Statens vegvesen. Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon Utgave: 1 Dato:

2 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon Utgave/dato: 1 / 26. jun Arkivreferanse: - Oppdrag: Kontrollstasjon Romsdalen Oppdragsleder: Janani Mylvaganam Fag: Samferdsel infrastruktur Tema Støy Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam

3 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å beregne utendørs støy i forbindelse med reguleringsplan for ny kontrollstasjon langs E136 ved Marstein i Romsdalen, Rauma kommune. Støyberegninger og dokumentasjon på støy er utarbeidet av Sturle Stenerud. Janani Mylvaganam har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, 26/06/2014 Sturle Stenerud Støyfaglig utreder Janani Mylvaganam Kvalitetssikrer

4 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk T-1442/ NS 8175: Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall vegtrafikk Kontrollstasjon Romsdalen Beregninger og vurderinger Støyberegninger L DEN Vurdering av støysituasjon uten og med kontrollstasjon Støyreduserende tiltak Oppsummering...16

5 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon 4 1 INNLEDNING Det planlegges etablert ny kontrollstasjon i Romsdalen i Rauma kommune, øst for E136, der det i dag er ubebygde skogsområder. Figur 1-1 viser ortofoto av området og plassering av kontrollstasjonen som planlegges oppført. Nærmeste nabo er boligen (g.nr./b.nr. 67/4) som ligger vest for E136. Øvrige bygg i nærheten av planområdet er ikke regisrert som bygninger med støyfølsomt bruksformål (kilde: karttjenesten for Rauma kommune). Etablering av kontrollstasjonen er et tiltak etter plan- og bygningsloven og innebærer justering av veggeometrien for E136 innenfor planavgrensningen. Dette utløser behov for vurdering av støyreduserende tiltak for eventuell støyfølsom bebyggelse som blir liggende innenfor støysonene. Hensikten med støyberegningene er å dokumentere utendørs støyforhold som grunnlag for vurdering av behov for støyreduserende tiltak. For å belyse de støymessige konsekvensene er det utført beregninger for situasjon uten og med kontrollstasjonen, samt for kun kontrollstasjonen isolert fra øvrig vegtrafikkstøy. Det må sikres at gjeldende støykrav ivaretas for eksisterende støyfølsom bebyggelse i området. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, med tilhørende veileder M-128/2014, er lagt til grunn som vurderingskriterium. Det vises til vedlegg A for en oversikt over støyfaglige begreper og parametere. Figur 1-1: Plassering av den nye kontrollstasjonen i Romsdalen.

6 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon 5 2 REGELVERK Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, samt tilhørende veileder M-128/2014, er lagt til grunn som vurderingskriterium. Se kap. 2.1 for utdypninger. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Se kap T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Retningslinjen skal legges til grunn ved behandling av planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Med retningslinjen T-1442 ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidsperiodene dag, kveld og natt omfatter: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. For uteplasser bruker man ofte å beregne støy i 1,5 meter høyde over bakken/platting/balkongdekke for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T-1442/2012 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442/2012 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Øvrige områder (hvit sone), angir en sone med tilfredsstillende støynivå, avbøtende tiltak anses her ikke som nødvendige. Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy og terminaler er gitt i Tabell 2-1. Støy ved fritidsboliger/hytter vurderes mot grenseverdi for støy på uteplass, og nedre grenseverdi er her L DEN 55 db for støy fra vegtrafikk og terminaler. Utendørs støynivå i nattperioden er ikke relevant ved vurdering av støy på uteoppholdsplass.

7 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon 6 Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy og støy fra havner og terminaler iht. retningslinje T Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden (kl ) Gul sone vegtrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Gul sone havner og terminaler Uten impulslyd 55 L DEN Med impulslyd 50 L DEN 45 L Night 60 L AFmax Rød sone vegtrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Rød sone havner og terminaler Uten impulslyd 65 L DEN Med impulslyd 60 L DEN 55 L Night 80 L AFmax Kontrollstasjon, vurderingskriterier En kontrollstasjon kan vurderes etter grensene for terminaler eller etter grensene for vegtrafikk. I veilederen M-128/2014 anbefales det å gjøre en skjønnsmessig vurdering av virksomhetens art og legge dette til grunn for vurderingskriteriene som benyttes. Tomgangskjøring, samt støy tilknyttet kjøleaggregat og trykkluftutslipp forventes å være de primære kildene på kontrollstasjonen i Romsdalen. Utdrag fra M-128/2014: Passasjerterminaler som bussterminaler og kollektivknutepunkter har et annet støybilde enn godsterminaler. Slagstøy/impulsstøy er mindre utbredt. Støyen vil komme i forbindelse med avganger/ankomster. Støy fra selve transportmidlene vil være dominerende ved inn- og utkjøringene. Tomgangskjøring, trykkluftutslipp fra kjøretøyene og støy fra passasjerene kan bidra inne på terminalområdet. Som hovedregel faller ordinære parkeringsplasser som er åpen for alminnelig ferdsel inn under vegtrafikk, og grenseverdiene for vei kan brukes, mens for eksempel oppstillingsplasser for buss/lastebil kan falle inn under definisjonen av terminal. Lydbildet fra aktiviteten bør ha betydning i denne vurderingen. Dersom støybildet domineres av støy fra kjøring, for eksempel parkeringsanlegg i forbindelse med kjøpesentra, og hvor anlegget er åpent for alminnelig ferdsel bør aktiviteten behandles på linje med vegtrafikk. Ved oppstillingsplasser for lastebil/buss kan imidlertid annen støy som kjøleaggregater, tomgangskjøring, trykkluftutslipp m.v. dominere. I slike tilfeller bør de anbefalte grensene for terminal benyttes. Det ble utført befaring og støymåling i tidsrommet kl. 8:30-10 da kontroller foregikk på Statens Vegvesens kontrollstasjon på Taraldrud mandag Basert på observasjonene, samt utdypninger i veilederen M-128/2014 (tekstutdrag ovenfor), er det valgt å legge til grunn vurderingskriteriene for terminaler ved vurdering av støy fra kontrollstasjonen.

8 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon 7 Anvendelse av retningslinjen T-1442/2012: Grenseverdiene for ekvivalentnivå fra vegtrafikk og terminaler gjelder årsmidlet støy. For innendørs støy fra alle utendørs lydkilder gjelder krav i teknisk forskrift / NS8175:2012 klasse C, se kap Grenseverdien med impulslyd kommer til anvendelse når denne typen lyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 ganger pr. time. Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442/2012 kap. 6. Kontrollstasjonen antas å havne utenfor impulslydkategorien med skjerpede grenser. Inndelingen for gul og rød sone i støysonekartene som er beregnet i denne rapporten er definert ut fra Tabell 2-1. Støyende aktivitet vil foregå i begrenset omfang i nattperioden (1-2 ganger pr. måned), L night blir følgelig ikke dimensjonerende. L DEN 55 db er lagt til grunn for nedre grense for gul støysone fra vegtrafikk og fra kontrollstasjonen. Maksimalt støynivå er vurdert og ikke funnet til å være dimensjonerende. 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-2 nedenfor. Tabell 2-2: Utdrag av NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,afmax og L p,a,24h fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,afmax (db) Natt, kl

9 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon 8 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Beregningsmetoden tar hensyn til moderate medvindsforhold (3 m/s) fra kilde til mottaker. Som grunnlag for utarbeidelse av beregningsmodellene er det tatt utgangspunkt i digital terrengmodell i 3D der ny veggeometri, aktuelle støykilder, osv. er lagt inn i modellene. Det er tatt hensyn til gradienter for vegstrekningene. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved ev. beregning av innendørs støynivå. Inne på området for kontrollstasjonen er det benyttet absorpsjonskoeffisient 0,1. For øvrig terreng er det iht. beregningsmetoden lagt til grunn myk mark. Det er beregnet med førsteordens refleksjoner. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 5 x 5 meter mellom beregningspunktene. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd iht. T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Tabell 3-1 viser en oversikt over benyttede beregningshøyder og bruk. Tabell 3-1: Beregningshøyder og bruksområde. Høyde (relativt til terreng) Bruksområde Merknad 4 m Støysonekart Påkrevd beregningshøyde iht. T- 1442/2012 1,5 m Støykoter på uteareal på bakkeplan For uteplasser beliggende over bakkeplan tilpasses beregningshøyden.

10 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon Trafikktall vegtrafikk Trafikkunderlag for E136 er oppgitt av oppdragsgiver, se Tabell 3-2 for oversikt. Tabell 3-2: Underlagsdata for vegtrafikk. Trafikkunderlag E136 Fartsgrense 80 km/t ÅDT år Andel tunge kjøretøy 26 % Trafikkfordeling over døgnet (dag/kveld/natt) 67/22/11 Beregningsår 2037 Prognose trafikkvekst per år 2 % ÅDT år Det vil alltid være et visst avvik mellom simulert trafikk basert på prognosetall og den faktiske trafikken. Figur 3-1 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 30 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på rundt 1 db. Dobbelt så stor trafikkmengde gir 3 db økning. 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. Tilsvarende vil en økning av aktivitetsnivået med 50 % ved en kontrollstasjon gi en økning av L DEN med i underkant av 2 db dersom øvrige forutsetninger (støykildetyper, plassering, osv.) holdes konstant. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi.

11 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon 10 Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-3 for oversikt. Tabell 3-3: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.3 Kontrollstasjon Romsdalen Opplysninger gitt av Statens Vegvesen: Gjennomsnittlig vil kontrollplassen brukes til utekontroll to dager pr uke, normalt innenfor tidsrommet kl En til to ganger pr måned vil det forekomme kontroll mellom kl og Gjennomsnittlig tomgangskjøring settes til 15 min. Maks 5 vogntog til kontroll samtidig (sjelden mer enn 4 kontrollører pr skift). De som står på oppstillingsplassen vil som hovedregel slå av motoren. Med utgangspunkt i informasjonen i punktene ovenfor er det regnet ut konservative driftstider for de forventede støykildene tilknyttet kontrollstasjonen slik at støybildet ikke skal undervurderes. Noen av kjøretøyene har kjøleaggregat og det er i driftstidene inkludert støy fra eventuelle kjøretøy som blir stående parkert med kjøleaggregat i gang over lengre perioder. Tabell 3-4 viser støykilder og driftstider som er lagt til grunn for beregningene. Tabell 3-4: Støykilder og driftstider. Støyende aktivitet Lydeffektnivå [L wa] Dag (kl. 7 19) Gjennomsnittlig driftstid Kveld (kl ) Natt (kl ) Tomgangskjøring 1 94 db 180 min. 60 min. 30 min. Kjøleaggregat 2 92 db 720 min. 240 min. 480 min. Tungtrafikk Med utgangspunkt i 20 vogntog pr. time og 15 min. tomgangskjøring pr. vogntog. Angitte driftstider gjelder pr. kildepunkt og det er i beregningsmodellene lagt til grunn 5 punkter. 2 Angitte driftstider gjelder pr. kildepunkt og det er i beregningsmodellene lagt til grunn 2 punkter. Dette tilsvarer to aggregat i kontinuerlig drift (tilsvarende tall ble lagt til grunn for støyberegninger for kontrollstasjon i Alta). 3 Inne på kontrollstasjonen er det lagt til grunn en gjennomsnittlig trafikk tilsvarende 10 % av tunge kjøretøy på E136. Hastigheten for kjøretraséen inne på området er satt til 30 km/t. Kjøretøy som ankommer og forlater kontrollstasjonen vil i praksis holde lavere hastighet enn 80 km/t. For å ta hensyn støy tilknyttet nedbremsing/akselerasjon i avkjøringsfelt/påkjøringsfelt er det lagt til grunn 80 km/t også for denne trafikken.

12 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon 11 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER 4.1 Støyberegninger L DEN Det er utført beregninger for situasjon uten og med kontrollstasjon. Tabell 4-1 viser en oversikt over utførte støyberegninger. Eiendommene med bygninger innenfor støysonene er listet opp i Tabell 4-2 Tabell 4-1: Støyberegninger uten og med kontrollstasjon. Beregningssituasjon ÅDT - år Beregningshøyde Vedlegg Merknad Dagens veggeometri u/kontrollstasjon Fremtidig veggeometri m/kontrollstasjon meter Vedlegg B Kontrollstasjonen planlegges etablert innenfor svart linje på 1,5 meter Vedlegg C østsiden av E meter Vedlegg D Eiendommene med bygninger innenfor støysonene er angitt med 1,5 meter Vedlegg E g.nr/b.nr. Tabell 4-2: Oversikt over bygningstyper og vurdering av behov for videre tiltaksvurdering. Informasjon om bygningstyper er hentet fra Rauma kommune sin karttjeneste. Gnr./bnr. Bygningsnummer Bygningstype 67/ Garasje, uthus anneks til fritidbolig Våninghus benyttes som fritidsbolig Vurderes videre for støyreduserende tiltak? Nei Nei 67/ Hus for dyr, fôrlager, strølager, landbrukssilo, høy- /korntørke Nei Våningshus Ja 67/ Hus for dyr, fôrlager, strølager, landbrukssilo, høy- /korntørke Hus for dyr, fôrlager, strølager, landbrukssilo, høy- /korntørke Nei Nei

13 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon Vurdering av støysituasjon uten og med kontrollstasjon Ved sammenligning av støyberegningene for situasjon uten og med kontrollstasjon fremgår det at forskjellen i støykotenes utbredelse er liten. Hovedforskjellen er at arealet der kontrollstasjonen etableres får et høyere støynivå sammenlignet med situasjon uten kontrollstasjon. For boligen på eiendommen g.nr./b.nr. 67/4 beregnes tilnærmet likt ekvivalent støynivå for beregningssituasjon uten og med kontrollstasjon. For å få et bedre vurderingsgrunnlag av de støymessige konsekvensene er det i tillegg gjort beregninger for kun kontrollstasjonen, isolert fra den øvrige vegtrafikkstøyen på E136. Se Tabell 4-3 for oversikt. Tabell 4-3: Støyberegninger for kun kontrollstasjonen, isolert fra øvrig vegtrafikkstøy. Beregningssituasjon ÅDT - år Beregningshøyde Vedlegg Kun kontrollstasjon, isolert fra øvrig vegtrafikkstøy L DEN 4 meter Vedlegg F L Night 4 meter Vedlegg G Som det fremgår av beregnede støysonekart for L DEN og L night vist i henholdsvis vedlegg F og vedlegg G forventes det at kontrollstasjonen vil gi et begrenset støybidrag til omgivelsene, sammenlignet med den øvrige vegtrafikkstøyen fra E136. For boligen g.nr./b.nr. 67/4 er vegtrafikk på E136 den klart dominerende støykilden. Utførte beregninger viser at boligen blir liggende utenfor støysonene når man ser på støy fra kun kontrollstasjonen isolert sett. Tabell 4-4 viser en oversikt over punktberegnede støynivåer for den aktuelle boligen for de ulike beregningssituasjonene. Merk at det for beregningssituasjon med fremtidig veggeometri og kontrollstasjon beregnes i underkant av 1 db lavere støynivå ved den aktuelle boligen sammenlignet med beregningssituasjon med dagens veggeometri uten kontrollstasjonen. Dette skyldes primært at senterlinjen for E136 ligger noe lenger unna boligen i den fremtidige veggeometrien. Totalt sett gir kontrollstasjonen et begrenset støybidrag i forhold til vegtrafikkstøyen på E136 slik at en ev. justering av senterlinjen har større betydning for ekvivalent støynivå (L DEN ) ved denne boligen enn støybidraget fra selve kontrollstasjonen. Etablering av kontrollstasjonen er et tiltak etter plan- og bygningsloven og innebærer justering av veggeometrien for E136 forbi boligen på eiendommen g.nr./b.nr. 67/4. Boligen har derfor krav på vurdering av støyreduserende tiltak, se avsnitt 4.3. Tabell 4-4: Punktberegnede utendørs støynivåer for boligen på eiendommen g.nr./b.nr. 67/4. Beregningssituasjon (uten skjermingstiltak) Dagens veggeometri u/kontrollstasjon Fremtidig veggeometri m/kontrollstasjon Kun kontrollstasjon, isolert fra øvrig vegtrafikkstøy Høyest beregnet støynivå L DEN 1. etg. 2. etg. 69,3 db 69,7 db 68,8 db 69,4 db 50,3 db 52,0 db

14 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon Støyreduserende tiltak Figur 4-1 viser boligen som vurderes for tiltak. Fortrinnsvis bør skjermingstiltak (skjerm eller voll) oppføres langs vegen slik at behovet for lokale skjermingstiltak (fasadetitlak, lokal skjerming av uteplass, etc.) begrenses. Beregningssituasjon med fremtidig veggeometri med kontrollstasjon er lagt til grunn ved beregninger og vurderinger av tiltak. Forslag til plassering av skjerm/voll er vist med blå linje i Figur 4-2. Skjermløsningen er 70 meter lang og er plassert sør for den nye innkjørselen til eiendommen. Beregning av støyreduserende effekt for ulike skjermhøyder er vist i Tabell 4-5. Figur 4-1: Bilde av boligen på eiendommen g.nr./b.nr. 67/4, sett fra E136. Bildet er hentet fra Google maps. E136 67/4 Støyskjerm/voll Figur 4-2: Forslag til plassering av skjerm/voll.

15 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon 14 Tabell 4-5: Punktberegnede utendørs støynivåer for boligen på eiendommen g.nr./b.nr. 67/4 med ulike skjermhøyder. Skjermløsning (høyder angitt relativt til ny vegsenterlinje for E136) Høyest beregnet støynivå L DEN 1. etg. 2. etg. Uten skjerm 68,8 db 69,4 db 1,5 meter høy skjerm 61,2 db 67,8 db 2 meter høy skjerm 59,6 db 65,5 db 2,5 meter høy skjerm 58,6 db 64 db 3 meter høy skjerm 58 db 62,3 db Basert på punktberegningene i Tabell 4-5 anbefales det å oppføre skjermløsning (støyskjerm/voll) med 2-2,5 meter høyde relativt til vegsenterlinjen for E136. En slik løsning reduserer utendørs støynivå med ca. 7-9 db for 1. etasje og ca. 4-5 db for 2. etasje. Se mer detaljerte beregninger i Tabell 4-6. Det er her tatt utgangspunkt i skjermhøyde 2 meter relativt til vegsenterlinjen for E136. Som det fremgår av utførte beregninger blir boligen fortsatt liggende innenfor støysonene, etter oppføring av skjerm. Det er følgelig behov for å befare boligen som grunnlag for å avdekke behovet for lokale tiltak (fasadetitlak, lokal skjerming av uteplass, etc.). Som del av denne prosessen utføres beregninger av innendørs støynivå i aktuelle støyfølsomme oppholdsrom. Fasadetiltak og/eller lokale skjermingstiltak fastsettes i byggeplanfasen.

16 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon 15 Tabell 4-6: Beregnede L DEN verdier med og uten skjerm. Beregnede L DEN verdier 1. etasje, med 2m skjerm Beregnede L DEN verdier 2. etasje, med 2m skjerm Beregnede L DEN verdier 1. etasje, uten skjerm Beregnede L DEN verdier 2. etasje, uten skjerm

17 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon 16 5 OPPSUMMERING Det er utført støyberegninger for kontrollstasjonen som planlegges etablert langs E136 på Romsdalen, i Rauma kommune. Støyberegningene viser at kontrollstasjonen vil påvirke den totale støysituasjonen i området i liten grad. Grenser for støy oppfylles for kontrollstasjonen alene, isolert fra øvrig vegtrafikkstøy fra E136. For boligen på eiendommen g.nr./b.nr. 67/4 beregnes tilnærmet likt ekvivalent støynivå for beregningssituasjon uten og med kontrollstasjon. Vegtrafikk på E136 den klart dominerende støykilden. Etablering av kontrollstasjonen er et tiltak etter plan- og bygningsloven og innebærer justering av veggeometrien for E136 forbi boligen på eiendommen g.nr./b.nr. 67/4. Boligen ligger innenfor støysonene og har følgelig behov for støyreduserende tiltak. Oppføring av støyskjerm/voll med 2 meter høyde (relativt til vegsenterlinjen for E136) reduserer utendørs støynivå med ca. 7-9 db for 1. etasje og ca. 4-5 db for 2. etasje. Foreslått skjermløsning er 70 meter lang og er plassert sør for den nye innkjørselen til eiendommen. Boligen blir fortsatt liggende innenfor støysonene, etter oppføring av skjerm. Befaring og beregning av innendørs støynivå som grunnlag for å dimensjonere eventuelle fasadetiltak og/eller lokale skjermingstiltak må utføres i byggeplanfasen.

18 Støyvurdering Romsdalen kontrollstasjon 17 VEDLEGG A VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveldnatt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.

19 VEDLEGG B Road Building Contour Line Calculation Area Kontrollstasjon Rauma Dagens veggeometri for E136 u/kontrollstasjon Støysoner: Lden 4 meter over terreng. ÅDT tilsvarende år > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Statens Vegvesen Dato: Målestokk: 1:3000 (A4)

20 VEDLEGG C Road Building Contour Line Calculation Area Kontrollstasjon Rauma Dagens veggeometri for E136 u/kontrollstasjon Støykoter: Lden 1,5 meter over terreng. ÅDT tilsvarende år > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Statens Vegvesen Dato: Målestokk: 1:3000 (A4)

21 VEDLEGG D / /7 67/ Point Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Calculation Area Kontrollstasjon Rauma Fremtidig veggeometri for E136 m/kontrollstasjon Støysoner Lden 4 meter over terreng. ÅDT tilsvarende år > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Statens Vegvesen Dato: Målestokk: 1:3000 (A4)

22 VEDLEGG E / /7 67/ Point Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Calculation Area Kontrollstasjon Rauma Fremtidig veggeometri for E136 m/kontrollstasjon Støykoter: Lden 1,5 meter over terreng. ÅDT tilsvarende år > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Statens Vegvesen Dato: Målestokk: 1:3000 (A4)

23 VEDLEGG F /2 67/7 67/ Kontrollstasjon Rauma Beregning for kun kontrollstasjonen, isolert fra øvrig vegtrafikkstøy. Støysoner Lden 4 meter over terreng. Point Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Statens Vegvesen Dato: Målestokk: 1:3000 (A4)

24 VEDLEGG G /2 67/7 67/ Kontrollstasjon Rauma Beregning for kun kontrollstasjonen, isolert fra øvrig vegtrafikkstøy. Støysoner Lnight 4 meter over terreng. Point Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Calculation Area > 45.0 db > 50.0 db > 55.0 db > 60.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Statens Vegvesen Dato: Målestokk: 1:3000 (A4)