Somateria mollissima...et tverrkunstnerisk dykk inn i ærfuglenes verden

Transkript

1 Somateria mollissima...et tverrkunstnerisk dykk inn i ærfuglenes verden Gjennom kunstverksteder og reasearch vil elevene få innsikt i et tradisjonsrikt og estetisk naturbruk. Vi lytter i naturen, gjør opptak og lager fuglekostymer og holder fuglepanel hvor artsmangfold diskuteres. Vi lager også ærfuggelhus og reir ute på egnede steder og gjør reasearch på hvorvidt det finnes spor av ærfuggelhold på ditt sted. Prosjektbeskrivelse Gjennom kunstneriske verksteder, er MÅLET: Å gi sanselige estetiske) opplevelser og kunnskap rundt en økologisk tradisjon som finnes i våre nordlige landsdeler. Å styrke barnas vennskap og kjennskap til en vill fuggel. Å gi inspirasjon til å nærme seg andre levende vesener med respekt og nysgjerrighet. Å gi praktisk innsikt i tradisjonen ved å bygge ærfuggelhus og reir. Å synliggjøre at denne tradisjonen gir inspirasjon til økologisk arbeide idag. Gjennom fuglepanelet vil vi og diskutere hvorfor arter er truet, og hva VI kan gjøre for å unngå at arter dør ut. Bakgrunn Mennesker langs kysten har samarbeidet og samarbeider fortsatt med ærfuggelen. Også i Troms har dette arbeidet foregått om ikke i så stor målestokk som i Nordland. Det vil være spennende for elevene som deltar å starte å finne spor av denne kysttradisjonen også blant Troms fylkes øyer og fjorder. Ifølge boka I ærfuggelens rike av Ann Kristin Klausen utgitt på Orkana forlag har det vært store egg og dun

2 vær på Risøya i Tromsøysundet og på Bergsøyan i Berg. Gården Grøta i Trondenes hadde mange øyer og holmer og sanket dun. Det samme skjedde på Kleppholmen i Bjarkøy. Sansynligvis har metoden her vært den samme som på Island. Der bygges det i hovedsak ikke hus for fuggelen. Dun og egg sankes direkte fra fuggelens egen lagde reir. Vi minner om at prosjektet ikke er avhengig at det faktisk har vært egg og dunvær på ditt sted. Her handler det og om å bli kjent med en tradisjon som finnes i nåtid og som derfor gjerne kan startes på nye steder med inspirasjon fra gamle steder. På Helgeland bygger vi hus, lager reir og vokter den ville fuggelen mot predatorer. Fuglen nyter godt av beskyttelse og tillater at mennesket tar egg og sanker dun. Barn har alltid vært med i dette arbeidet. De har laga reir, sanka dun og lært seg å ta hensyn til fuggelens rytmer og væremåter. Ærfuggelholdet er idag mest levende i Vegaøyene på Helgelandskysten. MEN det finnes mange steder langs NN kyst hvor arbeidet har vært holdt i hevd inntill nylig. I dette prosjektet ønsker vi å gjennoppdage de stedene hvor det finnes spor etter ærfuggelhold. Dette gjøres ved at vi leiter i naturen og ved at vi snakker med gamle mennesker på de stedene som prosjektet besøker. Vi vil også finne steder hvor det kan være naturlig å lage hus og reir. Ønske er at de klassene som blir med i prosjektet fortsetter arbeidet med å røkte reirene som bygges. VERKSTEDERSomateriamollissima Dagendelesifireforskjelligeverksteder. Førstblirdetenfellesintroduksjonhvorjegviserbilderframittvirkesomfuglevokteri VegaogfraIsland.Viserogeksemplerpåhvaviskalgjøredennedagen.Aregirnoen lytteprøverogforklarerlittomdetålytteinaturen. Tidsskjema Forslag Kl Introduksjonalle Kl Utåbygge Kl Kl ærfuggelhus 2. Verksted Lydlyttingog opptaki natur 3. Snakkemed gamleom ærfuggelhold ellerfugler. Oppsumeringog fuglepanelmedalle. 4.verksted Lagefugleham. *herfinnervien måteåsirkulere verkstedeneslikat allefårgjortde forskjellige aktivitetene.

3 1.Byggeærfuggelhusogreir Mål:Læreåbyggehusavnaturmaterialersomstein,drivvedogtang.Lærehvafuggelen trengerfunksjoneltoghvorfordentrengerdet. Detteerkjernevirksomhetenidetådrivemedærfuggel.Ungenevilherlærehvordan manmurermedstein,hvorhøyehusenebørvære,hvordantakenelagesoghvordan huseneskalliggeilandskapet. Påengruppemed24barn:gårdetfintåmureopp6hus. Vidrarogopptangfortørkogjegviserhvordandeseinerekanlagereir nårtangeter tørt.vilagerenavtaleomhvordandissereirenekanfølgesopp. 2.Lyttingoglydopptak Mål:Læreålyttetilnaturen.Læreåsorterelyder.Hvilkelyder kommerfrahvemoghva.læreenkelopptaksteknikk. Grupperpåtreogtrefårinstruksjonihvordandekantaopplyd meddigitalopptaker.dettekanværemobiltelefoner,menvivil oghamedtreproffesjonelleopptageremedgodemikrofoner. Føropptakeneerdetviktigåsnakkeomdetålytteinaturenog detåværestille.kanviværepåmåterinaturenslikatlydene trersterkerefram?oftehjelperdetmedetsolidheadsettdablir lydenfranaturenforsterka.areviletterprosjektetlageenmiks avdelydenesomhverenkeltklassehartattopp.klassenefår disseopptakeneseineretilsendt.

4 3.Snakkemedvoksne/gamlesomhvetnoeomærfugler. Rhøn%viser%hvordan%man%ser%om%%%%%%%%% %Hafstein%rensker%dun%på%ei%gammel% det%er%unge%i%egget..%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%dunharpe.%det%er%ikke%vanlig%på%island.%% % % % DetteerRhønoghennesfarHafstein.DeborpåFlateypåIsland.Jegbesøktedemijuni 2015,.Rhønhardrevetmedærfuglersidenhunvarbittelitenogfortaltemasseom hvordanislendingenedriverdettefugleholdet.ihagenharhunklekketutungeravbåde gåsogærfuggel.dettegjørhunforåøkebestandenavfuggel.rundtominnbordet mangeeldremenneskersomgjernevilfortelleomsineopplevelsermedærfuggelog andrefugler.deskalvisnakkemedvivilpåforhåndhautvikletnoenspørsmålsom ungenekanbrukeidialogenmeddeeldre,ogvivilfinnenoensomkanværegode informanter. 4.Lagefugleham,prøveåflyogdiskutereifuglepanel..Mål:Åleveseginnihvordanenfuggelbevegerseg.Hvordanerdetåhavingerognebb ogfugleføtter?ålæreenkleteknikkerforålagefugelkostymer.ålageet fuglepanel hvorvidiskutererviktigespørsmålknyttatilartsmangfold

5 Detteeretlekendeverkstedogminerfaringeratsåsnartungerismåskolealderfårpå segvinger,nebbogføttersåblirdefugler.leikerenseriøsmåteungerlærerpå.å prøveåværeenfuggelgirsterkinnlevelseogfremmernysgjerrighetformerfaktabasert kunnskap.idetteverkstedetvilviinspireresavlundefugler,ærfuglerogandrearter.vi aksepterernyeogspennendearter.detteerogenfininfallsvinkeltilåsnakkeom utryddelseavarter.lundenerf.eskentruetartinorge)hvakanvigjøre,som mennesker,foråhindreatarterutryddes.oghvorforerdetsånnatdyrogfugler utryddes?fuglepaneletpåsluttenavdetteverkstedetharoftesværtgodesvarpådisse spørsmålene.