Hvorfor kart og kompass?

Transkript

1 Kart og kompass merket Hvorfor kart og kompass? Hvorfor man skal lære seg bruk av kart og kompass. Hvorfor Forstå viktigheten av basis friluftskunnskaper. På enhver tur med speidere burde det være en oppgave hvor bruken av kart og kompass inngår. Det kan være oppgaver som strekker seg over flere turer og som til sammen danner en helhet: Hva vil du gjøre som patruljefører når patruljen på tur utsettes for tett tåke og sikten er bare noen få meter? Det er alltid viktig å vite hvor på kartet patruljen befinner seg til enhver tid. Det kan trenes ved for eksempel å finne fram i stupende mørke eller følge en kompasskurs, fra A til B med et avvik mindre enn x antall meter, osv. En gang det var tåke med sikt på m var kompasset den eneste garantien for å finne fram. Det gikk veldig bra, men hvorfor? Hva gjør du for å sikre deg mot å renne utfor/falle ned en skavl/noe bratt når sikten ikke er lang, eller at kontrasten er for liten til å skille mellom snø og tåke? Vi var tre sammen på skitur på grov vårsnø i Børgefjell. Han med kompass gikk bakerst og siktet med kompasset over hodene til de to foran, hele tiden. Kommandoene var høyre eller venstre for små kurskorreksjoner eller rett fram. Andre ord ble ikke sagt. Til det var spenningen for stor. Han som gikk foran vurderte hele tiden helningen på bakken. Begynte skiene å gli lettere, var det unnabakke. Han stoppet ofte, laget en snøball og kastet den et stykke fram. Landingen fortalte noe om terrenget og om det var trygt å bevege seg så langt. Og retningen? Tåken lettet et øyeblikk og målet ble oppdaget - rett fram. God kunnskap om og erfaring med kart og kompass er også en fin garanti overfor engstelige foreldre.

2 1. Lær å lese orienteringskart og 1: kart (M711) (karttegn). 2. Forklar målestokk og høydekurver (ekvidistanse). 3. Vis de 16 himmelretningene på kartet uten å bruke kompass. 4. Vis de åtte himmelretningene i terrenget uten å bruke kompass. 5. Vis at du kan orientere kartet ved hjelp av kompasset. 6. Vis at du kan ta ut en kartreferanse. 7. Vis at du kan ta ut en kompasskurs. 8. Vis at du kan følge en oppgitt rute ved hjelp av kartet. Ruta skal være minst to kilometer lang og kan gå langs sti. 9. Vis at du kan følge oppgitt kompassretning i minst 500 meter. Kartet er vårt viktigste hjelpemiddel når vi skal ta oss frem i ukjent terreng. Derfor bør alle som l iker å ferdes i skog og fjell kunne bruke et kart. Har du først lært kunsten, vil du få nytte og glede av de mange morsomme og nyttige opplysningene som kartet gir. Kartet vil være en fast del av turutstyret. Du kan fritt velge din egen vei, og turene vil by deg enda flere opplevelser. Et kart er en formisket tegning av en del av jordas overflate, sett ovenfra. Moderne kart lages ofte etter fotografier tatt fra fly. Terrengets form og detaljer gjengis med tegn og symboler - karttegn. Når vi holder kartet slik at vi kan lesse det som står på det, kalles den øverste enden for NORD. Den motsatte siden kaller vi SØR. I samme stilling kalles kartets venstre side for VEST og høyere for ØST. De fleste kart utgis av Norges Geografiske Oppmåling (NGO). Når du kjøper kart, må du passe på å få siste utgave. Årstallet for oppmåling og eventuelt revisjon står trykt på kartet. De viktigste karttyper er:

3 Rektangelkart. Målestokk 1: , utgitt av NGO. Disse kalles rektangelkart fordi de gjengir en rektangulær (firkantet) Del av terrenget. Legg merke til at nord-sør-linjen på disse kartene ikke er parallelle med kantene på kartet. Meridianene står litt på skrå Gradteigskart. Målestokk 1: utgitt av NGO. Navnet har kartet fått fordi det gjengir en del av terrenget avgrenset av lengde- og breddegrader. Gradteigskart serie M 711. Målestokk 1:50 000, utgitt av NGO, trykkes i fem farger. Lokalkart. Målestokk 1: og ned til 1: NGO og andre utgir spesielle turkart for områder nær større byer og over populære fjellstrøk hvor løyper kan være inntegnet. Orienteringskart. Målestokk fra 1: og ned til 1: Orienteringskart utarbeides oftest av idrettslag som driver orienteringsidrett. Disse kartene er meget detaljrike og trykkes i fire farger.

4 Høydekurver Over hele kartet ser du brune eller svarte linjer. De kalles høydekurver (koter) og viser oss terrengsformasjonene. En høydekurve er tegnet gjennom steder som ligger like høyt over havet. Mellom to nabokurver er det en fast loddrett høydeforskjell (ekvidistanse, forkortet ekv.). Tegningen viser et kartutsnitt med 20 meter høydeforkjell mellom hver høydekurve. Vi sier at ekvidistansen er 20 meter. Toppen av kollen er som du ser på litt over 80 meter. For å få høyden ned på kartet bruker vi høydekurvene. Du kan tenke deg at vi skjærer 20 meter tykke skiver av kollen, legger en og en skive ned på kartet og tegner rundt dem. Det er viktig at du kan "lese" høydekurvene, slik at du kan bruke noen huskeregler: - Lukkede kurver omslutter en topp (høyde). - Kurver tett sammen angir at terrenget er bratt. - Kurver lenger fra hverandre angir at terrenget er slakere (flatere). - Jevn avstand melliom kurvene betyr jevn stigning. - Både på høyderygger og i dalene former høydekurvene en U eller V. - På høydekurvene peker spissen av U-en eller V-en mot lavere terreng (fra en lukket kolle). - I dalen peker spissen av U-en eller V-en mot høyere terreng (mot en lukket kolle/kurve) - Når en bekk renner fra et vann til et annet, kan du av høydeangivelsene på vannene se hvilken vei den renner - Ved mange detaljer er det ført på høydetall. Med disse som utgangspunkt kan du ved hjelp av høydekurvene telle deg til hvor høyt forskjellige punkter på kartet ligger. Her har du to kartutsnitt av samme terreng, men på det ene kartet er det skåret 10 meter tykke skiver og på det andre 30 meter. Du ser at kartet med mindre ekvidistanse gir oss et bedre bilde av terrenget, det sier mer om terrengets form. Med ekvidistanse på 10 meter får vi både med de to markerte småkollene og søkket mellom dem.

5 Før du legger i vei i ukjent terreng må du vite hvor på kartet du er. Så må du få kart og terreng rundt deg til å stemme overens. For å få dette til, må du holde kartet orientert. Å holde kartet orinetert vil si å holde kartet slik at nord på kartet peker mot virkelig nord. Kartnord er opp på kartet når du kan lese navnene riktig. Du vil også finne noen parallelle streker som går nord-sør. Disse heter meridianer og brukse ved lursuttaking. Det er mange måter å orientere kartet på. Vi skal se på to av disse: Vi kan orientere kartet etter tydelige kjennetegn i terrenget, slik som elver, veier, jernbaner, kraftledninger, daler, åsrygger o.l. Hold kartet vannrett og drei så hele kartet rundt inntil kjennetegnene i terrenget blir parallelle med de tilsvarende tegn på kartet. Ofte er det mest praktisk å bruke kompasset når du skal orientere kartet: - Legg kartet vannrett og legg kompasset oppå. Drei kartet slik at opp på kartet (nord) peker samme vei som den røde spissen påkompassnåla. - Det er alltid lettest å finne frem på kartet hvis du holder det i samme retning som du går. Det betyr ingen ting at kartskriften kanskje står på hodet under turen.

6 Kompassmarsj Etter at du har tatt ut kompasskursen, følges denne rutine: 1. Hold kompasset vannrett i hånden. 2. Snu deg rundt inntil kompassnålens røde spiss peker mot N på kompasset. 3. Ta ut et punkt som marsjpilen peker på. 4. Gå til punktet. Her tar du ut et nytt punkt. Ved å bruke denne metoden behøver du ikke gå m,ed nesa ned i kompasset hele tiden for å holde stø kurs. Kommer du til hindringer i marsjretningen, må du være forsiktig med å gå utenom for ikke å miste retningen. Enkelte hindringer vil det imidlertid være umulig å gå over. Kommer du f.eks til et vann, går du fram slik: Peil inn et marsjretningspunkt på den andre siden av vannet. Gå rundt og finn igjen marsjretningspunktet og fortsett kompassmarsjen derfra. Krysspeiling Vil du bringe på det rene hvor du står på kartet, kan du peile deg inn etter to kjente punkter, en kirke og en høyde, et veikryss og en gård e.l. De to punktene i terrenget gjennom de tilsvarende punkter på kartet. Der hvor de to linjene skjærer hverandre, beginner du deg. Hvis du vil gjøre det enda mer nøyaktig, kan du trekke opp linjene fra et tredje punkt. Faller også dette skjæringspunktet sammen med de første, kan du være helt sikker. Bruken av kart og kompass hører nøye sammen. Ved orientering etter gode kart er evnen til kartlesing det viktigste. Hvis kartet gir oss få tydelige holdepunkter, terrenget er lite oversiktelig eller skogen tett og kronglete, må vi ta ut kompasskurs og nøye følge den retning kompasset viser. Dette gjelder også ved orientering i fjellet, i mørke og i tåke. Er du i minste tvil om hvilken retning du skal gå, kan det lønne seg å ta ut kompasskursen.

7 Kompassets oppgaver Det skal alltid vise oss nord. Kompassnåla peker alltid mot nord. Det skal vise kursen ved kompassmarsj. Det skal være målelinjal Kompassets konstruksjon Et vanlig kompass består av komåpasshus og kompasslinjal. Rundt kompasshuset finner du en inndelingsskala. Denne er forskjellig fra kompasstype til kompasstype. Eldre kompass er inndelt i 360 grader. Nyere kompass er inndelt i 400 nygrader. Dersom gradene er inngravert på selve kompasshuset, avleses gradtallet der marsjretningspilen treffer husets gradinndeling. Er gradene gradert utenfor huset, lese gradtallet av der nordpilens forlengelse treffer gradinndelingen. På kompassroser (som bl.a. brukes til sjøs) er kompasset i tillegg til grader også delt inn i streker. De 32 viktigste strekene fremgår av tegningen. Legg merke til at en strek mellom to hovedretninger får navn etter disse. Navnet på nærmeste hovedretning settes alltid først. Du står ved punkt A og skal til punkt B,da må du ta ut kompasskurs:

8 1. Legg langsiden av kompasslinjalen fra der du står (A) til dit du skal (B) Marspilen må peke mot det stedet du skal. Bry deg ikke om kompassnålen. 2. Vri kompasshuset slik at husets nordlinje går samme vei som kartets nordlinje (linjene plir parallelle). Glem ikke at kompasshuset N må peke mot nord på kartet. Kompasslinjalen må ligge i ro når du gjør dette. 3. Ta kompasset vekk fra kartet. Hold det vannrett i hånden, og snu deg og kompasset rundt til magnetnålen peker i samme retning som nordpilen i bunnen av kompasset. Pass på at den røde enden av kompassnålen peker mot nordmerket på kompasshuset. Nå skal du bare gå den veien marsjretningspilen viser.

9

10 Startpunkt 2. Mål 3. Meridianlinjer, streker som peker mot nord 4. Kompasshuset vris inntil meridianlinjene i kompasset er parallelle med meridianlinjene på kartet. 5. Her leser du av kompasskursen. Meridianene (Nord-linjene) på kartet peker mot den geografiske nordpol, mens kompassnåla åeker mot den magnetiske nordpol. Derfor får vi kompassets misvisning. Den varier med tiden og fra sted til sted. Misvisningen står vanligvis angitt på kartet. I Nord-Norge er misvisningen østlig, i Sør-Norge er den vestlig. Er misvisningen vestlig, dreier du kompasshuset slik at du legger til så mange gradersom misvisningen er oppgitt til. Er misvisningen østlig, trekker du fra. Misvisningen får større utslag på marsjretningenjo lengre strekning du skal gå. En grad betyr hele 17 meter fil på en kilometer. Du kan altså komme galt av sted hvis du ikke bryr deg om flere graders misvisning. De fleste o-kart lages slik at meridianene peker mot magnetisk nord. Derfor er det ingen misvisning når man bruker slike kart. Orienteringsløp på ski

11 Orientering på ski og få kjennskap med kart. Hvorfor For å få trening i å bruke kart i vinterterreng. Bidrar til følgende mål F-1 Få øvelse i å klare deg selv på tur gjennom varierte turerfaringer fra alle årstider. F-2 Utvikle ferdigheter innen orientering. F-9 Tilegne deg kunnskap om og erfaring med bruk av ikke-motoriserte fremkomstmidler. Utstyr Kart, kompass og postmarkører. Gå opp ei skiløype og heng merkebånd der løypa deler seg. Langs løypa henger dere opp noen postflagg eller en annen type markering. Disse må henge på eller ved terrengdetaljer. Hver deltager har med kart og kompass. Når de kommer til en post, merker de av på kartet hvor posten ligger. Det kan gis tilleggsminutter for hver millimeter feilplassering av posten. La løpet gå på tid, eller la det bare være et poengløp.