Bostedsløse i Fredrikstad 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bostedsløse i Fredrikstad 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse"

Transkript

1 Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Fredrikstad 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

2 1 Innhold Tabelloversikt Innledning Kartlegging av bostedsløse personer Fredrikstad kommune Kjennetegn ved bostedsløse personer i Fredrikstad kommune Sivilstatus og familie Oppholdssteder blant bostedsløse personer Problemsituasjoner Grupper av bostedsløse Bostedsløse barnefamilier Personer med rusavhengighet Bostedsløshet og utkastelse Bostedsløse med psykisk sykdom Personer med samtidig rusavhengighet og psykisk lidelse Unge bostedsløse Bostedsløshet som nytt akutt problem... 24

3 2 Tabelloversikt Tabell 2.1 Andel kvinner og menn blant bostedsløse i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.2 Aldersfordeling blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.3 Fødeland blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent... 7 Tabell 2.4 Høyeste fullførte utdanning blant bostedsløse i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.5 Viktigste inntektskilde blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.6 Sivilstatus blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.7 Andel bostedsløse med og uten mindreårige barn i Fredrikstad, kommuner > Tabell 2.8 innbyggere og hele landet. Prosent Former for omsorg og samværsrett med mindreårige barn blant bostedsløse personer med mindreårige barn i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.9 Oppholdssteder blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.10 Lengde på oppholdet i oppholdsstedet i kartleggingsuken i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.11 Varighet av bostedsløsheten i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.12 Problemsituasjoner blant bostedsløse i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 3.1 Tabell 3.2 Tabell 3.3 Samletabell for bostedsløse som er avhengig av rusmidler i Fredrikstad og alle bostedsløse i Fredrikstad. Prosent Samletabell for bostedsløse i Fredrikstad som er kastet ut av boligen sin i løper av de siste seks månedene og alle bostedsløse i Fredrikstad. Prosent Samletabell for bostedsløse i Fredrikstad med psykisk sykdom og alle bostedsløse i Fredrikstad. Prosent... 22

4 3 1 Innledning Dette notatet omhandler bostedsløse personer i Fredrikstad kommune. Analysen av bostedsløse personer i Fredrikstad er basert på data samlet inn i forbindelse med den nasjonale kartleggingen av bostedsløse personer i Norge (Dyb og Johannessen 2013) 1. I analysen ser vi nærmere på kjennetegn ved bostedsløse personer i Fredrikstad. Profilen på bostedsløsheten ser forskjellig ut i ulike kommunegrupper. Det er flere bostedsløse i de store kommunene og færrest i de små. I analysen av kartleggingen er kommunene delt i fire grupper: 1) De fire store byene (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger), 2) Kommuner med innbyggere og over (minus storbyene), 3) kommuner med innbyggere og 4) kommuner med færre enn innbyggere. I dette notatet sammenlignes tallene for Fredrikstad med kommunegruppe to, som Fredrikstad tilhører, og hele landet. Notatet er disponert som følger: Første del beskriver definisjonen av bostedsløshet og gir en kort beskrivelse av enkelte kjennetegn ved Fredrikstad som kan ha betydning for antall og profilen på gruppa bostedsløse i kommunene. Del 2 viser profilen blant bostedsløse personer i Fredrikstad og problemsituasjonene de bostedsløse personene som er kartlagt er berørt av. Siste del beskriver ulike undergrupper av bostedsløse i Fredrikstad. Alle tabellene er oppgitt i prosent. Der det er fem personer eller færre i en kategori har vi ikke oppgitt prosentandelen. Dette er markert med Kartlegging av bostedsløse personer Data om bostedsløse personer er innhentet gjennom et spørreskjema til instanser i kommuner og statlige og private aktører som har kontakt med, kjenner til eller antas å kjenne til bostedsløse personer. Disse er respondenter i undersøkelsen. Respondentene fyller ut ett skjema for hver bostedsløs person de kjenner til på et gitt tidspunkt, uke 48 i Kartleggingen av bostedsløse er en tverrsnittstudie, den viser hvor mange personer som er bostedsløse i en bestemt uke, og kjennetegn ved denne gruppa. Nesten identiske kartlegginger har vært gjennomført fire ganger tidligere; i 2008, 2005, 2003 og Definisjon av bostedsløshet I Norge anvender vi en definisjon på bostedsløshet som tar utgangspunkt i posisjoner på boligmarkedet: 1 Dyb, Evelyn og Katja Johannessen (2013): Bostedsløse i Norge 2012 en kartlegging. NIBR-rapport 2013: 5. Oslo

5 4 Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. Utdyping: En person regnes i denne undersøkelsen som bostedsløs dersom vedkommende befinner seg i en av følgende situasjoner: Situasjon 1. Personen mangler tak over hodet kommende natt. Herunder regnes personer som sover ute, i skur og lignende løsninger som gir en form for ly. Situasjon 2. Personen er henvist til akutt eller midlertidig botilbud, som for eksempel natthjem, varmestue, hospits, hybelhus uten leiekontrakt, pensjonat, hotell, krisesenter, campingvogn/hytte på campingplass, krise-/overgangsbolig. Situasjon 3. Person under kriminalomsorgen, som skal løslates innen 2 måneder og som ikke har egen eid eller leid bolig. Herunder regnes personer i fengsel og personer i overgangsboliger eller som soner under Friomsorgen. Situasjon 4. Person i institusjon, som utskrives innen 2 måneder og som ikke har egen eid eller leid bolig. Herunder regnes alle typer institusjoner, inkludert personer i barnevernsinstitusjon som utskrives fra/går ut av barnevernets omsorg innen 2 måneder. Situasjon 5. Personen bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger. Som bostedsløs regnes ikke personer som bor i framleid bolig eller bor varig hos pårørende eller nær slektning. Personer under 18 år som er bostedsløse alene, dvs. ikke sammen med foreldre/foresatt, registreres som bostedsløse (Dyb og Johannessen 2013: 35) Antall bostedsløse i Norge Antall bostedsløse i Norge i 2012 er personer. Antallet tilsvarer 1,26 pr 1000 innbyggere. Antallet er en meget liten økning fra 2008, men befolkningen i Norge har vokst i denne perioden og andel bostedsløse er knepent under 2008-nivået, som var 1,27 pr 1000 innbyggere. Kartleggingen av bostedsløse gjennomføres i 124 kommuner: I alle kommuner med innbyggere og over og i et representativt utvalg av kommuner med færre enn innbyggere. Bostedsløshet er vanligere i store kommuner enn i små bostedsløse (42 prosent av alle) hører hjemme i en av de fire største byene: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Bostedsløse pr 1000 innbyggere i disse fire byene er 2,23. Samlet antall bostedsløse i kommuner med > innbyggere er bostedsløse og 1,43 pr 1000 innbyggere bostedsløse personer hører hjemme i kommuner med mellom og innbyggere, og bostedsløse målt pr 1000 innbyggere er 1,06. I de minste kommunene med færre enn innbyggere var det i registreringsuken 470 bostedsløse tilsvarende 0,40 pr 1000 innbyggere (Dyb og Johannessen 2013: 14-15).

6 5 1.2 Fredrikstad kommune Fredrikstad en forholdsvis stor kommune i norsk sammenheng med innbyggere per 1. januar Aldersprofilen viser at Fredrikstad har en noe eldre befolkning enn landet. Kommunen har hatt en negativ flyttestrøm til Oslo på 80- og 90-tallet. Økt befolkningsvekst de siste årene kan i stor grad forklares med tilflytting av ikke vestlige innvandrere, som blant annet innebærer at Fredrikstad har utviklet seg til et flerkulturelt samfunn. Kommuneplan framholder at det i årene framover vil være en utfordring å beholde de unge og snu flyttestrømmen ut av byen slik at flere vender tilbake for eksempel etter endt utdanning. Fredrikstad har en del sosiale utfordringer, og deltar i Husbankens utviklingsprogram. En attraktivitetsstudie utført av NIBR viser imidlertid at Fredrikstad er den mest attraktive byen i Osloområdet (utenfor Oslo) sett både fra næringslivet og den yngre befolkningen 2. Bostedsløse i Fredrikstad Fredrikstad har deltatt i kartleggingene av bostedsløse av siden den første kartleggingen i Tallet på bostedsløse har svingt fra 43 i 2008 til 113 i Det lave tallet i 2008 kan, i alle fall delvis, forklares med frafall av viktige respondenter i kartleggingen. 113 bostedsløse i 2012 tilsvarer 1,5 bostedsløse per 1000 innbyggere og gjenspeiler etter alt å dømme et realistisk nivå. 2 Vestby, G. M. (2006) (red) Byenes attraktivitet: Fredrikstad i fokus, NIBR-notat 2006:103

7 6 2 Kjennetegn ved bostedsløse personer i Fredrikstad kommune Det er interessant for den enkelte kommune å se på kjennetegn ved bostedsløse personer i kommunen. Dette kan lette jobben med å skape spissede hjelpetiltak. I det følgende viser vi ulike kjennetegn ved bostedsløse personer i Fredrikstad, i kommunegruppa med innbyggere og over (minus de fire største byene) og hele landet. Kapitlet følger i hovedsak samme gang som den nasjonale rapporten om bostedsløse i Norge (Dyb og Johannessen 2013). Vi går ikke inn på enkelte grupper bostedsløse i denne delen, disse blir beskrevet mer utførlig i del tre i dette notatet. Kjønnsfordeling Tabell 2.1 Andel kvinner og menn blant bostedsløse i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Kjønn Fredrikstad > Norge Menn Kvinner Sum prosent av alle bostedsløse personer i Fredrikstad er kvinner. 75 prosent er menn. Andelen kvinner i Fredrikstad er lavere enn i kommunegruppa (30 prosent) og blant alle bostedsløse i Norge (29 prosent).

8 7 Alder Tabell 2.2 Aldersfordeling blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Alder, år Fredrikstad > Norge <25 år år år år >55 år Ubesvart 4-1 Sum Gjennomsnittsalder Vi legger merke til at Fredrikstad har færre unge bostedsløse enn kommuner i samme størrelse og landet som helhet. 16 prosent av bostedsløse i Fredrikstad er under 25 år, mens andelen i kommunegruppa er 22 prosent og for hele 23 prosent. Andelen bostedsløse mellom år er høyere i Fredrikstad enn for kommunegruppa og landet som helhet. 29 prosent av de bostedsløse personene i Fredrikstad er mellom 25 og 34 år i denne aldersgruppa, mens det er en av fire i kommunegruppa og blant alle bostedsløse personer i Norge. Utover de to aldersgruppene beskrevet her er det liten forskjell mellom Fredrikstad, kommunegruppa og landet som helhet. Fødeland / region Tabell 2.3 Fødeland blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Fødeland/ - region Fredrikstad > Norge Norge Øvrige Europa inkl. Russland Afrika Asia og Oseania Nord-, Mellom- og Sør-Amerika Vet ikke/ubesvart Sum prosent av alle bostedsløse personer i Fredrikstad er født i Norge. Andelen bostedsløse født i Norge er høyere i Fredrikstad enn i kommunegruppa (78 prosent) og landet som helhet (77 prosent). Det er færre en fem personer som er født i Øvrige Europa inkl. Russland blant bostedsløse i Fredrikstad. I kommunegruppa og landet som helhet er andelen seks prosent. Når vi ser på bostedsløse personer født i Afrika er andelen hele ni prosent i Fredrikstad. Det er høyere enn kommunegruppa (seks prosent) og også høyere enn landsgjennomsnittet som er åtte prosent. Fire prosent av 3 På grunn av lavt antall observasjoner i noen av kategoriene er tabellen ikke summert.

9 8 de bostedsløse i Fredrikstad er født i Asia og Oseania. Dette er omtrent på nivå med kommunegruppa og landet som helhet. Høyeste fullførte utdanning Dette avsnittet viser høyeste fullførte utdanning blant bostedsløse personer. Vi gjør oppmerksom på at svarene på spørsmålet om utdanning har en svært høy andel som svarer «vet ikke» eller unnlater å svare. Tallene kan derfor bli unøyaktige, men de gir likevel en indikasjon på utdanningsnivå. Tabell 2.4 Høyeste fullførte utdanning blant bostedsløse i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Fullført utdanning Fredrikstad > Norge Grunnskole Videregående Høgskole/universitet Vet ikke/ubesvart Sum prosent av alle bostedsløse personer i Fredrikstad har grunnskole som høyest fullførte utdanning. Dette er likt som i kommunegruppa og for landet som helhet. Syv prosent har fullført videregående skole. Det er en lavere andel enn i kommunegruppa der elleve prosent har fullført videregående skole, og blant alle bostedsløse i landet der andelen er 15 prosent. En svært liten gruppe har fullført høgskole eller universitet. I Fredrikstad er det nær halvparten som svarer «vet ikke» eller ikke svarer på spørsmålet. Det er litt høyere enn for kommunegruppa og landet som helhet der andelen er henholdsvis 47 og 44 prosent. Bostedsløse både i Fredrikstad og generelt har et langt lavere utdanningsnivå enn befolkningen i Norge. 42 prosent av den norske befolkningen har fullført videregående skole og 29 prosent har universitet eller høgskoleutdanning. Inntektskilder Respondentene de som fyller ut skjemaet er bedt om å oppgi viktigste inntektskilde. En del personer kan ha andre inntektskilder i tillegg, men det registreres ikke i denne undersøkelsen.

10 9 Tabell 2.5 Viktigste inntektskilde blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Inntektskilder Fredrikstad > Norge Arbeidsinntekt, dagpenger, sykepenger Pensjon: alder/ uføre/annet Studielån/stipend Andre offentlige overføringer Sosialhjelp Ingen kjente inntektskilder, annet, vet ikke/ubesvart Sum Færre enn fem bostedsløse personer har arbeidsrelatert inntekt (arbeidsinntekt, dagpenger, sykepenger) som viktigste inntektskilde. Vi ser at andelen med arbeidsrelaterte inntekter er generelt lav blant bostedsløse. Andel bostedsløse personer i Fredrikstad, som mottar en eller annen form for pensjon som sin viktigste inntekt er høyere i Fredrikstad (27 prosent) enn kommunegruppa (21 prosent) og landet som helhet (19 prosent). 30 prosent av alle bostedsløse personer i Fredrikstad mottar andre offentlige overføringer. Andelen bostedsløse personer som mottar denne typen ytelser som sin viktigste inntekt er høyere i kommunegruppa (33 prosent) og lavere for landet som helhet (28 prosent). Denne kategorien består av arbeidsavklaringspenger som utgjør størsteparten, og kvalifiseringsstønad som kun utgjør en liten andel. En av tre bostedsløse personer i Fredrikstad har sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde. Dette er på nivå med alle bostedsløse i landet, men noe høyere enn for kommunegruppa der 27 prosent har dette som sin viktigste inntektskilde. 2.1 Sivilstatus og familie I registreringsskjemaet spørres det etter en del kjennetegn ved den bostedsløse personen som kan si noe om familiesituasjonen til vedkommende. Dette er interessant fordi det gir et bredere bilde av hvem de bostedsløse personene er, og like viktig; om det er andre personer enn vedkommende selv som berøres av bostedsløsheten. I det følgende gis en kort beskrivelse av familiesituasjonen til bostedsløse personer i Fredrikstad kommune. I den senere tid har det vært en del fokus på barn som er bostedsløse sammen med en forelder (i den nasjonale kartleggingen ble det rapportert inn 679 barn som var bostedsløse med en forelder). I Fredrikstad ble det kartlagt 12 foreldre som var bostedsløs sammen med til sammen 28 barn i kartleggingsuka. Bostedsløse barnefamilier omtales i del tre av notatet. 4 Arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad

11 10 Sivilstatus Tabell 2.6 Sivilstatus blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Sivilstatus Fredrikstad > Norge Enslig Gift/samboende Vet ikke/ubesvart Sum En av ti bostedsløse personer i Fredrikstad er gift eller samboende på kartleggingstidspunktet. Dette er en litt høyere andel enn for kommunegruppa og landet som helhet. 86 prosent av de bostedsløse i Fredrikstad er enslige. Dette er noe lavere enn for kommunegruppa der andelen er 91 prosent, og også lavere enn for landet som helhet der andelen er 89 prosent. Det er fire prosent som svarer at de ikke vet, eller ikke svarer på spørsmålet. Bostedsløse personer med mindreårige barn Tabell 2.7 viser hvor stor andel av alle bostedsløse personer som har mindreårige barn, uavhengig av om de har kontakt med barna eller ikke. Tabell 2.7 Andel bostedsløse med og uten mindreårige barn i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Barn < 18 år Fredrikstad > Norge Har barn Har ikke barn Vet ikke/ubesvart Sum En av tre bostedsløse personer i Fredrikstad har mindreårige barn. Andelen er noe høyere enn for kommunegruppa (28 prosent) og blant alle bostedsløse i landet (29 prosent). 61 prosent har ikke mindreårige barn. I Fredrikstad er det seks prosent som svarer «vet ikke» på dette spørsmålet. Det er på nivå med kommunegruppa og landet som helhet. Tabell 2.8 viser hvilke former for omsorg og samvær bostedsløse personer med mindreårige barn har for barna sine.

12 Tabell 2.8 Former for omsorg og samværsrett med mindreårige barn blant bostedsløse personer med mindreårige barn i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Samvær/omsorg med barn Fredrikstad > Norge > 18 år Daglig omsorg Delt omsorg Samværsrett Ikke omsorg el. samværsrett Annet/vet ikke Sum prosent, mer enn en av fire, bostedsløse personer som har mindreårige barn i Fredrikstad har daglig omsorg for barna. Dette er på nivå med kommunegruppa, men klart høyere enn for landet som helhet, der en av fem har daglig omsorg for mindreårige barn mens de er bostedsløse. I Fredrikstad er det åtte prosent som har delt omsorg for barn mens de er bostedsløse. Dette er en litt høyere andel enn i kommunegruppa og landet som helhet der andelen er fem prosent. 41 prosent av de bostedsløse i Fredrikstad har samværsrett med sine mindreårige barn. Dette er en langt høyere andel enn både kommunegruppa (32 prosent) og for landet som helhet der andelen er 30 prosent. Vi ser at det er en noe lavere andel bostedsløse personer i Fredrikstad som har mindreårige barn, og som ikke har omsorg for eller samværsrett med barna. 16 prosent i Fredrikstad mot 21 prosent i kommunegruppa og 25 prosent for landet som helhet. Videre ser vi at det er en langt lavere andel som svarer «vet ikke» eller unnlater å svare på spørsmålet i Fredrikstad. Kun 8 prosent faller innenfor denne kategorien. I kommunegruppa er det 14 prosent som svarer «vet ikke» eller unnlater å svare, og for landet som helhet er det hele 21 prosent. Dette kan tyde på at hjelpeapparatet i Fredrikstad har god kjennskap til bostedsløse barnefamilier. 2.2 Oppholdssteder blant bostedsløse personer Definisjonen av bostedsløshet tar utgangspunkt i et kontinuum mellom å disponere en egen bolig og å være uten overnattingsmuligheter for kommende natt. Mellom disse to posisjonene kan en spesifisere konkrete oppholdsformer som enten faller innenfor eller utenfor definisjonen av bostedsløshet. Definisjonen av bostedsløshet tar utgangspunkt i den bostedsløse personens oppholdsform på tidspunktet for registreringen. I det følgende skal vi se på hvor bostedsløse personer i Fredrikstad oppholder seg på kartleggingstidspunktet i forhold til sammenlignbare kommuner og hele landet. Registreringsskjemaet har noen flere svaralternativer enn det som framkommer i tabell Vi har slått sammen noen av kategoriene, fordi det blir ganske få personer i noen av kategoriene for Fredrikstad.

13 12 Tabell 2.9 Oppholdssteder blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Oppholdssteder Fredrikstad > Norge Uten overnatting/akutt overnatting Midlertidig botilbud inkl. krisesenter Institusjon/fengsel Midlertidig hos venner, kjente, slektninger Annet, vet ikke, ubesvart Sum I Fredrikstad er det færre enn fem personer som er uten overnatting for kommende natt eller oppholder seg i akutt overnatting. I kommunegruppa er det fem prosent som er i en av de to oppholdsformene, og for landet som helhet er det syv prosent. 27 prosent av bostedsløse personer i Fredrikstad oppholder seg i midlertidig botilbud inkludert krisesenter. Dette ligger tett opp til kommunegruppa (29 prosent) og landet som helhet (26 prosent). Når vi ser på andelen bostedsløse som oppholder seg i institusjon eller fengsel er det 12 prosent som er i denne oppholdsformen i Fredrikstad 5. Dette er langt lavere enn gjennomsnittet for landet som er 23 prosent. Det er også lavere enn i kommunegruppa der andelen er 17 prosent. Over halvparten, 52 prosent, av alle bostedsløse personer i Fredrikstad oppholder seg midlertidig hos venner, kjente slektninger. Det er en langt høyere andel enn både kommunegruppa og for landet som helhet der henholdsvis 41 og 38 prosent oppholder seg midlertidig hos venner, kjente, slektninger. Oppholdsformene nevnt over er i all hovedsak midlertidige. Det er likevel en del bostedsløse personer som har tilbrakt lang tid i oppholdsformen de var i i kartleggingsuka. Tabell 2.11 viser lengden på oppholdet. Tabell 2.10 Lengde på oppholdet i oppholdsstedet i kartleggingsuken i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Lengde i oppholder Fredrikstad > Norge Under tre uker uker 3 mnd mnd. 6 mnd Mer enn 6 mnd Vet ikke/ubesvart Sum Fredrikstad skiller seg markant fra kommunegruppa og landet som helhet ved at nær halvparten, 47 prosent, av de som ble kartlagt i uke 48 hadde vært i den gitte oppholdsformen i mer enn seks måneder. I kommunegruppa er andelen 37 prosent og for alle bostedsløse i hele landet er den 38 prosent. Vi ser også at det er en 5 Institusjon utgjør flesteparten av observasjonene i denne kategorien. I Fredrikstad er det ytterst få bostedsløse personer som oppholder seg i fengsel.

14 betydelig lavere andel bostedsløse i Fredrikstad (18 prosent) som har vært i den gitte oppholdsformen i mellom tre uker og tre måneder, sammenlignet med kommunegruppa og landet som helhet der andelen er 26 prosent. Tre måneder er en anbefalt grense for opphold i midlertidig botilbud (Nasjonal strategi mot bostedsløshet ). I Fredrikstad er det altså to av tre bostedsløse som har vært i oppholdsformen i mer enn tre måneder. Tabell 2.11 Varighet av bostedsløsheten i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Varighet av bostedsløsheten Fredrikstad > Norge Tilbakevendende over flere år Varighet mer enn et halvt år Et nytt, akutt problem Annet Vet ikke/ubesvart Sum Varigheten av bostedsløsheten sier noe om karakteren på bostedsløsheten. Noen opplever bostedsløshet som ett nytt og akutt problem, mens andre opplever det som et tilbakevendende problem over flere år. I Fredrikstad er det nær en tredel av de bostedsløse som opplever bostedsløsheten som et tilbakevendende problem over flere år. Dette er på nivå med kommunegruppa og landet som helhet. 35 prosent har vært bostedsløse i mer enn seks måneder, men ikke så lenge at det kan kalles et tilbakevendende problem. 35 prosent i Fredrikstad er langt høyere enn for kommunegruppa og landet som helhet der andelen er 24 og 25 prosent. Dette gjenspeiler seg i kategorien «Et nytt, akutt problem» som 20 prosent av bostedsløse i Fredrikstad opplever. På landsbasis er det 22 prosent hvilket er nokså likt som i Fredrikstad, mens andelen bostedsløse som opplever bostedsløsheten som et nytt, akutt problem er 27 prosent i kommunegruppa. «Langvarig bostedsløs» brukes i den nasjonale rapporten, og i beskrivelsen av gruppene, for personer som har vært bostedsløse i mer enn seks måneder. I Fredrikstad gjelder det for nær to av tre bostedsløse, 65 prosent. I kommunegruppa er 53 prosent langvarig bostedsløse. Og blant alle bostedsløse i Norge er andelen langvarig bostedsløse 56 prosent. 2.3 Problemsituasjoner Undersøkelsen kartlegger problemsituasjoner som kan inngå i livssituasjonen til en bostedsløse person. Spørsmålene er gjengitt i NIBR-rapport 2013:5 6. Tabell 2.13 viser hvordan disse problemsituasjonene fordeler seg i blant bostedsløse i Fredrikstad og i kommunegruppa med > innbyggere og hele landet. Figur 2.1 bakerst i kapitlet gir en grafisk illustrasjon på forholdet mellom Fredrikstad og kommunegruppa i fordeling av problemsituasjoner. Tabell 2.13 viser fordelingen av svar på et spørsmålsbatteri om ulike problemsituasjoner i den bostedsløse personens liv. De mest utbredte problemene er, 6 s og vedlegg 3 til rapporten, Spørreskjema

15 14 som ellers i landet og kommunegruppa, avhengighet av rusmidler, psykiske lidelser og utkastelse fra bolig. I det følgende skal vi se på hvor Fredrikstad skiller seg vesentlig ut fra kommunegruppa og/eller hele landet. Tabell 2.13 viser at bostedsløse personer i Fredrikstad i mindre grad enn i kommunegruppa og hele landet rapporteres å være berørt av situasjonene som er oppgitt i skjemaet. Det kan enten være fordi de ikke er like berørt av de ulike situasjonene, eller fordi respondentene ikke vet eller ikke har ikke har svart. En kontroll viser at andelen vet ikke -svar er høyere i Fredrikstad enn i landet som helhet på noen spørsmål. Vi vil her i hovedsak konsentrere oss om problemsituasjoner der Fredrikstad skiller seg fra kommunegruppa og/eller landet som helhet. Det er kun tre prosent av alle bostedsløse personer i Fredrikstad som har fått tildelt eller fått vedtak om bolig. I kommunegruppa er andelen 13 prosent, og for landet som helhet er den 11 prosent. Det kan enten bety at det er få personer som får vedtak om/ eller tildeles bolig i Fredrikstad. Ellers kan det bety at de som tilbys bolig faktisk flytter inn i den med en gang, eller får tilbud om noe annet mens de venter på å flytte inn. I kommunegruppa mer > innbyggere er det en høy andel bostedsløse med fysisk funksjonshemming og/eller sykdom (15 prosent). I Fredrikstad er andelen åtte prosent, og ligner mer på landsgjennomsnittet som er 10 prosent blant bostedsløse personer. Ni prosent av alle bostedsløse i Fredrikstad venter på behandling. Det er en noe lavere ande enn for kommunegruppa og landet som helhet der andelen er henholdsvis 13 og 15 prosent. 14 prosent er utskrevet fra institusjon. Det er på nivå med kommunegruppa og landsgjennomsnittet, men litt overraskende i forhold til at det er en lavere andel som oppholder seg i institusjon i Fredrikstad sammenlignet med kommunegruppa og landet som helhet (tabell 2.10). En litt høyere andel bostedsløse har mistet boligen sin på grunn av at de er utsatt for vold eller trusler om vold. Ni prosent opplever denne problemsituasjonen i Fredrikstad mot syv prosent i kommunegruppa og seks prosent på landsgjennomsnittet. Det er imidlertid små forskjeller, og de kan skyldes tilfeldigheter i et lite materiale som dette.

16 Tabell 2.12 Problemsituasjoner blant bostedsløse i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Problemsituasjon Fredrikstad > Norge Ut av barnevernet Veteran Midlertidig i landet Tildelt/vedtak om bolig Trakassering/diskriminering Løslatt fra fengsel Bortfall av inntekt Funksjonshemming LAR Tapt bolig pga. vold/trusler Individuell plan Venter på behandling Kastet ut pga. ubetalt leie/lån Kastet ut pga. av skade/uro Utskrevet fra institusjon Høy gjeld/gjeldsoffer Samlivsbrudd/familiekonflikt Psykisk sykdom Kastet ut av bolig Avhengig av rusmidler En av fire bostedsløse personer i Fredrikstad oppgis å ha en psykisk sykdom. Det er en langt lavere andel enn i kommunegruppa (41 prosent) og landet som helhet (38 prosent). Faktisk er det en større andel bostedsløse som er kastet ut av bolig i Fredrikstad enn det er bostedsløse personer med psykisk sykdom. Her skiller Fredrikstad seg ut. I alle kommunegruppene i kartleggingen er psykisk sykdom den viktigste problemsituasjon etter rusmiddelavhengighet. Fredrikstad skiller seg ut ved å ha en lav andel bostedsløse med psykisk sykdom (60 prosent svarer vet ikke /har ikke svart mot 35 prosent på landsbasis). Andelen bostedsløse som er kastet ut av boligen sin siste seks måneder er 29 prosent. Dette er på nivå med kommunegruppa der andelen er 30 prosent, men litt høyere enn landsgjennomsnittet som er 26 prosent.

17 16 Figur 2.1 Problemsituasjoner og hjelpetiltak blant bostedsløse personer i Fredrikstad og i kommuner med innbyggere og over. Prosent De ulike situiasjonene er rangert etter score blant bostedsløse i Fredrikstad (røde søyler) med høyest score overst. Blå søyler er kommunegruppa med innbyggere og over minus de fire storbyene (for nøyaktige prosentfordelinger, se tabell 2.13). I tillegg til å gi en grafisk illustrasjon på profilen blant bostedsløse i Fredrikstad på de situasjonene som er listet opp, gir den også en illustrasjon på forskjellene mellom Fredrikstad og kommunegruppa.

18 17 3 Grupper av bostedsløse I denne delen ser vi på noen utvalgte grupper av bostedsløse i Fredrikstad. Alle bostedsløse i Fredrikstad teller til sammen 114 personer. Brutt ned i mindre grupper kan antall personer i hver gruppe bli ganske begrenset, og fordeling av disse små undergruppene etter alder, oppholdssteder osv. kan gi bare noen få individer i hver kategori. Dette begrenser analysemulighetene for en del undergrupper. Der det er tilstrekkelig datagrunnlag for det, setter vi opp kjennetegn ved gruppa i en tabell. Andre grupper blir omtalt i mer generelle vendinger. I tabellene i kapittel to sammenlignes bostedsløse i Fredrikstad med tilsvarende kommuner, det vil si kommuner med innbyggere og over (minus de fire storbyene) og med bostedsløse i hele landet. I samletabellene i dette kapitlet sammenholdes resultatene for de enkelte gruppene med alle bostedsløse (hele populasjonen) i Fredrikstad. 3.1 Bostedsløse barnefamilier Med bostedsløse barnefamilier mener vi her voksne som er bostedsløse sammen med sine mindreårige barn. Kartleggingen av bostedsløse avdekket 12 foreldre som er bostedsløse sammen med barnet eller barna sine i Fredrikstad. 12 personer tilsvarer 11 prosent av alle bostedsløse i kommunen. Disse har til samen 28 barn. Vi har opplysninger om foreldrene men ikke om barna. Vi vet ikke noe mer om disse barna enn at de deler foreldrenes kår som bostedsløse. Bostedsløse barnefamilier er på mange områder ulike hele populasjonen av bostedsløse. Kjønnsfordelingen er snudd på hodet: en av tre er menn og to av tre er kvinner blant foreldrene. Alle foreldrene befinner seg i alderen fra 25 til rundt 50 år. Halvparten av foreldrene er født i Afrika. Den andre halvparten har opprinnelse spredt på flere regioner inkludert Norden. Generelt har Fredrikstad en høyere andel norskfødte i populasjonen av bostedsløse enn vi finner i landet som helhet (se tabell 2.3), men blant foreldrene dominerer personer fra andre regioner. De viktigste inntektskildene blant bostedsløse foreldre i Fredrikstad er uførepensjon 7, arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp. Profilen på inntektskilder ligger svært nær hele populasjonene av bostedsløse i kommunen. 7 I spørsmålet skiller vi ikke mellom alders-, uføre- og eventuelle andre pensjoner. Men ingen av foreldrene er kvalifiserte for alderspensjon, så sannsynligvis har alle, eller de aller fleste, uførepensjon.

19 18 Opphold på krisesenter er svært utbredt blant bostedsløse barnefamilier på landsbasis. Ingen av de bostedsløse barnefamiliene i Fredrikstad oppholder seg på krisesenter. Halvparten bor midlertidig hos venner kjente eller slektninger. Vel halvparten av alle bostedsløse i Fredrikstad oppholder seg hos venner, kjente eller slektninger. Andelen er høyere enn blant bostedsløse i hele landet. De andre bostedsløse barnefamiliene i kommunen er spredt på en rekke oppholdssteder, men ingen er altså i krisesenter. Over halvparten har vært i den samme situasjonen inntil tre uker. Det er imidlertid bostedsløse barnefamilier som har vært i samme situasjon i mer enn seks måneder. Det samme mønsteret går igjen i den totale historikken som bostedsløs. Halvparten av familiene opplever bostedsløshet som et nytt, akutt problem, mens den andre halvparten har en lengre historie som bostedsløs. Figur 2.1 viser profilen på problemsituasjoner og hjelpetiltak overfor bostedsløse i Fredrikstad og kommunegruppa med innbyggere og over. Figuren viser at avhengighet av rusmidler, utkastelse fra bolig og psykisk sykdom er de mest utbredte problemene både blant bostedsløse i Fredrikstad og blant bostedsløse ellers (i kommunegruppa og hele landet, jfr. tabell 2.13). Det vanligste problemet blant barnefamiliene i Fredrikstad er tap av bolig på grunn av familiekonflikt eller samlivsbrudd de siste seks månedene. Ellers forekommer følgende problemer, men i minimal utstrekning: avhengighet av rusmidler, tap av bolig fordi vedkommende er utsatt for vold eller trusler, tap av bolig på grunn av trakassering/diskriminering og legemiddelassistert rehabilitering (LAR). 3.2 Personer med rusavhengighet 62 personer (52 prosent) av alle bostedsløse i Fredrikstad er avhengig av rusmidler. Rusavhengig bostedsløse har den samme profilen som populasjonene av bostedsløse i kommunen, men den er enda mer påfallende. Bostedsløse i Fredrikstad har i store trekk den samme profilen som bostedsløse generelt, men vi finner noen særtrekk som vist i kapittel to. Mannsdominansen er enda mer framtredende blant rusavhengig bostedsløse enn blant alle bostedsløse i kommunen (og generelt). 77 prosent er menn og 23 prosent er kvinner blant rusavhengige. Videre viser tabell 3.1 et større tyngdepunkt blant unge bostedsløse i gruppa rusavhengige sammenlignet med alle bostedsløse i Fredrikstad. En av fire rusavhengige er under 25 år, mens en av fem i hele populasjonen er i dette yngste alderssegmentet. Bare 15 prosent av rusavhengige er 45 år eller eldre. Til sammenligning har en fjerdedel av alle bostedsløse i kommunen passert 45 år. Vi ser også at så å si alle har en form for offentlig støtte som viktigste inntektskilde. Det er et generelt trekk i populasjonen av bostedsløse, men det er enda tydeligere her. Halvparten av alle bostedsløse i Fredrikstad med rusavhengighet og litt flere blant alle bostedsløse i kommunen bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger. 27 prosent av rusavhengige oppholder seg i midlertidig botilbud, 11 prosent er i institusjon eller fengsel (de aller fleste er i institusjon) og åtte prosent er registrert under vet ikke eller annet. Det er knapt noen forskjeller mellom bostedsløse med rusavhengighet og alle bostedsløse med hensyn til oppholdssteder.

20 Over halvparten av rusavhengig bostedsløse har vært i samme situasjon i mer enn seks måneder og en av fire har vært i situasjonen i tre til seks måneder. Færre enn ti rusavhengige har oppholdt seg i samme situasjon inntil tre uker. En av ti rusavhengige opplever bostedsløshet som et nytt akutt problem. Resten av gruppa (ni av ti) har enten vært bostedsløse i mer enn et halvt år eller tilbakevendende over flere år. Vi regner disse som langvarig bostedsløse. 19 Tabell 3.1 Samletabell for bostedsløse som er avhengig av rusmidler i Fredrikstad og alle bostedsløse i Fredrikstad. Prosent Kjennetegn Rusavhengige i Fredrikstad Kjønn - Menn Kvinner Alder - <25 år år år >45 år Fødeland/region - Norge Viktigste inntektskilde - Alder-, uføre, annen pensjon Sosialhjelp Andre offentlige overføringer Ingen kjente inntektskilder, annet, vet ikke 6 6 Oppholdssteder - Sover ute/akutt overnatting Midlertidig botilbud inkl. krisesenter Institusjon, fengsel Venner, kjente, slektninger Annet, vet ikke 8 8 Problemsituasjoner - Kastet ut av boligen siste seks mnd Psykisk sykdom Utskrevet fra institusjon Høy gjeld/gjeldsoffer Kastet ut av bolig pga skadeverk, uro Legemiddelassistert rehab. LAR Individuell plan Kastet ut av bolig pga ubetalt husleie/lån Tapt bolig - samlivsbrudd, fam.konflikt Alle bostedsløse i Fredrikstad Siste del av tabellen viser de vikste problemsituasjonene blant bostedsløse med rusavhengighet sammenholdt med alle bostedsløse. Her har vi valgt de

Bostedsløse i Asker 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Asker 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Asker 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold Tabelloversikt... 2 Figuroversikt... 3 1 Innledning... 4 1.1 Kartlegging av bostedsløse

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Drammen 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Drammen 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer... 2 1.2 Drammen kommune...

Detaljer

Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse Katja Johannessen Evelyn Dyb Bostedsløse i Sandnes 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold Innhold... 1 1 Innledning... 2 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer... 2 Utdyping:...

Detaljer

Bostedsløse i Bærum 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Bostedsløse i Bærum 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Bærum 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 1 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Kartlegging av bostedsløse personer... 2 1.2 Bærum kommune...

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Høsten 2016 ble den sjette landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Den først kartleggingen

Detaljer

Bostedsløshet i Norge 2012

Bostedsløshet i Norge 2012 Evelyn Dyb Katja Johannessen Camilla Lied Torunn Kvinge Bostedsløshet i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer NOTAT 2013:112 Tittel: Bostedsløshet i Norge 2012. Omfang, kjennetegn og forklaringer

Detaljer

Bostedsløshet i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløshet i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløshet i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer Boligsosial konferanse Kristiansand 6. - 7. februar 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning En bostedsløs person - definisjon

Detaljer

Bostedsløse i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Norge 2012 Omfang, kjennetegn og forklaringer Bolig og tilhørighet Røroskonferansen 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Bo og føle seg hjemme - dimensjoner

Detaljer

Bakgrunn Bostedsløshet i Drammen er kartlagt gjennom statlige kartlegginger foretatt av NIBR. Kartleggingene viser at antallet bostedsløse varierer:

Bakgrunn Bostedsløshet i Drammen er kartlagt gjennom statlige kartlegginger foretatt av NIBR. Kartleggingene viser at antallet bostedsløse varierer: Notat Til: Eva Milde Grunvald Fra: John Dutton Dato: 01.09.2014 Bostedsløshet i Drammen. Hensikt Bakgrunnen for notatet er følgende problemstilling: Til tross for kommunens økt fokus på boligsosialt arbeid

Detaljer

For hele landet er antall bostedsløse 1,19 per 1000 innbyggere, mot 1,14 i 2003 og 1,5 per 1000 innbyggere i 1996.

For hele landet er antall bostedsløse 1,19 per 1000 innbyggere, mot 1,14 i 2003 og 1,5 per 1000 innbyggere i 1996. Sammendrag I 2005 ønsket Husbanken å foreta en ny kartlegging av bostedsløse etter modell av 1996- og 2003- kartleggingen. Et hovedmål var å avklare om det har skjedd endringer siden 2003, og i så fall

Detaljer

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Frokostseminar

Detaljer

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Foredrag på Rusfaglig forum Bergen 15. juni 2012 Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Bostedsløshet noen fakta En bostedsløs person

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal bo godt og trygt 1. Innledning I tillegg til foranalysen og øvrig kunnskapsgrunnlag, er det

Detaljer

Thorbjørn Hansen, Evelyn Dyb og Steinar Østerby Bostedsløse i Norge 2005 en kartlegging

Thorbjørn Hansen, Evelyn Dyb og Steinar Østerby Bostedsløse i Norge 2005 en kartlegging Thorbjørn Hansen, Evelyn Dyb og Steinar Østerby Bostedsløse i Norge 2005 en kartlegging 403 Prosjektrapport 2006 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Thorbjørn Hansen, Evelyn Dyb og Steinar Østerby

Detaljer

Forklaringer på bostedsløshet

Forklaringer på bostedsløshet Forklaringer på bostedsløshet Regionalt kunnskapsmøte, Husbanken region Vest, 19.11.2013 Camilla Lied, Norsk institutt for by- og regionforskning Om rapporten Forklaringer på bostedsløshet Dagens tema:

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold 8 Sammendrag Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold Prosjektet Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold er gjennomført

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015. Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning

Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015. Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Bostedsløshet og rus Nasjonale kartlegginger av bostedsløse fem i alt 6200 bostedsløse i 2012

Detaljer

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen )

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen ) På randen av bo (Mette Mannsåker,, Bustad- og bygningsavdelingen ) 1 Tema Bakgrunnsteppe På randen av å bo Kjerneinnsikter 2 Bostedsløshet i Norge Bostedsløshet er en posisjon/situasjon i forhold til boligmarkedet

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

9. Tidsbruk og samvær

9. Tidsbruk og samvær Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk og samvær 9. Tidsbruk og samvær I de fire tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført fra 1980 til 2010, ble det registrert hvem man var sammen med n ulike aktiviteter

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/Byggforsk/KRUS 2006

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/Byggforsk/KRUS 2006 3 Innhold Tabelloversikt...5 Figuroversikt...7 Sammendrag...8 Summary...16 1 Innledning...25 1.1 Den nye bostedsløsheten...25 1.2 Uten bolig versus bostedsløs...28 1.3 Innsattes mange problemidentiteter...30

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009 Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Bostedsløses kontaktflate

Bostedsløses kontaktflate Steinar Østerby Bostedsløses kontaktflate 86 Byggforsknotat, 2006 Byggforsknotat 86, 2006 Steinar Østerby Bostedsløses kontaktflate Emneord: bostedsløse, kartlegging ISSN 0808 1476 ISBN 82 536 0922 1 Copyright

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

RBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet

RBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet RBV- prosjektet Framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet 17. Februar 2010 Liv Kristensen Bakgrunn Strategien På vei til egen bolig En tverrdepartemental og tverretatlig

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

13. Boliger som kommunen disponerer 2015

13. Boliger som kommunen disponerer 2015 som kommunen har leid inn til fremleie. Herunder innleid fra selskap og 13. Boliger som kommunen disponerer 2015 Opplysninger om kommunen 1. Hva er kommunens navn? 2. Hva er kommunenummeret? 3. Har kommunen

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / ANALYSESEKSJONEN OG KANALSEKSJONEN. Trafikkflytundersøkelsen på NAV-kontor

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / ANALYSESEKSJONEN OG KANALSEKSJONEN. Trafikkflytundersøkelsen på NAV-kontor ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / ANALYSESEKSJONEN OG KANALSEKSJONEN Trafikkflytundersøkelsen på NAV-kontor 2016 1 Innhold 1. Gjennomføring... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Beskrivelse av undersøkelsen... 4

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter

Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter Side 1 Systematisk arbeid mot bostedsløshet nytter Bergen 31. august 2006 Gunnar Sveri Side 2 Bolig er en forutsetning for et verdig liv Side 3 Bostedsløs i Norge Verdens beste boligstandard En av verdens

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Bostedsløse i Norge 2003 en kartlegging

Bostedsløse i Norge 2003 en kartlegging Thorbjørn Hansen, Arne Holm og Steinar Østerby Bostedsløse i Norge 2003 en kartlegging 371 Prosjektrapport 2004 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Thorbjørn Hansen, Arne Holm og Steinar Østerby

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Utviklingen for andre halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg,

Utviklingen for andre halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg, NAV VESTFOLD // AVDELING FAG OG SAMFUNN // NOTAT Utviklingen for andre halvår Skrevet av Tor Erik Nyberg, tor.erik.nyberg@nav.no, 13.3.2017. Sammendrag Færre med nedsatt arbeidsevne og arbeidsavklaringspenger

Detaljer

Sosial ulikhet i helse

Sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse Ylva Lohne, Folkehelserådgiver, Folkehelseseksjonen Flerkulturelt råd, 18.10.2016 Sosial ulikhet i helse o Hva betyr sosial ulikhet i helse? o Begreper og definisjoner o Helseoversikten

Detaljer

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 21 1 kommuner i Helse Stavangers område 16/3-211 Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker

Detaljer

Boligsosial konferanse 4. mars 2015 BARN OG BOLIG. Jeg vil jo bare være normal Richard 14 år. v/astrid Benestvedt og Siri Merete R.

Boligsosial konferanse 4. mars 2015 BARN OG BOLIG. Jeg vil jo bare være normal Richard 14 år. v/astrid Benestvedt og Siri Merete R. Boligsosial konferanse 4. mars 2015 BARN OG BOLIG Jeg vil jo bare være normal Richard 14 år v/astrid Benestvedt og Siri Merete R. Johannessen Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid 2014-2020 1) En bekreftelse

Detaljer

Jentene er mest hjemme

Jentene er mest hjemme Barn og unges tidsbruk: Jentene er mest hjemme Barn er hjemme timer per dag og jentene er mer hjemme enn guttene. De eldre tenåringene legger seg naturlig nok betydelig seinere enn 9-12-åringene. Til gjengjeld

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Oslo kommune

Boligsosiale faktaark. Oslo kommune Oslo kommune 2 3 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Interesse for høyere utdanning og NTNU

Interesse for høyere utdanning og NTNU Interesse for høyere utdanning og NTNU - En undersøkelse blant personer i alderen 17 25 år Gjennomført av Sentio Research Norge Juni 2013 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen... 3 Om rapportering... 3

Detaljer

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Helene.Ytteborg@nav.no, og Johannes Sørbø, Johannes.Sorbo@nav.no.

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Våren 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

De fleste ulikhetene består

De fleste ulikhetene består Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og østlige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret,

Detaljer

Antall boliger som er bygget/kjøpt i 2009 ligger mellom 30-45 boliger i de fire byene. Dette vitner om en lav tilgang på nye boliger.

Antall boliger som er bygget/kjøpt i 2009 ligger mellom 30-45 boliger i de fire byene. Dette vitner om en lav tilgang på nye boliger. Dato: 12. august 2010 BBB /10 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-tall for 2009 pr. 15.06.2010 for N: Bolig AUOI BBB-1602-200800610-24 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 1 Disposisjon: Fakta Velferd og verdier Økonomi Forbedring 2 Boligsosiale fakta

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter 9. Menn bruker litt mer tid på fritidsaktiviteter enn kvinner I løpet av de siste 20 til 30 år har vi fått mer fritid. Mange unge utsetter familieetablering, vi har kortere arbeidstid og nedsatt pensjonsalder.

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Facebook i Norge har profil (81,5 %) 47 % 53 % er brukere (81,5 %) Andel profiler i %

Facebook i Norge har profil (81,5 %) 47 % 53 % er brukere (81,5 %) Andel profiler i % Facebook i Norge 3 294 000 har profil (81,5 %) 3 292 000 er brukere (81,5 %) 47 % 53 % Facebook er med god margin fortsatt det mest brukte sosiale mediet i Norge. 8 81% 84% 83% 85% 86% 84% Andelen som

Detaljer

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Detaljer

En undersøkelse av den norske befolknings forhold til pc/-tvspill. forbrukerportalen.no

En undersøkelse av den norske befolknings forhold til pc/-tvspill. forbrukerportalen.no 1300 gamere sier sitt En undersøkelse av den norske befolknings forhold til pc/-tvspill Utvalg og metode Metode og utvalg Metode Undersøkelsen er gjennomført via Internett (CAWI). I uke 2 til 2010. Undersøkelsen

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder Til alle døgnets tider Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man gjør i løpet

Detaljer

Tidsbruk blant uførepensjonister med barn

Tidsbruk blant uførepensjonister med barn Tidsbruk blant uførepensjonister med barn Få uførepensjonister er i inntektsgivende arbeid, og de som er det har kortere arbeidsdager enn andre. Uførepensjonister med barn har dermed mer tid til overs

Detaljer

Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn

Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn Unge innvandrerbakgrunn i Skandinavia i arbeid og Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn Den fullførte en har mye å si for om en ung person er i arbeid eller fortsetter å utdanne seg. For skjellen mellom

Detaljer

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Veiledning for KOSTRA skjema 11 (SSB11)

Veiledning for KOSTRA skjema 11 (SSB11) Veiledning for KOSTRA skjema 11 (SSB11) Registreringsskjema for sosialhjelp 2014 Det skal fylles ut ett skjema for hver mottaker av økonomisk sosialhjelp i løpet av rapporteringsåret. Med mottaker menes

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Undersøkelse om heldøgns omsorgsplasser - fremtidens behov.

Undersøkelse om heldøgns omsorgsplasser - fremtidens behov. Undersøkelse om heldøgns omsorgsplasser - fremtidens behov. Innledning KS gjennomførte ved årsskiftet en undersøkelse om heldøgns omsorgsplasser i alle landets kommuner. Kommunene er spurt om sine planer

Detaljer

2013 Pasienttilfredshet VHSS _ Rehabilitering og Arbeidsrettet rehabilitering

2013 Pasienttilfredshet VHSS _ Rehabilitering og Arbeidsrettet rehabilitering 2013 Pasienttilfredshet VHSS _ Rehabilitering og Arbeidsrettet rehabilitering Prosent Om oppholdet: 6 5 4 3 2 1 Måtte du vente for å få et tilbud ved institusjonen? Ble du tatt imot på en god måte da du

Detaljer