"FORSKRIFT OM BEREKRAFTIG SKOGBRUK" UTTALELSE FRA AKERSHUS FYLKESLANDBRUKSSTYRE

Transkript

1 Landbruks- og Matdepartementet Pb dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: VB ref.: saksbehandler-90' 2005/16325 FM-L Elin Willassen "FORSKRIFT OM BEREKRAFTIG SKOGBRUK" UTTALELSE FRA AKERSHUS FYLKESLANDBRUKSSTYRE Forslaget ble behandlet av Akershus fylkeslandbruksstyre i m0te som sak nr DIJ (30105). 1. Utskrift av mrateprotokollen falger vedlagt (er ogs5 sendt pr. e-post ). Med hilsen juridisk ridgiver Postadresse: Bessksadresse: Telefon: Saksbehandler: Elin Willassen Postboks Dep Tordenskiolds gt 12 Telefaks: Direkte telefon: OSLO lnngang sjmiden Intemett: E-post: postmottakqfmoa.no 0rg.nummer: NO

2 Akershus fjdkeslandbruksstyre M0TEBOK Mnrtedato: 29/09/2005 Sakslistenr: 30 Saksnr. arkiv: Saksnumrner: DIJ Saksutredning: "FORSKRIFT OM BEREKRAFTIG SKOGBRUK" - HORINGSUTTALELSE Saksbehanddere: Jon Karl Christiansen, Olav Granheim og Anne Kristin Bemtsen. Landbruks- og Matdepartementet har sendt ut harringsbrev av , hvor utkast ti1 "Forskrift om berekraftig skogbruk" sendes ut pp bring. Vedlagt farlger brevet og utkastet. Fylkesmannen har utarbeidet en bringsuttalelse, sorn rned dette legges fiem for fylkeslandbruksstyret. Forslaget er sorn farlger: Generelt: Fylkesmannen stiller seg i hovedsak positiv ti1 det fiemlagte utkastet ti1 forskrift om barekraftig skogbruk og mener det er fornuftig at besternmelser om miljarhensyn, foryngelse og tiltak mot skader p5 skog samles i 6n forsknft. Kapittel 1. Innledende bestemmelser angir forskriftens virkeomrkde ti1 P vaere all skog og skogmark, jf. skogbrukslovens 4 2. Imidlertid blir dette utvidet i siste ledd, sorn sier at ogsk skog og tre sorn er utenfor virkeomrfidet i skoglovens 5 2, skal omfattes av denne paragrafen. Fylkesmannen fmer det derfor mest riktig?i ta rned dette ogs& under 5 1-2, sorn jo skal fortelle noe om virkeomrbdet for hele forskriften. Det blir rnisvisende dersom dette angis sorn det sorn er innenfor skogbrukslovens 5 2 og sb senere utvides i en egen paragraf. Kapittel2. Miljehensyn Fylkesmannen stnrtter Landbruks- og matdepartementet i det syn at utkastet ti1 forsknft om baxekraftig skogbruk vil fange opp de skogeiere sorn av dike h-saker faller utenfor skogbruksnaeringens sertifiseringsordninger. Forskriften vil ikke gi mer byrikati for de skogeiere sorn er sertifisert og barr s2ledes ikke svekke disse skogeiernes motivasjon for P arbeide videre rned fiivilllige miljarhensyn. Det er fylkesmannens oppfatning at forsknften vil gi rnyndighetene et redskap ti1 % fange opp de skogeiere sorn ikke msker % vsere rned pp naringens felles innsats for i sikre aksept i samfunnet og i markedet. Fylkesmannen ser positivt p% at det glennom bringsutkastet foresliis ii innf~ret generelt krav ti1 milj~dokumentasjon og miljraregistreringer. I henhold ti1 forskrift om tilslcudd ti1 skogbruksplanlegging rned miljarregistreringer er det i dag krav om registrering av miljsverdier knyttet ti1 biologisk mangfold ut fra gitte kvalitets- og metodekrav. Imidlertid foreligger det ikke per i dag tilsvarende krav ti1 spesielle lulturminneregistreringer. I praksis vil derfor det foresl5tte krav ti1 milj0dokumentasjon og miljmegistrennger kun omfatte biologisk mangfold. Skogomrbdene i Norge har v ~rt lite berort av fysislce odeleggelser og svart mange kulturminner i utmark er derfor bevart. Den stczrrste utfordringen knyttet ti1 ivaretakelse av utmarltskulturminnene er at kunnsltapen om disse er svsert dhrlig. Eksisterende registreringer er for en stor del konsentrert om innmark, mens utmarksarealene ofte er utelatt eller undersrakt rned mindre intensitet. Fylkesrnannen mener derfor at det barr innfmes krav ti1 - - Sahnummer: DIJ

3 2 kulturminneregistreringer i forbindelse rned skogbruksplanleggingen pi lik linje rned biologisk viktige omriider. Kravet ti1 miljardokumentasjon og miljarregistreringer vil derrned f% reel1 verdi ogsii i forhold ti1 kulturminner i skog, hvilket ogsii vil harmonere rned forskriftens Miliardokumentasion og miliarrenistrerinner Det foreslis i hmingsutkastet at hogst normalt bare skal kunne foretas i omrider der det er gjennomf~rt miljarregistreringer. Ved hogst i omrider der slike registreringer em& ikke er foretatt skal de %re-vh-tiltakene sorn er nedfelt i Levende Skogs standarder legges ti1 grunn. For de fleste skogeieres vedkomrnende foregh miljnrregistreringene i forbindelse rned kommunevise skogbruksplanprosjekter (omriidetakster). I piivente av omrhdetakst rned miljmegistreringer benytter skogeierforeningene spesielle rutiner for ii ta hensyn ti1 potensielle miljarverdier. Dette for ii oppfylle kravet i Levende Skogs standard om ivaretakelse av biologisk viktige omriider. Skogeierforeningene stiller krav ti1 alle sine medlemmer og tarmmerleverandsrer om gjennomhring av miljarregistreringer i forbindelse rned orddetakst. Det er imidlertid alltid enkelte skogeiere sorn ikke msker 5 bestille skogbruksplan rned miljarregistreringer. Disse skogeiere vil farlgelig ikke kunne dokumentere miljarhensyn ved glennomfming av skogbrukstiltak. Fylkesmannen tolker 2-2,2. ledd slik at disse skogeierne kan piilegges 5 f"a utfarrt miljarregistreringer av faglig kyndig person farr de kan gjennomfarre hogst. Det virker imidlertid noe uklart om dette kan pilegges skogeier gjennom komrnunalt, vedtak eller om kravet ligger innenfor rammen av prinsippet om frihet under ansvar for den enkelte skogeier. Dette er prinsipielt viktig og forskriften barr derfor tydeligglare kornmunens myndighet ph dette ornriidet Miliarhensw ved skogbrukstiltak I 3. ledd foresl5s et krav om at kjmeskader etter skogbrukstiltak mii utbedres snarets mulig etter avsluttet drift, slik at det ikke oppsth umdig hindring for ferdsel i vanlig brukte stier, laryper og andre ferdselshrer, eller oppsth nye bekkelap. Fylkesmannen er av den oppfatning at det barr vare et generelt krav om utbedring av skjernmende terrengskader sorn oppsth i forbindelse rned terrengtransport, ikke bare vzre knyttet ti1 vanlig brukte ferdselsher eller der det er fare for erosjon. Fylkesmannen vil peke ph at kjsrespor og andre terrengskader er blant de forhold sorn oftest er %sak ti1 konflikter mellom skogbruk og fnluftslivsinteresser i v&r region. Forholdet ti1 Markaforskriften Denne forskriften vil inneholde flere bestemmelser sorn ligger nar opp ti1 bestemmelser i Forskrift om skogbehandling og skogsdrift for skogomriider i Oslo og nmliggende komrnuner (Marka), kalt Markaforskriften. Skogeiere innenfor Markaforskriftens virkeomriide mh n5 etter hvert forholde seg ti1 2 dike forskrifter sorn inneholder ti1 dels likelydende bestemmelser om miljlahensyn knyttet ti1 skogsdrift. Dette kan virke umdig byrikratisk og er etter fylkesmannens mening ikke i tr5d rned miilet om modernisering og forenkling i offentlig sektor. Fylkesmannen mener derfor at Markaforskriften bar revideres. Kapittel3. Foryngelse etter hogst Ny skogbrukslov gir mulighet for 5 fastsette forslrift om foryngelse og stell av skog, blant annet kan krav omkring tilfiedsstillende foryngelse beskrives. Synliggjlaringen av skogeiers ansvar og plikter ved foryngelse av skog er en naturlig viderefnrring av den nye skogpolitikken. Omleggingen av skogpolitikken har hatt sorn siktemiil at de M~tedato: 29/09/2005 Sakslistenu: 30 Saksnurnrner: DIJ

4 3 nrkonomiske rammebetingelsene for skogsektoren skal bli mer robuste. Et resultat av dette er en forbedret skogavgiftsordning, hvor skattefordelssatsen ved investering i b1.a. etablering av skog er vesentlig forbedret Krav ti1 forvngelse Begrepet tilfiedsstillende foryngelse er benyttet i $5 3-1,3-2 og 3-3 (tilfiedsstillende tetthet i tj 3-3). Begrepet "tilfiedsstillende" er ikke videre definert eller tallfestet. Slik fremstkr, tolker fylkesmannen at tilfiedsstillende tetthet tilsvarer minste lovlige plantetall. Dersom dette ikke ansees H vere korrekt, fmer fylkemannen det naturlig at begrepene tilfiedsstillende foryngelse (og tilfredsstillende tetthet) defineres i egen bestemmelse. Dette med bakgrunn i kommunens hhdtering av saker hvor skogeier p Alegges tiltak for H oppnh tilfiedsstillende foryngelse. Fylkesmannen finner det urimelig om en skogeier piilegges H gjennomfsre tiltak for 5 oppnh en foryngelse med mere plantetall em det forskriften definerer sorn minste lovlige antall, dersom tilfiedsstillende foryngelse ikke er videre definert Tetthet oa treslag Begrepene anbefalt og minste lovlige plantetall ved foryngelse ph ulike boniteter er tallfestet. Undersnrkelser i Oslo og Akershus, 5 Ar etter hogst, viser at 20 % av foryngelsesarealet p& GI7 bonitet ha. en plantetetthet under minste lovlige plantetall angitt i Registrering av planter sorn skal innga i det framtidige produksjonsbestandet f~lger samrne metodikk sorn benyttes ved kontroll av foryngelsesfelt i den Arlige resultatkontrollen av skogbruk og mil.0. Metodikken ved registrering er derfor godt kj ent hos skogfaglig personale i kommunene. Leses forsknft om berekraftig skogbruk under ett, virker det sorn om metodikken for registrering av plantetetthet skiller seg vesentlig ut fia resten av forskriftsverket ved sin detaljeringsgrad. Dersom det opprettes en bestemmelse med definisjoner, bm registreringsmetodikken gj engis her. Kap.3 tallfester & et absolutt minimum hva gjelder det enkelte treslag, men derimot et absolutt minimum for skogtyper (gran-, furu-, lauv- og blandingsskog) relatert ti1 bonitet. Det tidfestes n&r foryngelse skal vare oppnhdd etter en foryngelseshogst. Forskriflen gir ogsh veiledning i hvilke treslag sorn skal vurderes ti1 k inngh i det fremtidige produksjonsbestandet. Fylkemmen rnener nivhet p% detaljeringsgrad i kap.3 er utfyllende, sarntidig at det er positivt % synliggjerre mbefalinger for hva sorn anses for % vzere optimal tetthet for god kvalitets- og volurnproduksjon ph boniteter og ulike skogtyper. Metodikk for registrering av planter anbefales flyttet fi-a kap.3 ti1 en bestemmelse sorn definerer faguttrykk og termer. Fylkesmannen anbefaler ogs% at begrepet tilfi-edsstillende foryngelse defineres i egen bestemmelse, dersom begrepet ikke tilsvarer termen: minste lovlige plantetall pr daa. Kap. 4 Tiltak mot skader pi skog Bestemmelsene i kap.4 gjelder p% alt areal med skog og traer, ogs% areal sorn ikke omfattes av skogbruksloven. Bestemmelsene gjelder ogsh p% lagringsplasser for skogsvirke PHlean om tiltak Kommunen km pklegge hogst, utdrift og behandling av tlarnrner eller andre tiltak for B hindre omfattende skogskader. Dersom det er fare for skadegjerrere over flere kommuner eller fylker kan pglegg gis av departement eller den det gir fullmakt, ev. Fylkesmannen. Forskriften om tiltak mot skader p% skog m% ses i sammenheng med hensynet ti1 biologisk mangfold, landskap og friluftsliv, fm eventuelle pblegg gis. I hlaringsutkastet ti1 "Forskrift om miljotilpasninger i skogbruket" fra 1997 er skoghygieneforskrifien og miljoforskriften rangert i forhold ti1 hverandre (den ferrste overstyrer den andre). Fylkesmannen tolker forskrift om barekraftig skogbruk slik at kapittel2 om miljohensyn og kapittel4 om tiltak mot skader pi M~tedato: 29/09/2005 Sakslistenr: 30 Saksnummeu: DIJ

5 4 skog skal vsere sidestilte. Dersom dette ikke er korrekt, bar departementet legge fnrringer som avklarer og sikrer en enhetlig forvaltning av saker vedrarende biologisk mangfoldlskader ph skog. Fylkesmannen mener niviiet ph detaljeringsgrad i kap.4 er utfyllende, men er usikker pii om det bar legges enkle Garinger for vurdering av forholdet mellom hensynet ti1 biologisk mangfold, landskap og &luftsliv kontra eventuelle phlegg av tiltak mot skogskader. Kapittel5. Avsluttende bestemmelser I om dispensasjon sth det at kommunen kan gi dispensasjon fra forskrifien dersorn sarlige skog- eller rniljamessige hensyn tilsier dette. Videre st&- det at kornrnunen avgjrar hvilke krav som ski1 stilles i de enkelte sakene. Dette fiemstiir som uklart. Menes det her at kommunen kan bestemme at det skal gis czlspensasjon ph vilkh og selv bestemmer hvilke vilkh som skal stilles, eller menes det at kommunen skal bestemme hva som skal ti1 generelt for H kunne gi dispensasjon? Denne uklirheten bar rettes opp. Landbruksdirekterens forslag ti1 vedtak: Fylkeslandbruksstyret avgir bringsuttalelse ti1 forskrift om b~rekraftig skogbruk i samsvar med fylkesmannens uttalelse ovenfor. Fylkeslandbruksstyrets behandling: Riidgiver Jon Karl Christiansen orienterte om saken. Aalerud og Wiborg fiemsatte falgende forslag: "Fylkeslandbruksstyret stnrtter mindretallet p% Stortinget mot ei slik forsknft. Ytterligere detaljering utover den nye skogloven er unadvendig, da dette vil drepe interessen av videre drift i skogene." Aalerud og Wiborgs forslag fikk to stemmer (Aalerud og Wiborg). Landbruksdirektnrrens forslag ble vedtatt med 5 stemmer (Munthe, Akerhaug og Granum). Etter dette blir F'ylkeslandbruksstyrets VEDTAK: Fylkeslandbruksstyret avgir heringsuttalelse ti1 forskrift om baerekraftig skogbruk i samsvar med fylkesmannens uttalelse ovenfor. M~teda to: 29/09/2005 Sakslistenu: 30 Saksnummer: DIJ