DEL I - Strategi. 1 Innledning. 2 Visjon

Transkript

1 DEL I - Strategi Innledning Visjon Verdier Forretningsidé Hovedmål Delmål Kompetansestrategi Forskningsstrategi Kommunikasjonsstrategi...5 DEL II - Virksomhetsbeskrivelse Historie etablering av sykehusapotek Stiftelsen av Sykehusapotek Nord HF Organisasjon Rammebetingelser og finansiering Oppgaver og utviklingsområder Generelle utviklingstrekk...11 DEL I - Strategi 1 Innledning 2 Visjon Vår visjon er: Kunnskap gir kvalitet Med Kunnskap gir kvalitet mener vi at sykehusapotekets kunnskap og kompetanse skal gi kvalitet i legemiddelbehandlingen i spesialisthelsetjenesten. Det skal legges stor vekt på å utvide og fornye vår kompetanse innen legemiddelbruk og legemiddelleveranser. Dette vil gjenspeiles i utarbeidelsen av kompetansestrategi, kompetanseplaner, forskningstrategi og ved rekruttering av nye medarbeidere. Foretakets medarbeidere vil målbevisst knytte en identitet til denne visjonen og den er med på å skape stolthet i forhold til sykehusapoteket som arbeidsplass. 3 Verdier Verdiene kvalitet, trygghet og respekt har siden innføring og oppstart av helseforetaksreformen i Norge i 2002 vært spesialisthelsetjenestens kjerneverdier. På samme måte som de regionale helseforetakene og Helse Nord RHF er bærere av dette nasjonale

2 verdigrunnlaget skal Sykehusapotek Nord HF bidra til en spesialisthelsetjeneste i Nord-Norge som ivaretar de overordnede verdier om kvalitet, trygghet og respekt og med god tilgjengelighet. Verdigrunnlaget skal være synlig i styrende dokumenter og brukes aktivt som styringsredskap. Sykehusapotek Nord HF skal ha en verdibasert hverdag og bidra til å bygge en organisasjonskultur med økt oppmerksomhet på verdier og etikk. 4 Forretningsidé Sykehusapotek Nord HF satser på høy faglig kompetanse og en infrastruktur tilrettelagt for spesialisthelsetjenestens behov. Vi ønsker å beholde vår posisjon som leverandør av varer og tjenester til regionens største sykehus, og samtidig utvide virksomheten til også å tilby de samme varer og tjenester til hele spesialisthelsetjenesten i regionen. I tillegg vil vi utvide og videreutvikle det farmasøytiske tilbudet til sykehusenes pasienter og andre brukere av våre apotek herunder pasientene i kommunehelsetjenesten. Strategiplanen tar utgangspunkt i Sykehusapotek Nord HF sine kjerneoppgaver: Leveranse av legemidler/apotekvarer til sykehusene Salg av legemidler til publikum Produksjon av legemidler Informasjon og pasientundervisning om legemidler Salg av farmasøytiske rådgivningstjenester Undervisning og veiledning av studenter og helsepersonell innen legemiddelområdet Forskning på legemiddelområdet 5 Hovedmål Sykehusapotek Nord skal være en regional institusjon med en tydelig helseprofil og skal bygge på helsevesenets kjerneverdier kvalitet, trygghet og respekt. Gjennom samhandling med alle regionens helseforetak og kommunehelsetjeneste skal Sykehusapotek Nord ivareta pasientenes behov for riktig legemiddelbehandling til lavest mulig pris og med færrest mulig legemiddelrelaterte problemer. 6 Delmål 1. Tilby legemiddelforsyning med høy kvalitet, servicegrad og bærekraftig kostnadsutvikling til alle enheter i Helse Nord. Dette oppnås med: Effektivisering og automatisering av alle prosesser som det er rasjonelt å automatisere, inkludert utnyttelse av elektronisk kontroll og beslutningsstøtte. Å være offensiv og ta i bruk nye elektroniske verktøy som elektronisk bestilling, elektronisk styring og dokumentasjon av apotekstyrte legemiddellagre, E-resept og andre dataverktøy for vår virksomhet.

3 Å delta aktivt i utviklingen av de deler som omhandler legemidler i elektronisk pasientjournal og forskrivningstøtteprogrammer i spesialist- og kommunehelsetjenesten, pasientkurve og legemiddelforskriving Å støtte sykehusforetakene i Helse Nord i deres arbeid for å lage en helhetlig strategi for legemiddelforsyning for å få til en hensiktsmessig og fremtidsrettet legemiddellogistikk i sykehusene. Å utnytte statistikkverktøy for å lage gode forbruksrapporter til sykehusforetakene. Bistå med legemiddelstatistikk for å sikre med mulig rasjonell legemiddelbruk Å tilby apotekstyrte legemiddellagre Å delta i og bidra til at legemiddelkomiteene ved sykehusene jobber aktivt med styring av legemiddelbruken. Å delta i etablering av regional styring av bruken av nye kostbare legemidler Å delta i og følge opp de regionale helseforetakenes legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS). Å opprettholde og videreutvikle høy kompetanse på legemiddelproduksjon. 2. Tilby tverrfaglig samarbeid med farmasøyt, apotekteknikere og annet helsepersonell for å oppnå medisinsk riktig legemiddelbruk - riktig diagnose, riktig forskrivning, riktig bruk. Dette oppnås ved: Å bidra med legemiddelkompetanse i kliniske team. Aktivt samarbeid med ledelsen ved sykehusenes kliniske avdelinger om problemstillinger knyttet til legemiddelhåndtering og legemiddelbruk. Bidra til at legemiddelterapien ved sykehusene er forskningsbasert ved å gjøre dokumentasjon kjent, bidra med kompetanse i kliniske team og delta aktivt i utvikling og kvalitetssikring av behandlingsretningslinjer (lokalt, regionalt og nasjonalt). Revisjonsbasert internkontroll av legemiddelhåndteringen og aktivt samarbeid med sykehusenes kliniske avdelinger om avviksrapportering og oppfølging av avvik. Videreutvikle apotekstyrt legemiddellager (ASL) for å kvalitetssikre legemiddelhåndteringen ved sykehusavdelingene. Utvikle konsept for og tilby legemiddelsamtaler i publikumsavdelingene. Kvalitetssikre legemiddelinformasjonen som gis i publikumsavdelingene 3. Sykehusapotek Nord skal bidra til at overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten blir så enkel som mulig for pasient og pårørende, samt kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk langs behandlingslinjene på tvers og ved skifte av omsorgsnivå. Dette oppnås ved: Å tilby tjenester som letter utskrivningsprosessen og overføringen av pasienter til primærhelsetjenesten Å tilby farmasøytiske rådgivningstjenster til kommuner.

4 Delta aktivt i legemiddelkomitéarbeid for utarbeidelse av veiledninger i legemiddelterapi for primærhelsetjenesten Informasjon om den enkeltes legemidler og andre apotekvarer basert på høy kompetanse hos alle medarbeidere Å utvikle tilbudet om levering av reseptmedisin og legemiddelinformasjon til den enkelte pasient før utskrivning (reseptservice). Å tilby publikumsavdelinger med god tilgjengelighet og åpningstider tilpasset sykehusenes utskrivningsrutiner og et vareutvalg i publikumsavdelingene som er tilpasset sykehusets pasienter. Å tilby levering av legemidler og utstyr hjem til pasientene etter utskrivning, der dette er økonomisk forsvarlig og praktisk mulig. 4. Sykehusapotek Nord HF skal være en attraktiv arbeidsplass med høy faglig profil som medarbeiderne er stolte av. Sykehusapotek Nord HF skal arbeide aktivt med inkluderende arbeidsliv, trivsel og godt arbeidsmiljø. Dette oppnås ved: Å delegere myndighet med tydelige ansvarsforhold Å tilrettelegge for god ledelse Å utvikle gode interne samarbeidsrelasjoner og en åpen og konstruktiv bedriftskultur Å ta i bruk verktøy for regelmessig måling av medarbeidertilfredshet Å gi muligheter for kompetanseutvikling for alle ansatte Å tilby en god praksisplass for studenter Å legge til rette for deltakelse i forskningsaktivitet Å opprettholde fokus på HMS-arbeidet Oppfølging av langtidssykemeldte i tråd med IA-avtalen 5. Sykehusapotek Nord HF skal etterleve verdiene kvalitet, trygghet og respekt betyr og utvikle en verdibasert arbeidshverdag. Dette oppnås ved: Å gi verdiene et innhold som er kjent og som er synlige i foretaket Å bruke og kommunisere verdiene internt og ekstern 6. Sykehusapotek Nord HF skal ha et driftsresultat som sikrer fremtidig investeringer og faglige aktiviteter. Dette oppnås ved: Å rasjonalisere driften og utnytte eventuelle stordriftsfordeler Å sikre at hvert enkelt forretningsområde er økonomisk bærende gjennom effektiv drift og riktige prismodeller

5 At tilleggstjenester skal kvantifiseres, verdsettes og prissettes Å effektivisere intern logistikk Å sikre gode innkjøpsavtaler God samhandling med RHF og sykehusapotekforetakene nasjonalt. 7 Kompetansestrategi Gjennom strategisk kompetansebygging skal Sykehusapotek Nord HF sikre at rett fagkompetanse brukes i hvert ledd i organisasjonen (rett person, på rett sted, til rett tid). Dette skal bidra til trygge og gode medarbeidere og at foretaket leverer tjenester og varer med den beste faglige kvalitet. Det er utarbeid et særskilt dokument om kompetansestrategi. 8 Forskningsstrategi Forsknings- og utviklingsarbeid i Sykehusapotek Nord HF skal med farmasøytisk kompetanse fremme rasjonell legemiddelbruk hos pasienter og i samfunnet generelt. Arbeidet skal styrke farmasøytisk forskning regionalt og nasjonalt. Det er utarbeidet en særskilt strategi for denne delen av vår virksomhet. 9 Kommunikasjonsstrategi Sykehusapotek Nord HF skal drive aktiv kommunikasjon om egen virksomhet basert på åpenhet, tilgjengelighet og troverdighet. Det er utarbeid et særskilt dokument om kommunikasjonsstrategi. DEL II - Virksomhetsbeskrivelse 10 Historie etablering av sykehusapotek Det første sykehusapoteket ble stiftet for 150 år side ved Rikshospitalet for at sykehuset skulle spare penger på legemidler samt at man ønsket legemiddelkompetanse knyttet til sykehuset. I Nord-Norge ble det første sykehusapoteket etablert i Bodø i 1974 med den samme begrunnelsen: man ønsket at legemiddelforsyningen til de offentlige sykehusene skulle besørges av offentlig eide apotek slik at ikke private apotekere skulle kunne ta ut fortjeneste på forsyning til sykehusene og man ønsket bedre kunnskap og kompetanse om legemidler ved sykehusene. Sykehusapoteket i Tromsø ble etablert i 1991 i forbindelse med flyttingen av regionssykehuset i Tromsø til nye lokaler.. Sykehusapotekene i Bodø og Tromsø var inntil 2002 eid av fylkeskommunene. Sykehusapoteket i Harstad ble etablert i Stiftelsen av Sykehusapotek Nord HF Da ansvaret for spesialisthelsetjenesten ble overført fra fylkeskommunene til staten 1.januar 2002, ble det besluttet at sykehusapotekene var en del av spesialisthelsetjenesten og skulle ha samme eierskap som sykehusene. Lov om apotek fastslår at sykehusapotek skal være offentlig eid og at sykehus og andre personer og institusjoner som forskriver legemidler ikke selv kan eie apotek. På dette grunnlaget fant man at den beste organiseringen for sykehusapotekene ville være i et eget helseforetak under det regionale helseforetak.

6 Sykehusapotek Nord HF ble stiftet i medhold av Lov om Helseforetak av Stifter og eier er Helse Nord RHF representert ved foretakets styre. Vårt hovedmål er å bidra til at de helsepolitiske målsetninger, som myndighetene har uttrykt med sykehusapotekene, nås. Disse målene er beskrevet i stiftelsesdokumentet slik: Sikre spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge en legemiddelforsyning av høy kvalitet til rimeligst mulig pris. Bidra til å øke kvaliteten på de tjenestene som resten av helsevesenet yter ved å drive farmasøytisk kompetansebygging og være et kompetansesenter for helseinstitusjoner og private apotek i regionen. Sikre beredskap ved å ivareta kompetanse på legemiddelproduksjon. Delta i undervisningen av farmasøytiske kandidater og spesialistutdanningen for farmasøyter Legge til rette for forskning i farmasøytiske fagområder 12 Organisasjon Sykehusapotek Nord HF er et statlig eid helseforetak under Helse Nord RHF. Foretaket eier og driver Sykehusapotek i Bodø, Tromsø og Harstad, samt avdelinger/enheter ved sykehusene i Narvik, Lofoten og Stokmarknes. Hovedkontoret er lokalisert i Tromsø. Foretaket har 85 ansatte og en samlet omsetning på 300 millioner kroner. Sykehusapotek Nord HF har tre sykehusapotek med egne apotekere/driftskonsesjonærer. Sykehusapotekene i Tromsø og Harstad betjener Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) og Sykehusapoteket i Bodø betjener Nordlandssykehuset HF (NLSH). Begge disse helseforetakene har sykehus på flere geografiske steder. Se vedlegg 1, organisasjonskart. Ved alle tre apotekene er det flere avdelinger tilhørende samme driftskonsesjonær. Ved Sykehusapoteket i Tromsø har vi egen publikumsavdeling, sykehusekspedisjon, produksjonsavdeling og rådgivningsavdeling, alle lokalisert i Tromsø. Ved Sykehusapoteket i Harstad har vi alle funksjoner tilsvarende Tromsø, samt en avdeling ved Narvik sykehus (dvs. ved UNN HF). Ved Sykehusapoteket i Bodø har vi også egen publikumsavdeling, sykehusekspedisjon, produksjonsavdeling og rådgivningsavdeling, alle lokalisert i Bodø, samt avdelinger ved NLSH Lofoten sykehus og NLSH Vesterålen (Stokmarknes) sykehus. Ved våre avdelinger i Narvik, Lofoten og Vesterålen er det ansatt en farmasøyt og en apotektekniker på hvert sted og disse driver sykehusekspedisjon og farmasøytisk rådgivning til sykehusene og kommunehelsetjenesten rundt. Arbeidsmiljø og vernetjeneste Organiseringen av vernetjenesten er ny i 2010 og består av et arbeidsmiljøutvalg sammensatt av tre arbeidsgiverrepresentanter herunder direktøren som fast medlem og tre arbeidstakerrepresentanter. Dette er innehaver av funksjonene foretakstillitsvalgt for Farmasiforbundet, hhv Norges Farmaceutiske forening og hovedverneombudet. Arbeidsmiljøutvalget skal behandle ordinære saker iht. arbeidsmiljøloven for saker som gjelder hele helseforetaket.

7 Ved apotekene i Bodø og Tromsø ble det i 2010 opprettet lokale samarbeidsutvalg (SU) til erstatning for de tidligere lokale arbeidsmiljøutvalgene. Samarbeidsutvalg på apoteknivå skal støtte opp om apotekerens ansvar for utvikling av kvalitet og arbeidsmiljø ved apoteket. Hensikten med samarbeidsutvalget er at det skal bidra til kontinuerlig forbedring av apotekets tjenester og arbeidsmiljø. Dette skal sikre medvirkning fra ansattes representanter når det gjelder utvikling av HMS og tjenestetilbud, samt bidra til utvikling av system for internkontroll. Ved sykehusapoteket i Harstad behandles tilsvarende saker på personalmøtene. 13 Rammebetingelser og finansiering Sykehusapotekene er underlagt de samme rammebetingelser som de private apotekene. Dette gjelder krav til apotekets lokaler, personale, varelager, leveringsservice og åpningstider, som er nedfelt i apoteklovgivning. Statens legemiddelverk fastsetter maksimal avanse som apotekene kan ta ved salg av reseptpliktige legemidler. I tillegg betaler apotekene en egen legemiddelavgift på all legemiddelkjøp. Denne avgiften finansierer visse kostnader på legemiddelområdet, som blant annet frakttilskudd ved forsendelse av reseptpliktige legemidler. For reseptfrie legemidler, egenproduserte legemidler samt apotekvarer som ikke er definert som legemidler er det ikke prisregulering. Dersom apoteket oppnår lavere innkjøpspriser enn den maksimale innkjøpspris til apotek som er fastsatt, skal minst 50 % av rabatten videreføres direkte til kunden. Den maksimale avanse som kan legges til legemidlene gjelder både ved omsetning til institusjoner med felles eier (intern omsetning) og for all øvrig omsetning. Avansen skal være fastsatt slik at apotekvesenet som helhet ikke genererer store overskudd. Sykehusapotek Nord HF finansierer tilsvarende de andre offentlige sykehusapotekene sin drift og service overfor sykehuset og andre kunder ved avansepåslaget på omsetningen av legemidler og andre apotekvarer. Avansen på legemidler har imidlertid blitt redusert betydelig i perioden Dette innebærer at apotek som ikke har en vertikal integrering i omsetningskjeden (dvs. har samme eier som sin grossist), har fått et betydelig svakere økonomisk driftsgrunnlag. Dette har medført behov for effektivisering og økt fokus på å oppnå gode innkjøpspriser for å bedre marginene. Det innebærer også at det er en sterk begrensning i hvilke tjenester sykehusapotekene kan tilby innenfor den økonomiske rammen som avansen på legemiddelomsetningen gir. Apoteket kan gi service og tjenester utover det som inntekter av salg av legemidler tillater, dersom kunden ønsker å kjøpe dette. En må i større grad enn det som har vært praksis tidligere basere seg på å fastsette priser på farmasøytiske tjenester. Sykehusapotekenes omsetning til sykehusene skal følge lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Dette ivaretas ved at hoveddelen av sykehusapotekenes virksomhet er rettet mot spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har i sitt bestillerdokument stadfestet at de forventer at sykehusapotekene innretter driften slik at minst 80 % av omsetningen er knyttet til spesialisthelsetjenesten. I forståelse med HOD er omsetning til spesialisthelsetjenesten definert som: - varer og tjenester som finansieres av helseforetak og regionale helseforetak - varer og tjenester knyttet til resepter utskrevet i spesialisthelsetjenesten

8 Med denne definisjonen, så er Sykehusapotek Nords omsetningen i 2010 fordelt med ca 86 % til spesialisthelsetjenesten og 14 % omsetning var salg av reseptfrie legemidler, andre apotekvarer og resepter utskrevet i primærhelsetjenesten. 14 Oppgaver og utviklingsområder Innkjøp av legemidler Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) Legemiddelinnkjøpssamarbeidet mellom de fire helseregionene er i dag en meget effektiv struktur for å oppnå lave innkjøpspriser på legemidler som er konkurranseutsatte. Legemidler i denne gruppen utgjør % av sykehusenes legemiddelkostnader. Sykehusapotek Nord HF representerer Helse Nord RHF i LIS styre, som er det styrende organet for organisasjonen. LIS sørger også for konkurranseutsetting av grossistleveransen av legemidler til sykehusapoteket, for derigjennom å oppnå best mulig logistikk til lavest mulig kostnad. En egen innkjøpsorganisasjon er etablert for å forestå anbud og forhandlinger om innkjøp på vegne av sykehusapotekene. Organisasjonens målsetting er å oppnå økonomiske besparelser samt sørge for at innkjøp skjer i tråd med forskrift om offentlige anskaffelser. Nasjonalt samarbeid med sykehusapotekene i de øvrige helseregionene er formalisert med skriftlig avtale på LIS-området. Nasjonalt samarbeid med sykehusapotekene i de øvrige helseregionene er også formalisert med skriftlige avtaler på grossistoppfølning og statistikk og analyse. Grossistadministrasjon Sykehusapotek Nord HF samarbeider med de tre øvrige sykehusapotekforetakene i Norge om implementering, oppfølgning og koordinering av grossistavtaler relevante for sykehusapotekene og helseforetakene. Samarbeidet skal sikre løpende oppfølgning av grossist for optimal utnyttelse av mulighetene i grossistavtaler, herunder å bidra til lønnsom drift av sykehusapotekenes publikumsavdelinger, samt utvikle og gjennomføre pasientrettede tiltak i sykehusapotekenes publikumsavdelinger. Samarbeidet er nærmere regulert i en egen samarbeidsavtale datert 7. desember 2009, og beskriver nærmere bl.a. hvilke oppgaver og leveranser samarbeidet omfatter og styringsorganer for samarbeidet. Statistikk og analyse Et dataverktøy er utviklet for å trekke ut data fra sykehusapotekenes driftssystemer (FarmaPro) og sammenstille disse til analyse av sykehusenes legemiddelforbruk på avdelingsnivå, foretaksnivå eller regionnivå. Systemet driftes av Helse Vest IKT på oppdrag for sykehusapotekene og brukere av systemet er sykehusapotek, LIS og sykehus. Styring med bruk av legemidler Basislister / bestillingslister

9 Sykehusapoteket har utarbeidet basislister for hvert legemiddellager for å rasjonalisere lagerhold og bestillingsrutiner. Sykehusapoteket er ansvarlig for ajourføring av basislistene i henhold til innkjøpsavtaler og endringer i terapipraksis. Apotekstyrte legemiddellagre Lagerhold og innkjøpsrutiner effektiviseres gjennom at sykehusapoteket overtar ansvaret for oppfylling, orden og system på sykehusenes legemiddellagre. Lagerstyringen gjennomføres etter de samme prinsipper som for sykehusapotekets egne lager, med kontroll med logistikkparametre som er kostnadsdrivende. Foreløpig gjøres dette manuelt ved at apotekteknikere oppsøker lagrene og teller over og registrerer oppfyllingsbehov. Samtidig holdes kontroll med at ikke legemidler blir liggende for lenge på lager. Automatisering og elektronisk styring av hele eller deler av logistikk-kjeden kan tenkes å gi en effektiviseringsgevinst og vil i tilegg gi økt mulighet for dokumentasjon og sporing av uttak og forbruk. Legemiddelkomiteer Legemiddelkomiteen har en sentral rolle i styringen av legemiddelbruken. Den diskuterer terapipraksis og fastsetter hvilke legemidler det skal bes om pristilbud på i anbud, og hvilke tilbud som skal aksepteres. Det er en legemiddelkomité ved hvert av sykehusforetakene og farmasøyter fra sykehusapoteket deltar i hver komité. Farmasøytene er sekretærer og saksbehandlere for legemiddelkomiteene. En regional legemiddelkomité, fortrinnsvis med representanter fra de lokale komiteene kan tenkes etablert for å ta initiativ til utarbeidelse av regionale terapiveiledninger på utvalgte områder samt å sørge for en vurdering av vitenskapelig dokumentasjon inkludert farmakoøkonomiske aspekter for nye legemidler som ønskes tatt i bruk. Farmasøytisk rådgivning Revisjon av legemiddelhåndteringen Kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen ved sykehusene på systemnivå gjennomføres som internrevisjon. Etter hvert som det etableres internrevisjonsgrupper ved sykehusene, så innlemmes rådgivningsfarmasøytene i disse og arbeidet forbedres og effektiviseres. I samarbeid med sykehusets kvalitetsutvalg velges det ut områder for internrevisjon som har betydning for rapporterte feil eller potensielle feil i legemiddelhåndteringen. Rådgivende farmasøyter tar også opp problemstillinger knyttet til forskrivning, som for eksempel forskrivningskartlegging, kostnadsbesparende tiltak og utvikling av terapi policy Legemiddelgjennomganger Gjennomgang av enkeltpasienters legemiddelhistorikk gjøres på oppdrag fra behandlende lege. Dette er spesielt aktuelt i psykiatrien, der historikken kan være lang og uoversiktlig. Gjennomgang av øyeblikksbildet av pasienters legemiddelbruk gjøres som fast rutine på enkelte avdelinger og på oppdrag fra lege ved andre avdelinger. Innspill til diskusjon om legemiddelterapien gis på legemøte (previsitt) eller i form av journalnotater. Målet er å sikre at man oppnår behandlingsmål og reduserer risikoen for uønskede virkninger. Informasjon /opplæring av pasienter Informasjon om nye legemidler som forskrives ved utskrivning eller i forbindelse med poliklinisk behandling gis som fast rutine til enkelte pasientgrupper eller på forespørsel fra lege til andre. Målet er å sikre at pasienten har tilstrekkelig kunnskap om sin legemiddelbehandling og motivasjon til å kunne mestre legemiddelbehandlingen. Det er et

10 stort potensial for forbedring av legemiddelinformasjonen til pasientene ved utvidelse av dette tilbudet. Pasientskoler Sykehusenes lærings- og mestringssentra tilbyr kurs til et stort antall ulike pasientgrupper. Vi bidrar med farmasøytisk kompetanse på enkelte av disse, og kan i fremtiden tenkes å delta i mange flere. Publikumsavdelingen I publikumsavdelingen ekspederes og gis informasjon om reseptpliktige og reseptfrie legemidler, sykepleieartikler og handelsvarer. Våre kunder er sykehusets pasienter og pårørende, ansatte ved sykehuset og universitetet, studenter samt den øvrige lokalbefolkning. Når pasienter skrives ut har de ofte behov for spesielle medisiner eller utstyr. Dette er varer som andre apotek vanligvis ikke har i sitt vareutvalg. Vi ønsker å ha en god dialog med sykehuset, slik at vi til en hver tid kan skaffe slike varer for de som trenger det. Hos oss kan du velge om du vil få ekspedert resepten mens du venter, eller om du ønsker å komme tilbake senere når vi har klargjort medisinen. Vi jobber mye med å forkorte ventetiden, men strenge kontrollforskrifter som skal sikre riktig ekspedisjon av legemidler gjør at det alltid vil ta noe tid før resepten er ferdig. Alle resepter skal kontrolleres av en person med farmasøytisk utdannelse. Som et ledd i å kunne yte god service til våre kunder har vi egne kompetansegrupper innen enkelte terapiområder, som astma, diabetes og ernæring. Vi har også ansatt egen sykepleier. Vi har et informasjonsrom hvor man kan snakke uforstyrret om bruk av legemidler, samt få demonstrert utstyr og hjelpemidler. Har du behov for en slik samtale er det bare å ta kontakt med en av de ansatte. Apotekets personale har i likhet med annet helsepersonell taushetsplikt. Legemiddelproduksjon Vi produserer de legemidlene pasientene har behov for som ikke kan skaffes på annen måte. Vi vedlikeholder og videreutvikler produksjonslokaler og produksjonskompetanse som tilfredsstiller myndighetens krav til slik produksjon. Dette kan også anses å ha beredskapsmessig betydning idet produksjon kan iverksettes ved forsyningssvikt av viktige legemidler. Det største volumet av produksjon er i dag knyttet til utblanding av legemidler som leveres som tørrstoff eller konsentrat, og som skal gis i infusjonsvæsker. Hovedsakelig er det cytostatika som blandes på denne måten. Øvrige legemidler som krever utblanding blir i dag blandet av sykepleiere på sengepostene. En kan tenke seg at mer av denne type oppgaver sentraliseres til apoteket i fremtiden. Særlig er det et potensial for kvalitetsforbedring ved sentralisering av antibiotikatilberedning og fylling av smertepumper. I tillegg så produserer sykehusapoteket en del legemidler med så kort holdbarhet at forsendelser fra andre produsenter ikke er forsvarlig, legemidler som må skreddersys på grunn av behov for særskilt dosering og legemidler som må skreddersys på grunn av behov for særskilte doseringsformer. De to sistnevnte gjelder hovedsakelig legemidler til barn. I fremtiden kan man tenke seg en automatisering av utblanding og ferdiggjøring av legemidler, cytostatika i særdeleshet. Legemiddelberedskap

11 Vi har ansvar for lagring av legemidler til katastrofer, forsyningssviktssituasjoner samt forgiftninger. Vi sørger for vedlikehold og rullering av beredskapslagre slik at kostnaden med beredskap blir så lav som mulig. Sykehusapotek Nord overtar ansvaret for alle beredskapslagre av legemidler ved de sykehus vi forsyner. Dette innebærer at vi kan holde en samlet oversikt over beredskapen og sikre en lav kostnad på den. Forskning Sykehusapotekene skal ivareta spesialisthelsetjenestens ansvar for forskning innenfor farmasøytiske fagområder. Dette gjelder praksisforskning innenfor egen virksomhet, både innenfor bruk av farmasøytisk kompetanse ved sykehusene, i overføring av pasienter mellom omsorgsnivå og knyttet til apotekenes egen produksjon av legemidler. Den forskningsvirksomhet som drives i dag gjøres i samarbeid med Universitetet i Tromsø, Institutt for farmasi, og utføres av mastergradsstudenter, doktorgradsstudenter og personale som har kombinerte stillinger mellom universitetet og sykehusapoteket. Det er et klart behov for mer forskning på våre fagområder. Undervisning Sykehusapotekene har en sentral rolle i farmasifagets utvikling. Sykehusapotekene har ansvar for undervisning og veiledning av farmasistudenter. Det er tidligere tatt initiativ til opprettelse av en formalisert spesialistutdanning for sykehusfarmasøyter i form av en erfaringsbasert mastergrad ved universitetet. Det vil være behov for at vi opprettholder engasjement og påtrykk for å få iverksatt dette tiltaket og det kan også være aktuelt å bidra med utdanningsstillinger, praksisveiledning og tilbud om mastergradsoppgaver i forbindelse med et slikt studium. 15 Generelle utviklingstrekk Det stilles stadig større krav til dokumentasjon av alle prosesser i sykehusene. Nye sykehus som er under bygging planlegges som papirløse og digitale. Dette medfører store utfordringer når det gjelder å utvikle og å ta i bruk datasystemer i klinikken. Når klinikerne er klare til å gjennomføre legemiddelforskrivningen i sykehuset elektronisk, så ligger det et stort potensial i å knytte apotekets datasystem (FarmaPro) til pasientjournalen (EPJ). En sammenkobling av EPJ og FarmaPro vil kunne gi en sammenhengende elektronisk kjede fra pasient til grossist og tilbake med muligheter for elektronisk kontroll og styring av mellomlagre, og automatisk generering av oppfylling av disse. Alternativt så kan legemidlene dosepakkes i apoteket direkte til pasienten og sendes med automatiske transportsystemer til pasientens rom. Strekkoder vil sannsynligvis bli brukt til å identifisere både pasient og legemiddel og derved kunne gi en direkte dokumentasjon på hvem har fått hvilket legemiddel når. Innføringen av e-resept i kombinasjon med elektronisk farmasøytkontroll vil medføre endrede rutiner ved ekspedering av resepter og økte muligheter for utvidet reseptservice. Dette vil stille nye krav til farmasøytene i våre publikumsavdelinger. Vi kan se for oss utvidet mulighet for å gjennomføre reseptgjennomganger og legemiddelsamtaler både inne på apoteket og ute på avdelingene. Ønsket om farmasøytisk kompetanse knyttet til vurdering av legemiddelterapien til enkeltpasienter, vil sannsynligvis øke. Elektroniske beslutningsstøttesystemer blir mer og mer tatt i bruk for å sikre at legemiddelforskrivningen er i tråd med godkjente bruksområder og ikke genererer kjente uheldige virkninger ved bruk av flere legemidler sammen. Farmasøytens

12 bidrag til kvalitetsforbedring av legemiddelbehandlingen må derfor i enda større grad fokusere på den individuelle pasients utfordringer. Omsetningen ved sykehusapoteket vil domineres i ennå større grad av kostbare legemidler med lav avanse. For å kunne tilby det nivå av farmasøytiske tjenester som klinikken er tjent med vil det være nødvendig å etablere modeller for finansiering av disse tjenestene. Utviklingen av ny teknologi og nye datasystemer styres av de store sykehusene og er svært kostbar. Det vil være en utfordring å tilpasse mulighetene til vår regions struktur med mange små sykehus med store geografiske avstander. Samordning og samkjøring må være stikkord. I tillegg må vi være på utkikk etter løsninger nettopp for de små enheter, og ikke nødvendigvis kopiere løsningene ved de største sykehusene. Elektronisk samhandling på tvers av geografiske enheter og foretak vil ha stor betydning for kvaliteten. Sykehusapotek Nord består i dag av store og små enheter. En utvidelse av leveranse til Helgeland og Helse Finnmark vil øke antall små enheter, og tilgangen til farmasifaglig personale kan være vanskelig. Å styrke og utvide dette tilbudet vil kreve ansettelse av flere farmasøyter og/eller apotekteknikere, ny- og økt kompetanse innen bruk av for eksempel ITverktøy statistikk, klinisk farmasi og generell farmasifaglig kompetanse. Utvidet leveranse av egenpoduksjon. Utnyttelse av isolatoren i Sykehusapoteket i Tromsø gir mulighet til å kunne levere tilsetninger, i hovedsak cytostatika, til andre sykehus og behandlingsenheter enn UNN Tromsø. Økt bruk av multidose (legemidler ferdig pakket i ferdig dose) vil bidra til at håndteringen av legemidler blir enklere og mer oversiktlig. Multidose brukes noe i dag, i hovedsak i kommunale institusjoner, og det eksisterer støtteordninger for kommuner som ønsker å ta i bruk multidose. Dersom sykehusforetakene moderniserer sin legemiddellogistikk ved investeringer i multidosepakkemaskiner, vil Sykehusapotek Nord HF kunne bidra til innkjøp, implementering og drift av disse, samt utnyttelse av overkapasitet til salg utenom sykehusene. Økt bruk av multidose kan bidra til å bedre sikkerheten ved legemiddelhåndtering og det vil derfor være aktuelt å fremme økt bruk av multidose.

13 Vedlegg 1 organisasjonskart