OVERHOLDELSE AV MELDEPLIKTEN TIL BARNEVERNET OG SAMARBEID MELLOM BARNEVERNET OG ANDRE. Gjøvik kommune. Innlandet Revisjon IKS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OVERHOLDELSE AV MELDEPLIKTEN TIL BARNEVERNET OG SAMARBEID MELLOM BARNEVERNET OG ANDRE. Gjøvik kommune. Innlandet Revisjon IKS"

Transkript

1 OVERHOLDELSE AV MELDEPLIKTEN TIL BARNEVERNET OG SAMARBEID MELLOM BARNEVERNET OG ANDRE Gjøvik kommune Innlandet Revisjon IKS Rapport /GSL/KR

2 FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet «Meldinger til barnevernet» som er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Gjøvik kommune. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave. Kontrollutvalget har ansvaret for å påse at det føres kontroll med at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (Kommunelovens 77. nr 4). Prosjektarbeidet er utført i perioden november 2013 til februar 2014 av Kari Robbestad og Guro Selfors Lund. Vi takker for godt samarbeid i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. Utkast til rapport er sendt rådmannen til uttalelse. Svaret fra rådmannen er vedlagt rapporten. Feil som er påpekt av rådmannen er rettet opp i den endelige rapporten. Lillehammer, februar 2014 Guro Selfors Lund Oppdragsansvarlig Kari Robbestad Prosjektansvarlig Innlandet Revisjon IKS Side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 SAMMENDRAG MED KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER... 4 KONKLUSJONER... 4 ANBEFALINGER INNLEDNING KONTROLLUTVALGETS BESTILLING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER MELDESTATISTIKK ORGANISERING AV TJENESTENE METODE KILDER FOR REVISJONSKRITERIER ER TERSKELEN FOR Å MELDE TIL BARNEVERNET FOR HØY? SAMARBEIDET MELLOM BARNEVERNET OG DE INSTANSER SOM SER BARNA ER TERSKELEN FOR Å MELDE TIL BARNEVERNET FOR HØY? REVISJONSKRITERIER RUTINER PRAKTISERING AV RUTINER/ MELDEPLIKT KUNNSKAP OG FORSTÅELSE FOR TEMATIKKEN OG REGELVERKET TILBAKEMELDINGER FRA BARNEVERNET REVISJONENS VURDERINGER KONKLUSJONER ANBEFALINGER SAMARBEID MELLOM BARNEVERN OG DE ULIKE INSTANSENE REVISJONSKRITERIER OVERSIKT OVER ETABLERTE SAMARBEIDSORGAN SAMARBEID I FØLGE ANSATTE I NAV, VED HELSESTASJON OG I BARNEHAGENE TILBAKEMELDINGER TIL SAMARBEID FRA BARNEVERNET REVISJONENS VURDERINGER KONKLUSJONER ANBEFALINGER REFERANSER VEDLEGG 1 RÅDMANNENS UTTALELSE Innlandet Revisjon IKS Side 3

4 SAMMENDRAG MED KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Utgangspunktet for denne revisjonen er meldeplikten til barnevernet ved bekymringer for alvorlig omsorgssvikt. Det følger av barnevernlovens 6-4, 2. ledd at offentlige myndigheter har plikt til å gi melding til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for omsorgssvikt. Det følger dessuten av ulike lovbestemmelser at ansatte i de fleste av de enhetene som berøres av denne revisjonen har en personlig plikt til å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet og melde fra til barnevernet dersom de har grunn til å tro at barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Dette gjelder f.eks helsepersonell og ansatte ved skoler og barnehager. Formålet med revisjonsprosjektet var å undersøke om terskelen for å melde til barnevernet er for høy. Prosjektet skulle svare på følgende problemstillinger: 1. Er terskelen for å melde til barnevernet for høy? 2. Fungerer samarbeidet mellom barnevernet og de instanser som ser barna og deres familie godt nok? Kontrollutvalget ønsket fokus på helsevesenet (avgrenset til helsestasjon og skolehelsetjeneste), barnehager og NAV (særlig fokus på flyktningetjenester). Revisjonsprosjektet er gjennomført med en kombinasjon av intervjuer, spørreundersøkelse og dokumentanalyse. Vi har intervjuet leder for helsestasjonstjenester, barnehagesjef, barnevernleder, tre ansatte i NAV, fire ansatte på helsestasjonen og to ansatte i barneverntjenesten. Revisjonen sendte ut en e-postundersøkelse via Quest back til styrerne i alle de 29 ordinære barnehagene i kommunen, samt alle ansatte i fire kommunale og fire private barnehager i kommunen. Det ble totalt sendt ut 152 spørreskjema. Etter to purringer fikk vi inn 108 svar, dette gir en svarprosent på 71 %. I det følgende har vi redegjort for våre konklusjoner og anbefalinger. Vi viser ellers til kapittel 4 og 5 der vi for hver av problemstillingene har redegjort mer utfyllende for revisjonskriterier, resultater fra innhenting av data, våre vurderinger, samt konklusjoner og anbefalinger. KONKLUSJONER Formålet med revisjonsprosjektet var å undersøke om terskelen for å melde til barnevernet er for høy i Gjøvik kommune. Om det faktisk blir meldt for få bekymringsmeldinger til barnevernet er vanskelig å svare på. Revisjonen mener at det er viktig at den enkelte ansatte og leder for hver enhet tar ansvar for sine egne bekymringer relatert til eget lovverk og melder fra når de har en alvorlig bekymring. Plikten til å melde fra til barneverntjenesten faller ikke bort selv om f.eks barnehagen forsøker å avhjelpe eller bedre barnets situasjon. Meldestatistikken viser at omfanget av meldinger har variert fra år til år, men ingen av de tre instansene som er undersøkt har utmerket seg med stor andel av totalt antall meldinger til Innlandet Revisjon IKS Side 4

5 barnevernet. Meldeplikten til barnevernet er personlig. Dette betyr at personalet skal melde fra til barnevernet umiddelbart dersom de har grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt. Spørreundersøkelsen vår blant ansatte i barnehager kan indikere at ansatte bekymrer seg for alvorlig omsorgssvikt uten at dette alltid fører til at det sendes melding til barnevernet. Dette underbygges også av åpne kommentarer fra ansatte som skriver at de synes det er et vanskelig område, og at de er usikre på når meldeplikten oppstår. Spesielt er det en risiko for at det ventes med å sende melding fordi en vil vente og se om forholdene endrer seg over tid. På dette området er loven klar, er det grunn til å tro at et barn er utsatt for omsorgssvikt, er det plikt til å melde. Lederne for enhetene har litt ulike synspunkter på om terskelen for å melde er for høy, men de fleste gir uttrykk for at terskelen ikke er for høy ved deres enhet. PROBLEMSTILLING 1: ER TERSKELEN FOR Å MELDE TIL BARNEVERNET FOR HØY? Siden det er vanskelig å vurdere hva som er det «riktige» antall meldinger har vi valgt en tilnærming til den første problemstillingen der vi ser på tre forhold som vi mener er viktige forutsetninger for at saker meldes til barnevernet. Vi har sett på om det er etablert rutiner for hvordan meldeplikten skal praktiseres, hvordan meldeplikten praktiseres, og om ledere og ansatte har kunnskap og forståelse for regelverket og «tematikken» rundt det å melde. At det er utarbeidet rutiner gir ingen garanti for at meldeplikten overholdes, men klare rutiner/ prosedyrer og kompetanse kan bidra til å gjøre meldeterskelen lavere. Om det faktisk blir meldt for få bekymringsmeldinger til barnevernet er vanskelig å svare på, men våre undersøkelser indikerer at det kan være en viss underrapportering. Fra barnehagene fikk vi direkte svar på dette i spørreundersøkelsen på at de ikke hadde meldt til barnevernet i alle saker der de var bekymret for at barn ble utsatt for omsorgssvikt. Selv om meldeplikten i utgangspunktet er personlig, er det likevel et krav om at kommuneledelsen og den enkelte enhetsleder har etablert et system der forhold som gir grunnlag for å melde blir fanget opp, vurdert, dokumentert og effektuert. Revisjonen har lagt til grunn at det som hovedregel bør være skriftlige rutiner/prosedyrer for hvordan meldeplikten skal håndteres. Gjennomgangen viste at det var utarbeidet skriftlige rutiner i noe varierende grad i de enhetene vi har undersøkt. Revisjonens konklusjon er at de enhetene som ikke har skriftlige rutiner, eller som ikke kan vise til at de har konkrete prosedyrer, bør vurdere å utarbeide slike. I våre undersøkelser har vi sett at det ikke er utarbeidet rutiner i NAV eller ved helsestasjonstjenesten for hvordan en skal gå fram ved bekymring for at et barn er utsatt for omsorgssvikt. I noen barnehager var det utarbeidet rutiner, og det er igangsatt arbeid med å lage felles rutiner for alle barnehagene. I våre vurderinger har vi lagt til grunn at leder for enheten bør sikre at ansatte som arbeider med barn og unge har kunnskap om lovverket som regulerer deres meldeplikt til barnevernet. Revisjonen har fått en beskrivelse av praksis fra alle de som ble intervjuet. Meldinger til barnevernet skal gis skriftlig, dette var alle kjent med. Men ikke alle var kjent med at barnevernet har et standard skjema som kan benyttes ved melding. Revisjonen anbefaler alle enhetene å utarbeide rutiner for Innlandet Revisjon IKS Side 5

6 hva de skal gjøre ved bekymring dette vil være til hjelp for den enkelte når en skal håndtere en bekymring i praksis. Når det gjelder ansattes kunnskap om tematikken er det noe tosidighet i våre funn. På den ene siden beskriver de fleste at de melder hvis de er bekymret, og at de ikke anser det å melde som vanskelig hvis de har en reell bekymring. Samtidig etterspør mange ytterligere kunnskap om «hva en skal se etter?», «hvilke opplysninger trenger barnevernet i en melding?» og de etterspør mer generell informasjon fra barnevernet. PROBLEMSTILLING 2: FUNGERER SAMARBEIDET MELLOM BARNEVERNET OG DE INSTANSER SOM SER BARNA OG DERES FAMILIE GODT NOK? Den andre problemstillingen «om samarbeidet mellom barnevernet og de instanser som ser barna og deres familie fungerer godt nok?» har vi valgt å belyse ved å se på om det er et systematisk og fungerende samarbeid mellom barnevernet og de ulike enhetene når det gjelder meldinger til barnevernet. Barnevernet deltar i få etablerte samarbeidsfora sammen med NAV, barnehagene og helsestasjonstjenesten. De samarbeidsmøtene vi har hørt om fra både barnehager, helsestasjonstjenester og NAV handler for det meste om samarbeid på individnivå, eller det er større informasjonsmøter der det er mange tema/ behov som en ikke klarer få med. Det etterspørres felles treffpunkt som ikke er «stormøter» der hele tjenesteområdene deltar. Barnevernet og helsestasjonstjenestene har nedfelte rutiner for samarbeid, men møtene gjennomføres ikke som forutsatt. Både ansatte ved helsestasjonen og ansatte i barnevernet uttrykte overfor revisjonen behov for flere arenaer der de kunne treffes for felles drøftinger. Tilbakemelding revisjonen fikk var at det ikke var behov for «stormøter» der alle ansatte i barnevern og alle ved helsestasjonstjenestene skal møtes, men det er vesentlig at det er tverrfaglige møter mellom noen fra hver instans og at møtene gjennomføres på systematisk basis. Barnevernet har et saksorientert samarbeid med de ulike instansens som vi har forstått oppleves som godt av de fleste. Revisjonen mener at det likevel bør vurderes om samarbeidet med barnevernet bør styrkes for enhetene. Dette gjelder for samarbeidet med alle de tre områdene vi har sett på; NAV, helsestasjonstjenesten og barnehagene. ANBEFALINGER Revisjonen har følgende anbefalinger: Det er utarbeidet rutiner for samarbeid mellom helsestasjonstjenester og barnevernet, men rutinene samsvarer ikke med praksis. Rutinene bør endres. Tjenestene bør vurdere på hvilken måte systematiske treffpunkt mellom barnevernet og helsestasjonstjenester skal gjennomføres. Det bør vurderes om en skal iverksette systematiske tverrfaglige treffpunkt mellom barnevernet og barnehagene. Innlandet Revisjon IKS Side 6

7 Det bør vurderes mulige treffpunkt mellom NAV og barnevernet som ikke handler om individnivå. Det anbefales at enheter som ikke har skriftlige rutiner eller andre konkrete prosedyrer for hvordan meldeplikten til barnevernet skal håndteres utarbeider slike. Dette kan f.eks. gjøres i sammenheng med en gjennomgang av internkontrollsystemet. Lederne for de ulike enhetene bør gjennomføre tiltak for å sikre at alle ansatte er kjent med lov og regelverk omkring opplysningsplikten til barnevernet. Revisjonen anbefaler at alle ansatte i NAV, ved helsestasjonstjenester og i barnehagene gjør seg kjent med og bruker standard meldeskjema ved meldinger til barnevernet. Innlandet Revisjon IKS Side 7

8 1. INNLEDNING 1.1 KONTROLLUTVALGETS BESTILLING I kontrollutvalgsmøte den 24. januar 2013 fikk Innlandet Revisjon IKS i oppdrag å gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor temaet «Antall meldinger, hvem som melder og samhandling mellom barnevernet og andre instanser». Kontrollutvalget ønsket fokus på om terskelen for å sende meldinger til barnevernet er for høy. Innlandet Revisjon IKS la fram en foranalyse/prosjektplan på kontrollutvalgets møte i sak 05/2013. Følgende vedtak ble fattet (pkt 1): Med utgangspunkt i den fremlagte foranalysen/prosjektplanen bes Innlandet Revisjon IKS om å gjennomføre et revisjonsprosjekt med fokus på etterlevelse av meldeplikten til barnevernet. Prosjektet avgrenses til å gjelde barnehager (både kommunale og private), helsesøster/skolehelsetjenesten og NAV/flyktningetjenesten. Prosjektet ble deretter vurdert utsatt til 2014, men i kontrollutvalgets møte 17.oktober 2013, sak 68/2013 ble det vedtatt at revisjonsprosjektet gjennomføres som planlagt. 1.2 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Kontrollutvalget har hatt tilgang til statistikk som viser antall meldinger til barnevernet. Formålet med revisjonsprosjektet er å undersøke årsaker til at antall meldinger til barnevernet er noe lavere enn forventet. Kontrollutvalget ønsket fokus på helsevesenet (avgrenset til helsestasjon og skolehelsetjeneste), barnehager og NAV (særlig fokus på flyktningetjenester). Kontrollutvalget ønsket å få belyst følgende problemstillinger: 1. Er terskelen for å melde til barnevernet for høy? 2. Fungerer samarbeidet mellom barnevernet og de instanser som ser barna og deres familie godt nok? Det er vanskelig å finne ut om det faktisk blir meldt for få bekymringer til barnevernet i Gjøvik kommune. Revisjonen har derfor valgt å ta utgangspunkt i tre forhold som vi mener er viktige forutsetninger for at saker meldes til barnevernet. Vi har sett på om det er etablert rutiner for hvordan meldeplikten skal praktiseres, hvordan meldeplikten praktiseres, og om ledere og ansatte har kunnskap og forståelse for regelverket og «tematikken» rundt det å melde. Den andre problemstillingen «om samarbeidet mellom barnevernet og de instanser som ser barna og deres familie fungerer godt nok?» har vi valgt å belyse gjennom å se på om det er et systematisk og fungerende samarbeid mellom barnevernet og de ulike enhetene når det gjelder meldinger til barnevernet. Innlandet Revisjon IKS Side 8

9 1.3 MELDESTATISTIKK For å kunne vurdere om terskelen for å sende melding til barnevernet er for høy, er det vesentlig å etablere kunnskap om hvem som melder. Flere offentlige instanser, både statlige og kommunale, er pålagt ved lov å ta kontakt med barnevernet dersom de gjennom sitt arbeid blir gjort oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernets side. Barnevernleder i Gjøvik kommune har sendt oss en oversikt over mottatte meldinger i barnevernet for årene I tabellen under viser vi antall meldinger fra barnehager, helsestasjon og NAV. Tabell 1.1 Meldinger til barneverntjenesten i Gjøvik for årene Meldinger fra Barnehage Helsestasjon/skolehelsetjeneste Sosialkontor (NAV) Totalt antall meldinger alle instanser Tabell 1.1 viser at ingen av de tre områdene som undersøkes, har særlig stor andel av totalt antall meldinger til barnevernet i Gjøvik. Barnehagene og NAV har ligget stabilt i årene 2010 til 2012, mens helsestasjonen hadde en økning av antall meldinger i I 2013 hadde barnehagene samme antall meldinger som i 2012, mens helsesasjonen og NAV og hadde en nedgang i følge tall mottatt fra barnevernssjef. I flere avisartikler i Oppland i 2013 ble det satt søkelys på helsepersonells for høye terskel for å melde fra til barnevernet. Seniorrådgiver i Helsetilsynet ved Fylkesmannen i Oppland uttalte til avisa GD 3 at Helsetilsynet har grunn til å tro at fastlegene, legevaktene, psykiatrisk helsepersonell og sykehusene med poliklinikker og avdelinger burde ha varslet barnevernet i større grad. Han sier at helsestasjonene og helsesøstre endrer bildet noe, men at det varierer sterkt fra kommune til kommune. Media har også satt søkelys på rapportering av saker fra barnehager til barnevernet. Selv om det er langt flere saker som meldes til barnevernet fra barnehager nå enn for få år siden, er det fortsatt underrapportering, ifølge Barneombudet 4. På landsbasis sto barnehagene i 2012 for 7,6 prosent av alle bekymringsmeldinger til barnevernet, noe som er langt mer enn for bare få år siden. Det er likevel for lite, mener nestleder ved ombudet, Knut Haanes. Meldingene kommer inn etter hver som barna blir eldre, i skolen og i skolehelsetjenesten. Det betyr, i følge Haanes, at de også kunne vært meldt fra om tidligere. Av tallene for Gjøvik så vi at barnehagene står registrert med 12 meldte saker 1 I høringssvar fra rådmannen av blir det opplyst at det var 12 meldinger fra barnehager i I samtale med barnevernsleder ble det opplyst at antall meldinger fra barnehagene var 6. Rapporten er oppdatert i henhold til høringssvar fra rådmannen. 2 Vi har ikke mottatt totalt antall meldinger for 2013, men velger likevel å ta inn tallene vi har mottatt for de tre områdene vi har sett nærmere på i våre undersøkelser Innlandet Revisjon IKS Side 9

10 til barnevernet i Revisjonen har fått opplyst at i 2013 hadde skolene til sammenligning med de andre instansene 66 meldinger til barnevernet. 1.4 ORGANISERING AV TJENESTENE Barnevernet i Gjøvik har fagstillinger tilsvarende 15 årsverk og 1,5 årsverk merkantil ressurs. Barneverntjenesten er underlagt tjenesteområdet Barn og familie. På hjemmesiden til kommunen er barneverntjenestens ansvar og plikt definert som: - å undersøke om det er grunnlag for å iverksette tiltak ovenfor barn og deres familier - å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp til rett tid - å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår - å følge nøye med i de forhold som barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Barnevernet samarbeider med foreldre, barnehager, skoler, PPT, helsestasjon, politi og 2.linjetjenester. Hjelpetiltak som ytes er råd og veiledning, barnehage, SFO, besøkshjem, økonomisk stønad og støttekontakt. Det står videre på kommunens hjemmeside at meldinger til barneverntjenesten kan være henvendelse / søknader fra foreldre eller fra andre offentlige instanser eller privatpersoner. Det er definert at meldingene skal være skriftlig og det står at meldinger kan drøftes anonymt. Alle kan melde sin bekymring om barn til barneverntjenesten. Alle som er offentlig ansatt har plikt til å melde bekymring når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling eller andre former for omsorgssvikt. I bestillingen fra kontrollutvalget ble det foretatt en avgrensing av hvilke områder i kommunen som skulle undersøkes: «Prosjektet avgrenses til å gjelde barnehager (både kommunale og private), helsesøster/skolehelsetjenesten og NAV/flyktningetjenesten». Barnehager i Gjøvik er både kommunale og private. Det er 11 kommunale, 17 private og 1 barnehage som er privat eid og hvor det er inngått en samarbeidsavtale med kommunen 5. Det er en administrasjon som organiserer/ administrerer på overordnet nivå. Det er utarbeidet egen barnehageplan, som er politisk vedtatt styringsdokument. Det er videre utarbeidet virksomhetsplan for barnehagesektoren og hver barnehage utarbeider også hvert sitt dokument/plan. Kommunen har tilsynsplikt overfor både kommunale og private barnehager, tilsynene gjennomføres etter samme prosedyre. Ved tilsynene er eier, styrer og foreldre med. Helsestasjonstjenesten har 12,8 årsverk, tjenesten er organisert i tre team, hvert team har egen koordinator. Det er leder for helsestasjonstjenesten som har fag- og personalansvar. Helsestasjonstjenester er en lovpålagt tjeneste til alle barn og unge 0 20 år og til gravide som ønsker å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjonen. Ved helsestasjonen er det ansatt jordmor som arbeider med svangerskapskontroll. Videre er tjenesten inndelt i tre team der hvert team både dekker helsestasjonstjenester og skolehelsetjeneste. 5 Ifølge opplysnigner i rådmannens høringssvar av er det 31 barnehager i Gjøvik kommune. Innlandet Revisjon IKS Side 10

11 NAV er både kommunalt og statlig finansiert. Kontrollutvalget ønsket et fokus på flyktningetjenesten. På oppstartmøte med kommunen ble det informert fra leder av NAV at en slik inndeling ville bli feil hva gjelder NAV. Det er ikke slik at det er en egen avdeling i NAV som håndterer flyktninger og deres barn spesifikt. Kontoret har fem programveiledere som jobber med oppfølging av flyktninger i introduksjonsprogram. Disse jobber hovedsakelig med flyktninger de første to årene mens de har introduksjonsprogram. Kontoret har også sosialfaglige veiledere som følger opp flyktninger som har vært i kommunen lengre og som skal følges opp som andre brukere av NAV. I tillegg er det et bosettingsteam som tar i mot og bosetter flyktningene når de kommer til kommunen. I teamet er det også to som jobber med helsekartlegging og oppfølging av personer som har ekstratilskudd. 2. METODE Revisjonen er gjennomført i samsvar med Standard for forvaltningsrevisjon RSK001 som er en metodikk utviklet av Norges kommunerevisorforbund basert på internasjonale revisjonsstandarder. Revisjonsarbeidet ble innledet med oppstartsmøte med barnehagesjef, konsulent ved barnehagekontoret, leder helsestasjonstjenester, leder barnevern, seksjonsleder NAV, leder NAV og sjef for barn og familie. Selve undersøkelsen er gjennomført ved å bruke en kombinasjon av intervju, spørreundersøkelse og dokumentanalyse. Vi har intervjuet leder for helsestasjonstjenester, barnehagesjef, barnevernleder, tre ansatte i NAV, fire ansatte på helsestasjonen og to ansatte i barneverntjenesten. Revisjonen sendte ut en e-postundersøkelse via Quest back til styrerne i alle de 29 barnehagene i kommunen, samt alle ansatte i fire kommunale og fire private barnehager i kommunen. Styrerne oversendte revisjonen e-postadresser til ansatte før undersøkelsen ble sendt ut. Det ble totalt sendt ut 152 spørreskjema. Etter to purringer fikk vi inn 108 svar, dette gir en svarprosent på 71 %. Det var noe variasjon i antall svar fra de ulike barnehagene, en barnehage hadde en svarprosent på rett under 50 %, ellers hadde alle svarprosent på over 50 %. Bare tre barnehager fikk vi ikke svar fra dette var private barnehager der det kun var styrer som mottok spørreundersøkelsen. Vi mener at kombinasjonen av de forskjellige metodene til sammen gir et tilstrekkelig grunnlag for revisors vurderinger og konklusjoner. Innlandet Revisjon IKS Side 11

12 3. KILDER FOR REVISJONSKRITERIER Med revisjonskriterier mener vi de lover, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak, faglige standarder mv som sier noe om hvordan virksomheten skal drives. Hensikten med revisjonskriteriene er at det skal settes opp noen autoritative standarder som kommunens praksis kan måles opp mot og som er grunnlaget for revisjonens vurderinger. Revisjonskriteriene utledes med utgangspunkt i problemstillingene, og danner grunnlag for hva de innsamlede data vurderes opp mot. I og med at revisjonskriteriene er uttrykk for en norm eller et ideal for hvordan tilstanden bør være, danner kriteriene også utgangspunkt for revisjonens anbefalinger. I kommunelovens 23, 2. setning står det at «Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.» Av dette forstår vi at det må eksistere styringssystem som legger til rette for at ansatte blir gjort kjent med, og etterlever det lovverket de skal arbeide etter. Vi har i de neste avsnittene gått inn på særbestemmelser som er retningsgivende for de enkelte instansene som skal undersøkes i forvaltningsrevisjonen. 3.1 ER TERSKELEN FOR Å MELDE TIL BARNEVERNET FOR HØY? For at kommunenes barneverntjeneste skal kunne gjøre jobben sin, er de avhengige av informasjon om risikoforhold. Dette skjer ved at forskjellige instanser og personer (bl.a. barnehager, skoler, NAV, politi og helsepersoner/helseinstitusjoner) tar kontakt med barnevernstjenesten. Ved at de ulike instansene som ser barna gir opplysninger til barnevernet, kan barnevernet gripe fatt i situasjonen til barn og unge som lever under forhold som skade deres helse og utvikling. Barnevernets rolle er å sørge for at barn får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Det følger av barnevernlovens 6-4, 2. ledd at offentlige myndigheter har plikt til å gi melding til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for omsorgssvikt LOVVERK DE ULIKE INSTANSENE ER UNDERLAGT HVA GJELDER MELDEPLIKT BARNEHAGER: Barnehageloven har blant annet bestemmelser om hvordan barnehagepersonalet plikter å gi melding til barnevernet ved alvorlig bekymring for barn. 22: «Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt». Innlandet Revisjon IKS Side 12

13 HELSESTASJONSTJENESTER: Helsepersonelloven. Lov om helsepersonell mv. eller helsepersonelloven har en egen bestemmelse som pålegger helsepersonell å gi melding til barneverntjenesten dersom de har mistanke om at barn og unge lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. (Bl.a. er helsesøstre, psykisk helse og legetjenesten underlagt dette lovverket). 33: «Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt» NAV: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) har bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. 45 «Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenestens side». «Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak gi opplysninger til barnevernstjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt», VEILEDERE, RUNDSKRIV Som vist i forrige avsnitt, har offentlige tjenesteutøvere en plikt til å melde fra til barnevernet ved alvorlige bekymringer. Det er imidlertid lite konkret å finne i lovverket om hvordan meldeplikten skal innarbeides i instansenes egne rutiner og prosedyrer. Vi har derfor supplert utdragene som er hentet fra lovbestemmelsene med relevante veiledere og rundskriv. BARNEHAGE I følge veilederen Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 6 er det ikke meningen at barnehagen skal ta stilling til om de enkelte vilkårene for å fatte vedtak etter barnevernloven er oppfylt. Barnehageansatte skal vurdere omsorgssituasjonen ut fra sitt faglige ståsted og sin kjennskap til barnet og familien. Opplysningsplikten er et selvstendig og individuelt ansvar som påligger alle barnehageansatte. I veilederen står det videre at det normalt er styreren i barnehagen som gir opplysningene til barneverntjenesten, men at dette kun er en saksbehandlingsregel. Styreren i en barnehage kan ikke overprøve den enkelte ansattes faglige vurdering av om bekymringen for barnet er så alvorlig at opplysningsplikten er oppfylt. Opplysningsplikten kan bare oppfylles ved at det sendes melding til den kommunale barneverntjenesten. Barnehagen sin plikt til å melde faller ikke bort selv om barnehagen forsøker å avhjelpe eller bedre barnets situasjon. 6 Barne- og Likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet (2009): Veileder «Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Innlandet Revisjon IKS Side 13

14 Barnehageloven definerer at barnehagene har opplysningsplikt i alvorlige saker, men den utdyper ikke hvilke regler, rutiner eller prosedyrer en barnehage bør ha internt for å møte ansvaret sitt når det oppstår bekymring for et barn. Det framgår likevel av anbefalinger i veilederen hva barnehagene bør gjøre når de er bekymret for et konkret barn: Det vil være hensiktsmessig å snakke med andre ansatte i barnehagen slik at flere kan vurdere grunnlaget for og innhold til bekymringen. Det vil videre være riktig å kontakte barnevernet anonymt dersom de er i tvil om hvordan saken skal håndteres videre. Det skal innhentes samtykke fra foreldrene dersom det ikke er en slik situasjon at en mistenker alvorlig omsorgssvikt. Dersom bekymringen for barnet er så alvorlig at opplysningsplikten er oppfylt, skal barnehagen melde fra til barnevernet umiddelbart. KRÅD er regjeringens råd for forebygging av kriminalitet, oppnevnt i Statsråd. De har blant annet gitt ut et hefte der de gir råd til helsestasjoner og barnehager. KRÅD skriver at «det er viktig at helsestasjoner og barnehager har rutiner på hvordan man drøfter og dokumenterer sin bekymring og melder fra til barnevernet». «Alle ansatte må ha grunnleggende kunnskap om meldeplikten. Klare rutiner bidrar til å forhindre usikkerhet blant personalet hvis en situasjon skulle oppstå». HELSEPERSONELL HELSESTASJON I veileder fra sosial- og helsedirektoratet 7 sies det at helsepersonell skal sende bekymringsmelding til barneverntjenesten hvis man er bekymret for et barn eller en familie. Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten 8 har bestemmelser som innebærer at de ansvarlige for virksomheten bl.a. skal sørge for at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å gjøre arbeidet på korrekt måte. Videre at det skal foreligge nødvendige prosedyrer og rutiner som sikrer at arbeidet organiseres og utføres i samsvar med de kravene som følger av lov og forskrift. I helsepersonellovens 34, fjerde ledd sies det at det skal utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringer av slike opplysninger. Denne bestemmelsen har som siktemål å forhindre at flere personer utleverer opplysninger om samme pasient etter ulikt vurderingsgrunnlag. Dette fratar imidlertid ikke det enkelte helsepersonellet plikten til å gi opplysninger, og helsepersonellet vil fremdeles ha like stor plikt til å påse at riktig informasjon videreformidles. Dersom det skulle bli uenighet mellom institusjonens ansvarlige og det helsepersonell som ønsker å gi opplysningene, skal den som ønsker å gi opplysninger selv gå direkte til barneverntjenesten, dersom den ansvarlige ikke vil gå videre med opplysningene. 7 Sosial og helsedirektoratet, Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten - veileder til forskrift av 3. april 2003 nr Internkontrollforskrift i helsetjenesten av 20. desember Innlandet Revisjon IKS Side 14

15 NAV I rundskriv nr 35, utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, er lovbestemmelsen i 45 i lov om sosiale tjenester i NAV kommentert: «Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Barn og unge er spesielt sårbare i vanskelige situasjoner og det er viktig at deres særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med NAV-kontoret. Kontoret skal ta hensyn til barn og unges velferd og behov i utforming av tjenestene, og skal bidra til at foreldre får mulighet til å ivareta sitt foreldreansvar. Samarbeid med andre instanser kan være nødvendig. Hvis det er grunn til bekymring for barnets eller den unges livssituasjon, skal dette undersøkes nærmere gjennom samtale med foreldrene. Forhold som gir grunn til bekymring kan være at foreldrene har gjentatte økonomiske disponeringsproblemer, en ustabil livs- eller bosituasjon, store helseplager, rusproblemer eller selv gir uttrykk for bekymring for barnet. NAV-kontoret skal bidra til å finne løsninger sammen med foreldrene. Dette kan være i form av tjenester etter loven eller gjennom samarbeid med andre instanser, som barneverntjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste og helsestasjonstjenesten For å kunne ivareta oppmerksomhetsplikten, må NAV-kontoret kjenne til barneverntjenestens generelle hjelpetiltak, som støttekontakt, besøkshjem, avlastningstiltak i hjemmet, opphold i sentre for foreldre og barn, eller andre foreldrestøttende tiltak.» Det står videre at oppmerksomhetsplikten i seg selv hverken gir rett eller plikt til å gi opplysninger til barnevernet, men ved å oppfylle sin oppmerksomhetsplikt kan NAV-kontoret imidlertid bli kjent med forhold som gjør at kontoret må vurdere om det har plikt til å melde fra til barneverntjenesten. Det står følgende om plikten til å melde: «Plikten til å melde fra til barneverntjenesten gjelder tilfeller og situasjoner omtalt i barnevernloven 4-10 til 4-12 og 4-24: ( her følger opplisting av tilfeller som vi ikke har tatt med ). Plikten til å melde fra til barneverntjenesten omfatter tilfeller der det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt. Det er den enkelte ansatte som har meldeplikt, og dette er et selvstendig og personlig ansvar. Hvordan vedkommende har fått opplysningene er uten betydning. Det mest nærliggende er gjennom å oppfylle oppmerksomhetsplikten i kontakten med foreldrene. Det må vurderes konkret om opplysningene gir grunn til bekymring for om barnet befinner seg i en situasjon som utløser plikt til å melde fra. Det kreves ikke at den ansatte er sikker på at barnets situasjon er alvorlig, men det må foreligge mer enn en vag mistanke om at dette er tilfelle. Når opplysningsplikten foreligger, skal den ansatte umiddelbart melde fra til barneverntjenesten. Det skal ikke foretas ytterligere undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte bekymringen. Opplysningsplikten faller ikke bort selv om vedkommende selv forsøker å avhjelpe situasjonen. Skulle situasjonen vise seg å være mindre alvorlig enn antatt, har den som ga opplysningene til barnevernet likevel ikke brutt taushetsplikten. Meldingen til barneverntjenesten skal være fra navngitt ansatt, eller vedkommendes leder, slik at barneverntjenesten på best mulig måte kan vurdere innholdet i meldingen og behovet for å innhente ytterligere opplysninger. NAV-kontoret bør utarbeide rutiner for hvordan opplysningsplikten skal ivaretas.» Innlandet Revisjon IKS Side 15

16 I rundskrivet står det følgende om anonyme drøftinger: «Den enkelte ansatte ved NAV-kontoret kan kontakte barneverntjenesten for anonyme drøftinger hvis vedkommende trenger råd om hvordan det er best å ta opp barn eller unges situasjon med foreldrene, trenger informasjon om hva barneverntjenesten kan bidra med eller ønsker å diskutere aktuelle problemstillinger. Det kan også være nyttig å diskutere med fagpersoner hvorvidt en bekymring for et barn er så alvorlig at det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten, eller om foreldrene bør eller ikke bør informeres om en melding. Drøftingene skal være anonyme. Dette innebærer at det ikke skal brukes navn, adresser eller andre opplysninger som kan avsløre barnet eller foreldrene identitet.» Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen 9 pålegger kommunen å ha internkontroll. Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige sosiale tjenester og til at sosiallovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. Forskriften gjelder de kommunale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Forskriften definerer internkontroll som «systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen». I følge 6 i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen har kommunen ansvaret for nødvendig opplæring av kommunens personell i arbeids- og velferdsforvaltningen. I rundskrivet som det er referert fra i teksten over, er det kommentert at nødvendig opplæring skal sikre at den enkelte ansatte har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre sine arbeidsoppgaver, slik at tjenestene blir forsvarlige og i tråd med lovens formål. Kommunen og NAV-leder skal gjennom styringssystemer og internkontroll legge til rette for og påse at de ansatte har nødvendige kunnskaper for å kunne løse lovpålagte oppgaver REVISJONSKRITERIER UTLEDET AV LOV, FORSKRIFT OG RUNDSKRIV I kapittel så vi at ansatte i alle de instansene som berøres av denne forvaltningsrevisjonen både har en plikt på seg til å være oppmerksomme på forhold til som kan føre til tiltak fra barnevernet, og de har en plikt på seg til å melde hvis det er slik at de observerer forhold som skal medføre melding. Det må forventes at den lovbestemte meldeplikten etterleves av alt relevant personell. For å kunne etterleve plikten forutsettes det at de ansatte har kunnskap om og forståelse for regelverket. Hvis ikke de ansatte er kjent med regelverket som regulerer ansattes oppmerksomhetsplikt og meldeplikt, kan det være en risiko for at viktig informasjon som kan føre til tiltak fra barnevernet ikke sendes barneverntjenesten i kommunen. Selv om meldeplikten er personlig, er det krav om styringssystemer i kommunen som må tydeliggjøre hvor ansvar er plassert, sikre at kompetansen er tilstrekkelig og at forhold som kan gi grunnlag for meldeplikt blir fanget opp, vurdert, dokumentert og effektuert når det er aktuelt å melde. Dette følger blant annet av kommunelovens 23.2 om rådmannens ansvar for «betryggende kontroll», av 9 Fastsatt av Arbeidsdepartementet 19. november 2010 med hjemmel i lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 5. Innlandet Revisjon IKS Side 16

17 lov- og forskriftsbestemmelser om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten, i bestemmelser om internkontroll i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og i barnehageloven hvor det sies at kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Ut fra det som står i lov og veiledere, leser vi at det må være kunnskap i de enkelte instansene om hvordan de ansatte skal gå fram når de møter problemstillinger som handler om barn som kan være utsatt for omsorgssvikt. For at denne kunnskapen skal være tilgjengelig for alle, enten de har fagutdannelse eller er ufaglært assistent, enten de har vært ansatt i mange år, eller er nytilsatt, bør dette være skriftliggjort gjennom rutiner. Det vil og være vesentlig at rutinene er kjent, og at de praktiseres, slik at barns rettsikkerhet er sikret gjennom at personalet kjenner den lovpålagte plikten. Problemstilling 1: Den første problemstillingen som ønskes belyst av kontrollutvalget «Er terskelen for å melde fra om bekymringer til barnevernet for høy?» For å undersøke dette har revisjonen valgt å se på om det er etablert rutiner for hvordan meldeplikten skal praktiseres, om rutinene praktiseres, og om de ulike instansene har kunnskap og forståelse for regelverket og «tematikken» rundt det å melde? Følgende revisjonskriterier er utledet av autoritative kilder som er vist i kapittel 3: Det bør være utarbeidet skriftlige rutiner/prosedyrer for hvordan meldeplikten skal håndteres. Rutinene bør være kjent og bli praktisert Ledelsen ved den enkelte enhet/virksomhet må sikre at ansatte som arbeider med barn og unge har kunnskap om lovverket som regulerer deres meldeplikt til barnevernet. 3.2 SAMARBEIDET MELLOM BARNEVERNET OG DE INSTANSER SOM SER BARNA Fungerer samarbeidet mellom barnevernet og de instanser som ser barna godt nok? Etter barnevernloven 3-2 har den kommunale barneverntjenesten plikt til å samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse lovpålagte oppgaver. Barnevernloven 6.7 fastsetter at dersom meldingen kommer fra en offentlig instans skal barnevernet gi tilbakemelding om hvorvidt det er åpnet en undersøkelse. Hvis det opprettes undersøkelse skal den offentlige instansen få en ny tilbakemelding når undersøkelsen er avsluttet med opplysninger om saken er henlagt, eller om barnevernet følger opp saken videre AUTORITATIVE KILDER SOM ER RETNINGSGIVENDE FOR SAMARBEID NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt er laget av barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet med bakgrunn i at en har sett at barn og unge med store og sammensatte problem har behov for hjelp fra flere tjenester. Noen barn opplever å bli skjøvet fra tjeneste til tjeneste, der ingen tar ansvar. Andre får hjelp fra flere instanser, men hjelpen er ikke Innlandet Revisjon IKS Side 17

18 koordinert. Behovet for et helhetlig tilbud til barn og unge i kommunene er derfor stort. Det sies i NOU 2009:22 at Tidlig innsats overfor utsatte barn og familier er av stor betydning for å gi barn stabile og trygge rammer for utvikling og vekst. Departementet har derfor som mål at barn og unge skal få helhetlig og koordinert hjelp til rett tid. Tiltak bør ligge på et lavest mulig nivå LOVVERK DE ULIKE INSTANSENE ER UNDERLAGT HVA GJELDER SAMARBEID Det er flere lovbestemmelser som pålegger tjenesteyterne å samarbeide med andre tjenester og forvaltningsorganer. Vi gjengir noen av de mest relevante bestemmelsene nedenfor. Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger i 3-4 kommunene å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven. Barnehagens plikt til å samarbeide følger av barnehagelovens 21: «Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten bistand i klientsaker.» Videre sies det i lovens 22 at «Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side». Bestemmelsen i loven favner vidt og gjelder i forhold til både helse- og omsorgs-, sosial- og barneverntjenesten. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 13, andre ledd inneholder bestemmelser om samarbeid med andre sektorer og forvaltningsnivåer: «Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgavene som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen gi uttalelser og råd og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomheten og i de samarbeidsorganene som blir opprettet.» VEILEDERE, RAMMEPLAN, RUNDSKRIV Autoritative kilder ut over lovbestemmelsene vi har vist i forrige avsnitt er blant annet: Rammeplanen for barnehagen 10 «Det bør etableres et generelt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnevern. Den enkelte kommune må finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehage og barnevern skal samarbeide. Et samarbeid basert på jevn og formalisert kontakt, på felles mål i forhold til barnet og på kunnskap om hverandres arbeidsoppgaver og arbeidsform bør tilstrebes. Barnehagen og barnevernet er to av flere aktører som bidrar til å skape trygge oppvekstvilkår for små barn.» I Veilederen Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten pkt. 5.6 ser vi at det for mange barnehager vil være praktisk å kunne henvende seg til en fast kontaktperson 10 Kunnskapsdepartementet: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006 Innlandet Revisjon IKS Side 18

19 hos barnevernstjenesten. Oppgaver til denne kontaktpersonen kan være å informere om barnevernstjenestens arbeid til ansatte i barnehagen eller til foreldre på foreldremøter. Kontaktpersonen kan også bidra med råd og veiledning til personalet i barnehagene når de er bekymret for et barn, og være en drøftingspartner for barnehagestyrer i anonyme drøftinger. I forskrift om helsestasjon og skolehelsetjeneste sies det følgende i 2-1 tredje ledd: «Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med fastlegene, med andre kommunale tjenester, med tannhelsetjenesten, med fylkeskommunen og med spesialisthelsetjenesten.» Vider står det i 2-2: «Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom, og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon.» I veilederen Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjeneste står det i punkt 2.3.2: «Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal samarbeide med andre kommunale tjenester som for eksempel sosialtjenesten, barnevernstjenesten, barnehage, skole, PP-tjeneste og hjemmesykepleie. Hvordan man velger å organisere samarbeidet avhenger av den lokale strukturen. Det som er viktig er at man gjennom samarbeid styrker tilbudet til brukerne og bidrar til at det samlede tjenestetilbudet fremstår helhetlig og integrert» REVISJONSKRITERIER UTLEDET AV LOV OG FORSKRIFT Problemstilling 2: Den andre problemstillingen som ønskes belyst av kontrollutvalget: «Fungerer samarbeidet mellom barnevernet og de instanser som ser barna og deres familie godt nok?» Følgende revisjonskriterium er utledet av autoritative kilder som er vist i avsnittene. Det bør være etablert et systematisk samarbeid mellom barnevernet og de instansene som ser barna og deres familier. (Her menes samarbeid mellom barnevernet på den ene siden, og barnehagene, helsestasjon og sosialtjenesten i NAV på den andre siden). Innlandet Revisjon IKS Side 19

20 4. ER TERSKELEN FOR Å MELDE TIL BARNEVERNET FOR HØY? Den første problemstillingen som ønskes belyst av kontrollutvalget: «Er terskelen for å melde fra om bekymringer til barnevernet for høy?» For å undersøke dette har revisjonen valgt å se på om det er etablert rutiner (pkt 4.2) for hvordan meldeplikten skal praktiseres, om meldeplikten praktiseres (pkt 4.3), og om de ulike ledere og ansatte har kunnskap og forståelse (pkt 4.4) for regelverket og «tematikken» rundt det å melde. 4.1 REVISJONSKRITERIER Følgende revisjonskriterier er utledet av autoritative kilder vist i kapittel 3: Det bør være utarbeidet skriftlige rutiner/prosedyrer for hvordan meldeplikten skal håndteres. Rutiner og regelverk bør være kjent og bli praktisert Ledelsen ved den enkelte enhet/virksomhet må sikre at ansatte som arbeider med barn og unge har kunnskap om lovverket som regulerer deres meldeplikt til barnevernet. 4.2 RUTINER Revisjonen har hatt oppstartmøte med flere ledere i Gjøvik kommune. Vi har intervjuet leder for helsestasjonstjenester, barnehagesjefen i Gjøvik og barnevernleder. Vi har i tillegg intervjuet tre ansatte i NAV Gjøvik, fire ansatte ved helsestasjonstjenesten i Gjøvik, to ansatte i barneverntjenesten og vi har sendt ut spørreskjema til 152 ansatte i kommunale og private barnehager i Gjøvik RUTINER I FØLGE ANSATTE I NAV GJØVIK Det er ikke utarbeidet egne skriftlige rutiner for å ta opp barns situasjon i NAV Gjøvik. Leder av NAV Gjøvik og seksjonsleder i NAV sa på oppstartmøte med revisjonen at ansattes plikt hva gjelder opplysningsplikt og melding til barnevernet er gitt i forskrift og lov. Revisjonen fikk oversendt kopi av forskrift etter møte. De ansatte nevnte også innholdet i nytt lovverk, der det legges vekt på at barnas situasjon skal være med i vurderinger som blir gjort. Kontrollutvalget ønsket å ha særlig fokus på samarbeid mellom de som arbeidet med flyktninger innen NAV og barnevernet. Med dette som utgangspunkt valgte revisjonen ut tre personer som arbeider med flyktningeproblematikk for intervju. I intervju med ansatte i NAV ble det bekreftet det lederne la fram, at det ikke er etablert egne skriftlige rutiner i NAV Gjøvik for hvordan meldeplikten skal håndteres. Det ble sagt at meldinger skal sendes skriftlig til barneverntjenesten, men at dette ikke er nedfelt i rutiner. I noen tilfeller kan det Innlandet Revisjon IKS Side 20

21 i følge en av de ansatte være hensiktsmessig at leder ved avdelingen signerer meldingen heller enn saksbehandler. Dette kan f.eks. være i tilfeller der det er saker med høyt konfliktnivå. Fra NAV blir meldinger til barneverntjenesten gitt gjennom brev, det benyttes ikke standard skjema for melding. Det hender ofte at NAV-ansatte blir bedt om å gi opplysninger til barneverntjenesten. Disse blir gitt via standard skjema som barnevernet oversender NAV i den enkelte sak. Det å sende melding til barnevernet er i følge dem som ble intervjuet opp til den enkelte saksbehandlers vurderinger RUTINER I FØLGE ANSATTE I HELSESTASJONSTJENESTER Leder av helsestasjonstjenesten opplyser at det ikke er utarbeidet egne skriftlige rutiner for helsestasjonstjenesten i Gjøvik for melding til barnevernet. Det blir henvist til at lovverket inneholder pålegg om at tilfeller med vold, overgrep og andre tilfeller av alvorlig omsorgssvikt skal meldes til barnevernet. Ved generell bekymring må foreldrene informeres før melding sendes. Det er utarbeidet skriftlige rutiner for samarbeid mellom barnevern og helsestasjonen, dette kommer vi nærmere tilbake til i kapittel 5. Helsestasjonen bruker veileder IS11-54 «Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten». Veilederen er utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet. I følge leder av helsestasjonstjenester har barnevernet et eget skjema som skal brukes av ansatte ved helsestasjonen for melding til barnevernet. Dette skjemaet skal ligge tilgjengelig for ansatte inne på avvikshåndteringssystemet EQS. Leder sier det er ønskelig at hun informeres og er med og skriver under på meldinger når de sendes til barnevernet. Ansatte i helsestasjonstjenesten bekrefter det lederen sier om at det ikke er utarbeidet rutiner for melding til barnevernet. I ett av intervjuene ble det vist til at «utredningsmodellen 11» kunne være til hjelp for å håndtere meldeplikten, men vedkommende mente ellers de manglet gode redskap som kunne ligge til grunn for å vurdere RUTINER I FØLGE ANSATTE I KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I GJØVIK Revisjonen har intervjuet barnehagesjefen i Gjøvik kommune, det ble sendt ut et spørreskjema til alle styrerne i barnehagene i Gjøvik, og til alle ansatte i fire kommunale og fire private barnehager. I følge barnehagesjefen har det ikke vært felles rutiner på dette området for alle barnehagene i Gjøvik. I forbindelse med oppstart av forvaltningsrevisjon om meldinger til barnevernet ble det igangsatt utarbeiding av interne rutiner som skal gjelde for alle barnehagene. Rutinen som er under utarbeiding bygger på lovverket og veilederen «Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten». 11 «Modell for tidlig identifisering og tverrfaglig utredning på individnivå». Prosedyre utarbeidet innen virksomhetsområdet barn og familie. J.fr figur 5.2 side 40. Innlandet Revisjon IKS Side 21

22 Spørreundersøkelsen For å få et bilde av hvem i barnehagene som har svart på spørreundersøkelsen spurte vi om hvilken stilling de hadde og hvor lenge de hadde vært ansatt i barnehagen. 76 % har vært ansatt lenger enn 2 år, 13 % i 1-2 år, mens 11 % har vært ansatt mindre enn ett år. Tabell 4.1 viser hvem som har svart fordelt på hvilke type stilling: Styrer Assisterende styrer Pedagogisk leder Førskolelærer (ikke pedagogisk leder) Barne- og ungdomsarbeider Assistent Annen stilling Spørreundersøkelsen ble sendt til styrerne i alle barnehagene, 23 styrere og 7 assisterende styrere svarte. Vi ser av tabellen at det er flest svar fra styrere, pedagogiske ledere og fra assistenter. Vi spurte respondentene om det er rutiner i barnehagen for hvordan bekymringer (som kan medføre melding til barnevernet) skal håndteres. Vi ønsket å vite om de ansatte kjente til om det var utarbeidet skriftlige eventuelt muntlige rutiner. Vi fikk følgende svar: Tabell 4.2: Har dere rutiner i barnehagen for hvordan bekymringer (som kan medføre melding til barnevernet) skal håndteres? Nei Ja, muntlige Ja, skriftlige Ja, både skriftelige og muntlige Vet ikke Det var 5 % som svarte at de ikke har rutiner i barnehagen for hvordan bekymringer skal håndteres, samtidig var det nærmere 17 % som ikke visste om barnehagen hadde rutiner. 13 % svarte at de kun hadde muntlige rutiner, mens 66 % svarte at det finnes skriftlige rutiner. Revisjonen har sett nærmere på tallene bak tabellen, og kunne se at halvparten av dem som ikke var kjent med om det var rutiner for dette i barnehagen, hadde stilling som assistent. Pedagogiske ledere og førskolelærere var også representert blant dem som svarte at de ikke visste om barnehagene hadde rutiner. Ingen styrere eller assisterende styrere svarte at de «vet ikke» på dette spørsmålet. Innlandet Revisjon IKS Side 22

23 4.3 PRAKTISERING AV RUTINER/ MELDEPLIKT Av svarene i forrige avsnitt så vi at det innen NAV og helsestasjonstjenester ikke var utarbeidet rutiner som skulle beskrive meldeplikten, ut over det som er gitt i lov. Av de ansatte som svarte på spørreundersøkelsen i barnehagene sier 66 % at de hadde skriftliggjorte rutiner. Meldeplikten til barnevernet er gitt i lov, det må derfor forutsettes at det i organisasjonen eksisterer en kjent praktisk gjennomføring av meldeplikten selv om det ikke er utarbeidet skriftlige rutiner på området. De ansatte som ble intervjuet ble spurt hvordan de praktiserte sin personlige meldeplikt, i tillegg spurte vi ansatte i barnehagene om dette gjennom spørreundersøkelsen som ble sendt ut PRAKTISERING AV RUTINER/ MELDEPLIKT ANSATTE I NAV GJØVIK Som beskrevet i kapittel har ikke NAV utarbeidet skriftlig rutine for praktisering av meldeplikten. Men det er sagt at meldingen skal være skriftlig og at det er den enkelte saksbehandler som vurderer om det skal sendes melding. Ved mistanke om omsorgssvikt ble praksis beskrevet som at en først diskuterer med nærmeste leder, deretter skrives meldingen, og nærmeste overordnede signerer som regel meldingen før den sendes til barnevernet. Av flere ble det påpekt at det er viktig med dialog i meldingsfasen om hva som er innholdet i meldingen og at det blir diskutert internt hva som skal stå i en melding. Det kan likevel være noe ulik intern praksis angående dette. En av dem vi snakket med sa at det arbeides individuelt med disse spørsmålene internt, og vedkommende var ikke kjent med hvordan de andre saksbehandlerne gjorde sine vurderinger. Ikke alle hadde benyttet seg av muligheten til å drøfte saker anonymt med barnevernet. Det ble sagt at det hender foreldre henvises til barnevernet for råd og veiledning. Saksbehandler i NAV har også kontaktet psykolog ved helsestasjonen, dette oppleves ofte av familiene som mer ufarlig enn at det meldes til barnevernet. Når det gjelder det å ta opp en sak med foreldre først blir det sagt at dette baseres på en vurdering, da det er forskjell på saker. En av saksbehandlerne sa at det kan være hensiktsmessig med hjemmebesøk for å observere forholdene i hjemmet, men at det kan være vanskelig å få til dette, da besøkene som oftest skjer på dagtid da barna er på skole eller i barnehage. Dersom det er mistanke om alvorlig omsorgssvikt skal melding sendes barnevernet også uten at foreldre er enige i det. På direkte spørsmål om de ansatte ved NAV mener terskelen for å melde er høy mente ingen av dem at egen terskel for å sende melding er for høy, men en av dem sa at ulikt fokus kan medføre ulike terskler. Det ble pekt på at faglig bakgrunn kan ha en betydning for om en sender melding. Videre at det å sende en melding til barnevernet er personavhengig, har en først sendt melding kan det være lettere å sende en ny melding i en annen sak. Ved henvendelser fra andre enheter om mulig behov for å sende melding, som f.eks. fra skole eller barnehage, gir de beskjed om at instansen må melde til barnevernet selv. Innlandet Revisjon IKS Side 23

24 Det ble også sagt at barnevernet ikke er en samarbeidspartner det er så vanlig å ta tidlig kontakt med. I en tidlig fase (når flyktninger bosettes) tas det oftere først kontakt med helsestasjonen, politiet, lege, skole, barnehage, tannlege og folkeregister PRAKTISERING AV RUTINER/ MELDEPLIKT ANSATTE I HELSESTASJONSTJENESTER Gangen i hva en gjør ved mistanke om omsorgssvikt er ikke nedfelt i rutiner, men de vi har intervjuet beskriver relativt lik framgangsmåte på hva som gjøres. Helsesøstrene sier de bruker tid på å diskutere saker anonymt med hverandre ved behov. Det tas ofte kontakt med mottakskonsulent i barnevernet for å drøfte saken anonymt dersom en er usikker og trenger veiledning på hvordan en skal gå videre med saken. Det skilles mellom saker der det er plikt til å melde der en mistenker vold og overgrep, og saker der foreldre skal informeres først. I saker der det er en bekymring for barnet, blir det sagt at det er viktig å informere foreldrene om denne bekymringen. Foreldrene informeres, bekymringsmelding skrives og det tas opp med foreldrene hva det er som bekymrer helsesøster. Åpenhet overfor foreldrene om egen rolle som helsesøster vektlegges. Og det er viktig å oppsummere for foreldrene hva en har observert i samspillet mellom barnet og familien. I følge leder for barnevernet er det et eget meldeskjema som alle offentlige instanser skal ha tilgang til. Barnevernet prøver å sende dette ut til aktuelle instanser slik at de er informert om at dette eksisterer og kan bruke det ved melding. Skjemaet kan være til hjelp/ veiledning for dem som skal melde, da det inneholder informasjon som sier noe om hva en bør konkretisere. Ved intervjuene av de ansatte ved helsestasjonen så vi at ikke alle var kjent med at det foreligget et slikt standardskjema for melding til barnevernet. Leder for helsestasjonen sier det er ønskelig at hun blir orientert og skriver under når det sendes melding til barnevernet fra helsesøstre i de ulike distriktene. Dette blir ikke alltid gjort. Det hender at helsesøstre sender melding til barnevernet uten at leder for tjenesten er orientert om dette. For eksempel hender det at skolehelsetjenesten melder sammen med skolen uten at leder for helsestasjonstjenesten er orientert. I slike tilfeller sier leder at det ofte kan være mer hensiktsmessig at både helsesøster og skole melder at det sendes to meldinger. Samtykkeskjema skal legges fram i møter med foreldrene der det er aktuelt for helsesøster å samarbeide tverrfaglig med andre offentlige instanser. Når samtykkeskjema blir signert, godtar foreldrene at helsesøster kan henvende seg til andre enheter i kommunen med spørsmål/ drøftinger. Det hender at helsestasjonen henviser familier til tverrfaglig team (vi kommer nærmere inn på tverrfaglig team under kapittel 5 om samarbeid). I saker der det henvises til tverrfaglig team brukes som oftest ikke samtykkeskjema, men muntlig spørsmål til foreldrene, og dette noteres i journalen. Ved henvendelse til barnevernet brukes alltid samtykkeskjema. Innlandet Revisjon IKS Side 24

25 Fra helsesøstrene blir det sagt at det er viktig med gode observasjoner og god dokumentasjon og det blir lagt vekt på at journalføring er viktig. Det å rekke å skrive gode journaler kan være en utfordring å få til tidsmessig, men det blir presisert at det er svært vesentlig. Det hender helsesøster blir kontaktet fra nabo eller andre med ønske om at helsesøster skal melde en bekymringssak til barnevernet for dem. Helsesøster henviser da personen videre til barnevernet med begrunnelsen at det er viktig at den som har førstehåndsinformasjon er den som melder. Det hender også at helsestasjon blir kontaktet av skole med ønske om at helsestasjon skal melde sak. Skolen har selv ansvar for å melde sak til barnevernet og kan ikke bruke helsesøster til å gjøre dette for seg. Helsesøstrene er kjent med meldeplikten ved alvorlig omsorgssvikt/ alvorlig atferdsendring. Men det blir sagt at en ofte møter saker som blir «imellom» - som ikke er helt klare. Da er det viktig å legge opp samtalen/ samarbeidet med foreldrene slik at forslag en kommer med blir ufarlig for foreldrene. Jordmor arbeider forebyggende, med oppfølging av foreldrene i løpet av svangerskapet. Det hender jordmor er bekymret, og kopler inn helsesøster slik at helsesøster og mor blir kjent før nedkomsten. Det blir da innhentet samtykke om dette av mor, og det blir journalført at helsesøster er kontaktet. Det kan være mange gråsonesaker der en er usikker på omsorgsevnen, men ikke nødvendigvis mener at det vil være en barnevernssak. Det er frivillig å gå på svangerskapskontroll, men jordmor sier hun har reagert på at få innvandrerkvinner kommer. Hun har derfor sendt informasjon og visittkort til flyktningetjenesten/nav slik at de kan formidle informasjon om jordmortjenesten. I tillegg har hun også levert informasjon og visittkort på ultralyd-poliklinikk ved sykehuser for utdeling til gravide der. Vi spurte om de ansatte i helsestasjonstjenesten mente at terskelen for å melde til barnevernet er for høy, og fikk følgende svar: To av de ansatte mente at terskelen for å melde ikke er for høy, mens de andre to mente at den kan nok være noe for høy. Det ble presisert at det er viktig med kursing og opplæring slik at de kan lære mer om hva de skal se etter. En av helsesøstrene sa at mange foreldre fortsatt føler at det å koble på barnevernet er svært alvorlig og det kan gjøre at helsesøster prøver «snillere» hjelpetiltak først, for eksempel tverrfaglig team. Helsesøster sa at det er utfordrende å være sikker nok til at barnevernet kobles inn PRAKTISERING AV RUTINER/ MELDEPLIKT ANSATTE I KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I GJØVIK Barnehagesjef sier det er viktig å skape bevissthet i barnehagene rundt spørsmålet: «Når skal det meldes?» Dette er tatt opp med ansatte i både de kommunale og private barnehagene. Spørreundersøkelsen I spørreundersøkelsen ble styrerne bedt om i korte trekk å si litt om hvordan de går fram i barnehagen dersom de er bekymret for om et barn er utsatt for omsorgssvikt. Vi gir her et kort sammendrag av hovedtrekkene av svarene (det var i alt 30 svar fra styrere og assisterende styrere). Innlandet Revisjon IKS Side 25

26 En sak starter ofte med at noen i personalet er bekymret/ stusser over ting de observerer enten hos foreldrene eller barna. Barnehagen starter da med observasjoner, der alle hendelser som oppleves som «uvanlige» eller «merkelige» blir loggført. Foreldresamtaler gjennomføres, men dette er avhengig av hva saken gjelder. Dersom barnehagen etter å ha gjennomført observasjoner og foreldresamtaler fortsatt er bekymret, tar de anonym kontakt med barnevernet for å få råd. Dersom rådet er at saken bør meldes, så sendes melding til barnevernet. Observasjon, logg og anonym samtale med barnevernet går igjen i svarene hos de fleste av styrerne. I 21 svar forteller de at de vil kontakte barnevernet anonymt for drøfting/ veiledning. Fire styrere nevner ikke muligheten for å foreta anonym drøfting, men sier de vil sende melding til barnevernet ved mistanke. I fem av svarene blir ikke barnevernet nevnt fra barnehagen i forbindelse med hva de gjør hvis de er bekymret for at et barn er utsatt for omsorgssvikt. Fokus hos disse ligger på dialog med foreldrene, både i form av å fortelle dem hvilke hjelpetiltak som finnes, og i form av å tydeliggjøre for foreldrene deres ansvar for å dekke barnets behov. Vi spurte alle ansatte om de i løpet av det siste året har vært bekymret for at barn har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Tabell 4.4: Bekymring for alvorlig omsorgssvikt. Har du i løpet av det siste året vært bekymret for at et barn har vært utsatt for omsorgssvikt? Nei Ja, 1-2 ganger Ja, flere ganger Vet ikke Total 41,7 50,9 3,7 3,7 100 Det var nær 55 % som sa at de har vært bekymret for at barn har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt i løpet av det siste året. De som svarte at de hadde vært bekymret for at et barn hadde vært utsatt for omsorgssvikt i løpet av det siste året ble stilt et oppfølgingsspørsmål om det ble sendt melding til barnevernet da de siste var bekymret. Tabell 4.5: Ble det sendt melding sist du var bekymret? Ble det sendt melding til barnevernet sist du var bekymret for at et barn hadde vært utsatt for omsorgssvikt? Ja, jeg meldte selv Ja, ledelsen meldte fra Ja, andre meldte Nei Vet ikke Total 15,3 35,6 13,6 27,1 8,5 100 I overkant av 64 % oppgir at det ble sendt melding til barnevernet for de barna de var bekymret for. 27 % sier at det ikke ble sendt melding, mens 8,5 % sier at de ikke vet om det ble sendt melding for de barna de var bekymret for. Vi stilte også et oppfølgingsspørsmål her og spurte hvorfor bekymringen ikke ble meldt til barnevernet. De viktigste årsakene til at det ikke ble sendt melding var at det ble satt i gang hjelpetiltak for barnet i barnehagen uten involvering av barnevernet og at etter nærmere vurdering var barnets problemer ikke så alvorlige likevel. Ellers ble det svart at barnets problemer ble mindre Innlandet Revisjon IKS Side 26

27 over tid, det avventes foreldresamtale, tett foreldrekontakt og foreldreveiledning og to svarte de ikke kjenner/husker årsaken. Revisjonen stilte også spørsmål til de ansatte om de trodde at det ble meldt for få saker fra barnehagen. Tabell 4.6: Meldes for få saker til barnevernet fra din barnehage? Tror du at det meldes for få saker til barnevernet fra din barnehage? Ja Nei Vet ikke Sum Dette er et spørsmål der 39 % har svart «vet ikke». 22 % har svart at de tror at det meldes for få saker til barnevernet, og 39 % svarer nei. Vi stilte videre et åpent spørsmål hvor vi ønsket svar på følgende: «Hva tror du er årsaken til at det ikke meldes flere saker?» Vi har lagt ved et sammendrag av tilbakemeldingene. - Usikkerhet. Tør ikke melde uten at man er sikker. Barnevernet er for mange en "skummel" instans. - Ansatte som ikke er trygge nok på å gjenkjenne tegn til omsorgssvikt. - For lite kunnskap om meldeplikt, hvordan saker skal håndteres og frykt for å gjøre noe "feil" hvis det skulle vise seg å ikke være snakk om omsorgssvikt. Vanskelig å oppdage, eller personalet ikke vet hva de skal se etter - Lite kunnskap. Kanskje man bagatelliserer saker. - For lite informasjon om barnevernet og for dårlig samarbeid med barnevernet. At barnevernet ikke er samarbeidsvillige usikkerhet. Redd for å henge ut noen (familie, barn, nabo, ). Ikke nok kunnskap på å vurdere hva som bør meldes fra el ikke... - For lite kunnskap om meldeplikten, redde for hva foreldrene sier, lite samarbeid mellom de ulike leddene i barnehagen, synes det blir tatt alt for lite alvorlig av ledelsen og folk tror at barnevernet er den store stygge ulven og trenger mer kunnskap om hva barnevernet gjør og at de faktisk prøver å hjelpe/veilede familiene før de tar barna! Usikkerhet rundt nøyaktig hva vi skal se etter. - De ansattes relasjon til foreldrene, usikkerhet rundt hva er tilstrekkelig dokumentasjon, usikkerhet rundt hva skal personalet se etter... - Vi syns vi er veldig nær foreldrene i vår barnehage, og prøver alltid å veilede om noen sliter. Det jobbes ofte tett med foreldrene, enkelte ansatte er nok redd for å sette det på spill. - Vanskelig å vurdere når man skal melde bekymring/ta det opp med foreldrene. Har heldigvis et godt barnevern jeg har ringt for råd og tips et par ganger. - Redd for å gjøre feil, og at foreldrene skal forstå at det er barnehagen som melder, og dermed gjøre samarbeidet og barnets situasjon dårligere. Veldig vanskelig å være sikker på disse sakene. - Tror både foreldre og personale syns det å kontakte barnevernet er litt "skummelt". Lite informasjon om type hjelp de kan gi. Tror det fortsatt ligger litt skam i det. - Jeg tror at vi kommer så nære foreldrene og barna. Vi blir godt kjent med ofte en hel familie. Det tror jeg kan være en faktor. Det er særlig tre forhold som går igjen som svar på hva de mener er årsaken til at det ikke meldes flere saker. Dette er usikkerhet, manglende kunnskap og barnehagens forhold til foreldrene. Innlandet Revisjon IKS Side 27

28 4.4 KUNNSKAP OG FORSTÅELSE FOR TEMATIKKEN OG REGELVERKET Vi spurte de ansatte om de har fått informasjon og opplæring om meldeplikten. Vi har også spurt om de har deltatt på kurs, møter eller annen opplæring og i hvilken grad de føler seg kompetente når det gjelder denne tematikken KUNNSKAP ANSATTE I NAV De ansatte fikk spørsmål om de hadde fått informasjon fra barnevernet om barnevernets oppgaver og rutine for meldinger. De vi intervjuet i NAV sa at de i liten grad hadde fått informasjon fra barnevernet om oppgaver og rutiner for meldinger. Tidligere var sosialkontoret og barnevernet samlokalisert i Gjøvik. De som jobbet i tjenesten før NAV ble opprettet, sa de opplever at det var mindre avstand til barnevernet tidligere enn hva det er nå. Revisjonen er gjort kjent med at en representant fra barnevernet er invitert på personalmøte ved en avdeling i NAV i første halvår av En av dem vi intervjuet hadde tidligere vært ansatt i barnevernet i en annen kommune, og mente dette ga et godt kunnskapsgrunnlag i saker der det er behov for en vurdering av mulig omsorgssvikt. Ikke alle ansatte i NAV har sosialfaglig bakgrunn, og de har da ikke nødvendigvis med seg kunnskap om meldeplikten fra utdanningen sin. Både de som hadde sosialfaglig bakgrunn og de som ikke hadde det, så et behov for mer informasjon om og fra barnevernet i forholdet til NAV. Vi spurte om de ansatte har fått informasjon og opplæring i hvilke plikter de har etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 45, opplysningsplikt til barneverntjenesten. På oppstartmøte med ledelsen i kommunen, ble det sagt av NAV leder at det kan være en risiko for mangel på kunnskap hos veiledere i NAV om «hva jeg skal se etter» og «hvilke opplysninger trenger barnevernet i en melding?» Det ble også sagt at opplysninger om meldeplikten ikke var med i informasjonen til nyansatte, og at dette kunne utgjøre en risiko for at dette ikke var kjent for alle tilsatte. Manglende opplæring / kunnskap kan gi usikkerhet om når en skal eller bør melde og om hva en bør skrive i meldingen. Det er variasjon blant dem vi har intervjuet omkring hvordan de opplever informasjonsflyt om meldeplikt internt i NAV. Det ble både sagt at «informasjon om opplysningsplikten tas ofte opp internt» og det ble sagt at «dette har vi ikke fått informasjon om internt». Noen av de ansatte hadde deltatt på kurs der opplysningsplikten til barnevernet hadde vært tema, men ikke alle hadde deltatt på slike kurs. Kurs som ble nevnt var kurs i regi av Fylkesmannen i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Innlandet Revisjon IKS Side 28

29 4.4.2 KUNNSKAP ANSATTE I HELSESTASJONSTJENESTER Leder for helsestasjonstjenester uttrykte at kunnskap om hverandres tjenester er viktig, men at dette kan være en utfordring, særlig ved nyansettelser og mye utskifting i personalgruppen. Det jobbes med å implementere tverrfaglig utredningsmodell i helsestasjonstjenesten. Tverrfaglig utredningsmodell er en modell for tidlig identifisering og tverrfaglig utredning på individnivå, modellen gjelder for hele virksomhetsområdet Barn og Familie. Det ble også orientert om at det jobbes med en kompetanseplan for Barn og Familie. Her blir innføring i de ulike avdelingenes arbeidsområde tatt opp som et punkt under opplæring av nyansatte. Vi spurte de ansatte på helsestasjonen om de har fått informasjon og opplæring i hvilke plikter de har etter helsepersonell loven, opplysningsplikt til barneverntjenesten. Alle helsesøstrene har hatt opplæring i modell for tidlig identifisering og tverrfaglig utredning på individnivå. Når en skal gjøre vurderinger slik det blir beskrevet i modellen er ett av momentene at en skal bruke «trivselsmodellen» 12. Ved hjelp av utredningsmodellen skal en vite hva som skal gjøres for å kunne identifisere barn og unge som ikke har forventet utvikling på et tidlig stadium. En mulig konklusjon på de vurderinger som skal gjøres ved hjelp av modellen kan være bekymringsmelding til barnevernet. Det ble sagt at det har vært uttrykt et ønske internt ved helsestasjonen om å få integrert «trivselsmodellen» i journalprogrammet for helsestasjonen (Hspro) slik at rutinen kan hentes rett inn i journalen. De ansatte hadde deltatt på flere kurs om tematikken. Av kurs som ble nevnt var kurs om vold og overgrep mot barn, kurs i Kvello modellen sammen med barnevernet og kurset «tør vi si det» der deltakere var barnevern, politi, helsepersonell, jurister m.fl. En av dem vi intervjuet var forholdsvis nyutdannet og hadde mye om plikter etter helsepersonelloven og om opplysningsplikten på skolen. Det ble også vist til hefte «juss for helsesøstre» som en hadde god nytte av. Ansatte ved helsestasjonen sier de er kjent med hvem som skal/ kan kontaktes i barnevernet ved eventuelle spørsmål. De understreker likevel viktigheten av å delta på kurs for å arbeide forebyggende og bli mer bevisst på hva en skal se etter KUNNSKAP ANSATTE I KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I GJØVIK Barnehagesjefen sier at mange ansatte har deltatt på eksterne kurs. I tillegg brukes personalmøtene, i barnehagene og møtene der styrerne deltar til å ta opp temaet opplysningsplikt og meldinger til barnevernet. Hun sier videre at barnehagene må ha kunnskap og må forholde seg til overordnede dokumenter og nasjonale krav. 12 I trivselsmodellen er det satt opp fire spørsmål som skal være til hjelp i vurderingene. «Kan barnet timelig knirkefritt inngå i daglige rutiner?», «Kan barnet alene eller sammen med den voksne håndtere konflikter?», «Kan barnet delta og ivareta egen integritet i samspillet med andre?» og «Kan barnet holde seg selv i gang med aktiviteter igangsatt på eget initiativ hvordan og hvor lenge?». Innlandet Revisjon IKS Side 29

30 Spørreundersøkelsen I spørreundersøkelsen spurte vi om de ansatte var kjent med meldeplikten til barnevernet. Tabellen under viser svarene på dette spørsmålet. Tabell 4.3: Hvor kjent er du med de ansattes meldeplikt til barnevernet (på en skala fra 1-6 der 1 er svært lite kjent med og 6 er svært godt kjent med). Svært godt kjent Svært lite kjent 1 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 I overkant av 32 % sier at de er svært godt kjent med meldeplikten til barnevernet. Videre viser tabellen at nær 55 % har på en skala fra 1 6 krysset av på alternativ 4 og 5. Dette vil si at til sammen 87 % har plasserte seg selv på den øvre delen av skalaen. Ansatte i barnehagene ble spurt om de i sin nåværende jobb har deltatt på eksterne eller interne kurs, samlinger, møter e.l. der ett eller flere av følgende forhold har vært tema. Tabell 4.7: Har du i din nåværende jobb deltatt på eksterne eller interne kurs, samlinger der ett eller flere av følgende forhold har vært tema? Annen opplæring knyttet til meldeplikten Har ikke deltatt på kurs, samlinger e.l. der denne tematikken har vært tatt opp Samtaler med foreldre/foresatte ved bekymringer Samtaler med barnet ved bekymringer Hvilke forhold som personalet bør være oppmerksom på når det gjelder mulig omsorgssvikt Barnevernets arbeid Den ansattes personlige plikt til å melde Litt over ¼ svarte at de ikke hadde deltatt på kurs eller samlinger der denne tematikken har vært tatt opp. Flere hadde deltatt på mer enn ett kurs, 59 % at de hadde deltatt på kurs eller samlinger om den ansattes personlige plikt til å melde. 63 % sa at de hadde deltatt på kurs/samlinger om hvilke forhold personalet bør være oppmerksomme på når det gjelder mulig omsorgssvikt og 48 % som svarte at de hadde deltatt på kurs/samlinger vedrørende barnevernets arbeid. Innlandet Revisjon IKS Side 30

31 Når det gjelder annen opplæring ble det nevnt at de har hatt barnevernet på besøk i barnehagen sammen med ledergruppa, kurs om seksuelle overgrep, kurs/møte smiso, (støttesenter mot incest og seksuelle overgrep) og tverrfaglig seminar. Revisjonen spurte de ansatte i hvilken grad de kjenner seg kompetent når det gjelder risikofaktorer og symptomer en skal se etter for å identifisere barn som er utsatt for omsorgssvikt. Tabell 4.8: På en skala fra 1-6 der 6 er svært kompetent og 1 er svært lite kompetent, hvor kompetent føler du deg til å vurdere risikofaktorer og symptomer du skal se etter for å identifisere barn som er utsatt for omsorgssvikt? Svært kompetent Svært lite kompotent 1 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 Det var i underkant av 6 % som svarte at de følte seg svært kompetent når det gjelder risikofaktorer og symptomer de skal se etter for å identifisere barn som er utsatt for omsorgssvikt. I overkant av 80 % plasserte seg selv i øvre del av skalaen, altså fra punkt 4-6. Vi ser av figuren at det er flest som plasserer seg selv på skalaens punkt fire. Ansatte ble også spurt om i hvilken grad de kjenner seg kompetent når det gjelder å vurdere når/i hvilke tilfeller det bør sendes melding til barnevernet. Tabell 4.9: På en skala fra 1-6 der 6 er svært kompetent og 1 er svært lite kompetent, i hvilke grad føler du deg kompetent når det gjelder å vurdere når/ i hvilke tilfeller det bør sendes melding til barnevernet. Svært kompetent Svært lite kompotent 1 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 På dette spørsmålet var det også nær 6 % som følte seg svært kompetent til å vurdere når/i hvilke tilfeller det bør sendes melding til barnevernet. Til sammen 77 % hadde svart i øvre del av skalaen, altså punktene 4-6. Spørreundersøkelsen ble avsluttet med et åpent spørsmål «Har du andre kommentarer til spørsmålene eller denne tematikken?» Vi så over her at de fleste plasserte seg selv på skalaens øvre halvdel både hva gjelder egen kompetanse til å vurdere risikofaktorer og symptomer, og egen kompetanse i vurdering av når det bør sendes melding til barnevernet. Selv om de fleste plasserte seg på skalaens øvre halvdel, var det mange som etterlyser mer kunnskap i sine åpne kommentarer. Innlandet Revisjon IKS Side 31

32 Vi velger å legge inn et sammendrag av kommentarene som omhandler behov for og ønske om mer kunnskap. - Ønsker mer kurs og foredrag om barnevern osv.!!! Det trengs slik at vi blir mer våkne på temaet! - Kunne tenke meg et kurs for styrer, ass.styrer og ped.ledere som omhandler hva barnevernet regner som godt nok når de gjør undersøkelser i en familie etter en melding. - Ønsker et bedre innblikk i når man skal melde fra til barnevernet, rett og slett bedre kunnskap om hvordan vi kan hjelpe barna som vi er bekymret for. - Vi har også tilfeller hvor vi har vært bekymret, (nevnt dette til mor hvor mor ikke ønsker veiledning og hjelp). Da er det vanskelig å vite hvordan vi skal håndtere saken. - Barnevernet bør ut i barnehager og snakke om jobben de gjør for synliggjøring og å øke kunnskap. De har en jobb å gjøre mtp omdømme, vet mange kvier seg for melde pga dette. De bør også ha gode rutiner på å melde tilbake til melderen slik at den vet at tiltak er satt i gang, mange har inntrykk av at ting ikke blir gjort og bruker også det som en unnskyldning for å ikke melde. - Bør være noe alle barnehager får kurs om. - Mer informasjon om barnevernet slik at terskelen ikke er så høy - Skulle ønske alle ansatte uansett stilling kunne få kurs/ samtaler jevnlig/ oppdateringer i hvordan barnevernet jobber, hvordan vi ansatte kan ta kontakt med barnevernet. Vi trenger å minnes på hvorfor vi skal melde fra og hvordan det bør håndteres. - Flere kurs om risikofaktorer, "tegn" mm. hadde vært også vært nyttig. Hva er god nok omsorg? - Syns vi i vår barnehage er blitt flinkere eller tøffere til å ta avgjørelsen om at vi skal melde, og har blitt flinkere til å ta de riktige/gode samtalene med foreldrene både i forkant og i etterkant av en bekymring. Samtidig er vi mer bevisste på hva som er barnevernssak og hva som er barnehage/ ppt/ osv... sitt område ifht hjelp til barn hvor vi ser at det trengs ekstra tiltak. Tror allikevel at enda mer opplysning generelt rundt barnevernet er på sin plass, og da ikke bare til oss som er styrere eller pedagogiske ledere. - Alle barnehagemedarbeidere bør drilles/kurses mer ifht problematikken. Både for å lære mer om hva vi skal se etter, men samtidig også skille på hva som er "normal" adferd, men der det kanskje trengs litt ekstra innsats fra andre instanser enn nettopp barnevernet TILBAKEMELDINGER FRA BARNEVERNET Barnevernsleder har ikke fått forespørsel om å bistå i eventuell utarbeiding av slike rutiner, og var ikke kjent med om ulike instanser har utarbeidet egne rutiner for å melde. Fra barnevernet ble det opplyst at det finnes et eget meldeskjema som alle offentlige instanser skal ha tilgang til. De prøver å informere om skjemaet så langt det lar seg gjøre, men opplever likevel at ikke alle er kjent med standardskjemaet. Fra barnevernet blir det sagt at barnehagene og helsestasjonen stort sett bruker skjemaet når de mottar meldinger fra dem. Men noen ganger mottar de også meldingen i brevs form, særlig mottar de brev når det kommer meldinger fra NAV. De sier det er en fordel at skjemaet brukes for å få med mest mulig aktuell informasjon. Barnevernet mottar ofte henvendelser fra barnehagene der de ønsker å drøfte saker anonymt, det samme gjør de fra helsestasjonen. Det er også noen telefoner fra NAV, men det oppleves å være noe sjeldnere fra dem enn fra de to andre. Meldinger som kommer inn til barnevernet registreres i postjournalen av merkantilt personale. Meldingene legges deretter til mottakskonsulent som ser på dem og innhenter utfyllende opplysninger der det trengs. Saker forberedes til meldingsmøte som er hver mandag og torsdag. På meldingsmøte blir sakene gjennomgått og diskuterert. Det besluttes om meldingen skal henlegges eller om det skal foretas en videre undersøkelse ut fra det grunnlaget de har mottatt meldingen på. Innlandet Revisjon IKS Side 32

33 Etter at barnevernet har mottatt meldingen skal den vurderes innen en uke. I følge barnevernet kan dette ofte være noe knapp tid for det kan være en stor jobb å innhente opplysninger i saken. En av dem som ble intervjuet i barnevernet mente det var vesentlig at det bør gjennomføres felles skoleringsdager for dem som arbeider med barn, særlig for helsestasjon og barnevern. «Hvordan ser en på barn at de ikke har det godt?» Med en felles skolering hva gjelder utviklingspsykologi kan en trekke i samme retning. Barnehagene kan også trekkes inn i slik type skolering, dette fordrer et samarbeid mellom barn- og familiesjef og barnehagesjef. 4.6 REVISJONENS VURDERINGER Rutiner Ansatte i de enhetene vi har sett på i denne undersøkelsen har plikt til å gi melding til barnevernet dersom de er alvorlig bekymret for omsorgssituasjonen for et barn. Denne plikten er hjemlet i ulike lovverk, jfr. omtale i kapittel 3 om revisjonskriterier. Selv om meldeplikten er personlig, er det likevel et krav om at kommuneledelsen og den enkelte enhetsleder/ virksomhetsleder har etablert et system der forhold som gir grunnlag for å melde blir fanget opp, vurdert, dokumentert og effektuert. Dette følger for det første av rådmannens overordnete ansvar for «betryggende kontroll» med virksomheten i henhold til 23.2 i kommuneloven. Det følger også av andre lov- og forskriftsbestemmelser, rundskriv og veiledninger (jfr. omtale i kap 3). Med dette utgangspunktet mener revisjonen at det bør foreligge rutiner/ prosedyrer som sier noe om hvordan ansatte skal gå fram når de møter problemstillinger som handler om barn som kan være utsatt for omsorgssvikt. For at denne kunnskapen skal være tilgjengelig for alle ansatte, uansett utdannelse eller erfaring har vi vurdert det slik at disse rutinene i hovedsak bør være skriftlige. Som omtalt i kapittel 4.2 viser revisjonens gjennomgang at det i liten grad er utarbeidet skriftlige rutinebeskrivelser. Ved NAV var det ikke utarbeidet rutiner. Ved helsestasjonen viste noen til standard skjema de hadde mottatt fra barnevernet som skulle brukes ved melding, men praksis ut over dette var ikke skriftliggjort. Det er ikke utarbeidet skriftlige rutiner ved helsestajonstjenesten i Gjøvik. Revisjonen har likevel sett at det i virksomhetsområdet barn og familie er igangsatt arbeid med å innarbeide prosedyrer for tidlig identifisering og tverrfaglig utredning av utsatte barn. Disse prosedyrene inneholder momenter som sier noe om når barnevernet skal koples inn. Ut fra gjennomgangen mener revisjonen at NAV ikke kan vise til konkrete prosedyrer for hvordan opplysningsplikten skal håndteres, og det bør utarbeides slike. For barnehagene ble det i forbindelse med oppstart av revisjonsprosjektet startet opp arbeid med å lage felles rutiner for alle barnehagene for hvordan meldeplikten skal håndteres. Det har ikke vært utarbeidet slik felles rutine for meldeplikt for barnehagene tidligere. Spørreundersøkelsen viste likevel at mange av barnehagene hadde rutiner for hvordan meldeplikten skulle håndteres 66 % oppga at de hadde enten skriftlige eller både skriftlige og muntlige rutiner, 13 % hadde muntlige Innlandet Revisjon IKS Side 33

34 rutiner. Revisjonen ser det som viktig at arbeidet som er igangsatt med utarbeiding av rutiner sentralt for barnehagene ikke blir et tillegg for de barnehagene som allerede har rutiner som fungerer. Det er viktig at barnehagesjef og styrere i barnehagene arbeider med rutinene i fellesskap slik at det blir ett felles sett med rutiner og en felles forståelse av hva en skal gjøre i de situasjoner som måtte oppstå. Meldepraksis At det eksisterer rutiner er ingen garanti for at meldeplikten overholdes. Revisjonen har lagt til grunn for vurderingene at rutiner og regelverk også bør være kjent og de må være innarbeidet som praksis i organisasjonen. Meldestatistikken viser at omfanget av meldinger har variert fra år til år, men ingen av de tre instansene som er undersøkt har utmerket seg med stor andel av totalt antall meldinger til barnevernet. Alle tre, både NAV, helsestasjonstjenester og barnehagene hadde en nedgang i antall meldinger i 2013 sammenlignet med året før. De vi intervjuet i NAV og ved helsestasjonstjenesten hadde ulike synspunkt på om terskelen for å melde til barnevernet er for høy, men de fleste mente at egen terskel for å melde ikke var for høy. Revisjonen har ikke data som verken kan bekrefte eller avkrefte dette. Alle de vi intervjuet i NAV var innforstått med at melding til barnevernet skulle være skriftlig, men ingen av dem trakk fram at de brukte/ var kjent med standard meldeskjema fra barnevernet for å sende melding. I samtale med barnevernleder fikk vi høre at tanken bak bruk av standard meldeskjema er at skjemaet skal være til hjelp/ veiledning for dem som melder. Standard skjemaet har en del moment som bør ha vært vurdert når melding sendes til barnevernet. Revisjonen mener det er viktig at ansatte i NAV gjør seg kjent med og bruker dette skjemaet når de melder. Ulik yrkes- og utdanningsmessig bakgrunn hos NAV-ansatte synes å kunne gi usikkerhet hos noen både omkring når en bør melde og hva en bør skrive i en melding. Praksis med hensyn til hva en faktisk gjør ved mistanke om omsorgssvikt synes også å være noe ulik. Noen sier mulig omsorgssvikt diskuteres i kollegiet, mens andre sier at egen vurdering danner grunnlaget for om en melder en sak til barnevernet. Anonym drøfting med barnevernet før en melding sendes ble nevnt, men ble ikke vektlagt blant de ansatte i NAV som vi intervjuet. Dette ble også bekreftet av barnevernet. Ved helsestasjonstjenester synes prosedyrer for tidlig identifisering og tverrfaglig utredning ikke å være tatt aktivt i bruk. Revisjonen mener det er viktig at ledelsen sikrer at ansatte både er kjent med og bruker dette verktøyet i praksis. I beskrivelse av hva helsesøstre gjør i praksis, la de vekt på bruk av anonym drøfting med barnevernet i saker der de mistenkte mulig omsorgssvikt. Videre la helsesøstrene vekt på dialogen med foreldrene, og viktigheten av å informere foreldrene om hva helsesøster observerer og bekymrer seg for. (Her ble det presisert at dette ikke gjelder i saker der det er mistanke om vold og overgrep der skulle barnevernet varsles direkte). Innlandet Revisjon IKS Side 34

35 Heller ikke alle helsesøstrene var kjent med standard skjema for meldinger til barnevernet, men alle mente meldinger skal gis skriftlig. Samtykkeskjema, observasjon og journalføring var viktige moment i praktisk handling hos helsesøstrene. Vi valgte også å se nærmere på barnehagenes meldepraksis. I de fire årene vi har statistikk for, varierte det fra 12 meldinger på det meste til 8 meldinger på det minste. Tatt i betraktning at de fleste barn i kommunen tilbringer en stor del av tiden sin i barnehagen, kan disse tallene synes noe lave. Spørreundersøkelsen blant ansatte i barnehagene viste at over halvparten av dem svarte at de hadde vært bekymret for at barn har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt det siste året. I overkant av 27 % av disse oppga at det ikke ble sendt melding i det tilfellet de var bekymret, mens 8, 5 % svarte at de ikke visste om det ble sendt melding til barnevernet i det tilfellet der de var bekymret for et barn. Svarene gir en indikasjon på at det ikke sendes melding om alle barn der en er bekymret for «alvorlig omsorgssvikt». Den hyppigste årsaken som ble oppgitt som grunn til at det ikke ble sendt melding var at det ble iverksatt hjelpetiltak uten involvering av barnevernet. Andre årsaker som ble nevnt var bl.a. at etter en nærmere vurdering var ikke barnas problemer så alvorlige likevel og at en så at barnets problemer ble mindre over tid. Alle ansatte i barnehagene ble spurt om de tror at det meldes for få saker til barnevernet. Nær en fjerdedel av alle som svarte mente at «ja» - de tror for få saker meldes til barnevernet. Det var nesten 40% som hadde vanskelig for å ta stilling til dette spørsmålet og svarte «vet ikke». De ansatte ble også spurt om hva de tror kan være årsaken til at det ikke meldes flere saker. Revisjonen mener at svarene på dette kan være med å belyse hva barnehagene gjør i praksis og hvorfor de tar de valgene de gjør. I mange av svarene trakk de fram manglende kompetanse og at dette er vanskelige saker. Relasjonen til foreldrene og risikoen for å gjøre samarbeidet og barnets situasjon dårligere ble også satt fram som forhold de mente kunne påvirke at en avventer å melde. Det ble også nevnt at en ønsker å være sikker, noe som kan føre til at det tar for lang tid før det blir gjort noe. Undersøkelsen vår indikerer at det kan være en viss underrapportering. Det er viktig at den enkelte ansatte og leder for hver enhet tar ansvar for sine egne bekymringer relatert til eget lovverk og melder fra når de har en alvorlig bekymring. Plikten til å melde fra til barnevernet faller ikke bort selv om barnehagen forsøker å avhjelpe eller bedre barnets situasjon. Svarene i spørreundersøkelsen viser at dette er et vanskelig område og at det er mange ansatte som er usikre i forhold til når meldeplikten oppstår. Ut fra informasjon gitt til revisjonen, synes det spesielt å være en risiko i at det avventes å sende melding fordi man vil se om forholdene endrer seg og mange føler seg usikre i forhold til hva som er alvorlig omsorgssvikt. Men loven er klar på dette området hvor det sies at dersom den ansatte har grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt skal det meldes til barnevernet. Det er deretter barnevernet som går inn og undersøker forholdene nærmere. Innlandet Revisjon IKS Side 35

36 Kunnskap om regelverk og tematikk I våre vurderinger har vi lagt til grunn at leder for enheten bør sikre at ansatte som arbeider med barn og unge har kunnskap om hvordan organisasjonen skal håndtere saker der det er mistanke om omsorgssvikt, og de må ha kunnskap om den personlige meldeplikten. Meldeplikten er personlig og i tillegg til kompetanse om selve regelverket, stiller den også krav til den enkelte ansatte om å kjenne igjen symptomer på alvorlig omsorgssvikt og å kunne vurdere når meldeplikten inntreffer. Meldeplikten gjelder for alle ansatte, også ufaglærte og ansatte i deltidsstillinger. Fra NAV ble utdanningsbakgrunn nevnt som av betydning for kunnskapen. Særlig ble sosialfaglig utdanningsbakgrunn vektlagt som viktig når en skal vurdere om det skal sendes melding til barnevernet. Intervjuene med ansatte i NAV ga oss noe varierende svar i forhold til hvilken informasjon og kurs den enkelte hadde deltatt på. Noen, men ikke alle, oppgir å ha vært på kurs og fått informasjon internt. NAV-leder sier sa at det bør informeres om ansattes meldeplikt til barnevernet i den interne introduksjonen/ opplæringen som alle nyansatte i NAV får for å sikre at alle ansatte i NAV har kunnskap om temaet. De ansatte på helsestasjonen opplyste at de hadde vært på kurs og at temaet diskuteres en del internt. Det blir også sagt at de har kunnskap gjennom utdannelsen. Selv om de hadde deltatt på kurs, var de fleste opptatt av at det var viktig å delta regelmessig på kurs på dette området for å opprettholde fokus på temaet. Spørreundersøkelsen blant de ansatte i barnehagene viste at det var nærmere 60 % som hadde deltatt på kurs, samlinger eller møter der den ansattes personlige plikt til å melde var tatt opp. Omtrent samme andel hadde også deltatt på kurs eller samlinger om hvilke forhold personalet bør være oppmerksom på når det gjelder mulig omsorgssvikt. 27 % hadde ikke deltatt på kurs eller samlinger der denne tematikken har vært tatt opp. På en skala fra 1 til 6 der 6 var svært godt kjent med meldeplikten til barnevernet, så vi at nærmere 90 % av de ansatte i barnehagene plasserte seg på den øvre halvdel av skalaen. Det var også i overkant av 80 % som plasserte seg på øvre halvdel av skalaen hva gjelder hvor kompetent de føler seg til å vurdere risikofaktorer og symptomer de skal se etter for å identifisere barn som er utsatt for omsorgssvikt. Det var også nær 77 % som hadde svart i øvre del av skalaen hva gjelder hvor kompetent de føler seg til å vurdere når/i hvilke tilfeller det bør sendes melding til barnevernet. Undersøkelsene viste altså at en stor del av de ansatte i barnehagene følte seg godt kompetent til å vurdere «risikofaktorer og symptomer for å identifisere barn som er utsatt for omsorgssvikt» og til å vurdere «når og i hvilke tilfeller det bør sendes melding til barnevernet». Selv om de vurderte egen kompetanse som relativt bra (flest lå på 4 på en skala fra 1-6), var det i overkant av 22 % som mente at det meldes for få saker og nærmere 39 % svarte vet ikke på dette spørsmålet. I de åpne kommentarene som ble skrevet var det gjennomgående etterlysning etter mer kunnskap. «Ansatte er ikke trygge nok på å gjenkjenne tegn til omsorgssvikt», «Vanskelig å oppdage, eller personalet vet ikke hva de skal se etter» og «usikkerhet rundt nøyaktig hva vi skal se etter». Innlandet Revisjon IKS Side 36

37 Etter revisjonens vurdering tyder undersøkelsen på at selv om de ansatte føler seg godt kompetent til å melde, mener de likevel det er mangel på kunnskap og mye usikkerhet i personalgruppen. Statistikken viser også at det blir sendt svært få meldinger fra barnehagene. Dette kan tyde på at det er behov for mer fokus på tematikken. Det er et lederansvar å sikre at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap til at meldeplikten overholdes. 4.7 KONKLUSJONER Problemstillingen var om terskelen for å melde til barnevernet er for høy. I våre undersøkelser har vi sett at det ikke er utarbeidet rutiner i NAV eller ved helsestasjonstjenesten for hvordan en skal gå fram ved bekymring for at et barn er utsatt for omsorgssvikt. I noen barnehager var det utarbeidet rutiner, og det er igangsatt arbeid med å lage felles rutiner for alle barnehagene. Revisjonen har fått en beskrivelse av praksis fra alle de som ble intervjuet. Meldinger til barnevernet skal gis skriftlig, dette var alle kjent med. Men ikke alle var kjent med at barnevernet har et standard skjema som kan benyttes ved melding. Revisjonen anbefaler alle enhetene å utarbeide rutiner for hva de skal gjøre ved bekymring dette vil være til hjelp for den enkelte når en skal håndtere en bekymring i praksis. Når det gjelder ansattes kunnskap om tematikken er det noe tosidighet i våre funn. På den ene siden beskriver de fleste at de melder hvis de er bekymret, og at de ikke anser det å melde som vanskelig hvis de har en reell bekymring. Samtidig etterspør mange ytterligere kunnskap om «hva en skal se etter?», «hvilke opplysninger trenger barnevernet i en melding?» og de etterspør mer generell informasjon fra barnevernet. Om det faktisk blir meldt for få bekymringsmeldinger til barnevernet er vanskelig å svare på, men våre undersøkelser indikerer at det kan være en viss underrapportering. Fra barnehagene fikk vi direkte svar på dette i spørreundersøkelsen på at de ikke hadde meldt til barnevernet i alle saker der de var bekymret for at barn ble utsatt for omsorgssvikt. Revisjonen mener at det er viktig at den enkelte ansatte og leder for hver enhet tar ansvar for sine egne bekymringer relatert til eget lovverk og melder fra når de har en alvorlig bekymring. Plikten til å melde fra til barneverntjenesten faller ikke bort selv om f.eks. barnehagen forsøker å avhjelpe eller bedre barnets situasjon. Innledningsvis i rapporten på side 6 så vi at i 2013 hadde skolene 69 meldinger til barnevernet i 2013, mens barnehagene hadde 12 meldinger. Meldeplikten til barnevernet er personlig. Personalet har plikt til å melde fra til barnevernet umiddelbart dersom de har grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt. (Det er for eksempel ikke nok å melde fra til overordnet leder). På dette området er loven klar, er det grunn til å tro at et barn er utsatt for omsorgssvikt, er det plikt til å melde. Innlandet Revisjon IKS Side 37

38 Siden det er vanskelig å vurdere om omfanget av meldinger er tilstrekkelig, har revisjonen i denne undersøkelsen valgt å undersøke noen sentrale forutsetninger for at meldeplikten overholdes. Dette var om det var etablert rutiner for hvordan meldeplikten skal praktiseres, om meldeplikten praktiseres, og om ledere og ansatte har kunnskap og forståelse for regelverket og «tematikken» rundt det å melde. At det er utarbeidet rutiner gir ingen garanti for at meldeplikten overholdes, men klare rutiner/ prosedyrer og kompetanse kan bidra til å gjøre meldeterskelen lavere. Et utsagn fra en av de som ble intervjuet var: «Har en først sendt en melding, kan det være lettere å sende en ny melding i en annen sak». I dette ligger det at hvis en har kunnskap om prosedyre, og en er kjent med gangen i hva som skjer når en sender melding, så kan terskelen bli lavere ved neste bekymring for at barn blir utsatt for omsorgssvikt. 4.8 ANBEFALINGER Ut fra de funn som er gjort har revisjonen følgende anbefalinger: Det anbefales at enheter som ikke har skriftlige rutiner eller andre konkrete prosedyrer for hvordan meldeplikten til barnevernet skal håndteres utarbeider slike. Dette kan f.eks. gjøres i sammenheng med en gjennomgang av internkontrollsystemet. Lederne for de ulike enhetene bør gjennomføre tiltak for å sikre at alle ansatte er kjent med lov og regelverk omkring opplysningsplikten til barnevernet. Revisjonen anbefaler at alle ansatte i NAV, ved helsestasjonstjenester og i barnehagene gjør seg kjent med og bruker standard meldeskjema ved meldinger til barnevernet. Innlandet Revisjon IKS Side 38

39 5. SAMARBEID MELLOM BARNEVERN OG DE ULIKE INSTANSENE Den andre problemstillingen som ønskes belyst av kontrollutvalget var «Fungerer samarbeidet mellom barnevernet og de instanser som ser barna og deres familie godt nok?» Revisjonen har valgt å belyse dette gjennom å se på om det er et systematisk og fungerende samarbeid mellom barnevernet og de ulike enhetene. 5.1 REVISJONSKRITERIER Følgende revisjonskriterium er utledet av autoritative kilder. Det bør være etablert et systematisk samarbeid mellom barnevernet og de instansene som ser barna og deres familier. (Her menes samarbeid mellom barnevernet på den ene siden, og barnehagene, helsestasjon og sosialtjenesten i NAV på den andre siden). 5.2 OVERSIKT OVER ETABLERTE SAMARBEIDSORGAN Revisjonen har etterspurt opplysninger om det gjennomføres faste tverrfaglige møter mellom barnevernet på den ene siden og de tre instansene helsestasjon, barnehager og NAV på den andre siden. Vi gjengir en oversikt over treffpunktene som ble nevnt av de ulike lederne. Felles personalmøte i tjenesteområde Barn og Familie er tverrfaglige møter der deltakerne er alle som hører til under virksomhetsområdet Barn og Familie 13. Barnevernet og helsestasjonstjenester deltar i disse møtene. Møtene inneholder mest informasjon, men det er også undervisning og diskusjoner som skal styrke samarbeidet. Saker som er oppe kan være case, individuelle planer m.m. Det er barn- og familisjefen som kaller inn til møtet og som setter opp dagsorden. Møtene avholdes ca. 3 ganger i halvåret. Innen virksomhetsområdet Barn og familie er det utarbeidet prosedyre for tidlig identifisering av barn og unge som ikke har forventet utvikling. Ifølge Barn og familiesjef innebærer prosedyren at saker skal drøftes sammen med andre. Dette for å få andres innfallsvinkel på saker som kan være vanskelige å håndtere. Utdrag fra modellen er vist i figuren på neste side. 13 Barnevernstjeneste, helsestasjonstjeneste, PP-tjenesten, logoped-tjenesten, ungdomsavdeling og tverrfaglig familieteam. Innlandet Revisjon IKS Side 39

40 Figur 5.1 Modell for tidlig identifisering. Modellen handler om identifisering på individnivå, det omhandler ikke etablerte samarbeidsorgan, men vi har likevel omtalt det her, da det beskriver hvordan tverrfaglig samarbeid skal etableres når en har en bekymring for barn. For helsestasjonen og barnevernet ble det på oppstartmøtet vist til at det er utarbeidet felles rutiner for «samarbeid barneverntjenesten helsestasjonstjenester». I rutinene står det at det skal være felles møter mellom helsestasjonstjenester og barnevernet en gang i året. Fra NAV-leder ble det sagt at NAV og barnevernet samarbeider godt i konkrete saker, men at tjenestene ikke har felles møter om forebygging eller felles møter ut over det som gjennomføres i konkrete saker. Forholdet til barnevernet er gjennom «den enkelte sak». Samarbeid mellom barnehagene og barnevernet skjer i følge barnehagesjefen ved at barnevernet inviteres til å delta på møtene i felles faglig forum 14. Felles faglig forum ble opprinnelig opprettet som et forum for barnehageledere. I 2009/2010 samarbeidet tjenesteområde(to) Barnehage og TO Barn og familie om å finne gode arenaer for samhandling knyttet til tidlig innsats for barn i kommunen. Det ble besluttet at det allerede eksisterende forumet skulle utvides til å være et forum også for tjenestene i Barn og familie. Helsesøstertjenesten/barnevernet/PPT blir innkalt til alle møter i forumet. Forumet har møter fire ganger i året. Flere av møtene i forumet har omhandlet samarbeid med barnevernet og andre samarbeidsorgan. Eks på tema som er tatt opp/hvem som har vært invitert til forumet for å informere om sitt fagfelt er: PPT, barnevern, tverrfaglig familieteam og det 14 Både virksomhetsområde for Barnehagene og for Barn og familie har møter som heter «felles faglig forum». Innlandet Revisjon IKS Side 40

41 har vært tema om minoritetsspråklige. Barnehuset på Hamar har vært invitert, og de har hatt besøk av advokat som informerte om hvordan det er for barnehageansatte å vitne i retten. Tverrfaglig familieteam Tverrfaglig familieteam består av seks fagpersoner med ulik bakgrunn: psykologspesialist, barnevernspedagoger, familieterapeut, førskolelærer, miljøterapeut, marte meo terapeut. Dette teamet retter seg både mot foreldre, barn, ungdom og gravide. Alle kan henvise til familieteamet, både barnevern, helsestasjonstjenester, barnehager og NAV. Tverrfaglig familieteam er også et lavterskeltilbud der en selv kan ta kontakt, uten at andre henviser en dit. Ut fra opplysninger som er gitt til revisjonen, forstår vi det slik at teamet arbeider tverrfaglig på individnivå, det vil si de arbeider med konkrete enkeltsaker. Det er i liten grad etablert systematisk samarbeid mellom disse instansene der formålet med møtene er tverrfaglig samarbeid - og der samarbeidet ikke bare handler om individnivå. 5.3 SAMARBEID I FØLGE ANSATTE I NAV, VED HELSESTASJON OG I BARNEHAGENE NAV Ledelsen i NAV opplyste at det ikke var en egen avdeling i NAV som arbeidet med flyktninger og deres barn. Selv om dette ikke utgjør en egen avdeling, fikk revisjonen opplyst av ansatte i NAV at det er rundt 12 personer som har arbeid med flyktninger som sitt hovedarbeidsområde. Arbeidsoppgavene deres er langt på veg de samme som i den tidligere flyktningetjenesten i Gjøvik kommune. Det gjennomføres fagmøter ca. en gang i måneden. De ansatte i NAV ble stilt spørsmål om de opplever at det er andre utfordringer hos flyktninger i forhold til etnisk norske foreldre. Det ble sagt at det er utfordringer både hva gjelder dårlig økonomi og vanskelig å få leid bolig på det private leiemarkedet, noe som medfører at flere bor i leiligheter som ikke er tilpasset familiestørrelsen. Det ble også sagt at det kan være en utfordring å skaffe praksisplass til flyktninger. Mange har lav eller manglende utdanning, og vansker med å få innpass i arbeidslivet. Noen grupper har liten kunnskap om norsk kultur og norske lover da de holder seg stort sett sammen med landsmenn og integreringen går sakte. Det er opprettet et tverrfaglig dialogforum der både NAV og barnevernet er deltakere. Oppretting av forumet ble aktuelt pga. «somaliersaken 15». Dialogforum i Gjøvik er sammensatt av representanter fra barnevern, NAV, skolekontor, barn og familiesjef og politi sammen med representanter fra somalisk forening og fra somalisk kvinnegruppe. Flere tema har vært behandlet i forumet, blant annet «barneoppdragelse i Norge». Ut over tverrfaglig samarbeidsforum med det norsk-somaliske miljøet på Gjøvik bekrefter de ansatte det samme som ble sagt fra ledelsen i NAV, at tverrfaglige møter mellom NAV og barnevernet er personorientert/familieorientert. Det gjennomføres ikke faste samarbeidsmøter på generelt grunnlag. 15 Den såkalte «somalier-saken» har resultert i flere oppslag både i lokal og nasjonal media. I følge oppslag i media, gikk barnevernet inn og foretok en akutt omsorgsovertakelse blant flere norsk-somaliske familier på Gjøvik. Saken resulterte både i frafallelse av sak for noen og i domfellelse for andre. Innlandet Revisjon IKS Side 41

42 De ansatte i NAV ble spurt om hvem de ser som viktigste samarbeidspartner når de er bekymret for barn. Viktige samarbeidspartnere var skole, barnehage, PPT og helsesøstertjenesten, men ved mistanke om omsorgssvikt er det barneverntjenesten som kontaktes. To av dem vi intervjuet sa at det har hendt at de har hatt anonyme drøftinger med barnevernet. Det anses ikke som vanskelig for NAV-ansatte å få med seg barnevernet inn i en sak når det er behov for å ha dem med HELSESTASJONSTJENESTEN Det er utarbeidet «Rutiner for samarbeid barneverntjenesten/helsestasjonstjenester». Disse ble utarbeidet i forbindelse med et tilsyn fra fylkesmannen i Fylkesmannen påviste her avvik som besto av at det ikke forelå kjente og omforente rutiner for samarbeid mellom helse, sosial og barnevern. I rutinene er det definert ulike tiltak for at samarbeid mellom barnevernet og helsestasjonstjenester skal fungere som forutsatt. Ett av tiltakene er at det skal være felles samarbeidsmøte mellom barneverntjenesten og helsestasjonenstjenesten en gang hvert år, og ellers ved behov. Disse møtene har ikke vært avholdt de to siste årene. Det synes særlig å være barneverntjenesten som ikke har sett hensikten med å opprettholde den møteformen som ble avtalt. Barnevernsleder sier at dette ble et for stort forum med mange tema/behov som en ikke klarte å få med. Som et alternativ er det planlagt at to representanter fra barnevernet skal delta på to personalmøter årlig sammen med helsestasjonstjenesten for å informere om barnevernet. Fra leder for helstasjonstjenester får vi opplyst at et par ganger de siste 2-3 årene har en ansatt i barneverntjenesten blitt invitert til personalmøter i helsestasjonstjenesten for å orientere om barnevernet og rutinene. I samarbeidsrutinen står det også at når helsestasjonen står som melder i en sak kan de delta på første møte sammen med familien og barneverntjenesten. Det blir sagt at helsestasjonen sjelden deltar på slike møter, både fordi de ikke får invitasjon, men også at det kan være vanskelig pga av kollisjon med andre møter o.l. Leder for helsestasjonstjenester opplyser at de har følgende treffpunkt hvor de kan ha samarbeid med barnevernet: - Alle i virksomhetsområde barn og familie har møte 3 ganger pr halvår Felles faglig forum. (Her er barnevernet fast medlem sammen med helsestasjonstjenester). - Personalmøte for ansatte i helsestasjonstjenesten avholdes 1 gang pr måned. (Hit inviteres barnevernet ved behov). - Fagmøte skolehelsetjenesten/fagmøte helsestasjonen avholdes 1 gang pr måned. (Hit inviteres barnevernet ved behov). Fra helsesøstre revisjonen snakket med, ble det påpekt at det er viktig at helsestasjonen får informasjon fra barnevernet, men det er også viktig at barnevernet får informasjon fra helsestasjonen/ skolehelsetjenesten. Det er et ønske om et tettere samarbeid med barnevernet, dette for å få støtte for hva man bør melde og få bedre oversikt over hverandres arbeidsoppgaver og metoder. Innlandet Revisjon IKS Side 42

43 Fra jordmor blir det sagt at de viktigste samarbeidspartnere er barnevernet og NAV i de tilfeller en mistenker rusproblematikk. Videre er helsesøster, fastlege og Tverrfaglig familieteam aktuelle å samarbeide med. Det hender at jordmor inviterer med helsesøster på konsultasjon slik at helsesøster tidlig blir kjent med familier der det kan være mulige utfordringer etter nedkomst. Vi får opplyst at samarbeidsrutinene mellom barnevernet og jordmor fungerer bra. Tverrfaglige møter uavhengig av enkeltsaker gjennomføres i liten grad. For barn og familie er det som vist tidligere utarbeidet «Tverrfaglig utredningsmodell». I figur 5.1 på side 37 er det vist hvordan tidlig identifisering skal foregå. Når en har avklart at andre bør trekkes inn, eller at bekymringen er så alvorlig at saken må henvises til andre, skal tverrfaglig utredningsmodell benyttes. Denne er vist i figur 5.2. Figur 5.2 Tverrfaglig utredningsmodell. Innlandet Revisjon IKS Side 43

44 Det ble sagt at en har jobbet etter modellen også tidligere, men at det er i det senere den har blitt satt i system. Ikke alle opplever at modellen blir aktivt brukt, men alle synes å være gjort kjent med at den skal benyttes. Modellen handler om tverrfaglig samarbeid på personnivå, og ikke på saksnivå. En av dem vi intervjuet mente det kan være usikkerhet omkring hvem det er som skal ta kontakt med de andre instansene når flere er inne i samme sak. Helsesøster følger opp alle barn, men har ikke forutsetning for å vite hvilke saker/hvilke familier barnevernet er inne hos. Det hender helsesøster er inne i sak, og opplever at mor selv forteller at familien også følges opp av barnevernet. Det stilles spørsmål omkring at ikke helsesøster er kontaktet av barnevernet for felles konsultasjon. Det oppleves sjelden at barnevernet tar kontakt i saker der de er felles inne, det er derfor ikke nødvendigvis slik at det er samarbeid i saker der flere instanser er inne. Helsesøstrene opplyser at de har en del samarbeid med andre instanser i enkeltsaker, her nevnes tverrfaglig team, PPT, spe- og småbarnsteam BUP, barnefysioterapeut, lege og logoped. Helsesøstrene har også samtaler med barnehagene for felles drøfting av barn. I noen tilfeller kan det være usikkerhet omkring om det er en sak som skal/bør meldes til barnevernet, kanskje familien kun trenger litt ekstra hjelp eller veiledning/råd. I slike tilfeller kan de henvises til tverrfaglig familieteam først. Tverrfaglig familieteam skal gi tilbakemelding om dette kan løses der eller om det eventuelt er en barnevernssak. Det er viktig at de også kontakter helsestasjonen dersom en sak avsluttes, f.eks. dersom foreldrene ønsker å avslutte samarbeidet. Helsestasjonen er avhengig av å ha kunnskap om hva som skjer med barnet og det er spesielt viktig å få tilbakemelding dersom tiltak avsluttes. I tilfeller hvor de ansatte i helsestasjonstjenesten er usikre på om en sak bør meldes drøftes saken anonymt med mottakskonsulent eller andre i barnevernet. På spørsmål om de får tilbakemelding fra barnevernet når de har meldt en sak til barnevernet, sa de som selv hadde meldt at de hadde fått tilbakemelding BARNEHAGENE I følge barnehagesjefen har barnehagene tre viktige overordnede samarbeidsfora internt, dette er styremøter for styrerne i de kommunale barnehagene, styremøter for styrerne i de private barnehagene og felles faglig fora. Barnevernet inviteres og flere av møtene har omhandlet samarbeid med barnevernet. Spørreundersøkelsen I spørreundersøkelsen til barnehagene spurte vi styrere og assisterende styrere om de ansatte deltar i faste samarbeidsfora der barnehagen møter barnevernet (utenom ansvarsgruppemøter). Av de 30 som svarte på dette spørsmålet var det tre som svarte ja. De som svarte ja opplyste om følgende samarbeidsfora: Felles faglig forum (tjenesteområdene barnehage, Barn og Familie, styrere og assisterende styrere). Fus kjeden og private barnehager i kommunen. Vi spurte om barnehagen har en fast kontaktperson i barnevernet. Her var det 28 som svarte nei, og en svarte ja på dette spørsmålet. I et åpent kommentarfelt i slutten av spørreundersøkelsen kom Innlandet Revisjon IKS Side 44

45 følgende kommentar: «Etter å ha gjennomført undersøkelsen hvor et av spørsmålene var om vi hadde en fast kontaktperson i barnevernet så tenker jeg at dette hadde vært en god ide. De siste par årene har det vært gjennomført flere informasjonsmøter hvor barnevernet har vært representert og jeg mener at dette er svært viktig. Jo bedre vi kjenner til hverandres arbeid, jo lettere vil det være å ta kontakt». Styrerne ble også spurt hvordan de generelt sett vurderer barnehagens kontakt med barnevernet. Her var det 23 som svarte og disse fordelte seg som følger: Tabell 5.1: På en skala fra 1-6 der 6 er svært godt og 1 svært dårlig, hvordan vurderer du generelt sett barnehagens kontakt med barnevernet? Svært dårlig Svært godt 6 vet ikke/har aldri vært i kontakt Tabellen viser at de fleste som har svart har krysset av på punkt 4, de plasserer seg dermed på øvre del av skalaen, men samarbeidet vurderes ikke som svært godt. I overkant av 90 % har krysset av punkt 4 eller bedre. Noen få har vurdert at samarbeidet står til en toer på skalaen. I det siste spørsmålet til barnehagene der det var åpnet for ytterligere kommentarer var det flere som trakk fram ulike sider ved samarbeid med barnevernet og samarbeid med foreldre: - Jeg opplever at vi har godt samarbeid med barnevernet når vi ringer for veiledning, men jeg kunne ønske meg faste møter der vi kan drøfte saker anonymt i tillegg. - Det kan nok være at vi melder for få saker og at vi i for stor grad prøver å løse 'bekymringen vår' sammen med foreldrene. Vi er jo avhengig av et fortsatt godt samarbeid og har ungene i fokus....og sakene tar ofte lang tid... - Skulle ønske vi hadde faste møter der barnevernet var med. Kunne drøftet flere saker anonymt. - Nærmere kontakt mellom barnehage og barnevern ville vært nyttig, for eksempel i forhold til barn der barnehage er barnevernstiltak. - Kanskje uformelle samtaler, slik vi har med PPT, kan være med og lettere avgjøre om saker bør sendes eller ikke. - Tror både foreldre og personale syns det å kontakte barnevernet er litt "skummelt". Lite informasjon om type hjelp de kan gi. Tror det fortsatt ligger litt skam i det. - Tror en årsak til at det ikke meldes flere saker til barnevernet er at vi har for lite informasjon om barnevernet og for dårlig samarbeid med barnevernet. Opplever at barnevernet ikke er samarbeidsvillige Innlandet Revisjon IKS Side 45

TIDLIG INNSATS FOR UTSATTE BARN ER TERSKELEN FOR MELDINGER TIL BARNEVERNET FOR HØY? Nord-Fron kommune. Innlandet Revisjon IKS

TIDLIG INNSATS FOR UTSATTE BARN ER TERSKELEN FOR MELDINGER TIL BARNEVERNET FOR HØY? Nord-Fron kommune. Innlandet Revisjon IKS TIDLIG INNSATS FOR UTSATTE BARN ER TERSKELEN FOR MELDINGER TIL BARNEVERNET FOR HØY? Nord-Fron kommune Innlandet Revisjon IKS Rapport 13-2013 2013-890/RG/KR/GSL FORORD Denne rapporten er et resultat av

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern i barnehager. Delrapport I BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Rådmannen Vår dato Vår referanse 17.09.2013 2012/1302-9860/2013 Arkivkode: F40/&00 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Karin Friborg Berger, tlf 77722050 13.05.13

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet

Opplysningsplikt til barnevernet Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Kurs i Samfunnsmedisin Oslo 25. oktober 2012 Linda Endrestad Taushetsplikt hovedregel Helsepersonelloven 21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller

Detaljer

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Godkjent av enhetsleder i barneverntjenesten og enhetslederne for barnehagene i Tromsø kommune. April 2010 INNHOLD:

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet Malin Bruun rådgiver oppvekst- og utdanningsavdelinga Ingunn Aronsen Brenna rådgiver sosial- og vergemålsavdelinga «jeg tenker nok du skjønner

Detaljer

OPPFØLGING AV GJENNOMFØRT FORVALTNINGSREVISJON - SAMORDNING I BARN- OG UNGETJENESTEN

OPPFØLGING AV GJENNOMFØRT FORVALTNINGSREVISJON - SAMORDNING I BARN- OG UNGETJENESTEN OPPFØLGING AV GJENNOMFØRT FORVALTNINGSREVISJON - SAMORDNING I BARN- OG UNGETJENESTEN Saksbehandler: Tom Øyvind Heitmann (Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS) Vedlagt: - Svar fra kommunen v/ kommunalleder

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med helsestasjonstjenester for barn i alderen 0-6 år i Øyer kommune Virksomhetens adresse: Kongsvn 325, 2636 Øyer Tidsrom for tilsynet: 03.07.2013 15.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens virkemidler for å påse etterlevelse av kravene i barnehageloven jf. barnehageloven 8. Berg 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Tema og formål med tilsynet... 3 Gjennomføring

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Nordre Land kommune

Forvaltningsrevisjon Nordre Land kommune Innlandet Revisjon IKS Forvaltningsrevisjon Nordre Land kommune Samhandling mellom barnehager og barnevern Rapport 2011-4 FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Samhandling

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT. Horten kommune som barnehagemyndighet

ENDELIG TILSYNSRAPPORT. Horten kommune som barnehagemyndighet ENDELIG TILSYNSRAPPORT Horten kommune som barnehagemyndighet Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 2 Om tilsynet med Horten kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet...

Detaljer

Meldeplikt til barnevernet

Meldeplikt til barnevernet Meldeplikt til barnevernet Kurs i helserett og saksbehandling Drammen november 2014 Linda Endrestad Meldeplikten til barnevernet Plikt til å gi opplysninger til barnevernet Helsepersonelloven 33 Barnevernloven

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/2498-3 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.03.2015 Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom

Detaljer

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole Kommunalsjef Jan Einar Bruun Tjenesteområde Barnehager Tjenesteområde Skoler Tjenesteområde Barn og Familie Hanne Bakke Jan Einar Bruun Birgit Eggen ORGANISASJONSKART

Detaljer

Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov.

Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov. Til Helsedirektoratet postmottak@hesedir.no Oslo, 27. februar 2015 Journalnr. 168/ Vår ref: ste/ Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn

Detaljer

Svar - Høring - Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt

Svar - Høring - Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for oppvekst og utda Det Kongelige Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep F3ARNE-, LIKESTILLINGS- OG 1N KLUDERINGSDEPARTEMENTET

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.INNLEDNING Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Barneverntjenesten. Målselv kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Barneverntjenesten. Målselv kommune FORVALTNINGSREVISJON Målselv kommune Rapport 2015 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Målselv kommune har KomRev NORD gjennomført forvaltningsrevisjon av kommunens barneverntjeneste.

Detaljer

- mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn - misbruk av rusmidler under graviditet

- mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn - misbruk av rusmidler under graviditet Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten ved mistanke om: IS-17/2006 - mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE 2013 2016 LEBESBY KOMMUNE 1 Innholdsfortegnelse 2 1 Innledning Dette dokumentet viser hovedresultatene fra overordnet analyse av Lebesby

Detaljer

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE RUTINER VED BEHOV FOR SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGENE I GRIMSTAD KOMMUNE Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune pkt. 3.1-3.2 Utarbeidet

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Forebyggende arbeid blant barn og unge. Lødingen kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Forebyggende arbeid blant barn og unge. Lødingen kommune FORVALTNINGSREVISJON Forebyggende arbeid blant barn og unge Rapport 2016 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i har KomRev NORD gjennomført forvaltningsrevisjon av kommunens barnevern,

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER

BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER I denne oppgaven har vi valgt barn i vanskelige livssituasjoner som tema, og innenfor dette vil vi fokusere på barn som opplever omsorgssvikt. "Omsorgssvikt innebærer

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens plikt til å føre tilsyn, jf. barnehageloven 8, jf. 16. Lenvik Side 2 av 11 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Tema og formål med tilsynet... 3 Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt.

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. Forvaltningsrevisjonsrapport oktober 2009 1. INNLEDNING

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET NEDRE ROMERIKE

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET NEDRE ROMERIKE Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET NEDRE ROMERIKE Dato for tilsynsbesøk: 13.11.2012. Tilsynet ble utført av Mary Jonassen og Gro Bakkerud. Tilsynet ble gjennomført

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med Oslo kommune, Bydel Ullern ved Søknadskontoret. Virksomhetens adresse: Postboks 43, Skøyen, 0212 Oslo Tidsrom for tilsynet: 17.3. 2014 17.7.2014 Kontaktperson

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune K O M R E V NORD Vi skaper trygghet Rapport 2008

jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune K O M R E V NORD Vi skaper trygghet Rapport 2008 jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune 18 Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008 Forord Kontrollutvalget i Kvænangen kommune har gjennom en bestilling

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport etter tilsyn med familievernkontor Familievernkontor: Alta familievernkontor Dato for tilsynet: 19.06.13 20.12.13 Kontaktperson: Leder: Helge Kaspersen Innhold Innledning...

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "BRUKERBETALING INSTITUSJON" FRA INNLANDET REVISJON IKS

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT BRUKERBETALING INSTITUSJON FRA INNLANDET REVISJON IKS Ark.: Lnr.: 6737/13 Arkivsaksnr.: 13/1121-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "BRUKERBETALING INSTITUSJON" FRA INNLANDET REVISJON IKS Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport 8-2013

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Vår ref: 09/4568 /TLB

Vår ref: 09/4568 /TLB // Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS OG tnkluder1nusuepammentet MOTTATT 0'4JUN2009 Deres ret 200901113/MCH Vår ref: 09/4568 /TLB Vår dato: 29.05.2009 Høringskommentarer

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BARNEVERN ORIENTERING OM INNRETNING OG FRAMDRIFT I FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BYGGESAK

RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BARNEVERN ORIENTERING OM INNRETNING OG FRAMDRIFT I FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BYGGESAK MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtedato: 07.09.2009 kl. 17.00 Møtested: Møterom Eindride, Rådhuset Arkivsak: 260-2009 Sakliste: SAK 21/2009 SAK 22/2009 SAK 23/2009 SAK 24/2009 SAK 25/2009 SAK

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 23. november 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01232-2 Ane Gjerde 5. desember 2014

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01232-2 Ane Gjerde 5. desember 2014 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01232-2 Ane Gjerde 5. desember 2014 Høring - Forslag om å utvide

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ØVRE ROMERIKE

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ØVRE ROMERIKE Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ØVRE ROMERIKE Dato for tilsynsbesøk: 02.12.2013. Tilsynet ble utført av Berit Roll Elgsaas og Mary Jonassen. Tilsynet ble gjennomført

Detaljer

Forebyggende innsats for barn og unge

Forebyggende innsats for barn og unge Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Det kongelige kommunal- og regionaldepartement Det kongelige arbeidsdepartement Det kongelige helse- og omsorgsdepartement Det kongelige

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt:

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Metodebok: Helsestasjonen Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Prosedyre: Oppfølging av risikoutsatte barn Neste revisjon: Ansvarlig for neste revisjon: Leiande helsesøster.

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering. med veiledning (sjølmeldingstilsynet)

Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering. med veiledning (sjølmeldingstilsynet) Internserien 2/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Landsomfattende tilsyn med kommunenes helse- og sosialtjenester til eldre 2010 Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering i kommunen spørreskjema med

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Fylkesmannen i Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Eidsvoll kommune, Fagerhøy avlastning og Helge Neumannsvei avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

Varslingsrutiner. - kunnskap og bruk - Nord-Trøndelag fylkeskommune

Varslingsrutiner. - kunnskap og bruk - Nord-Trøndelag fylkeskommune Varslingsrutiner - kunnskap og bruk - Nord-Trøndelag fylkeskommune Rapport 2011 Forord KomRev Trøndelag IKS har i perioden november 2010 til mars 2011 gjennomført en undersøkelse av varslingsrutinene i

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Fylkesmannen i Sør Trøndelag Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Quality Airport hotel Stjørdal, 5. Juni 2014 June Iversen, seniorrådgiver 17. Opplysning, råd og veiledning Vedtaksfatting

Detaljer