Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Transkript

1 Aga - Referanse: Tellnes S., Gaarder G., Steinsvåg K. M Naturverdier for lokalitet Aga, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. Bio- Fokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2016 Kommune: Bømlo Inventør: GGA, KMF, STE H.o.h.: 0-60moh Vegetasjonsone: Sammendrag Undersøkelsesområdet på Aga i Bømlo kommune inkluderer er boligfelt, et lite våtmarksområde i sør, og åsen Dåshaugen i nord. Også Austneset, som ligger på andre siden av Austnesvågen, var del av definert undersøkelsesområde. Området er ikke tidligere registrert i Naturbase eller på Artskart, men det er kjent at bl.a. Hans Blom har kartlagt regnskogsarter her tidligere. Det er i 2016 avgrenset et kjerneområde med rik boreonemoral regnskog med en klar A-verdi i nord, men dette er også det eneste stedet der et regnskogsmiljø er påvist. Dette partiet ligger både skjermet og med høy topografisk variasjon, noe som gir grunnlag for et artsrikt regnskogsmiljø i de nordvendte bergveggene. Det er tilsammen registrert 12 rødlistearter og mange flere signalarter. Området har ellers primært verdi som et kulturlandskap med en del gjengroende skog. Det er avgrenset to kjerneområder av naturbeitemark med A- og B-verdi. Den ene beitemarken utmerker seg med et svært høyt artsmangfold av beitemarksopp og mange rødlistearter. Det er overveiende ungskog uten spesielt gamle trær vest for Dåshaugen og ved våtmarksområdet i sør. Store deler har tidligere vært hagemark eller beitemark og har sannsynligvis vært utnyttet lenge. Her går det nå gradvis over til løvskog og grunntypen er for det meste blåbærskog med storbregneskog på det frodigste. Ute på Austneset var det mest gjengroende, fattig kystlynghei, samt ei gjengroende kultureng med rester av gamle steingjerder og hustufter på ytre del. Skog var på vei opp, men bortsett fra enkelte seljetrær var trærne unge og uten funn av regnskogsarter. Vest for Dåshaugen er det stedvis grunnlendt mark og noen berghamre. Det ble ikke funnet rødlistearter knyttet til skog eller lungeneversamfunn utenfor kjerneområdet. Berggrunnen består av granotioritt som har hovedsakelig gitt grunnlag for en stedvis halvrik flora. Området ligger i boreonemoral sone, i sterkt oseanisk seksjon, vintermild underseksjon (O3t). Undersøkelsesområdet har for lite areal, er for påvirket, og har kun mindre områder som inneholder verdier. Det er riktig nok store verdier knyttet til de kjerneområdene som finnes, men det anbefales likevel ikke å lage et forvaltningsområde. Samlet vurdering gir 0 poeng. Feltarbeid Undersøkelsesområdet ble oppsøkt av Kirstin M. F. Steinsvåg, Geir Gaarder og Sylvelin Tellnes (Miljøfaglig Utredning). Hele området er systematisk gjennomgått med særlig fokus på å fange opp de nordvendte bergveggene ved Dåshaugen. Tidspunkt og værets betydning Det var sol og penvær i felt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog Tidligere undersøkelser Kjerneområdet i nord er tidligere svært godt undersøkt av bl.a. Hans H. Blom med detaljerte registreringer av lungeneverarter, inkludert opptelling av individantall for hver enkelt art (Gjerde m.fl a, 2012b og 2015). Et felt innenfor lokaliteten ble også undersøkt i forbindelse med Fride H. Scheis doktorgrad (Schei m.fl og 2013). Disse artsfunnene er mottatt på mail av Hans H. Blom og finnes dessverre ikke i Artskart. I artskart finnes noen fugleregistreringer på Aga, bl.a hekkende gråspett. Det er ikke noe i naturbase. Beliggenhet Området ligger på Aga i Bømlo kommune. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Aga. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

2 1 Dåshaugen NØ Naturtype: Regnskog - Rik boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 17daa Innledning: Området ble undersøkt av Kirstin M. F. Steinsvåg, Geir Garder og Sylvelin Tellnes (Miljøfaglig utredning) i forbindelse med kartlegging av kystfuruskogskog, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beskrivelsen er utarbeidet av Sylvelin Tellnes i januar Området er tidligere svært godt undersøkt av bl.a. Hans H. Blom med detaljerte registreringer av lungeneverarter, inkludert opptelling av individantall for hver enkelt art (Gjerde m.fl a, 2012b og 2015). Et felt innenfor lokaliteten ble også undersøkt i forbindelse med Fride H. Scheis doktorgrad (Schei m.fl og 2013). Inndeling og verdisetting bygger på Miljødirektoratets reviderte faktaark fra Rødlistestatus for arter er etter rødlista for 2015, og for naturtyper etter rødlista for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Aga i Bømlo kommune. Området ligger i boreonemoral sone, i sterkt oseanisk seksjon, vintermild underseksjon (O3t). Berggrunnen består av granodioritt og løsmassene er hav- og fjordavsetninger, med partier av bart fjell. Avgrensing er gjort for å inkludere nordsiden av Dåshaugen og er derfor gjort mot sjø og bunnen av lia i øst og nord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en rik boreonemoral regnskog. Strengt tatt bør det meste av området betegnes som en noe til sterkt gjengroende hagemark med mindre hevdpreg av fattig til intermediær grunntype, men her velger vi å beskrive den ut fra grunntyper i skog. Grunntypen er blåbærskog dominert av storfrytle og noe lågurtskog mot øst med edelløvtrærne hassel (20%), eik og lind. Dels kan det være overgang mot storbregnemark i nord. Tresjiktsdekningen er totalt sett, dominert av bjørk, men også mye rogn (25%), en del osp, noe selje og de nevnte edelløvtrærne, finnes. Mot sjøen er det bergvegger som er m høye, til dels overhengende med små kløfter opp mot toppen. Totalt sett er det variert topografi innenfor området. Kulturmarkseng er en rødlistet naturtype med sårbar status. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er lite død ved, men det er sannsynlig ut fra topografi og alder på trærne at det har vært litt kontinuitet i tresjiktet. Det ligger et lite sitkaplantefelt innenfor lokaliteten og dessuten noen frøspredte planter ned mot sjø og utenfor avgrensingen. Det er rester av gamle gjerder og fortsatt sauebeite i skogkanten mot sørøst. Hele området har opplagt vært til dels omfattende brukt som beitemark og dels slåttemark tidligere, men det meste bærer preg av å ha fått gro igjen i noen ti-år. Artsmangfold: Bakken er stedvis helt dekket av storfrytle, men i de rikere partiene står kusymre sammen med edelløvtrær. Artsmangfoldet er høyt innenfor det rike boreonemorale regnskogselementet med arter som: kystfiltlav, lungenever, skrubbenever, grynfiltlav, grynporelav, kystblåfiltlav (NT), praktblåfiltlav (NT), buktporelav, rund porelav, grynporelav, Sticta cilliata, gullprikklav (VU). Av regnskogsarter som ikke krever et like rikt miljø fantes gul pærelav (NT), kystkorallav (NT), rødflekklav (VU), kystvortelav (VU) og én ubestemt art innenfor kyststrygruppen (NT/VU). Fra tidligere er det også registrert kastanjelav (VU), småhinnemose, kranshinnelav (VU), kystprikklav (VU) og eikedynekjuke (VU) (pers.med Hans Blom). Vi antar at disse fortsatt forekommer innenfor lokaliteten. Det er også tidligere registrert ferske reirhull av gråspett. Fremmede arter: Et plantefelt med sitkagran (SE) fantes i sørøstkant og dessuten unge enkeltplanter spredt innenfor lokaliteten. Verdivurdering: Kvaliteter er knyttet til et rikt regnskogsmiljø med et svært rikt artsmangfold og mange rødlistearter. Basert på Miljødirektoratets faktaark oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse, høy vekt på artsmangfold, middels vekt på skogstilstand, lav vekt på store gamle trær, og middels vekt på topografi og lokalklima. Samlet sett oppnår lokaliteten verdi A svært viktig. Det bør understrekes at dette er en usedvanlig artsrik regnskoglokalitet. Skjøtsel og hensyn: Sitkagran bør fjernes fra området for å unngå at treslaget konkurrerer med stedegne treslag, og dessuten for at den skygger ut miljøet. Ellers bør fri utvikling av skogen få fortsette. Naturverdiene er svært sårbare for hogst og andre fysiske inngrep da disse kan endre fuktighetsforholdene. Ekstensivt husdyrbeite er trolig nøytralt eller kan være stedvis svakt positivt. 2 Dåshaugen vest Naturtype: Naturbeitemark - Fattig beiteeng BMVERDI: A Areal: 7daa Innledning: Området ble undersøkt av Kirstin Steinsvåg, Geir Garder og Sylvelin Tellnes (Miljøfaglig utredning) i forbindelse med kartlegging av kystfuruskogskog, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beskrivelsen er utarbeidet av Sylvelin Tellnes i januar Området virker ikke tidligere undersøkt og ingen funn fra området finnes i Artskart. Inndeling og verdisetting bygger på Miljødirektoratets reviderte faktaark fra Rødlistestatus for arter er etter rødlista for 2015, og for naturtyper etter rødlista for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i nordvestkant av Aga i Bømlo kommune. Området ligger i boreonemoral sone i sterkt oseanisk seksjon, vintermild underseksjon (O3t). Berggrunnen består gronodioritt og løsmassene er hav- og fjordavsetninger, med partier av bart fjell. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er en naturbeitemark av delnaturtypen fattig beiteeng. Grunntypen er hovedsakelig intermediær semi-naturlig eng med klart hevdpreg, men det er mulig at noen litt rikere partier kommer opp i svakt kalkrikt. Små deler har nok litt gjødselpåvirkning, mens dette er vanskelig å observere i andre partier. Det er mosaikk av veldrenert og litt fuktig mark. Noe nakent berg finnes i mosaikk med engen. Bruk, tilstand og påvirkning: Enga er i god tilstand, for en del uten gjødselpreg og ble høsten 2016 godt nedbeitet av hest. Det er lagt ut to plasser for tilleggsforing i øvre del av enga. Heitebeitet har gjort vegetasjonen lavvokst. Det er litt oppslag einerkratt, men disse er lavvokste og ser ut til å bli holdt nede av beiting. Det går en traktorvei gjennom området, men traktorspor ser ut til å være begrenset til denne. Noe skjellsand er lagt flekkvis ut i hauger i vestlige del av beitemarka, men ser ikke ut til å være spredd utover, og posen med sand står fortsatt ute. Mindre småforsøpling finnes i samme del. Artsmangfold: Det er en høy diversitet av beitemarksopp. Spesielt av jordtunger der 5 arter ble påvist, de fleste med flere delforekomster. Av beitemarksopp ble det registrert: kjeglevokssopp, gul småfingersopp, vranglodnetunge (VU), engvokssopp, gul småkøllesopp, elfenbenshette, blårandrødspore, silkerødspore, tjærerødspore, vorterødspore, krittvokssopp, gul vokssopp, sauevoksopp (VU), gulfotvokssopp (NT), svartduggvokssopp, brunfnokket vokssopp, kantarellvokssopp, skarlagenvoksopp, skjør vokssopp, lutvokssopp (NT), seig vokssopp, sleip jordtunge, brunsvart jordtunge, skjelljordtunge og flere funn av vrangjordtunge (VU samt foreslått som prioritert art etter naturmangfoldlova). Et noe usikkert funn også av beitemarksoppen Entoloma ochramicaceum (DD) I tillegg ble rød åmeklubbe registrert. Av karplanter ble det registret typiske arter for semi-naturlig eng som aurikkelsveve, tepperot, svartknoppurt, kornstarr, blåklokke, hårsveve, kattefot, geitsvingel, heiblåfjær, blåknapp, kystgrisøre, smalkjempe, kystmaure, engfiol og ellers ryllik, blåkoll, soleie og hvitkløver. Fremmede arter: Det er oppslag av sitkagran, mest i kantsoner. Verdivurdering: Kvaliteter er knyttet til en naturbeitemark med et høyt artsmangfold av beitemarksopp og en rekke rødlistearter. Basert på Miljødirektoratets faktaark oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse, høy vekt på kjennetegnende arter, høy vekt på rødlistearter, høy vekt

3 på tilstand, og middels vekt på påvirkning. Samlet sett oppnår lokaliteten verdi A svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Oppslag av sitkagran bør fjernes. En bør unngå kjøring med motoriserte kjøretøy utenfor etablert traktorvei. Gjødsling må unngås og manuell rydding av ungskog og kratt foretas ved behov slik at marka holdes åpen. Tilleggsfôring og saltstein må unngås. Boss kan med fordel fjernes. 3 Nyvågen Naturtype: Naturbeitemark - Fattig beiteeng BMVERDI: B Areal: 3daa Innledning: Området ble undersøkt av Kirstin Steinsvåg, Geir Garder og Sylvelin Tellnes (Miljøfaglig utredning) i forbindelse med kartlegging av kystfuruskogskog, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Beskrivelsen er utarbeidet av Sylvelin Tellnes i januar Området virker ikke tidligere undersøkt og ingen funn fra området finnes i Artskart. Inndeling og verdisetting bygger på Miljødirektoratets reviderte faktaark fra Rødlistestatus for arter er etter rødlista for 2015, og for naturtyper etter rødlista for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Aga i Bømlo kommune, litt sør for Nyvågen. Området ligger i boreonemoral sone i sterkt oseanisk seksjon, vintermild underseksjon (O3t). Berggrunnen består granodioritt og løsmassene er hav- og fjordavsetninger, med partier av bart fjell. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er en naturbeitemark av delnaturtypen fattig beiteeng. Grunntypen er hovedsakelig intermediær eng med svakt preg av gjødsling. Noen spredte knauser finnes i mosaikk med eng. Det vokser rogn, eik og bjørk i engen, og disse er halvgamle. Kulturmarkseng er en rødlistet naturtype med sårbar status. Bruk, tilstand og påvirkning: Mesteparten er gjødslet, og det er kantsonene med engflora som er den interessante. Lokaliteten beites av sau og beitetrykket virker godt. Det var ingen spor av tilleggsforing eller annen synlig påvirkning. Artsmangfold: Det vokste litt beitemarksopp her, som honningvokssopp, skjør vokssopp, gul vokssopp, mønjevokssopp, gul småkøllesopp og vranglodnetunge (VU). Av karplanter ble det registrert tepperot, svartknoppurt, blåklokke, kystgriseøre, kystmaure og dvergsmyle. Fremmede arter: Oppslag av sitkagran, særlig ned mot sjøen. Verdivurdering: Kvaliteter er knyttet til en naturbeitemark med innslag av flere noe krevende arter, inkludert en truet beitemarksopp. Basert på Miljødirektoratets faktaark oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse, lav vekt på kjennetegnende arter, middels vekt på rødlistearter, lav vekt på tilstand, og middels vekt på påvirkning. Samlet sett oppnår lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Oppslag av sitkagran bør fjernes. Gjødsling må unngås. Tabell: Artsfunn i Aga. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Fugler Picus canus gråspett Karplanter Picea sitchensis sitkagran Lav Arthonia cinnabarina rødflekklav VU Bunodophoron melanocarpum kystkorallav NT Leptogium burgessii kranshinnelav VU Lobaria pulmonaria lungenever Lobaria scrobiculata skrubbenever Nevesia sampaiana kastanjelav VU Pannaria conoplea grynfiltlav Pectenia atlantica kystblåfiltlav NT Pectenia cyanoloma NT Pertusaria multipuncta kystvortelav VU Pseudocyphellaria crocata gullprikklav VU Pseudocyphellaria norvegica kystprikklav VU Pyrenula occidentalis gul pærelav NT Sticta fuliginosa rund porelav Sticta limbata grynporelav Sticta sylvatica buktporelav Moser Plagiochila punctata småhinnemose Sopper Clavulinopsis corniculata gul småfingersopp Clavulinopsis helvola gul småkøllesopp Cordyceps militaris rød åmeklubbe Entoloma caesiocinctum blårandrødspore Entoloma papillatum vorterødspore Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr)

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Sopper Entoloma poliopus tjærerødspore Entoloma sericellum silkerødspore Geoglossum fallax skjelljordtunge Geoglossum glutinosum sleip jordtunge Geoglossum umbratile brunsvart jordtunge Hygrocybe cantharellus kantarellvokssopp Hygrocybe ceracea skjør vokssopp Hygrocybe chlorophana gul vokssopp Hygrocybe coccinea mønjevokssopp Hygrocybe conica kjeglevokssopp Hygrocybe flavipes gulfotvokssopp NT Hygrocybe helobia brunfnokket vokssopp Hygrocybe laeta seig vokssopp Hygrocybe nitrata lutvokssopp NT Hygrocybe ovina sauevokssopp VU Hygrocybe phaeococcinea svartduggvokssopp Hygrocybe pratensis engvokssopp Hygrocybe punicea skarlagenvokssopp Hygrocybe reidii honningvokssopp Hygrocybe virginea krittvokssopp Mycena flavoalba elfenbenshette Perenniporia medulla-panis eikedynekjuke VU Trichoglossum walteri vranglodnetunge VU Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Vurdering og verdisetting Undersøkelsesområdet har for lite areal, er for påvirket, og har kun mindre områder som inneholder verdier. Det er riktig nok store verdier knyttet til de kjerneområdene som finnes, men det anbefales likevel ikke å lage et forvaltningsområde. Samlet vurdering gir 0 poeng. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Aga. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Dåshaugen NØ 2 Dåshaugen vest Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * * 0 * ** *** *** ** ** *** - *** - 3 Nyvågen - Samlet verdi Samlet vurdering * * 0 ** *** *** ** *** * * - Referanser Gjerde, I., Blom, H.H., Heegaard, E. & Sætersdal, M Lichen colonization patterns show minor effects of dispersal distance at landscape scale. Ecography. Doi: /ecog Gjerde, I., Blom, H.H., Heegaard, E., Schei, F.H. & Sætersdal, M Spredning av epifyttiske lav og moser til tidligere skogløse lyngheiområder på kysten av Vestlandet. I: Rolstad, J., Gjerde, I. & Schei, F.H. (red.): Spredningsøkologi hos skoglevende kryptogamer, s Skog og landskap, Ås/Fana Gjerde, I., Blom, H.H., Lindblom, L., Sætersdal, M. & Schei, F.H Community assembly in epiphytic lichens in early stages of colonization. Ecology 93: Schei, F.H., Blom, H.H., Gjerde, I., Grytnes, J.-A., Heegaard, E. & Sætersdal, M Fine-scale distribution and abundance of epiphytic lichens: environmental filtering or local dispersal dynamics? Journal of Vegetation Science 23: Schei, F.H., Blom, H.H., Gjerde, I., Grytnes, J.-A., Heegaard, E. & Sætersdal, M Conservation of epiphytes: Single large or several small host trees? Biological Conservation 168:

5 Aga (Bømlo, Hordaland). Areal 0daa, poeng Aga Håpollen mN Austnesvågen Naturfaglige registreringer av kystfuruskog mE såta Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Krabbavik- 84 Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert mE

6 Bilder fra området Aga Oversiktsbilde av nordøstlige del av kjerneområdet. Edeløvstrær kan sees i tresjiktet og bratte bergvegger stiger opp fra sjøen. Foto: Sylvelin Tellnes Bergveggen strekker seg 5-10 meter og bidrar til å skape et fuktig miljø. Foto: Sylvelin Tellnes Gullprikklav (VU) ble registrert langs traktorvegen på ned til naustet nordøst i kjerneområdet. Foto: Sylvelin Tellnes Sticta cilliata vokser på mosedekt berg. Foto: Sylvelin Tellnes