CV for Anne Marte Tronsmo CURRICULUM VITAE
|
|
- Sidsel Samuelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 CURRICULUM VITAE Navn Anne Marte Tronsmo Fødselsdato Privatadresse Haugerudveien 7, 1430 ÅS Sivil status Gift, 2 voksne døtre Telefon Arbeidsgiver Universitetet for miljø- og biovitenskap, 1432 ÅS Telefon, arbeid UTDANNING: Cand.mag. i biologi og kjemi ved Universitetet i Bergen, våren Cand.real. i plantefysiologi ved Universitetet i Tromsø, våren Praktisk pedagogisk eksamen ved Universitetet i Tromsø, høsten Dr. scient. i plantepatologi ved NLH, AKADEMISKE STILLINGER: : Prorektor ved NLH/UMB 1999-dd: Planteforsk Plantevernet: Forsker II dd: NLH/UMB: Professor i plantepatologi : NLH og Statens Plantevern: Professor II i plantepatologi : Statens Landbrukstilsyn: Rådgiver i internasjonal plantehelseforvaltning : NLH og Statens Plantevern: Førsteamanuensis i Plantepatologi. Opprykk til forsker i kode 1110 fra : Bioform-Kongsvinger: Engasjement 6 mnd for å lede et prosjekt for initiering og planlegging av bioteknologiutdanning i Kongsvingerregionen : Statens Plantevern: NLVF finansiert forsker og prosjektetleder. Undervisning ved NLH : Statens Plantevern: NLVF stipendiat i plantepatologi : Universitetet itromsø: Universitetsstipendiat i plantefysiologi.. ANNEN KOMPETANSEUTVIKLING/LEDERUTVIKLING 2004: Teamutviklingsprogram for rektors ledergruppe 2003: UHR s lederutviklingsprogram for nyvalgte rektorer 1992: NLHs etterutdanningskurs "Administrasjon og ledelse", Del II: januar : NLHs etterutdanningskurs "Administrasjon og ledelse", Del I: april 1991 FORSKNINGSLEDELSE OG FORSKNINGSSTRATEGISK ERFARING : Prorektor ved NLH/UMB : Initierte, søkte og ledet et Strategisk Institutt Program, Naturlig resistens. Programmet som omfattet Planteforsk Plantevernet, tre andre enheter innen Planteforsk, to institutt ved NLH, samt Norsk kornforedling. Utenlandske samarbeidspartnere i Japan, Canada, Sverige og Danmark : Leder av NLVF-prosjektet "Resistens mot sjukdommer og vinterskader i engvekster og gras til grøntanlegg" : Leder av NLVF-prosjektet "Resistens mot parasittære og fysiske skadefaktorer i engvekster" : Medlem av styringsgruppa og leder av den norske delen av det fellesnordiske prosjektet "The molecular and biochemical basis of plant disease resistance" NMR/NKJ 1
2 : Medlem av planleggingsgruppe for utarbeidelse av forskningsprogram for Planteforedling og Frøavl i den nye institusjonen SFL/SPV : Medlem av NLVFs Faggruppe for jord- og hagebruk, fra, med oppgave bl.a. å vurdere og utrede fagområdets forskningsoppgaver og srategi. Grunnlag for Langtidsplan for norsk landbruksforskningen mot år 2000 (NLVF og Landbruksdepartementet) : Norsk representant og sekretær i SNP's utredningsgruppe for "Vinterherdighet". Formål: Utrede forutsetningene for nordisk samarbeid vedrørende forskning og foredling innen "Vinterherdighet" (SNP = Sam Nordisk Planteforedling, underlagt Nordisk Ministerråd) : Medlem av SFLs fagutvalg for foredling og verdiprøving av fôrvekster og gras til grøntanlegg. INTERNASJONALT FORSKNINGSSAMARBEIDE Deltagelse i internasjonale konferanser. I løpet av mer enn 25 år innen forsknig, har jeg deltatt på omkring 50 nordiske og internasjonale kongresser og symposier, på de fleste med egne innlegg, som framgår av lista over abstracts. Forskningstermin i utlandet Department of Plant Pathology, Cornell University, Geneva, New York, USA USDA Pasture Research Laboratory, State College, Pennsylvania, USA Department of Horticulture, University of Saskatchewan, Saskatoon, Canada. Korte opphold 1991 Institutt for plantebiologi, KVL, København, Danmark og Agriculture Canada, Lethbridge, Canada og Hokkaido National Agricultural Experiment Station, Sapporo, Japan. Vert for gjesteforskere: Dr. Colin Eagles, Welsh Plant Breeding Station, Aberystwyth, UK. 6 mnd Dr. Naoyuki Matsumoto, Hokkaido Natl. Agric. Exp. Stn, Sapporo, Japan. 6 mnd Dr. Tamutso Hoshino, Hokkaido National Industrial Research Institute, Sapporo, Japan. 3 mnd.1995 og 6 mnd Dr. Motoaki Tojo, Laboratory of Plant Pathology, College of Agriculture,Osaka Prefecture University, Sakai Osaka, Japan, 3 mnd UNDERVISNINGSERFARING Universitetet i Tromsø: Undervisning i plantefysiologi dd: NLH: Undervisning i plantepatologi 1989 dd: NLH/UMB: Hovedansvar for all undervisning i Plantepatologi. Underviser i Plantepatologi på alle nivå; Grunnutdanning, hovedfag- og doktorgradsnivå. Veileder for en rekke hovedfags-oppgaver. Veileder for dr. gradstudenter. Medlem av bedømmelsekomiteer for doktorgradsavhandlinger. Hovedansvarlig for arrangement av Nordisk forskerkurs i plantepatologi. Lærer på en rekke Nordiske forskerkurs, hovedsakelig i plantepatologi, men også i andre fag. Lærer på kurs om grassykdommer for greenkeeper i ca 15 år. 2
3 ANNEN PROFESJONELL ERFARING Medlem / leder av bedømmelseskomiteer for vitenskapelige stillinger og dr. grads avhandlinger i Norge, Sverige og Finland. Referee internasjonale tidsskrift (Acta Agricultura Scandinavica, Canadian Journal of Plant Pathology, European Journal of Plant Pathology, Euphytica, Physiologia Plantarum). Medlem av redaktørpanelet for European Journal of Plant Pathology, Formann i arbeidsgruppe for overvintringsproblem, NJF. Medlem av styret for NJF, Den Norske avdeling fra 1991, og i hovedkomiteen for NJF kongressen i Norge Leder i Norsk plantepatologisk forening. Norsk representant til rådet for den internasjonale plantepatologiforeningen. Medlem av NLVFs rådsforsamling. Medlem av NLVFs faggruppe for jord- og hagebruk, fra 1988 til 1990, med oppgave å utarbeide et grunnlag for Langtidsplan for norsk landbruksforskningen mot år 2000 (NLVF og LD). Nestformann i styret for SFL (Statens forskingsstasjoner i landbruk), oppnevnt av LD. Medlem av styret for NORSØK. 1. vararepresentant til Høgskolestyret ved NLH Prorektor og medlem av Høgskolestyret ved NLH/UMB Medlem av Vitenskapskomitten for mattrygghet, faggruppe 2, fra Medlen av Universitetsstyret ved UMB fra ERFARING RELATERT TIL PROREKTOVERVET VED NLH/UMB Leder av studienemnda ved NLH/UMB UMBs representant i NOVA-KUF UMBs representant i det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, samt arbeidutvalget, Fagpolitisk ansvarlig for implementering av studiedelen av Kvalitetsreformen. Ledet arbeidet i Tronsmoutvalget 1 og 2, Studietilbud og Studieorganiseringen. Spesielle oppgaver vedrørende fusjoneringen og omorganiserngen av instituttene ved NLH, derunder samling av plantemiljøene. Medlem av gruppa som utarbeidet Universitetssøknaden. Hovedkontakt til NOKUT i den faglige akkrediteringsprossessen og ansvarlig for utfyllende informasjon til universitetssøknaden. Medlem av gruppa som var ansvarlig for utarbeidelse av Kvalitetssikringsystemet for utdanningen ved NLH/UMB. Medlem av gruppa som utarbeidet Internasjonal strategi. Medlem av UHR utdanningsutvalg. Medlem av nettverket mellom UMB, NVH og landbruksorganisasjonen. Leder av arbeidsgruppa for masterstudiet i Næringsutvikling i utmark og naturbasert. reiseliv (Utmarksmaster) et tverrfaglig studieprogram initiert etter ønske fra landbruksnæringa. Fremmet ideen om Norwegian Plant Science center i gjennom Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, og følger opp gjennom den tverrinstitusjonelle arbeidgruppe på Campus Ås. 3
4 EGEN FORSKNING Studier av eplesjukdommen begerråte Undersøkelsene vedrørende begerråte på eple omfattet cytologiske, fysiologiske og biokjemiske aspekter ved sjukdommen. Laboratoriearbeidet ble utført ved universitetene i Bergen og Tromsø, feltarbeidet ble utført ved Ullensvang Forsøksgard, Lofthus. Frostherdighet hos strandrør Som stipendiat i plantefysiologi ved Universitetet i Tromsø startet jeg undersøkelser av frostherdighet hos strandrør. I samarbeid med professor Cecil Stushnoff ble en metode for testing av frostresistens utarbeidet og tilpasset for gras. Frostresistens ble undersøkt etter herding under kontrollerte og naturlige forhold. Feltarbeidet ble utført i samarbeid med SF Holt, Tromsø. Fysiologisk grunnlag for frostresistens og resistens mot biotiske skade-faktorer i grasarter. Formål med studiene, somble finansiert av NLVF, var bedre kunnskap om de forandringer som skjer i grasplantene under herding og hvilke egenskaper som er forbundet med sjukdomsresistens, spesielt med sikte på å utvikle bedre metoder for prøving av resistens mot sjukdommer og frostskader. Deler av studiene baserte seg på et omfattende samarbeidsprosjekt mellom SPV og SFL Vågønes. Resultatene fra disse studiene dokumenter blant annet at herding fører til økt resistens mot både fakultative og biotrofe plantepatogene sopper, at grasplanter får lavere vannpotensiale etter herding, at lavt vannpotensiale hemmer vekst av overvintringsoppene Fusarium nivale og Typhula ishikariensis in vitro, at herding fører til økt innhold av løselige karbohydrater, spesielt sukrose, i timotei og strandrør, samtidig som man ser en økning i aktiviteten av enzymet invertase. Fysiologisk og genetisk bakgrunn for resistens mot vinterskader i gras og korn. En videreføring av de fysiologiske studiene ble utført i et NLVF finansiert dr. scient. arbeid (Åshild Ergon), og i samarbeid med Drs. Denis Gaudet og Andre Laroche, Agriculture Canada, Lethbridge, Canada. Resistens mot sjukdommer og vinterskader i engvekster og gras til grøntanlegg Disse undersøkelsene ble utført i samarbeid med forskere (planteforedlere) ved Statens forskingsstasjoner i landbruk og SLFs "Fagutvalg for foredling og verdiprøving av engvekster og gras til grøntanlegg" og ble finansiert av NLVF. Fra en del av disse prøvingene ble resultatene analysert med henblikk på å avklare resistensegenskapenes arvbarhet og innbyrdes sammenheng. Arvbarheten for resistensegenskapene ligger omkring 0,5, og det betyr at seleksjon for disse karakterene bør gi framgang. Resistens mot de ulike biotiske skadefaktorene har en meget høy genetisk korrelasjon, mens det er en svært lav korrelasjon mellom resistens mot biotiske faktorer og resistens mot abiotiske faktorer. 4
5 SNP-prosjektet "Laboratoriemetoder for prøving av vinterherdighetsfaktorer i korn og engvekster" Dette fellesnordiske prosjektet, finansiert av SNP (samnordisk planteforedling) ble initiert på grunnlag av utredningen " Vinterherdighet" Formålet var å sammenligne de ulike laboratoriemetoder som er i bruk og feltobservasjoner for å komme frem til en sikker og rasjonell metode for testing av foredlingsmateriale. Overvintringssoppenes biologi I samarbeid med gjesteforsker dr. N. Matsumoto ble populasjonsstrukturen av Typhula ishikariensis, studert ved bl. a. å undersøke vegetativ inkompatibilitet. Resultatene fra dette har betydning for både resistensforedlingen og biologisk bekjempelse av sjukdommen. Bioteknologiske tilnærmingsmåter for å fremskaffe sjukdomsresistente planter Under forskningsopphold hos professor H. S. Aldwinckle ved Cornell University, Geneva, N.Y. ble genet for epleskurvresistes forsøkt merket å sette gene tagging (en molekylær merkelapp). Planter dyrket i vevskultur ble transformert med transposon fra mais, både ved bruk av genkanon og Agrobacterium tumefaciens. Molekylært og biokjemisk grunnlagfor sjukdomsresistens i planter. Frostherding av planter induserer sjukdomsresistens. Gjennom et nordisk samarbeidsprosjekt, finansiert av Nordisk ministerråd (NMR)/NKJ, ble gener og genprodukter (proteiner) som uttykkes i planter ved herding undersøkt, og relatert til sjukdomsresistens (samarbeidspartnere drs. D. Collinge, KVL, T. Bryngelsson, SLU). De første resultatene ble presentert på The 2nd EFPP Conference i Strasbourg i august 1992 og er senere hyppig sitert internasjonalt. Indusert resistens. Undersøkelser av indusert resistens er utført i form av oppdrag finansiert av Norsk Hydro. Strategisk Institutt Program, Naturlig resistens Initierte, utarbeidet søknad om, og fikk innvilget fra NFR et Strategisk Institutt Program, Naturlig resistens, for perioden Var leder av dette programmet som omfattet Planteforsk Plantevernet, tre andre enheter innen Planteforsk, Norsk kornforedling, samt to institutt ved NLH. Utenlandske samarbeidspartnere i Japan, Canada, Sverige og Danmark. Programmet besto av 3 delprosjekt: 1: Naturlig motstandsevne mot vinterskader i korn og gras. Mål: økt kunnskap om sammenhengen mellom «genetisk» sjukdomsresistens og resistens som induseres av kuldebehandling og/eller biologiske faktorer i «gramineer». 2: Resistens mot rotstokkråte i jordbær. Mål: økt kunnskap om naturlig motstandsevne mot rotstokkråte i jordbær. 3: Karakterisering av sjukdomsfremkallende evne hos plantepatogene sopper: Rhynchosporium secalis, Phytophthora cactorum og Microdochium nivale. Mål: økt kompetanse på karakterisering av plantepatogene sopp-populasjoner for å kunne betjene norsk resistensforedling i gras, korn og jordbær. Programmet resulterte i 2 doktorgradsavhandlinger, 4 hovedoppgaver, utenlandopphold for en post doc., og over 20 publikasjoner fra deltagerene i programmet. Resultatene er beskrevet i sluttrapport til NFR og i publikasjonene. 5
6 Bedre vinteroverlevelse av gressmatter, med fokus på golfgreener i østlandsområdet Vinterskader forårsaket av is, overvintringssopp og uttørking om våren fører til store økonomiske tap på norske golfbaner. Et brukerstyrt prosjekt med NFR finansiering har gitt kunnskap som norske og svenske greenkeepere vil bruke for å til mindre vinterskader og redusert bruk av plantevernmidler. Prosjektet var et samarbeid mellom fem golfbaner, UMB, UMB og Felleskjøpet. Trygge avlinger og god plantehelse ved hjelp av indusert sykdomsresistens Prosjektet følger opp det strategiske instituttprogrammet Naturlig resistens og videreutvikler kunnskapen om indusert resistens som en miljøvennlige form for plantevern. Prosjektet er et samarbeide mellom planteforsk Plantevernet, Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB og Graminor. 6
Universitetsstyrets medlemmer 2008
0409 2008 Knut Hove Rektor/styreleder. 62 år Professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) Cand. med. Vet. Norges veterinærhøgskole (NVH). 1969. Dr. med. Vet., NVH. 1978. Norges veterinærhøgskole
DetaljerForskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge
Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge Hurtigruteseminaret 29-30. november 2010 Odd Arne Rognli Institutt for
DetaljerHvorfor er det behov for planteforedling i nord?
Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,
DetaljerVekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS
Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl
DetaljerNorsk planteforedling i et endret klima
Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk
Detaljer«Kunnskap for livet!» Plantedyrking på universitetsnivå
«Kunnskap for livet!» Plantedyrking på universitetsnivå Siv Fagertun Remberg Førsteamanuensis, Institutt for plantevitenskap (IPV) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) NMBU Norges miljø-
DetaljerHvordan og hvorfor bli en toppforsker? Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås
Hvordan og hvorfor bli en toppforsker? Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås Vår enzymforskning: Bioprospektering Enzym engineering og karakterisering Råstoff & prosess
DetaljerBIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?
HVILKEN FORHOLD PÅVIRKER PLANTEHELSEN? BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB Danmark 2/3/12 1. SMITTEMENGDEN 2. PLANTENES MOTTAKLIGHET/RESISTENS
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SØKERE
UNIVERSITETET I BERGEN SPIRE Strategisk program for internasjonalt forsknings- og undervisningssamarbeid RETNINGSLINJER FOR SØKERE Nøkkeldatoer 2014 Søknadsfrist: Onsdag 30. april 2014 Utvelgelse av prosjekter:
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerStyringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver
Detaljermuligheter - Behov for sortsutvikling Espen Haugland Odd Arne Rognli
Endret klima nye muligheter - Behov for sortsutvikling Bjørn Mathisen Espen Haugland Odd Arne Rognli Arbeidsgruppe oppnevnt av Nordnorsk Landbruksråd Bjørn Mathisen, Bonde Hanne Østerdal, Landbruksdirektør
DetaljerNordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina
Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base
DetaljerThomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m)
CV Thomas Nordahl f. 06.05.58 Høiensalgt. 52, 2317 HAMAR E-post: thomas.nordahl@hihm.no Tlf.: 62 52 60 72 (p) 62517723 (a) 95 24 47 17 (m) UTDANNING 1979 Examen Philosophicum 1980-83 Allmennlærerutdanning,
DetaljerØkonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO
Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2003 Vedtatt i instituttstyret 13.02.03 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2003 1. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Opprettholde
DetaljerMØTEBOK Utkast! Møte i Forskingsnemnda
MØTEBOK FRÅ 22.09.2011 GODKJENT PER E-POST XX.XX.2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA 1 MØTEBOK Utkast! Møte i Forskingsnemnda 22.09.2011 Til stede: Dag Austbø, forskningsleder ved
DetaljerPlanteforedlingens rolle for økt norsk matproduksjon
Planteforedlingens rolle for økt norsk matproduksjon På hvilke områder bør forskningsinnsatsen økes? Idun Christie Daglig leder Graminor AS Den første rapporten fra norsk foredling- 1905 Graminor, formål
DetaljerUMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?
UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:
DetaljerVelkommen fra rektor!
Velkommen fra rektor! NMBUs visjon «Kunnskap for livet» uttrykker universitetets overordnede mål om å bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag gjennom fremragende forskning, utdanning, formidling og innovasjon.
DetaljerDen norske krypkveinsorten Nordlys
Den norske krypkveinsorten Av Bjørn Molteberg og Trygve S. Aamlid, Bioforsk og Arne Tronsmo, UMB. Krypkveinsorten er sterk mot is- og soppskade og svært tett. Tettheten i green kan sammenlignes med hundekvein.
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. 1
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 UMB- Et universitet i utvikling UMBs kvalitetssikringssystem. Bakgrunn, hovedtrekk og antatte virkninger Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Litt historie 1859 - Den
DetaljerAvhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH
Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Kari Bø Rektor Professor, Dr. scient Norges idrettshøgskole Dagens dr. disputas NIH Anders
DetaljerTromsø: 03. 04.10.2011
M1 «nye utfordringer til en etablert forskningsdisiplin» Seminar og arbeidsmøte Tromsø: 03. 04.10.2011 FRAM Senteret for miljø og klimaforskning i Arktis Faglige utfordringer og forskningsbehov for en
DetaljerBetenkning Førsteamanuensis i etologi
Betenkning Førsteamanuensis i etologi Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et av Norges fremste fagmiljø innen biovitenskap, mat, miljø og natur- og ressursforvaltning. UMB skal gjennom utdanning
DetaljerEvaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling
Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center
DetaljerErfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika
Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Thorbjørn Gilberg, leder for enhet for internasjonale programmer og nettverk Cathrine Strømø - opptaksleder 2 Kort om UMB s engelske studietilbud UMB har
DetaljerVerdensledende kunnskapsmiljøer
Verdensledende kunnskapsmiljøer Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Mari Sundli Tveit Rektor Forskningsavdelingen Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerKvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183
Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Formål Reglementet skal gi uttrykk for hvilke kvalifikasjoner NGU ønsker at medarbeiderne skal ha for å være kompetente
DetaljerStyret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID
Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt
DetaljerStrategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB
Strategisk tenking rundt Internasjonalisering Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB DET LEVENDE UNIVERSITET Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) UMB er et kunnskapssentrum for biovitenskap,
DetaljerFELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON
Vedtatt av Nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag 19.11.10, og endret 23.11.11. Godkjent av dekan i mai 2012 Ref e-phorte 10/3108 Dato: 10.04.12 FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE
DetaljerInternasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen
Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk Ole Torrissen Startet torskeoppdrettet i 2001? 1866 G.O. Sars klekte torsk 1885 G.M. Dannevig bygde Flødevigen Havbeite av torsk fram til 1970 1880 Klekkerier
DetaljerSENTER FOR IBSEN-STUDIER ÅRSPLAN Senter for Ibsen-studier UNIVERSITETET I OSLO
Senter for Ibsen-studier UNIVERSITETET I OSLO 1 INNLEDNING I 2005 vil Senter for Ibsen-studier - i samarbeid med andre institusjoner i Norge og utlandet - bidra til at Ibsen-året 2006 blir en viktig markering.
DetaljerGenressurser i moderne planteforedling og forskning
Genressurser i moderne planteforedling og forskning Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 03.09.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor
DetaljerUniversitets- og høgskolerådets rolle som pådriver og fasilitator i institusjonenes arbeid med pedagogisk utvikling
Universitets- og høgskolerådets rolle som pådriver og fasilitator i institusjonenes arbeid med pedagogisk utvikling Rektor Vidar L. Haanes, styreleder Universitets- og høgskolerådet FUPs jubileumsseminar
Detaljerstrategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter
1 Hva slags strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter som er bygget opp? ved T. Moan 2 Innhold CeSOS - Målsetting - Strategi - Personell-nettverk - Kunnskapshåndtering Strategier for
DetaljerMØTEBOK. Møte i Forskningsnemnda 29.05.2008
MØTEBOK 29.05.2008 UTKAST 20.6.2008 GODKJENT 11.9.2008 1 MØTEBOK Møte i Forskningsnemnda 29.05.2008 Til stede: Forfall: Dag Austbø forskningsleder ved IHA Irene E. Eriksen Dahl representant for tekn./adm.
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SØKERE
UNIVERSITETET I BERGEN SPIRE Strategisk program for internasjonalt forsknings- og undervisningssamarbeid RETNINGSLINJER FOR SØKERE Nøkkeldatoer 2016 Søknadsfrist: Fredag 29. april 2016 Utvelgelse av prosjekter:
DetaljerInternasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning. Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen
Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen Studiestiden hva gjør vi allerede? Fakultetet tilbyr 5 internasjonale mastergrader Alle
DetaljerØkonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO
Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2002 Vedtatt i instituttstyret 14.02.02 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2002 PLANER OG MÅL FOR VIRKSOMHETEN 1. FORSKNING
DetaljerHva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi
Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter
DetaljerSvartskurv i potet; symptomer og skade
A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.
DetaljerØkonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO
Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2004 Vedtatt i instituttstyret 5.02.04 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2004 1. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Tiltak
DetaljerVindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg
Vindu mot vest eller mot øst Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Det norske universitetssenter i St. Petersburg - Grunnlagt i 1998 - Et tverrfaglig forsknings-
DetaljerSamarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis
Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol
(Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol Vincent Eijsink & Svein Horn Universitet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap http:///ikbm/ http://pep.umb.no
DetaljerUniversitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag. Førsteamanuensis Lars Korslund
Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag Førsteamanuensis Lars Korslund Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag 30 4 Undervisning: Årsstudium i biologi Bachelorprogram
DetaljerMØTEBOK. Instituttstyremøte
MØTEBOK UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING 1302 1901 MØTEBOK Instituttstyremøte 01.06.2007 Til stede: Forfall: Møteleder: Referent: Terje Holsen, Rolf Jensen, Irene
DetaljerKvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse
Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med
DetaljerPedagogisk merittering og Scholarship
Pedagogisk merittering og Scholarship Marit Allern UiT Norges arktiske universitet Frode Rønning NTNU Læringsfestivalen, 3. mai 2018 Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Stortingsmelding 16 (2016 2017),
DetaljerOversikt over KU organisasjon. 23.08.13 js & pc
Oversikt over KU organisasjon js & pc KHiB legger til grunn en forståelse av kunstnerisk utviklingsarbeid som: inkluderer ansattes individuelle kunstneriske/designfaglige arbeid, tematiske fellesprosjekter
DetaljerØkonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO
Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2004 Vedtatt i instituttstyret 5.02.04 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2004 1. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Tiltak
DetaljerSTUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Bioteknologi, bachelor 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for bioteknologi og akvamedisin ved Norges fiskerihøgskole ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
DetaljerFusjonen i Tromsø. - Bakgrunn, prosess og konsekvenser. Av universitetsdirektør Lasse Lønnum FAP seminar, Kristiansand 19.
Fusjonen i Tromsø - Bakgrunn, prosess og konsekvenser Av universitetsdirektør Lasse Lønnum FAP seminar, Kristiansand 19.september 2008 Universitetet i Tromsø 1 Universitetet i Tromsø 2 Organisasjonskart
DetaljerArbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011
Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,
DetaljerForskning for fremtiden - en fremtid for forskningen
Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil
DetaljerUtvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer
Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes www.nifustep.no Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater
DetaljerBIOVIT Faglig organisering og forskning
BIOVIT Faglig organisering og forskning 12.10.17 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 BIOVIT i tall Institutt for plantevitenskap (IPV) Professor 13 F. aman. 4 Faste forskere 4 Post doc/forskere
DetaljerForskningsrådets bruk av bibliometri
Forskningsrådets bruk av bibliometri NARMAs vårkonferanse 14.04.2014 Stig Slipersæter Forskningsrådets arbeid med bibliometri Finansierer datainnkjøp, kvalitetssikring og analyser ved NIFU Del av Forskningsrådets
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
Detaljer2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.
RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder
DetaljerVELKOMMEN TIL INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING
VELKOMMEN TIL INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING Velkommen til dere alle! 2 CAMPUS ÅS 3 UNIVERSI TETET FOR MILJØ- OG BI IOVITENSKAP INSTITUTT TT FOR LANDS SKAPSPLANLE EGGING Universitetet for miljø- og
DetaljerStrategisk plan for Bioforsk
Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens
DetaljerKarriereveier i vitenskapelige stillinger ved NTNU
Trondheim Gjøvik Ålesund Karriereveier i vitenskapelige stillinger ved NTNU Formål med saken: Oppsummering av status hva er gjort Særlig om erfaringer med 1.lektor og dosentløpet (SU) Grunnlag for beslutning
DetaljerFARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013
FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerEndret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser
Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
DetaljerVELKOMMEN TIL INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING
VELKOMMEN TIL INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING Velkommen til dere alle! INSTITUTTTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 2 CAMPUS ÅS INSTITUTTTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING
DetaljerSøknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks 2320 7004 Trondheim
1. Personalia Søknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks 2320 7004 Trondheim Studentnr. (avd. fyller ut) Fødselsdato Dag Mnd År Personnr.
DetaljerNMBU: Historisk tilbakeblikk på rammebetingelser, styringssystemer og tilpasning. Sigurd Rysstad, januar 2018
NMBU: 1897-2018 -Historisk tilbakeblikk på rammebetingelser, styringssystemer og tilpasning Sigurd Rysstad, januar 2018 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon
DetaljerFakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole
Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole 1 Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Arbeidsgruppas medlemmer og arbeidsform... 3
DetaljerArbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU
1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning
DetaljerFAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL)
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1965 Førstelektor 1959 Førsteamanuensis 1955 Førsteamanuensis 1949 Professor 1967 Førsteamanuensis
DetaljerELF: Elektronisk fagbibliotek
ELF: Elektronisk fagbibliotek Forprosjekt: Prosjektbeskrivelse, budsjett og plan. Ole Husby, BIBSYS 2000-11-29 Bakgrunn for prosjektet Oppdragsgiver for forprosjektet er NUUB. Overgangen til elektroniske
DetaljerPedagogisk merittering
Pedagogisk merittering UHR-MNT 26. oktober 2017 Wenche Jakobsen, prorektor utdanning, UiT Norges arktiske universitet Faktabakgrunn Februar 2016: G. Grepperud m.fl.: Innsats for kvalitet. Forslag til et
DetaljerMaster. Biologi (BIOL)
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Master i Biologi (BIOL) H:studieplaner/2009_2010/MasterBiologi Master Biologi (M-BIOL) Mastergraden er på 120 studiepoeng (sp). 70 sp er obligatoriske for alle,
DetaljerResultater av norsk forskning
Dag W. Aksnes 15.10.14 Resultater av norsk forskning Faglig nivå og internasjonal posisjon belyst ved publiseringsindikatorer Publiseringsindikatorer Ny kunnskap blir formidlet til det vitenskapelige samfunn
DetaljerProsjekt Campus. Presentasjon av prosjektstyret
Prosjekt Campus Presentasjon av prosjektstyret 2014-2019 2 Prosjektstyret Prosjektstyreleder: Eksternt representant: Professor VETBIO-fak.: Teknisk direktør: Ansattrepresentanter: Studentrepresentant:
Detaljer14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader
14. Overvintring i eng Av Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning Redigert av Ellen Reiersen, Landbruk Nord, mai 2016 Innledning For å sikre gode grasavlinger er det viktig med god overvintring av enga.
DetaljerHonne, seminar Tilbakeblikk
Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet
DetaljerFramtidas behov for forskning og utvikling av klimatilpasset plantemateriale for Nord-Norge
Framtidas behov for forskning og utvikling av klimatilpasset plantemateriale for Nord-Norge Strategier, satsinger, roller, ansvar, lokalisering Idun Christie Graminor AS Graminor Graminor AS AS - - 2002
DetaljerDet utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Tilgang: Åpen Notatdato: 19. september 2018 Møtedato: 26. september 2018
DetaljerReferatsak 36/2010 a) Dokument: Oppfølging universitetsstyret Til: Universitetsstyret
Referatsak 36/2010 a) Dokument: Oppfølging universitetsstyret 28.01.2010 Til: Universitetsstyret Møtedato 28.1. 2010 4/2010 Rutine for behandling av intern varsling av kritikkverdige forhold ved UMB Rutiner
DetaljerDET LEVENDE UNIVERSITET
Internasjonalisering i ingeniørutdanningene 6. Desember 2011 www.umb.no 2 1 Den høiere Landbrugsskole paa Aas: 1859 Norges landbrukshøgskole: 1897 Norges første vitenskapelige høgskole med rett å tildele
DetaljerErfaringsbasert master i funksjonshemming og deltakelse. Navn studieprogram/retning: Vurderingskriterier
Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:
DetaljerHandlingsplan for
Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid
DetaljerMØTEBOK. Møte i Forskningsnemnda
MØTEBOK 24.01.2008 UTKAST 12.02.2008 GODKJENT 03.04.2008 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 1 MØTEBOK Møte i Forskningsnemnda 24.01.2008 Til stede: Forfall: Fra forskningsavdelingen:
DetaljerSTUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 14/12 Møtedato: 15.02.2012 Notatdato: 02.02.2012 Saksbehandler: Thomas Brånå Sakstittel:
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerReglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD)
Reglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) Reglementet bygger på «Regler for styringsorganene ved fakultetene og instituttene» fastsatt av universitetsstyret 27.09.2018.Reglene tar utgangspunkt
DetaljerINTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL. Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010
INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010 1 BIOLOGISK BEKJEMPELSE = Utnytte naturens eget forsvar mot sykdommer
Detaljer2. Etablering av arbeidsgruppe for utredning av PhD i anvendt IKT. 3. Felles fagseminar for de tre IKT tunge teknologiavdelingene ved høgskolene
MØTE I FAGGRUPPEN FOR IT I OSLOFJORDALLIANSEN Onsdag 13. april, kl 10:00 13:00, Høgskolen i Vestfold Tilstede: Olaf Hallan Graven (HiBu), Gunnar Syrrist (HiBu), Noureddine Bouhmala (HiVe), Thomas Nordli
DetaljerVåre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.
Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet
DetaljerUt i verden med CGIAR-stipend. CGIAR stipendprogram CGIAR
Ut i verden med CGIAR-stipend CGIAR stipendprogram CGIAR Gjennom CGIAR stipendprogram kan forskere søke opphold ved et av disse 15 sentrene. Finn ut mer om CGIAR Du finner mer informasjon om CGIAR og stipendordningen
DetaljerPrinsipper for endringer i instituttenes Basis
Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
Detaljer