TIDLIG INNSATS FOR UTSATTE BARN ER TERSKELEN FOR MELDINGER TIL BARNEVERNET FOR HØY? Nord-Fron kommune. Innlandet Revisjon IKS

Transkript

1 TIDLIG INNSATS FOR UTSATTE BARN ER TERSKELEN FOR MELDINGER TIL BARNEVERNET FOR HØY? Nord-Fron kommune Innlandet Revisjon IKS Rapport /RG/KR/GSL

2 FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet «Tidlig innsats for utsatte barn er terskelen for meldinger til barnevernet for høy?». Prosjektet er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Nord-Fron kommune. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave. Kontrollutvalget har ansvaret for å påse at det føres kontroll med at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (Kommunelovens 77. nr 4). Prosjektarbeidet er utført i perioden november 2012 til oktober 2013 av Kari Robbestad og Guro Selfors Lund. Reidun Grefsrud har vært oppdragsansvarlig. Utkast til rapport er sendt rådmannen til uttalelse. Svaret fra rådmannen er vedlagt rapporten. I den endelige rapporten er det rettet opp skrivefeil og andre feil som er oppdaget. I tillegg er det gjort noen språklige og redaksjonelle endringer. Vi har også presisert noe mer innledningsvis i kapittel 4.3 og kapittel 5 om hvilke spørsmål vi har stilt til lederne av de ulike instansene, jfr rådmannens kommentarer til kapittel Lillehammer, oktober 2013 Reidun Grefsrud Oppdragsansvarlig Kari Robbestad Prosjektansvarlig Innlandet Revisjon IKS Side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 SAMMENDRAG MED KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER... 4 KONKLUSJONER... 5 ANBEFALINGER INNLEDNING BAKGRUNN FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER MELDESTATISTIKK METODE REVISJONSKRITERIER ER TERSKELEN FOR Å MELDE TIL BARNEVERNET FOR HØY? REVISJONSKRITERIER RUTINER PRAKTISERING AV RUTINER/ MELDEPLIKT KUNNSKAP OG FORSTÅELSE FOR TEMATIKKEN OG REGELVERKET REVISJONENS VURDERINGER KONKLUSJONER ANBEFALINGER SAMARBEID MELLOM BARNEVERN OG DE SOM SER BARN OG DERES FAMILIER REVISJONSKRITERIER OVERSIKT OVER ETABLERTE SAMARBEIDSORGAN SAMARBEID I FØLGE LEDERE AV KOMMUNALE ENHETER SAMARBEID I FØLGE STYRERE OG REKTORER SAMARBEID IFØLGE ANDRE OFFENTLIGE INSTANSER REVISJONENS VURDERINGER KONKLUSJONER ANBEFALINGER REFERANSER VEDLEGG A. OM REVISJONSKRITERIER B. ER TERSKELEN FOR Å MELDE TIL BARNEVERNET FOR HØY? C. FUNGERER SAMARBEIDET MELLOM BARNEVERNET OG DE INSTANSER SOM SER BARNA OG DERES FAMILIE GODT NOK? D. IKKE-KOMMUNALE OFFENTLIGE TJENESTEYTERE VEDLEGG 2 RÅDMANNENS UTTALELSE Innlandet Revisjon IKS Side 3

4 SAMMENDRAG MED KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Utgangspunktet for denne revisjonen er meldeplikten til barnevernet ved bekymringer for alvorlig omsorgssvikt. Det følger av barnevernlovens 6-4, 2. ledd at offentlige myndigheter har plikt til å gi melding til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for omsorgssvikt. Det følger dessuten av ulike lovbestemmelser at ansatte i de fleste av de enhetene som berøres av denne revisjonen har en personlig plikt til å være oppmerksomme på forhold til som kan føre til tiltak fra barnevernet og melde fra til barnevernet dersom de har grunn til å tro at barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Dette gjelder f.eks helsepersonell og ansatte ved skoler og barnehager. Formålet med revisjonsprosjektet var å undersøke om terskelen for å melde til barnevernet er for høy. Prosjektet skulle svare på følgende problemstillinger: 1. Er terskelen for å melde til barnevernet for høy? 2. Fungerer samarbeidet mellom barnevernet og de instanser som ser barna og deres familie godt nok? Kontrollutvalget så det som vesentlig å ha fokus på de minste barna. Kontrollutvalget la vekt på at de ønsket både fokus på instanser som ser barna slik som helsesøstertjeneste og barnehage, men også på instanser som ser foreldrene, som f.eks psykisk helse og NAV. Revisjonsprosjektet er gjennomført med en kombinasjon av intervjuer, standardiserte spørrebrev, spørreundersøkelse og dokumentanalyse. Vi har intervjuet leder for Midt-Gudbrandsdal pedagogisk psykologiske tjeneste (PPT), leder ved helsestasjonen/helsesøstertjenesten, kommuneoverlege, klinikkansvarlig ved tannklinikken i Midt Gudbrandsdal og politioverbetjent ved Midt-Gudbrandsdal politikontor. Vi har videre sendt standardiserte spørrebrev til leder for NAV, leder for Psykisk helse, rektorene for de fire barneskolene og styrerne i alle de syv barnehagene (kommunale og private). Vi fikk svar fra alle med unntak av en av de tre private barnehagene. Vi har også sendt ut en e- postundersøkelse til alle ansatte i barnehagene og barneskolene unntatt til rektor og styrer. Det ble sendt ut skjema til 88 ansatte ved de fire barneskolene. Svarprosenten var i overkant av 50 %. Det ble videre sent ut 46 skjema til ansatte i barnehagene, her var svarprosenten nær 45 %. I det følgende har vi redegjort for våre konklusjoner og anbefalinger. Vi viser ellers til kapittel 4 og 5 der vi for hver av problemstillingene har redegjort mer utfyllende for revisjonskriterier, resultater fra innhenting av data, våre vurderinger, samt konklusjoner og anbefalinger. I vedlegg 1 er det dessuten gitt en oversikt over sentrale lover, forskrifter, veiledninger mv og vist hvordan vi har brukt dette som grunnlag for våre revisjonskriterier. Innlandet Revisjon IKS Side 4

5 KONKLUSJONER Formålet med revisjonsprosjektet var å undersøke om terskelen for å melde til barnevernet er for høy i Nord-Fron kommune. Om det faktisk blir meldt for få bekymringsmeldinger til barnevernet er vanskelig å svare på. Undersøkelsen vår indikerer likevel at det kan være en viss underrapportering. Revisjonen mener at det er viktig at den enkelte ansatte og leder for hver enhet tar ansvar for sine egne bekymringer relatert til eget lovverk og melder fra når de har en alvorlig bekymring. Dersom andre melder bør den som har bekymringen følge opp at saken blir meldt. Plikten til å melde fra til barneverntjenesten faller ikke bort selv om f.eks skolen eller barnehagen forsøker å avhjelpe eller bedre barnets situasjon. Meldestatistikken vi har fått fra barnevernet i Nord-Fron viser at enkelte enheter enten ikke er registrert med meldinger til barnevernet de siste tre årene eller at antall meldinger er lavt. Meldeplikten til barnevernet er personlig. Dette betyr at personalet skal melde fra til barnevernet umiddelbart dersom de har grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt. Spørreundersøkelsen vår blant ansatte i barnehager og skoler kan indikere at ansatte bekymrer seg for alvorlig omsorgssvikt uten at dette alltid fører til at det sendes melding til barnevernet. Dette underbygges også av åpne kommentarer fra ansatte som skriver at de synes det er et vanskelig område, og at de er usikre på når meldeplikten oppstår. Spesielt er det en risiko for at det ventes med å sende melding fordi en vil vente og se om forholdene endrer seg over tid. På dette området er loven klar, er det grunn til å tro at et barn er utsatt for omsorgssvikt, er det plikt til å melde. Lederne for enhetene har litt ulike synspunkter på om terskelen for å melde er for høy, men de fleste gir uttrykk for at terskelen ikke er for høy ved deres enhet. PROBLEMSTILLING 1: ER TERSKELEN FOR Å MELDE TIL BARNEVERNET FOR HØY? Siden det er vanskelig å vurdere hva som er det «riktige» antall meldinger har vi valgt en tilnærming til den første problemstillingen der vi ser på tre forhold som vi mener er viktige forutsetninger for at saker meldes til barnevernet. Vi har sett på om det er etablert rutiner for hvordan meldeplikten skal praktiseres, hvordan meldeplikten praktiseres, og om ledere og ansatte har kunnskap og forståelse for regelverket og «tematikken» rundt det å melde. At det er utarbeidet rutiner gir ingen garanti for at meldeplikten overholdes, men klare rutiner/ prosedyrer og kompetanse kan bidra til å gjøre meldeterskelen lavere. Selv om meldeplikten i utgangspunktet er personlig, er det likevel et krav om at kommuneledelsen og den enkelte enhetsleder har etablert et system der forhold som gir grunnlag for å melde blir fanget opp, vurdert, dokumentert og effektuert. Revisjonen har lagt til grunn at det som hovedregel bør være skriftlige rutiner/prosedyrer for hvordan meldeplikten skal håndteres. Gjennomgangen viste at det var utarbeidet skriftlige rutiner i noe varierende grad i de enhetene vi har undersøkt. Revisjonens konklusjon er at de enhetene som ikke har skriftlige rutiner, eller som ikke kan vise til at de har konkrete prosedyrer, bør vurdere å utarbeide slike. Skolene har utarbeidet rutiner for meldeplikten. Revisjonen mener at disse rutinene bør gjennomgås, da teksten i dem kan virke innskrenkende i forhold til den personlige meldeplikten. Barnehagene har Innlandet Revisjon IKS Side 5

6 også utarbeidet felles rutine for hvordan meldeplikten skal håndteres. Rutinen synes å være lite kjent blant styrere og ansatte. Denne rutinen bør etter revisjonens vurdering også gjennomgås og det bør sikres at den er i samsvar med regelverket. Rutinene bør deretter gjøres kjent og innarbeides blant de ansatte i barnehagene. I våre vurderinger har vi lagt til grunn at leder for enheten bør sikre at ansatte som arbeider med barn og unge har kunnskap om lovverket som regulerer deres meldeplikt til barnevernet. Intervjuer med og spørrebrev til ledere viser at de mener det har vært informert om slike forhold internt og i de fleste enhetene har det vært gjennomført eksterne eller interne kurs o.l om temaet. Spørreundersøkelsen ved skoler og barnehager viser at de fleste ansatte mener de er godt kjent med meldeplikten til barnevernet. Samtidig er en stor andel av de ansatte ikke sikker på om de er kompetente nok til å kjenne igjen symptomer på alvorlig omsorgssvikt og til å vurdere når meldeplikten inntreffer. Etter revisjonens vurdering tyder undersøkelsen derfor på at det er behov for mer fokus på tematikken ved skoler og barnehager. Vi har ikke innhentet synspunkter fra ansatte i andre enheter på egen kompetanse, kjennskap til meldeplikt mv. PROBLEMSTILLING 2: FUNGERER SAMARBEIDET MELLOM BARNEVERNET OG DE INSTANSER SOM SER BARNA OG DERES FAMILIE GODT NOK? Den andre problemstillingen «om samarbeidet mellom barnevernet og de instanser som ser barna og deres familie fungerer godt nok?» har vi valgt å belyse ved å se på om det er et systematisk og fungerende samarbeid mellom barnevernet og de ulike enhetene når det gjelder meldinger til barnevernet. Samlet sett tyder revisjonens gjennomgang på at det etablerte samarbeidet mellom barnevernet og de ulike instansene ser ut til å fungere godt og at det oppleves som nyttig av de som deltar. Etter revisjonens vurdering er særlig BUT-teamet en viktig og hensiktsmessig ordning for organisering av samarbeidet. Foraet synes å være særlig viktig for skoler og barnehager. Ikke alle enhetene vi har undersøkt deltar i etablerte samarbeidsfora der også barnevernet er med. De har likevel et saksorientert samarbeid med barnevernet som vi har forstått oppleves som godt. Revisjonen mener at det likevel kan vurderes om samarbeidet med barnevernet bør styrkes for noen av disse enhetene. Dette gjelder NAV, legetjenesten og tannhelse. Alt i alt mener revisjonen at informasjon og tilbakemelding fra barnevernet synes å være tilfredsstillende, men at det kan være behov for mer informasjon fra barnevernet om meldeplikten til skoler, barnehager og enkelte andre enheter. Når det gjelder tilbakemelding fra barnevernet etter at melding er sendt, sier lederne for flere av enhetene at de får tilbakemelding fra barnevernet på hvordan det går i saker som er meldt. Fra både barnehagene og skolene er de mer delt i svaret på om de mottar tilbakemelding fra barnevernet etter at de har sendt melding. Når det gjelder oppfølging av det enkelte barn før evt melding, der flere instanser er involvert i drøfting av bekymringer, er det noe delte meninger blant rektorer og styrere om ansvaret for oppfølgingen er klart. Dette kan det derfor være behov for å se nærmere på. Innlandet Revisjon IKS Side 6

7 ANBEFALINGER Revisjonen har følgende anbefalinger: Det anbefales at enheter som ikke har skriftlige rutiner eller andre konkrete prosedyrer for hvordan meldeplikten til barnevernet skal håndteres utarbeider slike. Dette kan f.eks gjøres i sammenheng med en gjennomgang av internkontrollsystemet som de fleste enheter i denne undersøkelsen er pålagt å ha. Det bør vurderes å ta inn en presisering i skolenes rutine om at den enkelte ansatte har et selvstendig ansvar for å melde dersom han/hun er bekymret. Barnehagene bør foreta en gjennomgang av rutinene som ble utarbeidet i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalyse i 2008 slik at disse blir i samsvar med regelverket. Ledelsen i kommunen/ barnehagene bør dessuten sørge for at rutinene blir kjent for alle ansatte. Gjennomgangen vår tyder på at ansatte i barnehager og skoler er usikre på egen kompetanse når det gjelder meldeplikten. Rektorer og styrere bør derfor undersøke hvordan de best kan medvirke til at ansatte får bedre kunnskap om og forståelse for denne tematikken. Barnevernet oppfattes som en god samarbeidspartner. Det etterlyses likevel noe mer informasjon fra barnevernet fra enkelte av enhetene. Barnevernet bør derfor vurdere om de kan styrke tilbudet om informasjon om meldeplikten. Det bør ses nærmere på rutine/praksis for bedre å avklare hvem som har ansvaret for oppfølgingen av barnet når flere instanser er involvert i drøfting og samarbeid før melding. Innlandet Revisjon IKS Side 7

8 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Innlandet Revisjon IKS fikk i kontrollutvalgsmøte den i oppdrag å gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor temaet «Tidlig innsats for utsatte barn». Kontrollutvalget ønsket fokus på om terskelen for å sende meldinger til barnevernet er for høy. Kontrollutvalget så det som vesentlig å ha fokus på de minste barna. Kontrollutvalget la vekt på at de ønsket både fokus på instanser som ser barna slik som helsesøstertjeneste og barnehage, men også på instanser som ser foreldrene, som f.eks psykisk helse og NAV. 1.2 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Kontrollutvalget ønsket å få belyst følgende problemstillinger: 3. Er terskelen for å melde til barnevernet for høy? 4. Fungerer samarbeidet mellom barnevernet og de instanser som ser barna og deres familie godt nok? Det er vanskelig å finne ut om det faktisk blir meldt for få bekymringer til barnevernet i Nord-Fron kommune. Revisjonen har derfor valgt å ta utgangspunkt i tre forhold som vi mener er viktige forutsetninger for at saker meldes til barnevernet. Vi har sett på om det er etablert rutiner for hvordan meldeplikten skal praktiseres, hvordan meldeplikten praktiseres, og om ledere og ansatte har kunnskap og forståelse for regelverket og «tematikken» rundt det å melde. Den andre problemstillingen om samarbeidet mellom barnevernet og de instanser som ser barna og deres familie fungerer godt nok?» har vi valgt å belyse gjennom å se på om det er et systematisk og fungerende samarbeid mellom barnevernet og de ulike enhetene når det gjelder meldinger til barnevernet. 1.3 MELDESTATISTIKK For å kunne vurdere om terskelen for å sende melding til barnevernet er for høy, er det vesentlig å etablere kunnskap om hvem som melder. Flere offentlige instanser, både statlige og kommunale, er pålagt ved lov å ta kontakt med barnevernet dersom de gjennom sitt arbeid blir gjort oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernets side. Fagleder for barnevernet i Nord-Fron kommune har sendt oss en oversikt over mottatte meldinger i barnevernet de tre siste årene 1. Tabell 1.1 viser at det varierer fra år til år hvor mange meldinger som sendes til barnevernet. I perioden var det totalt sett flest meldinger fra mor/far foresatte og barneverntjenesten. Dernest kom helsestasjon/helsesøstertjenesten, psykisk helse og politiet. Sosiale tjenester i NAV er 1 Tallene vi har mottatt som viser antall meldinger til barnevernet avviker noe fra antall oppgitt i årsmeldingen til kommunen. I følge fagleder skyldes dette forsinkelser i innlegging av data. Innlandet Revisjon IKS Side 8

9 registrert med færre meldinger. Både barneverntjenesten, helsestasjon/helsesøstertjenesten, psykisk helsevern og sosiale tjenester i NAV er del av virksomhetsområdet Barn og Familie. Skoler og barnehager er også registret med relativt sett få meldinger disse tre årene. Kontrollutvalget drøftet ulike instanser de mente var aktuelle å undersøke i forbindelse med meldinger til barnevernet. To av instansene som ble nevnt som aktuelle å undersøke nærmere er ikke registrert med meldinger til barnevernet i 2010/2011/2012, disse var Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og tannlegetjenesten. PPT Midt-Gudbrandsdal er en interkommunal tjeneste for kommunene Nord- Fron, Sør-Fron og Ringebu. Tannhelsetjenesten er en fylkeskommunal tjeneste. Meldinger fra Lege/sykehus omfatter både meldinger fra den kommunale legetjenesten, som er et eget tjenesteområde i Nord-Fron og fra ulike avdelinger i helseforetaket Sykehuset Innlandet. Vi er ikke gjort kjent med hva som ligger i de to samlepottene «andre offentlige instanser» og «andre». Kommunens årsmeldinger viser at barneverntjenesten har hatt en økning av saker og meldinger. Det sies at kompleksiteten i sakene også blir mer utfordrende. I følge barnevernet krever den økte kompleksiteten behov for en tettere kontakt med ulike brukergrupper og et mer utstrakt samarbeid med andre instanser. Tabell 1.1 Meldinger til barneverntjenesten i Nord-Fron for årene Meldinger fra Totalt Barnet selv Mor/far foresatte Familien for øvrig Naboer Barneverntjenesten Sosialkontortjenesten (NAV) Politi/lensmann Barnehage Helsestasjon/skolehelsetjeneste Skole Psykisk helse for barn og unge/voksne Lege/sykehus Asylmottak/UDI/innvandringsmyndighet Krisesenter Andre offentlige instanser Andre Sum Innlandet Revisjon IKS Side 9

10 2. METODE Revisjonen er gjennomført i samsvar med Standard for forvaltningsrevisjon RSK001 som er en metodikk utviklet av Norges kommunerevisorforbund basert på internasjonale revisjonsstandarder. Revisjonsarbeidet startet med oppstartsmøte med kommunalsjef, virksomhetsleder i Barn og Familie og fagansvarlig for barnevernet. Selve undersøkelsen er gjennomført ved å bruke en kombinasjon av intervju, spørrebrev, spørreundersøkelse og dokumentanalyse. Vi har intervjuet leder for Midt-Gudbrandsdal pedagogisk psykologiske tjeneste (PPT), leder ved helsestasjonen/helsesøstertjenesten, kommuneoverlege, klinikkansvarlig ved tannklinikken i Midt Gudbrandsdal og politioverbetjent ved Midt-Gudbrandsdal politikontor. Vi har videre sendt standardiserte spørrebrev til leder for NAV, leder for Psykisk helse, rektorene for de fire barneskolene og styrerne i alle de syv barnehagene (kommunale og private). Vi fikk svar fra alle med unntak av en av de tre private barnehagene. Revisjonen sendte ut en e-postundersøkelse via Quest back til alle ansatte i barnehagene og barneskolene unntatt til rektor og styrer. Rektorene og styrerne kvalitetssikret e-postadressene til de ansatte før de ble sendt ut. Det ble sendt ut skjema til 88 ansatte ved de fire barneskolene. Etter to purringer hadde 45 personer svart, dette gir en svarprosent på i overkant av 50 %. Det ble videre sent ut 46 skjema til ansatte i barnehagene, her fikk vi 21 svar og en svarprosent, på nær 45 %. Det var stor variasjon i antall svar fra de ulike barnehagene, fra helt nede i 9,1 % og opp til 85,7 %. Ved barneskolene var svarfordelingen noe jevnere, fra det laveste på 44 % til det høyeste på 77 %. Selv om svarprosenten fra spørreundersøkelsen gjerne kunne ha vært høyere mener vi likevel at kombinasjonen av de forskjellige metodene til sammen gir et tilstrekkelig grunnlag for revisors vurderinger og konklusjoner. Innlandet Revisjon IKS Side 10

11 3. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier skal begrunnes i/ utledes av autoritative kilder innenfor det reviderte området. Autoritative kilder kan være lover, forskrifter, forarbeider, rettspraksis, politiske vedtak/mål/føringer, administrative retningslinjer/mål/føringer m.m. Revisjonskriteriene utledes med utgangspunkt i problemstillingene, og danner grunnlag for hva de innsamlede data vurderes opp mot. I og med at revisjonskriteriene er uttrykk for en norm eller et ideal for hvordan tilstanden bør være, danner kriteriene også utgangspunkt for revisjonens anbefalinger. Det er gjort rede for lovverk, veiledere, rundskriv og interne bestemmelser som utgjør utgangspunktet for prosjektets revisjonskriterier i vedlegg 1. I vedlegget har vi også beskrevet hvordan vi har utledet konkrete revisjonskriterier. Revisjonskriterier for de enkelte problemstillingene er vist i kapitlene 4 og 5. Innlandet Revisjon IKS Side 11

12 4. ER TERSKELEN FOR Å MELDE TIL BARNEVERNET FOR HØY? Den første problemstillingen som ønskes belyst av kontrollutvalget: «Er terskelen for å melde fra om bekymringer til barnevernet for høy?» For å undersøke dette har revisjonen valgt å se på om det er etablert rutiner (pkt 4.2) for hvordan meldeplikten skal praktiseres, om meldeplikten praktiseres (pkt 4.3), og om de ulike ledere og ansatte har kunnskap og forståelse (pkt 4.4) for regelverket og «tematikken» rundt det å melde. 4.1 REVISJONSKRITERIER Ansatte i de enhetene som berøres av denne forvaltningsrevisjonen har både en plikt på seg til å være oppmerksomme på forhold til som kan føre til tiltak fra barnevernet, og de har en plikt på seg til å melde fra til barnevernet hvis de observerer forhold som etter lovverket 2 skal medføre melding. Det må forventes at den lovbestemte meldeplikten etterleves av alt relevant personell. For å kunne etterleve plikten forutsettes det at de ansatte har kunnskap om og forståelse for regelverket. Hvis ikke de ansatte er kjent med regelverket som regulerer ansattes oppmerksomhetsplikt og meldeplikt, kan det være en risiko for at viktig informasjon som kan føre til tiltak fra barnevernet ikke sendes barneverntjenesten i kommunen. Selv om meldeplikten er personlig, er det krav om styringssystemer i kommunen som må tydeliggjøre hvor ansvar er plassert, sikre at kompetansen er tilstrekkelig og at forhold som kan gi grunnlag for meldeplikt blir fanget opp, vurdert, dokumentert og effektuert når det er aktuelt å melde. Følgende revisjonskriterier er utledet av autoritative kilder som er vist i vedlegg 1, pkt. B.1 og B.2: Det bør være utarbeidet skriftlige rutiner/prosedyrer for hvordan meldeplikten skal håndteres. Rutiner og regelverk bør være kjent og bli praktisert Ledelsen ved den enkelte enhet/virksomhet må sikre at ansatte som arbeider med barn og unge har kunnskap om lovverket som regulerer deres meldeplikt til barnevernet. De må forventes både å ha kunnskap om hvordan organisasjonen skal håndtere saker der det er mistanke om omsorgssvikt, og de må ha kunnskap om den personlige meldeplikten. 2 Aktuelle lovbestemmelser er beskrevet i vedlegg 1, avsnitt B1. Innlandet Revisjon IKS Side 12

13 4.2 RUTINER Revisjonen har stilt spørsmål til lederne for de ulike enhetene om det er etablert skriftlige rutiner for hvordan meldeplikten skal praktiseres. Vi har i tillegg bedt om å få tilsendt eventuelle skriftlige rutiner. Vi har også spurt ansatte i skoler og barnehager om de er kjent med om det foreligger rutiner RUTINER IFØLGE LEDERE AV KOMMUNALE FAGENHETER Dette kapitlet baserer seg på intervju med leder for helsesøstertjenesten og kommuneoverlege og spørrebrev sendt til lederne for psykisk helse og NAV. Helsesøstertjenesten er den kommunale enheten som i løpet av de tre siste årene har sendt inn flest meldinger til barnevernet. De oversendte i alt 19 meldinger, fordelt med 4 meldinger i 2010, 10 meldinger i 2011 og 5 meldinger i 2012 (jfr tabell 1.1 side 7). Fagansvarlig ved helsesøstertjenesten opplyser at de ikke har utarbeidet skriftlige rutiner for meldinger til barnevernet. Men de er kjent med at den som yter helsehjelp i sitt arbeid skal være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten. Leder sier også at de er oppmerksomme på at de uten hinder av taushetsplikten og av eget tiltak skal gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller barnet har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker. I tillegg til bestemmelser i loven, forholder de ansatte seg til veilederen IS11-54 «Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten» 3. Fagansvarlig ved helsesøstertjenesten sier at skjemaet som er utarbeidet av barneverntjenesten brukes ved innsending av bekymringsmelding. Men det hender også at de melder via telefonen. Psykisk helsevern ligger rett etter helsesøstertjenesten i antall meldinger samlet de tre siste årene med i alt 17 meldinger. Det er meldt 1 sak til barnevernet fra psykisk helse i 2010, 5 i 2011 og 11 i 2012 (jfr tabell 1.1 side 7). Fagansvarlig for psykisk helse sier at de alltid har en innkomstsamtale med nye pasienter, der det også er et eget skjema «Barnets trygghetsplan» som skal fylles ut dersom det er barn i bildet. Slik revisjonen forstår svaret fra leder for psykisk helse, må dette være å betrakte som en rutine. Fagansvarlig forteller at dette gjør det lettere å komme på banen hvis en får mistanke om at ikke alt er som det skal være. På innkomstskjemaet er det også standardspørsmål om rus og forhold til rus. Fagansvarlig sier at de har vært med i samarbeid i flere barnevernssaker enn i de sakene der de selv har meldt, men da har samarbeidet kommet i gang uten bekymringsmelding fra psykisk helse. I følge fagansvarlig er det beste å få foreldrene med på samarbeid uten bekymringsmelding. Der det er grunn til bekymring jobbes det med å få tillatelse til å samarbeide med barnevernet og 3 Veilederen er utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet og er veileder til forskrift av 3.april 2003 nr Innlandet Revisjon IKS Side 13

14 helsesøstertjenesten så fort som mulig. Tjenesten har god erfaring med samarbeid med barnevernet når det gjelder tjenester for psykisk syke foreldre med barn. I samtale med kommuneoverlege fikk revisjonen opplyst at legetjenesten ikke har utarbeidet egne interne skriftlige rutiner for meldinger fra lege til barnevernet. Det er i alt meldt 8 saker til barnevernet de siste tre år fra lege/sykehus, derav 4 saker i 2010, 1 i 2011 og 3 i 2012 (jfr tabell 1.1) 4. Leder av NAV sier at de ikke har skriftlige rutiner for å ta opp barnets situasjon, men at samarbeidet med barnevernet bygger på erfaring opparbeidet gjennom flere år. Det er meldt i alt 6 saker til barnevernet fra NAV de siste 3 år; to i 2010, ingen i 2011 og fire i 2012 (jfr tabell 1.1 side 7) RUTINER IFØLGE STYRERE OG REKTORER I 2010 var det ikke registrert meldinger fra barnehagene til barnevernet, i 2011 var det registrert 1 melding og meldinger. Tilsammen blir dette 4 meldinger de siste tre årene. Fra skolene var det 3 meldinger i 2012, 2 meldinger i 2011 og 5 meldinger i 2012, til sammen 10 meldinger (Jfr tabell 1.1 side 7). Styrere Vi sendte spørrebrev til styrerne i alle sju barnehagene i kommunen og fikk svar fra alle de fire kommunale barnehagene og to av de tre private. Revisjonen stilte spørsmål om styrerne var kjent med Barne- og likestillingsdepartementets veileder «Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten». Alle svarte bekreftende på at de kjente til veilederen. Det ble stilt et oppfølgingsspørsmål, om det finnes andre retningslinjer/ veiledere på området. Her fortalte fem styrere at de ikke har egne rutiner. Tre av dem utdypet svaret med å fortelle at de «har sett på andre kommuners retningslinjer som ligger tilgjengelig på nett», at de «bruker Rammeplan for barnehager og nettsiden Barnevernet.no» og at de «har hatt barnevernet på besøk på foreldremøte». En av de seks styrerne som svarte på spørrebrevet, sa at det ble utarbeidet skriftlige rutiner for hvordan barnehagepersonalet skal gå fram ved mulig omsorgssvikt under arbeid med miniros 5 i På Nord-Fron kommune sine hjemmesider under overskriften «Kommunalt beredskapsarbeid» 6 er det referert til at kommunen har utarbeidet beredskapsplaner som viser ansvarsforhold i beredskapsarbeidet til kommunen. Det står at dette skal være gode styringsredskap for kommunen ved ulike beredskaps- og krisesituasjoner. «MiniROS for barnehagene i Nord-Fron» er ett av dokumentene som det vises til. En av rutinene som ble utarbeidet i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalysen var «Rutine for handling ved mistanke om omsorgssvikt / mishandling / incest». Rutinen ble utarbeidet av en 4 Det kommer ikke fram av oversikten fra barneverntjenesten hvor mange meldinger som kommer fra lokal legetjeneste og hvor mange som kommer fra sykehus/ spesialisthelsetjeneste m.m. 5 MiniROS «ROS» står for risiko- og vesentlighetsanalyse. 6 Innlandet Revisjon IKS Side 14

15 arbeidsgruppe, med medlemmer fra kommunale og private barnehager i Nord-Fron. Mandatet til gruppen var: «Arbeidsgruppa skal kartlegge uønska hendingar som kan føre til fare for barn og tilsette i barnehagene i Nord-Fron og vurdere evt. tiltak for å forebygge/forhindre dette.» Rutinen ble godkjent av administrasjonssjefen og innholdet er som følger: «Rutine for handling ved mistanke om omsorgssvikt / mishandling / inscest» 1. Bekymringsmelding. Ved mistanke / bekymringar kan saker meldast inn (anonymt barn) til BUT ( Barne- og ungdomsteam) som består av representantar frå helsetenesta, PPT-teneste og barnevernstenesta». 2. Observasjon, oppfølging Ved alle slike situasjonar må tilsette gjere dette: Kontakte styrar Ta kontakt med PPT om råd og framgangsmåte ( utan å bruke namn). Kontroller med Lov om barnevernstenesta 23 når teieplikt ikkje lenger hindrar oss i å på eige tiltak gje opplysningar til barnevernstenesta. NB: kontakt styrar eller eigar! Rapportering av barn til barnevernstenesta der barnehagen på eige hand gjer dette, skal ikkje foreldra informerast Ha eit møte der vi planlegg korleis vi skal takle situasjonen og oppfølging av barnet Skriv ned uttaler og observasjonar av barnet som har med dette å gjere Hugs: dato/klokkeslett, kven som skriv, situasjonen rundt og vitner. Ver objektiv. Behald fatninga. Ikkje døm nokon. Revisjonen har snakket med fagleder for barnevernet, barneverntjenesten kan ikke se at de har vært forespurt i utarbeidingen av disse rutinene. Barnevernet ser det som en fordel å bli involvert i slike prosesser, slik at de kan komme med innspill til rutiner som omhandler kontakten med deres tjeneste. Rektorer Rektorene opplyser at de følger opplæringslovens bestemmelser vedrørende plikten til å melde. Rektor ved en av skolene opplyste at skolen har utarbeidet skriftlige rutiner. Ved de tre andre skolene har vi fått opplyst at det har blitt utarbeidet skriftlige rutiner etter at kontrollutvalget bestilte forvaltningsrevisjon av området i oktober Alle skolene har brukt lik mal for rutinebeskrivelsen. Vi har fått oversendt rutinen. I rutinene presiseres det at loven gjelder for alle ansatte i skolen. Det sies videre at opplysninger til barnverntjenesten alltid skal gå via kontaktlærer og rektor RUTINER I FØLGE ANSATTE VED SKOLER OG BARNEHAGER I spørreundersøkelsen spurte vi de ansatte om det var rutiner ved barnehagen/skolen for hvordan bekymringer skal håndteres. Vi ønsket å vite om de ansatte kjente til om det var utarbeidet skriftlige eventuelt muntlige rutiner. Vi fikk 45 svar fra skolene og 21 fra barnehagene. Tabell 4.1. Er det utarbeidet rutiner i skolen/ barnehagen for hvordan bekymringer skal håndteres? ja, skriftlige ja, muntlige Nei vet ikke ikke svart Totalt skole 62,2% 13,3% 2,2% 20,0% 2,2% 100% barnehage 42,9% 28,6% 4,8% 19,0% 4,8% 100% Innlandet Revisjon IKS Side 15

16 Av de som svarte var det i overkant av 60 % i skolene som svarte at de hadde skriftlige rutiner for hvordan bekymringer skal håndteres, i barnehagene var det nær 43 % som svarte det samme. Videre svarte 13 % ved skolene at de hadde muntlige rutiner, mens det var i overkant av 28 % av de spurte i barnehagene som svarte dette. Det var 20 % i skolene som svarte «vet ikke» på dette spørsmålet, i barnehagene svarte 19 % at de ikke visste om det eksisterte rutiner RUTINER ANDRE OFFENTLIGE INSTANSER Kontrollutvalget ønsket at revisjonen skulle innhente opplysninger også fra instanser som ikke er kommunale, men som har kontakt med barnevernet, enten gjennom kontakt med barnas foreldre eller gjennom kontakt med barna. Vi har intervjuet klinikkansvarlig ved tannklinikken i Midt Gudbrandsdal og politioverbetjent ved Midt-Gudbrandsdal politikontor. Disse er ikke underlagt kommunal revisjon, og måles derfor ikke opp mot revisjonskriteriene som er satt opp. Opplysningene som er innhentet er derfor kun ment å være beskrivende. Revisjonen har også intervjuet leder for Midt-Gudbrandsdal pedagogisk psykologiske tjeneste (PPT). Dette er en interkommunal tjeneste, der Sør-Fron kommune er vertskommune. Det er vertskommunen som har det administrative ansvaret for tjenesten og som har kontrollfunksjonen overfor denne tjenesten. Leder av PPT forteller at de er underlagt opplæringsloven og de bestemmelser som kan knyttes til bekymringer, f.eks ved fravær. Det blir videre fortalt at de forholder seg til veilederen «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning» De har ikke utarbeidet egne rutiner ved kontoret for meldinger til barnevernet. Det er ikke registrert meldinger fra PPT til barnevernet i Nord-Fron de tre siste årene. Politiet har ikke egne rutiner for meldinger til barnevernet, ut over plikten som er gitt i lov og politiinstruks, i tillegg til veileder. Veileder det henvises til, er utarbeidet av Politidirektoratet, «veileder for politiets bekymringssamtale.» I 2010 var det registrert sju meldinger fra politiet til barnevernet, i 2011 var det registrert åtte meldinger og i 2012 en melding. Politiet sier de opplever en stor økning av meldinger om vold og seksuelt misbruk av unger, noe som kan tilsi at det meldes mer enn tidligere. I politiets datasystem blir det automatisk generert melding til barnevernet eller det spørres om det skal sendes melding til barnevern når personer som er involvert i kriminelle handlinger har barn under 18 år. Tannlegene bruker veilederen «opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger», utgitt av Barne- og likestillingsdepartementet. Tannlegene forholder seg videre til dokument tilgjengelig i kvalitetssystemet til fylkestannlegen: «Prosedyrer for formidling til barneverntjenesten.» Dokumentet inneholder bl.a. kriterier og fremgangsmåte for hvordan en skal sende en melding. Her foreligger også et dokument som gir mer utdyping av punktene. Den offentlige tannhelsetjenesten jobber med å få avklart hva som menes med alvorlig omsorgssvikt. Det blir sagt at det er usikkerhet omkring hva som skal ligge til grunn for at tannlegen skal melde. (Det ble vist til en rapport om «bekymringsmeldinger i tannhelsetjenesten» der blant annet tannlegene Nils Lunder og Anne T. Mathisen fra Oppland er to av tannlegene som er med). Det er ikke registrert meldinger fra tannlegene til barnevernet i Nord-Fron kommune de tre årene 2010, 2011 og Innlandet Revisjon IKS Side 16

17 4.3 PRAKTISERING AV RUTINER/ MELDEPLIKT Av svarene fra ledere i de ulike instansene så vi at det var flere som ikke hadde utarbeidet rutiner som skulle beskrive meldeplikten. Meldeplikten til barnevernet er gitt i lov, det må derfor forutsettes at det i organisasjonene eksisterer en kjent praktisk gjennomføring av meldeplikten selv om det ikke er utarbeidet skriftlige rutiner på området. Vi har spurt ledere i de ulike instansene om hvordan de har praktisert meldeplikten. Konkret 7 har vi spurt om de har rutiner For å være oppmerksom på situasjoner som kan gi grunnlag for bekymringer For å følge opp konkrete bekymringer internt For å melde bekymringer til barnevernet For å ta opp konkrete bekymringer med foreldrene. Vi har i tillegg gjennomført en spørreundersøkelse blant ansatte i barnehager og barneskoler for å få et innblikk i hvordan de ansatte praktiserer sin personlige meldeplikt PRAKTISERING AV RUTINER/MELDEPLIKT BARNEVERNTJENESTEN Det kan ofte være situasjoner der offentlig ansatte er bekymret for barn, uten at situasjonen nødvendigvis er så alvorlig at de plikter å melde om dette til barnevernet. Omsorgssituasjonen der de ansatte blir bekymret kan dermed deles i to, de klart alvorlige sakene som omfattes av meldeplikten, og «gråsonesakene» der det ikke er entydig hva en skal og bør foreta seg i saken. Opplysningsplikten til barnevernet gjelder ved alvorlig bekymring, jf barnevernslovens 6-4. Fagansvarlig for barneverntjenesten sier det er viktig at de som har en bekymring for barns omsorgssituasjon må ha fokus på hva som ligger i «det å melde». I utgangspunktet er det viktig og riktig at det er den som «eier» problemet og har mest kunnskap om situasjonen som melder, men i følge fagansvarlig for barnevernet, finnes det eksempler på at dette blir praktisert noe forskjellig. Eksempel som ble nevnt for å beskrive slike tilfeller var: En lærer er bekymret for et barn og tar det opp med rektor. Rektor tar saken opp med helsesøstertjenesten som melder saken til barnevernet. Da vil meldingen stå registrert på helsesøstertjenesten som melder, og ikke på skolen som opprinnelig hadde bekymringen. Et annet eksempel er dersom foreldrene selv kontakter barnevernet, og det i tillegg kommer melding fra skolen, da blir melding fra skolen registrert som en ny opplysning i saken, skolen vil heller ikke da stå registrert som melder. I dokumentasjon vi har mottatt fra barneverntjenesten, var det et skjema for «melding i barnevernssaker fra en annen offentlig instans.» I skjemaet skal det opplyses om årsak for meldingen, når det aktuelle problemet første gang ble registrert hos meldingsinstansen, om det er igangsatt særskilte hjelpetiltak, om barnet er vist til andre hjelpeinstanser, kontaktperson til hjelpeinstansen, om bekymringen er tatt opp med foresatte, om foresatte er kjent med at meldinga er sent barneverntjenesten og om det er ønskelig å gi utfyllende notater i forhold til meldingen eller 7 Jfr rådmannens kommentarer til pkt i uttalelsen se vedlegg 2. Innlandet Revisjon IKS Side 17

18 om det er andre forhold barnevernstjenesten bør kjenne til. I tillegg finnes et eget skjema om «Bekymringsmelding til barnevernet fra tannhelsetjenesten» PRAKTISERING AV RUTINER/MELDEPLIKT - KOMMUNALE ENHETER Helsesøstertjenesten Fra helsesøstertjenesten blir det sagt at de benytter eget skjema utarbeidet av barneverntjenesten når det sendes bekymringsmelding, eller de melder pr telefon. Fagansvarlig ved helsesøstertjenesten forteller at de ofte drøfter saker anonymt med barnevernet, f.eks gjennom BUT-teamet 8. Hun presiserer at i en liten kommune er det generelt viktig å dra veksel på hverandres fagkompetanse. I noen tilfeller inviteres foreldre til helsesøstertjenesten sammen med en saksbehandler fra barnevernet for et felles møte. Noen ganger vil da foreldrene selv stå som melder av saken overfor barnevernet. Fagansvarlig opplyser at de aldri sender bekymringsmelding til barnevernet uten å informere foreldrene. Unntak er dersom de mistenker at det utøves vold/seksuelt misbruk mot barnet. I slike tilfeller sendes melding direkte til barnevernet, og barnevernet kontakter politiet. Revisjonen stilte spørsmål om det hender de er i tvil om hvilken instans som skal melde sak til barnevernet. Leder for helsesøstertjeneste sier de tar ansvar og melder i de saker der de mener det skal meldes, men de melder ikke for andre. Dersom de får en henvendelse fra skole eller barnehage om en sak som bør gå til barnevernet, informerer de om at disse selv må melde ut fra eget lovverk. Det er viktig å melde sin bekymring selv om en er kjent med at andre også har meldt til barnevernet, sier fagleder. Det er bra med flere meldinger. Erfaringen er at terskelen for å melde er høyere i skole/barnehage. Fagansvarlig opplyser at de prøver å veilede den/de som henvender seg til helsesøstertjenesten om at de bør kontakte barnevernet. Dersom dette er en bekymring de bør melde/har plikt til å melde. f.eks hvis det er en lærer, råder de denne til å ta saken opp med foreldrene og informere dem om at lærer vil melde bekymringen for barnet til barnevernet. Er det bekymring som ikke er en opplagt barnevernsmelding, kan de anbefale foreldrene å ta kontakt med helsesøster. På spørsmål om de ved helsesøstertjenesten har fått informasjon fra barnevernet om rutiner for melding, fikk vi til svar at barnevernet har gitt informasjon, men at de gjerne hadde sett at barnevernet ga mer informasjon også til skoler og barnehager. Fagleder mener at de ved helsesøstertjenesten ikke har noen høy terskel for å melde til barnevernet. Men dette er tidkrevende prosesser og tjenesten har lite ressurser. Det er viktig å diskutere sakene i kollegiet før det sendes en bekymringsmelding. Det hender at saker kan bli henlagt av barnevernet. Fagleder sier at de av og til melder på nytt fordi de etter loven har en plikt til dette, etter vurderinger og skjønn. 8 Barne- og ungdomsteamet. Se beskrivelse i kapittel 5. Innlandet Revisjon IKS Side 18

19 Psykisk helsevern Fagansvarlig for tjenesten psykisk helsevern sier at når det gjennom samtaler viser seg at mor eller far er så dårlig at det må være vanskelig å ta hånd om et barn, tas dette opp med brukeren. Om mulig har psykisk helsevern samtale med begge foreldrene. Det blir opplyst at tjenesten har lav terskel for å diskutere bekymringer med barnevernet og helsesøstertjeneste. Hver onsdag diskuteres saker på morgenmøte, fagansvarlig sier at barn, ungdom og foreldre har høy prioritet. Er det grunn til bekymring, tas det kontakt med barnevernet og helsesøstertjenesten. I følge fagansvarlig er det ikke ofte det meldes saker til barnevernet, som regel blir tiltakene til gjennom samarbeid mellom psykisk helsevern, foreldre og barnevernet eller at barnevernet allerede er inne i saken. I de fleste sakene avdeling psykisk helsevern kommer inn der det er barn opplever de at barnevernet eller helsesøstertjenesten allerede er inne i bildet og saken kommer til psykisk helsevern fra de andre instansene. Fagansvarlig for psykisk helsevern mener ikke at terskelen for å melde til barnevernet er for høy fra dem, men antar at skolen fortsatt kvier seg litt for å melde til barnevernet. Kommuneoverlege I følge kommuneoverlege kan det være en utfordring å vurdere når opplysningsplikten skal oppheve taushetsplikten. Dette er en vanskelig grenseoppgang, men det blir sagt at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å melde. Vurderingen bak meldingen blir viktig og det er viktig at det brukes god tid slik at avgjørelsen blir tatt på riktig grunnlag. Det blir sagt at i nesten alle meldinger som blir gitt fra lege er foreldrene enige i at barnevernet kontaktes. Kommuneoverlegen sier at legen ofte har kontakt med helsesøstertjenesten og psykisk helsevern. Dersom saken er aktuell for melding til barnevernet, blir de enige om hvem som melder. Dersom helsesøster melder følger ikke lege dette opp noe nærmere, erfaringen med helsesøster tilsier at han vet at det blir gjort. NAV NAV-leder mener at terskelen for å avgi melding til barnevernet ikke er for høy i deres tjeneste. Revisjonen stilte spørsmålene «Hvilke rutiner har dere: -for å være oppmerksomme på situasjoner som kan gi grunn til bekymring? for å ta opp konkrete bekymringer for barnet med foreldrene? for å følge opp konkrete bekymringer internt? for å melde bekymringer til barnevernet?». Svaret fra NAV-leder på dette var «Generelt kan en si samhandling med barnevernet bygger på erfaring opparbeidet gjennom flere år». Leder sier at situasjoner hvor foreldre ikke vil at barnevernet skal kontaktes er noe de sjelden eller aldri opplever. Om det skulle skje så vil barnevernet uansett bli kontaktet hvis de mener behovet er tilstede. Innlandet Revisjon IKS Side 19

20 4.3.3 PRAKTISERING AV RUTINER/MELDEPLIKT IFØLGE STYRERE OG REKTORER Barnehage styrere. Tre av styrerne sier at bekymringer for barn tas opp med pedagog, pedagogisk leder og styrer i barnehagen. Det diskuteres hva som bør gjøres videre og saken skriftliggjøres og konkretiseres. To av styrerne sier at en bekymring tas opp i personalmøte, og det diskuteres hva som bør gjøres videre i saken. En annen styrer sier at de observerer, drøfter, evt. tar kontakt med helsesøstertjenesten eller barnevernet for å drøfte anonymt med utenforstående. Det gjennomføres også foreldresamtale. Dersom det ikke er snakk om saker der det er mistanke om mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt, skal personalet kontakte foreldrene før de eventuelt sender en bekymringsmelding til barnevernet. Når det gjelder samarbeid med foreldrene sier styrerne i fem av barnehagene at det er styrer sammen med pedagogisk leder som har ansvar for å kalle inn foreldrene til møter for å ta opp konkret bekymring for et barn. I en barnehage svarer styrer at pedagogisk leder har dette ansvaret. Revisjonen spurte om de hadde hatt situasjoner der foreldrene ikke vil at barnevernet skal kontaktes. Styrerne i fire av barnehagene sier at de ikke har noen erfaringer på dette området. En styrer sier at det ikke har vært mange barnevernssaker og de som har vært har vært positive. Ofte kan det gå på foreldreveiledning. I en annen barnehage sier styrer at de har opplevd begge deler i slike situasjoner for eksempel at foreldrene ikke ønsker å sende barna i barnehagen når barnevernet er kontaktet. De har også hatt situasjoner der foreldrene blir mer innstilt på å samarbeide med barnehagen som følge av melding til barnevernet. Tre av styrerne sier at dersom det er saker der de er usikre, tas saken opp anonymt med barnevernet eller i BUT-teamet før det tas en avgjørelse om det skal sendes melding. I to barnehager sier styrer at de gjennomfører foreldresamtale før melding sendes, i en annen barnehage sier styrer at de informerer foreldrene om at det blir sendt en melding til barnevernet. Det blir sagt at det er vanlig at det er styrer som sender meldingen til barnevernet, i samarbeid med pedagogisk leder eller den som har observert barnet. Styrer i en av barnehagene presiserte at de ansatte er kjent med at de har en selvstendig meldeplikt dersom styrer ikke vil melde. Revisjonen spurte styrerne om de mener at terskelen for å melde til barnevernet er for høy. To styrere svarte at terskelen nok har vært høy, men at dette er i ferd med å forandre seg. Barnehagen har sett at det er bedre å sende en melding til barnevernet enn å la være, i de aller fleste tilfeller har de opplevd etterpå at de har gjort det rette. En annen styrer trekker fram at det er viktig med de gode erfaringene når en jobber sammen til beste for barnet og familien. Det ufarliggjør prosessene i forkant av melding. En styrer tror egentlig ikke terskelen for å melde er for høy, og sier de er bevisst på å melde når konkrete observasjoner gir grunn til bekymring. Det blir sagt at i barnehagen vet de ikke alt men det er heller ikke barnehagens mandat å finne ut om «dette» virkelig stemmer før en melder. I barnehagen drøftes det jevnlig hva som gir grunnlag for bekymring ut fra den helheten de har tilgang til. En av styrerne svarer kontant «nei» - på spørsmålet om de mener terskelen er for høy. Innlandet Revisjon IKS Side 20

21 Rektorer Som nevnt ovenfor har alle skolene nå utarbeidet skriftlige rutiner. En av rektorene viser til innholdet i rutinebeskrivelsen ved beskrivelse av hvordan konkrete bekymringer følges opp internt. Fra en skole blir det sagt at dersom en lærer er bekymret for en elev skal dette tas opp med rektor. Ellers blir det påpekt at det er kontaktlærer sitt ansvar å følge opp elevene og videre kontakte andre ved bekymring. Det nevnes rektor og alle som jobber rundt eleven, helsesøster, PPT og BUT-teamet. To av rektorene sier at melding til barneverntjenesten utarbeides i samarbeid mellom kontaktlærer og rektor. En annen rektor sier at kontaktlærer skriver bekymringsmelding, og at rektor alltid skal være informert. Ved en skole sier rektor at melding i utgangspunktet sendes av rektor, men kontaktlærere kan også gjøre dette. Det er imidlertid ønskelig at rektor signerer. Ved en av skolene sier rektor at det skal avholdes møte med foreldrene før skriftlig melding sendes til barnevernet. Rektorene sier at det i utgangspunktet er kontaktlærere som kaller inn foreldre til møte. I spesielle tilfeller hvor det tas opp konkrete bekymringer er det enten innkalling i samråd med rektor, eller det er rektor selv som kaller inn til møte. Det ble også sagt at dersom foreldrene ikke vil at barnevernet skal kontaktes, sendes likevel melding etter at foreldrene informeres om at dette er skolen pliktig til å gjøre. En av rektorene sier at de tar muntlig kontakt med barnevernet for å få råd om hvordan de kan følge opp en slik sak. Rektor ved tre av skolene svarer at foreldre som ikke vil at barneverntjenesten skal kontaktes vil lett få et negativt forhold til skolen. Men deres erfaring er at forholdet ble bedre etter hvert og ved en skole sier rektor at dette ble bedre når foreldrene så hvordan barnevernet jobbet. Rektor ved en skole sier at de har hatt uheldig erfaring med at de ikke gjennomførte møte med foreldrene i forkant før melding ble sendt, her måtte de ha oppfølgingsmøter i etterkant. En annen rektor sier også at bekymringen kan bli mindre når det settes ord på forholdet i samarbeidsmøter med foreldrene. Rektorene ble spurt om de mener terskelen for å melde til barnevernet er for høy. En rektor sier de tenker seg alltid godt om før melding til barnevernstjenesten blir sendt, og ser ikke bort ifra at terskel er litt for høy. De tre andre rektorene kan ikke se at terskelen for å sende melding er for høy PRAKTISERING AV RUTINER/MELDEPLIKT IFØLGE ØVRIGE ANSATTE I BARNEHAGER OG SKOLER I spørreundersøkelsen spurte vi om de ansatte var kjent med meldeplikten til barnevernet. Tabellen under viser svarene på dette spørsmålet. Tabell 4.2. Er du kjent med meldeplikten til barnevernet? Andel av de spurte som krysset av på hvert av alternativene. I svært liten grad I liten grad I stor grad I svært stor grad Ikke svart Total Skole 2,2 13,3 64,4 20,0 0,0 100 Barnehage 0,0 14,3 52,4 28,6 4,8 100 Ved skolene var det nærmere 85 % som sa at de var kjent med meldeplikten i stor eller svært stor grad. I barnehagene svarte 90 % det samme. Innlandet Revisjon IKS Side 21

22 Vi spurte videre om de ansatte i løpet av det siste året hadde vært bekymret for at barn hadde vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Tabell 4.3 Har du i løpet av det siste året vært bekymret for at barn har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt? Andel av de spurte som krysset av på hvert av alternativene. Nei Ja, 1-2 ganger ja, flere ganger vet ikke Total Skole 37,8 55,6 2,2 4,4 100 Barnehage 61,9 28,6 4,8 4,8 100 Av de som svarte var det ved skolene nær 58 % som i det siste året hadde vært bekymret for at barn har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt. I barnehagene var det i overkant av 33 % som sa det samme. Vi stilte et oppfølgingsspørsmål: «Ble det sendt melding til barnevernet sist du var bekymret?» til de som hadde oppgitt at de hadde vært bekymret. Tabell 4.4 Ble det sendt melding til barnevernet sist du var bekymret for et barn? Andel av de som svarte «ja» på forrige spørsmål som krysset av på hvert av alternativene. Ja, jeg meldte selv Ja, ledelsen meldte fra Ja, andre meldte Nei Vet ikke Total Skole 11,5 19,2 26,9 38,5 3,8 100 Barnehage 14,3 42,9 0,0 28,6 14, % av de som hadde vært alvorlig bekymret ved skolene opplyste at det ble sendt melding til barnevernet vedrørende de barna som respondenten var bekymret for. Det var omtrent det samme antallet som i barnehagen. I overkant av 38 % av de som hadde vært bekymret ved skolene opplyste at det ikke ble sendt melding til barnevernet. For barnehagen var denne prosenten i underkant av 30 %. Det var videre henholdsvis 4 % og 14 % av de som hadde vært bekymret som ikke visste om det var blitt sendt melding. Vi stilte et oppfølgingsspørsmål om hva som var de viktigste grunnene til at det ikke var sendt melding til de som svarte «nei, det ble ikke sendt melding til barnevernet», på foregående spørsmål. Vi fikk tilsammen 12 svar fra ansatte i skole og barnehagen, herav 10 fra skolene og 2 fra barnehagene. Svarene fra ansatte ved skolene og barnehagene viste at de viktigste grunnene til at det ikke ble sendt melding til barnevernet var at det ble satt i gang hjelpetiltak for barnet uten involvering av barnevernet og at barnets problemer ble mindre over tid. I tillegg opplyste tre av de ansatte ved skolene at bekymringen gjaldt saker som var under vurdering. Revisjonen stilte også spørsmålet til ansatte om de trodde det ble meldt for få saker fra deres skole eller barnehage. Tabell 4.5. Tror du at det meldes for få saker til barnevernet fra din skole eller barnehage? Andel som har krysset av på hvert av alternativene. ja nei vet ikke Total Skole 24,4 11,1 64,4 100 Barnehage 9,5 42,9 47,6 100 Innlandet Revisjon IKS Side 22

23 Dette er et spørsmål der over 60 % av de som svarte ved skolene og nærmere 50 % av de som svarte ved barnehagene har svart «vet ikke». I skolen er det i overkant av 24 % som tror at det meldes for få saker til barnevernet, for barnehagen var det 9,5 % som sa det samme. Vi stilte videre et åpent spørsmål hvor vi spurte om «Hva tror du årsakene kan være til at det ikke meldes flere saker?» Vi har lagt ved et sammendrag av tilbakemeldingene: Skole Jeg tror årsaken er at vi har for liten kunnskap om hvilke signaler vi skal se etter hos barna. En ønsker å være helt sikker. Manglende kompetanse - generelt er slike saker vanskelige, du må ha en del erfaring for å ta steget. Av egne erfaringer vet jeg at saker som blir meldt til barnevernet ikke får god nok oppfølging. Av egne erfaringer har jeg også opplevd at det er mor og far som blir hørt ikke barnet selv og at barnevernet handler ut i fra det mor og far ønsker og ikke det barnet ønsker. Helsesøster er for oss en god samarbeidspartner, fordi hun kan ta kontakt med hjemmet om hjemmesituasjonen. Tror det er ganske greit å melde saker, dersom du finn konkrete ting som tyder på omsorgssvikt; dårlig mat, møkkete klær, dårlig hygiene, blåmerke. Fint at en kan melde NN-sak. Det er verre med f.eks seksuelle overgrep. Vi har ikke nok kunnskap om kva vi skal se etter. Noen saker tar vi opp med foreldre og kobler inn andre hjelpetjenester. Noen av disse sakene har gått videre til BUP. Vi trur at ting skal "gå over" i for lang tid før vi melder fra. Vi er redde for å skade forholdet mellom hjem og skole. Jeg har inntrykk av at på små steder er man redd for å blande inn offentlige instanser, enten det gjelder barnevern- eller politisaker. Ofte kommer det nok av at forholdene er for små og relasjonene for tette. Det er vanskelig å anmelde nabogutten for råkjøring, eller melde om at foreldre kjører med usikra barn i bilen, fordi vi er redd for å lage vanskeligheter. Aller mest er det vanskelig melde fra om at noen ikke er en god forelder. Jeg har tro på større fokus på "bry deg om, meld ifra " i alle medier slik at det blir mer sosialt akseptert at det er noe vi faktisk er forplikta til å gjøre. Jeg ønsker også at skolen har ansvaret for bekymringsmeldinger, slik at ikke læreren står alene med ansvaret. Barnehage For liten kunnskap og vanskelig når en bor i små tettstrøk. Vi er i tvil om det er barnevernssaker. Dette kan gå på hva vi mener hører hjemme hos barnevernet eller andre instanser. Vi drøfter en del anonymt PRAKTISERING AV RUTINER/MELDEPLIKT ANDRE OFFENTLIGE INSTANSER Leder PPT I følge leder forekommer det sjelden at PP-tjenesten sender bekymringsmelding til barnevernet. Leder for PPT sier at det er mer vanlig at de fungerer som en rådgiver overfor skole og barnehage. Ansatte i skole og barnehage søker råd hos PPT. Leder for PPT sier at dersom de skal sende inn en bekymringsmelding må de ha førstehåndsinformasjon. De kan imidlertid melde for å støtte en annen melding, noe som også kan defineres som melding. Dersom skolen f.eks rapporterer om at barnet ikke går på skolen eller at foreldene ruser seg gir de skolen råd om at saken bør meldes til barnevernet. Hvis ikke skolen melder saken vil PPT kontakte kommunalsjefen. I neste møte med skolen spør PPT hvordan det går med saken. I slike tilfeller er PPT kun rådgivere, men opplyser til skole/barnehage at de bryter loven ved ikke å melde. Innlandet Revisjon IKS Side 23

24 Leder for PPT mener terskelen for å melde er for høy. Det er for lite kompetanse om hva barnevernet kan bidra med og hjelpe til med. Alle både foreldre, skole, barnehage og PPT hadde hatt godt av mer opplæring på dette området. Dette kunne som en start være at barnevernet gir en presentasjon av hva deres oppgave er, det samme gjelder også PPT sine oppgaver mot barnevernet. Klinikkansvarlig tannklinikken Tannlegene har en prosedyre for hvordan melding til barnevernet skal praktiseres. Tannlegene er opptatt av å opprettholde et godt samarbeid med foreldre og barnet. Mange barn kan ha tannlegeskrekk og vil da kunne nekte å gå til tannlegen. Det er i slike tilfeller viktig at foreldre og barn møtes med forståelse slik at godt samarbeid kan oppnås, og kan opprettholdes. Vi får opplyst at tannlegen har snakket med lege og med helsesøster. På tannlegekontoret har tannleger diskutert ulike saker der de har vært i tvil om dette er saker de skulle gå videre med til andre, som f.eks. barnevernet. Tannlege har i disse tilfellene vurdert det slik at barnehagene, skolen og helsesøster er i en bedre posisjon til å se hvordan barna har det. Disse instansene ser barna mer i vanlige situasjoner og settinger enn i en spent situasjon som det er å være hos tannlegen. Når det gjelder konkrete situasjoner med f.eks. blåmerker hos barn, har tannlegen fått god forklaring ved spørsmål om hvordan de har oppstått. Tannlegen fikk spørsmålet om de sender melding til barnevernet eller om det har hendt at de har kontaktet andre, f.eks helsesøster som sender meldingen? Tannlegen fortalte at hvis helsesøster oppdager noe de vil at tannlegen skal se nærmere på, hender det at de har fått henvisning. Det er laget egne henvisningsskjema for dette. Tannlegen er ikke kjent med om helsesøster da har meldt dette til barnevernet. Her kunne rutinen vært bedre i følge tannlegen. Det blir presisert at det ikke er ofte at det kommer slike meldinger. Tannlegen har hatt anonym drøfting med barnevernet, men kan ikke huske spesielle saker som er drøftet anonymt, og derfor ikke hvordan dette eventuelt ble fulgt opp. Når barn ikke møter til oppsatt time, blir det ringt til foreldre og purret. Det sendes deretter et skriv, hvor foreldrene bes om en forklaring på manglende oppmøte (eks dersom barnet har en annen tannlege skal det dokumenteres). I det samme skrivet fra tannlegen, blir det gitt beskjed om at dersom de ikke mottar svar blir saken sendt som bekymringsmelding til barnevernet. Det er sendt slik melding til barnevernet i løpet av det siste året fra tannlegekontoret 9. Politi Politiet forholder seg ikke til andre enn barnevernet dersom det er sak der det er aktuelt å melde til barnevernet. (Politiet tar f.eks. ikke kontakt med helsesøster i slike tilfeller). Det hender derimot at helsesøster innrapporterer tilfeller av vold gjennom barnevernet til politiet. Dersom det er husbråk hvor det er barn innblandet vil dette automatisk meldes til barnevernet. Men politiet har sjelden hatt saker som omhandler husbråk der det også har vært barn til stede. 9 Den offentlige tannklinikken i Midt-Gudbrandsdalen, dekker både Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommune. Vi har ikke spurt til hvilken av disse tre kommunene de sendte bekymringsmelding. Innlandet Revisjon IKS Side 24

25 Det har ikke vært aktuelt for politiet å ha anonyme drøftinger med barnevernet. Politiet opplever å jobbe tett sammen med barnevernet, og har ikke hatt behov for å foreta anonyme drøftinger. Det opplyses at politiet får tilbakemelding fra barnevernet på felles saker, og barnevernet oppleves å ha gode system og rutiner. Dette merkes både når politiet selv melder til barnevernet, og i de tilfeller der barnevernet har sendt melding til politiet. Barnevernet er flinke til å følge opp saker de melder til politiet. 4.4 KUNNSKAP OG FORSTÅELSE FOR TEMATIKKEN OG REGELVERKET Vi har spurt lederne i de ulike instansene om de ansatte har fått informasjon og opplæring om meldeplikten. Vi har i tillegg spurt ansatte ved skoler og barnehager om de har deltatt på kurs, møter eller annen opplæring og i hvilken grad de føler seg kompetente når det gjelder denne tematikken KUNNSKAP LEDERE AV KOMMUNALE ENHETER Helsesøstertjenesten Revisjonen spurte om helsesøstertjenestens ansatte har deltatt på kurs i forbindelse med meldinger til barnevernet. Fagansvarlig ved helsesøstertjenesten sier at de som tjeneste har et eget ansvar for å holde seg oppdatert. De har i det senere blant annet gjennomført en kursrekke som omhandler Barn i risiko «Kvello-modellen». Dette ble avsluttet i 2012 det har gått over to-tre år. Fagleder opplyser videre at helsesøstre er gode på å vurdere risikofaktorer og sårbarhet både hos foreldre og barn. Ellers nevnte fagansvarlig at Sykehuset Innlandet sammen med BUP jobber med det de kaller Behandlingslinja: «Oppfølging av sped- og småbarn der foreldre/foresatte har rusproblemer/psykiske vansker». Planen er at dette opplegget skal legges inn på hjemmesiden til kommunen. En behandlingslinje er en fastlagt organisering av et behandlingsforløp for den aktuelle pasientgruppen. Behandlingslinjen skal sikre at det koordinerende ansvaret tas vare på. Det er utarbeidet en læringspakke om kursing på dette området. Dette startet i desember Nord-Fron er med, sammen med alle kommunene i Gudbrandsdalen (helsesøstrene, barnevern, psykisk helsevern og ruskonsulent deltar). Fagleder for helsesøstertjeneste opplyste videre at de også har deltatt på kurs om «Vold i nære relasjoner». Psykisk helsevern Fagansvarlig for psykisk helsevern ble spurt om de ansatte har fått informasjon og opplæring i hvilke plikter de har etter helsepersonellovens 33, opplysningsplikt til barneverntjenesten. Det blir sagt at de har fått informasjon fra barnevernet om hvilke plikter de har i forhold til å melde saker til barnevernet. Slike saker diskuteres ofte og de vet at de har en plikt til å melde hvis de er bekymret. Legetjenesten Kommuneoverlegen opplyste at han ikke var kjent med at det hadde vært kurs i forbindelse med temaet meldinger til barnevernet i det senere. Han mente at andre kurs, for eksempel kurs i barnemedisin også ville berøre dette temaet. Innlandet Revisjon IKS Side 25

26 NAV Revisjonen spurte leder av NAV om de ansatte har fått informasjon og opplæring i hvilke plikter de har etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 45, opplysningsplikt til barneverntjenesten. Vi fikk opplyst at et omfattende opplæringsprogram i regi av Fylkesmannen er i gang der trinn 1 ble gjennomført høsten 2012, og trinn 2 startet i februar KUNNSKAP STYRERE OG REKTORER Barnehager. Styrerne ble spurt om de ansatte har fått informasjon og opplæring i hvilke plikter de har etter barnehagelovens 22 vedrørende opplysninger og meldinger til barneverntjenesten. En av styrerne sier at dette er noe førskolelærerne kjenner til gjennom sin utdanning. Videre ble det sagt av alle styrerne at alle ansatte er gjort kjent med/kjenner til ansvaret hver enkelt har for å melde fra ved mistanke om omsorgssvikt. Blant annet er de gjort kjent med dette gjennom personalmøter, foredrag, kurs og utdanning. En styrer henviste spesifikt til at de ansatte hadde deltatt på kurset «Omsorgssvikt og vold mot barn». Skoler Rektorene fikk spørsmål om de ansatte har fått informasjon og opplæring i hvilke plikter de har etter opplæringslovens 15, opplysningsplikt til barneverntjenesten, i tilfelle på hvilken måte. En av rektorene svarte ikke på spørsmålet. Ved en skole svarte rektor at de tilsette har fått informasjon og opplæring i pliktene sine og at de har hatt en gjennomgang av rutiner i fellesmøter. Ved en av de andre skolene svarte rektor at alle tilsatte på skolen er informert om plikter de har i følge Dette blir gjort på personalmøter, senest på planleggingsdagen Ved den siste skolen svarer rektor at de har hatt muntlig informasjon om temaet på felles personalmøter KUNNSKAP SPØRREUNDERSØKELSE: ANSATTE I SKOLE OG BARNEHAGE I spørreundersøkelsen som ble sendt til ansatte i skolene og barnehagene spurte vi om de ansatte i nåværende jobb har deltatt på eksterne eller interne kurs, samlinger, møter e.l. der ett eller flere av følgende forhold har vært tema. Fra de ansatte ved skolene fikk vi følgende svar: Av de som svarte ved skolene var det 13 % som sa at de ikke hadde deltatt på kurs eller samlinger der denne tematikken var tatt opp. Ellers sa over 66 % at de hadde deltatt på kurs eller samlinger der den ansattes personlige plikt til å melde var tatt opp. Når det gjelder lovens bestemmelser om melde- og opplysningsplikten til barnevernet har nær 50 % vært på kurs, samlinger eller møter hvor dette har vært temaet (jfr tabell 4.6). Innlandet Revisjon IKS Side 26

27 Tabell 4.6. Spørsmål til ansatte i skolene: «Har du i din nåværende jobb deltatt på eksterne eller interne kurs, samlinger, møter e.l. der ett eller flere av følgende forhold har vært tema? Andel som har krysset av på hvert alternativ. (Mulig med flere kryss) Har ikke deltatt på kurs, samlinger e.l. der denne tematikken Andre forhold knyttet til meldeplikten Når meldeplikten utløses Samtaler med foreldre/foresatte ved bekymringer Samtaler med barnet ved bekymring Hvilke forhold som peraonalet bør være oppmerksom på når Barnevernets arbeid Den ansattes personlige plikt til å melde? Lovens bestemmelser om melde- og opplysningsplikt til I barnehagene var det temaet som berører hvilke forhold som personalet bør være oppmerksom på hvor de fleste har vært på kurs, samlinger eller møter. Ellers svarte 38 % at de ikke hadde deltatt på kurs, samlinger eller møter hvor denne tematikken har vært tatt opp (jfr tabell 4.7). Tabell 4.7. Spørsmål til ansatte i barnehagene: «Har du i din nåværende jobb deltatt på eksterne eller interne kurs, samlinger, møter e.l. der ett eller flere av følgende forhold har vært tema? Andel som har krysset av på hvert alternativ. (Mulig med flere kryss) Har ikke deltatt på kurs, samlinger e.l. der denne tematikken Andre forhold knyttet til meldeplikten Når meldeplikten utløses Samtaler med foreldre/foresatte ved bekymringer Samtaler med barnet ved bekymring Hvilke forhold som personalet bør være oppmerksom på når Barnevernets arbeid den ansattes personlige plikt til å melde? Lovens bestemmelser om melde- og opplysningsplikt til Revisjonen spurte også de ansatte om i hvilken grad de kjenner seg kompetent når det gjelder risikofaktorer og symptomer en skal se etter for å identifisere barn som er utsatt for omsorgssvikt? Tabell 4.8. «I hvilken grad følger du deg kompetent når det gjelder risikofaktorer og symptomer du skal se etter for å identifisere barn som er utsatt for omsorgssvikt?» Andel som har krysset av på hvert alternativ. Barnehage Skole I stor grad I liten grad I svært liten grad 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 Innlandet Revisjon IKS Side 27

28 Det var ca 53 % ved skolene som «i stor grad» kjenner seg kompetent når det gjelder risikofaktorer og symptomer de skal se etter for å identifisere barn som er utsatt for omsorgssvikt. I barnehagene er det nær 62 % som sier det samme. Vi hadde også med svaralternativet «i svært stor grad». Dette er det ingen som har krysset av for. I skolene er det 47 % som «i svært liten grad» eller «i liten grad» kjenner seg kompetent til å se etter risikofaktorer og symptomer for å identifisere barn som er utsatt for omsorgssvikt. I barnehagene er det 38 % som svarer at de «i liten grad» kjenner seg kompetent på dette området. Neste spørsmål som ble stilt var i hvilken grad de kjenner seg kompetent når det gjelder å vurdere når/ i hvilke tilfeller det bør sendes melding til barnevernet. Tabell 4.9. «I hvilken grad følger du deg kompetent når det gjelder å vurdere jnår/hvilke tilfeller det bør sendes melding til barnevernet? Andel som har krysset av på hvert alternativ. Barnehage Skole I stor grad I liten grad I svært liten grad Ved skolene er det i overkant av 50 % som har svart at de kjenner seg kompetente til å vurdere når eller i hvilke tilfeller det bør sendes melding til barnevernet «i stor grad» og nær 50 % har svart at de i «liten eller svært liten grad» er kompetent til å vurdere dette. I barnehagene er det i overkant av 57 % som har svart at de «i stor grad» føler seg kompetent til å melde, her finner vi også en stor andel som har sagt at de i «liten eller svært liten grad» føler seg kompetent til dette. Ingen har krysset av for alternativet «i svært stor grad». Spørreundersøkelsen ble avsluttet med et åpent spørsmål «Har du andre kommentarer til spørsmålene eller denne tematikken?» Det kom inn en del svar på dette, og velger å legge inn et sammendrag av kommentarene. Skole Jeg er veldig glad for at dette blir et tema. Jeg har sagt fra i medarbeidersamtaler flere år at jeg ønsker skolering på områder om overgrep og vold Viktig at vi ansatte får kurs så vi får lært mer om dette. Var med på "trygg og sterk"-prosjektet for mange, mange år siden som tok for seg forebygging av seksuelle overgrep mot barn. Dette tema har ikke vært oppe på et eneste møte/kurs siden den gangen! Det hadde vært greit og hatt besøk fra f.eks barnevernet der de kunne fortalt litt om hva en skal se etter og hvordan gangen i en barnevernssak er. Det vanskeligste for meg er å vite hva barnevernet gjør og når de gjør ting. Har ofte fått beskjed om å innrapportere til barnevernet om enkeltelever, men har aldri fått et ord tilbake om det blir iverksett tiltak eller ikke. Jeg har tenkt at når ei sak er meldt til barnevernet, og vi som lærere har meldt fra om våre bekymringer, har jeg meint at ting blir gjort. Her har jeg vært veldig naiv. I fjor vinter fikk vi orientering fra en fra barnevernet. Hun sa at vi måtte purre med jevne mellomrom. Slik kan ikke et barnevern fungere. Vi har og taushetsplikt, så jeg forstår ikke hvorfor opplysninger skal renne bare en veg. Det er også veldig viktig i et lite samfunn som vårt at habiliteten sjekkes i alle saker. Vi må se nærmere på de skriftlige rutinene vi har, slik at vi er mer oppmerksomme på aktuelle saker for barnevernet i hverdagen både på skole og på SFO. Taushetsplikta i hjelpetjenesten kan i noen tilfelle hindre gjennombrudd i noen saker. Vi mener at "barnets beste" må ha tydeligere fokus! Innlandet Revisjon IKS Side 28

29 Dette er et vanskelig tema - mange er redd for å tråkke over streken, særlig med tanke på foreldrene. Vi bør bli flinkere til å tenke barnets beste og ikke være bekymret for foreldrenes reaksjoner, men dette er vanskelig i og med at vi er avhengig av et godt samarbeid med foreldrene i mange år. Jeg kunne generelt tenkt meg bedre kompetanse i å avdekke omsorgssvikt. Vi har ikke hatt ekstern kursing på dette, det er så langt lagt mest vekt på interne samtaler/diskusjoner. Her har vi mye å hente! Trur kanskje vi er litt "redde" for å melde fra. Vi er usikre på om det vi ser/merker er alvorlig nok for melding. Jeg ønsker at en representant fra barnevernet kom til skolen og prater om dette. Barnehage Mer skolering. Tettere samarbeid mellom jordmor, helsesøster og barnehage. Det bør etableres bedre samarbeid mellom barnevern og barnehagene. Når vi tar kontakt, opplever vi endel ganger at svarene er så vage at de ikke blir til hjelp i våre vurderinger. Barnehagene bør minnes på at terskelen for å melde fra skal være lav, det bør være noen møter i året der det kan være litt informasjon om hva man kan se etter og hvordan man kan få fatt i ting som skjer utenom bhg. Skulle gjerne deltatt på kurs/møter der dette har vært tema. Kva skal vi sjå etter/reagere på. Hvordan skal en føre en dialog med barn, der du har mistanke. synes absolutt personalet i barnehage og skole burde kurses på dette temaet, både assistenter og førskolelærere/lærere KUNNSKAP OM DET Å MELDE ANDRE OFFENTLIGE INSTANSER PPT Leder for PPT sier han ikke har deltatt på kurs om bekymringsmeldinger til barnevernet, men at det har vært noe intern informasjon. Tannlege Ved spørsmål til klinikkansvarlig tannlege om de har deltatt på kurs, fikk vi se en oversikt over ulike kurs de hadde deltatt på. Dette har vært foredrag i forbindelse med tverrfaglig samarbeid. Det har også vært deltakelse på kurs om seksuelle overgrep. Det ble videre vist til at det avholdes 2-3 distriktsmøter for tannklinikkene i Oppland. Her kan det tas opp tema som handler om denne problematikken. På tannlegelandsmøter har det også vært ulike foredrag med innleide forelesere som har omhandlet tematikken. Politi Politiet har ikke deltatt spesifikt på kurs som omhandler meldinger til barnevern. «Meldinger til barnevern» har vært tatt opp som del av innhold på seminar politiet har deltatt på. 4.5 REVISJONENS VURDERINGER Rutiner Ansatte i de enhetene vi har sett på i denne undersøkelsen har plikt til å gi melding til barnevernet dersom de er alvorlig bekymret for omsorgssituasjonen for et barn. Denne plikten er hjemlet i ulike lovverk (jfr omtale i vedlegg B.1). Selv om meldeplikten er personlig, er det likevel et krav om at kommuneledelsen og den enkelte enhetsleder/virksomhetsleder har etablert et system der forhold som gir grunnlag for å melde blir fanget opp, vurdert, dokumentert og effektuert. Dette følger for det første av rådmannens overordnede ansvar for «betryggende kontroll» med virksomheten i henhold til 23.2 i kommuneloven. Det følger også av andre lov- og forskriftsbestemmelser, rundskriv og veiledninger (jfr omtale i vedlegg B.2). Med dette utgangspunktet mener revisjonen at det bør Innlandet Revisjon IKS Side 29

30 foreligge rutiner/prosedyrer i enhetene som sier noe om hvordan de ansatte skal gå fram når de møter problemstillinger som handler om barn som kan være utsatt for omsorgssvikt. For at denne kunnskapen skal være tilgjengelig for alle ansatte, uansett utdannelse eller erfaring har vi vurdert det slik at disse rutinene i hovedsak bør være skriftlige. Som omtalt i kapittel 4.2 viser revisjonens gjennomgang at det er utarbeidet skriftlige rutinebeskrivelser i noe varierende grad i de enhetene vi har undersøkt. Ved NAV og legetjenesten var det ikke utarbeidet rutiner. Psykisk helsevern hadde delvis rutiner, og en innarbeidet praksis. Ved helsesøstertjenesten var det ikke skriftlige rutiner, men revisjonen mener likevel at denne enheten samlet sett har gode prosedyrer for å sende meldinger, noe også praksis viser. Ut fra denne gjennomgangen mener revisjonen at de enhetene som ikke har skriftlige rutiner og som ikke kan vise til andre konkrete prosedyrer for hvordan de håndterer meldeplikten, bør utarbeide slike. Alle de fire barneskolene har utarbeidet skriftlige rutiner vedrørende opplysningsplikt til barnevernet. Dette ser revisjonen på som positivt. For tre av skolene er rutinene utarbeidet etter at revisjonen satte i gang med sin undersøkelse. Rutinene er utarbeidet på grunnlag av samme mal. I skolenes rutiner er det presisert at bestemmelsen i opplæringslovens 15-3 «Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjeneste» gjelder for alle ansatte i skolen. Det står videre i rutinen at opplysninger til barneverntjenesten alltid skal gå via kontaktlærer og rektor. Etter revisjonens vurdering fratar en slik rutine likevel ikke den enkelte ansatte sitt selvstendige ansvar for å formidle opplysningene til barneverntjenesten, dersom den overordnede unnlater å videreformidle opplysningene, eller den overordnede ikke er enig i at forholdet bør meldes. Meldeplikten er personlig, dvs at personalet skal melde fra til barnevernet umiddelbart dersom de har grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt. I rutinene bør det derfor gå fram at den enkelte ansatte har et selvstendig ansvar for å melde dersom han/hun er alvorlig bekymret. Dette går etter revisjonens vurdering ikke tydelig nok frem av skolenes rutine. Det var bare en av styrerne ved de seks barnehagene vi fikk svar fra som opplyste at de hadde skriftlige rutiner for hvordan barnehagepersonalet skal gå fram hvis det er snakk om mulig omsorgssvikt. Det viste seg at det er utarbeidet en egen rutine for alle barnehagene i Nord-Fron i forbindelse med en risiko- og sårbarhetsanalyse. Rutinene er godkjent av administrasjonssjefen i Rutinen som er utarbeidet for barnehagene beskriver at ved mistanke/ bekymring kan saken meldes inn anonymt til barne- og ungdomsteam. Videre står det at alle ansatte må kontakte styrer og det står at de må «ta kontakt med PPT om råd og framgangsmåte» j.fr rapportens side 13. Revisjonen kan vanskelig se hva som menes med denne rutinen. Dersom en ansatt i barnehagen er bekymret for at et barn er utsatt for omsorgssvikt, kan opplysningsplikten bare oppfylles ved at det sendes melding til den kommunale barneverntjenesten. I veilederen for samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten står det at det vil være riktig å kontakte barnevernet anonymt dersom de er i tvil om hvordan saken skal håndteres videre (j.fr vedlegg 1, pkt B2). PPT skal etter det revisjonen kan se ikke kontaktes ved mistanke om omsorgssvikt, men de skal kontaktes ved læringsvansker/ Innlandet Revisjon IKS Side 30

31 pedagogiske utfordringer. Etter revisjonens vurdering bør denne rutinebeskrivelsen gjennomgås på nytt for å sikre at den er i samsvar med regelverket. Tannlegetjenesten har skriftlige interne rutiner og egne henvisningsskjemaer for melding, men praksisen viser at det er få meldinger fra tannlege. Politiet har ikke skriftlige rutiner, men gode prosedyrer. PPT har ikke skriftlige rutiner og det er heller ikke meldt saker til barnevernet fra PPT de siste tre årene. Siden dette ikke er kommunale enheter, har ikke revisjonen vurdert deres rutiner og praksis. Meldepraksis Meldestatistikken viser at omfanget av meldinger til barnevernet varierer fra år til år og mellom enhetene. Enkelte av de enhetene vi har sett på er ikke registrert med meldinger de siste tre årene. Dette gjelder PPT og Tannhelse. Andre enheter har få meldinger. Dette gjelder særlig barnehagene, lege/sykehus og NAV. Lederne har litt ulike synspunkter på om terskelen for å melde er for høy, men de fleste av lederne vi har hatt kontakt med gir uttrykk for at terskelen for å melde ikke er for høy. Revisjonen har ikke data som verken kan bekrefte eller avkrefte dette. Vi har valgt å se nærmere på skoler og barnehagers meldepraksis. Statistikken for perioden viste at skolene og barnehagene sendte henholdsvis 10 og 4 meldinger til barnevernet i denne perioden. Tatt i betraktning at de fleste barn i kommunen tilbringer en stor del av tiden sin i barnehagen eller på skolen, kan disse tallene synes noe lave. Spørreundersøkelsen blant ansatte ved skoler og barnehager viste at det var nær 60 % som hadde vært bekymret for at barn har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt ved skolene det siste året, tilsvarende tall var i overkant av 30 % i barnehagene. Svarene indikerer at det ikke ble sendt melding om alle barn en var «alvorlig bekymret» for. Svarene vi fikk tyder på at den viktigste årsaken til at det ikke sendes melding er at det settes i gang hjelpetiltak uten involvering av barnevernet, en annen årsak som oppgis er at barnets problemer blir mindre over tid. Vi spurte også ansatte ved skoler og barnehager om de tror at det meldes for få saker til barnevernet. Av dem som svarte på spørreundersøkelsen var det 24 % av de ansatte ved skolene og nesten 10 % av de ansatte i barnehagene som svarte ja, mens henholdsvis 11 % og 43 % svarte nei. Omtrent halvparten hadde vanskelig for å ta stilling til dette spørsmålet og svarte «vet ikke». Vi stilte også et åpent spørsmål om hva de ansatte tror kan være årsaken til at det ikke meldes flere saker. Det kom mange tilbakemeldinger fra skole på dette spørsmålet. Mange av svarene berører manglende kompetanse og at dette er vanskelige saker. Det ble også nevnt at en ønsker å være sikker, noe som i flere tilfeller kan føre til at det tar for lang tid før det blir gjort noe. Vi spurte også rektorer og barnehagestyrere om de mente at terskelen for å melde til barnevernet var for høy. Her var det en av fire rektorer som svarte bekreftende på det. To av barnehagestyrerne sa at terskelen hadde vært for høy, men at den var i ferd med å forandre seg. De andre styrerne ga uttrykk for at de ikke mente terskelen var for høy. Helsesøster gir imidlertid uttrykk for at terskelen for å melde kan være høyere i skole og barnehage. Helsesøster får henvendelser fra skoler og barnehager der de informerer dem om at de må melde ut fra eget lovverk. Innlandet Revisjon IKS Side 31

32 Undersøkelsen vår indikerer at det kan være en viss underrapportering. Det er viktig at den enkelte ansatte og leder for hver enhet tar ansvar for sine egne bekymringer relatert til eget lovverk og melder fra når de har en alvorlig bekymring. Dersom andre melder bør den som har bekymringen følge opp at saken blir meldt. Plikten til å melde fra til barneverntjenesten faller ikke bort selv om skolen eller barnehagen forsøker å avhjelpe eller bedre barnets situasjon. Svarene i spørreundersøkelsen viser at dette er et vanskelig område og at det er mange ansatte som er usikre i forhold til når meldeplikten oppstår. Spesielt er det en risiko i at det avventes å sende melding fordi man vil se om forholdene endrer seg og mange føler seg usikre i forhold til hva som er alvorlig omsorgssvikt. Men loven er klar på dette området hvor det sies at dersom den ansatte har grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt skal dette meldes til barnevernet. Det er deretter barnevernet som går inn og undersøker forholdene nærmere. At det eksisterer rutiner er ingen garanti for at meldeplikten overholdes. Revisjonen har lagt til grunn for vurderingene at rutiner og regelverk også bør være kjent og de må være innarbeidet som praksis i organisasjonen. Vår undersøkelse viste at det var laget en rutine for barnehagene som i liten grad syntes å være kjent. Siden det kun var en av styrerne og et mindretall av de ansatte som kjente til denne rutinen, vurderer revisjonen at denne rutinen i liten grad er innarbeidet som praksis i barnehagene. Rutinene ved skolene så derimot ut til å være bedre kjent, selv om de var nylig utarbeidet. Kunnskap om regelverk og tematikk I våre vurderinger har vi lagt til grunn at leder for enheten bør sikre at ansatte som arbeider med barn og unge har kunnskap om lovverket som regulerer deres meldeplikt til barnevernet. De ansatte må forventes både å ha kunnskap om hvordan organisasjonen skal håndtere saker der det er mistanke om omsorgssvikt, og de må ha kunnskap om den personlige meldeplikten. Meldeplikten er personlig og i tillegg til kompetanse om selve regelverket, stiller den også krav til den enkelte ansatte om å kjenne igjen symptomer på alvorlig omsorgssvikt og å kunne vurdere når meldeplikten inntreffer. Meldeplikten gjelder for alle ansatte, også ufaglærte og ansatte i deltidsstillinger. Intervjuer med ledere i ulike instanser viser at de har informert om denne tematikken internt og i de fleste enhetene har det vært holdt kurs eller liknende om dette temaet. Når det gjelder skoler og barnehager har vi spurt de ansatte om de har vært på kurs og deres vurdering av egen kompetanse i tilknytning til meldeplikten. Vi har ikke spurt ansatte i de andre enhetene om dette. Spørreundersøkelsen vi foretok blant de ansatte viste at i skolen var det nærmere 70 % som hadde deltatt på kurs, samlinger eller møter der den ansattes personlige plikt til å melde var tatt opp. En mindre andel av de ansatte har også krysset av for at de har vært på kurs, samlinger eller møter der andre temaer relatert til meldeplikt var tatt opp. 13 % sier at de ikke har deltatt på slike kurs, møter eller samlinger. Nærmere 90 % av de ansatte ved skolene svarte også at de er godt kjent med meldeplikten til barnevernet. Tre av fire rektorer sier til revisjonen at ansatte har fått informasjon og opplæring i pliktene sine og at de har hatt gjennomgang av rutiner på personalmøter /fellesmøter på skolen. Selv om undersøkelsen vår tyder på at det har vært en del informasjon om denne tematikken sier likevel nesten halvparten av de som svarte på undersøkelsen ved skolene at de i liten grad føler Innlandet Revisjon IKS Side 32

33 seg kompetente når det gjelder hvilke risikofaktorer og symptomer en skal se etter og når det gjelder å vurdere når det bør sendes melding til barnevernet. Styrerne viste til at de ansatte har blitt gjort kjent med ansvaret for å melde fra gjennom personalmøter, foredrag, kurs og utdanning. Spørreundersøkelsen vår viste imidlertid at det var en mindre andel av de ansatte i barnehagene som oppga at de hadde deltatt på kurs, samlinger og møter der tematikken dreide seg om meldinger til barnevernet enn ved skolene. Det var 38 % som oppga at de ikke hadde deltatt på kurs, samlinger eller møter med denne tematikken. Det var likevel ca 90 % som mente de var kjent med meldeplikten til barnevernet. En mindre andel av ansatte i barnehagene enn i skolene følte seg ikke kompetente når det gjaldt «risikofaktorer og symptomer en skal se etter» og «når det bør sendes melding til barnevernet». Omtrent 40 % av de ansatte svarte at de var kompetente i liten grad eller i svært liten grad på disse to spørsmålene. Etter revisjonens vurdering tyder undersøkelsen på at det er et behov for mer fokus på tematikken ved skoler og barnehager. Som nevnt er det et lederansvar å sikre at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap til at meldeplikten kan overholdes. 4.6 KONKLUSJONER Problemstillingen var om terskelen for å melde til barnevernet er for høy. Om det faktisk blir meldt for få bekymringsmeldinger til barnevernet er vanskelig å svare på. Undersøkelsen vår indikerer at det kan være en viss underrapportering. Revisjonen mener at det er viktig at den enkelte ansatte og leder for hver enhet tar ansvar for sine egne bekymringer relatert til eget lovverk og melder fra når de har en alvorlig bekymring. Dersom andre melder bør den som har bekymringen følge opp at saken blir meldt. Plikten til å melde fra til barneverntjenesten faller ikke bort selv om f.eks skolen eller barnehagen forsøker å avhjelpe eller bedre barnets situasjon. Meldestatistikken vi har fått fra barnevernet i Nord-Fron viser at enkelte enheter enten ikke er registrert med meldinger til barnevernet de siste tre årene eller at antall meldinger er lavt. Dette gjelder PPT, tannhelse, lege/sykehus og NAV 10. Det er også få meldinger fra barnehagene, mens det er litt flere fra skolene. Meldeplikten til barnevernet er personlig. Dette betyr at personalet skal melde fra til barnevernet umiddelbart dersom de har grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt. Spørreundersøkelsen vår blant ansatte i barnehager og skoler kan indikere at ansatte bekymrer seg for alvorlig omsorgssvikt uten at dette alltid fører til at det sendes melding til barnevernet. Dette underbygges også av åpne kommentarer fra ansatte som skriver at de synes det er et vanskelig område, og at de er usikre på når meldeplikten oppstår. Spesielt er det en risiko for at det ventes med å sende melding fordi en vil vente og se om forholdene endrer seg over tid. På dette området er loven klar, er det grunn til å tro at et barn er utsatt for omsorgssvikt, er det plikt til å melde. 10 PPT og tannhelse er ikke kommunale enheter. Innlandet Revisjon IKS Side 33

34 Lederne for enhetene har litt ulike synspunkter på om terskelen for å melde er for høy, men de fleste gir uttrykk for at terskelen ikke er for høy ved deres enhet. Siden det er vanskelig å vurdere om omfanget av meldinger er tilstrekkelig, har revisjonen i denne undersøkelsen valgt å undersøke noen sentrale forutsetninger for at meldeplikten overholdes. Dette var om det var etablert rutiner for hvordan meldeplikten skal praktiseres, at meldeplikten praktiseres, og at ledere og ansatte har kunnskap og forståelse for regelverket og «tematikken» rundt det å melde. At det er utarbeidet rutiner gir ingen garanti for at meldeplikten overholdes, men klare rutiner/ prosedyrer og kompetanse kan bidra til å gjøre meldeterskelen lavere. Selv om meldeplikten i utgangspunktet er personlig, er det likevel et krav om at kommuneledelsen og den enkelte enhetsleder har etablert et system der forhold som gir grunnlag for å melde blir fanget opp, vurdert, dokumentert og effektuert. Revisjonen har lagt til grunn at det som hovedregel bør være skriftlige rutiner/prosedyrer for hvordan meldeplikten skal håndteres. Gjennomgangen viste at det var utarbeidet skriftlige rutiner i noe varierende grad i de enhetene vi har undersøkt. Revisjonens konklusjon er at de enhetene som ikke har skriftlige rutiner eller som ikke kan vise til at de har konkrete prosedyrer bør vurdere å utarbeide slike. Skolene har utarbeidet rutiner for meldeplikten. Revisjonen mener at disse rutinene bør gjennomgås, da teksten i dem kan virke innskrenkende i forhold til den personlige meldeplikten. Barnehagene har også utarbeidet felles rutine for hvordan meldeplikten skal håndteres. Rutinen synes å være lite kjent blant styrere og ansatte. Denne rutinen bør etter revisjonens vurdering også gjennomgås og det bør sikres at den er i samsvar med regelverket. Rutinene bør deretter gjøres kjent og innarbeides blant de ansatte i barnehagene. I våre vurderinger har vi lagt til grunn at leder for enheten bør sikre at ansatte som arbeider med barn og unge har kunnskap om lovverket som regulerer deres meldeplikt til barnevernet. Intervjuer med og spørrebrev til ledere viser at de mener det har vært informert om slike forhold internt og i de fleste enhetene har det vært gjennomført eksterne eller interne kurs o.l om temaet. Spørreundersøkelsen ved skoler og barnehager viser at de aller fleste ansatte mener de er godt kjent med meldeplikten til barnevernet. Samtidig er en stor andel av de ansatte ikke sikker på om de er kompetente nok til å kjenne igjen symptomer på alvorlig omsorgssvikt og til å vurdere når meldeplikten inntreffer. Etter revisjonens vurdering tyder undersøkelsen derfor på at det er behov for mer fokus på tematikken ved skoler og barnehager. Vi har ikke innhentet synspunkter fra ansatte i andre enheter på egen kompetanse, kjennskap til meldeplikt mv. Innlandet Revisjon IKS Side 34

35 4.7 ANBEFALINGER Ut fra de funn som er gjort har revisjonen følgende anbefalinger: Det anbefales at enheter som ikke har skriftlige rutiner eller andre konkrete prosedyrer for hvordan meldeplikten til barnevernet skal håndteres utarbeider slike. Dette kan f.eks gjøres i sammenheng med en gjennomgang av internkontrollsystemet som de fleste enheter i denne undersøkelsen er pålagt å ha. Det bør vurderes å ta inn en presisering i skolenes rutine om at den enkelte ansatte har et selvstendig ansvar for å melde dersom han/hun er bekymret. Barnehagene bør foreta en gjennomgang av rutinene som ble utarbeidet i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalyse i 2008 slik at disse blir i samsvar med regelverket. Ledelsen i kommunen/ barnehagene bør dessuten sørge for at rutinene blir kjent for alle ansatte. Gjennomgangen vår tyder på at ansatte i barnehager og skoler er usikre på egen kompetanse når det gjelder meldeplikten. Rektorer og styrere bør derfor undersøke hvordan de best kan medvirke til at ansatte får bedre kunnskap om og forståelse for denne tematikken. Innlandet Revisjon IKS Side 35

36 5. SAMARBEID MELLOM BARNEVERN OG DE SOM SER BARN OG DERES FAMILIER Den andre problemstillingen som ønskes belyst av kontrollutvalget var «Fungerer samarbeidet mellom barnevernet og de instanser som ser barna og deres familie godt nok?» Revisjonen har valgt å belyse dette gjennom å se på om det er et systematisk og fungerende samarbeid mellom barnevernet og de ulike enhetene når det gjelder meldinger til barnevernet. Vi har innhentet informasjon om ulike tverrfaglige samarbeidsfora. I tillegg har vi spurt ledere for de ulike instansene om De har fått informasjon fra barnevernet om barnevernets oppgaver og rutiner for meldinger Hvem som er de viktigste samarbeidspartnerne når tvil om omsorgssvikt forekommer Hva slags erfaringer lederne har når det gjelder samarbeidet med barnevernet, tverrfaglige møter mv. De har fått tilbakemelding fra barnevernet i saker der det er sendt melding til barnevernet. De mener det alltid er klart hvem som har ansvaret for oppfølgingen av barnet når flere instanser er involvert i drøfting og samarbeid rundt et barn? 5.1 REVISJONSKRITERIER Følgende revisjonskriterium er utledet av autoritative kilder som er vist i avsnittene C1 og C2. Det bør være etablert et systematisk samarbeid mellom barnevernet og de instansene som ser barna og deres familier. (Her menes samarbeid mellom barnevernet på den ene siden, og barnehagene, skolene, helsesøstertjeneste, PPT, psykisk helse, legetjeneste og sosialtjenesten i NAV på den andre siden). 5.2 OVERSIKT OVER ETABLERTE SAMARBEIDSORGAN BUT-teamet. Barne- og ungdomsteamet har møter to ganger pr halvår. Dette er et tverrfaglig team hvor skole/barnehage er med sammen med barnevern, PPT, helsesøstertjenesten og psykisk helsevern. Rektor og styrere har ansvar for å kalle inn til møte. I følge fagleder ved helsesøstertjenesten, var det de som i 2006 tok initiativet til å opprette BUTteam. De ønsket å komme tidlig inn i forhold til bekymringer, få gitt tidlig hjelp/tidlig intervensjon. Helsesøstertjenesten ønsket gjennom samarbeid å komme i bedre posisjon i skoler/barnehager og ønsket å få til et formalisert forum. BUT-teamene holdes på den enkelte skole og barnehage. Familiebarnehagene er samlet i gruppe, og møter sammen i et felles BUT-team. Tema for møtene kan være: - Bekymring for omsorg - Mobbing - Språk Innlandet Revisjon IKS Side 36

37 - Fravær - Atferdsendring - Dårlig konsentrasjon - Evt. andre problemstillinger el temaer. Ofte vil den som har en bekymring ha spurt foreldrene på forhånd om problemet kan drøftes anonymt i BUT-teamet. Skolene/barnehagene setter opp saksliste på forhånd. Møteplan settes for ett år, og det er sagt fra ledelsen at møtene skal prioriteres. Det er utarbeidet egne retningslinjer for Barne- og ungdomsteamet (BUT) i Nord-Fron kommune med følgende målsetting: 1. «Barne- og ungdomsteamet skal bidra til at alle barn og unge får gode oppvekstkår. 2. Førebyggande helsearbeid skal mellom anna sikre tidlig hjelp og at vi får ei målretta og meiningsfull oppfølging av dei barna som har behov for slik hjelp. 3. Barne- og ungdomsteamet skal bidra til at barn og unge som har behov for hjelp, får hjelp når den trengs, og at denne er i samsvar med behova deira.» KO- møter (koordinerende møter) Dette er et relativt nyopprettet drøftingsfora ift. saker for Barnog Familie. Fagledere i avdelingene møter, evt. sammen med saksansvarlig. Det er møter en gang pr. mnd. Saker som drøftes er de sakene der det er behov for at andre/flere instanser bør inn. Fagledermøter. Det gjennomføres et månedlig møte mellom alle faglederne ved avdeling for Barn- og familie. BUP-møte. Dette er samarbeidsmøte med Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk der en kan drøfte bekymringer vedr barn 0-18 år. Møtene holdes to ganger i halvåret. Barnevernet inviteres av og til av helsesøstertjenesten til saksdrøfting med BUP. 5.3 SAMARBEID I FØLGE LEDERE AV KOMMUNALE ENHETER Barnevernet Fagansvarlig for barnevernet forteller at de er mye ute og informerer om hva som er barnevernets oppgaver og hvordan de jobber. De deltar i flere samarbeidsforum med de andre tjenesteområdene som er undersøkt som vist i avsnittet over. Fagansvarlig for barnevernet sier de er opptatt av å få vite hva de kan bidra med og de informerer om meldeplikten. I konkrete tilfeller gir de ofte råd om hvordan saker bør håndteres videre, f.eks at saker bør tas opp med PPT, helsesøstertjenesten, i BUTteamet osv. Barnevernet har besøkt skolene og gitt informasjon til hele klasser. Barnevernet har videre informert ulike offentlige instanser om hvordan tilbudet «familieråd» virker. Barnevernet har også hatt foredrag på videregående skole og hos politiet. Vedr samarbeid gjennom BUT-team, sier fagansvarlig for barnevernet at det hender det blir tatt opp saker som barnevernet mener bør meldes opp til dem. Dersom saker ikke kommer til dem etter at de har vært tema på slike møter, etterspør barnevernet informasjon om hva som er gjort i saken. Ellers Innlandet Revisjon IKS Side 37

38 opplyses det at BUT-teamet er godt etablert og fungerer bra. Barnevernsleder sier at de må stole på at skolene og barnehagene tar tak i de tilfellene hvor det er bekymring for barn og melder fra til barnevernet. Helsesøstertjenesten Helsesøster deltar på møter i BUT-teamet som er redegjort for over. Fagleder deltar i fagledermøter innen virksomhetsområde Barn- og familie og deltar på «BUP-møter» to ganger i halvåret. Helsesøstertjenesten opplever å ha et godt og nært samarbeid med barnevernet. I følge fagleder mottar de informasjon fra barnevernet, men det kunne vært ønskelig at barnevernet ga mer informasjon ut til skoler og barnehager. Det er viktig for helsesøster å presentere barnevernet på en god måte overfor de som skal melde og ellers til foresatte. Både informasjon om hva barnevernet kan gjøre, og om hvilke tiltak som kan settes inn. Det er derfor god erfaring med at barnevernet møter foreldrene på helsesøstertjenesten. I saker der barnevernet har fått melding undersøkelsessaker som gjennomføres av barnevernet blir helsesøstertjenesten bedt om å gi opplysninger til barnevernet. Å gi ut slik informasjon til barnevernet er i følge fagleder et tidkrevende arbeid. Barnevernet skal ha informasjon om det de spør om, men ikke mer. Ved helsesøstertjenesten har de jobbet for at det skulle tilsettes en psykolog i kommunen. Dette har de fått gjennomslag for, og det er nå ansatt psykolog som skal arbeide ut fra helsesøstertjenesten, og skal arbeide med barn og unge 0-20 år. Bakgrunnen for å ha en slik stilling er at det skal arbeides mer tverrfaglig. På spørsmål fra revisjonen om helsesøster mottar tilbakemelding på meldt sak fra barnevernet, opplyser fagansvarlig at de noen ganger får svar fra barnevernet og det opprettes eventuelt en ansvarsgruppe. Fagansvarlig opplyser at de ikke har krav på å få svar, kun tilbakemelding om at barnevernet jobber med saken. Som tidligere nevnt hender det at helsesøstertjenesten melder en sak på nytt etter at den er henlagt av barnevernet. Det kan være i tilfeller der foreldrene ikke vil motta hjelp fra barnevernet og helsesøster fortsatt er bekymret for barnet. Ofte finnes det en holdning om at når du melder til barnevernet vil alt bli bra, men det er ikke alltid slik. Det kan være foreldrene eller en av foreldrene som er årsaken til at det er vanskelig å få til et godt samarbeid. Psykisk helsevern Fagleder for psykisk helsevern trekker fram viktigheten av det tverrfaglige «KO-møtet». Er det en spesiell sak man ønsker å diskutere, tar man det opp her som NN sak eller får godkjenning av mor eller far. I det siste møtet fagleder var med på, ble det tatt opp en sak med godkjenning av mor og dette opplevdes som veldig nyttig. I BUT team er det mer skolene og barnehagene som kommer med sin bekymring enn psykisk helsevern, og da er det ofte at skolen blir oppmuntret av psykisk helsevern til å melde saker til barnevernet. Fagleder forteller at de drøfter alle bekymringer om omsorgssvikt med barnevernet eller helsesøstertjenesten. Er BUP inne i bildet, diskuterer de også med dem. Innlandet Revisjon IKS Side 38

39 Fagleder sier de tilsatte har fått informasjon fra barnevernet om meldeplikten. Det blir rapportert at når psykisk helsevern melder en sak, så er det i tett samarbeid med barnevernet og det er naturlig at de er med på saken videre, gjennom mor eller far og noen ganger også barna. Ved psykisk helsevern opplever de i liten grad at taushetsplikten er til hinder for en sak der de samarbeider med andre som for eksempel i samarbeid med barnevernet. Virksomhetsområdet Barn- og familie har laget et «taushetsskjema» som alle bruker, det er sjelden at foreldrene ikke skriver under på å løse opp på taushetsplikten mellom tjenesteområdene. Den viktigste samarbeidspartneren når personalet er i tvil om omsorgssvikt forekommer er barnevernet. På spørsmål om fagansvarlig mener det alltid er klart hvem som har ansvaret for oppfølgingen av barnet når flere instanser er involvert i drøfting og samarbeid rundt et barn blir det sagt at «Dette blir vi enige om». Det er èn tjeneste som blir koordinator for barna, dette er nesten alltid barnevernet eller helsesøstertjenesten mens psykisk helsevern har ansvaret for foreldrene. Gjennom samarbeidet med andre enheter har psykisk helse i en sak utfordret skolen til å melde til barnevernet, da det var skolen som satt med informasjonen. Dette var en sak utenom BUT-teamet. Fagansvarlig sier til slutt at tett samarbeid og god kommunikasjon er grobunn for godt arbeid for barna. Når det gjelder barna er det så mange som blir involvert, så det er viktig at alle blir hørt og tatt vare på. Fagansvarlig sier at det samarbeidet de har med barnevernet er godt og de jobber mye sammen. Det trekkes fram at det er positivt for samarbeidet at de tilhører samme avdeling. Det jobbes nå med å få et felles Helsehus, slik at den fysiske avstanden mellom dem blir mindre. Legetjenesten Legene deltar i liten grad i faste møter sammen med barneverntjenesten. Kommunelegen forteller at i både BUT-team og i BUP kan det meldes opp anonyme saker. Det blir opplyst at lege sjelden/aldri har deltatt i BUT-team, men har deltatt i BUP-møter. Av andre faste tverrfaglige møter, er det fast møte mellom legene og helsesøstertjenesten hver måned og det er månedlig møte med psykiatritjenesten. Det drøftes stort sett enkeltsaker, ellers deltar legen i ansvarsgrupper. En del saker drøftes anonymt med barnevern. Kommuneoverlegen opplyser at legene har et godt samarbeid med barnevernet. Legene blir av og til kontaktet av barnevernet i forbindelse med innhenting av opplysninger i en sak. Barnevernet har gitt noe informasjon til legene omkring problematikken hva gjelder det å sende melding, men dette er en god stund siden (flere år). Kommuneoverlegen sier at han diskuterer det å melde med de andre legene, både alene og i møter med helsesøstertjenesten. På spørsmålet om barnevernet gir tilbakemelding på meldt sak får vi opplyst at legene får svar fra barnevernet på at meldingene er mottatt og som regel en tilbakemelding om saken etterpå. Innlandet Revisjon IKS Side 39

40 NAV Leder av NAV forteller at de har bra samarbeid med barnevern, psykiatritjenesten og legene i Nord- Fron. Leder for NAV sier de ikke har mottatt noen spesiell informasjon/veiledning angående meldinger fra barnevernet. I saker de har meldt til barnevernet, har de fått tilbakemelding på et fastsatt skjema. I hovedsak drøfter ikke NAV omsorgssvikt overfor barn med andre instanser enn barnevernet, og da skjer det aldri anonymt. Taushetsplikten oppleves aldri å være noe hinder for å ta opp en sak med barnevernet. Den viktigste samarbeidspartneren når personalet er i tvil om omsorgssvikt forekommer er barnevern, psykiatritjenesten og leger. Rent praktisk forteller NAV-leder at dette samarbeidet utøves gjennom ansvarsgruppemøter. Her antar revisjonen at det menes ansvarsgruppemøter omkring de voksne og ikke tilsvarende ansvarsgruppemøter som gjennomføres av barnevernet, der det er omkring barnet. NAV-leder sier de aldri har opplevd noen tvil om hvor ansvaret for oppfølging av barnet ligger selv om flere instanser er involvert. Gjennom samarbeidet med andre enheter har NAV blitt enige med de andre om at andre enn NAV sender melding til barnevernet. I følge NAV-leder har det forkommet at en gjennom ansvarsgruppemøter har blitt enige om at både leger og/eller psykiatritjenesten skulle varsle barnevernet. 5.4 SAMARBEID I FØLGE STYRERE OG REKTORER Barnehager Flere styrere trakk fram BUT-temaet som en bra samarbeidskanal der barnevernet er med. Det ble sett på som positivt at en i BUT-team kan drøfte saker før eventuelt melding blir sendt, videre kan eventuelle mistanker og usikkerhet drøftes. I slike møter kan barnehagen få råd og hjelp etter drøfting av «NN»-saker eller som generelle problemstillinger. Informasjon på planleggingsdager og foreldremøter der barnevernet har vært til stede ble også nevnt som positivt samarbeid med barnevernet. Revisjonen spurte hvem som er de viktigste samarbeidspartnerne når barnehagepersonalet er i tvil om omsorgssvikt forekommer. Fire styrere trakk fram barnevernet som viktigst sammen med BUTteam. Tre styrere nevnte også helsesøstertjenesten. En styrer svarte her at de ikke hadde meldt saker til barnevernet. En av styrerne svarte spesialpedagog og helsesøster som de viktigste samarbeidspartnerne i saker der de er i tvil om omsorgssvikt kan forekomme, barnevernet ble ikke nevnt i dette svaret. Når det gjelder informasjon/veiledning barnehagene har fått fra barnevernet angående meldinger, ble det sagt at styrerne fikk god veiledning fra barnevernet når de ønsker å drøfte anonymt. Flere sa også at de fikk god veiledning om hvilke forhold de bør være oppmerksom på og om hva som bør være med i en melding. Innlandet Revisjon IKS Side 40

41 Det er ulike svar fra styrerne på om de mottar tilbakemelding fra barnevernet når de har meldt en sak. En styrer sier at de får lite eller ingen tilbakemelding fra barnevernstjenesten i konkrete saker, en annen styrer sier at de alltid får tilbakemelding. Der de opplever å få lite tilbakemelding, blir det sagt at de er klar over at det har med taushetsplikt å gjøre. Likevel tror de at av hensyn til barnet som både barnevern og barnehage skal ivareta det kan vært nyttig å vite om hvilke tiltak som er satt inn. Styrerne fikk spørsmålet om hvor vanlig det er for dem å drøfte bekymringer for omsorgssvikt med andre offentlige instanser. To styrere sier at det er sjelden de drøfter bekymringer med andre offentlige instanser, men det har forekommet. To styrere sier at det for det meste blir drøftet med barnevernet, og at det ikke er vanskelig å ta opp anonyme saker med barnevernet. Helsesøstertjenesten nevnes også som aktuell instans å drøfte med når styrerne er bekymret for om et barn kan være utsatt for omsorgssvikt, mens en styrer i tillegg nevnte PPT og BUP. Det er delte meninger blant styrerne om det alltid er klart hvem som har ansvar for oppfølging av barn når flere er involvert i drøfting og samarbeid rundt et barn. Det blir sagt at det av og til kan være vanskelig med ansvarsplassering når barnevernstjenesten er involvert. En styrer trekker fram at alle instanser har forskjellige ansvarsoppgaver, og at det er viktig med ansvarsgruppe-møter i slike saker. BUT - team trekkes fram som en bra arena for drøfting av hvilke oppgaver de forskjellige instansene skal ha. Styrerne forteller om stort sett positive erfaringer når det gjelder samarbeid med andre enheter/ instanser. En styrer forteller at de har hatt møter, telefonkontakt, og de føler at alle setter av tid både til en prat, møter og informasjon. Det trekkes også fram som positivt at barnevernet kan stille opp på kursdager og foreldremøter, og informere om jobben de gjør. En negativ side ved samarbeidet sier en av styrerne kan være frustrasjon over ikke å få innsyn i hva slags arbeid som foregår videre når saker er meldt. Det kjennes viktig for barnehagen å vite hva som blir jobbet med for dem som har barnet hver dag og som møter foreldrene daglig. Styrer har stort sett bare opplevd å ha fått brev der det skal innhentes opplysninger. Styrer sier at dette har bedret seg og at de nå opplever å ha et tettere samarbeid med barnevernet, til beste for barnet. Skole Rektorene ble spurt om hvilken informasjon/veiledning skolen har fått fra barnevernet når det gjelder meldinger. En rektor sier at de har fått skriftlige brosjyrer med informasjon, og at skolen har fått erfaring gjennom løpende samarbeidssaker med barneverntilsatte. Tre rektorer sier de ikke har fått noen spesiell skriftlig informasjon/veiledning om meldinger. En av dem sier at det alltid er greit å kontakte tilsette i barnevernstjenesten når det er ting de lurer på og at de opplever at samarbeidet er svært bra. To av rektorene savner tilbakemeldinger/opplever at tilbakemeldingen er varierende fra barnevernet etter at de har sendt melding. To rektorer sier de mottar tilbakemelding og de opplever at samarbeidet er godt. Innlandet Revisjon IKS Side 41

42 Vi spurte om hvor vanlig det er at skolen drøfter bekymringer for omsorgssvikt anonymt med andre offentlige instanser så som barnevern, BUT-teamet eller andre offentlige instanser. En rektor sier at det er vanlig å drøfte anonymt med barnevernstjenesten før det sendes skriftlig melding. Noen ganger drøftes bekymring for omsorgssvikt med barnevernet, mens to rektorer sier de drøfter slike saker med helsesøster, en nevner også PPT. Alle rektorene trekker fram at de har tatt opp saker i BUT-teamet. Dette har ført til skriftlig melding til barnevernstjenesten men også at skolen har avventet i saker. En rektor sier at i den senere tida ser det ut til at alle instanser har blitt flinkere til å be foreldrene om tillatelse til samarbeid på tvers av instanser. Det blir sagt at de oftest har fått tillatelse fra foreldrene til å drøfte elevsaker med offentlige instanser. Dette gjelder BUT-team, helsesøster, PPT og BUP. De viktigste samarbeidspartnerne når skolepersonalet er i tvil om omsorgssvikt forekommer er i følge rektorene helsesøster og BUT-team. Bare en av rektorene nevner barnevernet spesifikt i denne sammenhengen. Når det gjelder hvem som har ansvaret for oppfølgingen av barnet når flere instanser er involvert i drøfting og samarbeid sier en rektor at det kan noen ganger være litt uklart hvem som skal sette i gang samarbeid. Det blir sagt at det tar for lang tid før samarbeidet er i gang. Etter at samarbeidet har kommet i gang, fungerer det som regel bra. Rektor ved denne skolen kunne tenke seg mer innblikk i hva barnevernet gjør i den enkelte sak. Når det gjelder saker der det er opprettet ansvarsgruppe er ansvaret klart. I øvrige saker er det ikke alltid klart, men kontaktlærer og rektor snakker løpende om sakene. Imidlertid sies det fra en annen rektor at der det er dannet ansvarsgrupper kan det i noen situasjoner kan være uklart hvem som har ansvar for saken. Rektor sier at dette kan det med fordel være nedfelt rutiner for. Er saken skriftlig meldt til barnevernet, da har de ansvaret for oppfølgingen. I de tilfellene barnevernet er inne, har det vært klart at det er de som har ansvaret for oppfølgingen. En rektor forteller om svært gode erfaringer med samarbeid med helsesøster. Her kan ting i første omgang drøftes anonymt men som oftest hentes samtykke inn fra foreldrene om at helsesøster kan hjelpe skolen med f.eks regelmessige samtaler med elevene det gjelder. En annen rektor svarte at skolen har bare positive erfaringer når det gjelder samarbeid med andre instanser de er positive og imøtekommende. Generelt sett er det en vei å gå i informasjon / kommunikasjon når det gjelder slike saker. Det kan være vanskelig å samarbeide med barnevernet, på grunn av taushetsplikten. 5.5 SAMARBEID IFØLGE ANDRE OFFENTLIGE INSTANSER PPT PPT deltar i BUT-team. I følge leder for PPT, har tverrfaglig samarbeid blitt enklere etter at dette teamet ble opprettet. Dersom man er bekymret for et barn og er usikker på om denne bekymringen er «nok» til å sende inn en bekymringsmelding til barnevernet drøftes saken anonymt i Barne- og ungdomsteamet. For å kunne drøfte en sak i BUT-team, skal foreldrene ha gitt samtykke Innlandet Revisjon IKS Side 42

43 til at saken drøftes. Men skole og barnehager kan melde opp problemstillingen uavhengig av barnet til BUT. For eksempel kan en skole ha problemstillingen, hva gjør vi når en elev forteller at mor drikker alkohol hver dag. Da er det ikke en elev som diskuteres, men en problemstilling. PPT oppfatter at samarbeid med barneverntjenesten er godt og at dette er blitt bedre de siste femseks årene. PPT møter barnevernet ofte, og de jobber tett sammen. Når de ringer behøver det ikke være så formelt. Kontakten går ofte på saker de jobber med begge to. Mange barn som får hjelp av PPT har også tiltak fra barnevernet. Leder for PPT anslår at dette utgjør ca. 30 %. PPT får ofte henvendelser fra barnevernet i forbindelse med at barnevernet innhenter opplysninger i en sak. Dersom foreldrene kommer til PPT med problemer så kan PPT melde til barnevernet sammen med foreldrene. Dette kan for eksempel gå på behov for støttekontakt og forskjellige tiltak som barnevernet kan hjelpe til med. Skolene kontakter PPT mest pga fagvansker, men i følge leder for PPT, hender det også de kontaktes først (før en kontakter barnevernet) og at det kan være fordi det oppleves som mer ufarlig å kontakte dem enn å kontakte barnevernet. Politi I samtale med politiet fikk revisjonen høre at det oppleves som enkelt å ta kontakt med barnevernet i Nord-Fron. Noen saker kan være ekstra vanskelige å håndtere, blant annet saker der barn må hentes og sendes til barnehuset på Hamar for avhør. Politiet har i samarbeid med barnevernet prøvd å løse noen av disse sakene på en alternativ måte. I denne forbindelse har også foreldre blitt innkalt til samtale. Politiet har i flere møter med barnevernet diskutert hvordan man best kan løse ulike saker. Politiet har også vært innkalt til møte i BUT-teamet. I en del tilfeller er det greit at politiet er til stede på disse møtene. Politiet har ikke deltatt direkte i informasjonsmøter fra barnevernet, men barnevernets rolle har vært tatt opp i samarbeidsmøter. Tannlege Barnevernet i Nord-Fron kommune har deltatt på møte ved tannklinikken og har gitt informasjon til tannlegene om barnevern. Det finnes ingen tverrfaglige møter i kommunen hvor tannlegene blir innkalt fast. Tannlegene må ofte selv ta initiativet. Faste møter som gjennomføres etter initiativ fra tannlegene er blant annet årlige møter med helsesøster og årlige møter med alle åttendeklassinger. Tannlegevegring/tannlegeskrekk kan en sjelden gang være tegn på misbruk. Generelt dårlig tannhelse på små barn kan være meldegrunn. Fra tannklinikken fikk revisjonen tilbakemelding om at hva gjelder tverrfaglig samarbeid opplever tannlegene ofte å være utenfor i og med at de er ansatt i fylkeskommunen og ikke i kommunen. Taushetsplikten setter og en grense for samarbeid. Hvis tannlegene hadde vært ansatt i kommunen Innlandet Revisjon IKS Side 43

44 ville de kanskje hatt mer innsyn og kunne hatt bidratt mer. De er åpne for mer samarbeid, men de har ikke fått noen informasjon fra kommunen om forskjellig tverretatlig samarbeid. Det har hendt at barnevernet har tatt kontakt med tannklinikken for å innhente opplysninger om barn. 5.6 REVISJONENS VURDERINGER Revisjonskriteriet som ble utledet for problemstillingen, var at det bør være etablert et systematisk samarbeid mellom barnevernet og de enhetene som ser barna og deres familier (j.fr vedlegg 1, C. (Her menes samarbeid mellom barnevernet på den ene siden, og barnehagene, skolene, helsesøstertjeneste, PPT, psykisk helse, legetjeneste og sosialtjenesten i NAV på den andre siden). Samarbeidsfora der barnevernet deltar Barnevernet deltar i flere etablerte samarbeidsfora som er omtalt nærmere i kapittel 5.2. Dette er først og fremst BUT-teamet som omtales nedenfor. I tillegg kommer BUP-dagene som er et samarbeid der barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og helsesøster også deltar. KO-møter er et nyopprettet drøftingsfora for tverrfaglige saker for enhetene i Barne- og familieavdelingen. Etter revisjonens vurdering representerer BUT-teamet et godt tverretatlig samarbeid, som særlig er av betydning for skoler og barnehager. Våre funn viste at de fleste av dem som var deltakere i BUTteam mente dette var et viktig organ for samarbeidet mellom barnevernet og dem selv i saker som kunne handle om melding til barnevernet. Her har vi sett at helsesøstertjenesten, PPT, barnehagene og skolene er deltakere. Dette er alle instanser som «ser barna», og som har barnet som utgangspunkt. Psykisk helse deltar også i BUT-team, disse har som oftest som utgangspunkt den voksne, men de ser også barna som følge av de voksnes sykdomsbilde. I utledning av revisjonskriterier så vi at det forutsettes at det blir organisert hensiktsmessige løsninger for samarbeidet BUT-teamet gjennomføres som faste møter, og deltakere er flere av dem som er pålagt å være oppmerksomme på forhold som påvirker barns omsorgssituasjon. Gjennomgangen viser at enkelte av de instansene vi har sett på i denne revisjonen i liten grad deltar i etablerte samarbeidsfora der de møter barnevernet fast. Dette gjelder blant annet kommunelege og NAV. Legene har faste månedlige møter med de andre legene, med helsesøstertjenesten og med psykisk helse. NAV samarbeider særlig med legene og psykisk helsevern. Tannklinikken deltar heller ikke i tverretatlig samarbeid, men har noe samarbeid med helsesøstertjenesten. De opplyser at de er åpne for mer samarbeid med kommunale enheter. Som vist i vedlegg 1, avsnitt C1 og C2, er de ulike instansene pålagt å samarbeide med andre enheter når dette kan bidra til å løse pålagte oppgaver. Når det gjelder håndtering av bekymringer viser gjennomgangen at de mener at de har et godt samarbeid med barnevernet. Revisjonen antar at dette samarbeidet er saksbasert og at det ofte dreier seg om samarbeid i ansvarsgrupper for voksne. Revisjonen mener det kan være grunn til å vurdere om de enhetene vi har nevnt ovenfor skulle hatt et mer formalisert samarbeid med barneverntjenesten. Innlandet Revisjon IKS Side 44

45 Informasjon fra barnevernet og generelt samarbeid med barnevernet. Samarbeidet er avhengig av at informasjonsflyten mellom enhetene fungerer. Informasjonsflyt handler om kunnskap om det å melde før en skal melde. Men det handler også om hvilke tilbakemeldinger en får etter at melding er sendt. Dersom meldingen kommer fra en offentlig instans skal barnevernet gi tilbakemelding om hvorvidt det er åpnet en undersøkelse. Hvis det opprettes undersøkelse skal den offentlige instansen få en ny tilbakemelding når undersøkelsen er avsluttet med opplysninger om at saken er henlagt, eller om barnevernet følger opp saken videre. Alle de enhetene vi har vært i kontakt med gir uttrykk for at samarbeidet med barnevernet for det meste fungerer bra. Barnevernsleder opplyser at de er mye ute og informerer om barnevernets arbeid, blant annet har de vært ute på skolene. Ved helsesøstertjenesten, psykisk helsevern, barnehagene og noen skoler sier de at de har mottatt informasjon fra barnevernet om meldeplikten. Lege, NAV og PPT sier de ikke har mottatt noen spesifikk informasjon eller veiledning på dette fra barnevernet. Helsesøster etterlyser at barnevernet kan gi mer informasjon til skoler og barnehager. Etter revisjonens vurdering er det et godt samarbeidsklima mellom barnevernet og de øvrige instansene vi har sett på. De fleste er tilfredse med barnevernets informasjon og samarbeidet før melding. Det kan likevel synes som om det er behov for mer informasjon, særlig til skoler og barnehager, men også til enkelte av de andre enhetene. De fleste instansene vi har vært i kontakt med forteller at de får tilbakemelding fra barnevernet på hvordan det går i saker som er meldt. Barnehagene og skolene er imidlertid mer delt i svaret på om de mottar tilbakemelding fra barnevernet etter at de har sendt melding. Noen av dem opplever å få god tilbakemelding, mens andre sier de savner tilbakemelding. Både styrerne og rektorene er enige om at når saken er meldt til barnevernet er det barnevernet som har ansvaret for oppfølgingen av barnet. Ellers har vi fått noe ulike svar fra styrere og rektorer på spørsmålet om det er klart hvem som har ansvaret for oppfølgingen av barnet før saken meldes, der flere instanser er involvert i drøfting og samarbeid rundt et barn. Det sies at det er viktig å bruke BUT-teamet som en arena for å drøfte hvilke oppgaver de forskjellige instanser skal ha. Revisjonen har ikke undersøkt spørsmålet om oppfølging av det enkelte barn nærmere. Siden undersøkelsen tyder på at ikke alle rektorer og styrere mener at dette er klart, er det etter revisjonens vurdering behov for å sette fokus på dette området. 5.7 KONKLUSJONER Problemstillingen var om samarbeidet mellom barnevernet og de instanser som ser barna og deres familier er godt nok. Samlet sett tyder revisjonens gjennomgang på at det etablerte samarbeidet mellom barnevernet og de ulike instansene ser ut til å fungere godt og at det oppleves som nyttig av de som deltar. Etter revisjonens vurdering er særlig BUT-teamet en viktig og hensiktsmessig ordning for organisering av samarbeidet. BUT-teamet er et etablert samarbeidsfora med faste møter, og deltakere er flere av Innlandet Revisjon IKS Side 45

46 dem som er pålagt å være oppmerksomme på forhold som påvirker barns omsorgssituasjon. Foraet synes å være særlig viktig for skoler og barnehager. Ikke alle enhetene vi har undersøkt deltar i etablerte samarbeidsfora der også barnevernet er med. De har likevel et saksorientert samarbeid med barnevernet som vi har forstått oppleves som godt. Revisjonen mener at det likevel kan vurderes om samarbeidet med barnevernet bør styrkes for noen av disse enhetene. Dette gjelder NAV, legetjenesten og tannhelse. Samarbeid handler om de etablerte treffpunktene, men det handler også om informasjonsflyt. Alt i alt mener revisjonen at informasjon og tilbakemelding fra barnevernet synes å være tilfredsstillende, men at det kan være behov for mer informasjon fra barnevernet til skoler, barnehager og enkelte andre enheter. Når det gjelder tilbakemelding fra barnevernet etter at melding er sendt, sier lederne for de fleste enhetene at de får tilbakemelding på saker de har meldt, mens styrere og rektorer er mer delt i svaret på om de mottar tilbakemelding fra barnevernet etter at de har sendt melding. Når det gjelder oppfølging av det enkelte barn før evt melding, der flere instanser er involvert i drøfting av bekymringer, er det noe delte meninger blant rektorer og styrere om ansvaret for oppfølgingen er klart. Dette kan det derfor være behov for å se nærmere på. 5.8 ANBEFALINGER Ut fra de funn som er gjort har revisjonen følgende anbefalinger: Barnevernet oppfattes som en god samarbeidspartner. Det etterlyses likevel noe mer informasjon fra barnevernet fra enkelte av enhetene. Barnevernet bør derfor vurdere om de kan styrke tilbudet om informasjon om meldeplikten. Det bør ses nærmere på rutine/praksis for bedre å avklare hvem som har ansvaret for oppfølgingen av barnet når flere instanser er involvert i drøfting og samarbeid før melding. Innlandet Revisjon IKS Side 46

47 REFERANSER Lover og forskrifter Kommunal- og regionaldepartementet, Lov : Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet: LOV , Lov om barneverntjenester (barnevernloven). Kunnskapsdepartementet, LOV : Lov om barnehager (barnehageloven). Kunnskapsdepartementet, LOV : Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Helse- og omsorgsdepartementet, LOV : Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Helse- og omsorgsdepartementet, LOV : Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Arbeidsdepartementet, LOV : Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Lov om sosiale tjenester i NAV). Justis- og beredskapsdepartementet, LOV : Lov om politiet (politiloven). Helse- og omsorgsdepartementet, FOR nr 1731: Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgsdepartementet, FOR : Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Veiledere, rundskriv, mv Barne- og Likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet (2009): Veileder «Til barnets beste samarbeid mellom barnehager og barneverntjenesten. Sosial- og helsedirektoratet, Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helststasjonsog skolehelsetjenesten veileder til forskrift av 3. april 2003 nr KS - Veileder: Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn ungdom familier Kunnskapsdepartementet: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Utdanningsdirektoratet, Rundskriv Udir «Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten». Innlandet Revisjon IKS Side 47

48 Arbeids- og velferdsdirektoratet: rundskriv, Hovednr Lov om sosiale tjenester i NAV Barne-, Likestillings- og inkluderingsdepartementet: NOU 2009:22 «Det du gjør, gjør det helt» KRÅD - Det kriminalitetsforebyggende råd: KRÅD GIR RÅD til helsestasjoner og barnehager. Kommunale dokumenter Årsmelding for Nord Fron kommune Nord-Fron kommune: «MiniROS-analyse for barnehagane med tilhøyrande kriseplan». Vedlegg 6 «Rutine for handling ved mistanke om omsorgssvikt/mishandling/incest». Godkjent av administrasjonssjef Rutinar ved Barhaug skole vedr opplysninger til barneverntenesta, 15-3 i opplæringslova. Rutinar ved Sødorp skole vedr opplysningsplikt til barneverntenesta 15-3 i opplæringslova Rutinar ved Skåbu oppvekst barnehage og skule: Opplysningsplikt til barneverntenesta 15-3 i opplæringslova Oversikt fra barnevernet i Nord-Fron kommune: Meldinger til barnevernet i perioden Retningslinjer for barne- og ungdomsteamet (BUT) i Nord-Fron kommune Barnevernet i Nord-Fron kommune -Skjema: Melding i barnevernssak frå ei anna offentleg instans. Barnevernet i Nord-Fron kommune: Oversikt samarbeidsfora barnevern pr Andre dokument Fra tannlegehelsetjenesten: Kvalitetshåndbok, kapittel nr. 6 dokument nr.10, gjeldende fra : «Prosedyre for formidling av opplysninger til barneverntjenesten». Tannhelsetjenesten: Skjema for bekymringsmelding til barnevernet. Innlandet Revisjon IKS Side 48

49 VEDLEGG 1 A. OM REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier skal begrunnes i/ utledes av autoritative kilder innenfor det reviderte området. Autoritative kilder kan være lover, forskrifter, forarbeider, rettspraksis, politiske vedtak/mål/føringer, administrative retningslinjer/mål/føringer m.m. Revisjonskriteriene utledes med utgangspunkt i problemstillingene, og danner grunnlag for hva de innsamlede data vurderes opp mot. I og med at revisjonskriteriene er uttrykk for en norm eller et ideal for hvordan tilstanden bør være, danner kriteriene også utgangspunkt for revisjonens anbefalinger. Kontrollutvalget definerte følgende instanser som aktuelle å undersøke hva gjelder meldinger til barnevernet: Ulike kommunale enheter: 1. Barnehager 2. Skoler 3. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) (Interkommunal tjeneste, Sør-Fron er vertskommune) 4. Helsestasjon og helsesøstertjeneste 5. Psykisk helse 6. Legetjenesten 7. Sosialtjenesten (som er en del av lokalt NAV-kontor) Enheter utenfor kommunen: 8. Politiet 9. Tannleger Statistikk på landsbasis viser at det er store forskjeller mellom i hvilken grad ulike offentlige instanser melder om sine bekymringer til barnevernet. Lovverket som regulerer arbeidet for de instansene vi har sett på, definerer alle at personalet har opplysningsplikt i alvorlige saker, men det utdypes ikke hvilke regler, rutiner eller prosedyrer de enkelte instansene bør ha intern for å møte ansvaret de er pålagt gjennom lov. I kommunelovens 23, 2. setning står det at «Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.» Av dette forstår vi at det må eksistere styringssystem som legger til rette for at ansatte blir gjort kjent med, og etterlever det lovverket de skal arbeide etter. Vi har i de neste avsnittene gått inn på særbestemmelser som er retningsgivende for de enkelte instansene som skal undersøkes i forvaltningsrevisjonen. Innlandet Revisjon IKS Side 49

50 B. ER TERSKELEN FOR Å MELDE TIL BARNEVERNET FOR HØY? For at kommunenes barneverntjeneste skal kunne gjøre jobben sin, er de avhengige av informasjon om risikoforhold. Dette skjer ved at forskjellige instanser og personer (bl.a barnehager, skoler, NAV, politi og helsepersoner/helseinstitusjoner) tar kontakt med barnevernstjenesten. Ved at de ulike instansene som ser barna gir opplysninger til barnevernet, kan barnevernet gripe fatt i situasjonen til barn og unge som lever under forhold som skade deres helse og utvikling. Barnevernets rolle er å sørge for at barn får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Det følger av barnevernlovens 6-4, 2. ledd at offentlige myndigheter har plikt til å gi melding til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for omsorgssvikt. B.1 LOVVERK DE ULIKE INSTANSENE ER UNDERLAGT HVA GJELDER MELDEPLIKT 1. BARNEHAGER: Barnehageloven har blant annet bestemmelser om hvordan barnehagepersonalet plikter å gi melding til barnevernet ved alvorlig bekymring for barn. 22: «Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt». 2. SKOLER og 3. PPT: Opplæringsloven, loven sier at skolepersonalet har både en oppmerksomhetsplikt og en opplysningsplikt. (PPT arbeider også etter Opplæringsloven). 15-3, første ledd: «Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta» andre ledd: «Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barneverntenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt», 4. HELSESTASJON OG HELSESØSTERTJENESTE og 5. PSYKISK HELSE og 6. LEGETJENESTEN 9. TANNLEGER, FYLKESKOMMUNAL ENHET: Helsepersonelloven. Lov om helsepersonell eller helsepersonelloven har en egen bestemmelse som pålegger helsepersonell å gi melding til barneverntjenesten dersom de har mistanke om at barn og unge lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. (Helsesøstre, psykisk helse og legetjenesten er underlagt dette lovverket). Innlandet Revisjon IKS Side 50

51 33: «Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt» 7. NAV Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) har bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. 45 «Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenestens side». «Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak gi opplysninger til barnevernstjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt», 8. POLITI Politiloven. Politiet har i en rekke tilfeller plikt til å melde fra til barnevernet dersom en mottar bekymringsverdig informasjon om et barn eller ungdom. Det samme gjelder dersom det iverksettes etterforskning mot et barn under 18 år. 11 Politiloven 24 gir politiet adgang til å gi opplysninger uten hinder av taushetsplikten til andre offentlige myndigheter, herunder barnevernet, når formålet er å forebygge eller avverge straffbare handlinger. Videre har politiinstruksen bestemmelser for når politiet pålegges å varsle barnevernet. B.2 VEILEDERE, RUNDSKRIV Som vist i forrige avsnitt, har offentlige tjenesteutøvere en plikt til å melde fra til barnevernet ved alvorlige bekymringer. Det er imidlertid lite konkret å finne i lovverket om hvordan meldeplikten skal innarbeides i instansenes egne rutiner og prosedyrer. Vi har derfor supplert utdragene som er hentet fra lovbestemmelsene med relevante veiledere og rundskriv. BARNEHAGE I følge veilederen Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 12 er det ikke meningen at barnehagen skal ta stilling til om de enkelte vilkårene for å fatte vedtak etter barnevernloven er oppfylt. Barnehageansatte skal vurdere omsorgssituasjonen ut fra sitt faglige ståsted og sin kjennskap til barnet og familien. Opplysningsplikten er et selvstendig og individuelt ansvar som påligger alle barnehageansatte. I veilederen står det videre at det normalt er styreren i barnehagen som gir opplysningene til barneverntjenesten, men at dette kun er en saksbehandlingsregel. Styreren i en barnehage kan ikke overprøve den enkelte ansattes faglige vurdering av om bekymringen for barnet er så alvorlig at opplysningsplikten er oppfylt. Opplysningsplikten kan bare oppfylles ved at det sendes melding til 11 Fra nettsiden politi.no 12 Barne- og Likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet (2009): Veileder «Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Innlandet Revisjon IKS Side 51

52 den kommunale barneverntjenesten. barnehagen forsøker å avhjelpe eller bedre barnets situasjon. Barnehagen sin plikt til å melde faller ikke bort selv om Barnehageloven definerer at barnehagene har opplysningsplikt i alvorlige saker, men den utdyper ikke hvilke regler, rutiner eller prosedyrer en barnehage bør ha internt for å møte ansvaret sitt når det oppstår bekymring for et barn. Det framgår likevel av anbefalinger i veilederen hva barnehagene bør gjøre når de er bekymret for et konkret barn: Det vil være hensiktsmessig å snakke med andre ansatte i barnehagen slik at flere kan vurdere grunnlaget for og innhold til bekymringen. Det vil videre være riktig å kontakte barnevernet anonymt dersom de er i tvil om hvordan saken skal håndteres videre. Det skal innhentes samtykke fra foreldrene dersom det ikke er en slik situasjon at en mistenker alvorlig omsorgssvikt. Dersom bekymringen for barnet er så alvorlig at opplysningsplikten er oppfylt, skal barnehagen melde fra til barnevernet umiddelbart. KRÅD er regjeringens råd for forebygging av kriminalitet, oppnevnt i Statsråd. De har blant annet gitt ut et hefte der de gir råd til helsestasjoner og barnehager. KRÅD skriver at «det er viktig at helsestasjoner og barnehager har rutiner på hvordan man drøfter og dokumenterer sin bekymring og melder fra til barnevernet». «Alle ansatte må ha grunnleggende kunnskap om meldeplikten. Klare rutiner bidrar til å forhindre usikkerhet blant personalet hvis en situasjon skulle oppstå». SKOLE / PPT I Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten står bl.a. følgende (pkt 5. Forsvarlig system): «Skoleeier er ansvarlig for at skolepersonalet har tilstrekkelig forutsetninger for å kunne oppfylle pliktene i opplæringsloven 15-3 (oppmerksomhetsplikten). Skolen har ansvar for at kravene i Opplæringsloven blir fulgt opp, jf. Opplæringsloven Som en del av det forsvarlige system bør skoleeier ha prosedyrer for melderutiner til barnevernet og rutiner for å informere den enkelte ansatte om at opplysningsplikten er et personlig ansvar som påhviler den enkelte ansatte ved skolen.» Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten (meldeplikten), gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at Et barn blir mishandlet i hjemmet Det foreligger andre former for omsorgssvikt Et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker Det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel Opplysningsplikten utløses når en eller flere i skolepersonalet har grunn til å tro at det foreligger en situasjon som er omfattet av kriteriene over. Det er skolepersonalets bekymring som er avgjørende for vurderingen av om opplysningsplikten foreligger. Skolepersonalet må konkret vurdere om Innlandet Revisjon IKS Side 52

53 opplysningsplikten inntrer, på bakgrunn av sitt faglige skjønn og ut fra den kjennskapen og de opplysningene de har om det enkelte barnet. På samme måte som for barnehager definerer opplæringsloven at skolepersonalet har opplysningsplikt i alvorlige saker, men den utdyper ikke hvilke regler, rutiner eller prosedyrer en skole bør ha internt for å møte ansvaret sitt når det oppstår bekymring for et barn. Det framgår likevel i rundskrivet hva skolen bør gjøre når de er bekymret for et konkret barn: Hvis skolepersonalet er i tvil om bekymringen er så alvorlig at den skal meldes til barneverntjenesten, kan det være nyttig å diskutere saken anonymt med andre fagpersoner. Personalet kan også diskutere problemstillinger anonymt med barneverntjenesten og få konkrete råd. Når opplysningsplikten først foreligger kan ikke den ansatte velge om den skal gi opplysninger eller ikke. Bestemmelsen bruker ordlyden skal, som betyr at det foreligger en plikt. Dersom skolepersonalet mener vilkårene for opplysningsplikten foreligger, skal han eller hun umiddelbart gi opplysningene videre til barneverntjenesten. Personalet skal ikke foreta ytterligere undersøkelse for å bekrefte eller avkrefte sin bekymring. Det er barneverntjenestens oppgave å undersøke nærmere. Det presiseres også at skolepersonalet bør dokumentere hvilke vurderinger som er gjort i forbindelse med vurderingen av opplysningsplikten. Dokumentasjonen kan gjøre at personalet i ettertid kan vise at de, på det tidspunktet opplysningen ble gitt, vurderte at det var grunn til å tro at situasjonen var så alvorlig at den utløste opplysningsplikten. Dette vil ha betydning dersom det eventuelt i etterkant skulle bli spørsmål om taushetsplikten er brutt. I rundskrivet sies det at selv om opplysningsplikten gjelder for den enkelte, kan skolen etablere rutiner som innebærer at opplysningene til barneverntjenesten formildes gjennom en overordnet, f.eks rektor. En slik rutine fratar likevel ikke den enkelte ansatte ansvar for å formidle opplysningen til barneverntjenesten, dersom den overordnede unnlater å videreformidle opplysningene, eller den overordnede ikke er enig i at forholdet bør meldes. I rundskrivet fra utdanningsdirektoratet sies det også i punkt at «skoleledelsen må sørge for at alle ansatte, også lærervikarer, er kjent med opplysningsplikten.» HELSEPERSONELL HELSESTASJON/ PSYKISK HELSE/ LEGETJENESTEN/ TANNLEGER I veileder fra sosial- og helsedirektoratet 13 sies det at helsepersonell skal sende bekymringsmelding til barneverntjenesten hvis man er bekymret for et barn eller en familie. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten (av 20. desember 2002) har bestemmelser om som innebærer at de ansvarlige for virksomheten bl.a. skal sørge for at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å gjøre arbeidet på korrekt måte. Videre at det skal foreligge nødvendige 13 Sosial og helsedirektoratet, Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten - veileder til forskrift av 3. april 2003 nr 450 Innlandet Revisjon IKS Side 53

54 prosedyrer og rutiner som sikrer at arbeidet organiseres og utføres i samsvar med de kravene som følger av lov og forskrift. I helsepersonellovens 34, fjerde ledd sies det at det skal utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringer av slike opplysninger. Denne bestemmelsen har som siktemål å forhindre at flere personer utleverer opplysninger om samme pasient etter ulikt vurderingsgrunnlag. Dette fratar imidlertid ikke det enkelte helsepersonellet plikten til å gi opplysninger, og helsepersonellet vil fremdeles ha like stor plikt til å påse at riktig informasjon videreformidles. Dersom det skulle bli uenighet mellom institusjonens ansvarlige og det helsepersonell som ønsker å gi opplysningene, skal den som ønsker å gi opplysninger selv gå direkte til barneverntjenesten, dersom den ansvarlige ikke vil gå videre med opplysningene. NAV I rundskriv nr 35, utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, er lovbestemmelsen i 45 i lov om sosiale tjenester i NAV kommentert: «Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Barn og unge er spesielt sårbare i vanskelige situasjoner og det er viktig at deres særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med NAV-kontoret. Kontoret skal ta hensyn til barn og unges velferd og behov i utforming av tjenestene, og skal bidra til at foreldre får mulighet til å ivareta sitt foreldreansvar. Samarbeid med andre instanser kan være nødvendig. Hvis det er grunn til bekymring for barnets eller den unges livssituasjon, skal dette undersøkes nærmere gjennom samtale med foreldrene. Forhold som gir grunn til bekymring kan være at foreldrene har gjentatte økonomiske disponeringsproblemer, en ustabil livs- eller bosituasjon, store helseplager, rusproblemer eller selv gir uttrykk for bekymring for barnet. NAV-kontoret skal bidra til å finne løsninger sammen med foreldrene. Dette kan være i form av tjenester etter loven eller gjennom samarbeid med andre instanser, som barneverntjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste og helsestasjonstjenesten. For å kunne ivareta oppmerksomhetsplikten, må NAV-kontoret kjenne til barneverntjenestens generelle hjelpetiltak, som støttekontakt, besøkshjem, avlastningstiltak i hjemmet, opphold i sentre for foreldre og barn, eller andre foreldrestøttende tiltak.» Det står videre at oppmerksomhetsplikten i seg selv hverken gir rett eller plikt til å gi opplysninger til barnevernet, men ved å oppfylle sin oppmerksomhetsplikt kan NAV-kontoret imidlertid bli kjent med forhold som gjør at kontoret må vurdere om det har plikt til å melde fra til barneverntjenesten. Det står følgende om plikten til å melde: «Plikten til å melde fra til barneverntjenesten gjelder tilfeller og situasjoner omtalt i barnevernloven 4-10 til 4-12 og 4-24: (her følger opplisting av tilfeller som vi ikke har tatt med). Plikten til å melde fra til barneverntjenesten omfatter tilfeller der det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt. Det er den enkelte ansatte som har meldeplikt, og dette er et selvstendig og personlig ansvar. Hvordan vedkommende har fått opplysningene er uten betydning. Det mest nærliggende er gjennom å oppfylle oppmerksomhetsplikten i kontakten med Innlandet Revisjon IKS Side 54

55 foreldrene. Det må vurderes konkret om opplysningene gir grunn til bekymring for om barnet befinner seg i en situasjon som utløser plikt til å melde fra. Det kreves ikke at den ansatte er sikker på at barnets situasjon er alvorlig, men det må foreligge mer enn en vag mistanke om at dette er tilfelle. Når opplysningsplikten foreligger, skal den ansatte umiddelbart melde fra til barneverntjenesten. Det skal ikke foretas ytterligere undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte bekymringen. Opplysningsplikten faller ikke bort selv om vedkommende selv forsøker å avhjelpe situasjonen. Skulle situasjonen vise seg å være mindre alvorlig enn antatt, har den som ga opplysningene til barnevernet likevel ikke brutt taushetsplikten. Meldingen til barneverntjenesten skal være fra navngitt ansatt, eller vedkommendes leder, slik at barneverntjenesten på best mulig måte kan vurdere innholdet i meldingen og behovet for å innhente ytterligere opplysninger. NAV-kontoret bør utarbeide rutiner for hvordan opplysningsplikten skal ivaretas.» I rundskrivet står det følgende om anonyme drøftinger: «Den enkelte ansatte ved NAV-kontoret kan kontakte barneverntjenesten for anonyme drøftinger hvis vedkommende trenger råd om hvordan det er best å ta opp barn eller unges situasjon med foreldrene, trenger informasjon om hva barneverntjenesten kan bidra med eller ønsker å diskutere aktuelle problemstillinger. Det kan også være nyttig å diskutere med fagpersoner hvorvidt en bekymring for et barn er så alvorlig at det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten, eller om foreldrene bør eller ikke bør informeres om en melding. Drøftingene skal være anonyme. Dette innebærer at det ikke skal brukes navn, adresser eller andre opplysninger som kan avsløre barnet eller foreldrene identitet.» Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen 14 pålegger kommunen å ha internkontroll. Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige sosiale tjenester og til at sosiallovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. Forskriften gjelder de kommunale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Forskriften definerer internkontroll som «systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen». I følge 6 i lov om kommunale tjenester i NAV har kommunen ansvaret for nødvendig opplæring av kommunens personell i arbeids- og velferdsforvaltningen. I rundskrivet er det kommentert at nødvendig opplæring skal sikre at den enkelte ansatte har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre sine arbeidsoppgaver, slik at tjenestene blir forsvarlige og i tråd med lovens formål. Kommunen og NAV-leder skal gjennom styringssystemer og internkontroll legge til rette for og påse at de ansatte har nødvendige kunnskaper for å kunne løse lovpålagte oppgaver. B.3 REVISJONSKRITERIER UTLEDET AV LOV, FORSKRIFT OG RUNDSKRIV I avsnitt B.1 så vi at ansatte i alle de instansene som berøres av denne forvaltningsrevisjonen både har en plikt på seg til å være oppmerksomme på forhold til som kan føre til tiltak fra barnevernet, og de har en plikt på seg til å melde hvis det er slik at de observerer forhold som skal medføre melding. 14 Fastsatt av Arbeidsdepartementet 19. november 2010 med hjemmel i lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 5. Innlandet Revisjon IKS Side 55

56 Det må forventes at den lovbestemte meldeplikten etterleves av alt relevant personell. For å kunne etterleve plikten forutsettes det at de ansatte har kunnskap om og forståelse for regelverket. Hvis ikke de ansatte er kjent med regelverket som regulerer ansattes oppmerksomhetsplikt og meldeplikt, kan det være en risiko for at viktig informasjon som kan føre til tiltak fra barnevernet ikke sendes barneverntjenesten i kommunen. Selv om meldeplikten er personlig, er det krav om styringssystemer i kommunen som må tydeliggjøre hvor ansvar er plassert, sikre at kompetansen er tilstrekkelig og at forhold som kan gi grunnlag for meldeplikt blir fanget opp, vurdert, dokumentert og effektuert når det er aktuelt å melde. Dette følger blant annet av kommunelovens 23.2 om rådmannens ansvar for «betryggende kontroll», av lov- og forskriftsbestemmelser om internkontroll i sosial- og helsetjenesten og bestemmelser i opplæringsloven som pålegger skoleeier og skolen ansvar for at kravene i opplæringsloven blir fulgt. Ut fra det som står i lov og veiledere, leser vi at det må være kunnskap i de enkelte instansene om hvordan de ansatte skal gå fram når de møter problemstillinger som handler om barn som kan være utsatt for omsorgssvikt. For at denne kunnskapen skal være tilgjengelig for alle, enten de er utdannet eller er ufaglært assistent, enten de har vært ansatt i mange år, eller er nytilsatt, bør dette være skriftliggjort gjennom rutiner. Det vil og være vesentlig at rutinene er kjent, og at de praktiseres, slik at barns rettsikkerhet er sikret gjennom at personalet kjenner den lovpålagte plikten. Problemstilling 1: Den første problemstillingen som ønskes belyst av kontrollutvalget «Er terskelen for å melde fra om bekymringer til barnevernet for høy?» For å undersøke dette har revisjonen valgt å se på om det er etablert rutiner for hvordan meldeplikten skal praktiseres, om rutinene praktiseres, og om de ulike instansene har kunnskap og forståelse for regelverket og «tematikken» rundt det å melde? Følgende revisjonskriterier er utledet av autoritative kilder som er vist i avsnittene B.1 og B.2: Det bør være utarbeidet skriftlige rutiner/prosedyrer for hvordan meldeplikten skal håndteres. Rutinene bør være kjent og bli praktisert Ledelsen ved den enkelte enhet/virksomhet må sikre at ansatte som arbeider med barn og unge har kunnskap om lovverket som regulerer deres meldeplikt til barnevernet. De må forventes både å ha kunnskap om hvordan organisasjonen skal håndtere saker der det er mistanke om omsorgssvikt, og de må ha kunnskap om den personlige meldeplikten. Innlandet Revisjon IKS Side 56

57 C. FUNGERER SAMARBEIDET MELLOM BARNEVERNET OG DE INSTANSER SOM SER BARNA OG DERES FAMILIE GODT NOK? Etter barnevernloven 3-2 har den kommunale barneverntjenesten plikt til å samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse lovpålagte oppgaver. Barnevernloven 6.7 fastsetter at dersom meldingen kommer fra en offentlig instans skal barnevernet gi tilbakemelding om hvorvidt det er åpnet en undersøkelse. Hvis det opprettes undersøkelse skal den offentlige instansen få en ny tilbakemelding når undersøkelsen er avsluttet med opplysninger om saken er henlagt, eller om barnevernet følger opp saken videre. C.1 AUTORITATIVE KILDER SOM ER RETNINGSGIVENDE FOR SAMARBEID NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt er laget av barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet med bakgrunn i at en har sett at barn og unge med store og sammensatte problem har behov for hjelp fra flere tjenester. Noen barn opplever å bli skjøvet fra tjeneste til tjeneste, der ingen tar ansvar. Andre får hjelp fra flere instanser, men hjelpen er ikke koordinert. Behovet for et helhetlig tilbud til barn og unge i kommunene er derfor stort. Det sies i NOU 2009:22 at Tidlig innsats overfor utsatte barn og familier er av stor betydning for å gi barn stabile og trygge rammer for utvikling og vekst. Departementet har derfor som mål at barn og unge skal få helhetlig og koordinert hjelp til rett tid. Tiltak bør ligge på et lavest mulig nivå. C.2 LOVVERK DE ULIKE INSTANSENE ER UNDERLAGT HVA GJELDER SAMARBEID Det er flere lovbestemmelser som pålegger tjenesteyterne å samarbeide med andre tjenester og forvaltningsorganer. Vi gjengir noen av de mest relevante bestemmelsene nedenfor. Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger i 3-4 kommunene å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven. Barnehagens plikt til å samarbeide følger av barnehagelovens 21: «Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten bistand i klientsaker.» Videre sies det i lovens 22 at «Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side». Bestemmelsen i loven favner vidt og gjelder i forhold til både helse- og omsorgs-, sosial- og barneverntjenesten. Kravet til skolen om samarbeid fremgår indirekte av opplæringslovens 15-3: «Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta». Videre står det i 15-4: «Personalet skal vere på vakt overfor forhold som bør føre til tiltak fra sosialtenesta, og skal av eige tiltak gi sosialtenesta opplysninger om slike forhold» Fra KS: Veileder: Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn ungdom familier Innlandet Revisjon IKS Side 57

58 Opplæringsloven synes ikke å ha tilsvarende plikt til å søke samarbeid med helse- og omsorgstjenesten. Dette må ses i sammenheng med skolehelsetjenesten som har skolen som sitt særlige arbeidsområde. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 13, andre ledd inneholder bestemmelser om samarbeid med andre sektorer og forvaltningsnivåer: «Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgavene som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen gi uttalelser og råd og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomheten og i de samarbeidsorganene som blir opprettet.» C.3 VEILEDERE, RAMMEPLAN, RUNDSKRIV Autoritative kilder ut over lovbestemmelsene vi har vist i forrige avsnitt er blant annet: Rammeplanen for barnehagen 16 «Det bør etableres et generelt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnevern. Den enkelte kommune må finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehage og barnevern skal samarbeide. Et samarbeid basert på jevn og formalisert kontakt, på felles mål i forhold til barnet og på kunnskap om hverandres arbeidsoppgaver og arbeidsform bør tilstrebes. Barnehagen og barnevernet er to av flere aktører som bidrar til å skape trygge oppvekstvilkår for små barn.» I Veilederen Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten pkt. 5.6 ser vi at det for mange barnehager vil være praktisk å kunne henvende seg til en fast kontaktperson hos barnevernstjenesten. Oppgaver til denne kontaktpersonen kan være å informere om barnevernstjenestens arbeid til ansatte i barnehagen eller til foreldre på foreldremøter. Kontaktpersonen kan også bidra med råd og veiledning til personalet i barnehagene når de er bekymret for et barn, og være en drøftingspartner for barnehagestyrer i anonyme drøftinger. I forskrift om helsestasjon og skolehelsetjeneste sies det følgende i 2-1 tredje ledd: «Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med fastlegene, med andre kommunale tjenester, med tannhelsetjenesten, med fylkeskommunen og med spesialisthelsetjenesten.» Vider står det i 2-2: «Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom, og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon.» I veilederen Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjeneste står det i punkt 2.3.2: «Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal samarbeide med andre kommunale tjenester som for eksempel sosialtjenesten, barnevernstjenesten, barnehage, skole, PP-tjeneste og hjemmesykepleie. Hvordan man velger å organisere samarbeidet avhenger av 16 Kunnskapsdepartementet: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006 Innlandet Revisjon IKS Side 58

59 den lokale strukturen. Det som er viktig er at man gjennom samarbeid styrker tilbudet til brukerne og bidrar til at det samlede tjenestetilbudet fremstår helhetlig og integrert» C.4 REVISJONSKRITERIER UTLEDET AV LOV OG FORSKRIFT Problemstilling 2: Den andre problemstillingen som ønskes belyst av kontrollutvalget: «Fungerer samarbeidet mellom barnevernet og de instanser som ser barna og deres familie godt nok? - Bidrar samarbeid mellom ansatte i de ulike enhetene til at bekymringer meldes til barnevernet?» Følgende revisjonskriterium er utledet av autoritative kilder som er vist i avsnittene C1 og C2. Det bør være etablert et systematisk samarbeid mellom barnevernet og de instansene som ser barna og deres familier. (Her menes samarbeid mellom barnevernet på den ene siden, og barnehagene, skolene, helsestasjon, PPT, psykisk helse, legetjeneste og sosialtjenesten i NAV på den andre siden. D. IKKE-KOMMUNALE OFFENTLIGE TJENESTEYTERE Tannlegene er underlagt helsepersonell-loven og har opplysningsplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt skal det sendes melding til barnevernet. Politiet har også bestemmelser både i politiloven og instruks om meldeplikt til barnevernet. Etter som disse institusjonene er statlig har vi ikke grunnlag for å gjennomføre noen kontroll av hvordan dette gjennomføres og etterleves. Men vi har likevel kartlagt hvilke rutiner de har hva gjelder meldeplikten til barnevernet. Vi har også spurt dem om hvilket samarbeid de har med barnevernet, uten at dette er satt opp mot revisjonskriterier. Innlandet Revisjon IKS Side 59

60 VEDLEGG 2 RÅDMANNENS UTTALELSE Innlandet Revisjon IKS Side 60

61 Innlandet Revisjon IKS Side 61