Utfordrende foreldresamtaler. - gode dialoger. Tønsberg Kommune Psykologspesialist Helene Trana og Psykologspesialist Therese Varvin Fredriksen

Transkript

1 Utfordrende foreldresamtaler - gode dialoger Tønsberg Kommune Psykologspesialist Helene Trana og Psykologspesialist Therese Varvin Fredriksen

2 Vi er i felles tjeneste med foreldrene for barnets utvikling og velferd Haldor Øvreeide (1998)

3 Vignett Nadja på 5 ½ år bor sammen med mor, stefar og en lillebror på 2 som er hjemme med mor. Nadja er motorisk forsinket, kan plage yngre barn ved å slå og erte. Når hun blir korrigert av de voksne blir hun veldig sint og forsøker å stikke av. Ofte blir det trøblete ved henting fordi Nadja ikke vil hjem. Mor og Nadja kom til landet for 3 år siden. Mor har store problemer med å forstå og uttrykke seg på norsk. Stefar er sykmeldt og har blitt observert trolig i ruspåvirket tilstand i byen. Ved henting er det observert kjefting mellom mor og stefar. Foreldrene møter sjelden opp på felles arrangementer i barnehagen.

4

5 Innhold Innledning om foreldre og risikofaktorer Refleksjoner rundt den gode dialogen Faser i den gode dialogen Utfordrende foreldre reaksjoner Gode dialogferdigheter

6 Økt trygghet til å gå inn i utfordrende dialoger

7 Risikofaktorer hos foreldre

8 Beskyttelsesfaktorer foreldre

9 Teoretisk bakteppe Hva slags holdninger har vi som profesjonelle i møte med foreldre? På let etter ressurser å bygge videre på Bidra til å øke foreldres indre motivasjon til å bidra Ønske om å få frem foreldrenes tanker om problemet og endringsteorier Bevissthet om at vi som hjelpere er en del av systemet rundt barnet/familien Sammenligne foreldresamtale med den utviklingsstøttene spedbarnssamtalen

10 Øvelse 1: Den gode/dårlige dialogen Tenk på en viktig samtale du har hatt og som du opplevde god/dårlig for deg? Del med sidemannen hva det var med samtalen som gjorde den god/dårlig.

11 Faser med ulike utfordringer Gjennomføringsfasen Barnets behov i sentrum Startfasen Avslutning Forberedelsesfasen Etterarbeid

12 Forberedelsesfasen

13 Struktur Hvem er bekymret/motivert for samtalen? Hva ønsker jeg å oppnå? Hva er min rolle/legitimering? Hvilke temaer skal det snakkes om?

14 Rammen Å skape en lukket scene Å tilby gode sitteposisjoner Å tilby en atmosfære av alvor Hva signaliserer ulike symboler som finns på kontoret?

15 Bevisstgjøring av egen forutforståelse

16

17 Åpnende holdninger Hentet fra familietenkning Respekt for at alle eier sin virkelighet Nysgjerrighet i form av Ikke viter posisjon Sensitivitet ifht familiekultur ved å skape en forskjell som gjør en forskjell

18 Bruk av selvinstruksjoner Hentet fra kognitiv terapi Støttende selvinstruksjoner Jeg er ikke eksperten på deres liv Jeg skal gjøre så godt jeg kan Jeg kan ikke løse alt, men kan bidra med mitt Åpnende selvinstruksjoner som Vi er på lag Alle vil hjelpe barnet Ingen fasit løsning

19 Startfasen

20 Kontaktetablering hentet Marte-meo behandling Være tilstede (fange opp oppmerksomhestsfokus) Vise at signaler er oppfattet (bekrefte initiativ) Sette ord på det som skjer (benevning) Sørge for rytme (turtaking) Vise vei (ledelse)

21 Kroppsspråk Møte foreldrene med et godt ansikt som inviterer til gjensidighet Kroppsholdning Holdning Sittestilling Synkronisering av kroppsspråket

22 Presentasjon av bekymring Beskrive fremfor å fortolke (loggbok) Gi konkrete eksempler/noen få på dine observasjoner La begge foreldrene raskt få reagere på dine innspill

23 Toleransevinduet før, under og etter dialogen Aktivering Aggressiv, pågående Oppmerksom + Tenke + Føle Tilbaketrukket, passiv, oppgitt

24 Ulike foreldre reaksjoner Foreldre som oppfattes som uhensiktsmessig bekymret for sine barn Foreldre som oppfattes som bagatelliserer sin/deres bekymring for barnet

25 Ulike reaksjoner hos hjelper Blir ubevisst vegrende for kontakten Blir ubevisst selvsentrert Vanskeligere å være lydhør og oppmerksom på klientens signaler Forutantagelser blir mer sanne Prestasjonsfølelser (ekspert)

26 Refleksjonsoppgave Hvordan reagerer du typisk på utfordrende foreldre og utfordrende temaer?

27 Tydelig og trygg kommunikasjon

28 Gjennomføring

29 Samtale verktøy Marte meo prinsipper (se/bekrefte/benevne/tur taking/ledelse) Ansatt: Dere virker å være opptatt av hvordan overgangen til skolen skal gå når Tea nå kan være engstelig i mange situasjoner. Mor:- Ja, vi kan ikke nå se for oss hvordan hun skal få til å trives på en stor skolen med mange barn og voksne når hun er så engstelig nå at det er vanskelig å gå fra henne på morgenen. Ansatt: Ja, så akkurat nå er dere bekymret for at skolestart skal bli vanskelig når Tea viser engstelse. Overgangen til skole kan være vanskelig for mange barn, og både foreldre og barn trenger forberedelse for at det skal bli trygt. Mor; Ja, vet jo det men med Tea er det annerledes. Hun har alltid vært engstelig og oppstart blir ekstra vanskelig for henne. Ansatt; Ja, og da vil våre forebredelser være ekstra viktige for henne. Jeg vil gjerne fortelle hvordan vi forbereder barna og foreldrene med egen store barn/skole gruppe dette siste året, besøk på skolen.(osv)

30 Spørsmål hentet fra familietenkning Hvordan opplevde du barnet sitt sinne? (konstruksjonisme) Hvordan tror du det er for barnet når du ble sint? (sirkularitet) Hvordan er det for dere når jeg har meninger om deres vansker? (det problemskapte problem)

31 Spørsmål hentet fra LØFT tenkning Fortell om en gang barnet ikke ble sint, men hvor hun pleier å bli det (Unntak fra problemet) Hvor redd på en skala fra 0-10 vil du si hun ble? (Skaleringsspørsmål) Hvordan klarer dere å holde dere rolige når hun utfordrer dere? (Mestringsspørsmål)

32

33 COS i den utfordrende samtale Signalisere at er en trygg base gjennom f.eks. konfidensialitet, empati, kunnskap) Tilby utforskning gjennom å være åpen for/støtte opp om klientens tanker/følelser Fange opp når klienten er opprørt/følelsesmessig aktivert og tilby en trygg havn

34 Motiverende intervju tenkning Åpne spørsmål Hvilke, Hva, Hvordan og Hvor Oppsummeringer Rulle med motstand

35 Hvordan møte motstand Vær nysgjerrig på roten til motstanden Hva er det som gjør at du ikke vil henvises til PPT? Hva ser du for deg hvis dere skulle ta imot foreldreveiledning? Basere neste spørsmål på foreldrenes siste utsagn Du er ikke bekymret for Nadia sin væremåte. Hva er det som gjør at du ikke er det? Jobb langsomt og målrettet Tål negative kommentarer uten å bli negativ

36 Eksempel Ansatt: «Så du synes ikke foreldre veiledning er et godt forslag? Far: Nei. Ansatt: Hva tenker du kunne være til nytte for å hjelpe Lars? Far: Jeg mener barnehagen må ordne opp i det at Lars ikke hører på de voksne og er urolig.han er ikke sånn hjemme.. Ansatt: Har du noen ideer til hvordan barnehagen best kan hjelpe Lars slik du kjenner ham? Far: Nei.. Dere må vel være mer strenge kanskje? Ansatt: Være mer strenge.fortell hvordan du ser for deg det vil hjelpe Lars i barnehagen. Far: Når han ikke hører må dere si det med mer bestemt stemme så han skjønner dere mener det, og hvis han ikke hører da, så får han ikke være med på tur f eks som han liker. Det fungerer bra hjemme. Ansatt: Så hvis vi er mer strenge og fratar ham det han liker, tror du det vil gjøre ham rolig og følge beskjeder? Far: Nja. I hvert fall mer enn nå. Han har tydeligvis ikke respekt for dere. Ansatt: Ok. Så du tenker han trenger hjelp fra oss til å få mer respekt. Jeg er enig i at respekt er viktig for barn å lære, og det synes jeg var et bra innspill. Men jeg har mer tro på å gi ham ros når han inni mellom f eks gjør som jeg sier med en gang. Hva tenker du om det.? Far: Jo da. Fint med skryt men det må ikke bli for mye av det. Barn trenger å bli satt på plass. Ansatt: Ja, det er sant. Barn trenger både skryt for det er godt og de får lyst å gjøre mer av det, men de trenger også hjelp fra oss voksne, ved at vi setter grenser når de gjør noe som ikke er bra for dem eller andre. Far: Ja det høres rimelig ut. Ansatt: Hva tror du om at både barnehagen og dere hjemme jobber med dette fremover for å hjelpe Lars? Far: Høres greit ut.

37 Avslutning Påpeke at samtalen nærmer seg slutten Oppsummere felles forståelse og hva som skal gjøres videre Evaluere samtalen med foreldrene Etterarbeid med evaluering av egen innsats og arbeid videre

38 Evaluering Bruk av åpne spørsmål, skalering Hvordan var det å være her i dag (åpne spørsmål knyttet til opplevelse)? Hva av det vi snakket om kan du ta med deg videre (åpne spørsmål knyttet til nytte)?

39 Evaluering Hvordan har møtet/samtalen vært for deg i dag?

40 Litteraturliste 1. Drugeli/Onsøien (2010) Vanskelige foreldresamtaler-gode dialoger. Capp.akadem. 2. Johansen, A og V.W.Torsteinsson (2012) Lærebok i familieterapi.unviversitetsforlaget 3. Kvello (2007) Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling.universitetsforlaget 4. Langslet (2000) LØFT. Ad.Notam 5. Ohnstad (1993) Den gode samtalen. Samlaget 6. Øvreeide (1995) Samtaler med barn. Høyskoleforlaget 7. Øvreeide (1998) Foreldrefokusert arbeid med barn. Høyskoleforlaget.

41 Fleksnes LOEkA#t=548