V3ler kommune. Landbruksforvaltningen VAler T Solar. Det kongelige landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep OSLO

Transkript

1 Det kongelige landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep OSLO Arkivnr: E: V06 Deres ref: IIAA V&I ref Dato LANDICB HBRING - FORSLAG TIL DIVERSE ENDRINGER I JORDLOVEN MV. Oversender med dette bringsuttalelsen fra VBler kornmune i Hedmark. Med hilsen 1ng;nn C. Brmdbo Moss jordbrukssj ef V3ler kommune Landbruksforvaltningen 2436 VAler T Solar Postboks VAler i Solar Telefon Telefaks postmottak@vaaler-he.kommune.no Bankgiro: Postgiro: rg.nr: MVA

2 VALER KOMMUNE Sentraladministrasjonen Arkivsak Arkivnr. Saksbehandler Saksgang Kultur, ni~ring og miljer Mrrtedato Sak nr /05 H0RING - ENDRINGER I JORDLOVEN FORSLAG TIL VEDTAK Viler kornrnune slutter seg ikke ti1 forslaget om i oppheve delingsforbudet i 5 12 i jordloven av UTVALGETS BEHANDLING: Forslag ti1 vedtak ble vedtatt med 4 mot 1 stemme. 1 stemte for forslag fra FrP v/svein T Kynbriten om i gi inn for i oppheve delingsforbudet i 5 12 i jordloven. 5 repr ti1 stede. RETT UTSKRIFT: DATO: 2. november 2005

3 Arkivsak Arkivnr. E: V06 Saksbehandler Ingunn C. Brerndbo Moss Behandles av Kultur, naering og miljer Metedato ZOO5 Sak nr. H0RING - ENDRINGER I JORDLOVA FORSLAG TIL VEDTAK Viler kommune slutter seg ikke ti1 forslaget om i oppheve delingsforbudet i 5 12 i jordloven av BAKGRUNN Landbruks- og matdepartementet (LMD) har ved brev av invitert b1.a. kommunene ti1 innen A gi uttalelse ti1 diverse endringer i jordloven m.v. Forslagene gjelder (sitat bringsbrevet): oppheving av delingsforbodet, jordlova $12, del I, oppheving av f~resegner om staten sine kj0p av tilleggsjord og faresegner om ekspropriasjon etter jordlova, del II, tilskotsordninga, jordlova 18, del III, oppheving av nokre uaktuelle lover, del W. Endringene som har Mart sterrst betydning for kommunen er forslaget om i oppheve det generelle forbudet mot ii dele landbrukseiendommer. En har valgt A begrense hmingsuttalelsen ti1 sperrsmalet om hvorvidt delingsforbudet berr oppheves eller ikke. Innledninglgjeldende rett Jordloven 5 12, ferrste ledd: "Eigedom som er nytta eller kan nyttast ti1 jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykkefid departementet. Med eigedom meiner ein dg rettar som ligg ti1 eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld dg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett ti1 del av eigedom ndr retten er stifta for lengre tid enn 10 dr eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren) ". I rundskriv M heter det folgende om formilet med delingsforbudet: "Delingsforbudet er et viktig virkemiddel. Det bidrar ti1 en tjenlig bruksstruktur. Formdlet med delingsforbudet er d sikre og samle ressursene pd bruket for ndv~rende ogfiamtidige eiere.

4 Formiilet rned delingsbestemmelsen mh ses i sammenheng rned formiilet medjordloven. I jordloven $1 annet ledd sies det: "Arealressursane b0r disponerast pii ein mhte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur utfiii samfunnsutviklinga i omriidet og rned hovudvekt pii omsynet ti1 busetjing, arbeid og driftsmessig gode l~ysingar. " Vilkdrene for ii samtykke ti1 deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det eller at deling er forsvarlig utji.a hensynet ti1 den avkastning eiendommen kan gi. Vilkdrene for fradeling innebarer en garanti for at landbrukseiendommer ikke mister eller fir redusert sitt ressursgrunnlag pa en uheldig miite. Jordlovens formiilsbestemmelse innebarer imidlertid at ogsii delingsbestemmelsen mb praktiseres i lys av samfunnsutviklingen i omriidet eiendommen ligger. Formiilet rned delingsforbudet er ikke ment ii skulle hindre alle JFadelinger. Forbudet er ikke ti1 hinder for ii tillatejfudelinger som er forsvarlig ut fra for eksempel hensynet ti1 arbeid, bosetting eller dr iftsmessig gode lmninger. " Landbruks- og matdepartementets endringsforslag: LMD foreslk altsh h oppheve det generelle delingsforbudet. Ifarlge forslaget vil det bare bli mdvendig h sarke delingssamtykke der det dreier seg om fradeling av dyrka jord, eller fradeling av bygninger som ligger i eller naer tunomride. Med sitt forslag ti1 endring mener departementet b1.a.; 1. - A gi eieren av landbrukseiendom frihet ti1 B avgjarre hva som vil vzre den mest tjenlige framtidige bruken av eiendommen 2. - h bidra tillfremme bosetting i distriktene 3. - A bedre ivareta hensynet ti1 etablering av alternativ naringsutvikling 4. - h legge ti1 rette for endringer i eier- og bruksforhold som vil vare mer i samsvar rned gjeldende landbrukspolitikk 5. - A forenkle regelverk og dermed frigjarre ressurser bhde for eierne av landbrukseiendommer og for offentlige myndigheter Harringsuttalelsen er utarbeidet i samarbeid rned naeringsetaten i Asnes kommune og jordetaten i Grue for h sikre en sh mest mulig enhetlig uttalelse fra vbrt distrikt. VURDERINGER 5 12 i jordloven av 1995 Bestemmelsen i dagens lowerk er gjeldene for hele enhetens ressurser, bbde jord (og ikke minst dyrkbar mark), skog og utmarksarealer. Bestemmelsene har vaert styrende for h ivareta hensynet ti1 h sikre at ressursgrunnlaget ph landbrukseiendommen ikke har blitt redusert. Delingsbestemmelsene er sentrale for h sikre et levedyktig landbruk, og mangfoldet av muligheter ti1 alternativ naringsutvikling rned utgangspunkt i brukets ressurser. Et levedyktig landbruk, rned alternativ naeringsutvikling, vil igjen vaere viktige for h opprettholde bosettingen i mange av vare omrider. Praktiseringen av jordlovens bestemmelser har vaert gjenstand for en gradvis "oppmyking", og den enkelte kornmune har et betydelig handlingsrom innenfor dagenes lowerk. F.eks. er det klargjort at forbudet er ikke ti1 hinder for h tillate fradelinger som er forsvarlig ut fra for eksempel hensynet ti1 arbeid, bosetting eller driftsmessig gode lasninger.

5 Mulige konsekvenser for endringer i eiendomsstrukturen Landbruks- og matdepartementets forslag ti1 opphevelse av delingsforbudet i jordlovens $ 12 innebaerer blant annet at det ikke vil vaere nardvendig A sarke om samtykke dersom grunneier arnsker A fradele skog eller utmark fia eiendommen. PA sikt vil store endringer i eiendomsstrukturen kunne vaere negativt. Ved at skog og utmark blir oppdelt i sma og urasjonelle enheter, vil dette igjen kunne skape vanskelige anonderingsmessige- og driftsmessige forhold for de sorn driver aktivt i naeringa. Man kan ogsa komme i en situasjon hvor hoveddelen av eventuelle fiadelte skog- og utmarksareal selges ti1 personer uten tilknytning ti1 kommunen og landbruket. Fri fiadeling vil svekke naringsgrunnlaget pa resteiendommen, og det er ofte vanskelig ti kreve boplikt pii eiendommer med et begrenset ressursgrunnlag eller pa fritidseiendommer. En opphevelse av delingsforbudet slik det foreligger i hslringsutkastet vil ogsa kunne farre ti1 at bygninger og arealer selges for A oppnii kortsiktige arkonomiske gevinster. Med den politikken vi farrer i kommunen i dag synes det gjeldende delingsforbudet ikke A vaere et hinder for salg av tilleggsjord og utvikling av starrre bruk. Det er heller ikke ti1 hinder for A fiadele starrre boligtomter i landbruksomrdder sorn igjen styrker bosettingen. Sameier I VAler kommune er det flere starrre skogeiendommer sorn eies av sameier. Hvis delingsforbudet tas bort vil trolig en del sameier larses opp ved at skogen og utmarka deles mellom sameiepartene. Opplarsninger av sameier er i seg selv positivt, men ikke hvis eiendommen deles mellom partene. Det vil opprettes mindre og mer urasjonelle enheter. Det er en mulighet for at arveoppgjw blir en arena for oppdeling av skogeiendommer. Konsekvensen av dette kan bli at prisen pa skog og utmark drives opp, og at aktive i naeringa generelt ikke fib- en mulighet ti1 A konkurrere om arealer sorn tilleggsareal. Utnyttelse av utmarka Det er et stort potensial for 0kt utnytting av utmarka med tanke pi jakt- og fiske i VAler kommune. Dersom vi skal f"a tatt ut en starrre del av dette potensialet er organiseringa av utmarka bade utfordrende og avgjarrende. Vi har en del mindre skogeiendommer i kommunen samtidig sorn flere av de starrre eiendommene eies av sameier. Samarbeid og organisering av utmarka med tanke pa jakt, fiske og turist-/opplevelses basert virksornhet er enklere ii fii ti1 nar det foreligger klare eierforhold og starrre samrnenhengende eiendommer. Satsning pa utnyttelse av utmarka blir stadig mer aktuelt, og det er grunn ti1 A tro at dette vil bli en viktigere inntektskilde pa de ulike landbrukseiendommene enn det har v ~rt tidligere. KONKLUSJON VAler kornmune mener at det fortsatt barr vaere nasjonal politikk ii skape og opprettholde rasjonelle bruksenheter. Det barr vare et mil at mest mulig skog og utmark disponeres og forvaltes pa innenbygds hender, sorn en del av det aktive landbruket i kommunen. Det kan neppe pastas A vaere mdvendig A endre loven og dens grunnleggende formil for ii endre politikken. Retningslinjer for praktiseringen kan ti1 enhver tid synliggjarre politikken og handlingsrommet. VPler kommune kan pi bakgrunn av dette ikke slutte seg ti1 forslaget om P oppheve delingsforbudet i 5 12 i jordloven av

6 Vedlegg: Hmingsnotat - Endringer i jordlova m.v., Landbruks - og matdepartementet