Forvaltningsrevisjon Nordre Land kommune

Transkript

1 Innlandet Revisjon IKS Forvaltningsrevisjon Nordre Land kommune Samhandling mellom barnehager og barnevern Rapport

2 FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Samhandling mellom barnehager og barnevern som er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Nordre Land kommune. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave. Kontrollutvalget har ansvaret for å påse at det føres kontroll med at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (Kommunelovens 77. nr 4). Prosjektarbeidet er utført i perioden november 2010 til mars 2011 av forvaltningsrevisor Guro Selfors Lund. Reidun Grefsrud har vært oppdragsansvarlig for prosjektet. Rapportens faktadel ble først sendt dem som ble intervjuet. Vi rettet opp noen feil og mangler som følge av tilbakemeldinger som ble gitt. Utkast til rapport ble sendt rådmannen til uttalelse. Rådmannen hadde ingen merknader eller kommentarer til rapporten. Vi takker alle som har bidratt i form av intervjuer og samtaler for samarbeidet i forbindelse med rapporten. Lillehammer, april Reidun Grefsrud Oppdragsansvarlig Guro Selfors Lund Prosjektansvarlig 2

3 Sammendrag Hovedproblemstillingen i prosjektet var å undersøke om kommunens rutiner og praksis sikrer at barn som utsettes for omsorgssvikt meldes til barnevernet i samsvar med barnehagelovens 22. Vi har undersøkt tre tema som vi antok var relevante for problemstillingen. Disse omhandler rutiner, kompetanse og samarbeid. Undersøkelsen viser at alle barnehagene har innarbeidet en praksis for hvordan de skal håndtere saker der det er mistanke om omsorgssvikt, disse rutinene har ikke vært skriftliggjort. Vi har sett at det kan oppleves som vanskelig å konkretisere hvilke situasjoner/ tilfeller som medfører meldeplikt. Mange saker oppleves som såkalte gråsonesaker. I slike tilfeller melder ikke barnehagene sak til barnevernet, men de sier de gjerne tar en anonym drøfting med barnevernet for å få råd og veiledning. Når det gjelder kunnskap om hvilke tegn og situasjoner som kan medføre plikt til å melde, synes det å råde noe usikkerhet blant dem vi har intervjuet i barnehagene. Ikke alle opplever denne usikkerheten blant dem vi intervjuet, men det er mange nok til at revisjonen mener at kommunen bør følge opp med kursing i tematikken. Kommunen bør også vurdere å innarbeide dette som tema i kompetanseplanen for barnehagene som ut fra det vi forstår fortsatt er under arbeid. Barnevernets deltakelse på personalmøter og på foreldremøter for å informere om tjenesten virker å være positivt og nyttig for både ansatte i barnehagen og for foreldre. Dette er med og bidrar til økt forståelse for og kunnskap om barnevernets arbeid. Det etablerte samarbeidet mellom barnevernet og barnehagene er beskrevet som bra tjenesteyterne beskriver hverandre som imøtekommende og at de har en positiv måte å omgås hverandre på. Barnevernet har blitt mer synlige for barnehagene i de senere årene, både gjennom de etablerte samarbeidsfora og gjennom enkeltsaker der en har samarbeid. Selv om de har etablert godt samarbeid, er det vanskelig å se at dette arbeidet har bidratt til at bekymringer meldes til barnevernet. Praksis som er beskrevet har vist at vanskelige saker dokumenteres, de drøftes internt, og de tas opp som anonyme saker i fagteam. Revisjonens inntrykk er at det etter at saker er drøftet anonymt synes å være lite kommunikasjon om hva som skjer videre i den enkelte sak. Barnehagene tar opp til drøfting vanskelige saker i fagteam, men barnevernet opplever sjelden å motta faktisk melding eller oppfølgende informasjon om hva som blir gjort i saken videre. På grunnlag av våre vurderinger og konklusjoner anbefaler revisjonen følgende: Kommunen/barnehagene har opprettet velfungerende samarbeidsfora gjennom barnehageteam og fagteam. Revisjonen anbefaler at kommunen ser nærmere på hvordan de anonyme drøftingene som tas opp i disse møtene følges opp og kommuniseres etter at det er gitt en anbefaling f.eks fra barnevernet om at det bør sendes melding. Revisjonen anbefaler kommunen/barnehagene å undersøke kompetansebehovet blant de ansatte i barnehagene og å innarbeide konkrete tiltak i gjeldende kompetanseplan for å øke barnehagenes kunnskap omkring det å identifisere barn som utsettes for omsorgssvikt. 3

4 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 Sammendrag Innledning Bakgrunn Formål og problemstillinger Kilder for revisjonskriterier Bestemmelser i lov og forskrift Kommunale bestemmelser Veileder Forskning og utredning Metode Barnehager og samarbeidende kommunale enheter med ansvar for barn Problemstilling 1 - Rutiner Revisjonskriterier Eksisterende retningslinjer/ rutiner Barnehagenes praksis ved bekymringer Vurderinger Problemstilling 2 - Kompetanse Revisjonskriterier Kompetanse i barnehagene Vurderinger Problemstilling 3 - Samarbeid Revisjonskriterier Samarbeid mellom barnehager og barnevern Vurderinger Konklusjoner og anbefalinger Rutiner Kompetanse Samarbeid Anbefalinger Referanser

5 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I oppfølging av plan for forvaltningsrevisjon for perioden , ble det i kontrollutvalgets møte den 15. februar 2010, bestemt at området barnehager skulle prioriteres. Kontrollutvalget ønsket at Innlandet Revisjon IKS skulle ha fokus på tidlig inngripen i en foranalyse i sitt videre arbeid med å utforme et revisjonsprosjekt. Kontrollutvalget behandlet foranalysen om tidlig inngripen i møte den 24. juni 2010 som sak 20/2010. Det ble fattet følgende vedtak: Med bakgrunn i den gjennomførte foranalysen bes revisjonen/ Innlandet Revisjon IKS om å: Utarbeide prosjektplan for et revisjonsprosjekt rettet mot samhandling mellom barnehagene og barnevernet i Nordre Land kommune. Prosjektplanen ble lagt fram og godkjent av kontrollutvalget i sak 31/2010, Formål og problemstillinger Kontrollutvalgets bestilling og Barnehagelovens 22 som pålegger barnehagepersonalet å gi opplysninger til barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt mv. leder til følgende hovedproblemstilling: Sikrer rutiner og praksis at barn som utsettes for omsorgssvikt meldes til barnevernet i samsvar med barnehagelovens 22? Statistikk viser at på landsbasis sto barnehagene kun for 4 % av bekymringsmeldingene som kom inn til barnevernet i Barnehagene i Nordre Land skiller seg ikke ut fra landsgjennomsnittet i så måte, i 2010 fikk de inn 95 meldinger til barnevernet, 2 av disse var fra barnehager. En mulig forklaringsfaktor på hvorfor barnehager melder saker så sjelden til barnevernet, kan være manglende kompetanse hos barnehageansatte og at førskolelærere ikke lærer nok om tematikken i sin utdanning. Samarbeidet eller manglende samarbeid - mellom barneverntjenesten og barnehagene kan være en annen forklaringsfaktor for hvorfor det sjelden meldes saker. Manglende dialog etter at saken er meldt, kan gjøre at barnehager opplever å sitte alene igjen med ansvaret for hva de har satt i gang når de melder fra til barnevernet 2. Elisabeth Backe-Hansen har kartlagt samarbeid mellom barnehager og barnevern på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. En av problemstillingene i 1 Tilsvarende statistikk for 2010 var ikke langt fram fra SSB enda da vi foretok våre undersøkelser. 2 Kronikk i Dagbladet Forskningsprosjektet det her vises til er Små barns rett til beskyttelse som gjennomføres av NTNU Samfunnsforskning og Dronning Mauds Minne Høgskole i samarbeid med bl.a. Redd Barna. 5

6 prosjektet var blant annet knyttet til hva slags rutiner barnehagene hadde etablert for hvordan personalet skulle gå fram i saker der det var mistanke om omsorgssvikt. Backe-Hansen kom fram til at nesten alle barnehagene hadde skrevne eller uskrevne rutiner for hvordan de skulle gå fram i slike saker. Backe-Hansen vurderte det slik at ved en eventuell nærmere undersøkelse av sammenhengen mellom rutinene og barnehagenes meldingsaktivitet bør en i tillegg undersøke om i hvor stor grad slike rutiner brukes 3. Vi kjenner ikke til om det lave antall meldinger skyldes at barnehageansatte i Nordre Land unnlater å melde fra dersom de er bekymret, eller om det skyldes at de ikke er bekymret for flere barn. Eller om det evt er slik at de varsler andre instanser. Årsakene til eventuell underrapportering er komplekse, det er særlig tre temaer som er relevante å undersøke nærmere i forhold til meldingspraksisen. Dette er meldingsrutiner, personalets kompetanse og kvaliteten på samarbeidet mellom barnehagene og barnevernet: 1. Rutiner - Er det etablert rutiner (sentralt og i den enkelte barnehage) for hvordan meldeplikten skal praktiseres? - Praktiseres rutinene? 2. Kompetanse mv - Har personalet i barnehagene kunnskap og forståelse for regelverket og tematikken? 3. Samarbeid med barnevernet - Er det utviklet et godt samarbeid som bidrar til at bekymringer meldes til barnevernet? - Varsles det eventuelt om bekymringer til andre instanser enn barnevernet? 2. Kilder for revisjonskriterier Med revisjonskriterier mener vi de lover, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak, faglige standarder mv som sier noe om hvordan virksomheten skal drives. Hensikten med revisjonskriteriene er at det skal settes opp noen autoritative standarder som kommunens praksis kan måles opp mot og som er grunnlaget for revisjonens vurderinger. I og med at revisjonskriteriene er uttrykk for en norm eller et ideal for hvordan tilstanden bør være på området, danner kriteriene også utgangspunkt for revisjonens anbefalinger

7 2.1 Bestemmelser i lov og forskrift a) Barnehageloven av , nr 64. Lovens formål 1 er at Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagelovens 22 Opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer. b) Forskrift om Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet. Kapittel 5, Samarbeid, pkt 5.2 Barnevernstjenesten (utdrag) Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For at barnevernet skal kunne ivareta denne oppgaven overfor barn i alvorlige situasjoner, vil barnevernet ofte være avhengig av å motta opplysninger fra andre... Det bør etableres et generelt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnevern. Den enkelte kommune må finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehage og barnevern skal samarbeide. Et samarbeid basert på jevn og formalisert kontakt, på felles mål i forhold til barnet og på kunnskap om hverandres arbeidsoppgaver og arbeidsform bør tilstrebes. Barnehagen og barnevernet er to av flere aktører som bidrar til å skape trygge oppvekstvilkår for små barn. c) Lov om barnevernstjenester (barnevernlova bvl.) av , nr 100 Barnevernslovens 1-1 fokuserer på nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernslovens 3-1, 1 ledd pålegger kommunen å drive forebyggende arbeid. Barnevernslovens 3-2 omhandler samarbeid med andre deler av forvaltningen. Det sies i denne paragrafens andre ledd at Barnevernstjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Barnevernslovens ledd Offentlige myndighet skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barnevernstjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt Kommunale bestemmelser a) Nordre Land kommune Kommunedelplan barnehage Vedtatt i kommunestyret

8 I kommunedelplan for barnehage er det utarbeidet egne tiltak og mål med tilhørende frist og plassering av ansvar: Tiltak 3 utarbeiding av kompetanseplan. Målet er å legge til rette for økt faglig kvalitet ved målrettede kompetansetiltak. Tiltak 7 Styrke tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon. Etablering og arbeid i kommunens Barnehageteam vil ha som mål og utvikle og styrke det tverrfaglige samarbeidet i kommunen. Dette er et viktig arbeid som vil komme barn, (og foresatte), i barnehagen med særlige behov til gode. Barnehageteam består av representanter fra barnehagene, barnevernet, PPT og helsestasjonene. b) Kommunale dokument vedrørende saksområdet Vedtekter for kommunale barnehager i Nordre Land. Vedtatt i kommunestyre februar Nordre Land kommune - Kommunedelplan barnehage Praktisk og pedagogisk årsplan for alle barnehager i Nordre Land. Ulike dokument/opplysninger er hentet ut fra hjemmesiden til Nordre Land kommune: (oversikt over alle barnehagene i Nordre Land, link til alle barnehagene sine hjemmesider, organisasjonskart) 2.3 Veileder Veileder, Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten Barne- og Likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Veilederens viktigste formål er å bidra til at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling skal få nødvendig hjelp og omsorg så tidlig som mulig. Veilederen er ment som et redskap for å gjøre det lettere for barnehageansatte å vite hvordan de skal gå fram ved bekymring for et barn. 2.4 Forskning og utredning Vi har sett nærmere på en forskningsrapport av Elisabeth Backe-Hansen. Hun har på oppdrag fra kunnskapsdepartementer og barne- og likestillingsdepartementet kartlagt samarbeid mellom barnehage og barnevern. Resultatet av kartleggingen inngikk som en del av grunnlaget for stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen. Kari Glavin og Bodil Erdal har på oppdrag fra Kommuneforlaget skrevet boken Tverrfaglig samarbeid i praksis- til beste for barn og unge i Kommune-Norge. I boken har de samlet erfaringer fra mange års arbeid innen kommunesektoren. Målet med boken var blant annet at den kunne fungere som en praktisk håndbok om tverrfaglig samarbeid for alle som arbeider med barn og unge i kommunene. Problemstillinger omkring barnehagenes meldingsstatistikk til barnevernet har i det senere vært løftet fram i den offentlige debatten og det er skrevet flere forskningsrapporter på området. Forskning og utredning er ikke brukt direkte som revisjonskriterier i denne rapporten, men det er brukt som kunnskapsgrunnlag. 8

9 3. Metode Problemstillingene er besvart ved å gjennomføre intervjuer og foreta dokumentanalyse. Når det gjelder utvikling av gode rutiner, samarbeid mv er dette i stor grad et ledelsesansvar. I intervjuene var det derfor naturlig å hente informasjon fra styrerne i de tre barnehagene i Nordre Land. Kommunen har flat struktur, og hver barnehage utgjør en egen resultatenhet i organisasjonen. I tillegg til intervju av styrerne har vi foretatt intervju av fire pedagogiske ledere i barnehagene, disse er valgt ut tilfeldig, men likevel slik at alle barnehagene er representert. Vi har også intervjuet leder for barnevernet, leder for helsesøstertjenesten og leder for pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Vi har fått overlevert og nyttiggjort oss av ulik dokumentasjon som har hatt relevans for prosjektet. Vi har blant annet fått praktisk og pedagogisk årsplan fra alle barnehagene og vi har fått kommunedelplan for barnehage Vi har også fått utskrift av hva som er mandatet til barnehageteam i Nordre Land og vi har fått oversendt utkast til plan for kompetanseheving i barnehagene i Nordre Land kommune. Etter vår vurdering har den metoden vi har benyttet vært hensiktsmessig for å kunne svare på de problemstillinger som er satt. Prosjektet er gjennomført vinter 2010/2011. Kommunalsjef Inger Berit Heimdal har vært kommunens kontaktperson overfor revisjonen ved gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet er gjennomført i samsvar med Norges kommunerevisorforbunds standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). Dette innebærer blant annet at referater fra intervjuene er sendt til de vi har intervjuet for verifisering. Vi har også sendt ut faktadelen for kommentarer til styrere i barnehagene (som er intervjuet), leder for barnevern, ledende helsesøster og leder for PPT. Rapportutkast ble oversendt til rådmannen for uttalelse 31. mars Barnehager og samarbeidende kommunale enheter med ansvar for barn Det er store forskjeller i hvordan barnehagetilbudet og arbeidet med oppfølging av barn og unge er organisert i kommune-norge. Noen kommuner har både private barnehager, de har kommunale barnehager og de har familiebarnehager. Det er også ofte stor variasjon i størrelse, altså på hvor mange barn som går i de forskjellige barnehagene. Barnehagetilbudet i Nordre Land består av tre kommunale barnehager, disse er videre delt inn i ti avdelinger. Det er ingen familiebarnehager eller private barnehager i kommunen. De tre barnehagene i Nordre Land ligger geografisk spredt utover i kommunen, de har hver sin styrer og de varierer noe i størrelse. Dokka barnehage består av husene Tonlia, Furulund, Gry og Øygardsjordet. Det er også en friluftsavdeling under Dokka barnehage. Barnehagen har medio mars 2011 til sammen 202 plasser. 9

10 Lisbeth Nygård er enhetsleder og styrer. Det er også ansatt 1,5 årsverk styrerressurs i tillegg til enhetsleder. Nordsinni barnehage består av husene Dæhli og Skogvang. Barnehagen har til sammen 60 plasser. Anne Ingeborg Terningen er styrer. Torpa barnehage består av tre hus, Mariringen, Lundhaug og Solheim. Barnehagen har fem avdelinger, medio mars 2011 var det 93 barn i barnehagen. Gunvor Finstuen Framnes er styrer. Nordre-Land utarbeidet i 2009 nytt styrings- og rapporteringssystem 4. Resultat- og målstyring skulle innføres i alle enhetene fra Målstyring bygger på at målene for kommunens tjenesteyting settes ut fra ulike perspektiv og oppmerksomhet rettes mot flere fokusområder samtidig. I handlingsplan Nordre Land - under programområdet barn og unges levekår - er målet at: Barn og unge skal ha trygge levekår og gode utviklingsmuligheter. Kommunestyret vedtar rammene til den enkelte barnehage, derfor har også barnehagene utarbeidet egne styringskort i forbindelse med innføringen av det nye styrings- og rapporteringssystemet. Barnehagene utgjør resultatenheter, der styrerne har ansvar for budsjett, økonomi og personale. På et felles overordnet nivå har de tre styrerne møter hver tredje uke. Her drøftes ulike administrative saker. Problemstillinger i forhold til meldinger til barnevernet har vært oppe som tema. I alle barnehagene er det personalmøter en gang i måneden, og i alle barnehagene er det ukentlige avdelingsmøter for planlegging av aktiviteter. Barnehagene har utarbeidet felles serviceerklæring der formål med tjenesten er gitt og det er gjort rede for hva tjenesten omfatter. Som grunnlag for arbeidet i barnehagene har revisjonen også fått opplyst at det er utarbeidet stillingsbeskrivelse for alle barnehageansatte i Nordre Land kommune der det på felles ark, gjeldende for alle, står et punkt om opplysningsplikten til Barnevernet. Dette ligger til grunn for arbeidet i barnehagen uavhengig av hvilket stillingskategori en er ansatt i. Styrerne har i intervju fortalt at det har vært lite felles utviklingsarbeid i barnehagene i de senere årene, og at dette til tider har vært et savn for fellesskapet mellom barnehagene. Tidligere var det en stilling som barnehagekonsulent i kommunen. Etter omorganisering til to-nivåmodell i 2001 ble stillingen som barnehagekonsulent fjernet. Fra januar 2005 har barnehagene hatt tilbud om bistand fra rådgiver i utviklingsenheten i 30% stilling, dette sier de ikke har fungert tilfredsstillende. Høsten 2010 ble det lyst ut ny stilling som barnehagekoordinator, personen som ble ansatt tiltrådte 1. mars Stillingen skal ha arbeidssted rådhuset, og den skal kombineres med 50% utvidet styrerressurs i Dokka barnehage. Det er faste møter mellom barnehagene og barnevernet i barnehageteam og fagteam. I møtene deltar barnevernet, PP- rådgiver, helsesøster og barnehagene. Barnehageteamet er et fora på ledernivå der styrere i barnehagene møter sammen med ledere fra de andre tjenestene. Det er fagteam for hver enkelt barnehage, der pedagogisk leder møter sammen med styrer, og representanter fra de tre andre tjenestene. Vi kommer nærmere inn på både fagteam og barnehageteam under den tredje problemstillingen som omhandler samarbeid mellom barnehager og barnevern. 4 J.fr Handlingsplan for , Nordre Land kommune. 10

11 Resultatenhet Familie og helse Barnevernstjenesten, helsesøstertjenesten og PPT er alle samlet organisatorisk under samme resultatenhet Familie og helse. Satsingsområde for enheten Familie og Helse gjengitt i årsmelding for 2009 er: Videreutvikle tverrfaglig samarbeid, internt og eksternt i kommunen, samt satse på kompetanseheving og videreutvikling av eksisterende tjenestetilbud. Dette for å kunne gi brukerne en best mulig tjeneste. Barnevernstjenesten har i alt 7 hjemler. Disse er fordelt på leder, fire saksbehandlere og to tiltaksarbeidere (ansatt i et toårig prosjekt). Formålet med barneverntjenesten er at de skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår, og sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernstjenesten har ansvar for tiltak etter lov om barnevernstjenester. Barneverntjenesten iverksetter både hjelpetiltak og omsorgstiltak. De vanligste hjelpetiltakene er støttekontakt, besøkshjem, råd/veiledning, barnehageplass og støtte til fritidsaktiviteter. Omsorgstiltak er plassering i fosterhjem eller institusjon, enten frivillig eller etter behandling/vedtak om omsorgsovertakelse i Fylkesnemda for sosiale saker. Barnevernet i Nordre Land har utarbeidet en serviceerklæring. Her står det blant annet om formål, hvem som får tjenesten og hva den omfatter. Når det gjelder forebyggende virksomhet har barneverntjenesten spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre deler av forvaltningen når dette bidrar til å løse oppgaver pålagt etter lov. Barnevernstjenesten samarbeider bl.a. med foreldre, barnehager, skoler, PPT, helsestasjon, politi og 2.linjetjenester. (Kilde: I årsmelding for 2009 sto det at barnevernet i Nordre Land hadde en økning av meldinger i løpet av 2009, og de hadde flere akuttplasseringer og flere omsorgsovertakelser. Økningen var i følge leder bekymringsfull, men i tråd med landet for øvrig. Barnevernet mottok i 2010 totalt 95 meldinger. Barnevernsleder sier at det totalt kom inn noen flere meldinger, men at ikke alle meldinger utløser undersøkelser. Det er også slik at noen saker kan ha flere meldere, opplysningene registreres da bare fra en av melderne. Der barnevernet allerede er inne i saken, for eksempel med en undersøkelse, blir eventuell ny melding registrert som opplysninger i saken. Av de 95 registrerte meldingene i 2010 var bare 2 fra barnehager. Helsesøstertjenesten har 3,2 årsverk fordelt på fire personer. Torpa er eget distrikt, der en helsesøster følger barna fra de er 0-16 år gamle. To helsesøstre har ansvar for barn i førskolealder i Dokka og Nordsinni barnehage. Leder for helsesøstrene har ansvar for skolebarn i på Dokka skole (dette er en stor skole med 400 elever). Helsesøstertjenesten har utarbeidet serviceerklæring. I denne står det at tjenesten er basert på helseopplysning og informasjon, rådgivning og veiledning, individuell oppfølging og oppfølging i grupper. Det står videre at de jobber mye tverrfaglig, dette gjennom å delta blant annet i ansvarsgrupper, i barnehageteam og i skoleteam. Helsesøster er ikke inne i barnehagene til faste tider, formalisert samarbeid er ved deltakelse i barnehageteam, fagteam og felles ansvarsgruppemøter. I det 11

12 senere har helsesøster vært involvert i et prosjekt om sosial kompetanse i Torpa barnehage gjennom Fagteamet. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har 3 årsverk. Tjenesten har delt ansvarsområdene internt, der utgangspunktet er fagområde den enkelte kjenner best til. (eks en har hovedfokus på lese- og skrivevansker, en har fokus på språk, og en på adferd). PPT har ikke faste møter med den enkelte barnehage. PPT har initiert et prosjekt i samarbeid med Øverby kompetansesenter som omhandler Språkutvikling som en sosial prosess. Alle ansatte i barnehagene deltar, i tillegg til at helsesøstre og hjemveileder er invitert til samlingene. PPT samarbeider med barnehagene gjennom samarbeid om enkeltbarn, gjennom barnehageteam og gjennom fagteam. I serviceerklæring for PPT står det at de i samarbeid med andre fagfolk skal sørge for at kommunens innbyggere, spesielt barn og unge, får helhetlige og koordinerte tjenester av god kvalitet når de trenger det. Videre står det at PPT skal bistå skoler og barnehager med å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. 12

13 5. Problemstilling 1 - Rutiner Problemstilling 1 - Rutiner Er det etablert rutiner (sentralt og i den enkelte barnehage) for hvordan meldeplikten skal praktiseres? Praktiseres rutinene? 5.1 Revisjonskriterier Barnehagepersonalets meldeplikt (opplysningsplikt) overfor barnevernet er regulert i lov om barnehager 22. opplysningsplikten (utdrag fra loven er gitt i kap 2.2, vedr kriteriegrunnlaget) og barnevernsloven 6-4. Barnehagepersonalet skal til enhver tid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernets side. Videre har de plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. I følge veilederen Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten 5 er det ikke meningen at barnehagen skal ta stilling til om de enkelte vilkårene for å fatte vedtak etter barnevernsloven er oppfylt. Barnehageansatte skal vurdere barnets omsorgssituasjon ut fra sitt faglige ståsted og sin kjennskap til barnet og familien. Opplysningsplikten kan bare oppfylles ved å melde bekymring for barnet til den kommunale barneverntjenesten. Barnehagen sin plikt til å melde faller ikke bort selv om barnehagen forsøker å avhjelpe eller bedre barnets situasjon. Barnehageloven definerer at barnehagene har opplysningsplikt i alvorlige saker, men den utdyper ikke hvilke regler, rutiner eller prosedyrer en barnehage bør ha internt for å møte ansvaret sitt når det oppstår bekymring for et barn. Det framgår likevel av anbefalinger i veilederen hva barnehagene bør gjøre når de er bekymret for et konkret barn: Det vil være hensiktsmessig å snakke med andre ansatte i barnehagen slik at flere kan vurdere grunnlaget for og innhold til bekymringen. Det vil videre være riktig å kontakte barnevernet anonymt dersom de er i tvil om hvordan saken skal håndteres videre. Det skal innhentes samtykke fra foreldrene dersom det ikke er en slik situasjon at en mistenker alvorlig omsorgssvikt. Dersom bekymringen for barnet er så alvorlig at opplysningsplikten er oppfylt, skal barnehagen melde fra til barnevernet umiddelbart. 5 Barne- og Likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet (2009): Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten. 13

14 5.2 Eksisterende retningslinjer/ rutiner Opplysningsplikten til barnehagene gjelder ved alvorlig bekymring, jf. barnevernslovens 6-4 og barnehageloven 22. Det kan ofte være situasjoner der ansatte i barnehagene er bekymret for barn, uten at de nødvendigvis mener det er en så alvorlig situasjon at de plikter å melde om dette til barnevernet. Omsorgssituasjoner der barnehagene blir bekymret kan dermed deles i to, de klart alvorlige sakene som omfattes av meldeplikten, og gråsonesakene der det ikke er entydig hva en skal og bør foreta seg i saken (vi kommer nærmere inn på gråsonesaker i neste avsnitt). Ingen av de tre barnehagene sier at de til nå har hatt nedskrevne rutiner som omhandler hvordan de skal praktisere meldeplikten og det å varsle barnevernet om en bekymringssak. Selv om rutinene ikke er nedskrevet, forteller styrerne og de pedagogiske lederne vi har intervjuet at de alle har en gjeldende praksis for håndtering av bekymringssaker i deres barnehage. Det er utarbeidet egne styringskort for barnehagene gjennom resultat- og målstyringssystemet. Det er utarbeidet en egen barnehageplan, og alle barnehagene har pedagogiske og praktiske årsplaner. Vi finner lite i disse dokumentene som omhandler hvordan barnehagene arbeider med oppfølging av meldeplikten som er nedfelt i lovverket, vi har likevel valgt ut noen avsnitt fra de tre barnehagenes pedagogiske årsplaner. I Dokka barnehage har de konkretisert viktigheten av observasjon i pedagogisk årsplan. I kapittel som omhandler dokumentasjon/ observasjon skriver de at systematisk observasjon er en forutsetning for virksomheten. De skriver videre at observasjon både kan brukes til justering og fornying av planer og det kan brukes som et utgangspunkt for utvikling av innhold i barnehagen. De påpeker også at observasjon kan bidra til at de voksne raskere oppdager barn som trenger særskilt hjelp og støtte. I pedagogisk årsplan for Nordsinni skriver de følgende om arbeid med barn med spesielle behov: Noen barn har spesielle vansker i språklig-, sosial-, eller motorisk utvikling( ) Andre problem som oppstår hos barn, vil tas opp og forsøkes hjulpet av oss i samarbeid med foreldre eventuelt andre samarbeidspartnere. I pedagogisk årsplan for Torpa skriver de blant annet følgende om evaluering: Barnegruppas og det enkelte barns trivsel skal observeres fortløpende. I tillegg skal barnehagens arbeid vurderes i forhold til oppsatte kriterier i Lov om barnehager med forskrifter og andre lokale planer. Barnehagene og de enkelte avdelingene i hver barnehage har ulike kartleggingsverktøy som de benytter i observasjon av barn og for å dokumentere samarbeid med foreldre. Blant skjema som benyttes er observasjonsskjemaet alle med til bruk for å dokumentere mestring og utvikling, skjema for kartlegging for samarbeid mellom foreldre og barnehage og skjema for samtalegrunnlag for foreldre og barnehage. Styrerne i barnehagene har nylig tatt en felles beslutning om å sette rutiner for håndtering av bekymring for barn sterkere på dagsorden i Nordre Land. For å følge opp dette har de kjøpt inn et system som skal hjelpe dem i håndtering av uønskede hendelser og kriser i barnehagen - Omsorg i barnehagen. Systemet består av en perm der ulike tema er tatt opp, slik som sykdom og ulykke, død, 14

15 seksuelle overgrep, vold, mobbing, utsatte barn og andre alvorlige hendelser. Hvordan systemet skal implementeres i det daglige arbeidet var ikke klart enda da vi intervjuet lederne i november Intervju med pedagogiske ledere i de forskjellige barnehagene viser at systemet ikke er tatt i bruk pr mars Barnehagenes praksis ved bekymringer Det å avklare barns omsorgssituasjon kan kreve at barnehagen bruker tid på å foreta vurderinger. De vi har intervjuet i barnehagene forteller at det er sjelden de opplever situasjoner der de mener opplysningsplikten utløses umiddelbart. De fleste sakene er av en slik karakter at de må gjøre nærmere vurderinger av om dette er en sak de bør melde til barnevernet eller ikke. Begrepet gråsonesaker kan beskrive denne type saker der svaret ikke er gitt på forhånd. Begrepet er hentet fra Elisabeth Backe- Hansen (2009) 6, og er visualisert i følgende figur: Systematisk kartlegging av barnets situasjon Ikke gjøre noe Kartlegge mer Det oppstår en bekymring for omsorgssituasjonen til et barn. Samtaler med foreldrene Bekymringen avklares Tiltak i regi av barnehagen Diskusjoner med andre fagpersoner Tltak fra andre tjenester Melding til barnevernet Figur 5.1 Skjematisk modell for prosessen i barnehagen fra bekymring til eventuell melding (Elisabeth Backe-Hansen 2009) Som vist i modellen kan det være en komplisert prosess fra det oppstår en bekymring hos barnehagepersonalet til det eventuelt blir en melding til barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen skriver følgende: barnehagen vil bruke ulike tilnærmingsmåter for å få tak i hva bekymringen egentlig gjelder, hvor alvorlig den er, om barnehagen selv kan gjøre noe, eller om andre for eksempel barnevernstjenesten bør kobles inn (...) Måten barnehagen håndterer sin bekymring på, vil påvirkes av om saken vurderes som alvorlig eller ikke.( ) Vurderes den ikke som så alvorlig, blir beslutningen om å melde en sak eller la det være resultatet av en komplisert beslutningsprosess der flere, mulige handlingsalternativer kan være vurdert og prøvd ut over tid. I saker der det oppstår bekymring for barn, blir det beskrevet en praksis i de tre barnehagene som har mange fellestrekk, men vi ser også at det er noen forskjeller. I alle de tre barnehagene legger de vekt på viktigheten av observasjon og dokumentasjon for å kartlegge barns utvikling. I tilfeller der de 6 Å sende en bekymringsmelding eller la det være NOVA Notat 6/2009. Rapporten er en kartlegging av samarbeid mellom barnehager og barnevern, og er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, og utgjør en del av bakgrunnsmaterialet for stortingsmelding om kvalitet i barnehagen. 15

16 merker tegn på at det kan være noe ekstra med et barn, gjennom oppførsel eller lignende, sier de at dokumentasjon og loggføring blir ekstra viktig. Alle styrerne forteller at det er situasjonsavhengig hva de foretar seg videre i en sak etter at den første perioden med observasjon er gjennomført. Selv om de sier det er situasjonsavhengig hva de gjør i saken videre, nevner alle at de tar saken med inn i fagteam for å drøfte med fagfolk på hvilken måte en bør følge opp bekymringen videre. Vi har i det videre summert opp noe av det styrerne har fortalt oss om praksis i egen barnehage. Dokka barnehage Styrer understreker at meldeplikten er regulert av lovverket og at dette utgjør instruksen barnehagene må forholde seg til ved håndtering av saker der en mistenker omsorgssvikt. Dersom de i barnehagen opplever bekymring for et barns omsorgssituasjon blir dette først fulgt opp ved kartlegging av barnet. Internt i barnehagen er det ukentlige avdelingsledermøter. Her tas det bl. annet opp problematikk omkring barn det er noe med. Tidlig på høsten starter en opp med observasjoner og foretar vurderinger for alle avdelinger om det er barn som trenger ekstra oppfølging el.lign (dette gjelder ikke bare evt barnevernssaker). Mulige problem blir alltid drøftet med foreldrene. Styrer mener personalet i barnehagen har blitt flinkere til å se etter og å snakke om mulig tegn. Dette kan for eksempel være uønsket adferd, endring av adferd eller ting barn sier. Saker tas gjerne opp i fagteam for videre drøfting der. Nordsinni barnehage Barnehagen har fast oppstartprosedyre ved nytt barnehageår og når det starter nye barn i barnehagen. I denne perioden både observeres barna av voksne i barnehagen, og foreldre fyller ut et skriv der de forteller om eget barn, om det er spesielle forhold som barnehagen bør være oppmerksom på. Styrer mener å ha god oversikt, og god bakgrunn/ kjennskap til hva som forventes av ungers oppførsel og av foreldres normalomsorg, både om hva dette innebærer og om hva en ser etter. Hun sier at pedagogene i barnehagen er flinke til å foreta vurderinger, og at hun deltar med personalet både i observasjon av barn og i samtaler med foreldrene ved behov. Assistenter blir også gitt veiledning, dette kan være om hva de skal se etter, hvordan samtale, sette rammer og grenser, ordvalg og lignende. Barnehagen har til nå ikke hatt skriftlige rutiner til bruk i situasjoner der en bekymrer seg. Hva som faktisk blir gjort er avhengig av situasjon, men det er uansett viktig med god dokumentasjon undervegs. Styrer forteller at barnehagen arbeider systematisk med oppfølging av både personalmøter og andre samarbeidsmøter. Det skrives referat og saker tas videre ut fra viktighet. Det hender styrer drar på hjemmebesøk for å snakke med foreldrene, og erfaringen fra dette er god sier hun. Det er ulikt hvordan foreldre tar det når barnehagen tar opp ulike problemstillinger. Reaksjonene til foreldrene kan gi indikasjoner på hvem en eller om en bør gå videre i saken. Ved kontinuerlige notater om barna i dagboken, registrering av språkutvikling og registrering på alle med skjema, har en grunnlag for å se om noe er utenom norm. Barnehagen ser på samspill, klær, sosial utvikling, om barnet er urolig, på voksnes reaksjoner og hvordan de er i voksenrollen. Veilederen Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten er gjennomgått med personalet. Styrer mener at selv om barnehagepersonalet er godt kjent med hva de kan gjøre når de er bekymret er det likevel en styrke at de har kjøpt inn det nye systemet vedr omsorg i barnehagen. Hun håper dette nye systemet skal gi arbeidet mer struktur. 16

17 Torpa barnehage Når det oppstår bekymring for et barn i barnehagen blir problemstillingen i første omgang diskutert av personalet sammen med styrer. Deretter gjennomføres en observasjon, dette blir som oftest dokumentert i loggboken. I barnehagen er det slik at viss de har en gryende bekymring, setter styrer opp en intern tidsfrist for når en eventuelt skal ha gjort mer i saken. Dersom de beslutter å ta saken videre, blir dette ofte gjort gjennom en drøfting i fagteam. Ulike problemstillinger blir også ofte tatt opp med foreldrene, og mye retter seg gjerne da, sier styrer. De sitter gjerne med en bekymring for at samarbeidet med foreldrene skal bli dårlig men styrer sier at det likevel er viktig at foreldrene får den tilbakemeldingen det er behov for å gi. Pedagogiske ledere Vi har hatt samtaler med pedagogisk ledere fra tilfeldig valgte avdelinger i de tre barnehagene. De bekrefter at praksisen i barnehagen ved bekymring er slik styrer har fortalt. De er på samme måte som styrerne opptatt av viktigheten av å dokumentere hendelser som skjer daglig dette kan være hendelser av både positiv og negativ karakter. Alle pedagogiske ledere sier de tar opp vanskelige saker med styrer, og at dette er en viktig støtte når de skal vurdere hva som skal og bør gjøres videre. PPT PPT mottar henvisning fra barnehager, og de vurderer saken de har mottatt internt i sitt team. Som regel er det enkeltbarn som henvises fra barnehagene, men PPT har også vært inne for å observere for å hjelpe en avdeling til å jobbe inn rutiner f.eks for samlingsstund eller organisering av avdelingen. PPT har ikke mottatt saker der de ser direkte at de er feil instans. Men de har hatt saker der de ser etter hvert at barnevernet burde koples inn. Leder for PPT sier at saker ofte kan være vanskelig å plassere, og at det ikke alltid er tydelig hvem som bør trekkes inn. I noen saker kan det være vanskelig for PPT å ta en sak videre til barnevernet fordi de ikke har samme kontakt med barn og foreldre som barnehagen har, og derfor heller ikke ser samspillet og oppfølgingen som barnehagen kan gå og bekymre seg for. Drøftes bekymringen barnehagen har med PPT, kan PPT støtte barnehagen i å gå videre med sin bekymring eller gi råd om hva som bør gjøres. Helsesøster Helsesøster har skriftlige rutiner for hvordan og i hvilke tilfeller de skal sende melding til barnevernet, dette gjelder særlig i forhold til de faste kontrollene på helsestasjon. Det hender at helsesøster diskuterer felles bekymring sammen med barnehagene, men helsesøster sier det ikke er noe mønster i slike saker. Helsesøster opplever en bedring i kontakten med barnehagene, det vil si at de samarbeider mer enn tidligere. Utfallet av felles bekymringssaker kan være ulikt. Det kan være at en diskuterer sak og enes om at det ikke er grunnlag for bekymring. I noen tilfeller kan en ta fellesmøte mellom barnehage, helsesøster og foreldre. Marte Meo terapeut kan koples inn, eller det kan være at en enes om at barnehagen eller helsesøster melder saken til barnevernet. Barnevernet Barnevernet har ikke skriftliggjort rutiner for hva barnehager eller andre skal gjøre når de ønsker å melde en sak. Barnevernsleder sier at en melding kan de ta imot i form av alt fra et brev til at den står skrevet på en post-it lapp. Barnevernet ønsker ikke at det skal være noe formkrav på meldinger, det viktige er at barnehagene faktisk melder. Leder sier likevel at det er ønskelig at en melding er så konkret som mulig, at barnehagen både bør si noe om hvorfor de er bekymret, hva de har tatt opp med 17

18 foreldrene, og hvordan foreldrene reagerte når barnehagen tok opp problematikken med dem. Barnevernet har vært opptatt av at barnehagene må skrive logg. Dette er for eksempel nyttig i de sakene som går til Fylkesnemd. Barnevernsleder sier de opplever at barnehagene har blitt flinkere til å skrive logg der de ser at det kan være noe. Loggføringen kan være en hjelp for barnehagene i å se mer når de går inn i loggen og ser på det som har vært gjort. 5.4 Vurderinger I barnehagene i Nordre Land har de ikke skriftlige rutiner for hvordan meldeplikten skal håndteres, men de har en praksis ved bekymring for barns omsorgssituasjon som synes å være i samsvar med anbefalinger i veileder fra Barne- og Likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Som anbefalt i veilederen bruker ansatte i barnehagene hverandre og de bruker styrerne for å drøfte sine bekymringer. De tar opp mulige problem med foreldre, enten i de vanlige foreldresamtalene, eller de kaller inn til ekstra samtale. Til slutt blir saker tatt opp anonymt med fagpersoner i Fagteam, der både barnevern, helsesøster og PP-rådgiver er representert. Likevel resulterer barnehagenes bekymringer i liten grad i at de sender melding til barnevernet. Det er vanskelig å si hvor mange meldinger barnehagene burde sendt. Barnehagene sto i 2010 for bare 2 av 95 meldinger til barnevernet i Nordre Land. De fleste barn bruker dagen i barnehagen, og forskning viser at det er lite sannsynlig at problemer først viser seg etter barnehagealder. For barnehagen er det tilstrekkelig at man er bekymret for å sende en melding. I veilederen står det at barnehagens plikt til å melde ikke faller bort selv om barnehagen forsøker å avhjelpe eller bedre et barns situasjon. Det er barnevernet som skal ta stilling til om de enkelte vilkårene for å fatte vedtak etter barnevernsloven er oppfylt. I barnehagene i Nordre Land både observerer de og de dokumenterer situasjoner der de er bekymret. Etter vår vurdering har barnehagene stor fokus på mulig omsorgssvikt. Kan det likevel være at barnehagene forsøker å bli "for sikre" før de melder? Barnehagene har fokus på mulig omsorgssvikt, men det synes likevel å være usikkerhet omkring hvilke situasjoner som skal tolkes som tegn på mangelfull omsorgssituasjon for barnet. Dette kommer vi nærmere inn på i kapittel seks. Vi kan heller ikke se at det er utarbeidet rutiner og praksis for hvordan saker skal følges opp etter at de er tatt opp anonymt i Fagteam. Vi kommer nærmere inn på det i kapittel sju. Styrerne har ønsket å systematisere arbeidet med oppdagelse/oppfølging av mulig omsorgssvikt. Revisjonen ser det som positivt at dette er fulgt opp ved innkjøp av et nytt arbeidsredskap i barnehagene Omsorg i barnehagen barnehagens system for å forebygge og håndtere uønskede hendelser og kriser. Systemet var ikke implementert i organisasjonen enda da revisjonen avsluttet undersøkelsene. 18

19 6. Problemstilling 2 - Kompetanse Problemstilling 2 Kompetanse m.v - Har personalet i barnehagene kunnskap og forståelse for regelverket og tematikken? 6.1 Revisjonskriterier Lov om barnehager sier om rollen som styrer i 17 at Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Kommunen kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet. I 18 sies det om det øvrige personalet i barnehagen at: Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer. Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. I anbefalingene i veilederen Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten står det at Det anbefales at barnevernstjenesten deltar og informerer på foreldremøter minimum en gang pr. år. Når barnevernet informerer om sitt arbeid, er dette et bidrag til å erstatte myter med kunnskap. Tiltak nr 3 i Kommunedelplan barnehage Personalets kompetanse og egnethet er motoren i det pedagogiske arbeidet. Alt fra kan bli bedre, og bevisst og langsiktig planlegging er i denne sammenhengen avgjørende. Midlene som er avsatt til kompetansetiltak skal bruker bevisst på områder barnehagen trenger både på kort og lang sikt. En følge av den nye kommuneplan barnehage, er utarbeiding av ny kompetanseplan. Administrasjonen vil høsten 2007 nedsette en arbeidsgruppe for å ta fatt på dette viktige arbeidet. Revisjonen har fått oversendt et utkast av plan for kompetanseheving for barnehagene i Nordre Land Pedagogisk hovedmål i planen er Barn i Nordre Land kommune tilegner seg solide, grunnleggende ferdigheter gjennom barnehagen som læringsarena. Barnehagepersonalet tilrettelegger og dokumenterer barnas erfaringer og utvikling. Vi er usikre på om dette arbeidet er sluttført i og med at det er et utkast av planen vi har mottatt. Vi har derfor valgt å ikke gå nærmere inn på innholdet i denne. 6.2 Kompetanse i barnehagene Krav til kompetanse etter barnehageloven Det er stilt krav gjennom lovverket til hvilken kompetanse en må inneha for å jobbe i barnehage som styrer og som pedagogisk leder. Barnehagene i Nordre Land er godt dekket på dette området, alle styrerne er utdannet førskolelærere, og blant pedagogiske ledere er det kun innvilget noen få dispensasjoner fra utdanningskravet. Dette er bl.a i et vikariat der innehaver av stilling er i svangerskapspermisjon. 19

20 Alle tre barnehagene har satt opp som utfordringer i planperioden i handlingsplanen for at de ser utfordring i å klare å rekruttere og beholde pedagogisk personale. En av styrerne trekker fram at barnehagenes rolle har utviklet seg mye de senere årene og peker på at det stilles stadig flere og større krav til barnehageinnholdet. Det er økte krav til barnehagens innhold både gjennom barnehagenes rammeplan og gjennom stortingsmelding nr 41 om kvalitet i barnehagen (kvalitetsmeldingen). Styrer trekker fram at blant annet det å ha mange ufaglærte kan gjøre det vanskeligere å møte de økte faglige kravene. I Nordsinni har hver avdeling minst to med pedagogisk bakgrunn. Assistentene har noe fagbakgrunn, og noen av dem har lang fartstid i barnehagen. To av de ansatte driver med videreutdanning for å bli førskolelærere. Styrer har videreutdanning i spesialpedagogikk. Styrer mener derfor at det er bra kompetanse og god alderssammensetning blant personalet i barnehagen. Styrer i Torpa sier at barnehagen gjerne kunne hatt mer kompetanse for å takle utfordringer i det å se og oppdage utsatte barn på en god nok måte. Som et tiltak for å møte disse utfordringene har barnehagen ansatt to personer med annen bakgrunn enn den tradisjonelle førskolelærerutdanningen, en med sosialfaglig bakgrunn og en med batchelorgrad i psykologi. Barnehagen har søkt om dispensasjon fra utdanningskravet, men de har valgt å prøve dette for å møte kompetanseutfordringer i barnehagen gjennom en alternativ innfallsvinkel. I Dokka har de fleste avdelingene ansatt førskolelærere som pedagogisk leder, en avdeling har ansatt barnevernspedagog. Styrer og enhetsleder for Dokka har ansvar for et stort område pr i dag er det 202 plasser i barnehagen. Fra høsten 2010 ble det ansatt ny styrer i 100% stilling tilknyttet avdelingene Furulund og Øygardsjordet. I mars 2011 ble det ansatt ytterligere styrerressurs i 50% stilling, denne ressursen skal være knyttet opp mot alle avdelingene i Dokka barnehage. Anbefaling i veileder om at barnevern deltar på foreldremøter Barnevernet har deltatt både på personalmøter og på foreldremøter i barnehagene i Nordre Land. Barnevernsleder sier dette er møter de både ønsker og kan prioritere i større grad nå enn hva de kunne gjøre tidligere med mindre ressurser. Barnevernsleder sier at det er barnehagene som kaller inn til møte dersom de ønsker deltakelse fra barnevernet. Styrer i Torpa sier at målet med å ha med barnevernet på personalmøter har vært at de skal bli bedre kjent, og for å få en økt bevissthet omkring hva det er vi ikke ser. Barnevernet har også vært med på foreldremøte for å informere om seg selv til foreldre og barnehagepersonalet. Barnevernet har deltatt på personalmøte i Nordsinni barnehage og informert om arbeidet sitt. Styrer sier at samarbeidet med barnevernet har utviklet seg til det bedre, og at det merkes at barnevernet har fått mer folk, og at de har større mulighet til å prioritere det tverrfaglige samarbeidet enn de hadde tidligere. Barnevernet har deltatt på foreldremøter i Dokka barnehage for å informere om barnevernstjenesten. De har også deltatt på personalmøter for å informere om hva man bør være obs på/ hva man bør bekymre seg for. 20