Møteinnkalling. Utvalg: Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Møtested: Roan kommunehus - Roanstua Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Møtested: Roan kommunehus - Roanstua Møtedato: Tid: 19:00 Forfall meldes til kommunens sentralbord på telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Erik Jakobsen Leder RO-AP Stian Skjærvik Hansen Medlem RO-AP Synnøve T. Lauritsen Medlem RO-H Hanne Eian Medlem RO-H Jan Birger Sandmo Nestleder RO-SP Ola Håvard Krogfjord Medlem RO-SP Hanne Skjæggestad Medlem RO-V Lars-Jøran Øverdal Varamedlem RO-H Wenche Kristiansen Varamedlem RO-H Andreas Forfod Varamedlem RO-H Harald Selnes Varamedlem RO-SP Renate Moen Varamedlem RO-V Gisle Brattgjerd Varamedlem RO-SP Einar Eian Ordfører Roy-Bjarne Hemmingsen Rådmann Geir Ola Aune Sektorleder teknisk/landbruk Harriet Larsen Sektorleder helse/sosial Kari Helmersen Sektorleder oppvekst/kultur Kontrollutvalget Eldrerådet Kommunalt råd for funksjonshemmede

2 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker RS 41/ /41/159 - Robu nr. 2 Bessaker - Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning. RS 42/ /41/16/ - Synnøve Sæther - Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning RS 43/17 Gnr. 65/146 Trygve Bremnes - Søknad om tilknytning til kommunalt vann- og kloakknett. RS 44/ /73/15 - Inger Lise Eian - tillatelse til tiltak - fasadeendring bolighus RS 45/ /79/20 Ståle Risvik - søknad om tillatelse til oppføring av tilbygg/endringsmelding RS 46/ /46/1 - Søknad om dreneringstilskudd RS 47/ /42/1 Børøya - Torstein Larssen - Søknad om tillatelse til skadefelling på rødrev. RS 48/ Felling av grågås 2017 RS 49/ /41/184 - Robu nr. 5 - Bessaker - Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning. RS 50/ /77/118 - Karel Søberg - Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning RS 51/ Felling av grågås 2017 RS 52/ /65/85 - Aase Eian - Fradeling av garasje som egen eiendom RS 53/ Spesielle miljøtiltak i jordbruk (SMIL) - Nærings- og miljøtiltak (NMSK) - Dreneringstilskudd Saker til behandling PS 36/17 HU - TLM - godkjenning av protokoll fra møte PS 37/17 HU TLM - Møteplan 2. halvår PS 38/ /41/16 - Synnøve Sæther - Fradeling - Salg av eiendom og driftsbygning PS 39/ /39/5 - Klagebehandling - Søknad om tiltak - innretning foran naust PS 40/ /65/115 Harald Larsen - naust - bygg av båthus PS 41/ Tøssdalen vald - Fellingstillatelse for elg, hjort og rådyr Roan kommune, 6. juni 2017 Geir Ola Aune/Sign.

3

4 Referatsaker RS 41/ /41/159 - Robu nr. 2 Bessaker - Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning. RS 42/ /41/16/ - Synnøve Sæther - Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning RS 43/17 Gnr. 65/146 Trygve Bremnes - Søknad om tilknytning til kommunalt vann- og kloakknett. RS 44/ /73/15 - Inger Lise Eian - tillatelse til tiltak - fasadeendring bolighus RS 45/ /79/20 Ståle Risvik - søknad om tillatelse til oppføring av tilbygg/endringsmelding RS 46/ /46/1 - Søknad om dreneringstilskudd RS 47/ /42/1 Børøya - Torstein Larssen - Søknad om tillatelse til skadefelling på rødrev. RS 48/ Felling av grågås 2017 RS 49/ /41/184 - Robu nr. 5 - Bessaker - Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning. RS 50/ /77/118 - Karel Søberg - Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning

5 RS 51/ Felling av grågås 2017 RS 52/ /65/85 - Aase Eian - Fradeling av garasje som egen eiendom RS 53/ Spesielle miljøtiltak i jordbruk (SMIL) - Nærings- og miljøtiltak (NMSK) - Dreneringstilskudd Saker til behandling PS 36/17 HU - TLM - godkjenning av protokoll fra møte

6 ROAN KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 36/17 Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Saksbehandler: Åshild Irene Hauknes HU - TLM - GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Vedlegg 1 HU TLM - Protokoll fra møte Sakens bakgrunn og innhold: Protokoll følger vedlagt. Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø godkjenner protokoll fra møte

7 Møteprotokoll Utvalg: Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Møtested: Roanstua Dato: Tid: 19:00 21:25 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksson Erik Jakobsen Leder Jan Birger W. Sandmo Nestleder Synnøve T. Lauritsen Medlem Hanne Eian Medlem Ola Håvard Krogfjord Medlem Stian Skjærvik Hansen Medlem Re resenterer RO-AP RO-SP RO-H RO-H RO-SP RO-AP Faste medlemmer som ikke møtte: Na n Funks'on Hanne Skjæggestad Medlem Re resenterer RO-V Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Re resenterer Renate Moen Hanne Skjæggestad RO-V Fra administrasjonen møtte: Navn Geir Ola Aune Åshild Irene Hauknes Stillin Sektorleder teknisk/landbruk Møtesekretær Merknader: Ingen merknader til innkalling og sakliste. Det ble vedtatt å ta opp 3 ekstrasaker: PS 33/ /66/8 Lise Strudshavn Tillatelse til tiltak Utlegging av bølgedemper PS 34/ /65/132- Leif Roar Næss Søknad om tillatelse til tiltak Riving/påbygg. PS 35/ /46/16 Klage på vedtak i HTLM sak 19/17

8 Representanten Jan Birger W. Sandmo hadde på forhånd sendt inn følgende spørsmål: Sprenging og masseuttak i Hagadalen. Opparbeidelse av vei ned til nausttomt. Masseuttak ved opparbeidelse av skogsvei Habilitet til sektorleder Disse spørsmålene ble besvart. Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker RS 36/ /58/1- Sverre Lunde, endrin av odk'ent flytebrygge. RS 37/ /41/4 - Ida Basmo - Fradelin av nneiendom RS 38/ Motorferdsel i utmark RS 39/ /41/160 Markus Måsvær - Tillatelse til tiltak - garasje med anneks RS 40/ /41/142 Robu AS - Søknad om delingirekvisisjon av oppmålingsforretning Saker til behandlin PS 27/17 HU TLM - Godkjennin av rotokoll fra møte PS 28/ /67/3- Ivar Peder Grip- tillatelse til tiltak - uthus / redska shus PS 29/ /39/5 - Trond Peder Nilsen - Søknad om tiltak - innretning PS 30/17 foran naust 1632/79/27 Nils Arne Nystrøm - tillatelse til tiltak - tilbygg fritidseiendom PS 31/ /41/221 Stig Selnes - n t by PS 32/ /42/2 Deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning - fritidshus PS 33/ /66/8-Lise Strudshavn Tillatelse til tiltak Utlegging av bølgedemper PS 34/ /65/132 Leif Roar Næss Søknad om tillatelse til tiltak rivin åbygg PS 35/17 Klage på vedtak. Off.1.1, 12,13 'fr. FVL 13 nr.i X

9 Referatsaker RS 36/ /58/1- Sverre Lunde, endring av godkjent flytebrygge. RS 37/ /41/4 - Ida Basmo - Fradeling av grunneiendom RS 38/ Motorferdsel i utmark RS 39/ /41/160 Markus Måsvær - Tillatelse til tiltak - garasje med anneks RS 40/ /41/142 Robu AS - Søknad om delinglrekvisisjon av oppmålingsforretning Endelig vedtak: Referatsakene tas til etterretning. PS 27/17 HU TLM - Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens innstilling: HU TLM godkjenner protokoll fra mote Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Enstemmig som innstilling. Endelig vedtak: HU TLM godkjenner protokoll fra møte PS 28/ /67/3- Ivar Peder Grip- tillatelse til tiltak - uthus / redskapshus Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø gir dispensasjon med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 fra arealformålet i kommuneplanen og Pb1 1-8, og tillater bygging av uthus/redskapshus på eiendommen67/3 som omsøkt. Dette under følgende forutsetninger: Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med Plan- og bygningsloven med byggteknisk forskrift (TEK-10). Bygningen må plasseres i samsvar med søknad/plantegning. Ferdigstillelse: Alle søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, jfr. Plan- og bygningslovens 21-10, og forskriftens SAK Det forutsettes for godkjenning at bygningsmyndighetens vilkår i byggetillatelsen er oppfylt.

10 Eventuelle endringer: Såfremt det har skjedd endringer underveis i forhold til opprinnelig søknad må endringer framgå ved innsending av ajourførte dokumenter, tegninger og situasjonsplan. Dette vedtaket er å betrakte som byggetillatelse, og arbeidet kan igangsettes. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Framsatt tilleggsforslag: Det forutsettes at monehoyde kommer 0,9 m under mønehøyde på bolighus. Ved votering ble innstilling og framsatt tilleggsforslag vedtatt mot 1 stemme. Endelig vedtak: Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljo gir dispensasjon med hjemmel i Plan- og 1 gningsloven 19-2 fra arealformålet i kommuneplanen og Pb1 1-8, og tillater bygging av uthus/redskapshus på eiendommen 67/3 som omsøkt. Dette under følgende forutsetninger: Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med Plan- og bygningsloven med byggteknisk forskrift (TEK-10). Bygningen må plasseres i samsvar med søknad/plantegning. Det forutsettes at memehøyde kommer 0,9 m under mønehøyde på bolighus. PS 29/ /39/5 - Trond Peder Nilsen - Søknad om tiltak - innretning foran naust Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø gir ikke dispensasjon etter Plan- og bygningslovens 19-2 for bygging av betongplatting i forkant av naust på eiendommen 39/5 i Roan kommune. Begrunnelse: Tiltaket er i strid med Plan- og bygningslovens 1-8, samt reguleringsplan for Litj-Mostervik hytteområde. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ved votering ble innstilling enstemmig vedtatt. Endelig N edt ak: Ho%edutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø gir ikke dispensasjon etter Plan- og bygningslovens 19-2 for bygging av betongplatting i forkant av naust på eiendommen 39/5 i Roan kommune. Begrunnelse:

11 Tiltaket er i strid med Plan- og bygningslovens 1-8, samt reguleringsplan for Litj-Mostervik hytteområde. PS 30/ /79/27 Nils Arne Nystrøm - tillatelse til tiltak - tilbygg fritidseiendom Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø gir dispensasjon i henhold til Plan- og bygningslovens 19-2 for oppføring av tilbygg til hytte på elendommen 79/27 i Roan kommune. Dette under følgende forutsetninger: - Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med Plan- og bygningsloven med byggteknisk forskrift (TEK 10). - Tilbygg plasseres i samsvar med søknad/plantegning. Det minnes om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven, dersom det under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen, (mulig fredet kulturminne), må arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles. Det påløper byggesaksgebyr beregnet etter året for komplett byggesøknad. Gjeldende byggesaksgebyrer finnes på kommunens hjemmeside, Gebyrer for eventuelle dispensasjoner kommer i tillegg. Ferdigstillelse: Alle søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, jfr. Plan- og bygningslovens 21-10, og forskriftens SAK Det forutsettes for godkjenning at bygningsmyndighetens vilkår i byggetillatelsen er oppfylt. Dette vedtak er å betrakte som en byggetillatelse og arbeidet kan igangsettes. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ved votering ble innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø gir dispensasjon i henhold til Plan- og bygningslovens 19-2 for oppføring av tilbygg til hytte på eiendommen 79/27 i Roan kommune. Dette under følgende forutsetninger: Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med Plan- og bygn ngsloven med byggteknisk forskrift (TEK 10). - Tilbygg plasseres i samsvar med søknad/plantegning. Det minnes om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven, dersom det under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen, (mulig fredet kulturminne), må arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles. Det påløper byggesaksgebyr beregnet etter året for komplett byggesøknad. Gjeldende byggesaksgebyrer finnes på kommunens hjemmeside, Gebyrer for eventuelle dispensasjoner kommer i tillegg. Ferdigstillelse:

12 Alle søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, jfr. Plan- og bygningslovens 21-10, og forskriftens SAK Det forutsettes for godkjenning at bygningsmyndighetens vilkår i byggetillatelsen er oppfylt. PS 31/ /41/221 Stig Selnes - nytt bygg Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø gir dispensasjon i henhold til Plan- og bygningslovens 19-2 fra arealbestemmelsene i kommuneplanen for oppføring av bolig på eiendommen 41/221 i Roan kommune. Tillatelsen gis under følgende forutsetninger: - Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med Plan- og bygningsloven med byggteknisk forskrift (TEK10). - Det er en forutsetning at foretak godkjent med ansvarsrett for flere fagområder benytter kvalifiserte utøvere for oppgaver de ikke utfører selv. - Bygningen plasseres i samsvar med søknad/plantegning. - Det må for bygninger for varig opphold iverksettes tiltak mot eventuell radon i grunnen, jfr. TEK , med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig. - Det må monteres røykvarslere ved alle soverom, samt forefinnes slokkeutsyr, husbrannslange som dekker alle rom, eller pulverapparat (min. 6 kg. ABC). - Bygningen tilknyttes kommunalt vann, avløp er ikke avklart ennå, det forutsettes avklaring før tilkobling av vann. Det minnes om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven, dersom det under opparbeidingen skulle støtes på noe spesielt i grunnen, (mulig fredet kulturminne), må arbeidet stanses, og fylkeskommunen varsles. Det påløper byggesaksgebyr etter året for komplett byggesøknad. Gjeldende byggesaksgebyrer finnes på kommunens hjemmeside, ww.roan.koinniune no. Gebyrer for eventuelle dispensasjoner kommer i tillegg. Ferdigstillelse: Alle søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, jfr. Plan- og bygningslovens 21-10, og forskriftens SAK Det forutsettes for godkjenning at bygningsmyndighetenes vilkår i byggetillatelsen er oppfylt. Eventuelle endringer: Såfremt det har skjedd endringer underveis i forhold til opprinnelig søknad må endringer framgå ved innsending av ajourførte dokumenter, tegninger og situasjonsplan. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ved votering ble innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø gir dispensasjon i henhold til Plan- og bygningslovens 19-2 fra arealbestemmelsene i kommuneplanen for oppføring av bolig på eiendommen 41/221 i Roan kommune. Tillatelsen gis under følgende forutsetninger: - Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med Plan- og bygningsloven med byggteknisk forskrift (TEK10).

13 - Det er en forutsetning at foretak godkjent med ansvarsrett for flere fagområder benytter kvalifiserte utøvere for oppgaver de ikke utfører selv. - Bygningen plasseres i samsvar med søknad/plantegning. - Det må for bygninger for varig opphold iverksettes tiltak mot eventuell radon i grunnen, jfr. TEK 10, 13-5, med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig. PS 32/ /42/2 Deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning - fritidshus Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø gir ikke dispensasjon med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 fra arealformålet i kommuneplanen til fradeling av 2 fritidseiendommer. Begrunnelse: Det kommer frem fra søker at 42/2 er delt opp i 6 «parseller» mellom søskenene, noe som indikerer at de siste tomtene ønskes fradelt i fremtiden. Roan kommune krever med hjemmel i Plan- og bygningsloven 12-1 at før det fradeles noe fra 42/2 må det lages reguleringsplan for området dette med. Slik at det kan være en langsiktig plan for området. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ved votering ble innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø gir ikke dispensasjon med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 fra arealformålet i kommuneplanen til fradeling av 2 fritidseiendommer. Begrunnelse: Det kommer frem fra søker at 42/2 er delt opp i 6 «parseller» mellom søskenene, noe som indikerer at de siste tomtene ønskes fradelt i fremtiden. Roan kommune krever med hjemmel i Plan- og bygningsloven 12-1 at før det fradeles noe fra 42/2 må det lages reguleringsplan for området dette med. Slik at det kan være en langsiktig plan for området. PS 33/ /66/8 - Lise Strudshavn - tillatelse til tiltak - utlegging av bølgedemper. Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø gir dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8 for utlegging av bølgedemper ved eiendommen 66/8 i Roan. Dette under følgende forutsetninger: -Bølgedemper legges ut som omsøkt. - Forankring etter anbefaling fra «konsulenter». Denne tillatelse er å betrakte som en byggetillatelse og tiltaket kan oppstartes. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ved votering ble innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak:

14 Hovedutvalg for Teknisk. Landbruk og Miljø gir dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8 for utlegging av bølgedemper ved eiendommen 66/8 i Roan. Dette under følgende forutsetninger: Bølgedemper legges ut som omsøkt. Forankring etter anbefaling fra «konsulenter» Denne tillatelsen er å betrakte som en byggetillatelse og tiltaket kan oppstartes. PS 34/ /65/132 - Leif Roan Næss - Søknad om tillatelse til tiltak - Rivning/Påbygg Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø ettergodkjenner rivning av del av fjøsbygning. Ettergodkjenningen gis av hensyn til byggets daværende tekniske tilstand. Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø gir dispensasjon i henhold til Pb , og gir tillatelse til fasadeendring på fjøs. Fasadeendringen består i oppsetting av veranda over mur for gjødselkjeller. Tillatelsen gis under følgende forutsetning: -Tilbygget må ikke komme nærmere vei enn eksisterende murer. -Tilbygget må ikke dekke større areal enn eksisterende murer. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Framsatt forsla fra Ola Håvard Kro Ford: Tilbygges må males i samme farger som eksisterende driftsbygning. Ved votering ble innstilling samt framsatt forslag vedtatt mot I stemme. Endelig vedtak: Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø ettergodkjenner rivning av del av fjosbygning. Ettergodkjenningen gis av hensyn til byggets daværende tekniske tilstand. Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø gir dispensasjon i henhold til Pb , og gir tillatelse til fasadeendring på fjøs. Fasadeendringen består i oppsetting av veranda over mur for gjødselkjeller. Tillatelsen gis under følgende forutsetning: Tilbygget må ikke komme nænnere vei enn eksisterende murer. Tilbygget må ikke dekke større areal enn eksisterende murer. Tilbygget må males i samme farger som eksisterende driftsbygning. PS 35/ /46/16 - Klage på vedtak Saksprotokoll i Roan - Hoveduhalg for teknisk, landbruk og miljø : Møtet ble lukket og saken behandlet etter Off.l. 12,13jfr, FVL 13.nr. 1 Roan kommune, 3. mai 2017 C-2 Geir Ola Aune Sektorleder teknisk, landbruk og miljø

15 ROAN KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 37/17 Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Saksbehandler: Åshild Irene Hauknes HU TLM - MØTEPLAN 2. HALVÅR Sakens bakgrunn og innhold: HU TLM Møtene starter kl Torsdag 24. august Torsdag 21. september Torsdag 19. oktober Torsdag 23. november Rådmannens innstilling: HU TLM Møtene starter kl Torsdag 24. august Torsdag 21. september Torsdag 19. oktober Torsdag 23. november

16 ROAN KOMMUNE Arkiv: 1632/41/16 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 38/17 Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Saksbehandler: Paul Arne Sørgård 1632/41/16 - SYNNØVE SÆTHER - FRADELING - SALG AV EIENDOM OG DRIFTSBYGNING Vedlegg 1 Situasjonskart 2 Ida Basmo Pettersen - kjøp av dyrkamark og driftsbygning 3 Uttalelse - fradeling av eiendom - salg av eiendom og driftsbygning - Roan 41/16 Sakens bakgrunn og innhold: Roan kommune mottok søknad fra Synnøve Sæther, datert , om fradeling av en bebygd parsell fra gnr 41/16 som selvstendig grunneiendom. Det dreier seg om fradeling av ca. 2400m² til uendret bruk. Dette med den hensikt av at søker vil selge resterende jordbruksareal til en gård i nærheten for videre drift. Det foreligger en kjøpsavtale i søknaden om fradeling. Planstatus: Omsøkt parsell ligger i område avsatt til LNF(R) i kommuneplanens arealdel. Nabovarsel/høringer: Det er ikke kommet klager fra naboer. Søknaden har vært forelagt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, som i sitt svar mottatt , sier: «Fylkesmannen viser til det ovenfornevnte og har utover dette ingen merknad til omsøkte tiltak.» Vurdering etter Plan- og bygningsloven: Omsøkt parsell ligger i LNF(R) område, hvor det må dispenseres fra kommuneplanens arealdel. Plan- og bygningsloven 19-2 sier blant annet: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Det er saksbehandlers vurdering at hensynet til LNF(R)-formålet ikke blir tilsidesatt ved fradeling til uendret bruk.

17 Vurdering etter Naturmangfoldloven (Nml): Det er ikke registreringer i Naturbase eller Artsdatabankens kart som er til hinder for fradeling. Kunnskapsgrunnlaget (Jfr. 8) vurderes i dette tilfellet å være tilstrekkelig for å belyse de hensyn som skal vurderes. Bruk av føre-var-prinsippet (jfr. 9) er dermed ikke relevant. Tiltakets samlede belastning på økosystemet vurderes å være liten (jfr. 10). Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på naturmangfoldet som må hindres eller begrenses på en slik måte at tiltakshaver må bære kostnadene (jfr. 11) Tiltaket innebærer ikke bruk av teknikker eller driftsmetoder som kan skade naturmangfoldet i en slik grad at det i dette tilfellet krever særlige tiltak (jfr. 12) Saksbehandler finner at tiltaket ikke er i strid med prinsippene i Nml Vurdering etter Jordloven: Parsellen består ikke av dyrket eller dyrkbar jord, så omdisponering etter Jordloven 9 er ikke relevant. Ved revidering av Jordloven 12, som trådte i kraft fra ble delingsforbudet endret til at: Deling av eigedom som er nytta til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet (avgjørelsen er delegert til kommunen). Av lovteksten fremgår videre at det ved avgjørelse skal legges vekt på om 1) delingen legger til rette for en tjenelig og variert bruksstruktur, 2) om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og 3) om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan videre tas hensyn til bosettingen i området. Det er saksbehandlers vurdering at en deling som omsøkt ikke vil ha noen innvirkning på de forhold som er nevnt under pkt. 1)-3) ovenfor. Saksbehandler ser ikke at bestemmelsene i Jordloven er til hinder for omsøkt fradeling. Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø gir dispensasjon med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 fra arealformålet i kommuneplanen, og tillater med hjemmel i Pbl 20-1m og 26-1 at omsøkt parsell fradeles som selvstendig eiendom. Begrunnelse: Fradelingen er ikke i strid med prinsippene i Naturmangfoldloven Fradelingen er ikke i strid med de forhold i Jordloven som skal vektlegges. Vilkår: Aktsomhetsplikten etter Kulturminneloven 8 skal overholdes.

18 Hj.haver/Fester: SITUASJONSKART Gnr: 41 Bnr: 213 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: ROAN Dato: 29/ Sign: Målestokk KOMMUNE 1: t=3. Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nænnere.

19 Jeg ønsker å kjøpe Synnøve Sæthers dyrkamark og driftsbygning. Vi driver gårdsbruk med sau på Bessaker, og tenker å benytte oss av jorda til ffir å beite. Driftsbygningen er tenkt brukt til sau i perioder. Ida Basmo Pettersen

20 _26, /-1/44 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Isabell Engvik Lykke / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref Roan kommune 7180 ROAN Uttalelse - fradeling av eiendom - salg av eiendom og driftsbygning - Roan 41/16 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknad. Miljøvern Fylkesmannen har ingen merknader til den omsøkte fradelingen, men minner om at eiendommen også etter fradeling vil ha formålet LNF og alle tiltak som ikke er i tråd med formålet må omsøkes. Konklusjon Fylkesmannen viser til det ovenfornevnte og har utover dette ingen merknad til omsøkte tiltak. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ut fra de interesser de skal ivareta ikke har merknader til omsøkte fradeling. Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f) Isabell Lykke miljøverndirektør rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås HER E-post rnstpostmottak@fylkesmannen.no Internett w kesmannen.no st Organisasjonsnummer:

21 ROAN KOMMUNE Arkiv: 1632/39/5 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 39/17 Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Saksbehandler: Paul Arne Sørgård 1632/39/5 - KLAGEBEHANDLING - SØKNAD OM TILTAK - INNRETNING FORAN NAUST Vedlegg 1 Trond Peder Nilsen - Klage på vedtak i sak 29/17 - Søknad om tiltak foran naust /39/5 - Trond Peder Nilsen - Søknad om tiltak - innretning foran naust Sakens bakgrunn og innhold: Roan kommune mottok klage på vedtak i sak 29/17 i Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø i møte Vurdering: 1. Reguleringstilstanden Det er samme plan som klager legger til grunn som er lagt til grunn i sak 29/17. Reguleringsplan for hyttefelt i Litl Mostervika, godkjent i Roan kommunestyre sak 006/07. «Den betongplate som er omsøkt er ikke berørt som problemstilling i gjeldende reguleringsplan.» Følgende står i Planbeskrivelse og planbestemmelser for Litl Mostervika under punkt 3.1 Byggeområder fritidsbebyggelse; «Plattinger virker privatiserende, og tillates ikke.» Det er derfor saksbehandlers vurdering at omsøkt betongplate er å betrakte som en platting som reguleringsbestemmelsene beskriver, og er i strid med planen. 2. Pbl 1-8 Da omsøkt betongplatting ikke er tatt med i reguleringsplanen er det å betrakte som ett nytt tiltak i strandsonen. Det er i strid både med reguleringsplanens bestemmelser og Plan- og bygningsloven 1-8. Dette er stadfestet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i uttalelse av «Tiltakshaver vil derfor hevde at det allerede av eksisterende plan følger av at prøving i forhold til pbl 1-8 er gjort, hvor det reelt er gitt en dispensasjon for naust og innretning nødvendig for å bruke naustet til innsett av båt.» heter det i klagen. Selv om tiltakshaver hevder at eksisterende plan er prøvd i forhold til Plan- og bygningsloven 1-8 betyr det ikke at omsøkt betongplatting er unntatt søknad om dispensasjon fra Pbl 1-8. Det er saksbehandlers vurdering at dette er et nytt tiltak, og at det er i strid både med reguleringsplanens bestemmelser og tiltaksforbudet i strandsonen jfr. Pbl 1-8.

22 3. Det sivilrettslige forhold Det som omhandler sivilrettslige forhold tar Roan kommune ikke stilling til, denne saken behandles etter Plan- og bygningsloven. 4. Tiltakets innvirkning på allmennhetens bruk En betongplatting i område med naust vil virke svært privatiserende, og krever tungtveiende grunner for å dispensere fra plan eller lov. «Når utvalget har konkludert med at tiltaket «vil virke meget privatiserende i strandsonen, og vil virke begrensende på allmenn ferdsel», er dette anførsel uten realitet.» heter det i klagen. Vedtaket Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø (HTLM) som ble satt i møte , ble vedtatt ut i fra at allmennheten vil vurdere dette som et privatområde. Selv om fremkommeligheten gjennom betongplattinger blir bedre, vil ikke dette si det samme som at hensynet til allmenn ferdsel blir ivaretatt. «Dette beror på at vedtaket er gjort uten at tiltakshaver er hørt med nødvendigheten av befaring, og uten at tiltakshaver før avgjørelsen ble tatt har hatt fullt innsyn i avgjørelsesgrunnlaget» Saksbehandler ønsker å påpeke at omsøkt tiltak er i strid med Plan- og bygningsloven 1-8 og reguleringsbestemmelsene for Litl Mostervika vedtatt i sak 006/ Det vil si at tiltakshaver må ha tungtveiende grunner for å få dispensasjon fra dette. Å sette ut båt, å ta den opp igjen på omsøkt betongplatting er ikke tungtveiende grunner nok for dette. Det må foreligge flere positive grunner for at en slik betongplatting kan kunne vedtas, det er ikke grunn nok å kunne ta opp og sette ut egen båt. Det må foreligge flere positive grunner enn negative for at Roan kommune kan gi dispensasjon i en sak som denne. Tiltakshaver burde ha gjort klart sin sak da søknaden ble innsendt til Roan kommune. Med sine grunner for at søknaden om dispensasjon skulle få et positivt vedtak. Tiltakshaver ble hørt med den redegjørelsen som ble vedlagt søknad om tillatelse til tiltak, registrert hos Roan kommune Tiltakshaver kunne bedt om å få se saksutredningen før møte i HTLM , men har ingen uttalelsesrett på et ferdigstilt saksfremlegg. 5. Saksbehandlingen «Det kommer også til uttrykk at der er innhentet føringer i saken fra klageorganet, hvilket gir grunn til å reise spørsmål om klageorganets habilitet om det er riktig» I en hver søknad om dispensasjon skal det oversendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for uttalelse eller «høring». Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø opprettholder vedtak i sak 29/17, klagen tas ikke til følge. Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø gir ikke dispensasjon etter Plan- og bygningslovens 19-2 for bygging av betongplatting i forkant av naust på eiendommen 39/5 i Roan kommune. Begrunnelse: Tiltaket er i strid med Plan- og bygningslovens 1-8, samt reguleringsplan for Litj-Mostervik hytteområde. Saken oversendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse.

23 2elt Trond Peder Nilsen -2, Postboks Levanger Roan kommune 7180 Roan Levanger Saksnr 29/17 SØKNAD OM TILTAK FORAN NAUST- KLAGEOVER VEDTAK Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø har då gjort slikt vedtak Hovedutvolg for Teknisk, Landbruk og Miljø gir ikke dispensasjon etter Plan- og bygningslovens 19-2 for bygging av betongplatting i forkant av naust på eiendommen 39/5 i Roan kommune. Begrunnelse: Tiltaket er i strid med Plan- og bygningslovens 1-8, samt reguleringsplan for Litj- Mostervik hytteområde. Hovedutvalgets vedtak påklages til Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Det legges av Roan kommune til grunn at tiltaket medfører at det må dispenseres fra reguleringsplan samt pb Videre legges til grunn at grunneier motsetter seg tiltaket, samt at tiltaket vil virke meget privatiserende og begrensende på allmenn ferdsel. Etter utbyggers forståelse er det riktig at grunneier motsetter seg tiltaket, for øvrig er beskrivelsen uriktig. Reguleringstilstanden Vedtaket angir ikke saksnummer på det planvedtak som tiltaket er i strid med, og før saken oversendes fylkesmannen anmodes sendt kopi av den plan for området vedtaket legger til grunn. Vi har lagt til grunn den plan som ble godkjent av Roan kommunestyre i sak 006/07 for hyttefelt i Litj Mostervika. Planen er senest stadfestet av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag i klagesak 2008/ ,4. Av planen følger for naustområdets plattinger er ikke tillatt. del at det kan føres opp 5 naust 6 x 8 m. Privatiserende Den betongplate som er omsøkt er ikke berørt som problemstilling i gjeldende reguleringsplan. Betongplate viser seg i praksis nødvendig for å kunne sette inn og ta ut båt av naustene. Tiltakshaver er av den oppfatning at betongplate er eneste praktiske løsning om naustene skal kunne brukes til sitt formål, og derfor samsvarende med planen. Det foreligger forvaltningspraksis og rettslig teori som bekrefter tiltakshavers standpunkt.

24 Pb1 1-8 Utvalgets vedtak forutsetter at tiltaket er «nytt tiltak» i strid med tiltaksforbudet i strandsonen. Tiltakshaver er av den oppfatning at reguleringsplanen gir rett til å oppføre naust med de fasiliteter som er nødvendige for å bruke naust til dets formål. Ved den plangodkjenning som er gjort, senest i 2008 av fylkesmannen etter klage, følger rett for nausteier til å anrette tiltak for å kunne bruke naustet til dets formål. Tiltakshaver vil derfor hevde at det allerede av eksisterende plan følger at prøving i forhold til pbl 1-8 er gjort, hvor det reelt er gitt en dispensasjon for naust og innretning nødvendig for å bruke naustet til innsett av båt. Det sivilrettslige forhold Vi har siden vi ervervet tomteområdet 39/139 for bygging av 6 hytter samt rett til å oppføre3 naust i ht reguleringsplan, opplevd at selger/eier av den tjenende eiendom for naust har ønsket andre løsninger enn oss i forhold til naust. Da vi, for å kunne bruke naustene i ht formålet, så oss nødt til for en varig løsning å anlegge en betongplate, møtte vi motstand fra grunneier. Vi konstaterer at saksbehandler har hatt direkte telefonisk kontakt med grunneier, uten at vi har noen nærmere kunnskap om informasjonsflyten eller vektleggingen av de momenter som kan ha framkommet i denne samtalen. Etter vår oppfatning kan det for avgjørelse etter plan og lov ikke være avgjørende om grunneier er imot tiltaket, da grunneiers sivilrettslige forpliktelse/rett er et forhold mellom tiltakshaver og grunneier. Det følger av rett til nausttomt også rett til å ta opp båt. Om dette vises nærmere til Ernst Nordtveit «Rettar til nausttomt», side 37 flg i vedlegg til søknad av Til orientering kan opplyses at grunneier og tiltakshaver hadde kontakt på stedet medio mai då. Tiltakshaver oppfatter at grunneier har forståelse for nausteiernes behov, og at grunneier er av den oppfatning at utvasking av masser kan ivaretas ved plassering av store steiner mot vest. Tiltakshaver har ikke noe imot en slik løsning, for det tilfellet at den skulle ivareta formålet; hindre utvasking foran naust. Med utvalgets standpunkt må tiltakshaver tilsynelatende også for et tiltak som dette ha godkjennelse, hvilket iallfall anmodes tatt standpunkt til. Det er ikke på plass en skriftlig avtale mellom nausteierne og grunneier ved denne klages utarbeidelse. Tiltakets innvirkning på allmennhetens bruk Rovedutvalgets begrunnelse for å nekte det omsøkte tiltak er at det ikke er tungtveiende grunner for å dispensere fra plan eller lov. Som allerede påpekt er det så langt vi kan se intet i planen som er til hinder for tiltaket, og den plan som foreligger må med nødvendighet tillate en innretning som muliggjør opptrekk av båt i naust. Slik situasjonen er nå skjer hver vinter utvasking av masser som kjøres på, og det er ikke mulig å sette ut båt uten å kjøre på nye masser. Er det behov for dispensasjon må

25 det slik vi ser det være tungtveiende at naustene ikke kan brukes etter sitt formål i godkjent plan. Når utvalget har konkludert med at tiltaket «vil virke meget privatiserende i strandsonen, og vil virke begrensende på allmenn ferdsel», er dette anførsel uten realitet. Da vi i 2009 startet med utbygging, var det i realiteten svært begrenset adkomst til det området hvor naustene står. Adkomstens siste del gikk over et tilgrodd jordstykke, hvor eksisterende tre hytter fra sin septik hadde lagt ut spredegrøft. Vi har foruten å anlegge framkommelig vei og parkeringsplass, ivaretatt avløp fra nevnte septiktank gjennom sjøledning. At adkomst og ferdsel for allmennheten skulle bli begrenset av en betongplate, framfor at det skal være store steiner nedom naustene, er uforståelig for oss. At det er mer privatiserende om det på bakken anlegges en betongplate framfor at området er ufremkommelig er på samme måte uforståelig. I dag kan vi konstatere at rullestolbruker har adkomst til sjøen gjennom de tiltak vi har gjort, og at slik bruk finner sted. Etter vår oppfatning er det vedtak som nå påklages tilfeldig og grunnet på forhold det ikke er rimelig å hensynta. Dette beror på at vedtaket er gjort uten at tiltakshaver er hørt med nødvendigheten av befaring, og uten at tiltakshaver før avgjørelsen ble tatt har hatt fullt innsyn i avgjørelsesgrunnlaget. Saksbehandlingen Vi fremmet skriftlig forespørsel til Roan kommune om kommunen ville ha innvending mot den betongplata vi nå har fått avslag på. I svarbrev påpekes at tiltaket er søknadspliktig, og at nabovarsel var nødvendig. Grunneier meddelte at tiltaket ikke burde gjennomføres, hvoretter vi ved brev anmodet søknaden behandlet. Den gang som i dag mener vi at forholdet til grunneier er et særskilt spørsmål som i ytterste fall må få en rettslig avklaring. I epost ba vi om befaring før sakens avgjørelse. Dette er ikke imøtekommet. Vårene 2014 og i 2015 engasjerte vi Haagensli Maskin til istandsetting nedom naustene etter vinterstormene. Ved epost ba vi igjen kommunen ta opp saken, og det kom da et innspill om en 4 m bred plate for utsett av båt, en innretning som åpenbart ikke vil hindre graving, samtidig som den ikke er evnet til å ivareta behovet for utsett av båt fra de tre naustene. I epost påpeker kommunen at vedtaket ikke kan forventes godkjent, og i telefonkontakt med saksbehandler Aune avvises befaring. Det kommer også til uttrykk at det er innhentet føringer i saken fra klageorganet, hvilket gir grunn til å reise spørsmål om klageorganets habilitet om det er riktig. Som tiltakshaver ber vi oversendt alle dokumenter tilflytt saken etter at vi fremmet vår søknad/anmodning

26 Ved behandling av klagen anmodes om at det foretas befaring før sakens avgjørelse, hvor tiltakshaver vil være representert. Før befaringen vil tiltakshaver framlegge filmopptak som viser området før vi igangsatte tiltak i området i 2009.

27 Roan kommune Rådmann m/stab Trond Peder Nilsen Postboks LEVANGER MELDING OM VEDTAK Deres ref. Vår ref. Dato 1516/2017/1632/39/5/6GOA Saksnr: 29/ /39/5 - TROND PEDER NILSEN - SØKNAD OM TILTAK - INNRETNING FORAN NAUST Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø behandlet overnevnte sak i møte , sak 29/17, der følgende vedtak ble fattet: Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø gir ikke dispensasjon etter Plan- og bygningslovens 19-2 for bygging av betongplatting i forkant av naust på eiendommen 39/5 i Roan kommune. Begrunnelse: Tiltaket er i strid med Plan- og bygningslovens 1-8, samt reguleringsplan for Litj-Mostervik hytteområde. Saksutredning følger vedlagt. Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt inne fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Postadresse Telefon Roan Telefaks Besøksadresse E-post postmottak@roan.kommune.no Internett Bankgiro

28 Åshild Irene Hauknes Sekretær Eksterne kopimottakere: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Postadresse Telefon Roan Telefaks Besøksadresse E-post postmottak@roan.kommune.no Internett Bankgiro

29 ROAN KOMMUNE Arkiv: 1632/39/5 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 29/17 Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Saksbehandler: Geir Ola Aune 1632/39/5 - TROND PEDER NILSEN - SØKNAD OM TILTAK - INNRETNING FORAN NAUST Vedlegg 1 vedlegg oversendelse til fylkesmannen 2 Uttalelse - dispensasjon frareguleringsplan for Litl-Mostervika - betongplatting - Kynnavikveien 27 -Roan 39 5 Sakens bakgrunn og innhold: Per Solem, Trond Peder Nilsen og Odd Joar Røthe søker om tiltak i strandsonen, på eiendommen 39/5 i Roan kommune. Tiltakets art er å anlegge en betongplatt i forkant av tre naust, størrelsen er 13x14 m, dvs.182 m2. Den første henvendelsen i denne saken var i Den ble da ikke tatt til behandling da det ikke var noen formell søknad, og det var uenighet i fortolkning av reguleringsplanen. Komplett søknad er mottatt 30. januar Det søkes om dispensasjon fra Pbl. 1-8, tiltak i strandsonen, det er sendt ut nabovarsel, og grunneier motsetter seg tiltaket. Det er nå ny grunneier på eiendommen 39/5, og den nye eieren ønsker heller ikke dette tiltaket, ut fra telefonsamtale. Saken har vært forelagt fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune for uttalelse, og begge fraråder det omsøkte tiltaket. Tiltakshaverne ønsker betongplattingen for å lette inn og utsetting av fritidsbåtene, og å forhindre sjøens utgraving. Vurdering: For å kunne godkjenne tiltaket må det dispenseres fra reguleringsplan for Litj-Mostervika, samt fra Pbl Det foreligger ingen tungtveiende grunner til å gi dispensasjon fra reguleringsplan eller Pbl. Tiltaket vil virke meget privatiserende i strandsonen, og vil virke begrensende på allmenn ferdsel. Oppsummering: Postadresse Telefon Roan Telefaks Besøksadresse E-post postmottak@roan.kommune.no Internett Bankgiro

30 Dette er et tiltak som vil berøre strandsonen i meget stor grad, og vil virke begrensende på allmennhetens ferdsel i strandsonen. Grunneier er negativ til tiltaket. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune fraråder det omsøkte tiltaket. Ut fra administrasjonens vurdering er ulempene ved å gi dispensasjon langt større enn fordelene med tiltaket i denne søknaden. Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø gir ikke dispensasjon etter Plan- og bygningslovens 19-2 for bygging av betongplatting i forkant av naust på eiendommen 39/5 i Roan kommune. Begrunnelse: Tiltaket er i strid med Plan- og bygningslovens 1-8, samt reguleringsplan for Litj-Mostervik hytteområde. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Behandling: Ved votering ble innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø gir ikke dispensasjon etter Plan- og bygningslovens 19-2 for bygging av betongplatting i forkant av naust på eiendommen 39/5 i Roan kommune. Begrunnelse: Tiltaket er i strid med Plan- og bygningslovens 1-8, samt reguleringsplan for Litj-Mostervik hytteområde. Postadresse Telefon Roan Telefaks Besøksadresse E-post postmottak@roan.kommune.no Internett Bankgiro

31 ROAN KOMMUNE Arkiv: 1632/65/115 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 40/17 Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Saksbehandler: Geir Ola Aune 1632/65/115 HARALD LARSEN - NAUST - BYGG AV BÅTHUS Vedlegg 1 Gnr 65/115 Søknad om tillatelse til tiltak - bygg av båthus 2 Kvittering for nabovarsel 3 Erklæring om ansvarsrett 4 Søknad om dispensasjon 5 Situasjonskart målestokk 1:4000 og 1:250 6 Tegninger 7 Uttalelse - dispensasjon fra reguleringsplan - utvidet areal på naust - 65/115 Sakens bakgrunn og innhold: Harald Larsen søker om tillatelse til tiltak, bygging av naust på eiendommen 65/115 i Roan kommune. Tiltaket ligger i regulert område, Solvika næringsområde, og tomta er avsatt til formålet. Det søkes om dispensasjon for å oppføre et bygg på 52 m2, mens det i reguleringsbestemmelsene er maks areal på 42 m2. Dette arealet blir i minste laget for å lagre båt og utstyr. Saken har vært til fylkesmannen for uttalelse, og de har ingen innvendinger til tiltaket. Vurdering: Det søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Solvika næringsområde for bygging av naust på 52 m2 på eiendommen 65/115. I reguleringsbestemmelsene er maksimalt areal på naust satt til 42 m2. Det søkes om dispensasjon fra arealet for å kunne lagre båt, dagens båter krever større plass enn 42 m2. Saken har vært forelagt fylkesmannen for uttalelse, og det er ikke fremkommet noen innvendinger. Tiltaket er vurdert i forhold til intensjonen i naturmangfoldlovens 8-12, og anses ikke å komme i konflikt med loven. Oppsummering: Det søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Solvika næringsområde for bygging av naust på 52 m2. Reguleringsbestemmelsene sier maks areal 42 m2. Saken er forelagt fylkesmannen som ikke har innsigelser. Dagens standard når det gjelder båter er en annen enn da planen ble laget, og det er derfor behov for større areal på naustet.

32 Saksbehandler er av den mening at dispensasjonssøknaden kan innvilges, og at det tillates oppført et naust på 52 m2. Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø gir dispensasjon i henhold til Plan- og bygningslovens 19-2 fra reguleringsbestemmelsene for Solvika næringsområde for bygging av naust på 52 m2 på eiendommen 65/115. Hovedutvalg for Teknisk, Miljø og landbruk gir samtidig byggetillatelse for naust på eiendommen 65/115 i Roan kommune, dette under følgende forutsetninger: - Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med Plan- og bygningsloven med byggteknisk forskrift (TEK 10). - Bygning plasseres i samsvar med søknad/plantegning. - Det minnes om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven, dersom det under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen, (mulig fredet kulturminne), arbeidet må da stanses og fylkeskommunen varsles. - Det påløper byggesaksgebyr beregnet etter året for komplett byggesøknad. Gjeldende byggesaksgebyrer finnes på kommunens hjemmeside, Gebyrer for eventuelle dispensasjoner kommer i tillegg. Ferdigstillelse: Alle søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, jfr. Plan- og bygningslovens 21-10, og forskriftens SAK Det forutsettes for godkjenning at bygningsmyndighetens vilkår i byggetillatelsen er oppfylt. Dette vedtak er å betrakte som en byggetillatelse og tiltaket kan oppstartes.

33 i R Søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven 20-3, jf Rammetillatelse Ett-trinns søknadsbehandling Oppfylles vilkårene for 3 ukers saksbehandling, jf annet ledd? Ja Nei Erklæring om ansvarsrett for ansvarlig søker foreligger sentral godkjenning? Ja,A Nei Opplysninger gitt i søknad eller vedlegg til søknaden vil bli registrert i matrikkelen. Berører tiltaket eksisterende eller fremtidige arbeidsplasser? Hvis ja, skal samtykke innhentes fra Arbeidstilsynet før igangsetting av tiltaket. Byggblankett 5177 med vedlegg. Berører tiltaket byggverk oppfør1før 1850, jf. Kulturminneloven 25, andre ledd? Hvis ja, skal uttalelse fra fylkeskommunen foreligge før igangsetting av tiltaket. DR r TOPMEr Ja Nei Ja Nei Søknaden gjelder Gnr. :, y - Bnr. --- Festenr. Seksjonsnr. Bygningsnr. Bolignr. Kommune Eiendom/ / S - Ol 1, byggested Adresse f / Postnr. Poststed, Planlagt Beskriv / Bygn.typekode (if.s. 2) bruktformal Bolig ritidsbolig Garasje )1/4:Annet: /,:f Nye by99 09 ankhis NYtt by99 1 Parkeringsplass 1 Anlegg Veg Vesentlig terrenginngrep Tiltakets arl pbl 20-1 (flere kryss mulig) Endring av bygg Tilbygg, påbygg, underbygg 1 Fasade og anlegg Konstruksjon Reparasjon Ombygging Anlegg Endring av bruk Bruksendring Vesentlig endring av tidligere dritt Riving Hele bygg 1 Deler av bygg ') Anlegg Bygn.tekn. installasr) Nyanlegg 1 Endnng Reparasjon ndring av ruksenhet i boli Oppdeling Sammenføyning Innhegning, skilt Innhegning mot veg Reklame, skilt, innretning el..) Byggblanketi5175 fylles ut og **) Gjelder kun når installasjonen vedlegges. (Vedlegg gruppe A) ikke er en del av et sterre tiltak. Vedlegg BeSkrivelSe av vedlegg Opplysninger om ytre rammer og bygningsspesifikasjon for tiltaket (Byggblankett 5175) Dispensasjonssøknad (begrunnelse/vedtak) (pbl kap. 19) Nabovarsling (Kvittering for nabovarsel/opplysninger gitt i nabovarsel/nabomerknader/kommentarer til nabomerknader Situasjonsplan, avkjørselsplan bygning/eiendom Tegninger Redegjørelser/kart Erklæring orn ansvarsrett/gjennomføringsplan Boligspesifikasjon i Matrikkelen UttalelseNedtak fra annen offentlig myndighet Andre vedlegg Gruppe Nr. fra - til A Ikke relevant Erkkering og underskrift Ansvarlig søker bekrefter at hele tiltaket belegges med ansvar, og dekker kravene i henhold av plan- og bygningsloven. En er kjent med reglene om straff og sanksjoner i pbl kap. 32 og at det kan medføre reaksjoner dersom det gis uriktige opplysninger. Foretaket forplikter seg fil å stille med nødvendig kompetanse i tiftaket, jf. SAK10 kap. 10 og 11. Ansvarlig søker for tiltaket Tiltakshaver Foretak Org.nr. Navn Adresse Adresse PosInr. Poststed Postnr. Poststed Kontaktperson Telefon Mobiltelefon Eventuelt organeasionsnummer E-post E-post Telefon (dagtid) Dato Underskrift Dato Underskott /2 i / ---, 2 ---/ / 7 f. /..:7(? 7,- I t ( 7 t (/' J,,i' i Glentas med blokkbokstaver Gjentas med blokkbokstaver t._irti (.1' ---/.a* 7,-,--, i /,-- i f t ') 7 ti /-,t- /, } I, /-:- / / '1,,...,... Blankett 5174 Utgin av Direktoratet for byggkvalitet Side 1 av 2

34 Vedlegg Side - av C - Nullstill Kvittering for nabovarsel sendes kommunen sammen med søknaden DIREFTOPATET for FITC.CKVALITET Nabovarsel kan enten sendes som rekommandert sanding, overleveres personlig mot kvittedng eller sendes på e-post mot kvittertng. Med kvittering for mottatt e-post menes en e-post fra nabeigjenboer som bekrefter å ha mottatt nabovarselet. Ved parsontig overlevering vil signatur gjelde som bekreftelse på at varslet er mottatt. Det kan ogsb signeres på at man gir samtykke III tiltaket. TIttaket gjelder Etendom/ byggested Grir Adresse Bnr. 'n Festenr. Seksjonsnr. Bygningsnr. Bolignr. Kommune Postnr. Poststed 7 / /24 e<ri Følgende naboer har mottatt eller fått rek. sending av vedlagte nabovarsel med tilhørende vedlegg: Nabo-/gjenboereiendom Gnr Bnr Festenr. // Adresse r etc ' Poststed (--<" c Personlig kvittering for Dato Sign. mottatt varsel Seksjonsnr. Eiers/festers navn Eler/fester av nabo-/gjenboerelendom Adresse (". tte ts/ - Postnr. PosIsted Poststedets reg.nr. e/.17 tr Personlig Iwittering for Dato,, Sign..< samlyldcetil lillaket. It- Dato sendt e-post Kvittering vedlegges Nabo-tgjenboerelendom GFIL Bnr Festenr. b Adresse -fr - 41 Postnr. P ststed 7/ sst: Personlig kvitlering for Dato Sign. Nc;mottatt varsel. Nabo-/gjenboerelendom Gnr. Bnr, Festenr. Seksjonsnr. Eiers/testers navn Eier/fester av naboigjenboereiendom 4, te.ide Adresse /1, /' --cr( 6/ e--1,-/n ) /- 13srgnr. Poststed Seksjonsnr. Eiers/festers navn Personlig kvittering for Dato Sign. samtywe til Ilitaket 2 Eler/fester av nabo-tglenboerelendom Dato sendt e-post Kvittering vedlegges oststedets reg.nr. Dato sendt e-post Adresse Adresse Kvittering vedlegges Postnr. Poststed Postnr. Poststed Poststedets regrne Personlig kvittering for Dato Sign. mottatt varsel Personlfg kvittering for Dato samtyldm til tiltaket Sign. Nabo-/gjenboereiendom Gnr Bnr. Festenr Seksjonsnr. Eierkester av nabo-tgjenboereiendom Bersdesters navn Dato sendt e-post Adresse Adresse Kvittering vedlegges Postnr Poststed Postnr. Poststed Poststedels reg nr. Personlig kvittering for Dall) Sign mottatt varsel Personlig kvittering for Dato samtykke tiltiltaket Sign Nabo-tgjenboereiendom Gnr Bnr. Festenr Seksjonsnr Eiertfester av nabo-/gjenboereiendom Elersdesters navn Dato sendt e-post Adresse Adresse Kvittering vedlegges Postnr Poststed Postnr i Poststed Poststedets reg nr. Personhg kvittering for Dato Sign mottatt varsel Personlg kvittering tor Dato samtykke til filtaket Sign Det er per dags dato innlevert rekommandert sending til ovennevnte adressater. Samlet antall sendinger Sign Plankett 5156 Bokmål 0 Utqitt av Direktoratet for byqqkvalitet ,,

35 Kommunens saksnr. Vedlegg ra. Side G- i av Erklæringom ansvarsrett etter plan- og bygningsloven (pbb 23-3 DIREKTORATET for evocevalitft Erklæringen skal sendes til ansvarlig søker. Alternativt kan erklæringen sendes direkte til kommunen, men da må ansvarlig søker få tilsendt en kopi. Erklæringen gjelder Gnr Eiendom/ r byggested Adresse Bnr. Festenr, Seksjonsnr. Bygningsnr. Bolignr. Kommune Postnr. Poststed d d_c CA-t /Lit. < t-, Foretak Foretakets navn, Organisasjonsnr. 1 c /1 Adresse Postnr, Poststed )<, v-a / Kontaktperson Telefon Mobiltelefon E-post 71Cc 72 4/4. it( e, <7/ 7-7 Foreligger sentral godkjenning? Ja Ne; Hvis ja, dekkes ansvarsområdene av sentral godkjenning? Helt Delvis Nei Ansyarsområde Funkslon (SØK, PRO, UTF,kontroll) Beskriv arbeidet foretaket skal ha ansvar for Tittaksklasse Våre samsvarserklæringer/kontrollerklæringer vil foreligge vecf (sett Søknad om Søknad om Søknad om Søknad om tillatelse/ ferdigattest tillatelse brukstillatelse ett-trinns søknad ramme - i gangsettings- midlerlidig SØK j Erklearing og underskrift Foretaket er kjent med reglene om straff og sanksjoner i pb1 kap 32 og at det kan medføre reaksioner dersom det gis uriktige opplysninger Foretaket forplikter seg til å stille med nødvendig kompetanse i tiltaket jf. SAK10 kap. 10 og 11 Ansvarlig prosjekterende erklærer at prosjekteringen skal være planlagt, gjennomfort og kvalitetssikret i henhold til pbljt. SAK Ansvarlig utførende erklærer at arbeidet ikke skal starte før det foreligger kvalitetssikret produksjonsunderlag for respektive del av utførelsen jf SAK Ansvarbg kontrollerende erklærer uavhengighet, jf. SAK , og v;i redegjøre for endringer som kan påvirke uavhengigheten jf. SAK Dato Underskrdt Gjentas med blokkbokstaver Yr / (-{/- Æa / 7 Blankett 5181 Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 1 av 2

36 Side av Erklæring om ansvarsrett (forts.) etter plan- og bygningsloven DIREKTORATUF FOR BYCCKVALITET Ansvarsområde Funksion (SØK, PRO, UTF, kontroll) Beskriv arbeidet foretaket skal ha ansvar for Tiltaksklasse Søknad om rammebilatelse Våre samsvarserklæringedkontrollerklæringer vil foreligge ved: (sett X) Søknad orn igangsettingsållatelser ett-trinns søknad Søknad om midlertidig brukstillatelse Søknad om ferdigattest Blankett 5181 Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 2 av 2

37 /7/62-1,Ailt/e/ Adresse...I Chi' jite Ildefon(dagtid) Mobitteleten Postnr. Poststed 7-29c j7---/pe/v SØKNAD OM DISPENSASJON t, s. Gn5, _ Enr. Enr. Snr. Eiendontenensadressesz, ) Det søkes med dette om dispensasjon fra: Kommune lanens bestemmelser Re ulerin s lan Beb elses lan Plan- o b nm slovens 1-8 Teknisk forskrift Ve oven Annet: Det søkes om dispensasjonen fra følgende bestemmelse/forskrift, for: icontinse p 4.t so Aeg 4,- ge/044; mad n LIII Begrunnelse for å søke dispensasjon er (angi en fordeler/ulemper dispensasjonen medfører): A/a4Å rear, "4.4- rc,-, 2,,A I 6&111-6b Av 44- a s &irize 4alen / 6 2`. g3 Stedog date 22-. Underskrift Gjenpartav nabovarsel Andrevedlegg/søknad

38 Roan kommune Støren Roan Søknad : Dispensasjonssøknad på areal grunnflate til 52,3 m2. Jeg må ha denne størrelsen for å få inn båten. Hilsen - / r Harald Larsen Bataljonveien Støren.

39 Utskrift Side 1 av 1 SITUASJONSKART ROAN KOMMUNE Eiendom: Hj.haver/Fester: Gnr: 65 Bnr: 115 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: Dato: 23/ Sign: LARSENHARALDSTEIN, BATAUONSVEIEN13, 7290 STØREN rti Målestokk 1:4000 fl // o 9 /// $ /.6 XN / Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere

40 Utskrift S de 1 av 1 SITUASJONSKART Wjl Gnr: 65 Eiendom: Adresse: StøreBnnr: 115 Hj.haver/Fester:HaraldLarsen Fnr:0 Snr: 0 rtj ROAN Dato: 19/ Sign: Målestokk KOMMUNE 1250 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere

41 t 650 t BYA= 52,3 m2 Respons. Depart. AureKornmune Tiltakshaver Technical Reference Takstol 1:50 Målestokk 1:100/50 Harald Larsen 7290 Støren Created by Approved by Document Type Document Status Søknad/anbudstegning NAUST Title, Additional Title GNR/ BNR - Plan/snitt Rev. Issue Date Lang Sheet

42 fl Respons. Depart. Technical Reference Aurekommune Målestokk 1:100 Tiltakshaver Harald Larsen 7290 Støren Created by Approved by Document Type Document Status Søknad/anbudstegning NAUST Title, Additional Title GNR/ BNR - Fasader Rev. Issue Date Lang Sheet

43 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Sa ks be ha nd ler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Isabell Engvik Lykke / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref Roan kommune 7180 ROAN Uttalelse - dispensasjon fra reguleringsplan- utvidet areal på naust - Roan 65/115 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger ingen merknader fra fagavdelingene. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ikke har merknader i saken. Så vidt fylkeskommunen kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området. Selv om dette registeret er noe mangelfullt, vurderer de det til å være relativt liten risiko for at tiltaket vil komme i konflikt med slike. Fylkeskommunen minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f) Isabell Lykke miljøverndirektør rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås HER E-post: ~ostrnottak f Ikesmannen.no Internett: Organisasjonsnumrner:

44 ROAN KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 41/17 Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Saksbehandler: Paul Arne Sørgård TØSSDALEN VALD - FELLINGSTILLATELSE FOR ELG, HJORT OG RÅDYR Sakens bakgrunn og innhold: For Tøssdalen vald foreligger ikke bestandsplan for hjortevilt. For godkjente vald uten bestandsplan skal kommunen foreta tildeling av fellingstillatelse. Kommunen foretar tildeling med hjemmel i Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Vurdering etter Viltloven: Tøssdalen vald består av en hjorteviltbiotop på daa. Minstearealet for tildeling av elg, hjort og rådyr er henholdsvis 1.700, og 500 daa pr dyr, jfr. 2 i Forskrift om adgang til jakt på elg, hjort og rådyr i Roan kommune, Sør-Trøndelag. Med basis i minstearealet gir dette i utgangspunktet anledning til tildeling av fellingstillatelser for 2 elg, 1 hjort og 8 rådyr. I de siste årene er det kun felt elg på dette valdet. Tildeling og avskyting har vært slik: Tildelte dyr Felte dyr Fellings-% okse + 1 kalv 1 okse ungdyr + 1 kalv Ingen okse + 1 kalv 1 okse + 1 kalv ungdyr + 1 kalv 1 kalv okse + 1 kalv 1 okse + 1 kalv ungdyr + 1 kalv Ingen ungdyr + 1 kalv 1 ungdyr ungdyr + 1 kalv Ingen 0 Ettersom Tøssdalen ikke har bestandsplan kan kommunen pålegge målrettet avskyting av elg og hjort. Rådyr tildeles som valgfrie dyr.

45 De siste 3 årene har Tøssdalen vald blitt tildelt 1 ungdyr og 1 kalv, hvor de i 2015 skjøt 1 ungdyr. Det er derfor på tide at det tildeles 1 okse og 1 kalv i Hjorten i Tøssdalen antas å hovedsakelig være streifdyr. Hvis bestandsplan for Roan utmarksråd legges til grunn også her skal avskytingen ta sikte på å ta ut dyr som gjør skade eller er til fare for allmenn ferdsel. Det anbefales at det tildeles 1 bukk. Rådyr foreslås tildelt etter samme forholdstall som for tildelingsområdet til Roan Utmarksråd. Det vil si 2 valgfrie dyr for Tøssdalen vald. Vurdering i forhold til Naturmangfoldloven (Nml): Det er ikke registreringer i Naturbase eller Artsdatabankens kart som er til hinder for tildelingen. Kunnskapsgrunnlaget (jfr. 8) vurderes i dette tilfellet å være tilstrekkelig for å belyse de hensyn som skal vurderes. Bruk av føre-var-prinsippet (jfr. 9) er dermed ikke relevant. Tiltakets samlede belastning på økosystemet synes å være liten (jfr. 10). Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på naturmangfoldet som må hindres eller begrenses på en slik måte at tiltakshaver må bære kostnadene (jfr. 11). Tiltaket innebærer ikke bruk av teknikker eller driftsmetoder som kan skade naturmangfoldet i en slik grad at det i dette tilfellet krever særlige tiltak (jfr. 12). Saksbehandler finner at tiltaket ikke er i strid med prinsippene i Nml Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Forskrift om forvaltning av hjortevilt 18 tildeler Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Tøssdalen vald følgende fellingstillatelser for viltåret 2017: - 1 elgokse. - 1 elgkalv. - 1 hjortebukk. - 2 rådyr, som valgfrie dyr. Begrunnelse: Tildelingen er i tråd med Roan Utmarksråds bestandsplan som dekker 97 % av kommunens tildelingsområde. Tildelingen er ikke i strid med prinsippene i Naturmangfoldloven 8-12.

46 ROAN KOMMUNE Arkiv: 1632/61/1 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 42/17 Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Saksbehandler: Geir Ola Aune REGULERINGSPLAN GRØNNINGEN 61/1 Vedlegg 1 Oversendelse av forslag til reguleringsplan for Grønningen 2 Detaljreguleringsplan for Grønningen 3 Bestemmelser til reguleringsplan Grønningen 4 Kart Sakens bakgrunn og innhold: Kystplan søkte i 2010 om oppstart av reguleringsplan for 61/1 i Roan kommune på vegne av Kristian Nilssen. Det ble i 2012 lagt fram et forslag til reguleringsplan, denne ble «lagt på vent» i påvente av utarbeidelse av ny kommuneplan. Planen ble forsøkt fremmet i 2015 etter at ny kommuneplan var vedtatt. Planen ble vurdert til å fravike kommuneplanen i vesentlig grad og ble derfor ikke behandlet. Forslagsstiller har nå fått omarbeidet planen i henhold til arealdisponeringen i kommuneplanen og ønsker planen lagt ut på høring. Vurdering: Plankontoret i Rennebu har utført arbeidet med reguleringsplanen. Det er foretatt en ROS analyse i henhold til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder i forbindelse med reguleringsplanen. Det er også tatt inn innspill fra fylkeskommune og andre. Planen ligger innenfor det området i kommuneplanen som er avsatt til formålet. Oppsummering: Dette er en reguleringsplan som har hatt lang behandlingstid, Reguleringsplanen ligger nå innenfor det området som er avsatt til formålet fritidsbebyggelse i kommuneplanen. Det er foretatt ROS analyse i forbindelse med reguleringsplanen, denne omfatter etter saksbehandlers mening det som er nødvendig i den aktuelle reguleringsplanen. Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø vedtar med hjemmel i Plan- og bygningslovens å legge ut Reguleringsplan for Grønningen (61/1), datert

47 , med reguleringsbestemmelser og kart til offentlig ettersyn og høring i 6 uker.

48 ! plankontoret Roan kommune Berkåk, 21.april 2017 Vår ref: abj OVERSENDELSEAV FORSLAGTIL REGULERINGSPLANFOR GRØNNINGEN Vedlagt oversendes forslag til reguleringsplan for Grenningen. Planforslaget består av planbeskrivelse, -bestemmelser og -kart. Pdf sendes pr e-post. SOSI-fil ettersendes per e-post. Tiltakshaver med epostadresse er: Kristian Nilssen, Faktura for behandlingsgebyr sendes tiltakshaver. Vennlig hilsen plankontoret Atdii-(Å Audhild Bjerke Planlegger tlf / plankontoret. net Vedlegg: Planbeskrivelse Bestemmelser Plankart VI HAR EN PLAN Kinkoracr et, MylveiPn 1, HelL1k, -1':11Rennulal Il e post@piankontoret.we www pldlikunturet.ne.t

49 4: plankontoret DETALJREGULRINGSPLAN FOR GRØNNINGEN PlanID Roan kommune Planbeskrivelse Privat planforslag pr VI HAR EN PLAN P! ontoret, Myrveien 1, Berkåk, 7391 Rennebu Tif posz@plankontoret.net.

50 DETAUREGULERINGSPLANFOR GRØNNINGEN PLANBESKRIVELSEOG BESTEMMELSER Oppdragsgiver: Kristian Nilssen Revisjon 001 Dato utarbeidet Utarbeidet av Plankontoret ved Audhild Bjerke Kontroll Jostein Kongsvik Revisjon Dato Revisjonen gjelder 001 Utarbeiding av planforslag med bakgrunn i grunnlagsrnateriale fra Kystplan as ved May I. Andreassen VEDLEGG: Plankart datert Planbestemmelser datert

51 1 2 3 BAKGRUNN 4 PLANPROSESSEN Oppstart av planarbeid Høring og offentlig ettersyn 5 OVERORDNEDE RAMMER OG GJELDENDE PLANER Statlige planretningslinjer Regionale planer Kommuneplanens arealdel BESKRIVELSE AV PLANOMRADET Beliggenhet, omfang og adkomst Historikk, bebyggelse og landskap Naturforhold Egnethet til utbygging Bilder fra planområdet 12 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Arealoppgave Plankart Områder for bebyggelse og anlegg Samferdsel og tekniske anlegg Grønnstruktur Landbruks-, Natur- og Friluftsformål, samt Reindrift Bruk og vern av sjø og vassdrag Hensynssone, bevaring kulturmiljø 17 6 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Barn og unge Folkehelse og universell utforming Friluftsliv Landskap Land- og skogbruk Fiskeri og havbruk Samisk natur- og kulturgrunnlag Naturmangfold Strandsone Kulturvern Forurensning og støy Samferdsel og trafikksikkerhet ROS-analyse, risiko, sårbarhet og klimaendringer 22 7 INNKOMNE INNSPILL Innspill fra sektormyndigheter Innspill fra private 31 3

52 1 BAKGRUNN Plankontoret har utarbeidet reguleringsplan på oppdrag fra Kristian Nilsen, som ønsker å legge opp til utbygging av fritidsbebyggelse på deler av sin eiendom gnr/bnr 61/1 på Grønningen i Roan kommune. Samtidig vil han gjøre områdene mer tilgjengelig for allmennheten. 2 PLANPROSESSEN 2.1 Oppstart av planarbeid Dette planarbeidet har lang historikk og har trukket ut i tid. Kristian Nilssen fikk utarbeidet et utkast til reguleringsplan for området av Kystplan allerede i Oppstartsmøte med Roan kommune ble avholdt Nilssen ble da bedt om å sende en forespørsel om politisk forhåndsuttalelse til Roan kommune. Her skulle kommunen avklare eventuelt behov for konsekvensutredning av tiltaket i forbindelse med ønske om molo og småbåthavn med fylkesmannen/fylkeskommunen. Planutvalget gjorde en forhåndsvurdering av planarbeidet , sak 57/10. Området som ble vurdert var på 177 daa og strakk seg ned til sjøen med anslagsvis fritidsboliger (se kartutsnittet med områdeavgrensning til venstre). Følgende vedtak ble gjort: "Roon formannskap som planutvalg er kjent med et det er igangsatt arbeid med reguleringsplan for Grønningen, gnr, 61/1. Roan formannskop som planutvalg minner om ot det finnes rødlistearter og at konsekvenser vurderes i forhold til naturmangfoldloven. Roon kommune minner om den generelle aktsomhetsplikten i forhold til Kulturminnelovens 4 8." Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt til naboer og sektormyndigheter og kunngjort i avisa Fosna-folket og på nettsidene til Kystplan as. Siden planoppstarten har det vist seg vanskelig å få tilfredsstillende framdrift i planarbeidet. Etter dialog med kommunen ble planforslaget justert, blant annet ble flere tomter fjernet. Kommunen varslet om at saken skulle fremlegges for Komite for teknisk, landbruk og miljø (TLM) først på januar i Dette ble ikke gjort. Det ble i stedet gitt muntlig varsel i 2014 om at planarbeidet ikke kunne behandles før arbeidet med ny arealdel til kommuneplan var ferdigstilt. Planforslaget ble deretter vurdert som et innspill til kommuneplanens arealdel, som innebar en utvidelse av gjeldende område til fritidsbebyggelse, vist på kartutsnittet nedenfor. Innspillet ble avvist, og området på rundt 88 dekar til fritidsbebyggelse ble videreført til gjeldende arealdel, vedtatt

53 RONNINGIIN NNINGSODDEN 1".", Planutkastet ble behandlet som en utvidelse ned mot sjøen (mørk gul forge)av gjeldende område (lysere gul forge) i kommuneplanens arealdel. Innspillet ble avvist ov kommunestyret, Planutkastet, datert , som ble behandlet som innspill til ny arealdel. Viser 27 nye hyttetomter med størrelse 0,9-1,4 daa, samt områder for naust, friområde på land og friluftsområder i sjøen. Plankontoret overtok rundt årsskiftet 2016/17 arbeidet med reguleringsplanen for Grønningen av Kystplan as. Det er nå utarbeidet et nytt planforslag med bakgrunn i tidligere innspill og gjeldende føringer i kommuneplan 2.3 Høring og offentlig ettersyn BEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN KAP. 12 SAKSNR. DATO SIGN. Oppstartsmøte med Roan kommune Kystplan Politisk forhåndsvurdering av planarbeidet, planutvalget 57/ Kunngjøring, oppstart av planarbeidet i avisa Fosna-folket Kystplan Privat planforslag fremmet av Kristian Nilssen AB.1 Vedtatt utlagt til off. ettersyn og høring, TLM (Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Merknadsbehandling med vedtak i TLM Vedtak med godkjenning i Kommunestyret PlanID:

54 3 OVERORDNEDERAMMER OG GJELDENDEPLANER 3.1 Statlige planretningslinjer Statlige planretningslinjer ( 6-2) brukes for å konkretisere de nasjonale forventningene til planleggingen og markere nasjonal politikk på viktige områder i planleggingen. Særlig aktuell er Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Roan er her plassert innenfor sonen som viser kommuner med mindre arealpress, og hvor særskilte retningslinjer skal gjelde. Roan kommune kan vedta utbygging til ulike formål også i 100-meters beltet, ut fra en konkret vurdering og som en del av en helhetlig utviklingsstrategi. Ved større byggetiltak kreves reguleringsplan, der særlige hensyn til strandsoneverdiene skal ivaretas. 3.2 Regionale planer Det er vedtatt planprograrn for ny Fylkesplan for Trøndelag for å sikre mer helhetlig og strategisk planlegging og forvaltning av et samlet Trøndelag. Det skal særlig fokuseres på: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder "Kysten er klar" er en interkommunal kystsoneplan mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og 11 kystkommuner i fylket, deriblant Roan. Planen ble vedtatt og skal danne grunnlaget for juridisk bindende arealplaner for kystsonen i hver kommune. Målet er både å tilrettelegge for bærekraftig bruk av arealer og naturressurser og avklare arealkonflikter i kystsonen. Blant annet skal havbruksnæringen gis mulighet for vekst innenfor bærekraftige rammer. 3.3 Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel, vedtatt , sak 51/5, er arealene i planområdet vist til fritidsbebyggelse (oransje farge) og LNFR-formål (grønn farge). Området er også innenfor hensynssone kulturlandskap (skravert), områder hvor det helhetlige kulturlandskapets karakter skal vektlegges og tas hensyn til spesielt. 6

55 Følgende retningslinjer i kommuneplanens arealdel er særlig aktuelle: 5.3 Byggeområde Fritidsbolig. Det tillates tomter med størrelse inntil 1 daa. 5.4 Strandsone. I reguleringsplaner for fritidsbebyggelse som omfatter 100 meters beltet, skal det tas stilling til byggegrense mot sjø ut fra en særskilt vurdering av strandsoneverdiene, jf statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen og konsekvensutredningen som følger denne arealplanen. I de statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen er Roan kommune plassert innenfor sonen som viser kommuner med mindre arealpress, og hvor særskilte retningslinjer skal gjelde. 4 BESKRIVELSEAV PLANOMRÅDET 4.1 Beliggenhet, omfang og adkomst Grønningen ligger på en halvøy mellom Beskelandsfjorden i øst og Berfjorden i vest, om lag 3,5 km nord for kommunesenteret Roan. Fylkesveg 11 går mot Utro, derfra leder en privat veg fram mot planområdet (innenfor rød sirkel på kartet til høyre). Denne veien går over flere eiendommer, og adkomst til planområdet er sikret gjennom erklæring. Planområdet på ca 280 daa inkludert sjøarealer. Området ligger nordøst på halvøya og omfatter hele eller deler av eiendommene 61/1, 61/2 og 61/3. Som flyfoto på neste side viser, ligger den opprinnelige bebyggelsen på Grønningen sentralt i planområdet, i enden av den private adkomstvegen. 7

56 - Flyfoto av planområdet viser tydelig hvor småkupert og skrint londskopet er, med bebyggelsen på Grønningen morkert med gult. 4.2 Historikk, bebyggelse og landskap Det er ingen fastboende i området i dag. Selve gårdsdriften ved Grønningen (gnr/bnr 61/3) ble nedlagt allerede i 1963, men bygningene vedlikeholdes og brukes som feriested. Den toetasjes, kvadratiske, funkislignende bygningen (foto på neste side) på gnr/bnr 61/2 er også i bruk som feriebolig. Grønningen hadde fra gammelt av en sentral beliggenhet Roan i forbindelse med fangst, mottak og handel av villaks. Her ble det lagret laks på is i eget is-hus. Gården var også sentral i forbindelse med kirkebesøk, og det sies at den første veien i Roan gikk fra Grønningen til kirka. Området er lite i bruk av allmennheten. Flere rester av gamle stier og veger som finnes i området er 1ferd med å forsvinne gro igjen. Blant annet går det en sti mellom Grønningen og Nordstian. Den er noe gjengrodd ved Grønningen, men er i forholdsvis god stand ellers. 8

57 - rtf.n;fir Bildet over viser gårdsbebyggelsen på Grønningen, Bildet over viser bygningen på gnr/bnr 61/2. gnr/bnr 61/3. Innmarka er delvis i gjengroing, men det meste av den dyrkbare jorda leies bort til et nabobruk og driftes fortsatt. Området for øvrig består i hovedsak av lyngheier som tidligere var beitemark for både sau og storfe. Beitemarka brukes ikke lenger, så lyngheiene og torvrnyrene er allerede grodd godt igjen. Krattskogen er i ferd med å spre seg. Det er flere gamle steingarder i området mellom utmark og innmark. Men disse er i dårlig forfatning mange steder og i ferd med å gro igjen av kantvegetasjon. landskapet her var tidligere helt treløst, og uttak av torv var derfor nødvendig for å skaffe brensel og strø. Torvland fantes også på Grønningen. Det finnes spor av dette i form av torvdammer, men ingen av torvbuene står igjen i dag. Området Utro, Eian, Nordstigan og Grønningen er registrert som særlig verdifullt kulturlandskap i Sør- Trøndelag, klasse 2, dvs av stor verdi. Området er vurdert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FMST) og beskrevet i rapport "Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag, FMST 2006". Det beskrives som "et variert kystkulturlandskap med mange fine smågårdsmiljrier, ei velholdt, tradisjonell noustrekke, lyngheier og et helhetlig og interessant kulturrniljø. Området byr på gode turmuligheter i lett terreng med mulighet for vorierte opplevelser med utsiktspunkter, kulturminner og bodemuligheter." Av anbefalte tiltak er nevnt: - Bevare den tradisjonelle bygningsmassen og steingardene Unngå skjemmende inngrep i området og tilpasse nye bygninger til eksisterende kulturmiljø (hindre at bygningene blir for dominerende i landskapet) Utvikle bedre tilgjengelighet for allmennheten, herunder skilting og merking av turveg Hindre at marginale, men landskapsmessig viktige, jordbruksarealer gror igjen. 4.3 Naturforhold Området består for det meste av utmarksareal med berg i dagen og skrinn kystlynghei. Landskapet er kupert med lave fjell og bergknauser avbrutt av flate jordbruksarealer innimellom. Høyeste beliggenhet nord i planområdet er på Sjøstein med 39 moh, mens kollen inn fra Grønningsodden lengst i sør er på 87 moh. Strandsonen er variert med flere små bukter og viker. Innmarksarealene i området ligger for det meste på et tykt dekke av marine strandavsetninger. Slike avsetninger består av finkornet masse og gir gjerne et godt og næringsrikt jordsmonn (Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag, rapport Roan, FMST 2006). Utmarka (lyngheia) har et grunt jordsmonn med mye bart fjell. 9

58 / Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Monzonitt, kvartsmonzonitt..} -1(`' Kartutsnittet over viser at berggrunnen i utbyggingsområdet består av næringsfattig gneis (NGU 2017), som gir grunnlag for fattige typer av kystlynghei. Monzonitt er en mer lettforvitrende bergart som gir frodigere vegetasjon, som finnes lengst sør i planområdet, mot Grønningsodden. r I Fulldyrka og overflatedyrka jord r I 1 Snaumark, middels frisk vegetasjon II 1 N S Snaumark, frisk vegelasjon N i Skog, impediment J I Snaumark. skrinn vegetasjon 1 Utsnitt fra viser at området for det meste består av snaumark. Noe uproduktiv skog (impediment) finnes ved Grønningen, samt en liten lomme (5,3 daa) med innmarksbeite ved gårdsbebyggelsen. Det er ikke registrert verdifulle naturtyper eller prioriterte/truede arter i planområdet. Det er gjort en biologisk kartlegging i forbindelse med detaljplanene, som ikke har avdekket hensynskrevende arter. 10

59 4.4 Egnethet til utbygging Området er variert med flate jordbruksarealer omgitt av små, avrunda fjell og knauser med skrinn vegetasjon. På grunn av den naturlige utformingen med kupert terreng og hauger gir det gode mulighet til utsikt mot havet, lett tilgang til sjøen på enkelte steder og godt turterreng. Området har lite trafikk og er skjermet for trafikk, støy, samtidig som det har gunstige solforhold. Videre er det plass for å legge til rette for gode uteoppholdsarealer, særlig i tilknytning til sjøen. Dette gjør området attraktivt for etablering av fritidsbebyggelse. Det åpne terrenget gjør det utfordrende å plassere bebyggelse og krever særlig hensyn så det ikke blir skjemmende og synlig i landskapet. Selv om store deler av området er åpent med berg dagen og lite vegetasjon, er landskapet småkupert. Veger og bebyggelse må derfor plasseres slik at naturlige "rom" og hyller utnyttes og synlighet og inngrep reduseres. Særlige hensyn må tas for å i størst mulig grad unngå synlighet av inngrep sett fra den eksisterende bebyggelsen på Grønningen og fra sjøen. Planområdet utfordrer også 100- metersbeltet, der avstand til sjøen må vurderes opp mot terrengmessige hensyn til vegføringer og bebyggelse. Hvis det ut fra terrenghensyn, inngrep og synlighet gir bedre løsninger, vil det kunne forsvare å trekke byggegrensen nærmere sjøen ved enkelte tilfeller. 11

60 4.5 Bilder fra planområdet Grønningen med den gamle, Sefrok-registrerte bebyggelsen i nordøstlig retning. (Foto Kysten er klar, 2010). Bebyggelsen på Grønningen fjøsmurene i forgrunnen til høyre (foto: Kystplan). Utsikt nordover fra ryggen på Grønningen der det plonlegges nye hytter (foto: Kystplan). Utsikt nordvestover fra ryggen på Grønningen innmarka som grenser til planområdet i vest (foto: Kystplan). Utsikt sørover med biler plassert der avkjørsel fra eksisterende gårdsvei tor av mot planlagte hytter på ryggen av Grønningen (foto: Kystplan). Utsikt vestover mot Sjøstein, tatt fra der den planlagte vegen svinger sørvestover (foto: Kystplan). 12

61 5 BESKRIVELSEAV PLANFORSLAGET Reguleringsplanen består av plankart og bestemmelser som er juridisk bindende. Plankartet (nedskalert) er vist under punkt 5.2 Plankart og bestemmelser er lagt ved som egne dokumenter. 5.1 Arealoppgave Planområdet omfatter rundt 280 daa. Tabellen under viser arealformål og omfang: Kode Reguleringsformål Areal m 1170 Fritids og turistformål , Forsamlingslokale 1 106, Kjøreveg 5 454, Annen veggrunn - tekniske anlegg 3 261, Parkering 987, Turveg 1 696, LNFR areal , Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone ,7 Sum ,0 5.2 Plankart te7'ircri iannq 9 )G n fat. ro M1,.. SONE MED :3 "TE Bt.-ann; tri,e c,,ticststyviwit..fraiw rje rtnriir 'cirt, 'MAIcEROSELSV,E,3 03TEA`4,51, N...k:TRJr.TJ n y ks,rer $R,-L,Rig0.P., A mn 1/4",,,e...t.,e,i6ninan naknritnnst -ntit namir. nesavriqn.nnlao Plankart med tegnforklaring (ikke i riktig målestokk). 63/ 1 63,1 13

62 Ortofoto av planområdet over med formålsgrensene og byggegrensene. 5.3 Områder for bebyggelse og anlegg Fritidsbebyggelse Plankartet viser to områder for fritidsbebyggelse med til sammen 17 nye tomter. Det sørligste området går opp langs en markant rygg på Grønningen med 10 tomter. De 7 andre ligger på Sjøstein, lengst nord i planområdet. Tomtene på Grønningen ligger plassert fra kote 59 på høyeste beliggende tomt til kote 12 på den laveste. På Sjøstein ligger høyeste tomt fra kote 31, med laveste på kote 12. Størrelsen på tomtene er fra m2 til 911 med et snitt på 1100 m2. Planbestemmelsene er utformet med klare og forutsigbare rammer for omfang av inngrep og bebyggelse slik at omgivelsene og estetiske hensyn skal bli ivaretatt. Det er foreslått bestemmelse med fillatt bebygd areal (BYA) på 200 m2 på hver tomt. Bebygd areal angir arealet av alle bygninger, konstruksjoner over bakken, åpent overbygget areal og biloppstillingsplasser. Byggegrensen varierer noe fra tomt til tomt. Den er satt ut fra terrengmessige hensyn, der det er lagt vekt på at bygningene ikke skal bli for synlige og gi silhuettvirkning, med minimum 4 meter fra tomtegrensen. 14

63 Maks mønehøyde er satt ut fra en bestemmende høydekote som gir et snitt av høyden på hver tomt. I thlegg er det tatt hensyn til vegen som tomta skal ha avkjørsel fra. Dette skal bidra til å tilpasse høyden på frifidsboligene og gi forutsigbarhet, spesielt for naboer og omkringliggende interesser. Samtidig skal det bidra til en naturlig "nedtrapping" av bebyggelsen i samsvar med terrenget. Maks mønehøyde er satt 5,5 meter over bestemmende høydekoter. Utsnitt av fritidstomtene med bestemmende høydekote markert med grønt (tomtene er ikke i målestokk). Fl, 15 moh F6, 19 moh F12, 13 moh I- \,..-- N. / / \ 1 \ N / \ \ / / Fl k F1 \ / 1.3 aa 2 \ o daan \ / 1.0 dea N \ /... / /... N / \ 7 V F,..,... - F2 16 moh F7, 25 moh -.., ,,", -.._... _ /, / 1 2 daa / / F7 N \ \ / / 2 c 1 0 daa / `, - :\ \\\ / / / /..., / 18 moh F13 F3, 18 moh F8, 32 moh 15 moh \ \ 0.9 < a / /./ `. :7 \ \ / / \ F3 \ / \ / 1 0 daa\ F8 \ l <.. \ ) 0.9daa > \ \ F14 \ 1,1 daa -- F4, 22 moh N F9, 22 moh F15, 20 moh / \ / \ C F \ / F15 \ \ \.\O 9 da ; 1.2 dea \\\ \ / / \ F8 \ \./.../ a dea \ / Jaa / / 15

64 - F5, 23 moh \-...Hyf 40 moh F16, 22 moh /\ N 5 0 daa F 0 0 daa i F16 /, 1,3 daa / 1. / --,., --/ 13 moh F17, 25 moh / 17 1,3 da Forsamlingslokale På denne tomta står det i dag rester av et fjøs der kun de gamle grunnmurene står igjen. Dette ønskes ombygd til forsamlingslokale med mulighet for utleie, bevertning o.l. De gamle murene gir et autentisk særpreg i det gamle kulturlandskapet som vil være positivt å ivareta. Det legges derfor inn bestemmelser om at eksisterende grunnmur skal ivaretas ved et framtidig bygg på denne tomta. Forutsetningene er at det lar seg gjøre rent byggteknisk, ved at det ikke gir ustabilitet i konstruksjoner etc. Det er gitt bestemmelser om tillatt bebygd areal på 300 m2, samt inntil 9 m mønehøyde ut fra bunn av eksisterende grunnmur. - \, -, Bildet over viser restene av de gamle fiøsmurene som er ivaretatt i planforslaget, 16

65 5.4 Samferdsel og tekniske anlegg Veg Alle veger i planområdet foreslås regulert til formålet kjøreveg. Vegen inn til planområdet og videre til Grønningen er fastsatt ut fra eksisterende gårdsveg. For nye fellesveger er det avsatt en bredde på 5 meter til vegformål. Traseene er gått opp med GPS og lagt slik at vegen i stor grad ligger på terreng med små fyllinger og skjæringer. For veger inn til enkelttomter er vegbredden mindre Annen veggrunn - tekniske anlegg Det er satt av arealer på minimum 2 rn bredde ut fra kjørevegen til annen veggrunn på hver side - tekniske anlegg for veggrøft, skjæringer, fyllinger, nedgraving av ledningsnett (VA, El. tele), snøopplag mv Parkering Det foreslås en parkeringsplass langs eksisterende gårdsveg i kanten av innmarka på 337 m2 noe som vil kunne dekke behovet for besøkende og a som vil bruke området til friluftsliv. I tillegg er det foreslått 4 parkeringsplasser i tilknytning til fritidsbebyggelsen, samt en parkeringsplass ved forsamlingslokalet. 5.5 Grønnstruktur Det foreslås flere turveger for å lette adkornsten ned mot sjøen og til utsiktspunkter fra flere kanter innen planområdet. En turveg fra Grønningen fører rundt Grønningsodden og knyttes til eksisterende stinett området som en mulig rundtur. Turvegene vil være utsatt for slitasje. Det er gitt en bestemmelsene om at de kan opparbeides med grus og klopplegging slik at denne ferdselen kanaliseres. 5.6 landbruks -, Natur - og Friluftsformål, samt Reindrift Landareal hvor det ikke er planlagt nye utbygginger. Innebærer en videreføring av eksisterende bruk, i hovedsak beitebruk, allmenn ferdsel og friluftsliv. 5.7 Bruk og vern av sjø og vassdrag Sjøareal hvor det ikke er planlagt noen utbygging. Innebærer en videreføring av eksisterende bruk, i hovedsak allmenn ferdsel og friluftsliv. 5.8 Hensynssone, bevaring kulturmiljø De gamle steingjerdene er avmerket som hensynssoner. Det er knyttet bestemmelser som hindrer ødeleggende inngrep. 17

66 6 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 6.1 Barn og unge Planområdet har store arealer med variert terreng som gir gode muligheter for lek og fysisk akfivitet. Planforslaget medfører at området gjøres lettere tilgjengelig til ulike friluftsaktiviteter for barn og unge. Forslagene til nye utbyggingsområder vurderes å ikke berøre områder som er av vesentlig verdi for lek eller uteopphold. 6.2 Folkehelseog universell utforming Opparbeiding av området vil gjøre det lettere tilgjengelig for friluftsliv også for allmennheten, noe som vil være positivt for folkehelsen. 6.3 Friluftsliv Planområdet er ikke registrert som et viktig friluftsområde i kommunen, men området har landskapskvaliteter som gjør det til et godt egnet til rekreasjon og friluftsliv. Det går turstier i området, men disse er preget av gjengroing, og trengs å holdes i hevd. Planforslaget viser en større parkering ved ankomsten til området som også kan benyttes av besøkende til området. Felles parkering planlegges også både på Sjøstein og Grønningen. Ved å tilrettelegge området med parkeringsmuligheter og turveger, vil området bli bedre tilgjengelig for friluftslivsformål. Eksisterende turveier og forbindelser er også ivaretatt gjennom planforslaget. De foreslåtte turvegene ned mot sjøen gjør strandsonen lettere tilgjengelig. 6.4 Landskap Grønningen er en del av et større område "Utro, Eian, Nordstigan og Grønningen" som er registrert som særlig verdifullt kulturlandskap i Sør-Trøndelag, klasse 2, dvs, av stor verdi. Vurderinger gjort av Fylkesmannen i forbindelse med rapporten "Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag". Området beskrives som et variert kystkulturlandskap med flate, relativt gode jordbruksarealer innimellom et kupert landskap med små viker, lave fjell og bergknauser, mange steder dekket av kystlynghei. På grunn av det utfordrende terrenget i området, legger planen opp til en skånsom utbygging. Utbygging av Grønningsodden er tatt ut fra den opprinnelige planen. Antall tomter er til sammen redusert fra 27 til 17. Bebyggelse og veger er planlagt for å hindre store sprengninger/skjæringer i terrenget og redusere synlighet. Dette gjøres ved følgende: - Tomtene og veglinjene er detaljplanlagt ut fra befaring og GPS-punkter i terreng - Det er foreslått bestemmelser som regulerer byggegrense, samt høyde og utforming av bygningene, for å sikre god landskapstilpasning og begrense silhuettvirkninger. - Bestemmelser er foreslått som ivaretar hensyn til eksisterende vegetasjon og terrengutforming i etterkant av tiltak og inngrep. 18

67 6.5 Land- og skogbruk Tiltakene i planen medfører ikke omdisponering av landbruksareal av vesentlig verdi. Vegen videre mot Sjøstein planlegges i kanten av steingjerdet, noe som medfører at kanten av jordet berøres. Rundt husa på det nedlagte gårdsbruket Grønningen, er det innmarksbeite (5,3 daa) som er trua av gjengroing. Fulldyrka mark vil altså i svært liten grad bli berørt. 6.6 Fiskeri og havbruk Planforslaget berører ikke land - eller sjøarealer av interesse for fiskeri eller havbruk. 6.7 Samisk natur - og kulturgrunnlag Området ligger innenfor Fovsen-Njaarke reinbeitedistrikt. Planforslaget berører ingen viktige interesseområder for reindrift. 6.8 Naturmangfold Temaet er utredet ut fra Naturmangfoldlovens Planen vurderes ikke å gi vesentlige negative konsekvenser for naturmangfoldet. Det er ingen sårbare naturtyper eller prioriterte/truede arter i planområdet. Informasjonen er hentet fra kartløsningen Miljøstatus.no og Miljødirektoratets naturbase. Kommunen har god kjennskap til området. Det er gjort en nærmere biologisk kartlegging i forbindelse med detaljplanene, utført av biolog Rose Hauge , som ikke har registrert noen hensynskrevende arter i eller nært planområdet. Oter har tilhold i Beskelandsfjorden (registrert lenger sør for planområdet i 1993). Det er liten sannsynlighet for at det finnes forekomster av sjeldne arter eller viktige naturtyper i planområdet som ikke er registrerte. Det er planlagt lav utnyttelse av planområdet, som er innenfor grensene av hva naturmiljøet vil kunne tåle. Tiltakets samlede ulemper i forhold til miljø vurderes til å være mindre enn de samfunnsmessige fordelene som oppnås ved å legge til rette for fritidsbebyggelse på Grønningen. 6.9 Strandsone Planen foreslår utbygging av noe arealer som går ut over området avsatt til fritidsformål i kommuneplanens arealdel. Dette området er satt ut fra strandsoneinteressene, men tar ikke hensyn til den lokale topografien som legger premisser for hvor adkomst og hytter kan plasseres i terrenget slik at tiltakene gir minst mulig inngrep og synlighet. Statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen sier at Roan kommune kan tillate utbygging innenfor 100-metersbeltet etter en konkret vurdering ut fra lokale forhold. Særlige hensyn til strandsoneverdiene skal ivaretas. Planforslaget legger derfor opp til følgende,itråd med de statlige retningslinjene strandsonen: Utbyggingen er lokalisert rundt et område som er bebygd fra før, slik at eksisterende infrastruktur utnyttes og videreutvikles. Området har særlige kulturlandskapsverdier som blir tatt hensyn til i planen ved å gjøre området mer tilgjengelig for allmennheten, kulturlandskapselementer som de gamle steingjerdene blir ivaretatt, og ny bebyggelse blir tilpasset landskapet på en måte som ikke forringer den gamle bebyggelsen på Grønningen. Plassering av adkomst og tomter, samt bestemmelser om utforming, er gitt for å sikre god 19

68 landskapstilpasning og redusere synlighet. Dermed er både 100-metersbeltet og arealformålet kommuneplanen utfordret noe, men kun der det oppnås en bedre landskapstilpasset løsning enn å følge disse grensene slavisk. Tilgjengeligheten til området og til strandsonen for allmennheten blir ivaretatt gjennom tilrettelegging med parkering og turveger. Det legges ikke opp til utbygging langs strandlinjen eller på en slik måte at muligheten for å ferdes langs sjøen forringes. Planlagte tiltak vil ha positiv effekt for næringsutvikling og arbeidsplasser i Roan, særlig innen satsing på reiseliv og turisme Kulturvern Bygningene på Grønningen er SEFRAK-registrert. Kartutsnittet nedenfor ( viser de tre byggene fra før 1900 markert med gul trekant. Markert grå trekant lengst ut på Grønningen er rester av et gammelt ishus fra tiden da Grønningen hadde en sentral plass i Roan i forbindelse med fangst, mottak og handel av villaks. Laksen ble lagret på is i eget is-hus. Bygninger ba før 1900 ISEFRAK) Ruin eller fjernet bygninc, Annen SEFRAK-bygning Meldeollktig ved rivingiombygging For øvrig er det ikke registrert kjente kulturminner eller kulturmiljøer i området. Det ble foretatt en arkeologisk undersøkelse av planområdet i 2010 av Sør-Trøndelag fylkeskommune uten å observere automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Is Bildet over viser bygningsmossen på Grønningen med naustet i forkant, våningshuset og fiøset lengst bok. Det hvite, toetosjes bygget til venstre tilhører gnr/bnr 61/2 som ikke er SEFRAK-registrert. Fjøset, som stod et stykke ovenfor andre bygningene, er revet, og bare grunnmuren og låvebruo står igjen i dag. 20

69 Det er flere rester ov gamle steingorder mellom innmarka og utmarka i området. Disse preges av gjengroing av de marginale landbruksområdene, slik ot de forfaller og ikke lenger er så synlige. Steingardene utgjør viktige landskapselement som tos hensyn til i planen. (foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag, 63.06). Planen har en bestemmelse som skal bidra til å sikre eventuelle funn av automatisk fredede kulturminner Forurensning og støy Grunneier på Grønningen gnr/bnr 61/3, opplyser om at det tas drikkevann fra brønn på tunet til Grønningen 61/3, samt behovet for supplering av vannforsyning fra en fjøsbrønn. Planlagt ny bebyggelse berører ikke eksisterende drikkevannsforsyning eller nedslagsfelt for slike. Nye hytter vil bli tilknyttet lukket avløpssystem etter egen vann- og avløpsplan for området. Det er ikke registrert noen kilder til grunnforurensning i eller 1nærheten av planområdet. Planområdet er ikke utsatt for vegtrafikkstøy eller andre former for støy Samferdsel og trafikksikkerhet Planområdet får atkomst fra fylkesveg 11 via eksisterende avkjørsel og privat veg til Grønningen. Dette er en blindveg, og trafikken inn til området vil være svært begrenset. Planforslaget legger også opp til parkering i utkanten av planområdet. Her blir det felles parkering ved besøk til området og for de som vil drive friluftsliv. 21

70 6.13 ROS-analyse, risiko, sårbarhet og klimaendringer I følge plan og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. ROS-analyse er gjennomført i henhold til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin veileder "Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen". Veilederen sier at: På detaljplannivå skal reell fare være identifisert, beskrevet og vurdert i forhold til fastsatte sikkerhetskrav. ROS- analysen skal dekke areal som planen omfatter med fokus på utbyggingsområder og landbruks-, natur og friluftsområder (LNF-områder) Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB1 (Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994) og Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001). Analysen er basert på informasjon som har kommet frem i planbeskrivelse, samt i kartbaser fra NVE, NGU, DSB og MD (Miljødirektoratet - miljøstatus.no). I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Kommunale beredskapsplaner/risikovurderinger er ikke sjekket. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med sjekklista, men ikke er til stede i planområdet eller i planen, er kvittert ut kolonnen "Aktuelt?" og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse: Begrep Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Beskrivelse Mindre enn en gang i løpet av 50 år Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år Mer enn en gang i løpet av ett år Konsekvens av uønsket hendelse er delt Vurdering av konsekvenser av uønsket hendelse: Begrep Liv/helse Miljø Sornjunnsviktige junksjoner Ufarlig Ingen personskader Ingen miljøskader Systembrudd er uvesentlig En viss fare Få/små personskader Mindre skader, lokale skader System settes midlertidig ut av drift Kritisk Alvorlige personskader Omfattende skader, -regionale System settes ut av drift konsekvenser med restitusjonst d <1 år flere døgn Farlig Alvorlige Omfattende skader, -regionale System settes ut av drift personskader/en død konsekvenser med restitusjonstid >1 år over lengre tid Katastrofalt En eller flere døde Svært alvorlige og langvarige skader, System settes varig ut av uopprettelig miljøskade drift Samlet risikovurdering, risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens, er gitt i matrise: 22

71 Sannsynlighet 4 Meget sannsynlig Konsekvens 1 Ufarlig 2 En viss fare 3 Kritisk 4 Farlig 5 Katastrofalt 3 Sannsynlig 2 Mindre sannsynlig/ få tilfeller 1 Lite sannsynlig/ ingen tilfeller Risikograden er videre delt inn i tre kategorier: Farge Indikator risiko Uakseptabel. Tiltak må iverksettes for å redusere risiko til gul eller grønn Risiko bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko Akseptabel risiko Tenkelige, uønskete hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er vurdert i tabellen under: Hendelse/situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kornmentar/tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1 Snø- eller steinskred Ja 2 2 Se egen vurdering 2 Flodbølger Nei 3 Masseras/-skred Ja 4 Flom/flomskred 5 Radongass 6 Skog-/lyngbrann Nei Vær, vindeksponering. Er område spesielt: 7 Vindutsatt Ja 8 Nedbørsutsatt Nei Hvilken grad vil området bli berørt av klimaendringer 9 Økt nedbør Ja 10 Havnivåstigning Nei 11 Stormflo Nei Natur- og kulturområder Nei 12 Sårbar flora Nei 13 Sårbar fauna/fisk Nei 14 Verneområder Nei 15 Vassdragsområder Nei 16 Fornminner Nei 17 Kulturminne/-miljø Ja Ja Området er skrint og består for det meste av bart fjell. Området ligger ikke i faresone for kvikkleire Se egen vurdering Området er registrert med moderat til lav fare for radon 1NGU's aktsomhetskart. Kravene i TEK mot radonstråling ivaretas ifrn. byggesaksbehandlingen. 1 1 De gamle steingjerdene blir 23

72 Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltoket få konsekvenser for: Vei, bru, knutepunkt Havn, kaianlegg Sykehus/-hjem, kirke Brann/politi/sivilforsvar Kraftforsyning Vannforsyning Forsvarsområde Område for idrett/lek/rekreasjon Vannområde for friluftsliv Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 27 Akutt forurensning 28 Permanent forurensning 29 Støv og støy; industri 30 Støv og støy; trafikk 31 Støy; andre kilder 32 Forurenset grunn 33 Forurensning i sjø 34 Høyspentlinje (em stråling) 35 Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) 36 Avfallsbehandling 37 Oljekatastrofeområde Medfører planen/tiltaket: 38 Fare for akutt forurensning 39 Støy og støv fra trafikk 40 Støy og støv fra andre kilder 41 Forurensning i sjø 42 Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Transport. Er det risiko for: 43 Ulykke med farlig gods 44 Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Trafikksikkerhet 45 Ulykke i av-/påkjørsler 46 Ulykke med gående/syklende 47 Ulykke ved anleggsgjennomføring 48 Andre ulykkespunkter Ulykkes beredskap. Har området: 49 Tilstrekkelig slokkevanns-forsyning (mengde og trykk)? 50 God adkomst for Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Ja Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei ivaretatt i planforslaget, og ny bebyggelse tilpasses landskapet slik at ikke kulturlandskapet forringes. 1 1 Området gjøres lettere tilgjengelig enn i dag. Ja 1 1 Ny bebyggelse tilknyttes Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei lukket vann- og avløpsnett slik at forurensning til sjø minimeres. Ja Ligger i nær tilknytning til Ja sjø. 24

73 utrykningskjøretøy? Sabotosje og terrorhandlinger 51 - er tiltaket i seg selv et sabotasje- Nei /terrormål? 52 - er det potensielle sabotasje- Nei /terrormål i nærheten? Andre forhold: 53 Regulerte vannmagasiner, med Nei spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 54 Naturlige terrengformasjoner som Nei utgjør spesiell fare (stup etc.) 55 Gruver, åpne sjakter, steintipper etc Nei 56 Spesielle forhold ved Nei utbyggin /gjennomføring Samlet risikovurdering: Sannsynlighet 4 Meget sannsynlig Konsekvens 1 Ufarlig 2 En viss fare 3 Kritisk 4 Farlig 5 Katastrofalt 3 Sannsynlig 2 Mindre sannsynlig/ få tilfeller 1 Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 25

74 1. Snø og steinskred Planområdets søndre del, ved Grønningen, ligger delvis innenfor aktsomhetsområde for både snø- og steinskred (NVE, skrednett.no). Aktsomhetsområdet ligger i tilknytning til den bratte, nordvest-vendte lia. Kartene viser potensielle løsne- og utløpsområder for skred. Det er ikke registrert at det har vært skredhendelser i området av noe slag. _J \ FL 1.1-daa / 1.0 sda Tegnforklaring RpGrense = SnosSrect.UtlosningOmr Snmskrect,UllopOmr 1.0 c12( F5'N, 1.0 d < 0. 9 F Stemspreng. UtipsningOmr = Sleinspreng. UttopOmr RpFormttlGrense Rpsrense, Ft0, 1.0 ds Byggegrense Hoyclekunte Utsnitt av planområdet med markerte tomter F5-F10 som berøres av aktsomhetsområder for snøskred, mens tomt F9 også berøres av aktsomhetsområde for steinsprang. Den bratte skråningen og området nedenfor som dekker tomtene F10, F8 og F9 er delvis skogkledd, som vil redusere faren for snøskred. Grunneier opplyser at det ikke er kjent at snø legger seg i området. Selv om området er middels utsatt for nedbør, er middeltemperaturen såpass høy, at det sjelden legger seg snø her. Faren for snøskred vurderes å være svært liten, selv om deler av området ligger innenfor potensielt aktsomhetsområde for snøskred. Faktorer som virker inn på risikoen for steinskred er Geologi bergog løsmasser Topografi bratthet og overflateformer Klima og værhendelser, nedbør, intensitet, sesongvariasjoner Menneskelig aktivitet vei,ferdsel, bygging Berget består av gneis, en stabil, hard bergart som ikke forvitrer så lett. Løsmassene i området er tynne eller manglende. Overflateformen er bratt og skrånende innover med en klar, udelt bruddflate i det aktuelle området. Høydeforskjellen er mellom meter på det bratteste. Grunneier er ikke kjent med at det har løsnet stein her. Faren for steinsprang i området vurderes som liten, selv om det er avmerket et potensielt utløsningsområde for steinsprang på NVE's aktsomhetskart. 26

75 es. Å. Bildet til venstre viser åsryggen bak bilene der de planlagte hyttene på Grønningen vil komme, med den bratte skrenten som delvis er skogkledt i bakgrunnen avmerket med rødt på begge bildene. Masseras, skred Fare for kvikkleireskred er vurdert etter framgangsmåte beskrevet i NVEs veileder nr 7, 2014: Sikkerhet mot kvikkleireskred. Kvikkleire er ikke kartlagt i planområdet. Hele planområdet ligger under marin grense og kan potensielt inneholde områder med kvikkleire. NGUs løsmassekart viser at det er ingen løsmasseområder markert for planområdet, som består for det meste av snaumark og skrinn jord med lyngvegetasjon. Ut fra dette er det ingen grunn til å vurdere fare for kvikkleireskred i planområdet. Terrengforholdene tyder ikke på at det er fare for kvikkleireskred innenfor planområdet. Flom Det er ikke gjennomført flomsonekartlegging for Roan. Det er ingen større vassdrag innenfor planområdet, men store deler av området grenser mot sjø og er sårbare for havnivåstigning og stormflo jf. pkt. 10 og 11. Dette gjelder eksisterende bebyggelse, som ligger nært inn mot område markert i NVE's aktsomhetskart for flom (blå områder på kartutsnittet nedenfor). Planlagt ny bebyggelse ligger ikke innenfor aktsomhetsområdene for flom. Slazleinen. Gr6nrrn o, Gro gy)0(:,./. 27

76 6. Skog- og lyngbrann I følge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin kartløsning, har det vært til sammen 3 utrykninger til brann i gress og lyng i Roan kommune i tidsrommet Det er noe skog- og lyngvegetasjon inntil bebyggelse som kan medføre en viss fare der vil kunne være få/små personskader med mindre lokale skader på miljøet. Planområdet ligger i nær tilknytning til sjø og har god tilgang til slukkevann, med god tilgang for utrykningskjøretøy Vær- og vindeksponering Gjennomsnittsvinden i området er 7,5-8 m/s i følge NVEs vindkart 50 meter over bakken. Området har en del vind, men det er unngått å legge bebyggelse på de mest eksponerte høydene. Det er kjent at det forekommer ekstremvær med sterk vind flere ganger i året. Ut fra at klimautfordringene forventes å øke i åra som kommer, må en være forberedt på at antall dager med sterk vind vil øke. Det er fare for at bygninger kan bli skadet av vind og at løse gjenstander og gjenstander som er for dårlig forankret kan komme ukontrollert gjennom lufta. Sikkerhet mot vind må ivaretas i byggesak. Rutiner for sikring av gjenstander og skjerming mot vind osv, gjennomgås i beredskapsarbeidet. Området er middels utsatt for nedbør med oppgitt årsnedbør mellom mm (NVE's karttjeneste Klimaendringer Området er klassifisert til å ha middels sårbarhet for klimaendringer jf Norklima's kartlegging (miljøstatus.no) I følge Miljøstatus er det 15-20% økning i nedbør frem til 2100 i området. Det er beregnet en havnivåstigning på 35 cm innen år 2100 (Miljødirektoratets rapport M405/2015 og Direktoratet for samfunnssikkerhets rapport om håndtering av havstigning i kommunal planlegging, relativt NN 2000). NOU 2010:10, Tilpasning til eit klima i endring, Miljødirektoratet gir føringer for hvilken havnivåstigning som bør legges til grunn for de neste hundre år. I henhold til TEK10, skal det tas utgangspunkt i 200-årsflo for fritidsboliger (sikkerhetsklasse 2). Laveste tomter foreslås på kote 12 meter, som ligger langt over beregning av 200 års stormflo som vil være på kote +2,56 m (Miljødirektoratets rapport M405/2015 og Direktoratet for samfunnssikkerhets rapport om håndtering av havstigning i kommunal planlegging, relativt NN 2000). 28

77 7 INNKOMNE INNSPILL Tabellen under gjengir innkomne innspill ved oppstart av planarbeidet. Forslagsstillers vurdering er vist i kolonne til høyre. 7.1 Innspill fra sektormyndigheter Innspill NVE Region Midt-Norge, brev Forslagsstillersvurdering NVE har registrert at deler av de aktuelle planområdene berøres av aktsomhetskart for snøskred og steinsprang. Det må derfor dokumenteres at disse områdene har tilstrekkelig sikkerhet mot skred dersom det legges til rette for ny bebyggelse som medfører personopphold innenfor disse områdene. Planforsloget har siden oppstort blitt redusert i omfang. Det er nå 6 tomter som til dels ligger innenfor potensielt aktsomhetsområde for snøskred, mens en tomt berøres av oktsomhetsområde for steinsprang. Det er gjennom ROS-analysen gjort rede for at reell fare for skred er liten. Ifølge NGU's kvartærgeologiske kart kan det være kvikkleire eller andre skredfarlige masser i området. Anbefaler derfor at geoteknisk fagkyndig vurderer om området kan være usatt for ustabile grunnforhold og utglidninger. Reduksjonen i planforlaget hor medført ot områder med ustabile grunnforhold utgår fra planlagt bebyggelse. Temaet er behandlet i ROS-analysen og viser at områdene innehor tilstrekkelig sikkerhet. NVE ber også om kontakt med Trønderenergi nett og Statnett for å hindre at de planlagte prosjektene ikke er til hinder for eksisterende og evt. planlagte kraftoverføringsnett Trønderenergi, epost Tas til etterretning. Se under. Opplyser om at de har en trafo stående som forsyning til Grønningen. De ber om at det blir vurdert å regulere et område for ny trafo ca midt i feltet for å forsyne den nye fritidsbebyggelsen med strøm. Det vurderes som at det avsatt tilstrekkelig areal til annen veggrunn, tekniske formål til eventuell ny trafo i området. Statens vegvesen, brev Ingen merknader Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, brev Tas til orientering. Fylkesmannen forutsetter at planforslaget ikke berører jordbruksareal avsatt til 1NF-areal i komrnuneplanen. Tas til etterretning. Viser til prosjekt "Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag". Henstiller om at planarbeidet ivaretar hensyn et til det verdifulle kulturlandskapet og kulturmiljøet på Grønningen. Planen har løsninger for veier og fritidsbebyggelse som minimaliserer sår i landskapet og prioritert at inngrep og bebyggelse ikke skal være vesentlig synlig fro sjøen. Minner om plan- og bygningslovens 1.8 om Siden Fylkesmannen skrev uttolelsene sine er det 29

78 byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjø. Fylkesrnannen viser også til Miljøverndepartementets veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse, der lokalisering av nye hytter skal ta hensyn til landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. Disse hensynene er særlig utfordrende å ivareta i dette området som har et bratt, og delvis åpent terreng og som gjør at bebyggelse vil bli godt synlig i landskapet. Det er også viktig å ta hensyn til eksisterende stier og tråkk, så ny bebyggelse ikke ødelegger muligheten for det etablerte friluftslivet i området. kommet nye retningslinjer for mulige tilpasninger i 100- metersbeltet. Planforslaget er utarbeidet i henhold til disse. Planforslaget følger til dels grensene satt i arealdelen for fritidsbebyggelse.,4reoldelen i kommuneplanen er et overordnet plonverktøy, og grensene mot sjøen er satt uten å detaljvurdere de lokale, terrengmessige og estetiske virkningene. For å ivareta disse hensynene best mulig, går derfor plangrensene noe ut over grensene satt i arealdelen, ved Sjøstein. Planbestemmelsene er utformet med klare og forutsigbare rommer for omfang ov inngrep og bebyggelse slik ot omgivelsene og estetiske hensyn skal bli ivaretatt. Det er foreslått turstier med utgangspunkt i det gamle stinettet som er etablert i området som kommunikosjonsveier mellom bostedene. De nye stiene åpner for bedre tilgjengelighet og rundturer i nærmiljøet. De gamle steingjerdene som viktige kulturhistoriske elementer i landskapet ivaretas. Fylkesmannen viser til at deler av området ser ut til å ligge i utløsnings- og utløpsområdet for snøskred, etter kart på Lokale meterologiske forhold må vurderes og synliggjøres i planbeskrivelsen. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev Tos til etterretning, viser til kommentarer vedr. NVE's innspill. Minner om plan- og bygningslovens 1.8 om byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjø. Tos til etterretning. Viser til kommentarer vedr. Fylkesmannens innspill. Viser til at det er særlig viktig med gode landskapstilpasninger av bebyggelsen i det eksponerte og naturskjønne landskapet på Grønningen. Forutsetter at de plasseres slik at det ikke oppstår silhuettvirkning og unødig eksponering i landskapet. Det er også viktig å ikke bygge ned veger, stier og gamle ferdselsårer. Fylkeskommunen legger også vekt på at hyttebygging ikke skal ødelegge kvaliteten i et område, men bidra til å sikre og eventuelt tilføre nye kvaliteter. Tos til etterretning. Viser til kommentarene vedr. Fylkesmannens innspill om somme temo. Det er foretatt arkeologisk undersøkelse av området. Det ble ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Minner om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminnelovens 8. Tas til orientering. 30

79 7.2 Innspill fra private Jon Eirik Nygård, gnr 61, bnr 3 (udatert brev, 2010) Nygård er eier av eksisterende, opprinnelige bebyggelse på Grønningen. Ber om at planarbeidet tar hensyn til drikkevann fra brønn på tunet til Grønningen 61/3, samt behovet for supplering av vannforsyning fra "fiøsbrønnen". Forutsetter at eksisterende vegetasjon og trær bevares i størst mulig utstrekning. Tas til etterretning. Det er ikke lagt opp til ny bebyggelse som vil påvirke vannforsyningen. Nye hytter omfattes av vann- og avløpsplan, som vil medfører forskriftsmessig avløpshåndtering. Tos til etterretning. Planforslaget har generelle bestemmelser som sikrer at eksisterende vegetasjon ivaretas. Viser til gjeldende kommuneplan for Roan om byggeskikk og 100-meters grense. Påpeker viktigheten av god og tilpasset byggestil i forhold til kulturlandskapet. Planornrådet ligger innenfor område avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Unntaket er tomtene F11,12,13 og dels F 14 og F15, som foreslås nærmere sjøen. Dette er vurdert å gi en bedre løsning ved lokale hensyn til synlighet fro sjøen, estetikk, landskap, miljøverdier og fremkommelighet og friluftsliv i strandsonen. Det er også vurdert ot hensynet til 100-meters beltet og verdiene for friluftsliv og allmennhetens tilgang til strandsonen er ivaretatt. Ønsker en totalvurdering av bebyggelse på Utrohalvøya. For tett utnyttelse vil redusere områdets verdi som tur- og rekreasjonsområde. Planforslaget har blitt betydelig redusert i omfang. Blant annet er småbåthavn og naust tatt ut av planen, i tillegg til området for fritidsbebyggelse på Grønningsodden. Turveier og forbindelser er ivaretatt gjennom planforslaget. Viser til fylkesmannens rapport "Særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag" i 2005, der området Utro, Eian, Nordstian og Grønningen er nevnt. Håper hensynet til kulturlandskapet blir ivaretatt i planarbeidet. Tas til etterretning. Ingen gommel kulturmark er bebygd, de gamle steingjerdene er ivaretatt. Ny bebyggelse er plassert så den skal bli minst mulig synlig for omgivelsene. Viser også til kommuneplanens pkt , om historie og egenart. Grønningen har hatt en sentral plass i Roan i forbindelse med fangst, mottak og handel av villaks. Her ble det også lagret laks på is i eget is-hus. Gården var også sentral i forbindelse med kirkebesøk, og det sies at den første veien i Roan gikk fra Grønningen til kirka. Ber om at hensynet til Grønningen som viktig "knutepunkt" Roan blir ivaretatt videre i planleggingen. Til orientering. 31

80 plankontoret BESTEMMELSERTIL REGULERINGSPLANGRØNNINGEN PlanID: , Roan kommune Forslagsstiller: Kristian Nilssen Utarbeidet av: Plankontoret BEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN KAP. 12 SAKSNR. DATO SIGN. Oppstartsmøte med Roan kommune Kystplan Politisk forhåndsvurdering av planarbeidet, planutvalget 57/ Kunngjøring, oppstart av planarbeidet i avisa Fosna-folket Kystplan Privat planforslag fremmet av Kristian Nilssen ABJ Vedtatt utlagt ti I off. ettersyn og høring, TML (Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Merknadsbehandling med vedtak i TML Vedtak med godkjenning i Kommunestyret PlanID: Området reguleres til følgende formål i henhold til Plan og bygningslovens 12-5 og BEBYGGELSEOG ANLEGG (PBL 12-5 nr 1) Fritidsbebyggelse 1120 Forsamlingslokale 1165 SAMFERDSELSANLEGGOG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 nr 2) Kjøreveg 2011 Annen veggrunn-tekniske anlegg 2018 Parkering 2080 GRØNNSTRUKTUR(PBL 12-5 nr 3) Turveg 3031 SONE MED SÆRLIGANGITTE HENSYN(PBL 12-6) Bevaring kulturmiljø, steingjerde H570 Formål med planen Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for fritidsbebyggelse og gjøre områdene mer tilgjengelig for allmennheten. Avgrensing Disse reguleringsbestemmelser gjelder for det området som er vist med reguleringsgrense på plankartet. HAR EN PLAN P ankonill ak., 7251 kennel -rt plar1l;ontry-, net ontore e

81 1 Felles bestemmelser 1.1 Landskap Alle inngrep skal skje på en skånsom måte for å bevare landskapet i området. Eksisterende vegetasjon skal bevares så framt det er mulig. Vegskråninger skal tilplantes, fortrinnsvis med opprinnelig torvlag og tilpasses omgivelsene. Dette skal utføres innen et år etter at byggearbeidene ferdigstilles. Eksisterende steingjerder i området skal bevares. 1.2 Krav til tekniske anlegg Anlegg for framføring av vann, avløp, strøm og telekommunikasjon tillates anlagt og nedgravd i grunnen der det er forenelig med den bruk arealene er regulert til. Luftspenn tillates ikke. 1.3 Kulturminner og aktsomhetsplikt Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og kulturminnemyndigheter varsles, jf. lov 9. juni 1970 nr. 50 om kulturminner (km1.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. 2 Områder for fritidsbebyggelse 2.1 Krav til byggesøknad Ved byggesøknad skal det følge: Situasjonsplan som viser eksisterende og planlagte bygninger, parkeringsplasser, kjørearealer og uteoppholdsplass Profiler som viser plassering av bygninger, eksisterende og framtidig terreng 2.2 Utnytting Tillatt bebygd areal (BYA) er 200 m2. Bebygd areal for en tomt er summen av alle bygninger, konstruksjoner over bakken, åpent overbygget areal og biloppstillingsplasser. Det tillates biloppstillingsplass for en bil på tomta. Maksimal mønehøyde er 5,5 meter over angitt kotetall (moh) i tabellen under: Fl, 15 moh F5, 23 moh F9, 22 moh F13, 18 moh F17, 25 moh 16 moh F6, 19 moh F10, 40 moh F14, 15 moh 18 moh F7, 25 moh F11, 13 moh F15, 20 moh 22 moh F8, 32 moh F12, 13 moh F16, 22 moh Maks gesimshøyde er 1 m lavere enn mønehøyde. Ved pulttak eller flatt tak er gesimshøyde å regne som mønehøyde. Hovedmøneretning skal være parallell med høydekotene. Ved eventuelt pulttak skal taket ha fall i samme retning som terrenget. Det tillates terrasser med bygd gulv inntil 1 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Bygges det på stokker/påler, skal mellomrom mellom vegg og terrenget tettes. 2.3 Utforming Bebyggelsen skal fremstå mest mulig ensartet og helhetlig, og underordnes naturpreget. Det skal VI HAR EN PLAN plankontonet

82 benyttes mørke og matte jordfarger på fasader. Taktekking skal utføres med tekkematerialer som gir mørk og matt virkning. Garasjer, uthus og anneks skal tilpasses hovedbygningen når det gjelder form, materialbruk og farge. På hver tomt tillates inngjerdet et inntun mellom bygningene på maks 400 rn2. Gjerder på holdes i en slik stand at dyr ikke setter seg fast. Areal utenom tillatt bebygd areal (BYA) skal ha naturpreg med stedegen vegetasjon. 3 Forsamlingslokale Tillatt bebygd areal (BYA) er 300 m2. Maks mcenehøyde er 9 m målt fra bunn av eksisterende grunnmur. Eksisterende grunnmur skal ivaretas ved et framtidig bygg på denne tomta, hvis det er byggteknisk mulig. 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Veg Vegene er felles for de eiendornmene de gir adkomst til. 4.2 Annen veggrunn - tekniske anlegg I arealene tillates skjæring, fylling, groft og nedgraving av ledningsnett for vann, avløp, og el./tele. Mindre bygninger for tekniske installasjoner som trafo, pumpehus og lignende tillates. 4.3 Parkering Området P1-P5 kan disponeres til parkeringsplasser. Det åpnes for parkering for allmennheten på P5. 5 Grønnstruktur 5.1 Turveg For å lette framkommeligheten og tilgjengelighet tillates skilting, klopp- og hellelegging, samt grusing av enkeltstrekninger. 6 Sone med særlige angitte hensyn 6.1 Hensynssone for bevaring av kulturmiljø Tiltak og inngrep som kan ødelegge de gamle steingjerdene tillates ikke. VI HAR EN PLAN plankontoret

83 62/ 1 63/ 1 SS 00 5 GRØNNINGSODDEN 63/ 1 SygnIng LINJESYMBOLER JtmeIske Inger Regulert senterinte ElendomeGrense Heydekstve Tegnforklanng SONE MED SÆRLIG ANGITTE HENSYN Bevaring ketturrrute re 1 BEIMIGGELSE OG ANLEGG FetUsbebyggetse-frAtIogende Forsanangslokere beg Ibøreveg Annen veggrunn tekreske anlegg Parkering ne GRØNNSTRUKTUR Turneg Katuttrekk pr dato Ing 1015 sertmangari Furef89.UTM32 sede Fartsarker H.gdeu.nnnrnre: NN2 rkeldnsr.rrre ler DUAUREGLILIERINGSPIAN MfD SESIIMMELSER FOR : GRØNNINGEN gnribnr 61/1 Roan kommune UTARREIDEISE.SAKSBEHANDLINGOG fievisjonre DATO UTARBEIDET KUNNGJØEINGAV OPPITART AV PLANAEBEID PPWAT PLANFORSLAGOWRSENOT ROAN KOMMUNE GANGSKHANDLING SAll 00/00 LITLEGGRIG11LOFEENILIG ETTERSYNI PERIODUt GANGSBOIANDI ING SAII00/00 VEDTA1T I COMMUNESTYRETSA1(00,00 plankontoret Iltalcallarn: Plankl: S 00 LNFR areal Isr nernenchge Ifitak for neeringsarksoonel basert pa gardens ressuregrunniag nr - LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMAL SAMT REINDRIFT nr 2 - SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INERASTRUHTUR G e tor a ealto re Ri angre""

84 ROAN KOMMUNE Arkiv: 1632/39/6 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 43/17 Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Saksbehandler: Geir Ola Aune 1632/39/6 RANDI GJENGAAR ENGESBAK - TILBYGG UTHUS Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon - tilbygg på fritidsbolig 2 Nabovarsel 3 Tegninger Sakens bakgrunn og innhold: Det søkes om dispensasjon fra arealbestemmelsene i kommuneplanen for oppføring av tilbygg til garasje/uthus på eiendommen 39/6 i Roan kommune. Tilbygget skal være i forbindelse med garasje/anneks, og arealet blir ca. 29 m2. Det har tidligere vært plassert partytelt på dette området, men på grunn av vær og vind er partytelt ingen god løsning. Garasje/uthus er det opprinnelige fjøset på eiendommen, og er ikke endret, (innredet). I bygningsspesifikasjon i matrikkelen står bygget oppført som garasjeuth.anneks til fritidsbolig. Vurdering: Tiltaket ligger ifølge kommuneplanen i et område avsatt til LNF(R), og det kreves derfor dispensasjon fra gjeldende plan for tiltaket. Tiltaket er et tilbygg til garasje/uthus på 29 m2, og vil bli liggende på gårdstunet, og berører ikke dyrka jord. Tiltaket er vurdert og det kommer ikke i konflikt med intensjonene i naturmangfoldlovens ( 8-12). Tiltaket ligger ikke i område utsatt for flom/ras/snøskred. Tiltaket er ikke i konflikt med jordloven. Oppsummering: Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av et tilbygg til garasje på 29 m2 på eiendommen 39/6 i Roan kommune. Tiltaket berører ikke dyrket jord, og kommer ikke i konflikt med jordloven. Tiltaket er i et område med spredt bebyggelse, både helårsboliger, gårdsbruk og fritidsboliger. Eiendommen 39/6 blir benyttet til fritidsformål. Søknad om dispensasjon kan innvilges og tiltaket godkjennes.

85 Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for Teknisk, Miljø og Landbruk innvilger søknaden om dispensasjon fra bestemmelsene i arealdelen i kommuneplanen, (LNF(R)), for oppføring av tilbygg på eiendommen 39/6 i Roan kommune, og gir dispensasjon etter 19-2 i Plan- og bygningsloven. Hovedutvalg for Teknisk, Miljø og Landbruk gir samtidig byggetillatelse til tiltaket som omsøkt med hjemmel i Plan- og bygningslovens 20-1, bokstav a) under følgende forutsetninger: - Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med Plan- og bygningsloven med byggteknisk forskrift (TEK-10). - Bygningen plasseres i samsvar med søknad/plantegning - Denne godkjenningen kan betraktes som byggetillatelse, og det omsøkte tiltaket kan oppstartes. Ferdigstillelse: Alle søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, jfr. Plan- og bygningslovens 21-10, og forskriftens SAK Det forutsettes for godkjenning at bygningsmyndighetenes vilkår i byggetillatelsen er oppfylt.

86 ' Telefon (dagtid) Mobiltelefon Adresse Postnr. Poststed 1-)(\ kx.s\j SØKNAD OM DISPENSASJON Gur. Bnr. Fnr. Ci Snr. Eiendommens adresse Det søkes med dette om dispensasjon fra: Kommune lanens bestemmelser Re ulerin s lan Beb elses lan Plan- o b nin slovens 1-8 Teknisk forskrift Ve loven Annet: Det søkes om dispensasjonen fra følgende bestemmelse/forskrift, for: v Begrunnelse for å søke dispensasjon er (angi evt. fordeler/ulemper dispensasjonen medfører): Sted og dato Underskrift -3 \1- j - ' Gjenpart av nabovarsel Andre vedleggisøknad

87 standard cie 714 Nabovarsel plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr Til Rune Granrund / Merethe Wpjk Mostervik vegen 7190 Bessaker Som eierffester av: Gnr. Etnr. Festenr. Seksjonsnr Eiendommens adresse Mostervikvegen Tiltak på eiendommen: Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. 39 Eiendommens adresse Mostervik vegen 94 Postnr. Poststed Kommune Eier/fester 7190 Bessaker Roan kommune Randi Gjengaar Engesbak Det varsles herved om Søknad om tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven 20-1 Nybygg Skilt Anlegg Eiendomsdeling eller bortfeste Endring av fasade Innhegning mot veg Riving Bruksendring Annet Søknad om tittak etter plan- og bygningsloven 20-2 Driftsbygning i landbruket med samlet bruksareal (BRA) mindre enn 1000 kvm SAK Mindre tiltak til bebygd eiendom Tilbygg < 50 m2 Antennesystem Fritffiggende bygning (ikke boligformål) < 70 m2 Midlertidig bygning, konstruksjon eller anlegg Skilt/reklame Annet pbl 20-2 bokstav d Bruksendring (fra filleggsdel til hoveddel og motsatt) Dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19 l>1 Dispensasjon Beskriv nærmere hva nabovarselet gjelder Tillbygg Spersmål og merknader vedrarende nabovarsel Eventuelle merknader må være kommet til ansvarlig søker/tiltakshaver innen 2 uker etter at dette varsel er sendt. Ansvarlig søker/tiltakshaver Kontaktperson Navn Navn Randi Gjengaar Engesbak Randi Gjengaar Engesbak Besøksadresse E-post Bautavegen 12 randiengesbak@gmail.com Postadresse Telefon Mobil Postnr. Poststed 7562 Saksvik Søknaden kan ses på hjemmeside Merknader sendes: Navn Postadresse Postnr. Poststed E-post Saksvik Vedlegg Kopi av søknad om tillatelse til tiltak Beskrivelse av vedlegg Gruppe Nr. fra -til Ikke relevant Dispensasjonssøknad (begrunnelse/vedtak) (pbl kap. 19) Situasjonsplan, avkjøringsplan Tegninger (snitt og fasade) E Skisse av tillbygget Andre vedlegg Q Skisse av plassering Underskrift Sted Dato Unde varlig søker eller fillakshaver, -- t \ Griaa.; med blokkbokstaver - t--t. k 1/4.2k-- -7 Standard Norge. Byggblankett 5154 juli 2010, utgave 1 Side 1 av 1

88 3315 mrn 3315 mm 7630 mm co fl Ytre inell 6990 mm

89 á

90 / 6 / / 6 / 0 39iI0 li 4 HIT

91 ROAN KOMMUNE Arkiv: 1632/69/20 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 44/17 Roan - Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Saksbehandler: Geir Ola Aune 1632/69/20 - FRANK LAURITSEN - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - SOMMERPAVILJONG Vedlegg /69/20 - Frank Lauritsen - Søknad om tillatelse til tiltak - sommerpaviljong 2 Kvittering for nabovarsel 3 Tegninger 4 Situasjonskart Sakens bakgrunn og innhold: Frank Lauritsen søker om tillatelse til tiltak på eiendommen 69/20 i Roan kommune. Tiltaket er bygging av en sommerpaviljong på en allerede bebygd tomt. Tomten ligger i LNF område, og i tillegg innenfor 100- metersbeltet. Det søkes om dispensasjon fra bestemmelsene i arealdelen i kommuneplanen, det er ikke nødvendig med søknad om dispensasjon fra Planog bygningslovens 1-8, da tiltaket kommer lenger fra eksisterende bebyggelse, samt at kommunal vei kommer mellom tiltaket og strandlinjen, og vil derfor ikke påvirke allmennhetens ferdsel i strandsonen. Vurdering: Det søkes om dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel for å oppføre sommerpaviljong på eiendommen 69/20 i Roan kommune. Eiendommen ligger i område avsatt til LNF i kommuneplanen, og er allerede bebygd. Boligen på eiendommen er helårsbolig. Tiltaket er en sommerpaviljong på 15 m2, og er blir bygd på en eksisterende platt. Total høyde på bygget blir 3,5 m. Tiltaket er vurdert i forhold til intensjonene i Naturmangfoldlovens 8-12, og en kan ikke se at tiltaket kommer i konflikt med lovens intensjon. Det er ikke registrert flom, skred eller rasfare på eiendommen. Tiltaket er ikke i strid med jordloven. Oppsummering: Dette er et tiltak som i et regulert område ikke ville vært søknadspliktig, men etter som tiltaket ligger i et område avsatt til formålet LNF må det dispenseres fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Saksbehandler anbefaler at det gis dispensasjon fra

92 arealbestemmelsene i kommuneplanen for bygging av sommerpaviljong på eiendommen 69/20 i Roan kommune. Det står i kommuneplanens bestemmelser at kommunen vil se positivt på søknader om dispensasjon for boligformål i eksisterende grender, saksbehandler forutsetter at det også ses positivt på bygging på en eiendom som allerede er bebygd med helårsbolig. Tiltaket berører ikke andre sektorinteresser. Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for Teknisk, Landbruk og Miljø gir dispensasjon i henhold til Plan- og bygningslovens 19-2 for oppføring av sommerpaviljong på eiendommen 69/20 i Roan kommune. Tillatelsen gis under følgende forutsetninger: - Tiltakshaver må selv påse at arbeidet ikke er i strid med Plan- og bygningsloven med byggteknisk forskrift (TEK10). - Bygningen plasseres i samsvar med søknad/plantegning. - Det påløper byggesaksgebyr etter året for komplett byggesøknad. Gjeldende byggesaksgebyrer finnes på kommunens hjemmeside, Gebyrer for eventuelle dispensasjoner kommer i tillegg. - Ferdigstillelse: - Alle søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, jfr. Plan- og bygningslovens 21-10, og forskriftens SAK Det forutsettes for godkjenning at bygningsmyndighetenes vilkår i byggetillatelsen er oppfylt. Dette vedtak regnes som byggetillatelse og tiltaket kan oppstartes.

93 '),C)-7--/L

94 á

95 Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-4 og SAK kap. 3 Søkes det om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, forskrift eller arealplan? Ja Nei Er det behov for tillatelse/samtykke/uttalelse fra annen myndighet? Ja Nei Hvis ja, så oppfylles ikke vilkårene for 3 ukers saksbehandling, jf. pbl 21-7 tredje ledd Nabovarsling, jf. pbl 21-3, skal være gjennomført før søknaden sendes kommunen. (Blankett 5154, 5155, 5156). Foreligger det merknader fra naboer eller gjenboere? Ja Ner Hvis nei på alle spørsmålene over, anses tillatelse gitt tre uker etter at fullstendig søknad er mollatl i kommunen Opplysninger gitt i søknaden eller vedlegg til søknaden vil bli registrert i matrikkelen. Seknaden gjelder Gnr. Bnr. Festenr. Seksionsnr. Bygningsnr. Bolignr. Kommune Siendorn/ ) (...- t(_.ctlt byggested Adresse Postnr. Poststed, )..; tjt..tpr l Tl'.iSt--- t t t_e: ' C / i -?-t (T_ It't. C.."-I / Mindre liltak til bebygd ei ndom, pbl 20-4 og SAK kap. 3 Tiltakets art ' Tilbygg < 50 m2 Frittliggende bygning (ikke boligformål) < 70 m' Skilt/reklame (SAK d) Driftsbygning i landbruket med samlet bruksareal (BRA) mindre enn 1000 m', jf. pbt 20-4 bokstav b) og SAKI0 3-2 Midlerlidig bygning/konstruksjordanlegg (som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år) Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet Riving av tiltak som nevnt i SAK Oppretting/endring Grunn- Anleggs- Festegrunn r av matrikkelenhet eiendom i i Arealovedøring eiendom over 10 år Annet: Beskriv Planlagt bruk/formål 'L c Arealdisponering Sett kryss for gjeldende plan Planstatus Arealdel av kommuneplan mv. Navn på plan Reguleringsplan Bebyggelsesplan Areal BYA ekststerende BYA nytt Sum BYA BRA eksisterende BRA nytt Sum BRA Tomteareal Vis beregning av grad av utnytting.veiledning finnes på 4ffiitttAibltvao eller kontakt kommunen Grad av utnytting Plassering Plassering av tiltaket Kan høyspent kraftlinje være I konflikt med tiftaket? Ja Nei Hvis ja. må avklaring med berørt rettighetshaver være dokumentert Kan vann- og avløpssledninger være i konflikt med tiltaket? Ja Nei Hvis ja, må avklaring med berørt rettighetshaver være dokurnentert Vedlegg nr. Vedlegg nr. Avstand Minste avstand til nabogrense Minste avstand til annen bygning Minste avstand til midten av vei Dette skal vises på situasjonsplanen Blankett 5153 Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 1 av 2

96 Krav til byggegrunn (pb1 28-1) Flom (TEKI 7-2) Skal byggverket plasseres i flomutsatt område? Ner Ja Vedlegg nr. Skred (TEK10 7-3) Skal byggverket plassere Ner Ja kredutsan område? Vedlegg nr. Andre naturog miljøforhold (pb1 28-1) Foreligger det vesentlig ulempe som følge av natur- og mikøforhold? Ner Ja Dersom ja, beskriv kompenserende altak rvedlegg I Vedlegg nr. Tilknytning til veg og ledningsnett Gir tiltaket ny/endret Tomta har adkomst til følgende veg som er opparbeidet og åpen for alminnelig ferdsel: Adkomst adkorrist vegloven Riksvegåylkesveg Er avkjøringstillatelse gitt? Ja Ner 4043 Ja 6,)( Ner Kommunal veg Er avkjøringstillatelse grtt? Ja Ner pb Privat veg Er vegrett sikret ved tinglyst erklæring? Ja Ner Overvenn Takvann/overvann føres til: Avløpssystem Terreng Feltene "Vannforsyning* og iftvløp' skal kun fylles ut for driftsbygning i landbruket, midlertidige tittak eller oppretting av rnatrikkelenhet Tilknytning I forhold til tomta Venn - Offentlig vannverk Privat vannverk Besknv forsyning Annen privat vannforsyning, innlagt vann' pb1 27-1, Annen privat vannforsyning, ikke innlagt vann' 27-3 Dersom vanntilførsel forutsetter Nknytning til annen privat ledning eller r---] ja krysser annens grunn, torefigger rettighet ved tinglyst erklæring? Avløp pb1 27-2, 27-3 Tilknylning i forhold til tomta Offentfig avløpsanlegg Privat avløpsanlegg Skal det installeres vannklosett? Foreligger utslippstillatelse? Dersom avløpsanlegg forulsetter tilknytning til annen privat ledning eller krysser annens grunn, foreligger rettighet ved tinglyst erklæring? Ner Ja Nei Ja Nei Vedlegg nr. Ja Nei Vedlegg nr. o- Vedlegg Beskrivelse av vedlegg Gruppe Nr. fra til Ildte relevant Dispensasjonssøknadedinnvilget dispensasjon Kvittering for nabovarsel/opplysninger gitt i nabovarsel/nabomerknader/kommentarer til nabomerknader Situasjonsplan/avkjøringsplan Tegninger plan, snitt, fasade (eksisterende) Tegninger plan, snitt, fasade (ny) Uttalelse/vedtak fra annen myndighet SAK og pb Rekvisisjon av oppmålingsforretning Andre vedlegg Erkkøring og underskrift Tiltakshaver Tiltakshaver forplikter seg til å gjennomføre tiltaket iht. plan- og bygningsloven (pb1), byggteknisk forskrift og gitt tillatelse. Navn Telefon (daglid) Mobillelefon - t -'S i lfl Adresse Postnr. Poststed. c '..-. \,. Cf...k. C... r \ Dato U rskritl E-post Glentas med blokkbokstaver Fri L t t /1/4- L Eventuelt organisasjonsnr. Cc Blankett 5153 Bokmål Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 2 av 2

97 Vedlegg Side I - av Kvittering for nabovarsel sendes kommunen sammen med søknaden Nabovarsel kan enten sendes som rekommandert sending, overleveres personlig mot kvittering eller sendes på e-post mot kvittering. Med kvittering for mottatt e-post menes en e-post fra nabo/gjenboer som bekrefter å ha mottatt nabovarselet.ved personlig overlevering vil signatur gjelde som bekreftelse på at varslet er mottatt. Det kan også signeres på at man gir samtykke til fittaket. Tittaket gjelder Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Bygrangsnr. Bolignr. Kommune Eiendom/ byggested Adresse Postnr. Poststed Følgende naboer har mottatt eller fått rek. sending av vedlagte nabovarsel med tilhørende vedlegg: Nabo-/gjenboereiendom Eier/fester av nabo4gjenboereiendom Gnr. «. r Bnr. t''? Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn Dato sendt e-post K. 1 '')( Adresse - C Adresse Kvittering vedlegges.ne br,:: icfk: Lic Poststed Postnr. Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvidenng for Dato mottatt varsel R L-4 Personlig kvittering for Dato Sign. samlykke til tiltaket Nabo-/gjenboereiendom Eier/fester av nabo-igjenboereiendom Gnr., c-) Bnr.,c7 Festenr. Seksjonsnr. Eiersdesters navn Dato sendt e-post AiMssen \ f. " C Hd t-', Adresse Kvittering vedlegges os ro Pos Postnr. Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvdtering for Dato Sir. mottatt varsel I (rt!((7,- (tj t-n It(\..1;1/4 samwkke til tiltaket. Personlig kvitlering for Dato Sign. Nabo-/gjenboereiendom Eier/fester av nabo-/gjenboereiendom Gnr. Finr. Festenr. Seksjonsnr. Eiersdesters navn Dato sendt e-post cck 323 Adresse Adresse Kvittering vedlegges.- 1 Postnr. Poststed Postnr. Poststed Poststedets reg.nr. -- \ rt3c1' -.)0:1-)f\J Personlig kvitlering for Dato Sign. Personlig kvittering for Dato Sign mottatt varsel -)a Cg7) 110 A 1.\... samtykke til tiltaket Nabo4gjenboereiendom Eierifester av nabo4gjenboereiendom Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn Dato sendt e-post Adresse Adresse Kvittering vedlegges Postnr. Poststed Postnr. Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvittering for Dato Sign. Personlig kvidering for Dato Sign. mottatt varsel samtykke til tiltaket Nabo-lgjenboereiendom Eier/fester av nabo4gjenboereiendom Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Eiers/festers navn Dato sendt e-post Adresse Adresse Kvittering vedlegges Postnr. Poststed Postnr. Poststed Poststedets reg.nr. Personlig kvittenng for Dato Sign. Personlig kvittering for Dato Sign. mottatt varsel samlykke til tittaket Det er per dags dato innlevert rekommandert sending til ovennevnte adressater. Samlet antall sendinger: Sign. Blankett 5156 Bokmål Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 1 av 1

98 t V indo 1") Vt./Q0c)

99 LV r

100 Utskrift Side 1 av Eiendom: Hj.haver/Fester: SITUASJONSKART Gnr: 69 Bnr: 20 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: Brandsøyveien 187, 7180 ROAN LAURITSENFRANKDAGFINN,BRANDSØYVEIEN187, 7180 ROAN ROAN Dato: 12/ Sign: Målestokk KOMMUNE 1: Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledningerlkabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere