Bostedsløse i Fredrikstad 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

Transkript

1 Evelyn Dyb Katja Johannessen Bostedsløse i Fredrikstad 2012 Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse

2 1 Innhold Tabelloversikt Innledning Kartlegging av bostedsløse personer Fredrikstad kommune Kjennetegn ved bostedsløse personer i Fredrikstad kommune Sivilstatus og familie Oppholdssteder blant bostedsløse personer Problemsituasjoner Grupper av bostedsløse Bostedsløse barnefamilier Personer med rusavhengighet Bostedsløshet og utkastelse Bostedsløse med psykisk sykdom Personer med samtidig rusavhengighet og psykisk lidelse Unge bostedsløse Bostedsløshet som nytt akutt problem... 24

3 2 Tabelloversikt Tabell 2.1 Andel kvinner og menn blant bostedsløse i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.2 Aldersfordeling blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.3 Fødeland blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent... 7 Tabell 2.4 Høyeste fullførte utdanning blant bostedsløse i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.5 Viktigste inntektskilde blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.6 Sivilstatus blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.7 Andel bostedsløse med og uten mindreårige barn i Fredrikstad, kommuner > Tabell 2.8 innbyggere og hele landet. Prosent Former for omsorg og samværsrett med mindreårige barn blant bostedsløse personer med mindreårige barn i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.9 Oppholdssteder blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.10 Lengde på oppholdet i oppholdsstedet i kartleggingsuken i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.11 Varighet av bostedsløsheten i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 2.12 Problemsituasjoner blant bostedsløse i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent Tabell 3.1 Tabell 3.2 Tabell 3.3 Samletabell for bostedsløse som er avhengig av rusmidler i Fredrikstad og alle bostedsløse i Fredrikstad. Prosent Samletabell for bostedsløse i Fredrikstad som er kastet ut av boligen sin i løper av de siste seks månedene og alle bostedsløse i Fredrikstad. Prosent Samletabell for bostedsløse i Fredrikstad med psykisk sykdom og alle bostedsløse i Fredrikstad. Prosent... 22

4 3 1 Innledning Dette notatet omhandler bostedsløse personer i Fredrikstad kommune. Analysen av bostedsløse personer i Fredrikstad er basert på data samlet inn i forbindelse med den nasjonale kartleggingen av bostedsløse personer i Norge (Dyb og Johannessen 2013) 1. I analysen ser vi nærmere på kjennetegn ved bostedsløse personer i Fredrikstad. Profilen på bostedsløsheten ser forskjellig ut i ulike kommunegrupper. Det er flere bostedsløse i de store kommunene og færrest i de små. I analysen av kartleggingen er kommunene delt i fire grupper: 1) De fire store byene (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger), 2) Kommuner med innbyggere og over (minus storbyene), 3) kommuner med innbyggere og 4) kommuner med færre enn innbyggere. I dette notatet sammenlignes tallene for Fredrikstad med kommunegruppe to, som Fredrikstad tilhører, og hele landet. Notatet er disponert som følger: Første del beskriver definisjonen av bostedsløshet og gir en kort beskrivelse av enkelte kjennetegn ved Fredrikstad som kan ha betydning for antall og profilen på gruppa bostedsløse i kommunene. Del 2 viser profilen blant bostedsløse personer i Fredrikstad og problemsituasjonene de bostedsløse personene som er kartlagt er berørt av. Siste del beskriver ulike undergrupper av bostedsløse i Fredrikstad. Alle tabellene er oppgitt i prosent. Der det er fem personer eller færre i en kategori har vi ikke oppgitt prosentandelen. Dette er markert med Kartlegging av bostedsløse personer Data om bostedsløse personer er innhentet gjennom et spørreskjema til instanser i kommuner og statlige og private aktører som har kontakt med, kjenner til eller antas å kjenne til bostedsløse personer. Disse er respondenter i undersøkelsen. Respondentene fyller ut ett skjema for hver bostedsløs person de kjenner til på et gitt tidspunkt, uke 48 i Kartleggingen av bostedsløse er en tverrsnittstudie, den viser hvor mange personer som er bostedsløse i en bestemt uke, og kjennetegn ved denne gruppa. Nesten identiske kartlegginger har vært gjennomført fire ganger tidligere; i 2008, 2005, 2003 og Definisjon av bostedsløshet I Norge anvender vi en definisjon på bostedsløshet som tar utgangspunkt i posisjoner på boligmarkedet: 1 Dyb, Evelyn og Katja Johannessen (2013): Bostedsløse i Norge 2012 en kartlegging. NIBR-rapport 2013: 5. Oslo

5 4 Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. Utdyping: En person regnes i denne undersøkelsen som bostedsløs dersom vedkommende befinner seg i en av følgende situasjoner: Situasjon 1. Personen mangler tak over hodet kommende natt. Herunder regnes personer som sover ute, i skur og lignende løsninger som gir en form for ly. Situasjon 2. Personen er henvist til akutt eller midlertidig botilbud, som for eksempel natthjem, varmestue, hospits, hybelhus uten leiekontrakt, pensjonat, hotell, krisesenter, campingvogn/hytte på campingplass, krise-/overgangsbolig. Situasjon 3. Person under kriminalomsorgen, som skal løslates innen 2 måneder og som ikke har egen eid eller leid bolig. Herunder regnes personer i fengsel og personer i overgangsboliger eller som soner under Friomsorgen. Situasjon 4. Person i institusjon, som utskrives innen 2 måneder og som ikke har egen eid eller leid bolig. Herunder regnes alle typer institusjoner, inkludert personer i barnevernsinstitusjon som utskrives fra/går ut av barnevernets omsorg innen 2 måneder. Situasjon 5. Personen bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger. Som bostedsløs regnes ikke personer som bor i framleid bolig eller bor varig hos pårørende eller nær slektning. Personer under 18 år som er bostedsløse alene, dvs. ikke sammen med foreldre/foresatt, registreres som bostedsløse (Dyb og Johannessen 2013: 35) Antall bostedsløse i Norge Antall bostedsløse i Norge i 2012 er personer. Antallet tilsvarer 1,26 pr 1000 innbyggere. Antallet er en meget liten økning fra 2008, men befolkningen i Norge har vokst i denne perioden og andel bostedsløse er knepent under 2008-nivået, som var 1,27 pr 1000 innbyggere. Kartleggingen av bostedsløse gjennomføres i 124 kommuner: I alle kommuner med innbyggere og over og i et representativt utvalg av kommuner med færre enn innbyggere. Bostedsløshet er vanligere i store kommuner enn i små bostedsløse (42 prosent av alle) hører hjemme i en av de fire største byene: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Bostedsløse pr 1000 innbyggere i disse fire byene er 2,23. Samlet antall bostedsløse i kommuner med > innbyggere er bostedsløse og 1,43 pr 1000 innbyggere bostedsløse personer hører hjemme i kommuner med mellom og innbyggere, og bostedsløse målt pr 1000 innbyggere er 1,06. I de minste kommunene med færre enn innbyggere var det i registreringsuken 470 bostedsløse tilsvarende 0,40 pr 1000 innbyggere (Dyb og Johannessen 2013: 14-15).

6 5 1.2 Fredrikstad kommune Fredrikstad en forholdsvis stor kommune i norsk sammenheng med innbyggere per 1. januar Aldersprofilen viser at Fredrikstad har en noe eldre befolkning enn landet. Kommunen har hatt en negativ flyttestrøm til Oslo på 80- og 90-tallet. Økt befolkningsvekst de siste årene kan i stor grad forklares med tilflytting av ikke vestlige innvandrere, som blant annet innebærer at Fredrikstad har utviklet seg til et flerkulturelt samfunn. Kommuneplan framholder at det i årene framover vil være en utfordring å beholde de unge og snu flyttestrømmen ut av byen slik at flere vender tilbake for eksempel etter endt utdanning. Fredrikstad har en del sosiale utfordringer, og deltar i Husbankens utviklingsprogram. En attraktivitetsstudie utført av NIBR viser imidlertid at Fredrikstad er den mest attraktive byen i Osloområdet (utenfor Oslo) sett både fra næringslivet og den yngre befolkningen 2. Bostedsløse i Fredrikstad Fredrikstad har deltatt i kartleggingene av bostedsløse av siden den første kartleggingen i Tallet på bostedsløse har svingt fra 43 i 2008 til 113 i Det lave tallet i 2008 kan, i alle fall delvis, forklares med frafall av viktige respondenter i kartleggingen. 113 bostedsløse i 2012 tilsvarer 1,5 bostedsløse per 1000 innbyggere og gjenspeiler etter alt å dømme et realistisk nivå. 2 Vestby, G. M. (2006) (red) Byenes attraktivitet: Fredrikstad i fokus, NIBR-notat 2006:103

7 6 2 Kjennetegn ved bostedsløse personer i Fredrikstad kommune Det er interessant for den enkelte kommune å se på kjennetegn ved bostedsløse personer i kommunen. Dette kan lette jobben med å skape spissede hjelpetiltak. I det følgende viser vi ulike kjennetegn ved bostedsløse personer i Fredrikstad, i kommunegruppa med innbyggere og over (minus de fire største byene) og hele landet. Kapitlet følger i hovedsak samme gang som den nasjonale rapporten om bostedsløse i Norge (Dyb og Johannessen 2013). Vi går ikke inn på enkelte grupper bostedsløse i denne delen, disse blir beskrevet mer utførlig i del tre i dette notatet. Kjønnsfordeling Tabell 2.1 Andel kvinner og menn blant bostedsløse i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Kjønn Fredrikstad > Norge Menn Kvinner Sum prosent av alle bostedsløse personer i Fredrikstad er kvinner. 75 prosent er menn. Andelen kvinner i Fredrikstad er lavere enn i kommunegruppa (30 prosent) og blant alle bostedsløse i Norge (29 prosent).

8 7 Alder Tabell 2.2 Aldersfordeling blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Alder, år Fredrikstad > Norge <25 år år år år >55 år Ubesvart 4-1 Sum Gjennomsnittsalder Vi legger merke til at Fredrikstad har færre unge bostedsløse enn kommuner i samme størrelse og landet som helhet. 16 prosent av bostedsløse i Fredrikstad er under 25 år, mens andelen i kommunegruppa er 22 prosent og for hele 23 prosent. Andelen bostedsløse mellom år er høyere i Fredrikstad enn for kommunegruppa og landet som helhet. 29 prosent av de bostedsløse personene i Fredrikstad er mellom 25 og 34 år i denne aldersgruppa, mens det er en av fire i kommunegruppa og blant alle bostedsløse personer i Norge. Utover de to aldersgruppene beskrevet her er det liten forskjell mellom Fredrikstad, kommunegruppa og landet som helhet. Fødeland / region Tabell 2.3 Fødeland blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Fødeland/ - region Fredrikstad > Norge Norge Øvrige Europa inkl. Russland Afrika Asia og Oseania Nord-, Mellom- og Sør-Amerika Vet ikke/ubesvart Sum prosent av alle bostedsløse personer i Fredrikstad er født i Norge. Andelen bostedsløse født i Norge er høyere i Fredrikstad enn i kommunegruppa (78 prosent) og landet som helhet (77 prosent). Det er færre en fem personer som er født i Øvrige Europa inkl. Russland blant bostedsløse i Fredrikstad. I kommunegruppa og landet som helhet er andelen seks prosent. Når vi ser på bostedsløse personer født i Afrika er andelen hele ni prosent i Fredrikstad. Det er høyere enn kommunegruppa (seks prosent) og også høyere enn landsgjennomsnittet som er åtte prosent. Fire prosent av 3 På grunn av lavt antall observasjoner i noen av kategoriene er tabellen ikke summert.

9 8 de bostedsløse i Fredrikstad er født i Asia og Oseania. Dette er omtrent på nivå med kommunegruppa og landet som helhet. Høyeste fullførte utdanning Dette avsnittet viser høyeste fullførte utdanning blant bostedsløse personer. Vi gjør oppmerksom på at svarene på spørsmålet om utdanning har en svært høy andel som svarer «vet ikke» eller unnlater å svare. Tallene kan derfor bli unøyaktige, men de gir likevel en indikasjon på utdanningsnivå. Tabell 2.4 Høyeste fullførte utdanning blant bostedsløse i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Fullført utdanning Fredrikstad > Norge Grunnskole Videregående Høgskole/universitet Vet ikke/ubesvart Sum prosent av alle bostedsløse personer i Fredrikstad har grunnskole som høyest fullførte utdanning. Dette er likt som i kommunegruppa og for landet som helhet. Syv prosent har fullført videregående skole. Det er en lavere andel enn i kommunegruppa der elleve prosent har fullført videregående skole, og blant alle bostedsløse i landet der andelen er 15 prosent. En svært liten gruppe har fullført høgskole eller universitet. I Fredrikstad er det nær halvparten som svarer «vet ikke» eller ikke svarer på spørsmålet. Det er litt høyere enn for kommunegruppa og landet som helhet der andelen er henholdsvis 47 og 44 prosent. Bostedsløse både i Fredrikstad og generelt har et langt lavere utdanningsnivå enn befolkningen i Norge. 42 prosent av den norske befolkningen har fullført videregående skole og 29 prosent har universitet eller høgskoleutdanning. Inntektskilder Respondentene de som fyller ut skjemaet er bedt om å oppgi viktigste inntektskilde. En del personer kan ha andre inntektskilder i tillegg, men det registreres ikke i denne undersøkelsen.

10 9 Tabell 2.5 Viktigste inntektskilde blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Inntektskilder Fredrikstad > Norge Arbeidsinntekt, dagpenger, sykepenger Pensjon: alder/ uføre/annet Studielån/stipend Andre offentlige overføringer Sosialhjelp Ingen kjente inntektskilder, annet, vet ikke/ubesvart Sum Færre enn fem bostedsløse personer har arbeidsrelatert inntekt (arbeidsinntekt, dagpenger, sykepenger) som viktigste inntektskilde. Vi ser at andelen med arbeidsrelaterte inntekter er generelt lav blant bostedsløse. Andel bostedsløse personer i Fredrikstad, som mottar en eller annen form for pensjon som sin viktigste inntekt er høyere i Fredrikstad (27 prosent) enn kommunegruppa (21 prosent) og landet som helhet (19 prosent). 30 prosent av alle bostedsløse personer i Fredrikstad mottar andre offentlige overføringer. Andelen bostedsløse personer som mottar denne typen ytelser som sin viktigste inntekt er høyere i kommunegruppa (33 prosent) og lavere for landet som helhet (28 prosent). Denne kategorien består av arbeidsavklaringspenger som utgjør størsteparten, og kvalifiseringsstønad som kun utgjør en liten andel. En av tre bostedsløse personer i Fredrikstad har sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde. Dette er på nivå med alle bostedsløse i landet, men noe høyere enn for kommunegruppa der 27 prosent har dette som sin viktigste inntektskilde. 2.1 Sivilstatus og familie I registreringsskjemaet spørres det etter en del kjennetegn ved den bostedsløse personen som kan si noe om familiesituasjonen til vedkommende. Dette er interessant fordi det gir et bredere bilde av hvem de bostedsløse personene er, og like viktig; om det er andre personer enn vedkommende selv som berøres av bostedsløsheten. I det følgende gis en kort beskrivelse av familiesituasjonen til bostedsløse personer i Fredrikstad kommune. I den senere tid har det vært en del fokus på barn som er bostedsløse sammen med en forelder (i den nasjonale kartleggingen ble det rapportert inn 679 barn som var bostedsløse med en forelder). I Fredrikstad ble det kartlagt 12 foreldre som var bostedsløs sammen med til sammen 28 barn i kartleggingsuka. Bostedsløse barnefamilier omtales i del tre av notatet. 4 Arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad

11 10 Sivilstatus Tabell 2.6 Sivilstatus blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Sivilstatus Fredrikstad > Norge Enslig Gift/samboende Vet ikke/ubesvart Sum En av ti bostedsløse personer i Fredrikstad er gift eller samboende på kartleggingstidspunktet. Dette er en litt høyere andel enn for kommunegruppa og landet som helhet. 86 prosent av de bostedsløse i Fredrikstad er enslige. Dette er noe lavere enn for kommunegruppa der andelen er 91 prosent, og også lavere enn for landet som helhet der andelen er 89 prosent. Det er fire prosent som svarer at de ikke vet, eller ikke svarer på spørsmålet. Bostedsløse personer med mindreårige barn Tabell 2.7 viser hvor stor andel av alle bostedsløse personer som har mindreårige barn, uavhengig av om de har kontakt med barna eller ikke. Tabell 2.7 Andel bostedsløse med og uten mindreårige barn i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Barn < 18 år Fredrikstad > Norge Har barn Har ikke barn Vet ikke/ubesvart Sum En av tre bostedsløse personer i Fredrikstad har mindreårige barn. Andelen er noe høyere enn for kommunegruppa (28 prosent) og blant alle bostedsløse i landet (29 prosent). 61 prosent har ikke mindreårige barn. I Fredrikstad er det seks prosent som svarer «vet ikke» på dette spørsmålet. Det er på nivå med kommunegruppa og landet som helhet. Tabell 2.8 viser hvilke former for omsorg og samvær bostedsløse personer med mindreårige barn har for barna sine.

12 Tabell 2.8 Former for omsorg og samværsrett med mindreårige barn blant bostedsløse personer med mindreårige barn i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Samvær/omsorg med barn Fredrikstad > Norge > 18 år Daglig omsorg Delt omsorg Samværsrett Ikke omsorg el. samværsrett Annet/vet ikke Sum prosent, mer enn en av fire, bostedsløse personer som har mindreårige barn i Fredrikstad har daglig omsorg for barna. Dette er på nivå med kommunegruppa, men klart høyere enn for landet som helhet, der en av fem har daglig omsorg for mindreårige barn mens de er bostedsløse. I Fredrikstad er det åtte prosent som har delt omsorg for barn mens de er bostedsløse. Dette er en litt høyere andel enn i kommunegruppa og landet som helhet der andelen er fem prosent. 41 prosent av de bostedsløse i Fredrikstad har samværsrett med sine mindreårige barn. Dette er en langt høyere andel enn både kommunegruppa (32 prosent) og for landet som helhet der andelen er 30 prosent. Vi ser at det er en noe lavere andel bostedsløse personer i Fredrikstad som har mindreårige barn, og som ikke har omsorg for eller samværsrett med barna. 16 prosent i Fredrikstad mot 21 prosent i kommunegruppa og 25 prosent for landet som helhet. Videre ser vi at det er en langt lavere andel som svarer «vet ikke» eller unnlater å svare på spørsmålet i Fredrikstad. Kun 8 prosent faller innenfor denne kategorien. I kommunegruppa er det 14 prosent som svarer «vet ikke» eller unnlater å svare, og for landet som helhet er det hele 21 prosent. Dette kan tyde på at hjelpeapparatet i Fredrikstad har god kjennskap til bostedsløse barnefamilier. 2.2 Oppholdssteder blant bostedsløse personer Definisjonen av bostedsløshet tar utgangspunkt i et kontinuum mellom å disponere en egen bolig og å være uten overnattingsmuligheter for kommende natt. Mellom disse to posisjonene kan en spesifisere konkrete oppholdsformer som enten faller innenfor eller utenfor definisjonen av bostedsløshet. Definisjonen av bostedsløshet tar utgangspunkt i den bostedsløse personens oppholdsform på tidspunktet for registreringen. I det følgende skal vi se på hvor bostedsløse personer i Fredrikstad oppholder seg på kartleggingstidspunktet i forhold til sammenlignbare kommuner og hele landet. Registreringsskjemaet har noen flere svaralternativer enn det som framkommer i tabell Vi har slått sammen noen av kategoriene, fordi det blir ganske få personer i noen av kategoriene for Fredrikstad.

13 12 Tabell 2.9 Oppholdssteder blant bostedsløse personer i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Oppholdssteder Fredrikstad > Norge Uten overnatting/akutt overnatting Midlertidig botilbud inkl. krisesenter Institusjon/fengsel Midlertidig hos venner, kjente, slektninger Annet, vet ikke, ubesvart Sum I Fredrikstad er det færre enn fem personer som er uten overnatting for kommende natt eller oppholder seg i akutt overnatting. I kommunegruppa er det fem prosent som er i en av de to oppholdsformene, og for landet som helhet er det syv prosent. 27 prosent av bostedsløse personer i Fredrikstad oppholder seg i midlertidig botilbud inkludert krisesenter. Dette ligger tett opp til kommunegruppa (29 prosent) og landet som helhet (26 prosent). Når vi ser på andelen bostedsløse som oppholder seg i institusjon eller fengsel er det 12 prosent som er i denne oppholdsformen i Fredrikstad 5. Dette er langt lavere enn gjennomsnittet for landet som er 23 prosent. Det er også lavere enn i kommunegruppa der andelen er 17 prosent. Over halvparten, 52 prosent, av alle bostedsløse personer i Fredrikstad oppholder seg midlertidig hos venner, kjente slektninger. Det er en langt høyere andel enn både kommunegruppa og for landet som helhet der henholdsvis 41 og 38 prosent oppholder seg midlertidig hos venner, kjente, slektninger. Oppholdsformene nevnt over er i all hovedsak midlertidige. Det er likevel en del bostedsløse personer som har tilbrakt lang tid i oppholdsformen de var i i kartleggingsuka. Tabell 2.11 viser lengden på oppholdet. Tabell 2.10 Lengde på oppholdet i oppholdsstedet i kartleggingsuken i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Lengde i oppholder Fredrikstad > Norge Under tre uker uker 3 mnd mnd. 6 mnd Mer enn 6 mnd Vet ikke/ubesvart Sum Fredrikstad skiller seg markant fra kommunegruppa og landet som helhet ved at nær halvparten, 47 prosent, av de som ble kartlagt i uke 48 hadde vært i den gitte oppholdsformen i mer enn seks måneder. I kommunegruppa er andelen 37 prosent og for alle bostedsløse i hele landet er den 38 prosent. Vi ser også at det er en 5 Institusjon utgjør flesteparten av observasjonene i denne kategorien. I Fredrikstad er det ytterst få bostedsløse personer som oppholder seg i fengsel.

14 betydelig lavere andel bostedsløse i Fredrikstad (18 prosent) som har vært i den gitte oppholdsformen i mellom tre uker og tre måneder, sammenlignet med kommunegruppa og landet som helhet der andelen er 26 prosent. Tre måneder er en anbefalt grense for opphold i midlertidig botilbud (Nasjonal strategi mot bostedsløshet ). I Fredrikstad er det altså to av tre bostedsløse som har vært i oppholdsformen i mer enn tre måneder. Tabell 2.11 Varighet av bostedsløsheten i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Varighet av bostedsløsheten Fredrikstad > Norge Tilbakevendende over flere år Varighet mer enn et halvt år Et nytt, akutt problem Annet Vet ikke/ubesvart Sum Varigheten av bostedsløsheten sier noe om karakteren på bostedsløsheten. Noen opplever bostedsløshet som ett nytt og akutt problem, mens andre opplever det som et tilbakevendende problem over flere år. I Fredrikstad er det nær en tredel av de bostedsløse som opplever bostedsløsheten som et tilbakevendende problem over flere år. Dette er på nivå med kommunegruppa og landet som helhet. 35 prosent har vært bostedsløse i mer enn seks måneder, men ikke så lenge at det kan kalles et tilbakevendende problem. 35 prosent i Fredrikstad er langt høyere enn for kommunegruppa og landet som helhet der andelen er 24 og 25 prosent. Dette gjenspeiler seg i kategorien «Et nytt, akutt problem» som 20 prosent av bostedsløse i Fredrikstad opplever. På landsbasis er det 22 prosent hvilket er nokså likt som i Fredrikstad, mens andelen bostedsløse som opplever bostedsløsheten som et nytt, akutt problem er 27 prosent i kommunegruppa. «Langvarig bostedsløs» brukes i den nasjonale rapporten, og i beskrivelsen av gruppene, for personer som har vært bostedsløse i mer enn seks måneder. I Fredrikstad gjelder det for nær to av tre bostedsløse, 65 prosent. I kommunegruppa er 53 prosent langvarig bostedsløse. Og blant alle bostedsløse i Norge er andelen langvarig bostedsløse 56 prosent. 2.3 Problemsituasjoner Undersøkelsen kartlegger problemsituasjoner som kan inngå i livssituasjonen til en bostedsløse person. Spørsmålene er gjengitt i NIBR-rapport 2013:5 6. Tabell 2.13 viser hvordan disse problemsituasjonene fordeler seg i blant bostedsløse i Fredrikstad og i kommunegruppa med > innbyggere og hele landet. Figur 2.1 bakerst i kapitlet gir en grafisk illustrasjon på forholdet mellom Fredrikstad og kommunegruppa i fordeling av problemsituasjoner. Tabell 2.13 viser fordelingen av svar på et spørsmålsbatteri om ulike problemsituasjoner i den bostedsløse personens liv. De mest utbredte problemene er, 6 s og vedlegg 3 til rapporten, Spørreskjema

15 14 som ellers i landet og kommunegruppa, avhengighet av rusmidler, psykiske lidelser og utkastelse fra bolig. I det følgende skal vi se på hvor Fredrikstad skiller seg vesentlig ut fra kommunegruppa og/eller hele landet. Tabell 2.13 viser at bostedsløse personer i Fredrikstad i mindre grad enn i kommunegruppa og hele landet rapporteres å være berørt av situasjonene som er oppgitt i skjemaet. Det kan enten være fordi de ikke er like berørt av de ulike situasjonene, eller fordi respondentene ikke vet eller ikke har ikke har svart. En kontroll viser at andelen vet ikke -svar er høyere i Fredrikstad enn i landet som helhet på noen spørsmål. Vi vil her i hovedsak konsentrere oss om problemsituasjoner der Fredrikstad skiller seg fra kommunegruppa og/eller landet som helhet. Det er kun tre prosent av alle bostedsløse personer i Fredrikstad som har fått tildelt eller fått vedtak om bolig. I kommunegruppa er andelen 13 prosent, og for landet som helhet er den 11 prosent. Det kan enten bety at det er få personer som får vedtak om/ eller tildeles bolig i Fredrikstad. Ellers kan det bety at de som tilbys bolig faktisk flytter inn i den med en gang, eller får tilbud om noe annet mens de venter på å flytte inn. I kommunegruppa mer > innbyggere er det en høy andel bostedsløse med fysisk funksjonshemming og/eller sykdom (15 prosent). I Fredrikstad er andelen åtte prosent, og ligner mer på landsgjennomsnittet som er 10 prosent blant bostedsløse personer. Ni prosent av alle bostedsløse i Fredrikstad venter på behandling. Det er en noe lavere ande enn for kommunegruppa og landet som helhet der andelen er henholdsvis 13 og 15 prosent. 14 prosent er utskrevet fra institusjon. Det er på nivå med kommunegruppa og landsgjennomsnittet, men litt overraskende i forhold til at det er en lavere andel som oppholder seg i institusjon i Fredrikstad sammenlignet med kommunegruppa og landet som helhet (tabell 2.10). En litt høyere andel bostedsløse har mistet boligen sin på grunn av at de er utsatt for vold eller trusler om vold. Ni prosent opplever denne problemsituasjonen i Fredrikstad mot syv prosent i kommunegruppa og seks prosent på landsgjennomsnittet. Det er imidlertid små forskjeller, og de kan skyldes tilfeldigheter i et lite materiale som dette.

16 Tabell 2.12 Problemsituasjoner blant bostedsløse i Fredrikstad, kommuner > innbyggere og hele landet. Prosent. Problemsituasjon Fredrikstad > Norge Ut av barnevernet Veteran Midlertidig i landet Tildelt/vedtak om bolig Trakassering/diskriminering Løslatt fra fengsel Bortfall av inntekt Funksjonshemming LAR Tapt bolig pga. vold/trusler Individuell plan Venter på behandling Kastet ut pga. ubetalt leie/lån Kastet ut pga. av skade/uro Utskrevet fra institusjon Høy gjeld/gjeldsoffer Samlivsbrudd/familiekonflikt Psykisk sykdom Kastet ut av bolig Avhengig av rusmidler En av fire bostedsløse personer i Fredrikstad oppgis å ha en psykisk sykdom. Det er en langt lavere andel enn i kommunegruppa (41 prosent) og landet som helhet (38 prosent). Faktisk er det en større andel bostedsløse som er kastet ut av bolig i Fredrikstad enn det er bostedsløse personer med psykisk sykdom. Her skiller Fredrikstad seg ut. I alle kommunegruppene i kartleggingen er psykisk sykdom den viktigste problemsituasjon etter rusmiddelavhengighet. Fredrikstad skiller seg ut ved å ha en lav andel bostedsløse med psykisk sykdom (60 prosent svarer vet ikke /har ikke svart mot 35 prosent på landsbasis). Andelen bostedsløse som er kastet ut av boligen sin siste seks måneder er 29 prosent. Dette er på nivå med kommunegruppa der andelen er 30 prosent, men litt høyere enn landsgjennomsnittet som er 26 prosent.

17 16 Figur 2.1 Problemsituasjoner og hjelpetiltak blant bostedsløse personer i Fredrikstad og i kommuner med innbyggere og over. Prosent De ulike situiasjonene er rangert etter score blant bostedsløse i Fredrikstad (røde søyler) med høyest score overst. Blå søyler er kommunegruppa med innbyggere og over minus de fire storbyene (for nøyaktige prosentfordelinger, se tabell 2.13). I tillegg til å gi en grafisk illustrasjon på profilen blant bostedsløse i Fredrikstad på de situasjonene som er listet opp, gir den også en illustrasjon på forskjellene mellom Fredrikstad og kommunegruppa.

18 17 3 Grupper av bostedsløse I denne delen ser vi på noen utvalgte grupper av bostedsløse i Fredrikstad. Alle bostedsløse i Fredrikstad teller til sammen 114 personer. Brutt ned i mindre grupper kan antall personer i hver gruppe bli ganske begrenset, og fordeling av disse små undergruppene etter alder, oppholdssteder osv. kan gi bare noen få individer i hver kategori. Dette begrenser analysemulighetene for en del undergrupper. Der det er tilstrekkelig datagrunnlag for det, setter vi opp kjennetegn ved gruppa i en tabell. Andre grupper blir omtalt i mer generelle vendinger. I tabellene i kapittel to sammenlignes bostedsløse i Fredrikstad med tilsvarende kommuner, det vil si kommuner med innbyggere og over (minus de fire storbyene) og med bostedsløse i hele landet. I samletabellene i dette kapitlet sammenholdes resultatene for de enkelte gruppene med alle bostedsløse (hele populasjonen) i Fredrikstad. 3.1 Bostedsløse barnefamilier Med bostedsløse barnefamilier mener vi her voksne som er bostedsløse sammen med sine mindreårige barn. Kartleggingen av bostedsløse avdekket 12 foreldre som er bostedsløse sammen med barnet eller barna sine i Fredrikstad. 12 personer tilsvarer 11 prosent av alle bostedsløse i kommunen. Disse har til samen 28 barn. Vi har opplysninger om foreldrene men ikke om barna. Vi vet ikke noe mer om disse barna enn at de deler foreldrenes kår som bostedsløse. Bostedsløse barnefamilier er på mange områder ulike hele populasjonen av bostedsløse. Kjønnsfordelingen er snudd på hodet: en av tre er menn og to av tre er kvinner blant foreldrene. Alle foreldrene befinner seg i alderen fra 25 til rundt 50 år. Halvparten av foreldrene er født i Afrika. Den andre halvparten har opprinnelse spredt på flere regioner inkludert Norden. Generelt har Fredrikstad en høyere andel norskfødte i populasjonen av bostedsløse enn vi finner i landet som helhet (se tabell 2.3), men blant foreldrene dominerer personer fra andre regioner. De viktigste inntektskildene blant bostedsløse foreldre i Fredrikstad er uførepensjon 7, arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp. Profilen på inntektskilder ligger svært nær hele populasjonene av bostedsløse i kommunen. 7 I spørsmålet skiller vi ikke mellom alders-, uføre- og eventuelle andre pensjoner. Men ingen av foreldrene er kvalifiserte for alderspensjon, så sannsynligvis har alle, eller de aller fleste, uførepensjon.

19 18 Opphold på krisesenter er svært utbredt blant bostedsløse barnefamilier på landsbasis. Ingen av de bostedsløse barnefamiliene i Fredrikstad oppholder seg på krisesenter. Halvparten bor midlertidig hos venner kjente eller slektninger. Vel halvparten av alle bostedsløse i Fredrikstad oppholder seg hos venner, kjente eller slektninger. Andelen er høyere enn blant bostedsløse i hele landet. De andre bostedsløse barnefamiliene i kommunen er spredt på en rekke oppholdssteder, men ingen er altså i krisesenter. Over halvparten har vært i den samme situasjonen inntil tre uker. Det er imidlertid bostedsløse barnefamilier som har vært i samme situasjon i mer enn seks måneder. Det samme mønsteret går igjen i den totale historikken som bostedsløs. Halvparten av familiene opplever bostedsløshet som et nytt, akutt problem, mens den andre halvparten har en lengre historie som bostedsløs. Figur 2.1 viser profilen på problemsituasjoner og hjelpetiltak overfor bostedsløse i Fredrikstad og kommunegruppa med innbyggere og over. Figuren viser at avhengighet av rusmidler, utkastelse fra bolig og psykisk sykdom er de mest utbredte problemene både blant bostedsløse i Fredrikstad og blant bostedsløse ellers (i kommunegruppa og hele landet, jfr. tabell 2.13). Det vanligste problemet blant barnefamiliene i Fredrikstad er tap av bolig på grunn av familiekonflikt eller samlivsbrudd de siste seks månedene. Ellers forekommer følgende problemer, men i minimal utstrekning: avhengighet av rusmidler, tap av bolig fordi vedkommende er utsatt for vold eller trusler, tap av bolig på grunn av trakassering/diskriminering og legemiddelassistert rehabilitering (LAR). 3.2 Personer med rusavhengighet 62 personer (52 prosent) av alle bostedsløse i Fredrikstad er avhengig av rusmidler. Rusavhengig bostedsløse har den samme profilen som populasjonene av bostedsløse i kommunen, men den er enda mer påfallende. Bostedsløse i Fredrikstad har i store trekk den samme profilen som bostedsløse generelt, men vi finner noen særtrekk som vist i kapittel to. Mannsdominansen er enda mer framtredende blant rusavhengig bostedsløse enn blant alle bostedsløse i kommunen (og generelt). 77 prosent er menn og 23 prosent er kvinner blant rusavhengige. Videre viser tabell 3.1 et større tyngdepunkt blant unge bostedsløse i gruppa rusavhengige sammenlignet med alle bostedsløse i Fredrikstad. En av fire rusavhengige er under 25 år, mens en av fem i hele populasjonen er i dette yngste alderssegmentet. Bare 15 prosent av rusavhengige er 45 år eller eldre. Til sammenligning har en fjerdedel av alle bostedsløse i kommunen passert 45 år. Vi ser også at så å si alle har en form for offentlig støtte som viktigste inntektskilde. Det er et generelt trekk i populasjonen av bostedsløse, men det er enda tydeligere her. Halvparten av alle bostedsløse i Fredrikstad med rusavhengighet og litt flere blant alle bostedsløse i kommunen bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger. 27 prosent av rusavhengige oppholder seg i midlertidig botilbud, 11 prosent er i institusjon eller fengsel (de aller fleste er i institusjon) og åtte prosent er registrert under vet ikke eller annet. Det er knapt noen forskjeller mellom bostedsløse med rusavhengighet og alle bostedsløse med hensyn til oppholdssteder.

20 Over halvparten av rusavhengig bostedsløse har vært i samme situasjon i mer enn seks måneder og en av fire har vært i situasjonen i tre til seks måneder. Færre enn ti rusavhengige har oppholdt seg i samme situasjon inntil tre uker. En av ti rusavhengige opplever bostedsløshet som et nytt akutt problem. Resten av gruppa (ni av ti) har enten vært bostedsløse i mer enn et halvt år eller tilbakevendende over flere år. Vi regner disse som langvarig bostedsløse. 19 Tabell 3.1 Samletabell for bostedsløse som er avhengig av rusmidler i Fredrikstad og alle bostedsløse i Fredrikstad. Prosent Kjennetegn Rusavhengige i Fredrikstad Kjønn - Menn Kvinner Alder - <25 år år år >45 år Fødeland/region - Norge Viktigste inntektskilde - Alder-, uføre, annen pensjon Sosialhjelp Andre offentlige overføringer Ingen kjente inntektskilder, annet, vet ikke 6 6 Oppholdssteder - Sover ute/akutt overnatting Midlertidig botilbud inkl. krisesenter Institusjon, fengsel Venner, kjente, slektninger Annet, vet ikke 8 8 Problemsituasjoner - Kastet ut av boligen siste seks mnd Psykisk sykdom Utskrevet fra institusjon Høy gjeld/gjeldsoffer Kastet ut av bolig pga skadeverk, uro Legemiddelassistert rehab. LAR Individuell plan Kastet ut av bolig pga ubetalt husleie/lån Tapt bolig - samlivsbrudd, fam.konflikt Alle bostedsløse i Fredrikstad Siste del av tabellen viser de vikste problemsituasjonene blant bostedsløse med rusavhengighet sammenholdt med alle bostedsløse. Her har vi valgt de