Erfaringsseminar Sykehusbygg

Transkript

1

2 Erfaringsseminar Sykehusbygg 3.september 2015 Oppsummering av noen punkter

3 Stikkord fra innledningene I prosjektene er det behov for kunnskapsdeling, peer review, kollegastøtte, nettverk Erfaringer må nøytraliseres, ikke subjektive meninger Det er planprosesser med mye brukermedvirkning Hvordan håndteres prosessen når det blir omganger med kutt Det er behov for informasjon og styring av medvirkning i alle ledd i planprosessen, spesielt i sluttfasen Tenk slutten i starten. Sterk styring av endringsprosedyrer i sluttfasen Det trengs gode samhandlingsmodeller mellom sykehus og prosjektorganisasjon. Det handler om kulturbygging Det bør være en plan for hvordan man håndterer endringer etter ibruktaking utviklingsplan etter ferdigstilt bygg

4 Forts stikkord fra innledningene Samhandlingsmodell mellom entreprenører/rådgivere og prosjektorganisasjon er positivt. Det handler om kulturbygging Tid til samspill med entreprenørene finne nye, gode løsninger En driftsorganisasjon er ikke profesjonell utbyggingsorganisasjon Sykehusbygg må ha kompetanse på entrepriseformer ikke fasitsvar Markedet er variabelt. Det er lav interesse fra internasjonale aktører i norske prosjekter

5 Forts stikkord fra innledningene Veileder for tidligfaseplanlegging passer dårlig for ombyggingsprosjekter. Tilpasse veilederen for ombyggingsprosjekter og små prosjekter Behov for basispakke med verktøy og tilgang til kompetanse. «Steal with pride» Behov for felles standarder for en del rom og RFP Kunsten å dimensjonere er utfordrende enhetlig måte å dimensjonere på. Felles fremskrivingsmodell Usikkerhet med framskriving Fleksibilitet viktig Fremragende, standardisert pasientbehandling i fremragende bygg

6 Arbeidsgruppe 1. Kunnskapsgrunnlag Tidligfaseveilederen bør være en klikkbar-modell. Den bør inneholde både standarder og gode råd. Forslag til innhold: Verktøy for planlegging, modeller, beste praksis, kost-database (bl.a. for benchmarking), entreprisemodeller, ressursdatabase (f.eks. rammeavtaler som bl.a. viser hvor man kan finne en planlegger), framskriving, standard og maler for sengerom (eks. 16 eller 18 m 2 ). Viktig å legge til rette for Innovasjon - se inn i framtida. SB (Sykehusbygg) bør ta lavthengende frukter først, f.eks. nettverksbygging. Følge opp det som skjer i møtet i dag prosjektledere i nettverket. Felles problemstillinger løses av en gruppe (på vegne av flere). SB bør være basis organisasjonen og konsulenter kan ta «toppene».

7 Arbeidsgruppe 2. Standardisering Vi trenger en definisjon. Standardisering av rom bør være veiledende, ev. førende for noen områder. Minimumsstandarder i stedet for absolutte tall. Standardisering knyttes til egenskaper/funksjon, utstyr, pasientflyt, drift, størrelse på sykehus/område. Evaluere standarder for gjennomførte prosjekt før videreføring. Vanskelig å standardisere konsept, heller vurdere egenskaper. «Fotavtrykk»: Vurdere konsekvenser for bygningsmessig fleksibilitet og driftsoperative begrensninger. Logistikk endres og påvirker standarder. Forankring kan gjøres gjennom at nasjonalt tillitsvalgte deltar i utvikling av veiledende standarder og nasjonale fagområder. Går mot nasjonale standarder på mange områder, f.eks. pasientforløp. Hvordan sikre at standarder utvikles? Fortsette med «Best practice», men ikke stoppe «Next practice». Alle sykehusprosjekter bør ha områder som kjøres som utviklingsprosjekter for å sikre utvikling. SB: Plukke opp det som skjer; gjennom mange gode fagmiljøer, f.eks. kontakt med innovasjonsmiljøer i OUS og St.O. Driften endrer seg vs. Standarder. Definere fleksibilitet, generalisering og elastisitet. Hva er fordeler og ulemper? Hva velger vi bort? Konklusjon: Standardisering = Utvikling Standardisering er «ferskvare», og må hele tiden oppdateres ihht. til evaluerte prosjekter.

8 Arbeidsgruppe 3. Verktøy og metode Fremskrivingsmodell Hva er status? Arbeidsgruppen gjennomgikk hvor mange man kjente til. Vanskelig for HF å skaffe gode data - det bør SB ivareta. Evaluere og videreutvikle fremskrivingsmodell. Utnyttelsesgrad, hvilken skal legges inn diskuteres? Hvis timer åpningstid kan være riktig om 10 år, forutsetter det arbeid før man kan nå dit. Kvalitativ framskrivning: Det er lite gjennomsiktighet i kvalitative framskrivings faktorer hos konsulenter. Pasientforløp (f.eks. SINTEF-modell) er veldig tidkrevende med mange arbeidsgrupper. Bør kanskje samle/endre til felles referanse grupper som har ansvar for pasientforløp, og som kan holde vedlike omstillingsfaktorer, legge inn langsiktige strategier i samarbeid med Helsedirektoratet. Modellene tar ikke inn drift av sykehus. Modellene framskriver halvparten av sykehuset, ikke gode metoder for å framskrive resten, f.eks. lab og forsyningstjeneste. Det trengs en metodikk for dette (ev. standarder).

9 Arbeidsgruppe 4. Entrepriser Mange former er prøvd. Krever uansett detaljert prosjektering. Vurdering av risiko. Man er best tjent med å redusere risiko hos leverandører og byggherre. Det kan man klare gjennom å kjenne markedet og svingningene. Standardisert kontrakt reduserer risiko for entreprenør. For å redusere risiko kreves samhandling og forhandling. En god byggherre må klare å organisere en god prosess hos en entreprenør for å få ned risikoen. Løpende vurdering og ingen fasit. Konklusjon: Mer samhandling og forhandling. Målsettingen er å redusere risiko på «begge sider av bordet».

10 Avslutning Mange sa at de var fornøyd med seminaret. Spesielt: Positivt med korte innlegg og diskusjonen etterpå. Dette var et godt utgangspunkt for å jobbe videre.