File: Vedlegg 5.2_Prosjektbeskrivelse ARKITEKT og LANDSKAP Side 1

Transkript

1 TORGET I BERGEN KLIMASKJERMET MATHALL VEDLEGG Prosjekteringsgruppen har bestått av følgende rådgivere Arkitekt(ARK) Landskapsarkitekt (LARK) Rådgivende ingeniør byggeteknikk (RIB) Rådgivende ingeniør brann (RIB-Br) Rådgivende ingeniør elektro (RIE) Rådgivende ingeniør VVS, (RIV) Rådgivende ingeniør Geoteknikk (RIG) Prosjekteringsleder Eder Biesel Arkitekter as, Stavanger Schønherr Norge as, Stavanger NAVIC Engineering as, Stavanger CONRADI AS, Bergen SWECO as, Stavanger SWECO as, Stavanger NAVIC as, Stavanger Rambøll Norge AS Arealoversikt Mathallen: Arealberegninger i m2 BRA BTA BYA 2.etasje 979, ,3 Turistinformasjon 747,8 Servicedel 231,9 Mellometasje Servicedel 269,2 284,2 1.etasje 979, ,3 Mathall 710,1 Servicedel 269,1 Kjelleretasje Teknisk 74,9 85,6 SUM 2 303, , ,3 File: Vedlegg 5.2_Prosjektbeskrivelse ARKITEKT og LANDSKAP Side 1

2 ARKITEKT - FORPROSJEKT 1. Dokumentasjon av tiltak: Torget i Bergen Klimaskjermet Mathall Bakgrunn Fisketorget har en lang og viktig historie i Bergen. Torget, fylt med mennesker, preger bybildet like sterkt som de historiske monumenter, og er i seg selv et viktig turistmål. Dagens krav for lik komfort og hygiene på helårsbasis, gjør det nødvendig med et bygget volum på det åpne torget. Foreliggende utforming av den nye mathallen prøver å gi svar på alle de utfordringene det er i den spesielle beliggenheten i Bergen sentrum. Bygningsvolumet skal både tilfredsstille byplanleggingens krav, føye seg inn i den historiske kontekst og synliggjøre et torgimage gjennom moderne arkitektur. Plassering på tomta Tomta ligger i hjertet av Bergen, midt i buffersonen til verdenskulturminnet, Bryggen. Siktelinjer til både historisk allmenningsstruktur (Vågsallmenning, Torgallmenning, Fortunen) samt utsiktslinjer til landemerker krysser tomta. Å ivareta sammenhengen i byrommet rundt vågen er spesielt viktig i opplevelsen av det historiske og moderne Bergen. Det resulterer i et nærmest trekantformet felt for en mulig bebyggelse. Bygget mellom by og vågen Etter at sjøhusene har forsvunnet på grunn av dampskipene, er Vågen nå preget av en gjennomgående kaikant. Husene i første rekke mot Vågen forteller historien gjennom forskjellige epoker av Bergens bygningsmessige utvikling. Denne rekken er i dag adskilt fra Vågen av sterkt trafikkerte veier. Forbindelsen til Vågen skal igjen styrkes, bla ved at en demper trafikkbildet. Dette gjør at det er en utfordring til å implantere mathallen mellom bykanten og Vågen: Med hensyn til byens storskala garanterer en moderat byggehøyde for den nye mathallen at de historiske fasadene fortsatt er byens avslutning mot Vågen. Fra fotgjengerens perspektiv er de nederste 4-5 meter av fasadene avgjørende for hvordan en opplever byrommenes forbindelse og File: Vedlegg 5.2_Prosjektbeskrivelse ARKITEKT og LANDSKAP Side 2

3 avgrensing. Foreliggende prosjekt med et svevende volum og en transparent glassfasade i første etasje, har som mål å ivareta den åpne plassen med siktelinjer som forbinder vitrinene langs Strandkaien med Vågen, og til og med Bryggen. Flybilde Taket sett fra fløybanen, blir til en femte fasade. Et sinktak med et svakt fall danner en homogen takflate. Tekniske installasjoner integreres i bygningsvolumet, slik holdes taket fri fra tekniske oppbygninger. Ved hjelp av farge skapes det en rytme i bygningskroppen som tar opp rytmen fra den gamle sjøbodstrukturen. Formål Bygget er satt sammen av en offentlig del i 2 etasjer og en servicedel i 3 etasjer. I den offentlig delen på bakkeplan skal det etableres en helårsbase for torget. I 2. etasje blir det vurdert formål til turistinformasjon og Norsk Sjømatsenter/Fiskeriforum Vest (kun den publikumsrettede delen av virksomheten). Bergen Bystyre behandlet i møte den sak om prinsipper til driftsmodell for Torget. I pkt 7 i vedtaket ber Bystyret om å få fremlagt sak som gjelder mulig lokalisering av den publikumsrettede del av Fiskeriforum Vest/SMS og Turistinformasjon i 2. etg.. Tiltakshaver har startet arbeidet med mulig samlokalisering. Virksomheten skal ligge innenfor det regulerte offentlige formålet. Tilhørende servicedelen for driften av det samlede torgarealet går over 3 etasjer og rommer offentlig toalettanlegg, vognstall, avfallsrom, pauserom, lagerrom og toalett og garderobeanlegg for torghandlerne (de som står inne og ute). Torget i ulike deler av døgnet Utfra den byplanmessige ideen om et sammenhengende byrom, utviklet tanken om et gjennomgående torgflate på bakkeplan seg. Bygulvet har klar landskapsforankring og fremstår som en sammenhengende flate. Gjennom byggets form får en del av torgflaten en klimaskjerm. 2. etasjen danner taket og en fleksibel glassfasade beskytter etter behov mot vind og vær. På varme sommerdager forbindes mathallens innendørs - salg med utendørs - bodene til et sammenhengende torg. Når fisketorget ikke er i bruk, kan det avstenges, og likevel ivaretas siktlinjer gjennom rommet mot den historiske Bryggen og utformer attraktive bevegelseslinjer langs fasaden.. Offentlig rom: Flerbruk gjennom året og døgnet Arrangementer/fester: Den store åpne trekantede plassen gir mulighet for samling av store menneskemengder på festdager. Det nye bygg danner kulissen og kan bistå med service. Kveld og natt: Om natten er taket over markedet en selvlysende bygningskropp, som samtidig opplyser plassen. Fortelling om stedets historie File: Vedlegg 5.2_Prosjektbeskrivelse ARKITEKT og LANDSKAP Side 3

4 Dagens kaikant ble etablert etter dampskipets behov rundt Før var det sjøbodene som betjente seilskipene Vågen, som dannet avgrensingen mot vannet. Sjøbodene og hopene for seilbåtene i mellom, skapte en meanderformet kant. Dette avgjørende utviklingsskritt som har forandret bybildet mot sjøen vesentlig, vil vi gjerne vise ved at vi synliggjør det meanderformede avtrykket til sjøhusene i belegget dagens Kaifront landareal Plassbelegg: Linjen som markerer de gamle sjøbodene, utfører vi i tre. Materialet viser tilbake på den gamle trehusbebyggelsen. Navnene på de opprinnelige eierne av sjøbodene preges inn i trelinjen. Som det generelle plassbelegget foreslår vi brostein, som allerede har preget rommet på det historiske fisketorget. 2. Torgets Historie Det bergenske fiskemarked er et internasjonalt reisemål og turistattraksjon. Det har gjennom tiden forandret og utviklet seg: Fra fiskesalg direkte fra båtene, via utplasserte fiskekummer til dagens mathall. En selvlysende utstillingsvegg med bilder og tekst forteller om fisketorgets lange historie. Torgets liv Bruk av torget Strukturen fra den tidligere sjøbod - bebyggelsen, 90 grader mot vågen, gir retningen for plassering av markedsbodene innvendig som utvendig. Plassmøbleringen underordner seg likeså dette rasteret, slik at det sammen med markedsbodene blir et nettverk av veier. Viktige snarveier ( passasjer ) for de passerende er breiere. På byggets spiss mot Torgallmenningen anlegges trappen opp til 2. etasjen. Innkjøpsopplevelse: Market i Bergen Mathallen er innredet som offentlig marked. Bygningsvolumet danner et tak over plassen hvor bodene er fritt plassert under. Den besøkende kan bevege seg fritt rundt bodene. Markedet vil sammen med handlestrøket Strandkaien og utendørssalg tilby en egen shoppingopplevelse for turister og innbyggere. Fasade Gjennom moderne arkitektur skal markedsfunksjonen være godt synlig i byrommet. En transparent glassfasade gir godt innblikk til markedet fra alle steder på plassen. Markedslivet finner sted som på en scene. Samtidig skal byggets og fasadens utforming bidra til et godt samspill med de historiske kvalitetene i buffersonen til verdenskulturminnet. Selv om markedet nå lever videre i en ny form, henter vi vårt konsept fra det historiske. Utrykket fra de historiske bygningene rundt Vågen preges av materialene tre, mur/stein, og ikke minst av den spesielle fargebruken. I fargevalg, materiale og rytme henter vi ide fra de historiske sjøbodene: tre farger brukes okergul, rødbrun og hvit. Materialet er tre og rytmen i fasaden veksler etter linjen i plassbelegget som markerer de tidligere sjøbodene og hopene. Lameller av tre veksler med farge, rytme og tetthet, og gir fasaden et levende spill. Samtidig er fasaden rolig og prøver ikke å konkurrere File: Vedlegg 5.2_Prosjektbeskrivelse ARKITEKT og LANDSKAP Side 4

5 mot de historiske fasadene. Om natten blir fasaden, ved hjelp av belysning inne i rommet til en stor lysende form: lanterne. De tre fargene tilpasser seg også det øvrige bygningsmiljø, da de gjennom de ulike epokene har blitt gjenbrukt på ny måte. 3. Avfall I forbindelse med prosjektering av Mathallen planlegges det et komplett lokalt avfallshåndteringsanlegg / bossuganlegg. Følgende fraksjoner skal ivaretas: Restavfall, papir, papp, isopor, metall, plast, trevirke, diverse, matavfall (organisk avfall). I servicebygget i Mathallen er det planlagt et avfallsrom som skal håndtere avfall som isopor (kvern), plast, metall, trevirke, papp (ballepresse), diverse. Matavfall Matavfall skal håndteres i et eget system, et KWS anlegg. Det skal være ca 3-4 innkast i Mathallen. Fra Mathallen skal det gå rør frem til en tank som skal plasseres i de underjordiske toalettene. Tømmingsrør med tilkobling til slamsugingsbil blir plassert på markplan. Restavfall/papir Det tilrettelegges for tilknytning til Bossnett for de fraksjoner som skal håndteres i Bossnett i fremtiden, gjelder restavfall og papir. Tanker plasseres 2 steder, ved Wallendalshopen og i de underjordiske toaletter. Det er knyttet en usikkerhet om når Bossnett kommer i drift, derfor har det vært nødvendig å få utredet en midlertidig løsning for håndtering av restavfall inntil Bossnett kommer i drift. Prosjektet etablerer et mobilt bossuganlegg i de underjordiske toaletter som en midlertidig løsning, gjelder for restavfall. Nedkastlukene er rett over tankene som ligger i de underjordiske toalettrommet. Hentepunktet blir plassert som et kummelokk i fortau i tilknytning til turistbusslommen. Publikumsnedkast ute Er ikke endelig plassert, men kommer etter all sannsynlighet til å ligge i tilknytning til benkene som er plassert langs kaifronten. Skal tilknyttes Bossnett når det settes i drift. I mellomtiden settes det ut bosskorger, jfr. slik det fungerer i dag på "Fisketorget". 4. Situasjonsplan / Utomhus Planløsning Utearealet rundt den kommende Mathallen søker å skape en sammenheng og kopling med sine omkringliggende omgivelser - ute så vel som inne. Dette gjøres ved å bruke stedstilhørende materialer og elementer, samt formidle stedets historie. Dagens kaikant fremstår som det faste og urørlige element i dette prosjektet. Utearealet er så vidt mulig friholdt for inventar, slik at det har flest mulige anvendelsesmuligheter og blir en fleksibel urban flate. Det kan være utendørs salg, eventuell utendørs servering, konserter, større markeder, andre offentlige arrangementer og happenings mv. Utformingen muliggjør at området kan samle store menneskemengder. Midt på plassen legger den nye transparente klimaskjermede Mathallen seg. Under og omkring denne ligger en stor ensartet belegningsflate. Gjennom belegningsflaten bukter det seg et bånd av tre, som et historisk bånd, der viser den tidligere sjølinje, og forteller med sin tilstedeværelse om byrommets historiske og romlige utvikling og innhold. Ved å velge samme materialet inne som ute, fremkommer en sammenheng i området og hele flaten blir en sammenhengende plass. Plassen strekker seg fra kaikanten langs sjøen og frem til File: Vedlegg 5.2_Prosjektbeskrivelse ARKITEKT og LANDSKAP Side 5

6 platekantsteinen langs Strandkaien. På området oppstiles fastmonterte benker langs kaikanten og i relasjon til bygget. Plassen innsnevres frem mot det nordlige hjørne og friholdes for inventar av hensyn til flaten og plassens romlige dimensjoner. Videre gir det mulighet for å kunne kjøre rundt med bil. Det er dog ikke noe krav fra brannmyndighetene ettersom bygningen har to rømningsveier, men er ønskelig. Brukeren ledes langs kaikanten frem mot dette område av plassen, hvor den visuelle kontakten med sjøen og den nye belegningsflate er en attraksjon i seg. Videre er det tatt hensyn til aktiveringen av dette område i forhold til innredningen av annen etasje i bygget. Her blir hjørnet aktivert ved at brukeren av bygget kan komme helt tett på kanten. Terreng Torget har ensidig fall frem mot den eksisterende kaikant. Lengst mot nord har Torget en heldning 1:19, mens det mot øst har heldning 1:22. Mot Strandkaien er det en viskant, som opptas med en platekantstein. Inne i bygget er heldningen 1:20. Fortauet langs Strandkaien har en heldning 1:50 / 2 % iht. Statens Vegvesens normer. Salgsareal på torget Torghandel skal foregå på anvist område markert på situasjonsplanen. Linjeføring for avgrensning er basert på avtrykk av den tidligere bebyggelsen på Strandsiden (før bybrann i 1916). Salgsareal er tilpasset med gode bevegelseslinjer på torget og mot den nye markedshallen. Bruken Torget vil bli en multifunksjonell flate som brukes til forskjellige arrangementer på alle tider av året. Mulighet for oppstilling av midlertidig scene til større arrangementer har flere mulige løsninger for plassering; alt etter hvor mange tilskuere man forventer til arrangementet. For forslag til plassering av scene vises til vedlegg Inventar Inventar på området omfatter, foruten eksisterende master og havneinventar, benker og søppeldunker. Benkene langs kaikanten utformes som treblokker hevet over belegningsflaten. Benkene innordner seg kaikantens retning og det historiske bånd i belegningsflaten og orienterer seg mot vannet og plassen. Benkene skaper mulighet for korte og lengre opphold i området. Benkene tettest på bygget oppstilles slik at de ikke kommer i konflikt med hovedbevegelsene inn og ut av bygget, samt med sin retning at gi best mulig bevegelse inn og ut av bygget. Benkene utføres i stål eller granitt med en sitteflate av tre. Noen av benkene gis ryggstøtte og/eller armlene. Søppeldunker plasseres i forlengelse av benkene. Belysning Områdets belegningsflate belyses av lys fra bygget og lys fra benkene. Lyset som i dag er på trolleymastene integreres på bygget. Benkene/plintene, langs kaikanten og langs bygget, får integrert belysning, slik at de lyser opp gangarealene og belegningsflatene. På samme tid blir de retningsgivende og retningsbetonede elementer om kvelden. Om det ønskes en høyere belysningsintensitet kan det integreres belysning i bygget, som lyser bevegelsesarealene mer opp. Alt inventar utformes/velges i detaljprosjekteringen Materialer Belegningsflaten utføres i storgatestein, som sages og flammes. Steinens dimensjoner er 14x20x10cm. Storgatesteinen legges med to forskjellige retninger som betoner de primære bevegelsesretninger på plassen. Overgangen mellom disse retningene flettes sammen omkring det historiske bånd. Det eneste File: Vedlegg 5.2_Prosjektbeskrivelse ARKITEKT og LANDSKAP Side 6

7 unntaket er 'fortauet' langs Torget, der steinene orienterer seg mot veien og gatens rom og legges vinkelrett på veiforløpet. Storgatesteinen settes på vanlig oppbygning og steinenes farge vurderes å være tre nesten like nyanser med den største konsentrasjon av den mørke farge. Fargenyansene blandes fritt ved setting av steinen og gir plassen et variert fargespill, som styrkes ennå mer når det regner. Videre vil fargeforskjellen styrke bevegelsen for svaksynte i området. Det historiske bånd er av tre og ligger i nivå med den øvrige belegningen. Tekst nedfelles i treet, og forteller navnet på sjøbodene, som engang var en del av plassen og rommet. Avvanning Hele området har ensidig fall og avvannes frem mot sjøen. Langs fasaden mot Strandkaien plasseres et linjedren, som opptar alt vannet fra fortauet. Samme type avvanning legges på innsiden av fasaden mot sjøen, slik vann fra spylingen av området rundt salgsbodene, oppfanges inne i bygget. Punktavvanning som sluk plasseres i området mellom Torget og Fisketorget. Området finkoteres i detaljprosjekteringen. Universell utforming Som utgangspunkt skal området være tilgjengelig for alle, døgnet og året rundt. Med fokus på dette er overflaten på belegningen valgt som en jevn og ensartet overflate slik at rullestolsbrukere, barnevogner eller selgere som skal trille sin vogn, kan bevege seg fritt rundt på arealet. Den integrerte belysningen i plintene/benkene fungerer både som effektbelysning i forhold til elementene men også som oppmerksomhetsorienterende belysning til opplysning av bevegelsesområdet. Klima miljø For utearealene er det lagt fokus på samspillet mellom produksjonsmetoden og bæredyktigheten i forhold til høy kvalitet og materialets levetid. Dette har vært viktige parameter i valg av steintypen og overflaten på storgatesteinen, slik at vi sikrer oss at det ikke nyttes barnearbeid i produksjonen av steinen. Kvaliteten sikres videre gjennom prosjekteringen og oppfølging under utførelsen av arbeidet. Vedlikehold Materialer er valgt med fokus på å redusere vedlikeholdet til et minimum i forhold til den daglige bruk. Belegnings- og fugematerialet må derfor kunne tåle spyling ved daglig rengjøring og salting i vinterstid. Det vises til illustrasjon vedlegg 5.13 vedrørende utearealene. Nytt gateforløp for Strandkaien Det er opprettet samarbeid og dialog med Statens Vegvesen i forbindelse med deres prosjektering av Strandkaien, herunder å samkjøre fortausbredder, høyder, plassering av busslomme og vareleveringslomme" Trolleymastene og belysning skal festes i bygget. Busstopp Det etableres venteplass for busstopp integrert i nybygget (nord-øst hjørne). 5. Visuelle virkninger Tiltakets visuelle virkning er dokumentert gjennom perspektivene i vedlegg Tekniske installasjoner VVS Bygget tilknyttes offentlig nett som vist på VA plan. File: Vedlegg 5.2_Prosjektbeskrivelse ARKITEKT og LANDSKAP Side 7

8 Sanitæranlegget i tilknytning til det offentlige toalettet på grunnplan bygges i vandalsikker utførelse. Forøvrig leveres sanitæranlegget i solid standard og vannsparende utstyr. Det innarbeides stor fleksibilitet for endringer ved at underliggende volum som skal gi oppdrift og bære bygget blir tilgjengelig som kulvert. Det installeres pumpekum på nedre nivå for å gi forskriftsmessig tilkobling til spillvannsnettet. Alt spill og overvann over kote 2,0 ledes ut av bygget i selvfallsledning. Bygget tilknyttes fjernvarmenettet. Varmeanlegget bygges opp med vannbåren varme på lavtemperaturnivå slik at spillvarme fra kjøleanleggene kan overføres og benyttes. Skjult konvektor langs glassfasade sikter ønsket temperatur og hindrer kaldras. Bygget sprinkles slik at brannskiller ikke blir nødvendige utover lukkede trapperom for rømning. Bygget klimatiseres slik at temperaturen ikke overskrider arbeidstilsynets krav. Luften for 2 etasje tilføres i en integrert løsning med varme langs hele glassfasaden. Eventuell luft til salgsboder i mathall tilføres via kulvert. Spesialavtrekk føres over tak. Det legges opp til at alle tekniske installasjoner i stor grad er skjult og behandlet av arkitekt. I tilknytning til mathallen installeres et kuldeanlegg bestående av ismaskin med kapasitet 5 tonn pr døgn, felles kjølemaskin for alle kjølerom, disker, sjøvann, akkumulert kulde til klimakjøling, og separate kjølemaskiner til hvert fryserom. Alle kjølesystemer bygges opp for gjenvinning av varme både internt i bygget og i nærområdet. Til å overvåke anleggene både lokalt og eventuelt fra felles sentral installeres SD anlegg. Elkraft Bygget tilknyttes offentlig nett via kabel i grunn (TNS-nett). De elektriske anleggene blir prosjektert etter gjeldende normer og lover. Utendørs: Det blir lagt vekt på høy material kvalitet, med vandalsikker utførelse på materiell som står utsatt til. I områder med fiskehandlere/ boder legges det opp til høy kvalitet på produktene, og god beskyttelse mot vann og mekanisk påkjenning. Belysning, offentlige krav og anbefalinger fra lyskultur om belysningsnivå vil bli ivaretatt. Mot vei vil eksisterende veibelysning bli erstattet med nytt som henges på bygget, dette gjøres i samarbeid med vegvesenet. På torg/brosteins flaten vil belysning bli utarbeidet sammen med LARK / Grønn etat. Eksisterende strømuttak for havnevesenet langs kaifront vil bli beholdt, men forhåpentlig erstattet med nye skap. Dagens trolley master vil bli fjernet, og erstattet med oppheng direkte på bygget. Innendørs Det blir lagt vekt på høy material kvalitet, med vandalsikker utførelse på materiell som står utsatt til i offentlig tilgjengelige områder. I områder med fiskehandlere/ boder legges det opp til høy kvalitet på produktene, og god beskyttelse mot vann og mekanisk påkjenning. Belysning, offentlige krav og anbefalinger fra lyskultur om belysningsnivå vil bli ivaretatt. Det vil bli laget ett belysningsopplegg i mathallen som skal være med på å fremheve de ulike produktenes egenskaper. De tekniske installasjonene planlegges med best mulig fleksibilitet, for å kunne utvide eller endre på oppbygningen senere. Svært mye av belysningen i bygget skal utføres med styring fra bevegelsessensorer, dette gir både lavere energibruk, og gjøre anlegget lettere å bruke for funksjonshemmede. Tele og kontoll Bygget får tyveri, brann og teknisk overvåkning som oppfyller myndighets krav, og anbefalinger i prosjektanvisning fra Bergen kommune. Som beskrevet under VVS, så vil det bli ett SD-anlegg som styrer de tekniske installasjonene i bygget, og sikrer optimal bruk av energi. File: Vedlegg 5.2_Prosjektbeskrivelse ARKITEKT og LANDSKAP Side 8

9 Heis Bygget vil få to heiser og ett løftebord, heisene skal møte livsløpsstandard i utførelse, heisrommet skal være tilrettelagt for rullestol, og blinde/ svaksynte. 7. Byggeområder Universell utforming Bygget har tilkomst til alle nivåer uten trinn eller med heis. Det er tatt hensyn til HC-WC og gangbredder med mulighet til å snu rullestolen. Vi har hatt presentasjon av prosjektet for en ressursgruppe utpekt av Rådet for funksjonshemmede, den Ressursgruppens innspill vil så langt det er mulig bli innarbeidet i prosjektet (se møtereferat, vedlegg J04). Maksimal gesimshøyde Vi holder oss med byggets høyde C innenfor gitt maksimal byggehøyde. Bebyggelsesgrense Reguleringsbestemmelse sir: Byggets utstrekning kan bearbeides innenfor den viste formålsavgrensning, ut av føringene gitt i arkitektkonkurransens juryrapport ( ). Vi kjørte en koordinasjonsprosess mot Statens veivesens prosjekteringen for den nye gateforløp Strandkaien. Ut fra den nye gateforløp ble det nødvendig å skyve bygget for å etablere tilstekkelige bredder for vareleveringslommen, busslommen og fortau etter regelverk. Byggets ny plassering viser et mindre avvik fra planen i forhold til tegnet byggegrense i reguleringsplanen (se også på plankart vedlegg D02). File: Vedlegg 5.2_Prosjektbeskrivelse ARKITEKT og LANDSKAP Side 9

10 LANDSKAPSARKITEKT - FORPROSJEKT 1. Generell Fisketorget har en lang og viktig historie i Bergen. Livet på området, dag som natt, er med til å gi Bergen sin særlige stemning rundt havnen og sjøen. Området ligger som et travelt kryssningspunkt i byens midte. Byens borgere på vei til arbeid eller hjem, besøkene ifm. møter, turister, som oppholder og beveger seg på området. Utformingen av byens plass skal derfor kunne oppta alle disse bevegelser og forskjellig bruk av området. 2. Planløsning Utearealet rundt den kommende Mathallen søker å skape en sammenheng med sine omkringliggende omgivelser - ute så vel som inne - ved å bruke stedstilhørende materialer og elementer, samt formidle stedets historie. Dagens kaikant fremstår som det faste og urørlige element i dette prosjektet. Utearealet er så vidt mulig friholdt for inventar, slik det har flest mulige anvendelsesmuligheter. Det kan være til salg ute, eventuell utendørs servering, konserter, større markeder mv. slik at området kan samle store menneskemengder. Midt på plassen legger den nye transparente klimaskjermet Mathall seg. Under og omkring denne ligger en stor ensartet flate seg ut, som brytes av et historisk bånd, som bukter seg rundt på arealet. Båndet viser den tidligere sjølinje, og forteller med sin tilstedeværelse om byrommets historiske utvikling og innhold. Med samme materialet inne som ute, fremkommer en sammenheng i området; en plass. Plassen strekker seg fra kaikanten til platekantsteinen langs Strandkaien. Det er viktig at det er samme materiale på hele området, slik plassen kommer til sin rett. På området oppstiles fastmonterte benker langs kaikanten og i nærheten av bygget. Det nordlige hjørne er frittholdt for innhold, da sjøen er en attraksjon i seg selv og ikke trenger noe til å lede brukeren av rommet dertil. Hjørnet vil bli attraktivt og tilgjengelig i og med at hele plassen får et nytt utseende, hvilket det derfor vil være naturlig at brukeren beveger seg langs kaikanten. Med innredningen av annen etasje i bygget, vil hjørnet bli aktivert ved at brukeren av bygget kan komme helt tett på kanten. Hjørnet er likeledes frittholdt for inventar, slik at det vil være mulig å kunne kjøre rundt med bil. Det er dog ikke noe krav fra brannmyndighetene ettersom bygningen har to rømningsveier, men er ønskelig. Busslommen langs Strandkaien er flyttet tettere på krysset, slik at arealene ved inngangene til bygget har mest mulig plass. Området mellom Torget og Fisketorget foreslås utformet som en sammenhengende flate med et element på. Dette elementet integrerer dagens nedgang til de underjordiske toaletter samt ventilasjonssjakten. Endelig utforming av dette avventer fremtidig prosjektering. 3. Terreng Torget har ensidig fall mot den eksisterende kaikant. Lengst mot nord har Torget en heldning 1:19, mens det mot øst har heldning 1:22. Mot Strandkaien er det en viskant, som opptas med en platekantstein. Inne i bygget er heldningen 1:20. Fortauet langs Strandkaien har en heldning 1:50 / 2 % iht. Statens Vegvesens normer. 4. Bruken Torget vil bli brukt døgnet og året rundt til forskjellige arrangementer. Mulighet for oppstilling av midlertidig scene har flere løsninger for plassering; alt etter hvor mange tilskuere man forventer. File: Vedlegg 5.2_Prosjektbeskrivelse ARKITEKT og LANDSKAP Side 10

11 For at gi tilskuere mest optimalt utsyn, anbefales det å vurdere om trappen ned til de eksisterende toaletter og luftsjakten kan fjernes og erstattes av luker og rister i belegget. Om elementene fjernes vil det gi en ennå større fleksibel bruk av området. 5. Inventar Inventar på området omfatter, foruten eksisterende master og havneinventar, benker og søppeldunker. Benkene langs kaikanten er treblokker, som svever over terreng. I disse integreres belysning under, slik at de på kveldstid og om natten, vil fremstå som svevende. Benkene tettest på bygget oppstilles slik at de ikke kommer i konflikt med hovedbevegelsene inn og ut av bygget, samt med sin retning at gi best mulig bevegelse inn og ut av bygget. Benkene utføres i stål eller granitt med en sitteflate av tre. Søppeldunker plasseres i forlengelse av benkene. Området belyses, foruten fra bygget, av tre master med spots på. Herved blir området tilgjengelig døgnet rundt. Mastene langs bygget plasseres i samme akse som de innvendige søylene. Alt inventar utformes/velges i detaljprosjekteringen. 6. Materialer Storgatestein, som sages og flammes, er hovedmaterialet på arealet. Steinen måler 14x20x7 cm. Disse legges med to forskjellige retninger. En som ligger vinkelrett på Strandkaien og en som ligger parallelt med kaikanten, slik de forskjellige bevegelser på plassen flettes sammen. Overgangen mellom disse retningene følger det historiske bånd. Eneste unntakelse er fortauet langs Torget, der steinene legges vinkelrett på veien. Storgatesteinen settes på vanlig oppbygning. Det historiske bånd er av tre og ligger i nivå med den øvrige belegningen. Treet foreslås å være spesial impregnert kortreist furutre. Tekst nedfelles i treet, og forteller navnet på sjøbodene. Under belegget kan det legges varmekabler, slik det året rundt vil være mulig å bevege seg uhindret rundt på området. Hvilke områder der det integreres varmekapler avventer videre prosjektering. 7. Avvanning Hele området har ensidig fall og avvannes mot sjøen. Langs fasaden mot Strandkaien plasseres et linjedren, slik overflatevann ikke renner inn i bygget. Samme type avvanning legges på innsiden av fasaden mot sjøen, slik vann fra spylingen av salgsbodsområdene, oppfanges inne i bygget. Sluk plasseres i området rundt den eksisterende trappen ned til de underjordiske toalettene. 8. Universell utforming Området skal være tilgjengelig for alle, døgnet rundt. Med fokus på dette er overflaten på belegningen valgt slik at rullestolsbrukere, mødre med barnevogner eller selgere som skal trille sin vogn, kan bevege seg fritt rundt på arealet. I forhold til belysning er mastene plassert tettest på bygget, slik at vannflaten oppleves som det mørkeste i området og plassen ved bygget som mest opplyst. Det integrerte belysningen i benkene langs kaien er tenkt som effektbelysning så vel som oppmerksomhetsorienterende. 9. Klima - miljø For utearealene er det viktig at det brukes materialer av høy kvalitet med fokus på produksjonsmetoden og bæredyktigheten, selve utførelsen og materialenes levetid. File: Vedlegg 5.2_Prosjektbeskrivelse ARKITEKT og LANDSKAP Side 11

12 10. Vedlikehold Materialer og planter er valgt med fokus på å redusere vedlikeholdet til et minimum i forhold til den daglige bruk. Belegnings- og fugematerialet må derfor kunne tåle spuling ved daglig rengjøring og salting i vinterstid. Generelt: Forbehold utformet av prosjektleder for Mathallen: Foreliggende beskrivelse av Arkitekt og landskapsarbeider gjelder for Forprosjekt. Det tas forbehold om mindre tilpasninger og endringer gjort i detaljprosjekteringen og i byggefasen. Siv Stavseng prosjektleder File: Vedlegg 5.2_Prosjektbeskrivelse ARKITEKT og LANDSKAP Side 12