ORIENTERING HVA ER ORIENTERING?

Transkript

1 ORIENTERING HVA ER ORIENTERING? Orientering er å ta seg fram til fots, eller andre måter, i skog og mark med kart og kompass. Orientering gir mulighet for friluftsliv og naturkontakt. O-idretten utøves både på tur og i tilrettelagte aktiviteter med hovedformene o-løp og turorientering. Orientering er tankevirksomhet og variert fysisk aktivitet. Orientering er sosialt samvær i naturen Orienteringsidretten søker å gi rekreasjon for alle uansett alder, kjønn og tilpasset den enkeltes behov Om Norges Orienteringsforbund (NOF) Kilde: Norges orienteringsforbund Orientering ble 1934 organisert som et utvalg i Norges Friidrettsforbund, fra 1935 også i Arbeidernes Idrettsforbund. Norges Orienteringsforbund (NOF) ble stiftet Forbundet har (per 1. januar 2013) ca medlemmer (aktive, trenere, ledere) i 18 kretse og 395 lag. Orientering er en nordisk idrett som ble utviklet fra former for terrengløp innen militærvesenet i Norge og Sverige i 1890-årene. Den første sivile konkurransen fant sted 1897 i Sørkedalen i Oslo. Etter dalende interesse under og etter første verdenskrigen, fikk orientering en oppblomstring i Sverige på 1920-tallet, fra 1925 også i Norge. Den første tiden ble orientering mest drevet som trening for skiløpere og andre idrettsutøvere, men med innføringen av det svenske oljekompasset (Silva-kompasset) rundt 1930, slo orientering gjennom som selvstendig idrett både i Norge, Sverige og Finland. I 1970-årene ble orientering en av Norges største og mest populære idretter og har etter hvert også fått større internasjonal utbredelse. Av konkurranser åpne for alle blir det i Norge årlig avholdt ca (i 2008) med fra 50 til deltakere. De største åpne konkurransene i Norge er Norsk O-Festival (arrangeres rundt i landet), Vårspretten (i Halden) og Sørlandsgaloppen (i Vestfold, Telemark, Agder). Internasjonalt kan særlig 1

2 nevnes stafettene Tiomila i Sverige og Jukola i Finland, samt O-ringen i Sverige (femdagers individuelt etappeløp med ca deltakere hver dag). Internasjonalt Det internasjonale forbundet, International Orienteering Federation (IOF), ble stiftet i København 1961 som Internationale Orienteringslauf Föderation. IOF organiserer også ski-orientering, orientering med terrengsykler og orientering for funksjonshemmede. Det har hovedsetet i Helsingfors og har 63 medlemsland. Den internasjonale olympiske komité (IOC) har anerkjent orientering som en olympisk idrett, men idretten står ikke på programmet under de olympiske leker. IOF arbeider hardt for å klare dette, og NOF er sterkt engasjert i dette arbeidet. En viktig forutsetning for o-idrettens internasjonale utbredelse har vært utviklingen av en internasjonal standard for symbol- og fargebruk på kartene. Norge sto sentralt da dette arbeidet startet opp på 60-tallet. Den første internasjonale kartnormen ble vedtatt i 1975, og den blir revidert med ca. 10 års mellomrom. EM ble arrangert 1962, 1964 og deretter på nytt i 2002 og deretter annethvert år. VM ble arrangert første gang i 1966 og arrangert annethvert år frem til 2003, deretter hvert år. VM omfatter klassisk distanse og stafett, fra 1991 også kortdistanse. Norske arrangementssteder har vært Løten (EM 1962), Kongsberg (VM 1978), Grimstad (VM 1997) og Trondheim (2010). Offisiell verdenscup er blitt arrangert siden Her kårer man sammenlagtvinnere både individuelt og i stafett etter flere internasjonale løp. Nordisk mesterskap (NOM) er arrangert annethvert år siden 1955 og gikk i 1999 i Norge, med Malvik IL og Wing OK (rett utenfor Trondheim) som arrangørklubber. I 2003 gikk arrangementet i Sverige, og i 2005 gikk mesterskapet i Norge (Notodden). Her kårer man nordisk mestere i klassisk distanse, kortdistanse, sprintdistanse og stafett både for seniorer og juniorer. Nordisk mesterskap ble siste gang arrangert i 2009 og arrangementet ble deretter lagt ned Fakta om NOF NOF organiser orientering og skiorientering. Forbundet tilrettelegger også orientering for fysisk og psykisk utviklingshemmede (presisjonsorientering). Forbundsstyret består av forbundspresident, visepresident og 4 medlemmer. NOFs budsjett er på 12,5 mill. kroner. 2

3 I NOFs sentrale administrasjon arbeider 10 personer heltid og deltid, totalt ca 8,8 årsverk. Det er dessuten ansatt 1 landslagstrener i orientering og 1 landslagstrener i skiorientering. Magasinet "Veivalg" er NOFs eget organ. Det utkommer 6 ganger pr. år, og opplagstallet er ca Orientering er blant Norges 10 største særidretter. NOF har 18 kretser og 395 medlemslag. O-lagene har ca medlemmer knyttet til aktivitetene orientering og skiorientering. Løpsstatistikken for 2003 viser: 277 avviklede internasjonale/nasjonale (IOF-Ranking-/NA-) og krets- (K-) o-løp med starter. 650 nærløp med starter. 13 ski-o-løp med 895 starter. I o-løp er det klasser for alle aldersgrupper - fra 10 til 70 år og enda eldre - og løyper for både nybegynnere og eliteutøvere. Verdens første o-løp ble arrangert 31. oktober 1897 fra Grøttum gård i Sørkedalen, Oslo. NOF er medlem av det Internasjonale Orienteringsforbundet (IOF). 63 nasjoner fra alle verdensdeler er tilsluttet IOF. IOF organiseres orientering (foot-o), skiorientering (ski-o), terrengsykkelorientering (mountain bike-o) og presisjonsorientering (trial-o). Norge møter hvert år sine naboland i en lagkamp for bevegelseshemmede. I 2004 var Norge arrangør. NOF er medlem av Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO). 1 Formål Norges Orienteringsforbunds (NOF) formål er å fremme orienteringsidretten i Norge og representere den internasjonalt. Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Toppidrett Med toppidrett innen NOFs virksomhet menes landslagvirksomhet for orientering og ski-orientering. Den er organisert med en Toppidrettskomité 3

4 (TIK) hvor leder blir valgt på tinget og er tilsluttet NOFs styre. TIK-leder kan velge 2 til 3 medlemmer som utgjør det politiske organ for toppidretten. TURORIENTERING Hva er turorientering? Turorientering er et av Norges største trimtiltak. Turorientering er en aktivitet uten tidtaking, uten fastsatt start og mål, og uten faste turdager. Turorientering foregår i skogen, ved hjelp av kart og kompass. Arrangørene bestemmer postene, som står på samme sted en gitt tid (gjerne to-tre måneder). Du bestemmer selv i hvilken rekkefølge du vil ta postene, og hvor mange du vil ta på hver tur. Turorientering hjelper deg ut i naturen og gir deg trim og naturopplevelser. Turorientering passer for trimmere i alle aldre. Du kan løpe alene eller gå sammen med hele familien. Turorientering gir deg muligheten for å oppdage nye idyller i et terreng du trodde du kjente. SPRINTORIENTERING Sprintorientering defineres slik av IOF: Sprintorientering er en fartsfylt, synlig og lettforståelig konkurranseform som tillater at o-løp kan arrangeres i tett befolkede områder. Sprintorienteringens varemerke er høy fart. Sprintorientering bygger på løping i svært høy fart i lettløpte parker, gater eller skog. Vinnertiden skal både for kvinner og menn være minutter, helst i nedre del av dette intervallet. AVTALE OM RETNINGSLINJER FOR O-IDRETTENS FORHOLD TIL NATURMILJØ OG RETTIGHETSHAVERE. Disse retningslinjers formål er å angi hvordan kontakt og samarbeid skal foregå mellom undertegnede organisasjoner og deres underliggende ledd slik at o- idretten kan drives og utvikles ut fra hensyn til naturmiljø, rettighetshavere og utøvere. I forbindelse med orientering må det hele tiden tas hensyn til vekst, dyreliv og grunneiere. Orienteringsløyper må legges slik at de forstyrrer minst mulig. HVORFOR ORIENTERING? Hva er grunnen til at vi har orientering som obligatorisk aktivitet på idrettsfag. 4

5 Orientering er en basisidrett i Norge på linje med turn, friidrett, svømming, løping og skigåing. Økte ferdigheter i orientering bidrar til et rikere og sikrere friluftsliv. Aktive orienteringsløpere bidrar ved leteaksjoner. De som lærer å bruke kart og kompass kan orientere på alle typer kart. (Bilkart, bykart, sjøkart o.s.v. OM ORIENTERINGSKART Orienteringskart gis ut av de lokale orienteringsklubbene. Det foreligger pr. i dag ca orienteringskart av ulik størrelse og målestokk rundt i Norge, og rundt byer og tettsteder er ofte store deler av skogsområdene kartlagt. Kartene er svært detaljerte, og de fleste oppdateres jevnlig. Høydekurver, stup og stein, myrsystem, bekker, stier, bebyggelse mv. er nøye synfart i terrenget, som regel på basis av spesialutarbeidede fotogrammetriske grunnlag. Ved siden av å være godt egnet for turbruk, kan o-kart også være et godt hjelpemiddel: - ved terrengbefaringer - som grunnlagskart for planarbeid - ved registrering av f.eks. kulturminner - ved analyse av geologiske og kvartærgeologiske forhold. De fleste o-kart klassifiserer terrenget etter grad av åpenhet/vegetasjonstetthet og er dermed også et aktuelt hjelpemiddel for vurdering av tema som viltbiologi, lokalklima o.l. De kartene o-klubber gis ut, kan deles inn som følger (men det er ingen klare skiller mellom karttypene): Karttype Målestokk Ekvidistanse Areal (ca.-tall) Konkurransekart («okart») Nærområdekart Skolegårdskart/ instruksjonskart Turkart Gatekart Speintkart 1: eller 1: Fra 1:2 000 til 1: Fra 1:1 000 til 1:2 500 Fra 1: til 1: : eller 1: :5000 eller 1: m (unntaksvis 2,5 m) 3-20 km² 1-5 m 0,5-3 km² 1-2 m 0,1-1 km² Vanligvis 10 m Fra km² og oppover 5 m 5-15 km² 2 eller 2,5 m 0,5 1 km² 5

6 Ski-o-kart 1: eller 1: m 5-20 km² I 2003 ga o-lagene ut bl.a.: 84 nye o-kart (konkurransekart) på til sammen 449 km². 86 reviderte o-kart (konkurransekart) på til sammen 717 km². 88 nye nærområdekart/instruksjonskart på til sammen 130 km². 41 reviderte nærområdekart/instruksjonskart på til sammen 53 km². 21 nye turkart/andre kart på til sammen 935 km². 65 reviderte turkart/andre kart på til sammen 372 km². Målestokk Et kart er et forminsket bilde av terrenget. Målestokken på orienteringskart varierer som du ser ovenfor, men målestokk på 1: eller 1: er vanlig. Turkart har ofte en målestokk på 1: eller 1: Målestokken angir hvor mange ganger kartet er forminsket i forhold til terrenget. På et kart med målestokk 1: er 1 cm på karet cm i terrenget, eller 100 m i terrenget. Når en vet målestokken er det lettere å beregne avstander på kartet. Ekvidistanse Ekvidistansen er høydeforskjellen mellom høydekurvene på kartet. På orienteringskart er ekvidistansen fra 1 5 m. På turkart kan ekvidistansen være fra 10 til 50 m. Kartnormene Link til norsk utgave av kartnormen: 0oversettelse).pdf Link til norsk utgave av sprintkartnormen: 6

7 BEGYNNERBEGREPA Begynnerbegrepa er begrep for sentrale momenter innen orienteringsteknikk som orienteringsløperen må forstå/kunne Orientere kartet Det er å alltid holde kartet slik at nord på kartet peker mot nord i terrenget. Kartkontakt Det er å vite hvor på kartet og hvor i terrenget en er. Få kart og terreng til å stemme overens Ledelinje Det er en detalj i terrenget (og på kartet) som du kan følge for å være sikker på at du er på rett veg. (Eks. en åkerkant, sti, bekk eller lignende) Holdepunkt Det er en detalj i terrenget (og på kartet) der du kan være sikker på at du er akkurat på dette stedet (Eks. stikryss, sti krysser bekk osv.) Tommelgrepet Det er å holde tommelen på det stedet på karte du var da du sist så på kartet. Brett karet og flytt tommelen etter hvert, kikk mot tommelen når du skal se på karet så finner du raskt fram på kartet. Karttegn Blått betyr at noe er vått, for eksempel vann, bekk, elv, myr, grøft, kilde, brønn og pytter. Svart symboliserer ofte menneskeskapte ting, for eksempel hus, ruin, gjerde, kraftlinje, vei og sti. Stein, skrent og stup har også svart farge. Mørk gul betyr dyrket mark, lysere gul farge signaliserer åpne eller halvåpne områder, for eksempel voller, beitemark hogstfelt eller tørr myr. Grønn brukes på områder med tett vegetasjon, desto mørkere grønnfarge, desto tettere vegetasjon. På orienteringskart er vanlig skog som er lett å komme seg fram i merket med hvitt. På turkart signaliserer hvitt snaufjell eller andre åpne, udyrkede områder. 7

8 Brunt blir brukt koller eller de brune brattere er høydekurvene det tegnet for en På blir brunt også skolegårder, og hovedveier. Mange har en oversikt fargebruk slik at nybegynnere skal hva de fargene og symboliserer. For å være helt stemmer overens det viktig å se kartet er. Er stier ha blitt bebyggelsen i endret seg eller nye hogstfelt. til å merke høyder, groper. Jo tettere strekene ligger jo terrenget. Dersom utgjør en ring er kolle. orienteringskart brukt på parkeringsplasser orienteringskart over karttegn og det for være lettere å vite forskjellige karttegnene sikker på at kartet med terrenget er etter hvor gammelt kartet gammelt kan større eller mindre, området kan ha det kan ha kommet 8

9 Treningsøvelser: Retningsorientering Hensikt: Lære å orientere kartet og trene på tommelgrepet N N N Følg pila Start - mål 9

10 Belgisk orientering Hensikt: Lære å orientere kartet LØYPA Nord Følg løype på kartet fra start til mål Meningen er å hele tiden orientere kartet slik at nordpilen på hvert strekk peker mot terrengets nord. (nord er den veien nesa di peker når du står på start). Lykke til! 10

11 Belgisk orientering løype 1 X Nord 11

12

13 Belgisk orientering løype 2 X Nord 13

14

15 Belgisk orientering løype 3 X Nord 15

16

17 Belgisk orientering løype 4 X Nord 17

18

19 Belgisk orientering løype 5 X Nord 19

20

21 Sprintcup Hensikt: Lære å orientere kartet og trene tommelgrepet. Beskrivelse/eksempel: Sett opp 7 kjegler til ei løype med start og mål på den ene kjegla. Marker på et «blindkart». Du kan bruke en fotballbane, gymnastikksal eller annet område. Marker rekkefølgen «postene», dvs. kjeglene skal tas i. Lag et speilvendt kart. Start to og to samtidig på hvert sitt speilvendte kart. Første løper tilbake til mål har vunnet. Man kan legge opp til utslagsmetode og flere parløp. Ypperlig å bruke til I5 intervall. «SPRINTCUP» 6 4 «SPRINTCUP» Sprintcup løype 1 Sprintcup løype 1 speilvendt Det er mulig å lage mange varianter 21

22 O-fortelling Hensikt: Lære inn begynnerbegrepa. Beskrivelse/eksempel: Du skal lese denne fortellingen, og orientere deg fram på kartet. Underveis vil du finne noen små poster. På hver post står det en bokstav. Disse danner til sammen et ord. Hva blir ordet? Skriv det inn nedenfor: Post nr Bokstav Tegn også inn postene på kartet. Du starter ved den nordre garderobeutgangen på NV (nord vest) side av Steinkjerhallen. Snu deg mot nord. Følg den barklagte stien som går i NNV (NordNordVest) retning. Du følger stien nedover en slak bakke. På din venstre side har du et åpent område, kan du se om dette er markert på kartet og med hvilken farge? Svar: Hva ser du på din høyre side? Svar: Hvilken himmelretning ser du når du ser til høyre? Svar: Det kommer inn en sti fra høyre. Rett V for stimøtet har du en spesiell detalj. Hvordan er kart tegnet for denne? Svar:. Hva er den spesielle detaljen? Svar: Følg stien videre nordover. Hvilken terrengdetalj er de grønne prikkene som er tegnet inn ute i det åpne området? 22

23 Svar: Fortsett å følge stien videre i samme retning til du kommer til en asfaltplass, kryss denne og finn igjen stien på den andre siden. Hva er det grå/brune feltet som du nå her på venstre side? Svar: Og hva er det som er tegnet inn med blått på kartet, litt til høyre/nord for der du går? Svar: Du passerer nå en bygning på venstre side, og straks etter en til, begge er kledd med trekledning. Så passerer du en hvit murbygning, og straks deretter kommer det en ny trebygning. Se oppover veggen helt ved SØ (SørØstre) hjørnet av denne? Finner du noe? Gå ut på stien igjen og følg den videre til det tar av en sti rett sørover. Følg den til den kommer inn på en vei, følg veien som går videre sørover over en stor åpen plass. Husk å orientere kartet nå. Har du kartkontakt? Følg veien videre, til du har en fotballbane med kunstgress på din vestre side og ta av veien som går nord-østover. Gå inn på plena sør for denne, og følg rekka med campinghytter. Se oppover sørveggen på den 3. hytta du kommer til. Finner du noe her? Gå så vest-sør-vestover langs gjerdet du har rett sør for deg til du kommer ut på veien igjen. Følg veien videre sørover til du passerer en bygning på vestre side. Fortsett videre til du får en kolle på din østre side. Gå opp på kollen. Her ser du to trær. Hvordan er trærne markert på kartet? Svar: Gå nå tilbake til start langs stiene som går sør-østover. 23

24 Detaljløp. Hensikt: Lære inn kartfarger og karttegn, kartkontakt og karthusk. Beskrivelse: Du får se et kartoppslag med en post. Du skal på minnet (uten å se på kartet under veis) løpe til denne posten. Der får du se et kartoppslag men en ny post osv. På den siste posten får du kartoppslag med mål inntegna. Du kan ha med kartet i tilfelle du får problemer. Linjeorientering. Hensikt: Lære inn kartfarger og karttegn, å orientere karte, ledelinje, holdepunkt og tommelgrepet. Beskrivelse: Du skal følge linja som er inntegna på kartet. Underveis vil du noen poster. Disse skal du tegne inn på kartet Dirigeringsorientering Hensikt: Trene kartkontakt, orientere kartet og tommelgrepet. Beskrivelse: To og to løper sammen etter kartet. den ene løper foran den andre. den som løper bak dirigerer den foran: høyre/venstre/rett fram, slik at dere ofte forandrer retning samtidig som dere orienterer kartet. dere kontrollerer hverandre underveis slik at dere hele tiden vet hvor dere er på kartet. Bytt på å løpe foran og bak. 24

25 Hold på i 5 min. hver Løypeorientering Hensikt: Hensikt: Trene kartkontakt, orientere kartet og tommelgrepet. Beskrivelse: Du skal følge ei merket løype på i terrenget. Underveis vil du finne noen poster. Du skal tegne inn løypa og postene på kartet. Følg John Hensikt: Trene kartkontakt, orientere kartet og tommelgrepet. Beskrivelse: To og to løper sammen. Begge har kart. Den som løper foran leder an og den som løper bak henger på og følger med på kartet hvor dere løper. Når den som har løpet foran stanser, skal den som har løpet bak vise på kartet hvor dere har løpt og hvor dere er. Bytt på å løpe foran. Hold på i 5 min. hver Stjerneorientering Hensikt: Lære inn kartfarger og karttegn, å orientere karte, ledelinje, holdepunkt og tommelgrepet. Beskrivelse: Du skal orientere fra start ut til en post så til neste post og så tilbake til start (Scmetterling-variant/Sommerfugl) Denne organiseringsformen er meget oversiktlig for instruktøren fordi han ofte kommer i kontakt med utøverne. 25

26 Caps-fange Hensikt: Lære inn kartfarger og karttegn, å orientere karte, ledelinje, holdepunkt og tommelgrepet, vurdere veivalg. Fin mulighet for å kombinere o-teknisk og fysisk trening. Virker motiverende. Beskrivelse: 9 16 poster henges ut på et begrenset område, ca. 300Х300 m, på et kart med stor målestokk 1:2000 1:5000. Det bør være stifteklemmer og et tall som tilsvarer nummeret på posten, på hver post. Øvelsen er en fangeleik der deltakerne løper enkeltvis. Hver løper har et kart med alle postene inntegnet og et klippekort. To eller tre elever er fangere og blir utstyr med capser. Fangerne har ikke lov til å komme nærmere postene og start/mål enn 10 meter. De andre elevene skal finne postene i vilkårlig rekkefølge. Når elevene løper mellom postene, kan de fanges. Når en fanger tar en elev til fange, bytter de rolle. Elevene er fredet ved postene i opptil 30 sekunder. Det finnes flere varianter av denne leken. 26

27 Caps-stafett Hensikt: Lære inn kartfarger og karttegn, å orientere karte, ledelinje, holdepunkt og tommelgrepet, vurdere veivalg. Fin mulighet for å kombinere o-teknisk og fysisk trening. Virker motiverende. Beskrivelse: 9 12 poster henges ut på et begrenset område, ca. 200Х200 m, på et kart med stor målestokk 1:2000 1:5000. Det bør være stifteklemmer og et tall som tilsvarer nummeret på posten, på hver post. To og to går sammen til et lag. Hvert lag får et nummer og en ting som skal plasseres på posten, en postmarkør, og et kart med samtlige poster inntegnet.. Leiken setes i gang med fellesstart der førstemann på hvert lag løper ut og legger postmarkøren på post 1, og så løper tilbake og avleverer kartet til sin makker. Makker løper nå ut og flytter markøren fra post 1 til post 2. Slik fortsetter det til hele løypa er gjennomført og postmarkøren bringes tilbake til vekslingsfeltet. Gate o-løp. 2 og 2. Veivalgsproblematikk. Hensikt: Begynnende forståelse for veivalg, veivalgets betydning og veivalgsproblematikk. Hva er viktig å vurdere ved veivalg. Beskrivelse: Dere skal løpe to og to sammen. Strekket fra start til post 1 inneholder minst to mulige veivalg. Finn disse og løp hver deres veivalg fram til post 1. Hvilket veivalg er raskest? Strekket far post 1 til post 2 inneholder minst to mulige veivalg. Finn disse og løp hver deres veivalg fram til post 2. Hvilket veivalg er raskest? Fortsett slik gjennom hele løypa. Når du skal vurdere veivalg er det flere momenter som må vurderes: Hvilket veivalg er: o sikrest? o raskest? o mest kraftbesparende? 27

28 Himmelretninger De fire hovedhimmelretningene er nord, sør, øst og vest. Den røde delen av kompassnåla peker alltid mot nord, dermed peker den hvite delen mor sør. For barn kan det være morsomt å lære, og lett og huske at mauren bygger tua si på sørsiden av treet eller steinen fordi sørsiden er varmest pga. sola. Om vinteren og våren er det som regel minst snø i sørhellingene, og greinene på trærne er som regel lengst på sørsiden. Når vi står med ansiktet mot nord og ryggen mot sør har vi øst til høyre for oss ø i øst og ø i høyre, og vest på venstre siden v i vest og v i venstre. En annen huskeregel kan være at sola står opp i øst og går ned i vest. Opp på kartet er alltid nord, og de svarte parallelle strekene som går fra bunn til topp på kartet heter kartets nordlinjer. Av og til brukes retningsanvisninger som sørvest og nordøst. Sørvest betyr midt i mellom sør og vest, og nordøst er mellom nord og øst. Ruteøvelse retningsorientering Kompasset 28

29 Kompasskurs Når man tar ut kompasskurs betyr det at man finner retningen fra der man befinner seg til dit man skal. For å finne kompasskursen er det en forutsetning at man vet hvor på kartet man er (A), og hvor på kartet man skal (A). Under gir jeg en beskrivelse av hvordan man skal ta ut kompasskurs. 1. Legg langsiden av kompasslinjalen fra der du står (A) og til dit du skal (B). Marsjpilen må peke mot det stedet du skal. Ikke bry deg om kompassnålen. 2. Vri kompasshuset slik at husets nordlinjer går samme vei som kartets nordlinjer (linjene blir parallelle). Ikke glem at kompasshusets N må peke mot nord på kartet. Kompasslinjalen må ligge i ro mens du gjør dette. 3. Ta kompasset vekk fra kartet. Hold det vannrett i hånden og snu deg og kompasset rundt til magnetnålen peker samme retning som nordpilen i bunnen av kompasset. Pass på at den røde enden av kompassnålen peker mot nordmerket i kompasshuset. 29

30 4. Se deg ut et punkt (et tre el.) som marsjpilen peker på. Gå til punktet og se deg ut et nytt punkt. Slik fortsetter du til du er ved (B). Avstandsbedømmelse. Vi kan beregne avstanden i terrenget hvis vi vet målestokken på karet. Da kan vi bruke linjalen på kompasset til å måle avstanden mellom to punkter på kartet. Hvis karet har en målestokk på 1:10000, så vil 1 cm på kartet tilsvare cm i terrenget cm = 100 m. Hvis målestokken er 1:10000, og du måler ut 3 cm på kartet, hvor lang er da denne avstanden i terrenget? Svar: m Hvis målestokken er 1:15000, og du måler ut 6 cm på kartet, hvor lang er da denne avstanden i terrenget? Svar: m Skrittelling Erfarne o-løpre bruker gjerne skrittelling for å måle avstand. De har da testet ut på forhånd hvor mange dobbeltskritt (teller hver gang venstre fort er i bakken) de gjennomsnittelig bruke på 100 m. Det finnes ferdige, selvklebende skalaer som tilsvarer ulike dobbelskritt-lengder. Med disse kan løperen måle ut og beregne avstanden. Ved skrittelling vil man kunne kontrollere hvor langt en har løpt. 30

31 Ruteøvelse retningsorientering Hensikt: Lære himmelretningene. Beskrivelse: Instruktør gir instruksjoner, utøverne tegner i rutenettet etter anvisningene. Eks: Gå 6 ruter sørover, 3 ruter østover, 2 ruter nord-østover, 2 ruter nord vestover og to ruter vestover. Poengorientering Hensikt: Innlæring/repetisjon av begynnerbegrepa. Og lære ulike orienteringsteknikker. Veivalgsvurdering. Hensikten kan være forskjellig og dette vil påvirke hvor postene skal legges. Beskrivelse: Et visst antall poster er lagt ut i terrenget med varierende avstand fra samlingsplass og med varierende vanskelighetsgrad. De postene som ligger lengst unna og er vanskeligst gir flest poeng. Det gjelder å samle flest mulig poeng i løpet av et visst tidsrom. 31

32 O-Bingo Mål: Å introdusere orienteringsaktiviteter på en morsom måte. En enkel form for orientering i avgrenset område. Variant 1: Enkleste variant handler om å orientere seg i rommet/omgivelsene. Variant 2: Ved bruk av kart handler det om å orientere kartet, kartforståelse og kartlesing. Målgruppe: Passer for alle aldre (reguler vanskelighetsgraden etter nivå på deltakere). Enkleste variant for barn nybegynnere. Utstyr: En bingolapp pr utøver med forskjellig nummerkombinasjon (4x4 ruter). Minst 20 postmarkeringer med kodenummer, evt. med stiftklemme eller skriveredskap til kvittering på bingolappen. (Det skal være noen poster ekstra) Med bruk av kart: Et kart pr. utøver med alle poster inntegnet, uten nummer. Organisering: Kart med alle poster inntegnet uten nummer postene tas i valgfri rekkefølge, til bingolappen er full. Sett ut mange poster innen et avgrenset område. Innendørs kan en gymsal bygges opp til gymsalskogen med bruk av apparater. Ute kan man bruke skoleområdet, evt. et nærterreng. Postmarkeringen kan være alt fra små post-it lapper (innendørs) til postskjermer ute. Hver post skal ha et nummer/kode. Brukes kart må nummer ikke tegnes inn på kartet/postringen. Lag bingolapper (kontrollkort), hver med 16 forskjellige nummerkombinasjoner. (se mal) Enkel variant 1, uten kart: Deltakerne får utlevert en bingolapp, finner de riktige postene, stempler/krysser av på bingolappen til brettet er fullt og man får BINGO. Kan organiseres med en fellesstart, førstemann til en full rekke, to fulle rekker osv..fullt brett og bingo. Variant 2 med kart: Deltakerne får utlevert både kart og bingolapp. Nå gjelder det å orientere seg fram til postene og finne de riktige 16 postene til bingolappen. Stemple/krysse av på bingolappen. Her gjelder det også å huske hvilken poster man har oppsøkt underveis. Her også kan man organisere 32

33 med en fellesstart, la noen løpe parvis om de ønsker osv, velge å fylle opp en rekke, to rekker osv. Tips: For å gjøre det lettere å holde orden på hvilke poster man har oppsøkt, kan man nummerere postene fra 1 og oppover. Kodetallene på bingolappen må da ikke være de samme tallene. Mal for bingolapp (nummerkoder fra i ulike kombinasjoner). Ekstrapostene kan ha andre nummer. Se mal under: O-bingo Stemple på riktige koder Orientering på blindkart N N N Hensikt: Lære retningsorientering (avstandsbedømmelse og kompasskurs) 33

34 Beskrivelse: På et blindkart, et helt hvitt kart, med løype på, skal du ta ut kompasskurs, beregne avstanden og orientere deg fram til postene. Høydekurver Høydekurvene er tegnet med brun farge og betegner terrengformasjonene. Jo tettere de ligger, jo brattere er det. Tellekurve Høydekurve Kolle Stå på høydekurver Hensikt: Lære å se hvordan høydekurvene skal beskrive terrengformasjoner Gjennomføring: Det henges opp et merkebånd på hver høydekurve oppover ei li der det er både stor(bratt) og liten (slakt) stigning. Utøverne skal merke seg hvordan merkebåndene er plassert. Kort avstand mellom dem der det er bratt og lengre der det er slakere terreng. Karthuskløp 34

35 Hensikt: Oppøve evnen til å lese kartet, orientere på minnet og orientere i forkant Gjennomføring: Utøveren får se et kartoppslag med strekket til neste post inntegnet. Hun/han skal prøve å løpe etter karthusken til neste post uten å se på kartet. Strekkorientering Hensikt: Lære friorientering og å orientere eter kartdetaljer uten ledelinjer. Gjennomføring: Utøverne skal orientere med ulike orienteringsteknikker fra en post til en annen. Veivalg Dette er den virkelige utfordringen for orienteringsløpere som har en del erfaring. En må vurdere alle mulige veivalg om hvilket som er sikrest, raskest eller mest kraftbesparende. Dette må så vurderes mot løperens egenskaper. Både fysiske, psykiske egenskaper, samt orienteringsteknikk må vurderes. Strekkorientering med veivalgsproblemer. Veivalget er den traseen som løperen velger å løpe mellom postene. 35

36 Ulike veivalgsalternativer Hensikt: Trene på veivalgsvurderinger. Gjennomføring: Vanlig friorientering mellom poster, men postene er lagt slik at det er flere mulige veivalg. Det kan også legges opp slik at flere løpere starter samtidig fra en post og løper hvert sitt veivalg. Da kan en få et bilde av hvilket veivalg som er det beste. Klype-o Sted: Skog Utstyr: Klesklyper i forskjellige farger Utførelse: Legg en vanlig løype med korte strekk I tillegg til denne løypa skal det for hver strekk legges en ekstrapost, som gir en omvei. Alle løpere får utdelt et kart med inntegnet løype og ekstraposter. Fellesstart. På hver post henger det et visst antall klesklyper i forskjellige farger, f.eks. tre. Førstemann på 1. post tar den røde klypen, andremann tar den gule klypen og tredjemann tar den grønne. Disse tre som tok klyper, må løpe innom ekstraposten på vei til neste post. På ekstraposten henger ingen klyper. Da blir det mulig for de som ikke var blant de tre første på førstepost å komme først til neste post, og dermed få seg en klype. 36

37 Disse må da igjen løpe innom ekstraposten til neste post. Slik går det helt til mål, der det telles opp antall klyper hver person har fått. Her kan f.eks. rød klype gi 5 poeng, gul klype 3 poeng og grønn klype 2 poeng. Den med flest poeng vinner. Ekstramoment: Man kan gjøre det slik at man deler inn gruppen i to, f.eks. jenter og gutter. Alle starter sammen, men det er ett sett med klyper reservert for den ene gruppen og ett sett til den andre gruppen. Istedenfor å bruke klyper kan man bruke ballonger. Deltakerne slipper å løpe innom ekstraposter, men må til gjengjeld bringe med seg ballongen i oppblåst stand gjennom hele løypa. Friorienteringsløype Vanlig orienteringsløype med flere poster. Løypa skal stille krav til alle egenskaper hos løperen. Gode o-løyper skal legges slik at vanskelighetsgraden er tilpasset nivået til løperen enten han er begynner, har litt erfaring eller mye erfaring. 37

38 For tips til fere øvelser, se Norges orienteringsforbund: b8velser.aspx 38