RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2010 OG ØKONOMIPLAN

Transkript

1 RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Innledning Kommunestyrets vedtak Innledning Forslag til vedtak Prosess Sammendrag Risiko Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Utvikling i befolkning siste 10 år i Røyken kommune Prognose for folketallet i og for økonomiplanperioden Frie inntekter Skatt og rammetilskudd Rentekompensasjon for investeringer Lønns- og prisvekst Pensjonskostnader Statlige nyordninger, føringer m.v Momskompensasjonsordningen Finansinntekter og utgifter Driftsresultat Likviditet Drift Tjenesteproduksjon Folkevalgte organer og politisk sekretariat Rådmannen Støtteenhetene og skatt/finans Oppvekst Helse og sosial Pleie og omsorg Kultur Tekniske tjenester Driftsoversikt Investeringer Tiltak innarbeidet i budsjettet/saldering Obligatoriske rapporter Vedlegg Analyse kostratall Prisliste Budsjettreglement Selvkostbudsjett vann/avløp Forslag til renovasjonsgebyr for

2 1 Innledning 1.1 Kommunestyrets vedtak 1.2 Innledning Rådmannens forslag til handlingsprogram er bygget opp av to dokumenter: - Økonomiplan og årsbudsjett - Handlingsplan Forslaget viser at det med stram styring og klare prioriteringer vil være mulig å bringe kommunens økonomi i balanse. De enkelte tiltak er omtalt både samlet i tabellform og er mer utfyllende kommentert under den enkelte sektor. Røyken kommune skal gi et godt tilbud til befolkningen også i fremtiden, og rådmannen mener at dette budsjettet gir et langsiktig grunnlag for kommunens drift. Rådmannen ser samtidig at enkeltmenneskers opplevelse av kommunens tilbud kan berøres både av forslag til omstilling, og gjennom at deres gruppe ikke er tilgodesett med ønskede økninger i budsjettet. Gapet mellom ønsker og tilgjengelige midler vil alltid være et dilemma for kommunen, som er satt til å forvalte bistand til mange grupper med store behov. Det at det ikke er funnet rom for flere gode tiltak betyr derfor ikke at kommunens administrasjon ikke ser og forstår behovene, men at vi har vært nødt til å foreta en del klare valg for at kommunen skal opprettholde sine tjenester over tid. Samtidig som handlingsprogrammet inneholder tydelige nedskjæringer er det verd å merke seg at det er funnet rom for å finansiere de 9 nye plassene på Bråset, det er funnet rom for en stor satsing på bedre hjelp til barn og unge med ulike hjelpebehov, det er rom for ny og tryggere brannordning, to skoler skal totalrehabiliteres og flere andre tilbud vil bli samlet og styrkes. Det skjer altså mye positivt i Røyken. Budsjettprosessen er, bl.a. som følge av rådmannsskiftet i høst, gjennomført på kort tid. Dette gjør at kvalitetssikrings- og forankringsrunder ikke er blitt foretatt i ønsket grad. Videre har kommunen en utfordring knyttet til budsjettstyring. Dette gjør at underlaget for prosessen viste seg å inneholde unormalt høy usikkerhet. Rådmannen ber om forståelse for at dette påvirker kvaliteten i det fremlagte dokument, og vil nevne at neste års budsjettprosess vil bli påbegynt alt i februar. Slik vil kommunen sikre en bedre prosess inn mot budsjettbehandling for I egen tabell er vist både forslag rådmannen har innarbeidet og forslag som er vurdert, men ikke er innarbeidet. Slik ønsker rådmannen å gi et bilde av valgmuligheter som kommunestyret har. Samtidig ser rådmannen at brukere, ansatte og politikere kan finne andre løsninger enn de som er vurdert. Skal vi gjøre Røyken til en god kommune å leve i, må alle vi som vil Røyken kommune vel, samarbeide for å få et best mulig resultat av denne prosessen. Rådmannen imøteser derfor alle gode innspill som må komme frem innen kommunestyrets behandling, og vil aktivt søke å medvirke til at disse blir belyst best mulig. Rådmannen vil frem til endelig budsjettbehandling fremme følgende separate saker som kan påvirke forslaget og som i tilfelle må salderes i kommunestyrets behandling av saken: - Ny brannordning - Barnehageøkonomi - Sekkefabrikken - Kulturdagene - Renhold 2

3 1.3 Forslag til vedtak 1) Røyken kommunes drifts- og investeringsbudsjett, mål for kommunens virksomhet samt kommunens budsjettreglement, vedtas i samsvar med saksfremlegget. Drifts- og investeringsrammer fremkommer av økonomiplandokumentets tabeller i pkt. 3.1 og 4. 2) Av kultursektorens ramme utgjør kr bevilgning til lag og foreninger. Denne ramme fordeles av kulturutvalget iht. kulturvalgsak nr. 05/09. 3) Rådmannen gis fullmakt til å ta opp nye lån i samsvar med lånefinansiering i investeringsbudsjettet og til å refinansiere gamle lån. 4) Rådmannen gis fullmakt til å oppta kassakreditt på inntil 50. mill kr i. 5) Betalinger for kommunale tjenester vedtas i samsvar med prislisten i økonomiplandokumentet. 6) Som følge av kommunens krevende økonomiske situasjon, understreker kommunestyret ansvaret den enkelte leder og ansatt har for å holde budsjettets rammer, slik at innbyggerne kan sikres et riktig kommunalt tjenestetilbud også i fremtiden. 1.4 Prosess Formannskapet vedtok prosessen for arbeidet med handlingsplan Til formannskapets møte la rådmannen fram en foreløpig oversikt over et samlet økonomisk opplegg, som viste at saldering av budsjettet for planperioden ville by på store utfordringer, og at det ville være nødvendig med betydelige innsparingstiltak. I formannskapets møte ba rådmannen om tilslutning til bestemte prinsipper for å bringe kommunens økonomi i balanse. Basert på disse prinsippene har rådmannen arbeidet videre med utarbeidelsen av budsjettforslaget. Rådmannens forslag skal behandles av formannskapet, som den innstiller overfor kommunestyret. Kommunestyret behandler saken den I tiden fram til formannskapets behandling legges forslaget fram til behandling/uttalelse i funksjonshemmedes råd, eldrerådet, Kirkelig fellesråd og arbeidsmiljøutvalget. Ved formannskapets behandling den ble det bestemt at posisjonen/opposisjonen sine forslag til kommunestyrets behandling av økonomiplan og handlingsplan, sendes til politisk sekretariat innen kl tirsdag, før kommunestyrets behandling for videresending til alle politiske partier. Rådmannen stiller gjerne opp med bistand til å kvalitetssikre økonomiske effekter av ulike forslag som vurderes fremmet politisk. 1.5 Sammendrag Røyken kommune har en trang økonomi. Dette skyldes tidligere underskudd og statlige tildelingsregler som sier at kommunen må klare seg for ca. 93 % av de midlene en snittkommune får pr. innbygger. Samtidig har kommunen spredd sine tjenester på en rekke små driftsenheter. Dette gjør at det kommunale tilbud er dyrt å drifte. I dette budsjettfremlegg med tilhørende handlingsplan legger rådmannen opp til en systematisk og langsiktig reduksjon av antallet steder der vi bl.a. har sykehjem, PUH-boliger, psykiatriboliger og i antall organisatoriske enheter innen oppvekst. Med disse grep vil kommunen kunne opprettholde sitt tilbud til like mange brukere som i dag, men til en lavere kostnad. Kommunen har levert resultat i balanse og samtidig nedbetalt akkumulert underskudd i løpet av 2006 og 2007, og ble følgelig utmeldt fra ROBEK-registeret. I 2008 hadde kommunen et merforbruk på 23,5 mill.kr. Prognosen pr viser et merforbruk for på 24,7 mill. kr. For årene har enhetene hvert år brukt i størrelsesorden millioner kroner mer enn tildelte rammer (den driftsmessige balansen i 2006 og 2007 skyldes utelukkende ekstra utbytte fra REAS). Det eksisterer dermed et grunnleggende misforhold mellom enhetenes budsjettrammer og hva de faktisk bruker. Det er derfor behov for å iverksette tiltak av varig karakter. Innsparingsbehovene beløper seg til ca. 38 mill. kr i, (inkl. betaling av underskudd fra 2008) stigende til over 70 mill. kr. utover i perioden. Det er altså ikke noe å hente på å utsette nedbetaling av gammelt underskudd i, da dette eventuelt vil føre til dramatiske kutt i velferdstilbudet om to til tre år. 3

4 Siden økningen i frie inntekter til kommunen kun er marginalt høyere enn kostnadsveksten, må gapet i sin helhet dekkes ved innsparinger og/eller økning i andre inntekter. For å gi enhetene realistiske rammer i forhold til dagens aktivitetsnivå, er de i utgangspunktet kompensert for manglende midler. De er også kompensert for lønns- og prisvekst og endring i pensjonskostnadene. Foreslåtte innsparinger er derfor i forhold til et nytt realistisk budsjett. KOSTRA-tallene forteller at den kommunale virksomheten i Røyken drives effektivt. Dette betyr ikke at det ikke er potensial for å gjøre det enda bedre. Rådmannen ser gode muligheter for at Røyken på sikt i stor grad kan opprettholde sitt tjenestetilbud, selv med en lavere driftsramme. Rådmannen har prioritert å skjerme lovpålagte oppgaver, men dette forutsetter at tilbud i større grad samlokaliseres, og at det for øvrig tas klare valg som innebærer konkrete tilpasninger til de økonomiske rammer. Med dette vil den faglige kvaliteten i de fleste tilfeller opprettholdes, selv om brukerne kan føle økt sentralisering av tilbud som en tapt, opplevd kvalitet. Andre tiltak som kan gi varige innsparinger, er knyttet opp til mer effektiv arealutnyttelse og effekten av strukturelle endringer. Dette gjelder både internt i kommunens organisasjon og i forholdet til selskaper der kommunen er eier. Flate kutt er som regel ikke å anbefale. De kan vise seg å være urealistiske fordi en på forhånd ikke kjenner konsekvensene, og i ettertid ikke ønsker å ta konsekvensene. Rådmannen har derfor forsøkt å foreslå konkrete innsparinger. For er alle kutt tydeliggjort konkret. For årene videre gjenstår det enda en del jobb før alle tiltak er spesifisert tilstrekkelig. Det vil si at vi i og 2011 må fortsette arbeidet med å drifte kommunen mer kostnadseffektivt. Budsjettet er lagt under forutsetning at kommunen ikke skal havne på ROBEK-listen, dvs. at underskudd fra 2008 og og gjeld som følge av dette nedbetales jfr. kommunelovens intensjoner. Rådmannen ser at tiden er knapp for å gjennomføre alle planlagte omstillinger i. Det er derfor satt av en liten pott til omstillingstiltak. Rådmannen vil sterkt anbefale å holde denne potten urørt. Dersom den brukes til å redusere foreslåtte kutt, vil kommunen få store problemer med å holde rammene i. Samtidig vil et økt driftsnivå ytterligere øke utfordringene i 2011 og i årene videre. 1.6 Risiko Rådmannen mener budsjettfremlegget bør følges av en enkel risikovurdering. Dette er ikke gjort ved tidligere budsjettprosesser i Røyken, og grunnet forhold som er omtalt i innledningen, er dette heller ikke gjort i år. Fra budsjettbehandling 2011 vil det inngå i rådmannens forslag til handlingsprogram. Overordnet sett vil rådmannen påpeke at budsjettet har en høyere risikoprofil enn ønskelig. Dette er særlig knyttet til: - Budsjettprosessen (som tidligere omtalt) - Organisasjonens lave evne til å følge budsjetter. Kun 1/3 av enhetene ser ut til å følge sine rammer i. - Uklarheter rundt eiendomsøkonomien til kommunen, herunder bl.a. kompliserte skattemessige forhold rundt REAS. - Manglende detaljering av kutt i langtidsbudsjettet. (-budsjettet er detaljert i ønsket grad.) - Organisasjonens omstillingsevne. Det er, sammenlignet med mange andre organisasjoner, relativt lav omstillingskompetanse i organisasjonen. Dette kan forsinke realiseringen av ulike innsparinger, slik at ønsket årseffekt ikke oppnås. - Marginale fonds og reserver i budsjettet. Dette gjør bl.a. at kommunen ikke har satt av reserver til uforutsette ugifter eller økning i antall kostnadskrevende brukere. - Det er ikke funnet midler til å avvikle ordningen med at bl.a. PC-kjøp, asfaltering og andre investeringer av mer løpende art, lånefinansieres. Dette er ikke bærekraftig over tid. Selv om disse punktene som nevnt ikke er et resultat av en gjennomgående risikoanalyse, finner rådmannen det likevel riktig å gjøre kommunestyret oppmerksom på disse forhold, slik at de kan hensyntas i vurderingen av handlingsprogrammet. 4

5 2. Kommunenes rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling Utvikling i befolkning siste 10 år i Røyken kommune Alder Folkemengde år år år år år år år år og eldre Befolkningen har økt med 16,6 % fra 1999 til. Økningen fra 2008 til er 2,8 %, mens landsgjennomsnittet var 1,3 %. Størst økning fra 2008 til har gruppen 0 år med 6,4 %, gruppen år med 5,6 % og gruppen 1-5 år med 5,3 % Prognose for folketallet i og for økonomiplanperioden. Prognosen nedenfor bygger på SSBs prognose for høy folketallsutvikling. Pr er folketallet , dvs. det er allerede høyere enn SSBs prognose år år år år og eldre Totalt Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter og andre ikke øremerkede tilskudd. Disse inntektene er hovedfinansieringskilden for kommunen Skatt og rammetilskudd Forutsetningene for skatteanslaget på landsbasis er lagt inn, basert på justert anslag for og nytt nivå i i henhold til statsbudsjettet. I tillegg er det budsjettert med netto 0,2 % økt skatteinntekt som følge av 1 % skattevekst utover gjennomsnittlig vekst for landet for perioden 2011 til Det gis et veksttilskudd til kommuner med sterk befolkningsvekst de 3 siste årene. Røyken kommunes andel av dette er lagt inn i rammetilskuddet. Anslått vekst i kommunens frie inntekter i er 5,93 %, inkludert virkningen av oppgaveendringer som følger av statsbudsjettet samt lønns og prisvekst. Tabellen nedenfor viser utvikling i de frie inntektene de siste årene: Rev. Revidert budsjett statsbud. Forslag Skatt Rammetilskudd Sum frie inntekter Nominell vekst fra året før 5,60 % 5,40 % 12,20 % 5,50 % 5,60 % 11,34 % 11,23 % 5,93 % 5

6 Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd for og planperioden fordeler seg som følger: 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Netto inntektsutjevning Utgiftsutjevning Overgangsordninger/INGAR (fra ) -465 Utenfor overgangsord (inkl oppgavediff) Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av diff.arb.avg "Bykletrekket" (anslag) Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Innbyggertilskuddet baserer seg på folketallet foregående år og utgjør kr pr. innbygger i. Kommunens beregnede utgiftsbehov i er 0,9364 % av landsgjennomsnittet Rentekompensasjon for investeringer. Rentekompensasjon for investeringer er budsjettert som følger i, basert på en gjennomsnittlig rentesats i Husbanken 3 % i hele planperioden. Skole: Investeringstilskudd reform 97: 1,28 mill.kr. Rentekompensasjon skolebygg, ferdigstilte 1,85 mill.kr. Rentekompensasjon Midtbygda skole 1,50 mill.kr. Eldreomsorg: Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger/sykehjem 4,90 mill.kr. 2.3 Lønns- og prisvekst Lønnsvekst 3,5 % Prisvekst 2,3 % Deflator 3,1 % Det er avsatt 3,5 % av lønnsmassen til kompensasjon for lønnsvekst i med virkning fra og helårsvirkning fra Enhetene er kompensert for helårsvirkning av lønnsoppgjøret i. Budsjettrammene er kompensert for en prisvekst på 2,3 % for kjøp av varer og en prisvekst på 3,1 % for kjøp av tjenester. Prisene for kommunens tjenester økes generelt med 5 %. Økningen utover deflator (0,79 mill.kr.) er budsjettert avsatt til disposisjonsfond. Priser som endres i forhold til andre forutsetninger er følgende: Opphold i barnehagene prisen holdes på -nivå. Opphold i SFO prisen foreslås økt med 14,1 % (til Drammen kommunes nivå). Vann- og avløpsgebyrer foreslås økning i for å dekke merforbruk i 2008 (unngå ROBEK). Oppdatert prisliste følger til formannskapets møte. Prisstigningen ser ut til å bli 5,8 % i snitt, samt 1,2 % økning i m3 pris som følge av overgang til vannmåler (dette er midler kommunen ikke får). Renovasjonsgebyrer iht. selvkostbudsjett fra RFD ettersendes. Pris i kulturskolen foreslås økt med 32 %. Selvkostbudsjett vann- og avløp følger som vedlegg nr Budsjettskriv fra RFD følger som vedlegg nr For øvrig henvises til prislisten som følger som vedlegg nr

7 2.4 Pensjonskostnader Enhetenes rammer er justert i henhold til mottatte prognoser fra pensjonsleverandørene: Statens pensjonskasse økes fra 11,2 % til 12,41 %, ekskl. ansattes 2 % andel. KLP holdes konstant på 15,4 %, ekskl. ansattes 2 % andel. Storebrand reduseres fra 21 % til 19,5 %, ekskl. ansattes 2 % andel. Det er videre budsjettert med et premieavvik til inntekt på 11,5 mill.kr. i. 2.5 Statlige nyordninger, føringer m.v. Skolen Undervisningstimetallet utvides fra høsten med 1 time pr uke på barnetrinnet. 8 timers gratis leksehjelp pr uke fordelt på 1. til 4. trinn fra høsten. Skolene er ikke kompensert for endringene og må derfor ta disse innenfor rammen. Helårsvirkning av tidlig innsats i norsk og matematikk på trinn er lagt inn i pris pr. elev. Helårsvirkning av 2 timers fysisk aktivitet på trinn er ikke kompensert til skolene. Ressurskrevende tjenester. Statlig kompensasjon til kommunene for utgifter utover innslagspunktet blir redusert fra 85 % til 80 %. Bestillerenhetens ramme er kompensert for reduksjonen. Samhandlingsreformen 230 mill.kr. overføres kommunene gjennom veksten i frie inntekter som skal bidra til å forebygge sykdom. Røyken kommunes andel 0,8 mill.kr. er ikke tilført helseenhetens ramme. Fysioterapi Kommunens finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten skal styrkes. De kommunale driftstilskuddenes andel av fysioterapeutenes inntekt samlet sett, skal styrkes på bekostning av refusjonstakstene fra trygden. Kommunens beregnede andel av overføringen er 0,44 mill.kr. og er tilført helseenhetens ramme. Sosialhjelp og statlige bostøtteordninger. 1. juli ble det innført nytt regelverk for den statlige bostøtten. Det regnes dermed med at behovet for støtte til boutgifter fra sosialenheten reduseres tilsvarende. I statsbudsjettet er det foretatt uttrekk i rammetilskuddet til kommunene med 150 mill.kr. som følge av dette. Røyken kommunes andel er 0,59 mill.kr., og budsjettet til sosialenheten er redusert tilsvarende. 2.6 Momskompensasjonsordningen Fra skal minimum 20 % av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 % overføres, for 2012 minimum 60 % og for 2013 minimum 80 %. Fra 2014 skal merverdiavgift fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet. Fram til og med budsjett- og regnskapsåret 2013 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer, som i dag, inntektsføres i driftsregnskapet. I denne perioden vil det altså ikke være anledning til å inntektsføre denne kompensasjonen i investeringsregnskapet. Den pålagte overføringen fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet vil være å anse som midler reservert særskilt formål, og derfor være unntatt strykningsreglene i driftsregnskapet etter regnskapsforskriften 9, første til tredje ledd. 2.7 Finansinntekter og utgifter. Finanspostene omfatter renter og avdrag på utlån og innlån, samt aksjeutbytte ble renten på låneopptak i Kommunalbanken bundet som fastrente i 4 år på 4,75 %. Rentesats på nye lån er budsjettert til 4,5 % og låneopptak i Husbanken med 3,5 %. 7

8 Budsjettert renteinntekt er basert på en innskuddsrente på 2,25 % i og gjennomsnittlig innestående i bank på 50 mill.kr. 2.8 Driftsresultat. Prognose for driftsregnskapet pr viser et merforbruk på 25,7 mill.kr. Akkumulert merforbruk 2008 er 23,5 mill.kr., hvorav 7 mill.kr. er innenfor vann/avløp. Merforbruket i 2008 er budsjettert inndekket i. Prognose på merforbruk i er budsjettert inndekket med 12 mill.kr. i 2011 og Likviditet Røyken kommunes likviditet må sees i sammenheng med akkumulert merforbruk på 23,5 mill.kr. pr og prognose for med et merforbruk på 25,7mill.kr. Videre er det i regnskapet bokført et premieavvik til inntekt på pensjonskostnader på 49,3 mill.kr. Dette er en inntekt det ikke følger innbetaling med og som derfor belaster likviditeten. Rådmannen foreslår derfor at kommunen har anledning til å benytte en kassekreditt på inntil 50 mill.kr. Det betales ikke gebyr for å ha kassekreditten disponibel, kun rentebelastning ved disponering. 3. Drift Forutsetningene i kommunens rammebetingelser i kap.2 gir følgende inntekter til fordeling: Alle tall i 1000 kr. Revidert budsjett ØP ØP 2011 ØP 2012 ØP 2013 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbr Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1b) Linjen Til fordeling drift viser hva som faktisk er til disposisjon. Sum fordelt til drift viser hva som er disponert i budsjettforslaget. I andre generelle statstilskudd inngår statstilskuddet til private barnehager og skjønnstilskudd til private og kommunale barnehager. 3.1 Tjenesteproduksjon Her følger beskrivelse av sektorenes tjenester, utviklingstrekk og prioriteringer. 8

9 3.1.1 Folkevalgte organer og politisk sekretariat. Området omfatter betjening av de folkevalgte organene, arbeidet med organisering og gjennomføring av valg, budsjett for kontrollutvalg, revisjon og tilskudd til de politiske partiene. Økonomisk styring Virk snr 100 Virksomhet (alle tall i tusen) Folkevalgte organer og politisk sekretariat Regnskap 2007 Regnskap 2008 Rev. budsjett Prognose pr på merforbruk Budsjett Folkevalgte organer Kommentarer til tallene: Prognose merforbruk i gjelder kostnader i forbindelse med ansettelse av ny rådmann. Folkevalgte Regn Regn Rev. budsj. Budsj. Regn Regn Rev. budsj. Budsj. Tiltak innarbeidet i budsjettet: Tiltak Alle tall i 1000kr. Tiltaksnr Valgkostnader Forprosjekt arbeidskirke, Spikkestad Årlig medarbeiderpris Til disposisjon Totalt I tillegg til ovennevnte er sektoren kompensert for helårsvirkning av lønnsoppgjøret i og prisvekst. Kostra-tall: Kostra-tallene gir en oversikt over hvordan sektorens utgifter fordeler seg på Kostrafunksjonene. Kostfunk Alle tall i 1000 kr. Regnskap Regnskap Rev. budsjett Budsjett 100 Politisk styring og kontrollorganer

10 Kostfunk Alle tall i 1000 kr. Regnskap 2007 Regnskap 2008 Rev. budsjett Budsjett 110 Kontroll og revisjon * Administrasjon Diverse fellesutgifter Kirken * Kostrafunksjon 110 er ny i Har tidligere vært inkludert i kostrafunksjon 100. Analyse Kostra-tall Røyken 2005 Røyken 2006 Røyken 2007 Røyken 2008 Gr Buskerud 2008 Landet 2008 Brutto driftsutgifter til politisk styring og kontrollorganer i kr. pr. innbygger Brutto driftsutgifter til kontroll og revisjon i kr. pr. innbygger Totalt At tallene varier hvert annet år henger sammen med kostnadene til gjennomføring av valg. De viser ellers at Røyken bruker lite midler også på dette området sammenlignet med andre Rådmannen Oppgaver: I tillegg til rådmannen består bemanningen i stab av SLT-koordinator. Viktige oppgaver er overordnet ledelse, strategisk planlegging, arbeidsgiverpolitikk, organisasjonsutvikling og SLT-oppgavene. Økonomistyring Virksnr Ansvar Regnskap 2007 (alle tall i tusen) Regnskap 2008 Rev. budsjett Prognose pr på merforbruk Budsjett 200 Rådmannen Rådmannens stab SLT-koordinator Barnehage Skole Kulturtjenester Rådmannen Kommentarer til tallene: Som følge av omorganiseringer, er tallene ikke sammenlignbare over tid. Budsjettmidler på barnehage- og skoleområdet er flyttet til kommunalsjef for oppvekst fra. 10

11 Rådmannen Regn Regn Rev.buds. Budsj. Regn Regn Rev.buds. Budsj. Tiltak innarbeidet i budsjettet: Nye og videreførte tiltak Avsetning lønnspott 3,5 % av lønnsmassen Kansellering bemanningsreduksjon Seniortiltak Økt ramme Rådmannen Generell pott til å dekke opp for forsinket innføring av tiltak Sparetiltak Riktig avlønning i forhold til bakgrunn Generelle omstillingstiltak og kutt i tjenestetilbudet Sum tiltak Tiltak: Avsetning lønnspott 3,5 % av lønnsmassen, Avsetning lønnsøkning 3,5 % av lønnsmassen beregnet fra og med helårsvirkning fra Tiltak: Kansellering bemanningsreduksjon, Tiltaket bemanningsreduksjon ved naturlig avgang og økning av antall ansatte som omstilles kanselleres. Tiltak: Seniortiltak, Behov for økte midler til seniortiltak. Tiltak: Økt ramme Rådmannen, Behov for økt ramme hos Rådmannen. Tiltak: Generell pott til å dekke opp for forsinket innføring av tiltak, Generell pott til å dekke opp for forsinket innføring av tiltak, ivaretakelse av personell jfr. hovedavtalen og ol. Tiltak: Riktig avlønning i forhold til bakgrunn, Riktig avlønning i forhold til bakgrunn. Bør utredes nærmere. Vil gi gevinst over tid. Tiltak: Generelle omstillingstiltak og kutt i tjenestetilbudet, Dette tiltaket vil innebære store tjenestekutt som må spesifiseres i. Tiltaket er i utgangspunktet noe for generelt i forhold til kravet til et saldert budsjett. Kostra-tall: Budsjettet fordelt på kostrafunksjoner gir oversikt over hvordan enhetens utgifter fordeler seg: 11

12 Kost funk Kostfunk(T) Regnskap 2007 Regnskap 2008 Rev.budsjett Prognose pr på merforbruk Budsjett 120 Administrasjon Førskole Grunnskole Styrket tilbud til førskolebarn Voksenopplæring Spesialskoler Skolefritidstilbud Skolelokaler og skyss Skoleskyss Forebyggende arbeid, helse og sosial Aktivisering eldre f.h Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak 62 Tilrettelegging og bistand for næringslivet Landbruksforvaltning Rekreasjon i tettsted Innsamling forbruksavfall -102 Naturforvaltning og friluftsliv Museer Idrett Andre kulturaktiviteter Den norske kirke Andre religiøse formål Kirkegårder, gravlunder, krematorier Budsjettmidler på barnehage- og skoleområdet er flyttet til kommunalsjef for oppvekst fra. Budsjettmidler vedr. næring og kultur er flyttet til kommunalsjef for kultur og tekniske tjenester Støtteenhetene og skatt/finans Oppgaver: Økonomi: Budsjett, økonomiplan, regnskap, rapportering lønn, sentral innkjøpsfunksjon, Økonomiarbeid for BBO samt legatregnskaper. Personal: Bistrand i ulike former for parsonalarbeid, sykefraværsproblematikk, sekretariat for administrasjonsutvalget, SPU og arbeidsmiljøutvalget. IKT og kvalitet: Dokumentsenter, IKT bestillerfunksjon, kvalitetssikring og servicetorg. Eiendom, bolig, jus: Bestillerfunksjon for kommunens bygg, forvaltning av kommunal eiendom, boligadministrasjon utbyggingsavtaler, juridisk saksbehandling, ivaretagelse av kommunens ansvar i fht forliksråd og overformynderikemneren i Røyken og Hurum: Innfordring av skatt og arbeidsgiveravgiftfor Røyken og Hurum kommuner. Inkasso av kommunale krav for Røyken. Skatt/finans: Ingen egen organisatorisk enhet. Oppgavene ivaretas av kemneren og økonomi. Egen budsjettramme som disponeres direkte av kommunestyret. 12

13 Økonomistyring Virks nr Virksomhet (alle tall i tusen) Regnskap 2007 Regnskap 2008 Budsjett Prognose pr på merforbruk Budsjett * 210 Finans, skatt og økonomi Personal Dokumentsenter, IKT, kvalitet og Servicetorg Kemneren i Røyken og Hurum Eiendom, bolig, jus Totalsum støtteenhetene Skatt/finans Totalsum støtteenhetene og skatt/finans *Beløpene er pga omorganiseringer ikke sammenlignbare. Økonomienhet Personal og org.enhet Regn Regn Budsj. Budsj Regn Regn Budsj. Budsj. Regn Regn Budsj. Budsj. Regn Regn Budsj. Budsj. IKT og kvalitetssikring Eiendomsforvaltning Regn Regn Budsj. Budsj. 0 Regn. 2007Regn Budsj. Budsj. Regn Regn Budsj. Budsj. Regn Regn Budsj. Budsj. 13

14 Skatt/finans Regn Regn Budsj. Budsj. Regn Regn Budsj. Budsj. Tiltak innarbeidet i budsjettet: Tiltak Gml. VIDEREFØRTE TILTAK Utbytte fra Røyken Eiendom as Endring skatteinntekt fra Endring rammetilskudd fra Rentekompensasjon skoler Endring andre generelle statstilskudd Endring rente- og avdragskostnader Endring renteinntekter Inndekning av akk. merforbruk Avsetning til disp.fond Sum skatt og finans Inntekter utleie hall Midtbygda skole Bortfall av eksist. leieavtale Midtbygda skole Ny Midtbygda skole Leiekostnader Konkurranseutsetting renhold Midtbygda/Sl.stad Ny Slemmestad u-skole, ferdig 1/ Bortfall av leieavtale Slemmestad u-skole Leie Slemmestad hall, Gymsal u- skole Arealeffektivisering Ny Brannstasjon Besparelse fyringsutg. Rådhuset Endring kapitalinntekter VA Utleie av BBO til eksterne aktører blir ikke aktuelt Sum støtteenhetene Sum videreførte tiltak Tiltak NYE TILTAK Ekstra utbytte REAS Utbytte REAS fra næringsdel Økning innbyggertall, økt skatt Sum skatt og finans

15 Tiltak NYE TILTAK Økte årlige lisensutgifter turnusplanleggingsystem med nye moduler Årlig lisens- og driftsutgifter IKT-løsning for Individuell plan i Pleie DIKT merkostnad (k.sak 9/09) Behov overformynderiet Bølstadlia basseng Bedriftshelestjenesten Avvikle kantine på rådhuset Innspart husleie SLBOAS ved ombygging til seniorleiligheter Vurdere å legge inn fellesareal i beregningsgrunnlag i bofellesskap Skattemessig effekt av omlegging av REAS Redusert administrative kostnader eiendom Reduserte renholdsintervaller Inndra en stilling REAS kommunale garanti for formålsbygg Sum støtteenhetene Forklaring til tiltakene: Tiltak: Økte årlige lisensutgifter turnusplanleggingssystem med nye moduler, IKT-avdeling Planlagt overgang til nytt turnusplanleggingsprogram med utvidet funksjonalitet, samt økt antall ansatte som registreres i turnusplanleggingssystem. Tiltak: Årlig lisens og driftsutgifter IKT-løsning for Individuell plan i Pleie, IKT-avdeling Tiltak IKT-verktøy for registrering individuell plan. Verktøyet kan brukes på tvers av fagmiljøer også av fagpersoner som ikke er ansatt i kommunen. Verktøyet anskaffes i samarbeid med de øvrige D-ikt kommunene. Beløpet gjelder både årlige lisensutgifter og ASP drift (drift av programvare hos leverandør). Tiltak: Inntekter utleie hall Midtbygda skole, Eiendomsforvaltning Inntekter ved utleie av hall nye Midtbygda skole. Tiltak: Utbytte fra Røyken Eiendom as, Skatt/finans/økonomi Budsjettert utbytte fra Røyken Eiendom AS utover 5,5 mill. kroner som ligger fast inne. Merk at også tiltak og 67 kommer i tillegg. Tiltak: Bortfall av eksist. leieavtale Midtbygda skole, Eiendomsforvaltning Bortfall av nåværende leieavtale Midtbygda skole pga nytt skoleanlegg. Tiltak: Ny Midtbygda skole - Leiekostnader, Eiendomsforvaltning Leiekostnader ny Midtbygda skole. Ferdigstilles Helårsvirkning fra og med Tiltak: Konkurranseutsetting renhold Midtbygda/Sl.stad, Eiendomsforvaltning Renholdsutgifter og vaktmestertjenester Midtbygda og Slemmestad u-skole konkurranseutsettes. Tiltak: Ny Slemmestad U-skole, ferdig 1/1-2011, Eiendomsforvaltning Total rehabilitering av Slemmestad u-skole - total verdi 118 mill. kr. rehabilitering og utvidelse 91 mill. kr. Tiltak: Bortfall av leieavtale Slemmestad u-skole, Eiendomsforvaltning Bortfall av nåværende leieavtale Slemmestad u.skole. Tiltak: Leie Slemmestad hall, Gymsal u-skole, Eiendomsforvaltning Leieavtale - langtidsleie av idrettshall SIF dagtid. Kostnaden ved å leie Slemmestad hallen som gymsal er kr pr år. Tiltak: Arealeffektivisering, Eiendomsforvaltning Arealeffektivisering rådhuset - fremleie / bygge om rådhuset. Bibliotek flytter til Midtbygda skole - areal leies ut - 1. etg. i hovedbygg frigjøres for utleie. 15

16 Tiltak: Ny Brannstasjon, Eiendomsforvaltning Stipulert leie ny kasernert brannstasjon på rådhustomta. Brannstasjonen ferdigstilles Tiltak: Besparelse fyringsutg. Rådhuset, Eiendomsforvaltning Effekt energiutgifter - Fyringsanlegg rådhuset, drifter vannbåren varme rådhuset og til ny skole Midtbygda. Total besparelse i blir kr og kr i resten av planperioden. Tiltak: Endring skatteinntekt fra, Skatt/finans/økonomi Økning i skatteinntekt er beregnet med utgangspunkt i KS sin prognosemodell i. Kommuneproposisjonen for tilsier en realvekst på 12,6 mill. kroner. Deflatoren er satt til 3,1 %. I tillegg er det lagt inn en befolkningsendring pr 1/1-09, samt 1,5 mill. kr i skjønnsmidler. Tiltak: Endring rammetilskudd fra, Skatt/finans/økonomi Endring i rammetilskuddet. Prognosemodellen til KS er benyttet ved beregning. Vekst i frie inntekter, se kommentar Endring skatteinntekter. Tiltak: Rentekompensasjon skoler, Skatt/finans/økonomi Rentekompensasjon skoler. Antatt ramme 49,6 mill. kr. Prosjektsøknad vil gjelde Slemmestad u.sk., Midtbygda b.sk. og Spikkestad u.sk. Forutsetning for inntekt i er at byggeregnskap er ferdig innen og at prosjektsøknad er sendt til Husbanken. Tiltak: Endring andre generelle statstilskudd, Skatt/finans/økonomi Endring i generelle statstilskudd. Flykningetilskuddet og rentekompensasjon skoler, bo- og omsorgssentra reduseres årlig. Tiltak: Endring rente- og avdragskostnader, Skatt/finans/økonomi Endring i rente- og avdragskostnader som følge av økte låneopptak. I planperioden er det brukt 3,5 % rente på Husbanken. På Kommunalbank lån er det satt en rentesats på 3 % i og 4,5 % i resten av planperioden. Tiltak: Endring renteinntekter, Skatt/finans/økonomi Endring i renteinntekt som følge av redusert rentesats og økning utlån (startlån). Renteinntekt på ansvarlig lån REAS er satt til 6 %. Tiltak: og Tiltak Inndekning av akk. merforbruk, Skatt/finans/økonomi Budsjettert inndekning i gjelder underskudd i 2008 på ca 16 mill. kroner. Beløpene i 2011 og 2012 gjelder forventet underskudd i. Må legges inn for å unngå ROBEK. Tiltak: Endring kapitalinntekter VA, kapitalinntekt VAR - renter/avskr. Endring i kapitalinntekter VA - økte investeringer, og rentesatsen er redusert til 3,7 % i hele planperioden. Tiltak: Utleie av BBO til eksterne aktører, Eiendomsforvaltning Tiltaket om utleie av 18 plasser på BBO til ekstern aktør kanselleres. Plassene vil bli benyttet til eget bruk. Tiltak: DIKT, IT-avdeling Merkostnader i forbindelse med inntredelse i DIKT-samarbeidet. Tiltak: Behov overformynderiet, Jus/overformynderi/forliksråd Økt behov overformynderiet. Tiltak: Bølstadlia basseng, Eiendomsforvaltning Salg av Bølstadlia basseng. Tiltak: Bedriftshelestjenesten, Organisasjon og personalenhet Økt behov for Bedriftshelestjenesten pga nye forskrifter fra myndighetene. Tiltak: Kutte kantine på rådhuset, Organisasjon og personalenhet Kutte ut kantinen på rådhuset fra Tiltak: Innspart husleie SL-BOAS ved ombygging til seniorleiligheter, Eiendomsforvaltning Innspart husleie SL-BOAS ved ombygging til seniorleiligheter. Jfr. kommunestyrebehandling av SL- BOAS skal dette gjøres om til omsorgsleiligheter. Her betaler leietaker husleien selv. Pleiebemanning forutsettes dekket ved tilsvarende reduksjon i hjemmehjelp inkl reisetid. Tiltak: Vurdere å legge inn fellesareal i beregningsgrunnlag i bofellesskap, Eiendomsforvaltning Gjøres ved utforming av nytt bofellesskap og ved inngåelse av nye kontrakter. Tiltak: Ekstra utbytte REAS, Skatt/finans/økonomi Ekstra utbytte fra REAS i. Tiltak: Utbytte REAS fra næringsdel, Skatt/finans/økonomi Utbytte REAS fra næringsdel (etter skille mellom formålsbygg og næringsdel) ut over 5 mill som alt ligger inne. Tiltak: Skattemessig effekt av omlegging av REAS,

17 Eiendomsforvaltning Tiltak: Redusert administrative kostnader eiendom, Eiendomsforvaltning Redusert administrative kostnader eiendom, forutsatt samorganisering av REAS og kommunens eiendomsforvaltning. Tiltak: Reduserte renholdsintervaller, Eiendomsforvaltning Reduserte renholdsintervaller. Tiltak: Økning innbyggertall, økt skatt, Skatt/finans/økonomi Økning innbyggertall, netto gevinst satt til 20 % av økning på 1 %. Tiltak: Inndra en stilling, Organisasjon og personalenhet Inndra en stilling på personal. Gir redusert mulighet til å støtte enhetene. Tiltak: REAS kommunale garanti for formålsbygg, Eiendomsforvaltning REAS kommunal garanti for formålsbygg. Det er i tillegg gjennomført inndragning av ca 2 årsverk innenfor Finans, økonomi og skatt i løpet av for å tilpasse bemanningen til endringer i budsjettrammene Oppvekst Grunnskole: Grunnskolen i Røyken omfatter nærmere 2770 elever fordelt på 8 barneskoler m/sfo og 3 ungdomsskoler. Opplæringsloven med tilhørende forskrifter, herunder læreplanen Kunnskapsløftet setter de juridiske rammene for grunnskolen. Tilpasset opplæring etter elevens evner og forutsetninger og tidlig innsats er blant de bærende prinsippene. Tjenesten har samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene, for eksempel med videregående skole og også etter hvert med for eksempel NHO. Utenom undervisningen, innbefatter tjenesten saksbehandling for eksempel skoleskyss, eksamen, voksenopplæring og skolebytte. Barnehage: Røyken kommune har 4 kommunale barnehager og 27 private barnehager. Røyken kommune hadde full barnehagedekning pr 1. september i følge lovens krav. Lov om barnehager setter rammene, mens rammeplanen regulerer innholdet. Området omhandler saksbehandling og ivaretar myndighetsoppgaver som tilsyn og godkjenning av barnehager, kvalitetsutvikling og kompetansetiltak. Andre oppgaver er ansvar for tildeling og forvaltning av ressurser til barn med særskilte behov, ulike koordineringsoppgaver og saksbehandling. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er hjemlet i opplæringslovens 5-6. Tjenesten skal hjelpe barnehager og grunnskole med tilrettelegging for elever med særskilte behov, herunder hjelpetiltak på systemnivå. PPT er sakkyndig instans der opplæringsloven krever det. Tjenestens oppgaver er tverrfaglige, da sakkyndighetsarbeidet også krever at tjenesten driver eget utredingsarbeid og henviser klienter videre til hjelpeapparatet både innen opplærings- og helsesektoren. Fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats for å fremme tilpasset opplæring er føringer som legges til grunn i nasjonale dokumenter. Barnevernstjenesten: Tjenesten er organisatorisk endret fra Helse og sosial til Oppvekst og utdanning. Tjenesten innbefatter råd og veiledning, undersøkelse som følge av bekymringsmeldinger, iverksettelse og oppfølging av tiltak for barn og unge med særlig behov for støtte eller der omsorgssvikt er konstatert. Dette kan blant annet innebære omsorgsovertakelse. Tjenesten godkjenner fosterhjem og vurderer adopsjonssøkere. Barneverntjenesten har utstrakt tverretatlig samarbeid om tiltak og deltar aktivt i utvikling av kommunens fellestilbud til barn og unge, i tråd med føringer i statlige dokumenter og intensjonene i barnevernslovgivningen. Dette samarbeidet skal ytterligere prioriteres og forsterkes. Utfordringer for oppvekst Oppvekstområdet i Røyken har behov for økt samhandling og samorganisering. Dette gjelder ikke minst i arbeidet knyttet til barn og unge med særskilte behov. Videre har kommunen store ekstra 17

18 utgifter sett i forhold til nabokommuner pga mange små skolekretser og følgelig små klasser på barnetrinnet. Rådmannen ser også behov for en gjennomgang av oppvekstområdet for å sikre at alle planer og rutiner standardiseres og kvalitetssikres opp mot forskning. Dette må både relateres til faglig innsats i den enkelte enhet og til elev / oppvekstmiljø. Innen barnehageområdet er det behov for en omlegging av støtteordninger for å sikre at kommunen ikke bruker unødvendig mye penger på dette området. Økonomisk styring Virks nr Virksomhet (alle tall i tusen) Regnskap 2007 Regnskap 2008 Rev. Budsjett Prognose pr på årsres. Budsjett Kommunalsjef oppvekst (midler til skoleskyss, spes. undervisning, støttetimer i barnehager, private skoler og lignende) Overført fra 300 rådmannens ansvar PPT Barneverntjenesten, overført fra 315 Helse og Sosial Frydenlund barneskole Hyggen barneskole ekskl. barnehage Midtbygda barneskole Nærsnes barneskole Slemmestad barneskole Sydskogen barneskole Torvbråten barneskole Spikkestad barneskole Røyken ungdomsskole Slemmestad ungdomsskole Spikkestad ungdomsskole Hyggen barnehage * 340 Røyken barnehage * 342 Slemmestad barnehage ** 343 Sydskogen barnehage * Sum * De enkelte barnehagenes budsjett er et nullbudsjett basert på en ramme lik inntektene fra foreldrebetaling og offentlige tilskudd (statstilskudd og kommunalt tilskudd) som skal dekke driftskostnadene. ** Slemmestad barnehage har, i tillegg til ordinær drift, også drift av Åpen barnehage, som har egen budsjettramme på Skoler inkl.ppt og barnevern Regn Regn Rev. budsj. Budsj. Regn Regn Rev. budsj. Budsj. 18

19 Kommentarer: Grunnskolene: Budsjettmodellen for grunnskolen er stykkprisfinansiert. Innenfor denne modellen ligger det i utgangspunktet midler til å dekke utgifter til spesialundervisning. Skolens grunnressurs er justert slik at de små skolene har fått økt sin grunnressurs, mens de mellomstore skolene har fått den redusert, og de store skolene har fått den fjernet. Intensjonen er å skape levedyktige små skoler. Skolene får også kompensasjon for utgifter til lærere med redusert lesetid (55+) innenfor en avsatt pott på 3,3 mill. kr. med utgangspunkt i tariffavtalen for skoleverket. I tillegg har programområdet en sentral pott til fordeling til elever med særskilte behov. Grunnleggende norsk (tidligere Norsk 2) og morsmålundervisning dekkes også av egen pott fra programområdet. Skolefritidsordningene får også tildelt ressurser til elever med særskilte behov. Barnehagene: Det vises her til egen sak om tildelingsmodellen til formannskapsmøte Røyken kommunes kostnader til spesialpedagogiske tiltak i barnehagene har vært høyere enn de vi kan sammenligne oss med iht. KOSTRA - tall. Det er igangsatt et arbeid for å se nærmere på dette. En evt. kostnadsbesparelse kan ennå ikke tallfestes. Tiltak innarbeidet i budsjettet. Tiltak VIDEREFØRTE TILTAK A Økt ramme pris pr elev Skolemodell volumendring/ prisvekst/oppgave.+ behov Økt ramme styrket tilbud SFO Redusert kommunal ramme barnehageområdet Endring av elevtall timer økt fysisk aktivitet Redusert sykefravær effekt sykefraværsprosjekt Styrking U-skole Tiltak INNSPARINGSTILTAK Økt pris SFO SFO - fjerne 50 % av støtten til barn med spesielle behov Økt antall tiltak i egen regi og økt forebygging Slå sammen skoler og barnehager i Slemmestadområdet til to oppvekstsenter Redusere grunnressurs Hyggen Kutte 15 årsverk i rammene til skolene Kutte 7 årsverk i rammene til skolene I tillegg til ovennevnte tiltak er sektoren kompensert for helårsvirkning av lønnsoppgjøret i og prisvekst. Videre er det kompensert for økt pensjonspremie Grunnskolen fikk tilført 3 mill kroner som ble lagt inn i revidert budsjett Dette blir videreført i (ref. tiltak nr. 636A). 19

20 Forklaring tiltak: Tiltak: Styrking U-skole, Styrking av grunnramme ungdomskolene. 1 mill.kr. på helårsbasis øremerket lærerstillinger. Helårsvirkning i. Tiltak: Økt pris SFO, Økt pris med 11 % ut over prisstigning (til Drammens nivå). SFO vil bli subsidiert med ca 2,5 mill.kr i forhold til beregnet selvkost. Tiltak: SFO - fjerne 50 % av støtten til barn med spesielle behov, Grunnskoleområdet Noe færre voksne. Mer uro og mindre stimulering av barn med særskilte behov. Tiltak: Økt antall tiltak i egen regi og økt forebygging, Barnevernstjenesten i samarbeid med andre enheter innen oppvekst Bedre ressursfordeling for kommunen ved å samordne tjenestene og endre tildelingspraksis. Barnevernets egenart, som er preget av at tiltakene kan være lite forutsigbare og i tillegg økonomisk krevende, for eksempel ved akutte kriser med omsorgsovertakelse og rettssaker, er en utfordring. Tiltak: Slå sammen skoler og barnehager i Slemmestadområdet til to oppvekstsenter, Slå sammen skoler og barnehager i Slemmestad-området til to oppvekstsentre. Fjerne grunnressursen disse fire skolene i dag har, fordi de er små (dvs. at de får samme tildelingsmodell som Midtbygda og Spikkestad). Torvbråten, Sydskogen skole og barnehage blir ett senter med hovedbase på Torvbråten. Slemmestad skole og barnehage og Nærsnes skole blir ett senter med hovedsete på Slemmestad skole. De grunnressursene som disse skolene har fordi de i dag er små, inndras. Gevinster hentes ut ved å samordne administrasjon og å endre klassestrukturen ved å øke elevtallet i hver klasse og derved få færre klasser. Dette kan øke muligheten for bruk av tolærersystem til bruk i større klasser istedenfor å ha en lærer i liten klasse. Rådmannen anbefaler at en slik klassereduksjon gjøres gjennom å fådele Nærsnes og å justere grensene mellom Slemmestad og Torvbråten, slik at det her opprettes en 1. klasse mindre i sum. På sikt må det etableres fotgjengerundergang ved Kivi i Bødalen slik at Sydskogen og Torvbråten også han samordnes mer. De konkrete løsninger og endringer i klassestruktur og skolekretsgrenser må gjøres etter tett dialog med foreldre og ansatte i løpet av våren, med effektuering fra skolestart. Tiltak: Redusere grunnressurs Hyggen, Hyggen barneskole Hyggen har i dag større grunnressurs en Nærsnes selv om Hyggen er større. Dette bør endres. Hyggen er dertil i vekst og får nå to barnehageavdelinger. Større enheter gir mer fleksibilitet ut fra bemanningskompetanse og muligheter faglig. Tiltak: Kutte 15 årsverk i rammene til skolene, Grunnskoleområdet Kutte 15 årsverk i rammene til skolene. Dette vil kreve nytenkning og organisatorisk endringer av klassestørrelser og prinsipper for organisering av undervisningen. Målet i opplæringsloven er tilpasset opplæring ut fra evner og forutsetninger, både faglig og sosialt. Forutsetningen er en organisering der pedagogene har kompetanse innen fagene de underviser i, og har mulighet til å skape et godt læringsmiljø, slik at elevene har mulighet for å oppnå gode resultater. Tiltak: Kutte 7 årsverk i rammene til skolene, Kutte 7 årsverk i rammene til skolene. Dette vil kreve nytenkning og organisatorisk endringer av klassestørrelser og prinsipper for organisering av undervisningen. Målet i opplæringsloven er tilpasset opplæring ut fra evner og forutsetninger, både faglig og sosialt. Forutsetningen er en organisering der pedagogene har kompetanse innen fagene de underviser i, og har mulighet til å skape et godt læringsmiljø, slik at elevene har mulighet for å oppnå gode resultater. 20