliggenhet til store utviklingsprosjekter på Hadeland gir korte transportavstander. Massetaket har også en topografisk gunstig beliggenhet ved at fullastede biler kjører nedoverbakke og tomme biler oppoverbakke. Det er sparer drivstofforbruk og utslipp av klimagasser. 4.2 Alternativer for uttaket alternativet 0-alternativet innebærer at de tiltak som er i henhold til gjeldende reguleringsplan ferdigstilles. Godkjent plan dekker et uttaksareal på 92 dekar. Det valgte alternativet, hovedalternativet, ligger til grunn for utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning. Det allerede godkjente uttaket utvides da nord- og vestover. Permanente bruddvegger forutsettes istandsatt og revegetert. 4.3 Planens avgrensning Planområdet avgrenses i sør og vest av rv. 4 og mot nord mot eiendomsgrense og skogsbilvegen forbi Kortungen. Uttaksområdet omkranses av et bredt skjermingsbelte, varierende fra 30 til 100 meter med eksisterende vegetasjon rundt hele uttaket. Ved å avsette en så bred vegetasjonssone blir ikke skogen sårbar for vindfall og den vil i tillegg til å skjerme for innsyn også fange opp støv fra anleggsvirksomheten. Samtidig hindrer skogsbeltet innsyn til fjelltaket. 16

18 Figur 8 Reguleringsplanen viser blant annet uttaksområdet, en bred vegetasjonsskjerm og adkomstvegen. 4.4 Areal og volum Planområdet dekker et areal på ca. 398,6 daa., hvorav 159 dekar er skjermingsareal. Regulert og påbegynt uttaksområde dekker et areal på 92 daa. Utvidelsen av uttaksområdet omfatter et areal på 136,6 daa og et volum på ca. 2,3 millioner faste m 3. Reguleringsplanen viser fordelingen mellom ulike arealbruksformål innenfor planområdet. Prosjektets 390 dekar fordeler seg slik: Reguleringsformål Antall dekar Steinbrudd og massetak 228,6 Frisikt 0,2 Kjøreveg 2,7 Annen veggrunn, grøntareal 3,2 Landbruksformål 4,9 Vegetasjonsskjerm 159,0 Samlet areal 398,6 17

19 4.5 Tidsplan for gjennomføring Antatt årlig uttak er usikkert da det vil avhenge av etterspørselen i markedet. De tre siste årene har det vært tatt ut store mengder grunnet leveranser til byggingen av rv.4. Normalt årlig uttak fremover anslås til faste m 3. Med utgangspunkt i at årlig uttak blir faste m 3, og holder seg relativt konstant vil driftsperioden for utvidelsen av uttaket kunne pågå i ca. 65 år. Det presiseres at dette tidsperspektivet baserer seg på antatt etterspørsel i dagens marked. En endring i markedet vil føre til at total driftstid endres. 4.6 Prinsipp for uttak av masser Steinmassene i uttaksområdet er tenkt tatt ut fra dagens uttak og innover i ulike retninger. Uttaket er delt inn i ulike etapper. Masser tas ut ned til et nedre uttaksnivå på ca. 560 moh. og 561,5 moh. Det er utarbeidet en driftsplan for uttaket som viser en etappevis utvinning. Denne reguleringsplanen gir de overordnede føringene for uttak av stein, mens driftsplanen gir detaljene. Krav til arealbegrensninger, uttaksdybde og istandsetting legges inn i reguleringsplanen. 4.7 Landskapstilpasning Uttaket ligger godt skjermet mot omgivelsene. Det ligger godt skjermet for innsyn både i fjernvirkning og i nærvirkning. Det er særskilt nærvirkningen av masseuttak som er viktige å skjerme mot omgivelsene. Terrengryggen og skogsbeltet mellom riksvegen og masseuttaket hindrer innsyn fra blant annet hyttefeltene i Lygnalia. Uttakets synlighet er konsekvensutredet under tema landskapsbilde i kapittel Vedlegg 4: 3D-bilder som viser uttaket i nær- og fjernvirkning 4.8 Trafikk Adkomstvegen til uttaket opprettholdes slik den er i dag. 4.9 Utslipp og avrenning Bekken Garpa ligger i en mindre bekkedal vest for planområdet. I Garpa er det vannføring hele året. Denne planen legger til rette for tiltak som skal forhindre uønskede utslipp fra massetaket til Garpa. Det gjøres ved at overflatevannet fra massetaket samles og renses for finpartikulært materiale før det slippes ut i vassdraget. - Det opparbeides i nødvendig grad voller/avskjærende grøfter i grensen mellom masseuttaket og vegetasjonsskjermen mot vest. Resulterende fall i hele uttaksområdet ledes mot uttakets sørvestre hjørne. - I det sørvestre hjørnet opparbeides en fangdam (se illustrasjon av prinsippet) Overvannstiltakene er tatt inn i plankart og bestemmelser. Det er avsatt areal i plankartet med mulighet for utvidelse etter behov, og det er gitt konkrete bestemmelser knyttet til rensing og avrenning. 18

20 Figur 9 Figuren viser prinsippet for opparbeiding av fangdam innenfor uttaksområdet. Dette sammen med avskjærende grøfter og riktig fallretning vil styre overflatevannet og rense det før det slippes ut Naturmiljø Det er tidligere foretatt registreringer i felt uten at det er registrert sårbare eller truede arter innenfor planområdet. Planområdet inneholder ingen registrerte prioriterte naturtyper. Temaet er nærmere beskrevet under kap Naturmiljø Kulturmiljø Oppland fylkeskommune uttalte seg til Planprogrammet. Temaet er omtalt under kap Kulturminner. Vedlegg 5: Oppland fylkeskommunes uttalelse 4.12 Nærmiljø og friluftsliv samt støv Utvidelsen av massetaket berører ingen stier eller løyper som er i bruk. Det er imidlertid spor etter en gammel skogsveg som tidligere ble brukt ved skogdrift i området. Denne er ikke lenger i bruk og er delvis gjengrodd. Planområdet ligger 2,5 kilometer i luftlinje fra Lygna skistadion. I området rundt skistadion er det et stort løypenett og det er sammenhengende turløyper som strekker seg sørover til Nordmarka og nordover knytter det seg til store sammenhengende skog- og fjellområder. Det nærmeste feltet i Lygnalia hytteområde ligger ca. 300 meter fra uttaksområdet. Mellom hyttefeltet og uttaket ligger rv.4. Et skogsbelte og en terrengrygg skjermer uttaksområdet fra hyttefeltet. Temaet er nærmere beskrevet under kap Nærmiljø og friluftsliv. Påvirkningen tiltaket kan ha på nærmiljøet knyttet til landskapsbilde, støy og støv er utredet som egne tema. Temaene er utredet under kap.5.5.1, og landskapsbilde, støv og støy Støy Det er foretatt en støyberegning av tiltaket. Disse viser at hytteområdene og annen bebyggelse i nærheten vil ligge utenfor støysonene fra massetaket. Dette skyldes terrenget sørøst for massetaket og at massetakets utvidelse skjer i retning vekk fra støysensitiv bebyggelse. Temaet er utredet under kapittel støy. Vedlegg 6: Støyutredning 19

21 4.14 Etterbruk og istandsetting Det er laget en egen plan for etterbruk og istandsetting i tilknytning til driftsplanen. Etterbruken vil være normal skogsdrift. I reguleringsbestemmelsene er det knyttet egne bestemmelser for istandsetting av massetaket som sikrer etterbruken Kvaliteten på forekomsten Bergartene i området er biotittgneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt. Mekaniske analyser av forekomsten i eksisterende uttak viser at det er flere ulike steinkvaliteter i bruddet. Deler av det er klasse 1 stein som blant annet er tillatt brukt på høytrafikkerte veger (veger med mer enn ÅDT) mens andre deler er kvaliteter som er godt egnet til forsterkningslag, opparbeiding av tomer, som strøgrus med mer. Det er foreløpig ikke foretatt kjerneboringer av utvidelsesområdet, men ut fra kartdata og befaringer i området anses det som svært sannsynlig at kvaliteten på det utvidede uttaksområdet er lik den kvaliteten som er i dagens uttak. Det betyr at uttaket vil ha et bredt spekter av kvaliteter som tilfredsstiller mange ulike bruksområder. Vedlegg 8: Resultater fra mekaniske prøver 20

22 5. KONSEKVENSUTREDNING 5.1 Konsekvensutredning formål og behandling Formålet med konsekvensutredningen er å gi en oversikt over virkningene av tiltaket som helhet. Konsekvensutredningen skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for best mulig å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte eventuell negative konsekvenser for omgivelsene. Foreliggende planforslag med konsekvensutredning (KU) er utarbeidet i henhold til fastsatt planprogram og i henhold til forskrift om konsekvensutredninger fastsatt 19.desember Tema for konsekvensutredningen er fastlagt i godkjent planprogram. Utgangspunktet for høringen er å tilse at kravet i planprogrammet er oppfylt gjennom konsekvensutredningen. Utarbeidet planforslag med konsekvensutredning sendes på offentlig ettersyn til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig høring. 5.2 Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplan for Stenersen massetak hører inn under de planer som i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger 2 pkt d) alltid skal utredes etter forskrift om konsekvensutredninger: «områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål». 5.3 Metode Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun ett hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. I konsekvensutredningen er det benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i Håndbok V712: Konsekvensutredninger fra Statens vegvesen og DN-Håndbok Utredningen av ikke-prissatte konsekvenser bygger på en systematisk tre-trinns prosedyre: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en skala delt i fem fra liten til stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en skala fra stort negativ til stort positivt omfang. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativet. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figur 10. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en skala delt i ni fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----) Vurderinger av verdi Status og forutsetninger for det aktuelle utredingstema innenfor planområdet blir beskrevet og vurdert. Hensikten med en verdivurdering er å skille mellom verdifulle og mindre verdifulle delområder. I verdivurderingene legges verdiene i 0-alternativet til grunn. Verdivurderingene for hvert delområde angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Vurderingen skal vises på en figur der verdien markeres med en pil på en linjal som vist i figur 8 under. Linjalen er sammenfallende med x-aksen i konsekvensvifta i figur 10. Skalaen er glidende og pilen skal flyttes oppover eller nedover for å nyansere verdivurderingen. 21

23 Figur 10 Skala for vurdering av verdi Vurdering av omfang (effekt) Med vurdering av omfang (effekt) menes hvordan og i hvilken grad interesser i reguleringsområdet vil bli påvirket av tiltaket. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Omfangsvurderingene angis på en glidende skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Vurderingen skal vises på en figur der omfanget markeres med en pil på en linjal, se figur 9. Det kan være behov for å nyansere omfangsvurderingene ytterligere. Dette kan gjøres ved at pilen flyttes til høyre eller venstre innen en kategori. Linjalen er sammenfallende med y-aksen i konsekvensvifta i figur 10. Figur 11 Skala for vurdering av omfang Vurdering av konsekvens I vurdering av konsekvensgrad blir verdiene sammenstilt med omfang (effekt). Konsekvensen er de fordeler og ulemper tiltaket medfører i forhold til 0-alternativet. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet er en vurdering gjort før eventuelle avbøtende tiltak. For de tema der det er beskrevet avbøtende tiltak, vil tiltakets negative konsekvenser bli redusert etter gjennomføring av avbøtende tiltak. 22

24 Figur 12 Konsekvensvifte - viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin håndbok om konsekvensanalyser, V712). 5.4 Alternativ 0 grunnlag for sammenlikning Alternativ 0 er konsekvensutredningens referanse. Alternativ 0 er dagens situasjon inkludert forventete endringer uten tiltaket i analyseperioden. Analyseperioden settes til 20 år. 0-alternativet er her uttak av masser i henhold til gjeldende reguleringsplan samt istandsettelse og etterbruk i form av skogbruk. 23

25 5.5 Miljø Landskapsbilde Konsekvenser som skal behandles under tema landskapsbilde er visuelt, romlige og estetiske landskapsvurderinger. Området som undersøkes for tema landskapsbilde strekker seg utover selve planområdet fordi inngrepet vil være synlig også utenfor det. Influensområdet omfatter arealet som blir visuelt påvirket av tiltaket. Eksisterende situasjon Terrenget innenfor planområdet er hellende mot sørvest. Skogen innfor planområdet er av ulik alder. Den sørøstre delen er nylig hugget og består av åpne flater og glissen gran- og løvskog. I den nordvestre delen er det mindre arealer med eldre, tett granskog. Undergrunnen veksler fra tørr, mo-kledd i lyng til innslag av våtområder fra myrdrag i nærheten. Fordi området ligger såpass høyt over havet har skogen begrenset tilvekst og det gir et relativt lyst og åpent skogspreg. I sørøstre del av planområdet ligger det eksisterende masseuttaket. Uttaket sammen med lagringsarealet dekker nå et areal på ca. 92 daa. Uttaket er i liten grad synlig fra rv. 4 fordi terrengformer og et skogsbelte mellom vegen og uttaket skjermer relativt godt mot innsyn. Verdi Utgangspunktet for verdivurderingen er at områder som er typiske eller vanlige for stedet har middels verdi. Det sammenhengende skogsområdet på Lygna er det som er typisk for dette området og har slik sett middels verdi. Verdien knytter seg i høy grad til at dette er del av et større sammenhengende skogsområde. Verdivurdering av planområdet Verdikriterier * ** *** **** ***** Begrunnelse Mangfold og variasjon Tidsdybde og kontinuitet Helhet og sammenheng x x x Skogen består ensartet granskog med noe innsalg av furu og løvtrær, og åpne hogstflater. Terrenget er slakt skrånende. Det er middels til lite variert landskapsbilde med begrenset mangfold i synsinntrykk. Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet, og det er få eller ingen synlige og lesbare spor i landskapet. Det er få eller ingen elementer som tilfører landskapet særskilt tidsdybde og kontinuitet. Området utgjør en del av et større sammenhengende skogsområde på Lygna. Brudd og kontrast X Landskapet er i utgangspunktet lite kontrastfylt. Eksisterende masseuttak skaper et negativt brudd og kontrast i landskapsbildet. Tilstand og hevd X Eksisterende fjelltak utgjør et inngrep i landskapet og reduserer landskapets visuelle verdi fra der det er synlig på nært hold. 24

26 Inntrykksstyrke X Dette er ikke et landskap som skiller seg vesentlig ut over det vanlige i området. Lesbarhet X Landskapet her er relativt ensartet og middels lesbart. Tilhørighet og identitet X Delområdets verdi: Middels til liten verdi. Området er delvis privatisert gjennom eksisterende massetak. Det har tidligere vært en traktorveg i tilknytning til uttak av skog gjennom deler av planområdet. For øvrig er denne delen av skogsområdet svært lite benyttet til friluftsliv, sett i forhold til de omkringliggende arealene. Begrunnelse for delområdets verdi: Den delen av planområdet hvor eksisterende masseuttak er synlig har reduserte visuelle kvaliteter og liten verdi. Utenfor inngrepsområdet er dette et typisk skogsområde med middels verdi for landskapsbildet. Omfang Omfanget uttrykker her massetakets visuelle påvirkninger på området. Det vurderes opp mot 0- alternativet (gjeldende regulering). Utforming, dimensjon og skala på det nye massetaket i forhold til eksisterende masseuttak er avgjørende for omfangsvurderingen. Det planlagte massetakets lokalisering Utvidelsen av massetaket er i hovedsak planlagt nord- og vestover i samme terrenghøyde som det etablerte uttaket og vil ikke øke uttakets synlighet fra omgivelsene. Årsaken til dette er uttakets skjermede beliggenhet bak terrengrygger og vegetasjon. Det planlagte massetakets dimensjon (skala) Massetakets dimensjon øker sett i forhold til 0-alternativet. I driftsfasen vil det være et vesentlig inngrepsområde med relativt stort omfang. Sett i forhold til størrelsen på det sammenhengende skogområdet er likevel omfanget begrenset. Det planlagte massetakets utforming Det er tilstrebet en avgrensning og dimensjon på uttaket som føyer seg inn i de naturlige linjene i landskapet, som ikke bryter silhuettlinjer og som går minst mulig på tvers av terrengets hovedretninger. Det brede vegetasjonsbeltet og terrengformene rundt uttaket danner en viktig skjerm for innsyn og uttaket blir svært lite synlig fra de nære omgivelsene. Når den delen av skogsbeltet mellom uttaket og rv.4 som er avskoget igjen vokser opp blir uttaket fullstendig skjermet for innsyn også fra rv.4. Totalt omfang Sett under ett vurderes omfanget til å være lite negativt. Hovedalternativet vil medføre en utvidelse av eksisterende inngrep som medfører en endring av landskapsbildet innenfor selve uttaksområdet. Et bredt skjermingsbelte rundt uttaket og generelt god landskapstilpasning minimerer imidlertid innsynet sett fra områdene rundt. Etter istandsetting, vil tiltaket heller ikke ha noen negativ effekt på landskapsbildet sett innenfor selve uttaksområdet. Stort negativ omfang Middels negativt omfang Lite/intet omfang Tiltaket vil føre til en omfattende negativ endring i landskapets karakter Tiltaket vil merkbart endre landskapets karakter i negativ retning Tiltaket vil endre landskapets karakter i liten 25

27 Middels positivt omfang Stort positivt omfang grad Tiltaket vil til en viss grad påvirke landskapets karakter i positiv retning Tiltaket vil i stor grad påvirke landskapets karakter i positiv retning Figur 13 Skala for vurdering av omfang. Figur 14 3D-bildet er tatt fra Lygnalia i retning mot massetaket. Bildet viser at det ikke er innsyn til massetaket fra hytteområdet. Årsaken til det er den høye terrengryggen langsetter rv.4. og retningen på uttaket. Fjellet som skimtes på bildet er vegskjæringen. Uttaket ligger bak åsryggen og er helt skjult. Figur 15 3D-bildet viser at skjermingsbeltet sør for uttaket er viktig for å hindre innsyn fra riksvegen. 26

28 Figur 16 En del av arealet mot rv.4 som er avsatt til vegetasjonsskjerm i planen er i dag avskoget. Så snart vegetasjonen her vokser opp igjen vil dette innsynet bli «lukket». Vegetasjonen vil også gro til lenge før uttaksmengden er så stor som illustrert på 3D-bildet. På grunn av vegens kurvatur skimtes uttaket kun i et lite glimt. Effekt av 0-alternativet 0-alternativet vil, som i hovedalternativet, medføre uttak av masser i henhold til godkjent plan samt istandsetting. Dette vil på sikt dempe de visuelle konsekvensene av inngrepet ved at det istandsettes og blir grønt. Det vil ta kortere tid før 0-alternativet er ferdig utvunnet og istandsettingen og revegeteringen fullføres. Slik sett vil både omfanget av inngrep og tidsaspektet for istandsetting komme bedre ut for 0-alternativet enn for hovedalternativet. 0-alternativet vil ha middels positiv konsekvens. Konsekvens Konsekvensen for landskapsbildet fremkommer ved å sammenholde verdivurderingen av det med omfangsvurderingen. For landskapsbildet vil tiltaket ha liten negativ konsekvens. 27

29 Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak knyttet til landskapsbildet er fortløpende istandsetting av permanente bruddvegger slik at disse blir grønne. Vedlegg 4: Bilder fra 3D som viser tiltaket i fjernvirkning og nærvirkning 28

30 5.5.2 Kulturminner kulturmiljø Eksisterende situasjon Det er ifølge arkivet til Oppland fylkeskommune ikke kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet. Det er heller ingen synlige fornminner på LIDAR-data for området. Fylkeskommunen gjennomførte arkeologiske registreringer både i gjeldende plan for Stenersen massetak og i forbindelse med Kortungen massetak, som ligger rett nord for planområdet. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner i disse to områdene. Fylkeskommunen anser derfor potensialet for automatisk fredete kulturminner som så lavt, at det ikke kreves arkeologiske undersøkelser her. Undersøkelsesplikten etter lov om kulturminner 9 anses derfor som oppfylt. Det går et gammelt slep gjennom området. Dette ble tidligere benyttet i skogsdriften på eiendommen. Vedlegg 5: Uttalelse fra Oppland fylkeskommune, kulturarv og regionalenheten Verdi Området har liten verdi knyttet til kulturminner og kulturmiljø. Omfang Tiltaket har ikke betydning for omfanget av kulturminner og kulturmiljø. Det gamle, delvis gjengrodde slepet etter tidligere tiders skogsdrift anses ikke å være et nye tids kulturminne av betydning. Effekt av 0-alternativet 0-alternativert har ikke konsekvenser for automatisk fredede kulturminner eller nyere tids kulturminner. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0-alternativet Tiltaket vurderes å ha ubetydelig konsekvens for kulturmiljøet. 29

31 Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er ikke aktuelt her. 30

32 5.5.3 Naturmiljø Utredningen bygger på resultat fra tidligere registreringer i felt og søk i relevante databaser. Tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldlovens Eksisterende situasjon Det er ikke registrert viktige områder for biologisk mangfold eller rødlista arter i området i miljødirektoratets Naturbase eller i artsdatabankens Artskart. Det er en rik fauna i området. Eksisterende dyreliv innenfor planområdet vil påvirkes ved at deler av deres oppholds- og ferdselsområder blir fjernet gjennom uttak av masser. Deres levesett blir imidlertid ikke påvirket fordi planområdet grenser inn til store naturområder slik at dyrene naturlig flytter seg hit. Vegetasjonsområdene som blir fjernet gjennom uttaket er ikke av regional eller nasjonal betydning. Uttaket stenger ikke for vilttrekk. Figur 17 Det er ingen registrerte vegetasjonstyper eller arter registrert i området av nasjonal eller regional betydning. Verdi Området ligger i utkanten av et større skogs- og friluftsområde. Det er ikke naturtypelokaliteter eller andre spesielle naturverdier i området. I henhold til kriteriene i tabell 6-13 i Håndbok V712 (Kriterier for verdivurdering) er det ikke grunnlag for å vurdere områdets verdi for naturmangfold for mer enn liten verdi. Omfang Tiltaket vil medføre konkret arealtap av skog, men området er allerede påvirket av menneskelig aktivitet, og er ikke spesielt viktig med tanke på biologisk mangfold. Utover det konkrete arealtapet med skog anses ikke omfanget av den planlagte utvidelsen av eksisterende massetak som spesielt stort. Det er ikke snakk om avkutting av eksisterende viktige viltkorridorer eller viktige områder i et landskapsøkologisk perspektiv, eller ødelegging av viktige funksjonsområder for rødlista arter. 31

33 Med tanke på omfangsvurderingen har det også betydning at massetaket er et «midlertidig» inngrep som skal tilbakeføres til naturtilstand etter at massene er tatt ut. Det er ikke avdekket spesielle naturverdier i området, og tiltakets omfang vurderes som lite negativt. Konsekvens Samlet sett gir tiltaket en konsekvens som er ubetydelig (0) i henhold til konsekvensvifta. Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Anses ikke som relevant. 32

34 5.5.4 Støv Eksisterende situasjon Eksiterende uttak i planområdet har medført støv inne i selve uttaket. Skogen rundt fanger opp mye støv og skjermer godt for omgivelsene. Åpne lagre av råvarer og produkter forsøkes også plassert slik at de blir minst mulig utsatt for støvflukt. Uttransportering av masser har de siste årene periodevis medført støv lokalt langs Amundrudvegen da det har vært svært høy aktivitet i masseuttaket på grunn av leveransene til bygging av ny rv. 4. I perioder med mye støvflukt fra transporten har det vært kostet og vannet regelmessig for å begrense problemene. Omfang av hovedalternativet Aktiviteten i uttaket fremover forventes å være betydelig lavere enn de siste årene og problemer knyttet til støvflukt fra massetransport ventes også å bli betydelig mindre. Omfang av 0-alternativet Omfanget av 0-alternativet vil være som omfanget i hovedalternativet inntil uttaket ferdigstilles. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet: 33

35 Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Støv fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kapittel , 30-5 og Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal i henhold til forurensningsforskriften 30-5 ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. 34

36 5.5.5 Støy For utendørs støyforhold gjelder Klima- og miljødepartementets «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442). Retningslinjen sin veileder «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (M-128) gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I henhold til forurensningsforskriften, kapittel 30, skal massetakets bidrag til utendørs støy ved omkringliggende støyfølsom bebyggelse ikke overskride grenseverdiene angitt i tabellen under, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade. I tillegg skal det legges til grunn en 5 db skjerping for impulslyd for massetak fordi det antas å kunne ha en betydelig mengde impulslyd fra tungt maskineri som behandler stein og løsmasser. Mandag fredag Kveld (kl ) mandag fredag Lørdag Søn-/ helligdager Natt (kl ) Natt (kl ) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L p,af,max Eksisterende situasjon Støyberegninger viser at dagens uttak ikke medfører støy som overskrider grenseverdiene. Dette skyldes uttakets beliggenhet med naturlig skjerming av omkringliggende terrengformasjoner. Figur 18 Støysonekartet viser støysituasjonen i dagens uttak 0-alternativet. Det viser at ingen hus eller fritidsbebyggelse blir berørt av støy fra det regulerte uttaket. 35

37 Utvidelse av uttak Utvidelsen av uttaket vil skje i retning vekk fra støysensetiv bebyggelse og vil således ikke være noe problem. Det vil derfor ikke medføre mer støy i retning hyttefeltet i Lygnalia. Uttaket ligger lavt i terrenget skjermes svært godt av terrengryggen langsetter rv.4. Figur 19 Støysonekartet viser støysituasjonen i utvidet uttak, etter 1.etappe. Det viser at en bygning/tømmerkoie blir berørt av støy fra uttaket. Ytterligere utvidelser, som beskrevet i planen vil ikke være et problem da utvidelsen skjer i retning vekk fra støysensetiv bebyggelse. Som det fremgår av figuren over vil en bygning ligge innenfor gul støysone. Dett er en eldre tømmerkoie tilhørende grunneier og tiltakshaver, beliggende på samme eiendom (gnr/bnr 105/1) som uttaket. Det er ikke krav til skjerming av slik bebyggelse. Vedlegg 6: Støyutredning Effekt av 0-alternativet Inntil resterende volum innenfor vedtatt plan er tatt ut, vil det være støy fra uttaket som ved eksisterende situasjon. Etter at regulert volum er ferdig tatt ut, vil det ikke være aktivitet i uttaket som genererer støy utover grenseverdiene. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet: 36

38 Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Støy fra virksomheten skal håndteres etter forurensningsforskriftens kapittel , 30-8 og

39 5.5.6 Avrenning Eksisterende situasjon Det er registrert et vassdrag innenfor planområdet. Bekken er lagt i rør under eksisterende adkomstveg til tiltaket. Vest for planområdet ligger to andre bekker, deriblant Garpa som har større nedslagsfelt og helårs vannføring. Disse blir ikke direkte berørt av hverken planområdet eller tiltaket. Det er en bred skjermingssone mellom uttaket og disse bekkene. Dagens brudd har ikke ført til synlige forurensningsproblemer. Det renner noe vann inn i bruddet fra skogen rundt som fordrøyes i grunnen. Det har ikke vært synlig avrenning fra bruddet. Figur 20 Kartet viser registrerte vannførende elver i planområdet og områdene rundt. Garpa er elven lengst vest i kartet. Kilde: NVE Elvenett, Effekt av hovedalternativet Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten i vassdraget vil være fra eventuell overflateavrenning fra uttaket. Det vil da skyldes vannbundet finstøv eller avrenning av naturlig forekommende stoffer i berggrunn. Det meste av dette vil fanges opp inne i bruddet og fordrøyes i grunnen. Tiltaket øker størrelsen på bruddområdet vesentlig. Dette øker sannsynligheten for at vann kan renne urenset ut i tilstøtende terreng. For å beskytte vassdraget mot eventuell forurensning av 38

40 finpartikler fra driften, vil det derfor etableres en sedimenteringsdam som renser vannet før utslipp i vassdraget. Rensedammen vil være i drift så lenge det er drift i anlegget og til og med reetablering etter avvikling. Det sikres at overflateavrenningen til enhver tid holdes innenfor anleggsområdet ved at resulterende fall går gjennom sedimenteringsdammen før utslipp til vassdraget. Som en sikkerhet mot at vann kommer på avveie, vil løsmasser og/eller toppdekke lagres i ranker langs vestsiden av uttaksområdet og fungere som en avskjæring. I tillegg vil den avsatte buffersonen (vegetasjonsskjermen) inn mot bekken være en sikkerhet mot ukontrollert avrenning. Effekt av 0-alternativet I dagens uttak er det ingen regulerte tiltak mot eventuell avrenning fra uttaket. Etter at eksisterende uttak er avsluttet, om ca. 20 år når bunnflata blir revegetert vil en eventuell avrenning som skyldes masseuttaket opphøre. 39

41 Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kapittel 30. Planen tilrettelegger for tiltak som skal sikre vassdrag for uønskede utslipp. 40

42 5.5.7 Landbruk Eksisterende situasjon Innenfor planområdet, er det i tillegg til massetak skogbruksdrift. Skogen har middels bonitet og mye er avvirket for noen år tilbake. Hogstflatene er gjenplantet. Det er ikke registret områder med dyrkbar mark her. Figur 21 Bonitetskart 2 fra planområdet viser at området for utvidelsen er registret som skog av middels og lav bonitet. Effekt av hovedalternativet Området for skogbruk vil bli noe mindre. Det er ikke områder med dyrkbar mark innenfor planområdet. Arealene innenfor planområdet vil bli omdisponert som vist i tabell 5, fordelt på bonitet. Arealformål / bonitet Middels bonitet, daa. Lav bonitet, daa. Regulert uttak, daa. Totalt, daa Steinbrudd og massetak 115, ,6 Vegetasjonsskjerm 111,5 47,5 159,0 Vegareal 2,7 2,7 Annen veggrunn, grønt 3,2 3,2 LNF 4,9 4,9 Totalt 398,6 Figur 22 Arealregnskapet viser antall dekar som berøres av tiltaket fordelt på bonitet

43 Effekt av 0-alternativet Tiltaket vil få små konsekvenser for landbruksinteressene. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Verdivurdering: Vurdering av omfang: Vurdering av konsekvens: Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak. 42

44 5.6 Samfunn Friluftsliv og nærmiljø Det er den totale friluftsopplevelsen som skal ligge til grunn for utredningen av temaet friluftsliv og nærmiljø. Det dreier seg da om hvordan tiltaket berører de fysiske omgivelsene, de sosiale omgivelsene og aktiviteten (jfr. Hb friluftsliv i konsekvensutredninger, Direktoratet for naturforvaltning). Eksisterende situasjon Planområdet og influensområdet vil i dette tilfellet være tilnærmet det samme. Både det fysiske arealet og indirekte virkninger som støy og støv vil i all hovedsak kun berøre selve planområdet (jfr. utredninger knyttet til disse temaene). Planområdet er i overordna planer avsatt til vurderingsområde for råstoffutvinning. Det er svært lite brukt og er ikke av vesentlig betydning for friluftsliv og rekreasjon. De funksjonelle kvalitetene som friluftsområde knytter seg i første rekke til et eldre slep brukt som traktorveg under tidligere skogsdrift. Dette har de siste tiårene vært svært lite i bruk og er delvis gjengrodd. Det går også en sti parallelt med denne gjennom Svartbråtadalen. Denne stien vil ikke bli berørt av uttaksområdet og bare delvis være innenfor planområdet. Områdene som er mye brukt til sport, friluftsliv og rekreasjon både sommer og vinter ligger i god avstand til planområdet og blir ikke berørt av tiltaket. Det er blant annet Lygna skistadion som ligger 2,5 kilometer (i luftlinje) nord for massetaket. Det er tilknyttet et omfattende løypenett. Hyttefeltene i Lygnalia ligger nærmere massetaket, men de bruker heller ikke skogsområdet rundt masseuttaket som sitt nærområde. Riksvegen danner en naturlig avgrensning av hytteområdet. Løypenettet tilknyttet hyttefeltene går heller ikke i retning av massetaket. Verdi Planområdet anses å ha middels til liten verdi knyttet til friluftsliv og nærmiljø. Omfang av hovedalternativet Tiltaket berører friluftslivet gjennom direkte arealbeslag, men det legger ikke beslag på viktige arealer knyttet til friluftsliv med unntak av en delvis gjengrodd skogsveg som fjernes som følge av tiltaket. Tiltakets konsekvenser for landskapsopplevelsen vil trolig ikke ha negativ betydning for omfanget av friluftslivet i nærområdet til tiltaket. En meget bred vegetasjonsskjerm gjør uttaket tilnærmet usynlig fra selv de nære omgivelsene. Landskapsbilde, støy og støv er behandlet som egne tema, se kapittel 5.5.1, og Konsekvens Alternativet får liten til ubetydelig konsekvens for friluftsliv og rekreasjon. Effekt av 0-alternativet Om uttaket avsluttes og opparbeides ut fra tillatte uttaksvolum kan skogsvegen bli liggende som i dag. Tiltakets konsekvens vurdert opp mot 0 alternativet Tiltaket har liten til ingen konsekvens for friluftsliv og nærmiljø. 43

45 Figur 23 Stiene markert på kartet som går gjennom planområdet er gamle slep fra tidligere tiders skogsdrift i området. Disse er i dag til dels gjengrodd og svært lite, eller aldri i bruk ( 44