Bostedsløse i Drammen 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Transkript

1 Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Drammen 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

2 1 Innhold 1 Innledning Kartlegging av bostedsløse personer Drammen kommune Kjennetegn ved bostedsløse personer i Drammen kommune Sivilstatus og familie Oppholdssteder blant bostedsløse personer Problemsituasjoner blant bostedsløse Grupper av bostedsløse i Drammen Personer med rusavhengighet Bostedsløse med en psykisk lidelse Langvarig bostedsløse personer Bostedsløse barnefamilier Unge bostedsløse... 21

3 2 1 Innledning Dette notatet omhandler bostedsløse personer i Drammen kommune. Analysen av bostedsløse personer i Drammen er basert på data samlet inn i forbindelse med den nasjonale kartleggingen av bostedsløse personer i Norge (Dyb og Johannessen 2013) 1. I analysen ser vi nærmere på kjennetegn ved bostedsløse personer i Drammen. Profilen på bostedsløsheten ser forskjellig ut i ulike kommunegrupper. Det er flere bostedsløse i de store kommunene og færrest i de små. I analysen av kartleggingen er kommunene delt i fire grupper: 1) De fire store byene (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger), 2) Kommuner med innbyggere og over (minus storbyene), 3) kommuner med innbyggere og 4) kommuner med færre enn innbyggere. I dette notatet sammenlignes tallene for Drammen med kommunegruppe to, som Drammen tilhører, og hele landet. Notatet er disponert som følger: Første del beskriver definisjonen av bostedsløshet og gir en kort beskrivelse av enkelte kjennetegn ved Drammen som kan ha betydning for antall og profilen på gruppa bostedsløse i kommunene. Del 2 viser profilen blant bostedsløse personer i Drammen og problemsituasjonene de bostedsløse personene som er kartlagt er berørt av. Siste del beskriver ulike undergrupper av bostedsløse i Drammen. Alle tabellene er oppgitt i prosent. Der det er fem personer eller færre i en kategori har vi ikke oppgitt prosentandelen. Dette er markert med Kartlegging av bostedsløse personer Data om bostedsløse personer er innhentet gjennom et spørreskjema til instanser i kommuner og statlige og private aktører som har kontakt med, kjenner til eller antas å kjenne til bostedsløse personer. Disse er respondenter i undersøkelsen. Respondentene fyller ut ett skjema for hver bostedsløs person de kjenner til på et gitt tidspunkt, uke Kartleggingen av bostedsløse er en tverrsnittstudie, den viser hvor mange personer som er bostedsløse i en bestemt uke, og kjennetegn ved denne gruppa. Nesten identiske kartlegginger har vært gjennomført fire ganger tidligere; i 2008, 2005, 2003 og Definisjon av bostedsløshet I Norge anvender vi en definisjon på bostedsløshet som tar utgangspunkt i posisjoner på boligmarkedet: Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos 1 Dyb, Evelyn og Katja Johannessen (2013): Bostedsløse i Norge 2012 en kartlegging. NIBR-rapport 2013: 5. Oslo

4 nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. Utdyping: En person regnes i denne undersøkelsen som bostedsløs dersom vedkommende befinner seg i en av følgende situasjoner: Situasjon 1. Personen mangler tak over hodet kommende natt. Herunder regnes personer som sover ute, i skur og lignende løsninger som gir en form for ly. Situasjon 2. Personen er henvist til akutt eller midlertidig botilbud, som for eksempel natthjem, varmestue, hospits, hybelhus uten leiekontrakt, pensjonat, hotell, krisesenter, campingvogn/hytte på campingplass, krise-/overgangsbolig. Situasjon 3. Person under kriminalomsorgen, som skal løslates innen 2 måneder og som ikke har egen eid eller leid bolig. Herunder regnes personer i fengsel og personer i overgangsboliger eller som soner under Friomsorgen. Situasjon 4. Person i institusjon, som utskrives innen 2 måneder og som ikke har egen eid eller leid bolig. Herunder regnes alle typer institusjoner, inkludert personer i barnevernsinstitusjon som utskrives fra/går ut av barnevernets omsorg innen 2 måneder. Situasjon 5. Personen bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger. Som bostedsløs regnes ikke personer som bor i framleid bolig eller bor varig hos pårørende eller nær slektning. Personer under 18 år som er bostedsløse alene, dvs. ikke sammen med foreldre/foresatt, registreres som bostedsløse (Dyb og Johannessen 2013: 35) Antall bostedsløse i Norge Antall bostedsløse i Norge 2012 er personer. Antallet tilsvarer 1,26 pr 1000 innbyggere. Antallet er en meget liten økning fra 2008, men befolkningen i Norge har vokst i denne perioden og andel bostedsløse er knepent under 2008-nivået, som var 1,27 pr 1000 innbyggere. Kartleggingen av bostedsløse gjennomføres i 124 kommuner: I alle kommuner med innbyggere og over og i et representativt utvalg i kommuner med færre enn innbyggere. Bostedsløshet er vanligere i store kommuner enn i små bostedsløse (42 prosent av alle) hører hjemme i en av de fire største byene: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Bostedsløse pr 1000 innbyggere i disse fire byene er 2,23. Samlet antall bostedsløse i kommuner med > innbyggere er bostedsløse og 1,43 pr 1000 innbyggere bostedsløse personer hører hjemme i kommuner med mellom og innbyggere, og bostedsløse målt pr 1000 innbyggere er 1,06. I de minste kommunene med færre enn innbyggere var det i registreringsuken 470 bostedsløse tilsvarende 0,40 pr 1000 innbyggere (Dyb og Johannessen 2013: 14-15). 3

5 4 1.2 Drammen kommune 2 Innbyggertallet i Drammen var ved inngangen til Folketallet har gått opp gjennom hele 2000-tallet, med en sterkere vekst fra Rundt 20 prosent av befolkningen er innvandrere fra andre land. Drammen har lenge hatt en innvandrerbefolkning dominert av personer fra Asia. I dag er innvandrere fra andre europeiske land i ferd med å ta igjen den asiatiske innvandrebefolkningen i antall. Drammen ligger i et tett befolket område en halvtimes reisetid fra Oslo. I løpet av siste tiåret har flere virksomheter, som holdt til i Oslo og andre steder, etablert seg i Drammen. Næringsstrukturen har i løpet av noen tiår gått fra industribedrifter til kunnskapsbedrifter. Boligprisene i Drammen har fulgt samme utvikling som i Oslo og Akershus-kommunene i vest, men boligprisene ligger betydelig under. Boligprisene i Drammen er også lavere enn i Oslo øst. Bostedsløse personer i Drammen Antall bostedsløse i Drammen var i uke 49 i personer. Det tilsvarer to bostedsløse personer pr 1000 innbygger (2 promille). Tallet er noe vektet opp. Vektingen er gjennomført på følgende grunnlag: I en spørreskjemaundersøkelse vil det alltid være respondenter som ikke svarer. Frafallet vil gi et misvisende (for lavt antall bostedsløse) og derfor vektes antallet opp for å kompensere for frafall av viktige respondenter. Viktige respondenter er de som best oversikt over bostedsløse personer, og som i alle kartleggingene har rapportert inn relativt flest bostedsløse. I alle kartleggingene av bostedsløse er disse respondentene NAV (tidligere sosialtjenesten) og boligkontoret/boligtjenesten. Framgangsmåten ved vekting er mer detaljert beskrevet i NIBR-rapport 2013:5, vedlegg 1 (se referanse i note 1). Drammen rapporterte inn 117 bostedsløse. I Drammen mangler vi imidlertid svar fra NAV. Tallet på bostedsløse ble derfor vektet opp til 129 personer. 2 Kilder er Drammen kommune, Statistisk sentralbyrå

6 5 2 Kjennetegn ved bostedsløse personer i Drammen kommune Det er interessant for den enkelte kommune å se på kjennetegn ved bostedsløse personer i kommunen. Dette kan lette jobben med å skape spissede hjelpetiltak. I det følgende viser vi ulike kjennetegn ved bostedsløse personer i Drammen, i kommunegruppa med innbyggere og over (minus de fire største byene) og hele landet. Vi går ikke inn på enkelte grupper bostedsløse i denne delen, disse blir beskrevet mer utførlig i del tre i dette notatet. Kjønnsfordeling Tabell 2.1 Andel kvinner og menn blant bostedsløse personer i Drammen, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Kjønn Drammen > Norge Menn Kvinner Sum prosent av alle bostedsløse personer i Drammen er menn. Dette er samme nivå som kommunegruppa og alle bostedsløse personer i Norge. Alder Tabell 2.2 Aldersfordeling blant bostedsløse personer i Drammen, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Alder, år Drammen > Norge <25 år år år år >55 år Ubesvart Sum Gjennomsnittsalder Det første som er verdt å merke seg i tabell 2.2 er at andelen bostedsløse under 25 år er lavere enn for kommunegruppa og for landet som helhet. 19 prosent av alle bostedsløse i Drammen er under 25 år, mens andelen er henholdsvis 22 og 23 prosent i kommunegruppa i blant alle bostedsløse i Norge. Når vi ser på de to neste

7 6 aldersgruppene; år og år ser vi at andelen bostedsløse i disse to aldersgruppene er høyere i Drammen enn i kommunegruppa og for landet som helhet. I de to eldste aldersgruppene, fra 45 år og oppover, er andelen litt lavere i Drammen enn i kommunegruppa og landet som helhet. Samlet sett er det liten forskjell i gjennomsnittsalder mellom Drammen, kommunegruppa og landet som helhet, selv om fordelingen i alderskategoriene er forskjellig. Fødeland/ region Tabell 2.3 Fødeland/region blant bostedsløse personer i Drammen, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Fødeland/ - region Drammen > Norge Norge Øvrige Europa inkl. Russland Afrika Asia og Oseania Nord-, Mellom- og Sør-Amerika Vet ikke/ubesvart Sum prosent av alle bostedsløse personer i Drammen er født i Norge. Dette er en betydelig høyere andel enn for kommunegruppa og landet som helhet der andelen er 78 og 77 prosent. Den største gruppa som ikke er født i Norge er født i Øvrige Europa inkludert Russland (syv prosent). Her er andelen om lag den samme som i kommunegruppa og landet som helhet. I kommunegruppa, og spesielt blant alle bostedsløse i Norge er personer født i Afrika overrepresentert. Dette er ikke tilfellet for Drammen. Det er ingen, eller svært få, bostedsløse personer som ble kartlagt i uke 48 i Drammen som er født i Afrika. Bostedsløse personer født i Asia og Oseania utgjør fire prosent av bostedsløse personer i Drammen kommune. Personer med innvandrerbakgrunn er ikke overrepresentert blant bostedsløse i Drammen, slik vi finner for landet som helhet. Høyeste fullførte utdanning Tabell 2.4 Høyeste fullførte utdanning blant bostedsløse personer i Drammen, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Fullført utdanning Drammen > Norge Grunnskole Videregående Høgskole/universitet Vet ikke/ubesvart Sum På grunn av få enheter i noen kategorier er disse ikke oppgitt i tabellen, og vi har ikke summert kolonnen.

8 En av tre bostedsløse personer i Drammen kommune har grunnskole som høyest fullførte utdanning. Dette er en lavere andel enn i kommunegruppa og for landet som helhet (39 og 38 prosent). 14 prosent har fullført videregående skole. Dette er en litt høyere andel enn for kommunegruppa der andelen er 11 prosent, men på nivå med hele landet der andelen er 15 prosent. En svært liten andel har høgskole/universitet som høyeste utdanning. På spørsmål om utdanning blant bostedsløse er det en svært høy andel som svarer vet ikke eller ikke svarer på spørsmålet. I Drammen er det over halvparten som svarer vet ikke eller ikke svarer på spørsmålet. Dette er en betydelig høyere andel enn for landet som helhet der andelen er 44 prosent. På grunn av den høye andelen som ikke vet, eller ikke svarer, er tallene for utdanning blant de mest usikre tallene vi har for bostedsløse personer. Det er likevel interessant å se på fordelingene da det sier noe om tendenser blant bostedsløse personer. Inntektskilder Respondentene de som fyller ut skjemaet er bedt om å oppgi viktigste inntektskilde. En del personer kan ha andre inntektskilder i tillegg, men det registreres ikke i denne undersøkelsen. Tabell 2.5 Viktigste inntektskilde blant bostedsløse personer i Drammen, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Inntektskilder Drammen > Norge Arbeidsinntekt, dagpenger, sykepenger Pensjon: alder/ uføre/annet Studielån/stipend Andre offentlige overføringer Sosialhjelp Ingen kjente inntektskilder, annet, vet ikke/ubesvart Sum Tabell 2.5 viser fordelingen av viktigste inntektskilde blant bostedsløse personer. Et interessant funn for Drammen er den relativt lave andel bostedsløse personer som mottar en eller annen form for pensjon. 13 prosent i Drammen har pensjon som sin viktigste inntektskilde, mens andelen i kommunegruppa er 21 prosent og for landet som helhet er andelen 19 prosent. Videre ser vi at 39 prosent av alle bostedsløse i Drammen kommune har andre offentlige overføringer som sin viktigste inntektskilde. Det er en høyere andel enn både kommunegruppa (33 prosent) og for alle bostedsløse i Norge (28 prosent). Når vi ser på andelen bostedsløse som har sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde ligger Drammen og kommunegruppa likt. 27 prosent har sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde her. Nær en av tre bostedsløse personer i hele Norge har sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde. Når de gjelder de resterende typer inntektskilder ligger Drammen på et nokså likt nivå med kommunegruppa og landet som helhet. 4 Arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad

9 8 2.1 Sivilstatus og familie I registreringsskjemaet spørres det etter en del kjennetegn ved den bostedsløse personen som kan si noe om familiesituasjonen til vedkommende. Dette er interessant fordi det gir et bredere bilde av hvem de bostedsløse personene er, og like viktig; om det er andre personer enn vedkommende selv som berøres av bostedsløsheten. I det følgende gis en kort beskrivelse av familiesituasjonen til bostedsløse personer i Drammen kommune. I den senere tid har det vært en del fokus på barn som er bostedsløse sammen med en forelder (i den nasjonale kartleggingen ble det rapportert inn 679 barn som var bostedsløse med en forelder). I Drammen ble det kartlagt 12 foreldre som var bostedsløs sammen med 31 barn i kartleggingsuka. Bostedsløse barnefamilier omtales i en egen del i dette notatet (se del 3). Sivilstatus Tabell 2.6 Sivilstatus blant bostedsløse personer i Drammen, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Sivilstatus Drammen > Norge Enslig Gift/samboende Vet ikke/ubesvart Sum Om lag ni av ti bostedsløse personer i Drammen er enslige. Dette er det samme som for kommunegruppa og for alle bostedsløse i Norge. 11 prosent oppgis å være gift eller samboende i Drammen. Dette er en litt høyere andel enn i kommunegruppa og landet som helhet der andelen er 8 prosent. I Drammen er det ingen av respondentene som svarer vet ikke eller ikke svarer på spørsmålet. Bostedsløse personer med mindreårige barn Tabell 2.7 viser hvor stor andel av alle bostedsløse personer som har mindreårige barn, uavhengig av om de har kontakt med barna eller ikke. Tabell 2.7 Andel bostedsløse med og uten mindreårige barn i Drammen, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Barn < 18 år Drammen > Norge Har barn Har ikke barn Vet ikke/ubesvart Sum Nær en av tre, 31 prosent, av alle bostedsløse i Drammen har mindreårige barn. Dette er omtrent på nivå med kommunegruppa og landet som helhet. 67 prosent av de bostedsløse personene i Drammen har ikke mindreårige barn. Dette er helt likt med kommunegruppa, men litt høyere enn for alle bostedsløse i Norge (64 prosent).

10 9 Andelen som svarer vet ikke eller ikke svarer på dette spørsmålet er lavere i Drammen enn for både kommunegruppa og for hele landet. Det kan tyde på at hjelpeapparatet i Drammen har god kjennskap til familiesituasjonen til bostedsløse personer. Tabell 2.8 Former for omsorg og samværsrett med mindreårige barn blant bostedsløse personer i Drammen, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Samvær/omsorg med barn Drammen > Norge > 18 år Daglig omsorg Delt omsorg Samværsrett Ikke omsorg el. samværsrett Annet/vet ikke Sum prosent av de bostedsløse personene som oppgis å ha mindreårige barn, er bostedsløse sammen med barna. Det gjelder både for Drammen og kommunegruppa. Andelen bostedsløse med daglig omsorg for sine mindreårige barn er betydelige høyere (åtte prosentpoeng) i Drammen og kommunegruppa enn for landet som helhet. Blant alle bostedsløse i Norge er det 20 prosent. I Drammen kommune er det en svært liten andel som har delt omsorg (færre en fem personer). I kommunegruppa og hele Norge er det fem prosent som har delt omsorg for mindreårige barn mens de er bostedsløse. 28 prosent av bostedsløse personer i Drammen har verken omsorg eller samvær med sine mindreårige barn (like mange som har daglig omsorg). I kommunegruppa er andelen som verken har omsorg eller samvær med barna 21 prosent, og blant alle bostedsløse i Norge er det 25 prosent. En av fire bostedsløse personer i Drammen har samværsrett med sine mindreårige barn. Dette er en lavere andel enn i kommunegruppa (32 prosent) og blant alle bostedsløse personer i landet (30 prosent). Tabell 2.9 viser andelen bostedsløse personer som har mindreårige barn, og som er bostedsløse sammen med barna. Grunnlaget for prosenten i tabellen er personer som har mindreårige barn. Tabell 2.9 Andel bostedsløse med mindreårige barn som er bostedsløse sammen med barna sine i Drammen, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Bostedsløs/ikke bostedsløs Drammen > Norge sammen med barna Bostedsløs med barn >18 år Ikke bostedsløs med barn>18 år Ubesvart Sum I Drammen er en av tre bostedsløse personer som har mindreårige barn bostedsløse sammen med barna. Andelen er den samme som i kommunegruppa (32 prosent),

11 10 men langt høyere enn for landet som helhet. Blant alle bostedsløse med mindreårige barn i Norge er andelen som er bostedsløse sammen med barna 24 prosent. Bostedsløse barnefamilier omtales mer inngående i del tre i dette notatet. 2.2 Oppholdssteder blant bostedsløse personer Definisjonen av bostedsløshet tar utgangspunkt i et kontinuum mellom å disponere en egen bolig og å være uten overnattingsmuligheter for kommende natt. Mellom disse to posisjonene kan det spesifiserer konkrete oppholdsformer som enten faller innenfor eller utenfor definisjonen av bostedsløshet. Definisjonen av bostedsløshet tar utgangspunkt i den bostedsløse personens oppholdsform på tidspunktet for registreringen. I det følgende skal vi se på hvor bostedsløse personer i Drammen oppholder seg på kartleggingstidspunktet i forhold til sammenlignbare kommuner og hele landet. Registreringsskjemaet har noen flere svaralternativer enn det som framkommer i tabell Vi har slått sammen noen av kategoriene, fordi det blir ganske få personer i noen av kategoriene for Drammen. Tabell 2.10 Oppholdssteder blant bostedsløse personer i Drammen, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Oppholdssteder Drammen > Norge Uten overnatting/akutt overnatting Midlertidig botilbud inkl. krisesenter Institusjon/fengsel Midlertidig hos venner, kjente, slektninger Annet, vet ikke, ubesvart Sum Halvparten av alle bostedsløse personer i Drammen oppholdt seg midlertidig hos venner, kjente, slektninger i uke 48, Dette er en langt høyere andel enn for landet som helhet, der andelen var 38 prosent. Det er også betydelige høyere enn i kommunegruppa (41 prosent). Når vi ser på personer som oppholder seg i midlertidig botilbud inkludert krisesenter er forskjellen mellom Drammen på den ene siden og kommunegruppa og hele landet på den andre siden påtakelig. En av ti bostedsløse i Drammen oppholder seg i midlertidig botilbud. I kommunegruppa er andelen 29 prosent, og i hele landet 26 prosent. Under fem personer oppholder seg i akutt overnatting eller mangler ordnet overnatting for kommende natt. Andelen som svarer noe annet enn kategoriene nevnt i registreringsskjemaet er høyere i Drammen enn i kommunegruppa og landet som helhet. Når vi ser på hva respondentene har oppgitt under annet er det i hovedsak oppholdsformer som kan gå inn under de nevnte kategoriene. For eksempel oppgir flere at personen oppholder seg midlertidig hos andre under svarkategorien annet.

12 11 Tabell 2.11 Lengde på oppholdet i oppholdsstedet i kartleggingsuken i Drammen, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Lengde i oppholder Drammen > Norge Under tre uker uker 3 mnd mnd. 6 mnd Mer enn 6 mnd Vet ikke/ubesvart Sum Fire prosent av alle bostedsløse personer i Drammen har vært i bosituasjonen de er i på kartleggingstidspunktet i under tre uker. Dette er en langt lavere andel enn i kommunegruppa og landet som helhet. Det er også en betydelig lavere andel som har vært i bosituasjonen i mer enn seks måneder. 28 prosent har vært i samme situasjon i inntil tre måneder (samme nivå som kommunegruppa og landet). Tre måneder er en anbefalt grense for opphold i midlertidig botilbud (kom med nasjonal strategi mot bostedsløshet ). Det er altså en av tre i Drammen som oppholder seg i samme tilbud under tre måneder. 27 prosent i Drammen har vært i situasjonen i mer enn seks måneder, mens andelen i kommunegruppa er 37 prosent og for landet som helhet er det 38 prosent. Det er verdt å merke seg at andelen Vet ikke/ubesvart i Drammen er på 24 prosent, som er langt høyere enn for kommunegruppa og landet. Den høye andelen som svarer vet ikke eller ikke svarer i Drammen gjør at de andre tallene blir mer usikre. Vi vet ikke hvordan de som nå har havnet i vet ikke/ubesvart ville fordelt seg på de andre svarkategoriene. Tabell 2.12 Varighet av bostedsløsheten i Drammen, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Varighet av bostedsløsheten Drammen > Norge Tilbakevendende over flere år Varighet mer enn et halvt år Et nytt, akutt problem Annet Vet ikke/ubesvart Sum I Drammen er det en noe lavere andel (16 prosent) bostedsløse personer som opplever bostedsløsheten som et nytt, akutt problem enn det er i kommunegruppa og blant alle bostedsløse (27 og 22 prosent). En av fem bostedsløse personer i Drammen har vært bostedsløse i mer enn seks måneder, men ikke over flere år. For kommunegruppa og landet som helhet er det en av fire som har vært bostedsløs i mer enn seks måneder. Rundt 30 prosent opplever bostedsløsheten som et tilbakevendende problem over flere år. Det er likt i Drammen, kommunegruppa og blant alle bostedsløse personer i landet. Når vi ser på andelen som svarer vet ikke eller ikke svarer på dette spørsmålet ser vi at også her er det en betydelig høyere andel

13 12 i Drammen som ikke vet/ikke svarer enn i kommunegruppe og for landet som helhet. Den store andel vet ikke/ubesvart i tabell 2.11 og 2.12 henger nok sammen. 2.3 Problemsituasjoner blant bostedsløse Undersøkelsen kartlegger problemsituasjoner som kan inngå i livssituasjonen til en bostedsløse person. Spørsmålene er gjengitt i NIBR-rapport 2013:5 5. Tabell 2.13 viser hvordan disse problemsituasjonene fordeler seg i blant bostedsløse i Drammen og i kommunegruppa med > innbyggere og hele landet. Figur 2.1 bakerst i kapitlet gir en grafisk illustrasjon på forholdet mellom Drammen og kommunegruppa i fordeling av problemsituasjoner. Kommentarene under tar utgangspunkt i tabell Figur 2.13 viser fordelingen av svar på et spørsmålsbatteri om ulike problemsituasjoner i den bostedsløse personens liv. De mest utbredte problemene er, som ellers i landet og kommunegruppa, avhengighet av rusmidler, psykiske lidelser og utkastelse fra bolig. I det følgende skal vi se på hvor Drammen skiller seg vesentlig ut fra kommunegruppa og/eller hele landet. Tabell 2.13 Problemsituasjoner blant bostedsløse personer i Drammen, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Problemsituasjon Drammen > Norge Ut av barnevernet Trakassering/diskriminering Veteran Tapt bolig pga. vold/trusler Funksjonshemming Kastet ut pga. ubetalt leie/lån LAR Løslatt fra fengsel Kastet ut pga. av skade/uro Bortfall av inntekt Individuell plan Venter på behandling Utskrevet fra institusjon Samlivsbrudd/familiekonflikt Midlertidig i landet Tildelt/vedtak om bolig Høy gjeld/gjeldsoffer Kastet ut av bolig Psykisk sykdom Avhengig av rusmidler s og vedlegg 3 til rapporten Spørreskjema

14 En av de store forskjellene mellom Drammen på den ene siden og kommunegruppa og resten av landet på den andre siden er med hensyn til andelen personer som oppholder seg midlertidig i landet. Hele 19 prosent av bostedsløse personer i Drammen oppgis å være midlertidig i landet. For kommunegruppa og landet som helhet er andelen tre prosent. For Drammen kan det være interessant å se nærmere på denne gruppa i og med at den er svært høy relativt sett. En av fem bostedsløse personer i Drammen har fått tildelt eller fått vedtak om bolig, som de venter på å flytte inn i. I kommunegruppa er andelen 13 prosent, og blant alle bostedsløse personer i Norge er det 11 prosent. Det er altså en betydelig høyere andel bostedsløse personer i Drammen som faktisk har fått vedtak om eller tildelt en bolig. I Drammen kommune er det fire prosent av alle bostedsløse personer som oppgis å ha en funksjonshemming og/eller en fysisk sykdom. Dette er en lavere andel en i kommunegruppa > innbyggere, som har en andel på 15 prosent, og landsgjennomsnittet på ti prosent. Bostedsløse personer med funksjonshemming og/eller fysisk sykdom er en av de variablene som varierer en del mellom kommunene. Dette kan enten være uttrykk for en faktisk variasjon mellom kommunene, men det kan også være et uttrykk for hjelpeapparatets kjennskap til denne typen problematikk. I Drammen er det er en litt lavere andel bostedsløse personer som har tapt bolig på grunn av at de har blitt utsatt for vold og/eller trusler om vold. Andelen er tre prosent i Drammen og henholdsvis syv og seks prosent i kommunegruppa og landet som helhet. Videre ser vi at det er en høyere andel bostedsløse i Drammen som er løslatt fra fengsel, enn det er i kommunegruppa og for alle bostedsløse i landet. Elleve prosent av alle bostedsløse i Drammen er løslatt fra fengsel siste seks måneder, mens andelen er syv og åtte prosent i kommunegruppa og hele landet. 13

15 14 Figur 2.1 Fordeling av problemsituasjoner blant bostedsløse i Drammen og i kommuner med > innbyggere. Prosent Figur 2.1 gir en grafisk framstilling av fordeling av problemsituasjoner blant bostedsløse i Drammen og i kommunegruppa med innbyggere og over (minus storbyene). Figuren er basert på tallene i tabell Det bør bemerkes at det ikke er helt presist å gruppere alle disse situasjonene under rubrikken problemer. Å ha fått tildelt bolig, ha individuell plan og være i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er tiltak for løsning av problemene.

16 3 Grupper av bostedsløse i Drammen 15 Denne delen av notatet går nærmere inn på ulike grupper av bostedsløse i Drammen. Vi skal se hva som kjennetegner bostedsløse personer som er avhengige av rusmidler, personer med psykiske lidelser, herunder også personer med samtidig psykisk lidelse og rusavhengighet, gruppa som er bostedsløs sammen med barna sine (bostedsløse barnefamilier) og de yngste bostedsløse. 3.1 Personer med rusavhengighet 58 prosent av alle bostedsløse i Drammen er avhengige av rusmidler. Tabell 3.1 viser profilen på denne gruppa (kolonnen Rusavhengige i Drammen ) og for alle bostedsløse i Drammen. Blant problemsituasjoner har vi valgt ut situasjoner der bostedsløse rusavhengige scorer høyt. Tabell 3.1 viser at mannsdominansen er større blant rusavhengige enn blant bostedsløse generelt. Rusavhengige har en noe yngre aldersprofil enn alle bostedsløse i Drammen. Forskjellen mellom rusavhengige og alle bostedsløse er ikke veldig stor, men den er systematisk. Ni av ti er født i Norge. Så langt tegner tallene et bilde av den typiske bostedsløse personen: mann i trettiårene, etnisk norsk og avhengig av rusmidler. Viktigste inntektskilde blant rusavhengige bostedsløse i Drammen er Andre offentlige overføringer, i all hovedsak arbeidsavklaringspenger. En tredel har sosialhjelp og 12 prosent har en form for pensjon. Skillet mellom rusavhengige og hele gruppa av bostedsløse, er at sistnevnte har noe sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet (ni prosent med arbeidsrelatert inntekt) og har mindre av sine inntekter fra offentlige overføringer inkludert sosialhjelp, enn bostedsløse med rusavhengighet. Profilen på oppholdssteder blant rusavhengige er den samme som blant alle bostedsløse. Rundt halvparten bor midlertidig hos venner, kjente og slektninger. 29 prosent (26 prosent av alle) oppholder seg institusjon eller fengsel (skal utskrives eller løslates innen to måneder og mangler egen bolig) og en av ti er i midlertidig botilbud (inkludert krisesenter). Ingen bostedsløse med rusavhengighet i Drammen oppholder seg i krisesenter. En knapp håndfull oppholder seg i natthjem eller sover ute. To tredeler i gruppa rusavhengige har vært bostedsløse i mer enn et halvt år eller tilbakevendende over flere år (Langvarig bostedsløse i tabell 3.1). En av ti rusavhengige opplever bostedsløshet som et nytt akutt problem. Andel annet, vet ikke, ubesvart er lavere for rusavhengige enn for hele gruppa av bostedsløse i Drammen. Den kommunale rusenheten synes å ha gjort en grundig jobbe med

17 16 kartleggingen, og derfor er informasjon om rusavhengige muligens bedre enn for andre grupper. Tabell 3.1 Samletabell for bostedsløse personer med rusavhengighet i Drammen og alle bostedsløse i Drammen. Prosent Kjennetegn Rusavhengige i Drammen Kjønn - Menn Kvinner Alder - <25 år > 45 år Fødeland - Norge Inntektskilder - Arbeidsinntekt/dag-/sykepenger Pensjon: alder/uføre/annet Andre offentlige overføringer Sosialhjelp Ingen kjente inntektskilder/ annet/ubesvart 7 10 Oppholdssteder - Midlertidig hos venner, kjente, slektninger Institusjon/fengsel Midlertidig botilbud/krisesenter Natthjem/sover ute el. Lignende Annet/ vet ikke 8 14 Tid som bostedsløs - Langvarig bostedsløs Nytt akutt problem Annet/vet ikke/ubesvart Problemsituasjoner - Psykisk sykdom Kastet ut avboligen sist 6 mnd Høy gjeld/gjeldsoffer Utskrevet fra institusjon siste 6 mnd Venter på behandling Har individuell plan Tildelt/vedtak om bolig Tapt bolig pga samlivsbrudd/familiekonflikt Oppholder seg midlertidig i landet Løslatt fra fengsel siste 6 mnd Alle i Drammen

18 Andelen med en psykisk lidelse blant bostedsløse rusavhengige i Drammen skiller seg ikke nevneverdig ut. Rundt 40 prosent av rusavhengige og alle bostedsløse i Drammen, i kommunegruppa > innbyggere og hele populasjonen av bostedsløse i landet har en psykisk lidelse (se også tabell 2.13). Problemsituasjonene i siste bolk i tabell 3.1 er valgt ut fordi personer med rusavhengighet scorer høyt og høyere enn bostedsløse i Drammen generelt. Vi ser at drøyt en tredel er kastet ut av boligen sin i løpet av de siste seks månedene før kartleggingen. Med hensyn til årsaker til utkastelse eller tap av bolig, kommer tap av bolig på grunn av samlivsbrudd eller familiekonflikt høyt opp og høyere enn utkastelse pga husleierestanser og bråk med henholdsvis 12 og 18 prosent (ikke vist i tabellen) blant rusavhengige. Tap av bolig på grunn av samlivsbrudd/familiekonflikt forekommer litt oftere blant rusavhengige i alderen 25 til 34 år enn i andre aldersgrupper. Kvinner som mister boligen sin på grunn av samlivsbrudd/ familiekonflikt synes å være noe overrepresentert, men antall personer er svært lite og tallene må leses som en antydning. En tredel i gruppa rusavhengige har høy gjeld/er gjeldsoffer. Andelen er klart høyere enn for alle bostedsløse i Drammen. Andel utskrevet fra institusjon (27 prosent) og andel som venter på behandling sannsynligvis i institusjon (25 prosent) ligger godt over andelen for hele gruppa bostedsløse. 22 prosent har individuell plan og like mange er tildelt bolig eller har fått vedtak om bolig og venter på å flytte inn. En av fem rusavhengige oppholder seg midlertidig i landet prosent er løslatt fra fengsel siste seks måneder. 3.2 Bostedsløse med en psykisk lidelse To av fem (39 prosent) av bostedsløse i Drammen har en psykisk lidelse. Andelen er etter alt å dømme for lav. Bare 20 prosent har svart nei på spørsmål og halvparten har svart vet ikke. Vi regner generelt med en betydelig underrapportering av psykisk sykdom blant bostedsløse. Respondentgruppa i kartleggingen av bostedsløse er bredt sammensatt. Mange av respondentene har ikke forutsetninger for å vite om personen har en psykisk sykdom eller selv bedømme om vedkommende har en psykisk lidelse. Vi skal imidlertid se nærmere på hva som kjennetegner de personene som er rapportert med en psykisk lidelse. Gruppa er ganske liten, men datamaterialet er likevel tilstrekkelig til å kunne presenteres i en samletabell som skisserer profilen på gruppa (tabell 3.2) Andelen menn og kvinner blant bostedsløse med en psykisk lidelse er som ellers blant bostedsløse. Fordelingen på aldersgrupper viser at personene med en psykisk lidelse er yngre enn gruppa som helhet. De aller fleste er under 45 år og de yngste (under 25 år) utgjør en betydelig gruppe. Ni av ti er født i Norge. Noen få personer fordeler seg på noen andre regioner Gruppa som oppholder seg midlertidig i landet i Drammen er stor sett født i Norge. Her skiller Drammen seg ut fra alle andre kommune, men vi finner ingen forklaring på dette.

19 18 Tabell 3.2 Samletabell for bostedsløse personer med psykisk sykdom i Drammen og alle bostedsløse i Drammen. Prosent Kjennetegn Med psykisk lidelse i Drammen Kjønn - Menn Kvinner Alder - <25 år > 45 år - 20 Fødeland - Norge Inntektskilder - Arbeidsinntekt/dag-/sykepenger Pensjon: alder/uføre/annet Andre offentlige overføringer Sosialhjelp Ingen kjente inntektskilder/ annet/ubesvart - 10 Oppholdssteder - Midlertidig hos venner, kjente, slektninger Institusjon/fengsel Midlertidig botilbud/krisesenter Natthjem/sover ute el. lignende Annet/ vet ikke - 14 Tid som bostedsløs - Langvarig bostedsløs Nytt akutt problem Annet/vet ikke/ubesvart Problemsituasjoner - Avhengig av rusmidler Kastet ut avboligen sist 6 mnd Høy gjeld/gjeldsoffer Utskrevet fra institusjon siste 6 mnd Tapt bolig pga samlivsbrudd/familiekonflikt Har individuell plan Venter på behandling Alle i Drammen Arbeidsavklaring er den aller viktigste inntektskilden. AAP er gruppert under Andre offentlige overføringer sammen med kvalifiseringsstønad (gjelder nesten ingen). En liten gruppe har sosialhjelp og noen har arbeidsrelatert inntekt. I likhet med hele gruppa av bostedsløse oppholder halvparten seg hos venner, kjente eller slektninger. 36 prosent er i institusjon eller fengsel. Ingen personer med psykisk lidelse sover ute eller oppholder seg på natthjem.

20 Nederste del av tabell 3.2 viser de mest framtredende problemsituasjonene i gruppa bostedsløse med en psykisk lidelse. Avhengighet av rusmidler er mer utbredt enn blant alle bostedsløse i Drammen. Psykisk syke bostedsløse opplever oftere utkastelse fra bolig og nesten en av tre har høy gjeld eller er gjeldsofre. 27 prosent er skrevet ut fra institusjon i løpet av de siste seks månedene. Vi har ikke grunnlag for å si noe om hvorvidt (noen av) disse personene ble utskrevet til bostedsløshet eller om de hadde bolig ved løslatelse og har mistet den. En av fem med en psykisk lidelse har tapt boligen på grunn av samlivsbrudd/familiekonflikt. De to nederste radene i tabellen viser hjelpetiltak overfor gruppa. Vi ser at en av fem har individuell plan. Om det er mange eller få personer i en gruppe av psykisk syke lar vi stå som et åpent spørsmål. Vedkommende må også ønske en individuell plan. Nesten like mange (18 prosent) er bostedsløse mens de venter på å komme i behandling. Bostedsløse med samtidig rusavhengighet og psykisk lidelse Bostedsløse med samtidig rusavhengighet og psykisk lidelse omfatter for få personer til å danne grunnlag for mer inngående analyser. En av fire bostedsløse i Drammen (24 prosent) har samtidig rusavhengighet og psykisk lidelse. Kort oppsummert kan vi si at datamaterialet indikerer at samtidig rus/psykisk lidelse er mer utbredt blant yngre og forekommer oftere blant menn enn kvinner. Samtidig rus/psykisk lidelse er overrepresentert blant bostedsløse i fengsel. Bostedsløse med rus/psykisk lidelse bor i mindre grad hos venner, kjente og slektninger enn hele gruppa av bostedsløse. 3.3 Langvarig bostedsløse personer 48 prosent av alle bostedsløse i Drammen har en historikk som bostedsløse. De har enten vært bostedsløse i mer enn seks måneder eller de har vært tilbakevendende bostedsløse over flere år. Her er også andelen som har svart vet ikke høy (36 prosent). Det betyr at andelen langvarig bostedsløse kan være høyere. Gruppa omfatter tilstrekkelig mange personer til at vi kan tegne en profil av den og presentere noen kjennetegn i en samletabell (3.3). De gruppene vi har presentert så langt i del 3 av notatet, inkludert langvarig bostedsløse, har en del fellestrekk. De har noe mer sammensatte problemer enn hele gruppa av bostedsløse i Drammen. Tabell 3.1 viser at bostedsløse med rusavhengighet oftere er langvarig bostedsløse enn hele populasjonen av bostedsløse i kommunen. Tabell 3.2 viser at psykisk syke bostedsløse også har en lengre historie som bostedsløse enn alle bostedsløse i Drammen, men avstanden til populasjonen av bostedsløse er ikke like stor for psykisk syke som for rusavhengige. Tabellene 3.1, 3.2 og 3.3 viser også andre felles kjennetegn der de tre gruppene avviker mer eller mindre fra hele gruppa av bostedsløse. Forklaringen er at vi finner et betydelig overlapp mellom de tre gruppene. Men vi finner også noen forskjeller som gjør at analyser for hver av gruppene gir noe ny innsikt. Vi skal imidlertid begrense kommentarene knyttet til tabell 3.3 for å unngå for mye gjentakelser. Gruppa har en yngre aldersprofil enn alle bostedsløse i Drammen. Offentlige overføringer (AAP) er den helt dominerende inntektskilden. Profilen på oppholdssteder er nesten identisk med hele gruppa av bostedsløse i Drammen. 19

21 20 Tabell 3.3 Samletabell for langvarig bostedsløse personer i Drammen og alle bostedsløse i Drammen. Prosent Kjennetegn Langvarig bostedsløse i Drammen Kjønn - Menn Kvinner Alder - <25 år > 45 år Fødeland - Norge Inntektskilder - Arbeidsinntekt/dag-/sykepenger Pensjon: alder/uføre/annet Andre offentlige overføringer Sosialhjelp Ingen kjente inntektskilder/ annet/ubesvart Oppholdssteder - Midlertidig hos venner, kjente, slektninger Institusjon/fengsel Midlertidig botilbud/krisesenter Natthjem/sover ute el. lignende Annet/ vet ikke Problemsituasjoner - Avhengig av rusmidler Psykisk sykdom Høy gjeld/gjeldsoffer Kastet ut avboligen sist 6 mnd Utskrevet fra institusjon siste 6 mnd Tapt bolig pga samlivsbrudd/familiekonflikt Har individuell plan Tildelt/vedtak om bolig Venter på behandling Alle i Drammen Andelen som er avhengig av rusmidler er høyere i gruppa langvarig bostedsløse enn i noen annen gruppe (82 prosent). Utbredelse av psykisk sykdom er også høy og på nivå med rusavhengige bostedsløse. Videre viser tabell 3.3. en større andel med høy gjeld/gjeldsoffer, utkastelse fra bolig og utskrevet fra institusjon enn blant alle bostedsløse i Drammen. Tap av bolig på grunn samlivsbrudd/familiekonflikt er også relativt framtredende. Tiltakene individuell plan og tildelt bolig har samme omfang som blant psykisk syke. Andel som venter på behandling er den samme som for alle

22 21 bostedsløse, men som man kan forvente, lavere enn blant bostedsløse med rusavhengighet og psykisk sykdom. 3.4 Bostedsløse barnefamilier Som bostedsløse barnefamilier regnes personer som er bostedsløse sammen med de mindreårige barna sine. 10 prosent av bostedsløse i Drammen er i henhold til denne definisjonen bostedsløse barnefamilier. Barnefamiliene omfatter til sammen 31 barn. Antallet er ganske høyt i forhold til kommunestørrelse. Vi vet ikke noe om barna, men informasjon om den voksne gir indikasjoner på barnas situasjon. Antall foreldre som er bostedsløse sammen med barna sine er for lite til at vi ikke kan kjøre krysstabeller på dette materialet. Vi skal si noe om tendenser i materialet uten at vi tallfester funnene. De aller fleste er kvinner i alderen 25 til 44 år. Halvparten er gift eller samboere (en av ti bostedsløse er gift/samboere). Halvparten er født i Norge og den andre halvparten fordeler seg på flere regioner. Inntektskilder i denne gruppa er spredt på alle inntektskategoriene, hvilket innebærer at det er en eller noen få personer i hver kategori. Tre av fire oppholder seg midlertidig hos venner, kjente og slektninger. Ingen oppholder seg i krisesenter. Tre av fire har oppholdt seg i samme situasjon i mer enn tre måneder. På spørsmål om hvor lenge personen har vært bostedsløs (historikk som bostedsløs) svarer nesten halvparten vet ikke eller lar spørsmålet stå ubesvart. Bostedsløse barnefamilier skiller seg ut på to problemsituasjoner. En av fire har en psykisk sykdom og like mange er kastet ut av boligen i løpet av de siste seks månedene. Det bør nevnes at ingen bostedsløse barnefamilier oppholder seg midlertidig i landet (ikke svart bekreftende ja). 3.5 Unge bostedsløse I denne siste delen skal vi se spesifikt på noen av kjennetegnene ved de yngste bostedsløse, gruppa under 25 år. Vi har allerede sett at gruppa er noe overrepresentert blant rusavhengige, personer med psykisk sykdom og langvarig bostedsløse. Tallmessig er dette en liten gruppe og vi skal begrense omtalen til en skisse av de viktigste trekkene ved den. Kjønnssammensetningen er som blant alle bostedsløse. Godt over halvparten har grunnskole som høyeste utdanning, men her det mange vet ikke og ubesvart. Så å si alle er født i Norge. Halvparten har AAP og en stor gruppe har sosialhjelp. To tredeler oppholder seg hos venner, kjente eller slektninger. Vi vil poengtere at varig bosted hos nær familie eller pårørende ikke regnes som bostedsløshet. To tredeler av de unge bostedsløse er avhengige av rusmidler. Over halvparten har en psykisk lidelse. To av fem er kastet ut av boligen i løpet av de siste seks månedene. Resultatene antyder at det dreier seg om en gruppe unge bostedsløse som har nådd å komme i marginal sosial posisjon.