ÅRLIG MELDING 2007 Tromsø 15. februar 2008

Transkript

1 ÅRLIG MELDING 2007 Tromsø 15. februar 2008

2 1 Oppfølging av oppdragsdokument Pasientbehandling Kvalitet Bruk av DocMap Legemiddelforsyningen Kvalitetssikring av legemiddelbruken ved sykehusene Samarbeid med UNN og NLSH Særskilte sykdomsgrupper Tilbudet til rusmiddelmisbrukere Tilbudet til diabetikere Tilbudet til kreft og kols-pasienter og andre kroniske lidelser Samarbeid med primærhelsetjenesten Smittevern og beredskap Utdanning og rekruttering Utdanning, rekruttering og kompetanseheving Forskning Opplæring av pasienter og pårørende Personal Sykefravær Aktivitet Sykehusekspedisjonene Publikumsekspedisjonene Økonomi - resultat Inntekter Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Oppsummering Årsverksutvikling

3 1 Oppfølging av oppdragsdokument 2007 Målet for virksomheten i Sykehusapotek Nord HF er i henhold til oppdragsdokument 2007 følgende: Sykehusapotek Nord HF skal drive sin virksomhet i henhold til gjeldende lovbestemmelser og myndighetskrav og i samarbeid med de andre helseforetakene i regionen bidra til at Helse Nord RHF når sine mål. Sykehusapotek Nord HF skal bidra til en best mulig legemiddelforsyning og legemiddelbehandling i helseforetakene. Fri omsetning av ikke-reseptpliktige varer og reseptomsetning til pasienter som ikke er tilknyttet spesialisthelsetjenesten, skal utgjøre under 20 % av sykehusapotekenes totalomsetning. 1.1 Pasientbehandling Sykehusapotek Nord HF skal rapportere oppfølgingen av at salg av ikke reseptpliktige varer og reseptomsetning til pasienter som ikke er tilknyttet sykehuset skal utgjøre under 20 % av totalomsetningen. Helse Nord RHF har gjennom den månedlige rapporteringen blitt orientert om oppfølgingen av dette. I 2007 har omsetningen som ikke er relatert til spesialisthelsetjenesten utgjort 12,1 % av total omsetning. Dette er en reduksjon fra i overkant av 17 % i Årsaken til reduksjonen er hovedsakelig at Sykehusapotek Nord HF har etablert avdelinger i Harstad, Narvik og Stokmarknes som utelukkende har omsetning knyttet til spesialisthelsetjenesten. 1.2 Kvalitet Sykehusapotek Nord HF registrerer ikke data i nasjonale og regionale kvalitetsregistre. Det har ikke vært et fungerende brukerutvalg i Sykehusapotek Nord HF i Brukerutvalget har sitt første møte i Det har ikke vært gjennomført tilsyn ved Sykehusapotek Nord HF i Bruk av DocMap Internkontroll er etablert på alle driftsområder. Det foreligger skriftlige instrukser for alle arbeidsoperasjoner som utføres rutinemessig. Sykehusapotek Nord har i 2007 hatt fokus på å videreutvikle bruken av DocMap for å dokumentere rutiner og prosedyrer. Det har også blitt utarbeidet nye rutiner, prosedyrer og håndbøker på områder der dette har manglet. Alle relevante prosedyrer og styrende dokumenter er nå lagt inn i DocMap. Avviksmodulen i DocMap er foreløpig ikke tatt i bruk. 3

4 Et papirbasert avviksrapporteringssystem har vært i bruk i alle foretakets avdelinger i mange år, og kultur for avviksrapportering anses som godt etablert. Avvik rapporteres til leder og følges opp med tiltak for forebyggelse av nye avvik Legemiddelforsyningen Sykehusapotek Nord HF deltar i et nasjonalt innkjøpssamarbeid for de offentlig eide sykehusapotekene. Formålet med dette samarbeidet er å fremforhandle innkjøpsavtaler på legemidler som det ikke gis tilbud på gjennom anbud, samt gjennomføre anbud på produktområder som det ikke gjennomføres anbud på gjennom LIS (legemiddelinnkjøpssamarbeidet). Dette samarbeidet har bidratt til å gi bedre betingelser, noe som betyr lavere innkjøpspris på uregistrerte legemidler til sykehusene, samt bedre marginer på produkter som selges i sykehusapotekenes publikumsavdelinger. Bedre inntjening i publikumsavdelingene vil gi sykehusapoteket ressurser til å bedre kvaliteten på tjenestene til sykehusene. For UNN og NLSH utgjør spart beløp som følge av LIS 37,1 millioner for 2007, mot 35,2 millioner for Direktør ved Sykehusapotek Nord er Helse Nords representant i styret for LIS. Legemiddelforsyningen til sykehusene i Harstad, Narvik og Stokmarknes ble overtatt av Sykehusapotek Nord HF fra Nødvendig personell til Stokmarknes og Narvik er blitt rekruttert, og leveransene til sykehusene startet opp Kvalitetssikring av legemiddelbruken ved sykehusene En 30 % farmasøytstilling er tildelt geriatriteamet ved Nordlandssykehuset i Bodø, og en 50 % farmasøytstilling er tildelt geriatrisk avdeling ved UNN. Disse ressursene benyttes til å tilføre miljøene farmasøytisk kompetanse og til å delta i miljøenes kliniske rutiner for om mulig å gjennomgå og kvalitetssikre legemiddelbehandlingen til den enkelte pasient i geriatrien. Ved UNN vil det også bli aktuelt at stillingen kan initiere og delta i forskning innen legemiddelbruk i geriatrien. Et farmasøytårsverk er tildelt revmatologisk avdeling ved UNN. I tillegg til å tilføre de tverrfaglige teamene i behandlingen av revmatologiske pasienter farmasøytisk kompetanse, så benyttes farmasøytene her også til direkte samtale med pasientene for å gi individuell opplæring og informasjon til pasientene før utskrivning ved avdelingen. En 20 % farmasøytstilling er tildelt hjertesviktspoliklinikken ved hjertemedisinsk avdeling på UNN. Denne benyttes på tilsvarende måte som ved revmatologisk avdeling. En mastergradsoppgave som ble avsluttet i juni 2006 viser at de revmatologiske pasienter som er mest fornøyde med den legemiddelinformasjonen de har fått i spesialisthelsetjenesten, har fått både muntlig og skriftlig informasjon, og har hatt samtale med en farmasøyt. Utarbeidelse av 4

5 skriftlig legemiddelinformasjon som tilpasses den enkelte pasient har hatt stort fokus hos farmasøytene både på revmatologisk avdeling og ved hjertesviktpoliklinikken. Ved Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge er Sykehusapotek Nord representert i legemiddelkomiteene. Apotekets representanter fungerer som sekretærer for legemiddelkomiteene Samarbeid med UNN og NLSH Sykehusapotek Nord har gjennom effektivisering og refordeling av ressurser internt, allokert ressurser til deltakelse i Helse Nords satsning på geriatri og kronikeromsorg, samt til bedre forsyningstjenester ved flere avdelinger på UNN og Nordlandssykehuset Effektivisering av bestillings- og forsyningsrutiner ved sykehusene Det er etablert ca ett årsverk til aktiv forsyning (apotekstyrte legemiddellagre) ved intensivavdelingen, geriatrisk avdeling og revmatologisk avdeling ved UNN, og ved medisinsk avdeling på Nordlandssykehuset i Bodø. På disse avdelingene tar apoteket ansvar for bestilling, henting og plassering av legemidler på avdelingenes medisinrom. Ved intensivavdelingen går farmasøyten i tillegg gjennom forskrivningene og gir råd om legemiddelvalget og om utblanding av legemidler til intravenøs bruk. Dette frigjør arbeidstid hos først og fremst sykepleierne ved avdelingen, og bidrar til mer rasjonelle legemiddellagre og bestillingsrutiner, mindre kassasjon og færre tilfeller av hastebestillinger. På sikt forventes at dette også vil gi en effektiviseringsgevinst for apoteket slik at tilbudet kan utvides uten økt bemanning ved apotekene. Det er også iverksatt et samarbeid med grossisten der grossisten pakker legemidler til intensivavdelingen ved UNN i egen kasse slik at utpakking og håndtering på apoteket reduseres. Denne forsyningsstrukturen benyttes også ved enhetene i Narvik, Stokmarknes og Lofoten. Man unngår da transport via apoteket. Ved NLSH Vesterålen er det installert en legemiddelautomat for å sikre sykehuset et tilstrekkelig beredskapslager Utarbeidelse av statistikker over legemiddelbruk I samarbeid med sykehusapotekene i de andre helseregionene er det nå utviklet et dataverktøy for utarbeidelse av legemiddelforbruksstatistikk basert på data fra sykehusapotekenes datasystemer. Verktøyet ble lansert på Nasjonal Legemiddelkomitékonferanse 16.oktober 2006, og er tatt i bruk. Sykehusapotek Nord har satt av ressurser til å kunne utarbeide skreddersydde statistikker både på antibiotika og alle andre terapiområder. UNN og NLSH vil også få tilgang til verktøyet. 5

6 1.3 Særskilte sykdomsgrupper Psykiatri, rus, og tiltak for eldre og personer med kroniske lidelser skal prioriteres i henhold til helsepolitisk bestilling. For å gi et best mulig tilbud til disse pasientgruppene har apotekforetakene i alle helseregionene inngått et samarbeid med sikte på å fokusere på disse pasientgruppene. Vareutvalget i publikumsekspedisjonene tilpasses disse gruppene, samt at det er vedtatt en kompetanseplan i Sykehusapotek Nord som skal sikre at de ansatte kan betjene disse gruppene på en god måte. Samarbeidet mellom Sykehusapotek Nord HF og revmatologisk avdeling, lungeavdelingen, alderspsykiatrisk avdeling og geriatrisk avdeling ved UNN og geriatriteamet ved NLSH i Bodø er videreført. Dette samarbeidet innebærer blant annet at en klinisk farmasøyt er fast knyttet til avdelingene Tilbudet til rusmiddelmisbrukere Sykehusapotek Nord håndterer utleveringen av medikamenter til pasienter som er på legemiddelassistert rehabilitering. Ansatte i apoteket påser at medikamentene inntas på forskriftsmessig vis Tilbudet til diabetikere Det er ikke etablert tverrfaglige diabetesteam der Sykehusapotek Nord HF deltar. For å styrke tilbudet til denne pasientgruppen deltar to personer på videreutdanning i diabetes Tilbudet til kreft og kols-pasienter og andre kroniske lidelser Det er i 2007 gjennomført opplæring i astma/kols, kreft, osteoporose og inkontinens i Sykehusapotek Nord HF. Vareutvalget er også tilpasset til å dekke disse gruppenes behov for sykepleierartikler. Et tettere samarbeid med kreftavdelingen i Tromsø er under etablering, blant annet med tanke på raskere reseptutlevering og bedre informasjon til denne pasientgruppen. 1.4 Samarbeid med primærhelsetjenesten Sykehusapotek Nord gir farmasøytisk rådgivning til store deler av kommunene i Troms og deler av Nordland. Dette dreier seg først og fremst om lovpålagt farmasøytisk tilsyn ved kommunenes helsesentre, men også opplæring helsepersonell i medikamenthåndtering. Sykehusapotek Nord yter også bistand til primærhelsetjenesten gjennom besvaring av legemiddelrelaterte spørsmål. 6

7 1.5 Smittevern og beredskap Sykehusapotek Nord HF har ansvar for at beredskapslagrene ved de enkelte sykehusene i Helse Nord er tilstrekkelige. Beredskapslagre finnes ved sykehusene i Tromsø, Harstad, Stokmarknes og Bodø. Disse lagrene skal også forsyne de øvrige sykehusene med legemidler dersom en akutt situasjon oppstår. Sykehusapotek Nord HF inngår i UNNs og NLSHs katastrofeberedskap. Sykehusapotek Nord har utarbeidet statistikker over antibiotikaforbruket i hele regionen for Rapportene følges opp av smittevernleger i regionen. 1.6 Utdanning og rekruttering Utdanning, rekruttering og kompetanseheving Sykehusapotek Nord HF har en aktiv rolle i utdanningen av farmasøyter ved Universitetet i Tromsø. Det er etablert tre kombinerte stillinger, to med hovedstilling ved Sykehusapoteket og bistilling ved universitetet, og en med hovedstilling ved universitetet og bistilling ved Sykehusapoteket. I tillegg deltar flere av farmasøytene ved Sykehusapoteket i undervisningsoppgaver ved universitetet. Det tilbys praksisplasser for 6-8 studenter per år, og det har vært tilbudt mastergradsoppgaver i tilknytning til Sykehusapotekets virksomhet. Det har i 2007 vært avlagt en mastergradseksamen på oppgaver gjennomført i tilknytning til Sykehusapoteket Rekruttere og bevare farmasøytisk kompetanse Sykehusapotek Nord har i 2007 iverksatt nytt lønnssystem som skal bidra til å sikre og bevare høyt kvalifisert personell til virksomheten. Lønnsystemet bygger på de prinsipper som er avtalt for individuell avlønning i de sentrale overenskomster; kompetanse, ansvar og dyktighet. Det er utarbeidet kompetanseplan for foretaket og alle medarbeidere stimuleres til å utarbeide og gjennomføre individuelle kompetanseplaner. Sykehusapotek Nord har tatt et særlig ansvar for å utarbeide kompetanseplan og videreutdanningstilbud for farmasøyter som er ansatt i sykehusforetakene. Det er opprettet et fagnettverk for farmasøyter i Helse Nord, kalt TiFa Nord (Tilsynsfarmasøyter i Helse Nord). Nettverket har i 2007 utgitt nyhetsbrev, samt videreutviklet faglige standarder. Nytilsatte farmasøyter inngår i nettverkets opplæringsprogram fra tiltredelsestidspunkt. 1.7 Forskning Praksisforskning innenfor det farmasøytiske fagfeltet ved Sykehusapotek Nord har primært fokus på hvordan bruk av farmasøytisk kompetanse kan benyttes for å redusere tilfeller av legemiddelrelaterte feil i spesialisthelsetjenesten, samt for å bedre pasientenes tilfredshet med legemiddelbehandling generelt og legemiddelinformasjon spesielt. Det er også ønskelig å drive 7

8 forsknings- og utviklingsarbeid på egenproduserte legemidler med hensyn til kvalitet og holdbarhet. Et forprosjekt har vært gjennomført på dette området. Sykehusapotek Nord legger til rette for forskning på de nevnte fagfelt gjennom å tilby studentprosjekter og mastergradsoppgaver til farmasistudenter, samt ved å gi tilgang til data i våre datasystemer til doktorgradsstipendiater og forskere ved Universitetene. Sykehusapotek Nord HF har i 2007 ansatt en person i et klinisk stipendiat i farmasi. Stipendiaten deltar på PhD-programmet ved Det Medisinske Fakultet, og skal levere en doktorgradsavhandling. 1.8 Opplæring av pasienter og pårørende Sykehusapotek Nord gir opplæring i korrekt legemiddelbruk til pasienter på geriatrisk avdeling, nyremedisinsk avdeling og revmatologisk avdeling. Opplæringen gis i samtaler med pasienter og pårørende. I publikumsekspedisjonene er det ansatt sykepleiere som gir råd og opplæring til pasienter i bruk av sykepleieartikler. Alle pasienter som kjøper medikamenter i publikumsekspedisjonene får relevant rådgivning i bruken av medikamentene. 2 Personal 2.1 Sykefravær Sykefraværet er stort sett uendret i forhold til Fraværet var på 10,1 % i 2007 mot 9,9 % i Sykehusapotek Nord er en liten virksomhet, og har derfor god oversikt over årsakssammenhengen i hvert enkelt sykefraværstilfelle. Sykehusapotek Nord vil fortsatt ha et sterkt fokus på å begrense sykefraværet mest mulig. Arbeidsmiljø, sykefravær ved graviditet og sykefravær pga stressbelastning, samt ledelse og sykefravær er særlige satsningsområder for Sykehusapotek Nord vil også fortsatt ha fokus på ergonomi. Det iverksatt en rekke tiltak for å bedre arbeidsmiljøet, og derigjennom redusere sykefraværet: Gjennomføring av medarbeiderundersøkelse i alle avdelinger, denne resulterte i konkrete tiltak for bedring av arbeidsmiljøet Styrking av lederfunksjonen Økt lederstøtte Bruk av vikarer for å kompensere for sykemeldinger Deltagelse i Prosjekt Arbeidsglede oppfølging av langtidssykemeldte Intensivert dialog med tillitsvalgte Vernerunder er gjennomført Sosiale aktiviteter 8

9 Tiltakene har hatt god effekt i deler av foretaket, og mindre effekt i andre. Sykefravær totalt 2006 og 2007: Tromsø Bodø Øvrige avd. Totalt ,00 % 7,80 % 9,60 % ,10 % 16,30 % 2,10 % 10,10 % Tabellen viser at fraværet i Tromsø er redusert i forhold til 2006, mens fraværet i Bodø har hatt en betydelig økning. Tendensen for de siste månedene i 2007 var synkende fravær i Tromsø, og økt fravær i Bodø. I Tromsø er det særlig langtidsfraværet som er redusert, men i de siste månedene er også korttidsfraværet redusert. I Bodø har både kortids- og langtidsfraværet økt betydelig i En del av langtidsfraværet i Bodø er ikke relatert til arbeidssituasjonen. Det jobbes spesielt med å redusere fraværet i Bodø gjennom tiltakene nevnt ovenfor. 2.2 Aktivitet Sykehusekspedisjonene Aktiviteten målt i ordrelinjer i sykehusekspedisjonene i Tromsø og Bodø har gått noe ned i I Tromsø har antall ordrelinjer gått ned1,9 %, fra til , mens antall pakninger har økt med 21,8 %, fra til Den store økningen i antall pakninger er et resultat av at enkelte avdelinger på UNN har tatt i bruk endose, noe som fører til en stor økning i antall pakninger (en dose = en pakning). I Bodø har antall ordrelinjer gått ned med 1,9 %, fra til , mens antall pakninger er redusert med 0,1 %, fra til Tallene for Bodø er ikke direkte sammenlignbare da Stokmarknes ble forsynt fra Bodø til og med mars 2007, og Lofoten ble forsynt fra Bodø til og med september Sykehusapotek Nord leverte ikke til Stokmarknes i 2006, men Lofoten fikk leveranser fra Bodø hele Publikumsekspedisjonene I publikumsekspedisjonene har det vært en økning i aktiviteten. Antall ordinasjoner har økt med 2,1 % totalt. I Tromsø har antall ordinasjoner økt fra til , en økning på 1,9 %. Antall pakninger har økt med 2,7 %, og antall resepter har økt med 2,3 %. I Bodø har antall ordinasjoner økt fra til , en økning på 2,5 %. Antall pakninger er redusert med 1,2 %, mens antall resepter har økt med 2,8 %. 9

10 3 Økonomi - resultat Foreløpig regnskap for 2007 viser et overskudd på 1,4 millioner. For 2006 var resultatet et overskudd på kr 0,4 millioner. Det er budsjettert med et overskudd på 2 millioner, slik at resultatet er 0,6 millioner lavere enn budsjettert. Hovedårsaken til budsjettavviket er økte pensjonskostnader på 1million. Lønnskostnadene er også redusert med 0,4 millioner som følge av for mye avsatt skyldig pensjon. Korrigert for dette er resultatet omtrent som budsjettert. Apoteket Apoteket Harstad, Felleskostnader Totalt Budsjett Totalt Narvik og i Bodø i Tromsø Stokmarknes per per per Salg til sykehus/institusjoner Salg til publikum Salg tilsynstj./ underv Annet Sum driftsinntekter Varekostnader Personalkostnader Andre driftskostnader Ordinære avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Resultat Inntekter Omsetningen i 2007 ble 0,9 millioner lavere enn budsjettert. I forhold til 2006 har omsetningen økt med 38,5 millioner. 28,8 millioner av økningen er omsetning ved de nye avdelingene i Narvik, Harstad og Stokmarknes. Omsetningen til sykehus og institusjoner økte med 28,1 % i forhold til 2006, og ble 2,1 millioner lavere enn budsjettert. Omsetningen til Universitetssykehuset Nord-Norge (utenom Harstad og Narvik) økte med 1,2 %, mens omsetningen til Nordlandssykehuset (utenom Stokmarknes) økte med 13,9 %. Salget i publikumsavdelingene har økt med 4,4 %, noe som er 1,7 millioner høyere enn budsjettert. Ved apoteket i Tromsø har omsetningen økt med 4,2 %, mens omsetningen i Bodø har økt med 4,6 %. 10

11 3.1.2 Varekostnader Varekostnaden er 0,5 millioner lavere enn budsjettert og 32,2 millioner høyere enn i En vesentlig årsak til økningen er nye avdelinger. Varebidraget (inntekter varekostnader) ble 0,4 million lavere enn budsjettert, og 6,5 million høyere enn i Vareforbruket ble på 85,87 % i 2007 mot 85,51 % i Økningen i vareforbruk som vi har sett de siste årene fortsatte dermed i Varebidraget for Sykehusapoteket i Tromsø har økt med 1,3 millioner i forhold til 2006, men er 0,7 millioner lavere enn budsjettert. For Bodø har varebidraget økt med 0,3 millioner, noe som er 0,5 millioner mindre enn budsjettert. For de nye avdelingene er varebidraget 0,7 millioner høyere enn budsjettert. Dette kompenserer en del for lavere varebidrag enn forutsatt i Tromsø og Bodø Lønnskostnader Lønnskostnadene er 0,3 millioner lavere enn budsjettert, mens de har økt med 4 millioner, eller 12,7 %, i forhold til Pensjonsforpliktelsene har økt med 1million i 2007 som følge av endrede økonomiske parametere, mens de ble redusert med 1,1 millioner i Lønnskostnadene er redusert med 0,4 millioner som følge av for mye avsatt skyldig pensjon gjennom flere år. Økte lønnskostnader som følge av etablering av nye avdelinger er på om lag 3,1 millioner. Redusert arbeidsgiveravgift utgjør om lag 1,6 millioner i forhold til Lønnsøkning utgjør ca 1 million i forhold til Fast lønn er 0,8 millioner høyere enn budsjettert. Dette kompenseres av at lønnsrefusjonene (sykepenger, fødselspenger) er 2,1 millioner høyere enn budsjettert Andre driftskostnader Andre driftskostnader er 0,7 millioner høyere enn budsjettert og 1,7 millioner høyere enn i I forhold til 2006 er om lag halvparten av økningen forårsaket av etableringen av nye avdelinger. Driftskostnadene for legemiddelsstatistikksystemet utgjør i underkant av 0,3 millioner. Ellers har det vært nødvendig å anskaffe noe mer utstyr og inventar enn opprinnelig forutsatt, samt at det er mindre budsjettavvik på enkelte andre poster Oppsummering Resultatet for 2007 er 0,6 millioner lavere enn budsjettert og 1 million høyere enn i Dette kan illustreres slik: 11

12 Varebidrag Lønnskostnader Andre driftskostnader Finans Resultat Budsjettavvik Endring fra 2006 Figuren viser at varebidraget og andre driftskostnader viser et mindre negativt budsjettavvik, mens lønnskostnadene og finanspostene gir et positivt bidrag. Totalt sett gir dette et resultat som er 0,6 millioner lavere enn budsjettert. Dersom vi korrigerer resultatet for økte pensjonskostnader som følge av endrede økonomiske parametere og korrigeringen av for mye avsatt skyldig pensjon, ville regnskapsresultatet blitt omtrent som budsjettert. 3.2 Årsverksutvikling Sykehusapotek Nord HF har i forhold til 2006 økt antall årsverk med 8 i Dette tilsvarer antall årsverk i de nye avdelingene i Harstad, Narvik og Stokmarknes. For de øvrige delene av foretaket er antall årsverk uendret. 12