Oppsummering temadag for kraftbransjen

Transkript

1 Oppsummering temadag for kraftbransjen Temadagen ble arrangert i regi av Prosjekt Norge i samarbeid med Statnett 6. februar 2014 Hilde Horgen Thorstad fra Statnett ønsket velkommen til Statnett og pekte på viktigheten av at ulike aktører innen sektoren kunne møtes for å utveksle kunnskaper og erfaringer. Stein Mjøen orienterte om programmet og ledet samlingen. Under gjennomgang av agendaen kom det innspill på at profileringen av slike temadager også bør skje gjennom Energi Norge, som Energi Norge er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for norsk kraftnæring. De representerer ca. 280 bedrifter som produserer, frakter og selger strøm og varme. Bjørn Andersen om Prosjekt Norge Aktiviteter fremover i Prosjekt Norge Sette i gang aktivitet i kunnskapsnavet: Første halvår: 3 temadager Bygge opp Prosjektbiblioteket Norge Planlegge Prosjektkonferansen Norge Vurdere nye aktiviteter: Neste Prosjektgenerasjon Norge Studieturer til fremragende miljøer internasjonalt Prosjektprisen Norge Sikre koordinering med annen aktivitet (SFI-søknader, BA 2015, Bygg21, andre søknader) Integrere benchmarking og CII-samarbeidet inn i Prosjekt Norge Hvilke prosjekter er i gang i 2014? PMO and Knowledge Integration Bruk av prosjektkontor som virkemiddel for kunnskaps- og erfarings forvaltning Har fått oppstartsmidler fra NSP

2 MangageIT SpeedUp Seminar i dag for utvikling av idé og målsetning Smidige IKT-kontrakter og ulike sourcing-modeller Ble vedtatt igangsatt i desember 2013 Oppstartseminar gjennomføres i primo februar Søkes om SFI Tidskomprimering i tidlig- og gjennomføringsfasen Fikk tilsagn fra forskningsrådet 24/ Oppstart av prosjektet i løpet av januar SFI-søknad innen byggeprosess BA 2015 Forskningsprosjekt for å løfte BA-næringen Løper ut 2015 Hovedfokus på demonstrasjonsprosjekter og benchmarking Måleprosjekt for DiBK PhD-pakke Produktivitets-/prestasjonsmåling i BA-næringen Forprosjekt med problemnotat fullført i desember 2013 Utlysning av hovedprosjekt ventes i februar 4 nye stipender tilgjengelig gjennom ulike finansieringskilder (vi ønsker gjerne søkere fra bedrifter) 1-2 nærings-phd under søkning En rekke forskningsresultater viser at CII sin benchmarking, over beste praksis og at dette er blitt tilgjengelig gjennom databaser viser betydelig forbedringer i resultat og gjennomføring for de bedrifter som har sluttet seg til. CII sine analyser viser hvordan sterkere faglig fokus i motsetning til mer ensidig fokus p økonomi slår positivt ut. Dette analysematerialet vil også være et nyttig verktøy for norske aktører for å styrke det faglige fundamentet i planlegging og gjennomføring av prosjekter.

3 Spenningsoppgradering i Statnett Matias Ebbe Theisen Spenningsoppgraderingsprosjekter i Statnett og betydningen av utkoblingsplanlegging Hva skal gjøres i vestre korridor? Er en del av Statnett sin overordnede strategi om "neste generasjon sentralnett". I Vestre korridor skal det: Bygges ca. 250km ny kraftledning. Sannere ca. 200km kraftledning. Oppisolere ca. 270km av eksisterende duplex ledninger. Bygges 8 nye 420 kv stasjonsanlegg. 60 bryterfelt, 7 kontrollhus, 14 autotrafoer, 2 krafttrafoer og 2 reaktorer All utbygging må gjennomføres med drift på eksisterende anlegg. Systemstudier basert på en gjennomføringsstrategi. Fokus: Resultat: Øke kapasiteten i hele korridoren raskest mulig. Minst mulig utkoblinger. Mest mulig frikoblet delprosjekter. Planlegge traseer parallelt. Bygge først, rive etterpå. Mest mulig kryssingsfrie traseer. Midlertidig omkobling av nye stasjoner. Detaljerte stasjonsskisser med stegvise tilkoblinger av ledninger. Utkoblingsplanlegging Ikke planlegge utkoblinger, men planlegge for å minimere utkoblinger. Utkoblingsplanlegging starter med konseptvalget. Nøkkelen er tett samarbeid med analyse- og driftsmiljøet. Skape en bro mellom behovsanalysene og anleggsdrift.

4 Konklusjon Fokus på å minimere utkoblinger i konseptene har identifisert Vestre korridor sitt "overordnede" utkoblingsbehov helt frem til Videre detaljering av utkoblingsplanen fordrer tett dialog med nettdrift, analyse og revisjonskontoret. Strenger reguleringsregime krever sterkere fokus på å begrense utkoblingstider og samkjøre prosjekter for å redusere både samlet utkoblingstid og antall utkoblinger. Utkoblingsproblematikk gjelder nok i ulike former også eksempelvis for bygging innen veg og jernbane. Omkoblinger for å sikre temporær oppetid i utbyggingsfasen ble lagt inn i utbyggingskostnadene Ole-Kristian Jacobsen - Prosjektledelse av nett- og kraftutbygging i BKK Suksessfaktorer hos BKK Profesjonalisering av prosjektlederrollen Kontraktskompetanse Byggherreforskriften AML Prosjektstyring Dokumentasjon Innkjøpsprosessen Spesifikasjonen som sendes ut for tilbud må være konkret Utvikling og oppfølgning av leverandørene Dialogen mot grunneierne og lokale myndigheter Effektive beslutningsprosesser Standardisering av anlegg

5 Mulige forbedringsområder i bransjen Kunnskap om kontraktshåndtering? Kunnskap om offentlig anskaffelse? Dokumentstyring i prosjektgjennomføringen? Kunnskaper om byggherreansvar og aktiviteter i denne forbindelse? Standardisering av anlegg? Apparatanlegg Krafttransformatorer VLK Prosjektledelse krever en annen interesse og tenkemåte enn tradisjonell ingeniørtenkning. Derfor legger BKK vekt på å dyrke frem de med spesiell interesse og forutsetninger for å bli gode prosjektledere. De har mye å gå på innen benchmarking, hvor relativt enkel evaluering har rådet grunnen så langt. Planleggingsfasen er viktig med vekt på å velge de rette gjennomføringsløsningene og komme fort i gang. Detaljprosjektering og gjennomføringsfasen har lett for å gli for mye over i hverandre, noe som kan skape tunge prosesser. Dette bør man bli flinkere til å håndtere som separate funksjoner. Dokumentasjon er viktig og man ser at god dokumentasjon gjør det enklere å overlevere prosjekt. Dokumentasjonskravet virker i mange tilfeller uforholdsmessig stort, men det kan være at dokumentasjonen nødvendigvis ikke er problemet, men dokumentasjonsprosessen. For eksempel mindre bruk at papir som blir erstattet av elektroniske dokument. Gode dokumentstyringssystemer vil også spille inn. Det er ikke bare snakk om å profesjonalisere prosjektlederne, men også prosjekteierne. Hvilke muligheter for faglig utvikling kan vi skape gjennom denne samlingen Gjennom diskusjonene frem til lunsj kom det frem innspill og engasjement som bidro til at det ble lagt inn en halv times økt rett etter lunsj hvor det ble foretatt en brainstorming over mulige satsingsområder for mindre forskningsprosjekt som kunne etableres i regi av Prosjekt Norge.

6 Følgende innspill ble satt opp: Utkoblinger/driftstans hvordan planlegge og gjennomføre prosjekter slik at utkoplingstid minimeres Nye konsesjonskrav fra NVE (relevans for både Statnett og regionale leverandører) krever nye måter å arbeide på Standardisert kompetanseutvikling basert på definerte energispesifikke krav Prosjekteierrollen hvordan skal denne være? Samhandlingsløsninger underleverandører / IT-løsninger m.m. Kontrakter inngåelse og etterlevelse Tidligfase. Interessenthåndtering i kontroversielle prosjekter Prosjektstyring Light, modell for prosjektledelse tilpasset de mange mindre, regionale selskapene som har mindre prosjekter Standardisering av dokumentasjon Det ble pekt på at man måtte legge vekt på forskningsprosjekter innen prosjektledelse som hadde direkte relevans for sektoren. Samtidig ble det hevdet at noen av temaene kunne ha relevans på tvers av sektorene og at dette ikke burde være diskvalifiserende. Veien videre ble summert opp slik: Etablere en formell kraftklynge under Prosjekt Norge Følge opp med ny temadag på mer fokusert tema (mai) Starte 1-2 utviklingsprosjekt i samarbeid mellom interesserte bedrifter/konsulent/forsker Etablere en Community of Practice rundt tema som tynger Ta aktivt i bruk benchmarking Statkraft og SN Power som internasjonal utbygger Olav Hølland Olav Hølland gav et bilde av SN Power og noen av landene de har arbeidet i som Uganda, Albania, Laos, Peru, India, Pakistan m.fl. Fakta om SN Powers aktivitet Today 1,6 billion people lack access to electricity Poverty & Climate Change are the two biggest challenges for the 21st Century Sir Nicholas Stern Energy is Key to Development SN Power må vise at de kan gjennomføre prosjekter i vanskelige markeder Gjennomsnittlig prosjektstørrelse er 1,5 10 milliarder kroner

7 Utfordringen ved å gjennomføre et prosjekt i utlandet er ikke først og fremst den tekniske løsning og gjennomføring, men alt det andre som ligger rundt som for eksempel topografi, geology, reguleringer, infrastruktur, politiske faktorer, landeiere, prosjekteiere, forretningspraksis, miljøhensyn og ulike kulturelle faktorer. Forventningsstyring er svært viktig for å kunne få med seg omgivelsen der hvor bl.a. arbeidsledigheten kan være stor og den politiske styringen variabel. Konsesjoner møter utfordringer som korrupsjon, hvor bl.a. skifte av personell bidrar til at data forsvinner og må gjenkjøpes. Flytting og delegering av makt bidrar til at man også flytter muligheten til å tjene penger på korrupsjon. Derfor blir ulike prosesser preget av vikarierende behov. Veier og infrastruktur er utbredte utfordringer som man møter. Oppsummering 1: Selv om sluttproduktet (en kraftstasjon) er relativ like globalt, er prosessen og prosjektet for å komme fra en konsesjon til en ferdig kraftstasjon veldig forskjellig fra land til land. 2: Det som i Norge er mer et teknisk byggeprosjekt innen kjente rammer, er i andre land en mengde rammer som må på plass for å gjennomføre et teknisk prosjekt. 3: Når det tekniske byggeprosjektet gjennomføres, må alle løsninger finnes innenfor det rammeverk som gjelder, mellom personer som har forskjellige kulturer og referanser. Tekniske saker blir en liten del av totalprosjekt, dog i praksis alltid mer omfattende enn i Norge. Det legges opp til si ny samling i mai, hvor man til da forsøker å komme opp med noe konkrete forslag til fagområder hvor det er behov for faglig utvikling gjennom forskning. I tillegg tar Prosjekt Norge imot forslag på temaer som skal belyses og drøftes på neste samling. Videre spørsmål rundt dette kan rettes til: Bjørn Andersen, Senterleder E-post: bjorn.andersen@ntnu.no Tlf Stein Mjøen tlf.: stein.mjoen@ntnu.no