Utvalg Møteddato Saksnummer Kommunestyret /17

Transkript

1 Tjøme kommune JournalpostID: 17/3360 Saksbehandler: Heireth Jørgensen, Mie, telefon: Rådmann Høringsuttalelse til Regional plan for verdiskaping og innovasjon - Handlingsgrogram Utvalg Møteddato Saksnummer Kommunestyret /17 Rådmannens innstilling 1. Tjøme kommune er positiv til revisjon av handlingsprogrammet for Regional plan for verdiskaping og innovasjon (RPVI) og vil bidra ved oppfølging av handlingsprogrammet. 2. Tjøme kommune har konkrete innspill til handlingsprogrammet som fremgår av høringsuttalelsen i saksutredningen Kommunestyret: Møtebehandling: Nytt forslag til vedtak, foreslått av Foyn, Siri, Tjøme arbeiderparti Pkt. 1 som rådmannens innstilling pkt. 1 Nytt pkt. 2: Tjøme kommune ber om at muligheten for å etablere en klynge innenfor reiseliv og turistnæring basert på kyst og skjærgård tas inn i handlingsprogrammet. Nytt pkt 3: Som rådmannens opprinnelig pkt. 2 Ved avstemning ble rådmannens innstilling og forslaget fra arbeiderpartiet enstemmig vedtatt KS- 018/17 Vedtak: 1. Tjøme kommune er positiv til revisjon av handlingsprogrammet for Regional plan for verdiskaping og innovasjon (RPVI) og vil bidra ved oppfølging av handlingsprogrammet. 2. Tjøme kommune ber om at muligheten for å etablere en klynge innenfor reiseliv og turistnæring basert på kyst og skjærgård tas inn i handlingsprogrammet. 3. Tjøme kommune har konkrete innspill til handlingsprogrammet som fremgår av høringsuttalelsen i saksutredningen.

2 Trykte vedlegg: Forslag handlingsplan RPVI pdf Oppsummering: Hensikt: Behandle høringsuttalelse på forslag til handlingsprogram for Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Fakta: Regional plan for verdiskaping og innovasjon (RPVI) ble vedtatt i fylkestinget 23. april 2015 etter forutgående planprosess og høring. Sammen med planen ble også første handlingsprogram med tiltak vedtatt. Dette er nå under rullering, og fylkesutvalget har vedtatt forslaget sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn med frist for uttalelse 25. april Planens langsiktige del med mål og strategier ligger fast. Deler av kunnskapsgrunnlaget er oppdatert gjennom årlige analyser utført at EY og Telemarksforsking. Nøtterøy- og Tjøme kommuner har samarbeidet om en høringsuttalelse. Herværende sak gjelder Tjøme kommunes høringsuttalelse. Tjøme kommune har fått utsatt høringsfrist til etter kommunestyrebehandling Analyse argumentasjon: Høringsforslaget fremhever næringsmessige forhold av betydning for Tjøme samfunnet og anbefales godkjent. Utredning: Bakgrunnen for planarbeidet er at Vestfold har en fallende verdiskaping og at den er lav sammenlignet med resten av landet. Hensikten med RPVI er å øke verdiskapingen. Økt verdiskaping er viktig fordi verdiskapingen er en forutsetning for fremtidig velferd. Innsatsen rettes mot å styrke næringslivets lønnsomhet og lønnsevne og få flest mulig i arbeid. Planen peker ut strategiske grep og tiltak. Planen formulerer 6 strategiske grep som grunnlag for innsatsen: 1. Reelt og forpliktende samspill 2. Utvikling av bedrifter og næringsmiljøer 3. Utvikling av Vestfolds kapasitet for FoU og innovasjon 4. Satsing på gründere og entreprenørskap 5. Samarbeid skole næringsliv 6. Tydelig og målrettet markedsføring av Vestfold Planen har også en lang rekke tiltak som nå revideres i forslag til handlingsplan. Resultater så langt Planen har vært i virksomhet i snart 2 år. Den overordnede målsettingen om å øke verdiskapingen i Vestfold er foreløpig ikke nådd og vil kreve ytterligere innsats i årene som kommer. Pilene så har langt ikke snudd for Vestfold, resultatene for verdiskaping pr. sysselsatt og skattbar inntekt pr. innbygger har ikke bedret seg de seneste årene. Nye tall viser at Vestfold er det eneste fylket på Østlandet med økning i arbeidsledigheten. Det er grunn til å frykte at effektene av oljeprisnedgangen ennå ikke har slått inn i arbeidsmarkedet i Vestfold i fullt monn. Man må erkjenne de begrensningene som ligger i lokal innsats for å motvirke konjunktur svingninger og fremme omstilling i næringslivet. Basert på den uheldige utviklingen i verdiskaping i Vestfold de senere årene er det imidlertid nødvendig å sette inn tiltak. Fylkeskommunen har gjennom sin rolle som samfunnsutviklinger et ansvar for dette, men fremhever at de er avhengig av godt samarbeid mellom sentrale aktører for å lykkes. Kommunene forventes å bidra med ressurser og innsats. Fylkeskommunen har rollen som tilrettelegger og koordinator kan bidra med økonomisk

3 tilskudd til de operative aktørene. Føringer for nytt handlingsprogram Ved utarbeiding av forslag til nytt handlingsprogram har Fylkeskommunen lagt følende til grunn: Være i tråd med politiske ønsker og prioriteringer konsentrere mest mulig for å stimulere til grønn verdiskaping, omstilling, innovasjon og vekst i næringslivet. Sikre deltakelse fra aktører som er viktige å trekke med i utviklingsfellesskapet. Behov også for «forankringspunkter» for aktiviteter som kan komme senere. Forslaget må være egnet til å møte de utfordringer Vestfold står overfor Tilstrekkelig sammenheng mellom mål/strategiene og tiltakene Legger godt grunnlag for økt samlet ressursinnsats på ønskede områder Ved vurdering av enkelttiltak er disse kriteriene lagt til grunn Lar seg gjennomføre med den myndighet og de ressurser fylkets aktører selv rår over eller kan aktivt påvirke Klar betydning for verdiskapingen, direkte eller indirekte Bidrar til å legge til rette for overgangen til grønn verdiskaping Er konkret i beskrivelse av innhold, mål og begrunnelse Ikke aktiviteter som er del av ordinær offentlig drift Ikke aktiviteter som ligger til den enkelte bedrift som del av egen virksomhet Antall tiltak i forslaget er vesentlig lavere enn i den opprinnelige handlingsplanen Noen tiltak er konkrete prosjekter, noen har karakter av forankringspunkter for andre aktiviteter som kan komme senere. Noen av tiltakene i forslaget er allerede vedtatt i egne saker og/eller er igangsatt er således ikke reelt gjenstand for vurdering i forbindelse med rulleringen nå. Andre tiltak mangler slik forankring, og vil i så fall få denne gjennom vedtak av foreslått handlingsprogram. FORSLAG NYTT HANDLINGSPROGRAM Det foreslås i alt 27 tiltak. De er delt inni tre grupper tiltak; de vedvarende, de videreførte/pågående og nye tiltak. Forslag til 11 vedvarende tiltak Årlig møte mellom ordførerkollegiet og fylkesutvalget om verdiskaping Årlig partnerskapskonferanse Understøtte Norges fremste miljø innen mikro, nano og elektronikk Videreutvikle Vannklyngen til Norges fremste vannbehandlingsmiljø Understøtte arbeidet med næringsstyrt reiselivsutvikling for Vestfold Understøtte prosjektet Grønn Forskning Oslofjorden Understøtte HSNs spissede satsing på Vestfolds kjerneteknologier Kurs, seminarer og målrettede programmer for å styrke kunnskap og kompetanse om offentlige og private finansieringsordninger og kompetansetjenester Sterk satsing på UE og videreutvikling av samarbeid skole næringsliv Videreføre ordning for hospitering av lærere hos bedrifter Videreutvikle forpliktende samarbeid om formidling av læreplass Forslag til 7 videreførte/pågående tiltak Innføre fast rutine i offentlig saksutredning for vurdering av konsekvenser for verdiskaping I stor grad av kapasitetsmessig grunner har tiltaket vært krevende å gjennomføre, og er ikke avsluttet. Intensjonen fikk stor oppmerksomhet og støtte under planprosessen, og det foreslås opprettholdt. Regional kompetansestrategi

4 Basert på oppfordring fra tre departementer om å utarbeide regionale kompetansestrategier som oppfølging av en nasjonal strategi. Vestfold har sammen med 15 andre fylkeskommuner meldt sin interesse og er i ferd med å skrive kortfattet søknad og konkretisering av arbeidet. Arbeidet vurderes å høre hjemme i RPVI, og foreslås å overta for tiltaket «Gjennomføre undersøkelse av næringslivets kompetansebehov». Kommunal- og moderniseringsdepartementet signaliserer at de ser «kompetansepolitisk strategiarbeid» som noe langt mer enn utdanningspolitikk, og som noe av det sentrale i fylkeskommunens nye rolle som samfunnsutvikler. Kartlegge grunnlaget for klyngesatsing innen beredskap/sikkerhet Potensialet innen dette feltet anses ikke å være realisert så langt, og tiltaket anbefales videreført med sterkere deltakelse fra fylkeskommunen i tillegg til HSN. Kartlegge grunnlaget for klyngesatsing innen bio-økonomi Fylkeskommunen har inngått samarbeid med EY om en begrenset forstudie med sikte på bedret beslutningsgrunnlag for hvordan arbeidet videre bør innrettes, avgrenset til bio-økonomi. Regjeringens strategi for bio-økonomi er ett av flere nye initiativ som bidrar til å gi retning på innsatsene i Vestfold. Miljøteknologi er prioritert tema i mobiliseringsprosjektet.). Videreutvikle en helhetlig profesjonell inkubatorsatsing i fylket gjennom å understøtte Silicia AS og en distribuert inkubatorløsning til lokale gründerhus Ny modell for entreprenørskapsinnsatsen, som blant annet er vedtatt i Fylkestinget, har en struktur med en spiss inkubatorsatsing på topp og et nett av lokale gründerhus. Inkubatoren gis økonomisk støtte fra fylkeskommunen (VSV), gründerhusene er et lokalt ansvar. Da Silicia fortsatt er under utvikling og det jobbes lokalt med flere gründerhus, vurderes det fornuftig å opprettholde tiltaket som viktig forankringspunkt for disse ulike innsatsene. Verdiskapingsinitiativet Prosjektet er basert på skriftlige avtaler mellom kommunene og fylkeskommunen for årene fra Det anses godt kjent og omtales ikke nærmere her. Bred og aktiv markedsføring av Vestfold som attraktivt sted for verdiskaping, nærings-virksomhet, arbeid og bosetting Initiativansvaret ble lagt til de lokale næringsforeningene, men fylkesrådmannen kan ikke se at de har kommet i gang med tiltaket. Tiltaket foreslås opprettholdt. Forslag til 9 nye tiltak Leverandørutviklingsprosjekt BTV Det ble i 2016 bevilget kr til et treårig prosjekt med hensikt å øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser med en grønn innretning. Dette er i tråd med vedtatte regionale planer for verdiskaping og innovasjon, og klima og energi, men også et nytt regelverk om offentlige anskaffelser. Det regionale leverandørutviklings-prosjektet omfatter Vestfold, Telemark og Buskerud folkekommuner. Nasjonalt program for leverandørutvikling bistår med tilsvarende beløp som de tre fylkeskommunene til sammen og har prosjektledelsen. Prosjektet vil vare ut Omstilling til grønn verdiskaping Tiltaket er ikke formulert, kun intensjonen om å stimulere til overføring av kompetanse fra olje og gass til nye områder.

5 Både NAV og Innovasjon Norge har tydelige mandater innenfor dette, og det er signalisert betydelig politisk interesse for det. Også i Vestfold er både behovet og grunnlaget til stede. Flere initiativ er også allerede i gang. Et konkret innhold kan raskt bli avklart sammen med øvrige aktører for å samle intensjoner og innsats i den felles regionale planen. Prosjekt Vekstetablerere Prosjektleder er ansatt med tiltredelse 1. februar på treårig prosjekt med finansiering innenfor fylkesbudsjettets sektorrammer. Prosjektet springer direkte ut av RPVI, og det anses å synliggjøre denne forankringen gjennom å vise til i handlingsprogrammet. Strategisk inngang til utvikling av næringsarealer i Vestfold Prosjektet springer ut av behovet for en fornyet, strategisk inngang til næringsarealpolitikken i Vestfold. Prosjektet er allerede startet opp og vil over nyttår integreres som del av RPBA-revideringen. Da flere aktører har pekt på behovet for bedre samsvar mellom RPBA og RPVI, synes det fornuftig å forankre prosjektet også i RPVI. Mobiliseringsprosjekt (videreføring av VRI, «pilar 1») RPVI-tiltaket om plan for VRI etter siste driftsår i 2016 er sluttført og resultert i ny prosjektbeskrivelse for deltakelse i NFRs nye regionale satsing kalt Pilar 1 (av 3) som er godkjent av Forskningsrådet. Ny prosjektfase som følger etter VRI 3 blir dermed Prosjektet er forankret i både VSV og HKEN. Endelig behandling i VSV skjer 8. februar Søke om deltakelse i Forskningsrådets nye program Kapasitetsløft («pilar 2») Mens alle fylker får finansiert deltakelse i «pilar 1», gis det mulighet for 4 6 regionale prosjekter i et «Kapasitetsløft». Målet er å styrke FOU-kompetanse i utvalgte miljøer. Rammene for søknadsprosess er ikke helt avklart. 4 6 prosjekter vil støttes med 4 6 mill. kr årlig i år. Utlysing skjer i januar/februar, skisser vurderes av Forskningsrådet i mai, endelig søknadsprist i september. Prosjektet må være forankret i regionale planer og strategier. Søker skal være Universitet/høgskole, men fylkeskommunen forutsettes å delta i styring av prosjektet. Det vil styrke kompetansen på viktige områder om Vestfold klarer å bli en del av satsingen, og til det er det ønskelig med forankring i RPVI. Videreføre samarbeid med HSN om EU-koordinator og EU Viken Det er etterlyst en tydeligere internasjonal dimensjon i RPVI. Samarbeidet med HSN om «EU-koordinator» er videreført etter svært gode resultater, og EU Viken er etablert sammen med flere andre fylker. Det anses hensiktsmessig å gi disse innsatsene forankring i den regionale planen gjennom å skrive inn nytt tiltak i HP. Prosjekt Økt satsing i bruk av ungdomsbedrift i yrkesfag Søknad fra UE Vestfold om et treårig prosjekt for å trekke yrkesfagene bedre inn i arbeidet med ungdomsbedrifter er allerede innvilget. Prosjektet bidrar også til økt ressursgrunnlag for UE. Da prosjektet er direkte knyttet til intensjoner om utvikling av gründerkulturen i Vestfold, anses det naturlig å synliggjøre det i nytt HP. Tiltaket anses også som et element i oppfølgingen av fylkestingets intensjon om økt satsing på gjennomføring. Avklare grunnlag for etablering av et antall bransjenettverk i Vestfold

6 Satsingene på klyngeutvikling treffer en svært liten del av bedriftene i Vestfold. Samtidig er det et større antall mindre og mellomstore bedrifter med betydelig potensial for vekst, som de hver for seg sliter med å realisere. I rulleringsprosessen ble det spilt inn forslag om å avklare grunnlaget for et antall bransjerettede nettverk på tvers av kommunene. Et tiltak bør forankres i næringslivets egne organisasjoner, som NHOs bransjeorganisasjoner. Det anses viktig at innsatsen får en regional innretning, og ikke begrenses av lokale aktørers mandat og interesseområder. Oppfølging av handlingsprogrammet Fra kommunene forventes aktiv deltakelse med egeninnsats på områder som følger av den enkelte aktørs mandat og samfunnsoppdrag. Fylkesrådmannen fastslår at øvrige aktører har enda større ressursmessige utfordringer enn fylkeskommunen og det forventes derfor ikke nye økonomiske bidrag av betydning. Kommunene tar allerede betydelig ansvar for finansiering og gjennomføring av Verdiskapingsinitiativet og for oppbyggingen av det nye reiselivssamarbeidet i Visit Vestfold AS. Utover dette forutsetter fylkesrådmannen at kommunene, ut fra evne og relevans, stiller personellmessigkompetanse til aktiv deltakelse i mange av tiltakene. Fylkesrådmannen mener kommunene bør kunne ta et større eller mindre ansvar i gjennomføringen av tiltak som Innføre fast rutine i offentlig saksutredning for vurdering av konsekvenser for verdiskaping Regional kompetansestrategi Videreutvikle en helhetlig profesjonell inkubatorsatsing Bred og aktiv markedsføring av Vestfold Omstilling til grønn verdiskaping Prosjekt Vekstetablerere Strategisk inngang til utvikling av næringsarealer Avklare grunnlag for etablering av et antall bransjenettverk i Vestfold. Administrasjonens vurdering Det er behov for å sette inn tiltak for å snu en uheldig utvikling med fallende verdiskaping. At Fylkeskommunen holder i dette og følger opp med en justert handlingsplan er positivt. Programmet inneholder en rekke gode tiltak, men det kan og bør stilles spørsmål om programmet er tilstrekkelig treffsikkert. Innsatsen så lang har harr beklagelig liten effekt. Det er ingen tvil om at Vestfold har utfordringer med verdiskapingen, dette er rapportene fra EY og Telemarksforskning klare på, men årsakene er ikke belyst. Dermed er det usikkert om «medisineringen» er optimal og om innsatsen er tilstrekkelig målrettet. Omfanget av tiltak er stort med 27 tiltak som er- eller skal i gang. Det er vanskelig å se strukturen i programmet. Flere tiltak omhandler samme temaer og kunne vært behandlet samlet. I 2015 var det over 40 tiltak. De fleste av disse er falt ut i forslag til nytt program uten at resultater er synliggjort. Det må stilles spørsmål til organisering av arbeidet. Handlingsprogrammet legger opp til et omfattende dugnadsarbeid som kan være utfordrende å håndtere. Løpende oppfølging, styring og koordinering må til for at programmet skal få den tilsiktede effekt. Hittil har det vist seg vanskelig å utløse innsatsen hos de ulike aktørene. Som fylkesrådmannen påpeker er ressurssituasjonen krevende hos de fleste av aktørene som har fått tildelt ansvar for oppfølging av planen. Konflikter mellom kommunale hensyn og hva som er fylket beste er en annen utfordring. Dette kommer tydelig til uttrykk når det gjelder å styrke næringsattraktiviteten, tiltrekke seg nyetableringer og sikre vekst. I Vestfold er det flere konkurrerende initiativer på gang. Handlingsprogrammet legger ikke opp til samarbeid på tvers av fylkesgrenser, til tross for at Vestfold deler både utfordrings- og mulighetsbildet med andre fylker. Et bredt samarbeid vil kunne tilføre kompetanse og være ressurseffektivt. Når det gjelder planens strategiske grep skal disse ligge fast. Kanskje er dette uheldig; sett i lys av at årsaken til lav verdiskaping ikke er analysert samt at makroøkonomiske forhold endres raskt. En svakhet ved de strategiske grepene er at de i liten grad viser en strategisk retning for næringsutvikling i Vestfold og peker ut satsningsområder hvor fylket har komparative fortrinn og de beste muligheter for næringsvekst. Dette gjelder ikke bare næringer hvor verdiskapingen isolert sett er høy, men også næringer hvor sysselsettings-potensialet er stort, slik som i

7 reiselivsnæringen. Generelt synes sysselsettingseffekten å være for lite vektlagt på tiltakssiden. Samkjøring av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) og Regional plan for verdiskapning og innovasjon (RPVI) er et godt grep i nytt handlingsprogram. Det kan bidra til en god balanse mellom effektive næringsarealer og god by- og stedsutvikling, med bred oppslutning i kommunene. Konklusjon - Forslag til høringsuttalelse: Nedenfor gis konkrete innspill til handlingsprogrammet, både hva angår overordnede prioriteringer, programstruktur og enkelte tiltak. 1. Kartlegge årsaker til lav verdiskaping Det anbefales å komme raskt i gang med en analyse av årsakene til Vestfolds lave verdiskaping. Analysen bør utføres av et uavhengig kompetansemiljø. Nye tiltak bør ikke igangsettes før konklusjonene herfra er klare. Når analysen foreligger bør dette følges opp med en prosess hvor næringsliv, kommunene og andre aktører inviteres til å diskutere relevante tiltak. Handlingsprogrammet revideres og tiltak prioriteres deretter iht konklusjoner fra dette arbeidet 2. Vekt på sysselsetting Planen legger primært vekt på å øke andelen bedrifter som har høy verdiskaping. Den tar i mindre grad opp sysselsettingens betydning for den samlede verdiskapingen. Tiltak som fremmer næringer som har stor sysselsettingseffekt må i større grad med i handlingsprogrammet. 3. Innsats på utvalgte næringer hvor Vestfold har komparative fortrinn Blå vekst: Det anbefales å initiere særskilte program for blå (marin) vekst i samarbeid med andre fylker og institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Fylkeskommunen oppfordres til å ta initiativ til dette. Her er det naturlig å samarbeide med samtlige kystkommuner på Øst- og Sørlandet. Agder er allerede i gang med dette. Reiseliv: Programmet bør i større gard vektlegge tiltak som fremmer reiselivet; som er en viktig næring for Vestfold og en vekstnæring nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig å legge til rette for vekst og helårlig drift i Vestfolds reiseliv, med spesiell fokus på infrastruktur og transport. Tjøme kommune mener det er et potensiale for å etablere en klynge innenfor reiseliv basert på kyst og skjærgård med det mål å etablere en merkevare på linje med Fjord Norge og ber om at dette blir en del av handlingsprogrammet. Primærnæringene: Et annet område som vies lite oppmerksomhet er primærnæringene. Tjøme kommune mener programmet bør omfatte tiltak for økt verdiskaping i primærnæringene i Vestfold og vekst i næringsmiddelindustrien med spesiell fokus på jordvern og havforvaltning (Ytre Oslofjord). 4. Vekt på regionalt samarbeid i programmet Fylkes- og kommunegrenser kan begrense mulighetene for effektiv næringsutvikling. Det anbefales å utrede ulike muligheter for- og potensialet -i tettere samarbeid med Telemark og med Osloregionen, både på fylkes og kommune nivå. Handlingsprogrammet bør suppleres med tiltak i tråd med dette. Fylkeskommunen bes også om å ta initiativ som stimulerer til tettere samarbeid mellom kommuner for strategisk samarbeid om næringsutvikling. 5. Vekt på infrastruktur i programmet

8 Infrastruktur er en viktig faktor for å fremme verdiskaping. Det bør legges mer vekt på fleksible og effektive transportløsninger og fremtidsrettet digital infrastruktur som svarer til næringslivets behov. 6. Aktiv utnyttelse av Høgskolen i Sør-Øst Norge og Torp flyplass som hovedmotorer for næringsutvikling Flere tiltak som er rettet mot disse to områdene som er sentrale for vekst og utvikling og hvor innsatsen kommer alle deler av fylket til gode. 7. Fortsatt gründersastning En fortsatt satsing på gründere og en bedre samhandling mellom de lokale gründerhusene er bra. Gründerhuset Hi5 har en sentral plass i næringsarbeidet i Nøtterøy og Tjøme kommune. Etter hvert som by kommunene i Vestfold får på plass sine lokale gründerhus, er det viktig at fylkeskommunen bidrar til en bedre samhandling mellom disse og til at det legges til rette for at Silicia får en hensiktsmessig rolle. 8. Fortsatt satsning på verdiskapingsinitiativet Arbeidet som er igangsatt med for å få bedriftsetableringer og fremme næringsattraktivitet i Vestfold er bra. Det er en fordel om dette arbeidet i større grad kan koordineres med kommunenes innsats og deres strategiske næringsplaner. 9. Klyngesatsing innen beredskap/ sikkerhet Tjøme kommune støtter videre arbeid med klyngesatsing innen beredskap/ sikkerhet. Tønsbergregionen har et fortrinn innen dette området med utgangspunkt i eksisterende offentlige og private virksomheter innen denne sektoren. Det anbefales en sterkere deltagelse fra fylkeskommunen i tillegg til HSN. 10. Realisme i gjennomføring av handlingsprogrammet Erfaringene så langt tilsier at det er vanskelig å få kraft i gjennomføring av handlingsplanen. Felles innsats og samhandling mellom ulike aktører er nødvendig, men dugnaden må muligens støttes opp med en prosessledelse som holder en «fast hånd» over programmet. Områder hvor fylkeskommunen kan gjøre innsats gjennom sitt løpende arbeid kan skilles ut. Enkelte ting kan trolig håndteres bilateralt i regi av fylkeskommunen eller annen aktør. Økonomisk vurdering Handlingsplanen forutsetter ikke økonomisk bidrag fra kommunene, men legger opp til at det bidras med personellmessig kompetanse. Miljømessig vurdering Ikke vurdert Helsemessig vurdering Ikke vurdert