Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /09 Utvalg for byutvikling /09 Bystyret

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : : E: L12 : Tor Brynjar Welander : Håkon Auglend : Jan A. Bekkeheien Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /09 Utvalg for byutvikling /09 Bystyret /09 REGULERINGSPLAN FOR DEL AV KOLLEKTIVTRASÈ - KOLLEKTIVBRO OVER E39 PLAN SAKEN GJELDER På vegne av Forus Utvikling AS har Rambøll Aros AS fremmet forslag til reguleringsplan for kollektivbro over E39. Planen har vært på offentlig ettersyn og fremmes nå til sluttbehandling. Broen er en del av regulert kollektivanlegg gjennom Forus næringspark. Det er vedtatt at vegen skal ha status som fylkesveg, men den er ikke gitt noe vegnummer enda. Planforslaget regulerer vedtatt rekkefølgekrav i gjeldene reguleringsplan for Forus næringspark, tiltak a) Kollektivanlegg inkl. bro over E39, stoppesteder, sykkelparkering, grøntdrag, og gang- og sykkeltrasé, jfr. vedtatte bestemmelser til reguleringsplan 1767 og Forus næringspark. Saken legges fram for andregangsbehandling i utvalg for byutvikling og skal videre til bystyret for egengodkjenning. BAKGRUNN FOR SAKEN Planarbeidet var opprinnelig varslet som en bebyggelsesplan for hele kollektivtraseen gjennom Forus næringspark, og strakk seg fra Forus travbane til Skadbergåsen i Sola kommune. Bybanen er i gjeldende reguleringsplan forutsatt å dele kollektivfelter med bussene gjennom området. Ettersom arbeidet med planlegging av framtidig bybane har kommet lenger, har det blitt klart at bybanen trolig vil kreve separate kollektivtraseer uavhengig av bussen gjennom Forus. For strekningen på vestsiden av E39 er det i tillegg kommet fram at hovedspillvannsledningen for Sandnes kommune ligger i den opprinnelig regulerte kollektivtraseen. Bybanen må derfor av hensyn til utfordringer knyttet til geoteknikk, fundamentering og behov for vedlikehold av hovedavløpsledningen verken ligge over eller tett inntil ledningen. Også dette gjør det nødvendig å forskyve bybanetraseen. På grunn av behovet for justeringer av kollektivtraseen (med nødvendig omregulering) ble bebyggelsesplanen som helhet satt på vent. Av hensyn til realisering av rekkefølgetiltak i reguleringsplanen for Forus Næringspark, har Forus Utvikling AS likevel forsert regulering og etablering av selve brokryssingen. Opprinnelig varslet bebyggelsesplan ble derfor parkert, og det ble foretatt nytt oppstartvarsel for selve brokryssingen med tilliggende arealer. Brokryssingen er dokumentert avklart til de øvrige delene av kollektivtraseen gjennom bybanekontorets og AnkoNova AS sin deltakelse i arbeidsgruppa, men må reguleres i større bredde enn tidligere antatt. Det vil bli fremmet reguleringsplaner for de øvrige delene av kollektivanlegget på senere tidspunkt, trolig i etterkant av at kommunedelplanen for bybane på strekningen Gausel Sola er vedtatt. Som for gjeldene reguleringsplaner for Forus næringspark er planprosessen gjennomført i nært samarbeid med administrasjonen i kommunene. Det har også vært nært samarbeid med bybanekontoret og Statens Vegvesen. Jernbaneverket er representert i referansegruppen i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplanen for bybanen, og vil være høringsinstans når planen legges ut på offentlig ettersyn. Forslaget til reguleringsplan følger samme behandlingsprosedyre som reguleringsplan for Forus Side 1 av 23

2 næringspark, med parallell administrativ og politisk behandling, og tilnærmet likelydende saksbeskrivelser i de to kommunene. SAKSBEHANDLING Varsling av planoppstart og Fullstendig planforslag mottatt gangsbehandling Offentlig ettersyn gangsbehandling i utvalg for byutvikling Endelig vedtak i bystyret GJELDENDE PLANER Kommuneplaner I kommuneplanen for Stavanger er arealene som berøres disponert til byggeområde for erverv og friområde med turveiforbindelse. Turveiforbindelsen som går gjennom planområdet er en del av en sammenhengende turvei som skal utvikles fra Forus til Hillevågsvatnet. Kollektivanlegget er ikke illustrert i kommuneplanen. I kommuneplanen for Sandnes er arealene som berøres disponert til byggeområde erverv. Det er vist bybane mulig framtidig trasé, med streksymbol, øst-vest gjennom Forusområdet. Det er ikke utarbeidet kommunedelplan for tiltaket, med det foregår et parallelt arbeid i regi av bybanekontoret med kommunedelplan og konsekvensutredning. Reguleringsplaner Planområdet berører arealer som inngår i gjeldene reguleringsplaner for Forus næringspark, plan 1767 i Stavanger og plan i Sandnes. Arealene er i stor grad regulert til trafikkområder, kollektivanlegg og parkbelte i industristrøk. I Sandnes kommune berører planen felt B10 som er regulert til kontor. I Stavanger kommune berører planen felt G1 som er regulert til kontor, og felt E3b som er regulert til forretning/kontor. Konsekvensutredning Spørsmålet om det er knyttet krav om konsekvensutredning til denne plansaken ble vurdert innledningsvis i planarbeidet. Det ble da konkludert at det ikke var krav om konsekvensutredning til denne begrensende delene av Solabane så lenge tiltaket er hjemlet i overordnede planer (kommuneplanene) og i gjeldene reguleringsplan for Forus næringspark. Planen anses heller ikke å forårsake vesentlige virkninger for samfunn og miljø, og faller ikke inn under noen av innslagskriteriene i forskrift om konsekvensutredning. Kommunedelplanen som utarbeides av bybanekontoret vil inneholde konsekvensutredning for tiltaket, og behovet for utredning av konsekvenser anses ivaretatt gjennom denne planprosessen. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET DAGENS FORHOLD Planområdet ligger langs Foruskanalen, som går i kommunegrensen mellom Stavanger og Sandnes. Planområdet utgjør rundt 28.5 dekar, hvorav 14.9 dekar i Sandnes kommune og 13.6 dekar i Stavanger kommune. Området går over en strekning på ca. 660 meter fra Forus travbane i øst til Vassbotnen i vest. Det finnes ikke eksisterende bebyggelse innenfor selve planområdet med unntak av et mindre kommunalteknisk bygg (trafo), men i umiddelbar nærhet til planområdet er det bebyggelse i form av forretning/kontor. Planområdet grenser mot gang-/sykkelveier som er definert som hovedruter og bydelsruter for gang-/sykkelveier i Stavanger og Sandnes kommune. Innenfor planområdet inngår Petroleumsveien og Grenseveien i hovedrutenett for sykkel. Det er opparbeidet gang-/sykkelvei langs Grenseveien, men det er i dag ingen forbindelse over E39 til Vassbotnen. Kommuneplanen for Stavanger har mål om å opparbeide et sammenhengende turdrag gjennom planområdet som skal inngå i forbindelse fra Forus til Dusavik. Aksen vil være viktig for bl.a. transportsyklister som arbeider i og rundt Side 2 av 23

3 Forusområdet, da den utgjør et viktig ledd i hovedsykkelrutene på Forus og vil være en viktig lenke mot en evt. framtidig sykkelstamvei langs E39. Gang-/sykkelveien er sammenhengende gjennom næringsparken fram til Sola sentrum i vest, og til rv 44 i øst med videre forbindelser sørover til Sandnes sentrum. Langs Vassbotnen og Petroleumsveien går Foruskanalen. Planområdet er markert som mulig risikoområde for radon i Miljøplanen for Sandnes kommune. Det er ikke kjennskap til andre spesielle miljøforhold i området, eksempelvis i form av forurensning. Det er utført noen grunnundersøkelser i området, jamfør utrykt vedlegg. Undersøkelsene viser at området består av meget bløte masser, og det er derfor fare for setninger. IVAR har tre vannledninger som går gjennom planområdet. Bybanetraséen bør av hensyn til utfordringer knyttet til fundamentering og behov for vedlikehold av vannledningene verken ligger over eller tett inntil. Disse forholdene gjelder ikke for busstraséen. Barn og unges ferdsel i området til fots eller på sykkel anses begrenset. Området er ikke tilrettelagt for barn og unge, og det er ikke boliger eller butikker i området. Området framstår ellers som relativt uegnet som oppholdssted i dag. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Formålet med planforslaget er å tilrettelegge for ny brokryssing for kollektivanlegg (buss og bybane) og gang-/sykkelvei over E39, slik det er pålagt Forus Næringspark AS gjennom vedtatte rekkefølgebestemmelser og inngåtte utbyggingsavtaler. Kollektivtraséen med gang-/sykkelvei er et viktig element for å oppnå et mer miljøvennlig transportalternativ til/fra og gjennom Forusområdet. Reguleringsplanen legger til rette for to separate broløsninger, en bussbro med gang-/sykkelvei og en bybanebro. Planforslaget tar utgangspunkt i et skisseprosjekt som er beskrevet mer detaljert i forbindelse med broløsningene. For å illustrere skisseprosjektet er det vedlagt perspektivtegninger m.m. Blant perspektivtegningene finnes også illustrasjon av en standardutforming. Skisseprosjektet av broløsningene er utarbeidet av NUNO Arkitektur AS i samarbeid med de øvrige deltakerne i arbeidsgruppa for kollektivbroen. I skisseprosjektet er det arbeidet med forskjellige signaleffekter i forhold til funksjon, landskap og bebyggelse. Videre er det arbeidet med å skape en sammenheng i form og detaljering mellom de to broene, samtidig som det er fokuset på å skape en spennende opplevelse for trafikkanter som beveger seg på E39 og langs grøntaksen/foruskanalen. Det er vurdert flere typer skråstagsbroer, bjelkebroer og platebroer, før det i samråd med kommunene ble besluttet å utforme en platebro. Undersiden av broene er bearbeidet slik at den fremstår som myk og glatt for å gi broene et lett og elegant uttrykk, dette blir forsterket av at landkarveggene på broene er trukket tilbake der de treffer terrenget. For å øke den estetiske opplevelsen av broene er det arbeidet med detaljeringen av rekkverk, lav belysning, master for kjøreledning, asymmetrisk oppbygning av søyler og brotverrsnitt, forskjellige materialer m.m. Planforslaget binder ikke utformingen av broene bestemt til forprosjektet, men fastholder at tiltaket skal gis en tiltalende estetisk utforming med henvisning til enkelte av perspektivtegningene. Byggemelding skal godkjennes av henholdsvis utvalg for byutvikling (Sandnes) og kommunalstyret for byutvikling (Stavanger). Side 3 av 23

4 Reguleringsformål og arealstørrelser Størrelse m 2 Reguleringsformål Sandnes Stavanger Område for kontor 126 Offentlig trafikkområder Kjøreveg Annen veggrunn Gang-/sykkelveg Kollektivanlegg (buss og bybane) Parkbelte i industristrøk Frisiktsone ved veg Forretning/kontor Midlertidig trafikkområde Totalt areal * * Restriksjoner (frisiktsoner) og midlertidige trafikkområder er ikke regnet med i totalarealet. Totalt areal inkluderer både arealer over og under broene. Kollektivtrasé I gjeldende reguleringsplan for Forus næringspark sammenfaller kollektivtraséen med hovedspillvannsledningen fra Sandnes. Av hensyn til vedlikehold av denne, og fundamentering av bybanetraséen, er det valgt å flytte traséen sør for spillvannledningen. Andre faktorer som har vært viktige i valg av senterlinje/trasé er få knekkpunkt (for å øke komfort og hastighet), avstand til omkringliggende bygninger m.m. I forbindelse med utbyggingen av bybanetraséen forutsettes det at trafoen nordvest for Forus Atriumbygget blir revet. Planforslaget inneholder nå rekkefølgekrav om reetablering av trafo. I planprosessen er det arbeidet med å fastlegge bredder på traséene for å sikre at planen gir tilstrekkelig areal til etablering av kollektivtraséen. Busstraséen har to felt, med bredde på tilsammen 7,0 meter. Bybanetraséen har to felt, med bredde på tilsammen 8,5 meter. Mellom traséene er det tilrettelagt for midtrabatt på 2,0 meter, som skal ivareta de fleste behov for teknsiske anlegg, skilting, fortau, perronger m.m. Reguleringsplanen regulerer hele anlegget til kollektivanlegg (buss og bybane), og legger til rette for busstrasé mot nord og bybanetrasé mot sør. Planforslaget åpner opp for justeringer av breddene på traseéne i forhold til hverandre (ikke totalbredden) da det kan komme nye faktorer inn ved detaljprosjekteringen av anlegget. Senterlinjer m.m. er derfor bare illustrert. Trafikkforhold, adkomst Reguleringsplanen medfører at deler av Vassbotnen blir stengt for biltrafikk. Ved Vassbotnen, vest for Forus Atrium, må veien stenges for videre kjøring mot vest i retning Svanholmen. Snuplass vil ligge i Sandnes kommune. Årsaken til at Vassbotnen stenges er at busstraseen skal ligge i eksisterende veianlegg (Vassbotnen), og at en ikke ønsker innblanding av kjøretrafikk her. Opparbeidelsen av kollektivtraséen medfører også at eksisterende avkjørsel til Møller Bil blir stengt. Dette har bl.a. sammenheng med etablering av brokar, som lander et stykke inn i Vassbotn. Ny atkomst til denne Side 4 av 23

5 virksomheten vil skje noe lenger vest i Vassbotnen og er reguleringsmessig klarert gjennom bebyggelsesplan for felt E3b, plan 1767B2. Øst for E39 er det i dag forbindelse mellom G1 (StatoilHydro sitt hovedkontor), i plan 1767, og H1 (DnBNor m.fl.), i plan Kollektivbroene medfører at denne forbindelsen må stenges for biltrafikk pga. for lav brohøyde. Opprettholdelse som gangog sykkelvei kan vurderes. Forbindelsen er ikke nødvendig for å opprettholde tilfredsstillende atkomst til parkeringsanlegget ved DnBNor m.fl. for privatbiler som i dag også kan skje fra sør. For å sikre at adkomst for brannbil og varelevering ved felt H1, gnr. 71 bnr. 141, når denne forbindelsen blir stengt er det nødvendig å tilrettelegge en passasje på min. 3 meter mellom bygg og parkeringshus på felt H1. Det er innarbeidet rekkefølgekrav som skal sikre opparbeidelse av passasjen/vegen før broen over Foruskanalen stenges. For nærmere beskrivelse se ROS- analysen kap Kryssløsningen mellom Travbaneveien og Grenseveien beholder dagens utforming, men kan måtte justeres i detaljplaner for stoppestedsområdet. Området nordøst for krysset er regulert til kollektivanlegg for å legge til rette for slik utvidelse av krysset når bybanetraséen blir etablert. I perioden frem til bybanetraséen blir utbygd, kan det være aktuelt å etablere en midlertidig kryssløsning for busstraséen som går direkte fra kollektivbroens avslutning ved Petroleumsveien til Grenseveien (se vedlagt prinsippskisse som illustrerer en mulig løsning Illustrasjonsplan J101). Midlertidige løsninger skal godkjennes av kommunene og vegvesenet. Holdeplasser Reguleringsplanen legger til rette for holdeplass for bybane og buss ved Statoil øst. Det er lagt til rette for at det skal kunne stoppe doble togsett på holdeplassene, som medfører behov for 85 meter lange perronger. Dette sammenfaller med nødvendig lengde på bussholdeplassene, der det i følge Kolumbus må kunne stå 4-5 busser oppstilt. Det er lagt til rette for at bussene kan kjøre ut av bussholdeplassene i annen rekkefølge enn de kjører inn. Dette forholdet anses ivaretatt gjennom planlagte lengder. Holdeplassene for bane og buss er plassert parallelt, slik at kryssing-/ gangavstander for passasjerer som bytter transportmiddel blir kortest mulig. Reguleringsplanen legger til rette for holdeplass for bybane og buss ved Statoil øst. Kommunedelplanen for bybanen vil fastlegge eksakt plassering av holdeplasser ved Vassbotnen og langs den øvrige traséen på Forus. Ved Vassbotnen kan det være aktuelt å opparbeide midlertidige bussholdeplasser før endelig plassering av holdeplassen er fastlagt i forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplanen for bybanen. Reguleringsplanen tilrettelegger for etablering av midlertidig bussholdeplass med tilhørende anlegg, for å sikre høy attraktivitet for kollektivbrukerne. Midlertidige løsninger skal godkjennes av kommunene og Statens Vegvesen. Kollektivbro over E39 Planforslaget legger til rette for to broer, en bro til buss og gang-/sykkelvei (første byggetrinn) og en bro til bybane (andre byggetrinn). Som en del av det estetiske utrykket er det arbeidet med å gi broene identisk kurvatur og planen stiller krav til likt høydeprofil. I dimensjoneringen av broene er det tatt utgangspunkt i bybanen, da det er strengere krav knyttet til utformingen av bybanetrasé/-bro. I reguleringsplanen er buss- og bybanebroen regulert til kollektivanlegg (for buss og bybane), med en bredde på tilsammen 24,25 meter. Av dette er foreløpig 10,0 meter tiltenkt bybanetrasé og 7,0 meter er tiltenkt busstrasé, samferdselssjefen har godkjent omsøkte fravik fra kravet i vegnormalen om at busstraseén skal ha en bredde på 9,0 meter. Mellom broene er det tilrettelagt for et mellomrom på 1,5 meter, både av hensyn til byggearbeid av den siste broen og vedlikehold av broene. Øvrige arealer utgjøres av rekkverk, rømningsarealer og lignende. Side 5 av 23

6 Reguleringsplanen åpner opp for mindre justeringer av breddene på broene innenfor planens begrensning. Gang- og sykkelveien starter separat fra busstraséen i vest, nord for kanalen og blir deretter en del av bussbroen. I punktet der gang- og sykkelveien kobler seg på bussbroen er det trapp for gående. Gang- og sykkelveien har en bredde på 4,0 meter. Det ble til førstegangsbehandling arbeidet med to forskjellige alternativer for kurvaturer på broene. Et alternativ hadde radius på 2000 meter og et alternativ radius på 1200 meter for vertikalkurvaturen. Den største radiusen muliggjør en hastighet på 70 km/t for bybanen, mens den minste muliggjør en hastighet på 50 km/t for bybanen. Planforslaget til førstegangsbehandling muliggjorde bygging av begge alternativene. Multiconsult har på vegne av Forus Utvikling AS utført kostnadsoverslag for første byggetrinn som spenner mellom kr mill i entreprisekostnader. Kostnadene avhenger av lengde på broen og om det velges standard eller illustrert utførelse. På grunn av økonomiske årsaker har Forus Utvikling As bedt om at reguleringsplanen bare skal legge til rette for alternativet med den korteste brolengden (korteste spenn). Etter samråd med bybanekontoret og regionale myndigheter er det lange broalternativet tatt ut av planen. I byplansjefens vurdering av planforslaget som ble fremmet til førstegangsbehandling ble det poengtert at frem mot andregangsbehandling må bestemmelsen angående den estetiske utformingen av broen bearbeides slik at godkjenningen av byggeplanene knyttes mer forpliktende til illustrasjonstegningene. Slik planforslaget nå fremmes bindes ikke utformingen av broene bestemt til forprosjektet, men fastholder at tiltaket skal gis en tiltalende estetisk utforming med henvisning til hovedprinsipper i enkelte av perspektivtegningene. Byggemelding skal godkjennes av henholdsvis utvalg for byutvikling (Sandnes) og kommunalstyret for byutvikling (Stavanger) Planforslaget tar videre høyde for framtidig utvidelse av E39 til seks felt, samt tosidig sykkelstamveg. Det er arbeidet med to alternative spennvidder for broplaten, der det korte spennet gir flere søyler enn det lange spennet. Endelig valg av spennvidde, og dermed søyleplassering, vil bli fastlagt i detaljering av broene. Søylene er plassert i midtrabatten mellom kjørefeltene på E39 og på hver side av veien. Det korte spennet på 28,3 meter er minimum for å legge til rette for framtidig utvidelse av E39. Side 6 av 23

7 Gang-/sykkelveier Gjennomgående gang-/sykkelvei er framtidig hovedsykkelrute og er planlagt tilknyttet Rv. 44. Den gis høy standard fordi den vil være en viktig regional forbindelse. Dette gjelder først og fremst for transportsyklister, men samtidig vil den dekke en del av det lokale behovet i nærområdet til banen. Gang-/sykkelveien tilrettelegges for transportsyklister, og har bredde på 4,0 meter. Ved holdeplassene er det lagt til rette for separat gang-/sykkelvei for å unngå konflikter med avstigningsarealet til stoppestedene. Barn og unges interesser og universell utforming Planforslaget legger ikke spesielt til rette for barn og unge. Forbedring av dagens trafikkbilde gjennom å synliggjøring av kryssingspunkter og etablering av en gjennomgående gang-/sykkelvei vil gi sikrere trafikkforhold for myke trafikanter, deriblant barn og unge. Tiltaket planlegges gjennomført med universell uforming, og det må blant annet vurderes taktile ledelinjer i kryssingspunktene og ved holdeplassområdene. Støyforhold Planforslaget legger bl.a. til rette for etablering av buss- og bybanebro. Bussbroen vil generere begrenset trafikk. Langs store deler av kollektivtraséen er det etablert kontorbygg som ikke er støyømfintlige. Eventuelle tiltak i forbindelse med støy fra bybanen vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplanen og konsekvensutredningen for bybanen. I forbindelse med reguleringsplanen er det dermed ikke vurdert eventuelle støytiltak. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Konsekvenser for miljø, helse og trivsel Planforslaget regulerer trafikkområder i tråd med kommuneplaner og reguleringsplaner. Det er utarbeidet egen ROS-analyse som følger saken som utrykt vedlegg, og en kan ikke se at planen på det nåværende tidspunktet medfører vesentlige negative konsekvenser. Etablering av en gjennomgående gang-/sykkelvei langs Foruskanalen mellom Rv. 44 og fram til Skadbergåsen i Sola kommune antas å ha positiv virkning, da den inngår i det overordnede turveinettet i regionen. Sol- og skyggeforhold Planforslaget medfører ingen endringer i sol- og skyggeforholdene i området. Antall og type arbeidsplasser Planforslaget medfører ingen endringer i antall arbeidsplasser. Trafikkforhold og kollektivbetjening Tiltakene som foreslås i planforslaget vurderes å ha svært positive konsekvenser for kollektivtrafikken i området. Gjennom etablering av egen kollektivtrasé er det også målet å gi bussene bedre regularitet, og dermed øke attraktiviteten i dette tilbudet. På lenger sikt vil derfor mange av bussene falle bort fra dagens rutetraseer der det foregår sammenblanding med øvrig kjøretrafikk. Kollektivtraséen for bybane er planlagt sør for spillvannsledningen fra Sandnes for å redusere konflikter med eksisterende ledningsnett, av hensyn til vedlikehold av ledningsnettet og fundamentering av bybanetraséen. I området vest for E39 kommer ledningen i konflikt med landkaret til bussbroen, det medfører at avløpsledningen må legges om i dette området. Deler av Vassbotnen og Grenseveien blir stengt for biltrafikk, pga. utbygging av kollektivtrasé i eksisterende veianlegg. Ved Vassbotnen, vest for Forus Atrium, må veien stenges for videre kjøring mot vest i retning Svanholmen. Opparbeidelsen av kollektivtraséen medfører at eksisterende avkjørsel til Møller Bil blir stengt. Ny atkomst til denne virksomheten vil skje noe lenger vest i Vassbotn. Øst for E39 er det i dag forbindelse mellom G1 (hovedkontor til StatoilHydro), i plan 1767, og H1 (BnBNor m.fl.) i Side 7 av 23

8 plan Kollektivbroene medfører at denne forbindelsen må stenges for biltrafikk pga. for lav brohøyde, men forbindelsen opprettholdes som gang- og sykkelveiforbindelse. Servcebehov, skole- og barnehagekapasitet Planforslaget medfører ikke behov for økt skole- eller barnehagekapasitet. Det gir heller ikke økt etterspørsel etter øvrig service. Friområder og barn og unges interesser Planlagte tiltak vil gi marginal forbedring for barn og unge, sett på bakgrunn av at området i dag sannsynligvis er svært lite brukt av barn og unge. Tiltakene medfører økt tilrettelegging for gang-/ sykkeltrafikk, og generelt bedrede kryssingsforhold på utvalgte steder, men ellers ingen annen tilrettelegging for barn og unge. Forholdet til funksjonshemmede Det er krav i reguleringsbestemmelsene at alle tiltak skal etableres med universell utforming. Broene får maksimalt fem prosent stigning, som oppfyller kravene til universell utforming. Beredskap, risiko, sikkerhet og sårbarhet Det er utarbeidet egen ROS-analyse (utrykt vedlegg), som er utført av Multiconsult AS i samarbeid med de øvrige deltakerne i arbeidsgruppa for kollektivbroen. Analysen tar for seg risiko (sannsynlighet og konsekvens) i forhold til trafikksikkerhet for arealet som ligger innenfor reguleringsplanens avgrensing, samt noen vurderinger i forhold til sårbarhet innenfor og nær planområdet. Arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen er utført som en grovanalyse, som skal vurdere momenter som er relevante for beslutningstaking og kan gi innspill til arbeidet med reguleringsplanen. Det anlegget som vurderes her har lite til felles med typiske veianlegg da man har en kollektivgate uten kryssende trafikk, lite trafikk (lav ÅDT), fysisk skille mot gang- og sykkelvei, motorvei som krysser under anlegget m.m. Derfor har vurderingene i liten grad kunnet basere seg på statistikk. Fem scenarioer er beskrevet og vurdert konsekvens-/sannsynlighetsreduserende tiltak er foreslått. Av disse fem var det scenarioet som så på sykkelulykker som ente opp i kategorien uakseptabel risiko. Av de andre scenarioene havnet to i kategorien på grensen risiko og to i akseptabel risiko. Foreslåtte tiltak er enten allerede utført (ved endring av reguleringsplan) eller vil/skal bli tatt med i det videre planarbeidet. Kort oppsummert går tiltakene ut på å øke trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper (særlig myke trafikanter) og framkommeligheten, samt å redusere muligheten for setningsskader (pga. forholdsvis dårlige grunnforhold). Grunnforholdene i området broene skal anlegges er forholdsvis dårlige og krever tiltak når nye konstruksjoner planlegges/anlegges. Rapporten synliggjør de momenter som det må tas hensyn til ved planlegging og anlegg av kollektivbroene for å unngå setningsskader. Utover dette anses kollektiv- og gang- og sykkelbroen å være et tiltak som vil øke både trafikksikkerhet, miljø, og framkommelighet for kollektivtrafikken og utrykningskjøretøy. Det anbefales at ROS-analysen, og da spesielt tabellene for tiltak, følger planleggingsprosessen videre. Analysen gir anbefalinger både i forhold til reguleringsplan og detaljplanlegging. ROSanalysen bør være et levende dokument som revideres når forutsetninger endres. I Rådmannens planvurdering av reguleringsplanens 1. Gangsbehandling heter det at Til andregangsbehandling må ROS-analysen også inneholde vurderinger i forhold til anleggsperioden. I møte med administrasjonen, Forus Utvikling AS, Rambøll As og Multiconsult AS den , ble det bestemt at ROS-analysen skulle inneholde en kortfattet vurdering/opplistning av mulige risikofaktorer i forbindelse med anleggsperioden. Innholdet er ment å skulle fungere som en huskeliste i forhold til prosjekterings- og anleggsfasen. Side 8 av 23

9 Økonomi, gjennomføring og framdrift Planforslaget er en del av vedtatte rekkefølgekrav i reguleringsplan for Forus næringspark. Forus Næringspark AS har opprettet datterselskapet Forus Utvikling AS for å håndtere rekkefølgetiltakene, både med tanke på økonomi og gjennomføring. I forslag til Nasjonal transportplan Handlingsprogram gikk fylkestinget inn for et finansieringsopplegg for kollektivbroen. Opplegget var basert på alternativ bruk av riksvegmidler og bompenger fra Nord-Jærenpakken, samt at restfinansieringen ble dekket av Forus Næringspark AS. Tildelingen av midler til enkeltprosjekter skjer gjennom fastsettelsen av de årlige budsjettene. I statsbudsjettet 2006 ble det bevilget 5 mill kr til kollektivforbindelsen. Senere er det ikke gjort ytterligere bevilgninger. Den viktigste grunnen til dette er at prosjektet ikke har vært klart til oppstart. Arbeidet med handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan for neste periode er under oppstart og forslag vil foreligge i løpet av Det er grunn til å tro at etableringen av bussbro med gang-/sykkelbro vil kunne skje så snart reguleringsplanen er behandlet i de to aktuelle bystyrene, og byggeplaner er godkjent. Bybanebroen vil bli etablert på et senere tidspunkt, i forbindelse med utbygging av bybanetrasé (gjennom Forus). POLITISK BEHANDLING Ved førstegangsbehandling av reguleringsplan 2268 i Kommunalstyret for byutvikling i Stavanger kommune , sak 08/7421, ble det fattet følgende vedtak: Brit N. Larsen (KrF) fremmet følgende oversendelsesforslag: Tiltaket planlegges gjennomført med universell utforming, bl.a. med taktile ledelinjer i kryssingspunktene og ved holdeplassene. Vi vil også foreslå at kollektivtrafikken legger til rette for riktig taktile skilt og kart. Som synshemmet kan man da orientere seg frem til billettutslag, heis og sporvalg m.m. Taktile skilt og kart som er rett utformet har dessuten den store fordel at de kan leses av alle uansett synsevne, slik at man ikke behøver flere typer skilting. Tore B. Kallevig (Frp) fremmet følgende oversendelsesforslag: Til 2. gangs behandling bes det tydeliggjort hvorvidt kort og langt spenn hver for seg muliggjør utvidelse til 6-felts motorvei. Samtidig bes evt. varierende konsekvenser for trafikkflyt på E.39 i byggeperioden beskrevet for begge alternativ, gitt forholdsvis dårlige grunnforhold. Til 2. gangs behandling skal svar på søknad om avvik fra veinormen (fra 9 m. til 7 m. bredde) være fremlagt. Votering Innstillingen ble enstemmig vedtatt. KrF s oversendelsesforslag følger saken. Frp s oversendelsesforslag følger saken. Kommunalstyret for byutvikling enstemmig vedtak: Plan 2268, reguleringsplan for del av kollektivtrasé Forus Kollektivbro over E39, med plankart datert , med tilhørende bestemmelser, sist datert , legges ut til offentlig ettersyn. Vedtaket er fattet i henhold til plan- og bygningslovens 27-1, punkt 2. Ved førstegangsbehandling av reguleringsplan i Utvalg for byutvikling i Sandnes kommune , sak 06/09, ble det fattet følgende vedtak: Utvalg for byutvikling enstemmig vedtak: Utvalg for byutvikling godkjenner, i henhold til plan- og bygningslovens 27-1, pukt 2, at reguleringsplan for del av kollektivtrasé Kollektivbro over E39, plan nr , sist datert , med tilhørende bestemmelser, sist datert , legges ut til offentlig ettersyn. Side 9 av 23

10 MERKNADER TIL OFFENTLIG ETTERSYN Reguleringsplan 2268, reguleringsplan for del av kollektivtrasé Forus Kollektivbro over E39, Stavanger kommune, var utlagt til offentlig ettersyn i perioden Tilvarende var reguleringsplan , reguleringsplan for del av kollektivtrasé Forus Kollektivbro over E39, Sandnes kommune, utlagt til offentlig ettersyn i perioden Ettersom planen ligger akkurat på grensen mellom Sandnes og Stavanger kommuner, har forslagsstiller vært engasjert i arbeidet med å koordinere og kommentere innkomne merknader. Merknadene er derfor kommentert av forslagsstiller og byplansjefen samtykker i kommentaren så lenge det ikke fremkommer supplerende kommentar. Følgende merknader er avgitt til planen: Eldrerådet Stavanger kommune, brev datert Eldrerådet ber om at prinsippet om universell utforming bli lagt til grunn i planarbeidet. Trafikken på gang/sykkelvei må skje på fotgjengernes premisser. Alle stoppesteder for buss/bane må få leskur. Forslagsstillers kommentar: Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at kollektivstoppesteder, gangarealer, kryssingspunkter for myke trafikkanter og grøntdrag/ parkbelter tilrettelegges etter prinsippene om universell utforming. Det stilles også krav til holdeplassene skal opparbeides med leskur. Merknaden gir ikke grunnlag for endring av planen. AU funksjonshemmedes råd Stavanger kommune, brev datert Det må legges til rette for HC- parkeringsplasser i forbindelse med stoppesteder for bybanen. Forslagsstillers kommentar: På grunn av trafikkavviklingen og plassmangel er det trolig ikke mulig å anlegge HCparkeringsplasser i forbindelse med planlagte stoppesteder. Detaljer i forbindelse med stoppestedene blir imidlertid vurdert i forbindelse med utarbeidelse av tekniske planer. Merknaden gir ikke grunnlag for endring av planen. Tilgjengelighetsutvalget Stavanger, brev datert Gang- og sykkelvegen som planlegges langs kollektivtraseen må tilfredsstille kravene til universell utforming og ha fast, jevnt dekke. Siden dette er en broforbindelse vil vi spesielt påpeke stigningsforholdene på gangstier anbefalt til 1:20. Holdeplassene må tilfredsstille kravene til universell utforming jamfør kravene statens vegvesen stiller. Forslagsstillers kommentar: Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at kollektivstoppesteder, gangarealer, kryssingspunkter for myke trafikkanter og grøntdrag/ parkbelter tilrettelegges etter prinsippene om universell utforming. Merknaden gir ikke grunnlag for endring av planen. Hinna bydelsutvalg, Stavanger kommune, brev datert Det må være dialog med Møller bil slik at virksomheten får en adkomst som ikke skader virksomhetens aktiviteter. Forslagsstillers kommentar: Det har vært dialog med Møller bil i forbindelse med informasjonsjonsmøte Ny adkomst til Møller bil vil skje noe lenger vest i Vassbotn enn dagens adkomst og er reguleringsmessig klarert gjennom bebyggelsesplan for felt E3b, plan 1767B2. Etablering av buss- og bybanetrase vurderes av forslagstiller som et tiltak som kan være med til å styrke virksomhetene langs kollektivtraseen. Side 10 av 23

11 Sandnes kommune, bygningssjef, brev datert Områder for kontor Det bør reguleres inn en byggelinje her slik at en i forbindelse med reguleringsplanen får vurdert hvilke behov det er for tilstrekkelig avstand til broene for nødvendig drift og vedlikehold av denne. Generelt: Bør det ikke i reguleringsplanen vurderes støyskjerming fra trafikk over broen mot tilgrensende områder? Forslagsstillers kommentar: Det er regulert inn byggegrense i plangrensen mot felt B10 og H1. Nærliggende områder anses ikke å være spesielt støyømfintlige. Eventuelle tiltak i forbindelse med støy fra bybanen vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplanen og konsekvensutredningen for bybanen. Det er dermed ikke stilt krav om støyberegninger for anlegget i forbindelse med reguleringsplanen. Merknaden gir ikke grunnlag for endring av planen. Byplansjefens kommentar: Byggegrense i plangrense er nå markert med tekst i plankartet. Nasjonale retningslinjer for støy T1442 stiller krav til støynivå for uteområder til støyømfintlig bebyggelse. Kontor og forretningsbygg er i henhold til retningslinjen ikke å betrakte som støyømfintlig. For disse byggene vil forurensningslovens bestemmelser om støynivå gjelde. Byplansjefen anser for øvrig at de støymessige forholdene utredes tilfredstillende i forbindelse med kommunedelplan for bybane på strekningen Gausel Sola. IVAR, brev datert Tidligere høringsuttalelser, brever av og fastholdes. I forbindelse med eventuelle omlegginger av eksisterende ledninger, anmoder IVAR om at selskapet på et tidligst mulig tidspunkt blir invitert til å medvirke i det plantekniske arbeid. Vi gjør oppmerksom på at hovedavløpsledningen (Ø 1200 mm, 1400l/s) vil by på store utfordringer ved en eventuell omlegging (utførelsefasen). Dette ikke minst med tanke på forslaget til reguleringsbestemmelsene, 2,3 hvor det blant annet står Det skal unngås forurensningstilførsler til dette vassdraget i anleggsperioden.. Arealplanarbeidet må besørge at det blir adkomstmulighet langs selskapets ledningstraseer slik som i dag. Dette med henblikk på reparasjons- og vedlikeholdsarbeid med dertil egnet maskinpark/utstyr. Forslagsstillers kommentar: Frem om mot andregangsbehandlingen er ROS-analysen bearbeidet slik at den også inneholder vurderinger i forhold til anleggsperioden. ROS-analysen inneholder dermed en kortfattet vurdering/opplistning av mulig risikofaktorer i forbindelse med anleggsperioden, og skal fungere som en huskeliste i forhold til prosjekterings og anleggsfasen. Forhold til Foruskanalen er nevnt som et eget punkt som skal vurderes i forbindelse med anleggsperioden. 2.1 stiller krav om at der bybanesporene krysser ledningene og kabler ved Grenseveien og Vassbotnen skal det etableres mulighet for vedlikehold og utskiftning av ledninger og kabler. Merknaden anses som ivaretatt med revidert planforslag. Sandnes kommune, Kommunalteknikk, brev datert Vi har ingen merknader til høringen. Side 11 av 23

12 Lura Bydelsutvalg,Sandnes kommune, brev datert Lura bydelsutvalg ser positivt på den omsøkte reguleringen og håper at dette betyr en økt fremdrift i kollektivsatsingen i bydelen vår. Byplansjefens kommentar: Kollektivtrase med bro over E39 er det høyest prioriterte rekkefølgekravet i reguleringsplan for Forus Næringspark. Det er sterkt påtrykk fra kommunale og regionale myndigheter om gjennomføring. Tiltaket vil medføre vesentlige fordeler for avviklingen av kollektivtilbudet på Forus. Lyse, brev datert På gnr. 67 bnr. 189 har Lyse en nettstasjon som må flyttes for planlagt bybanespor. Det må være etablert en ny nettstasjon på eiendommen før eksisterende kan rives. Over kanalen mellom Grenseveien i Sandnes og Petroleumsveien i Stavanger er det kryssing av fjernvarme- og gassledning, samt 132 KV kabler. Dessuten er det kryssing av fjernvarmeledning ved Vassbotnen. Se vedlagt kart. Disse ledningene må kunne vedlikeholdes og fornyes etter etablering av bybane. En mulig løsning kan være kulverter under baneskinnene. Flytting av nettstasjon og etablering av kulvert ved Grenseveien og Vassbotnen må betales av utbygger. Forslaget i reguleringsbestemmelsene 2.1, kulepunkt fire mener vi ikke er tilfredsstillende for å ivareta en nødvendig flytting av nettstasjonen. Vi tør foreslå følgende tatt med i reguleringsbestemmelsene: På gnr. 67, bnr. 189 kan de frittstående eller innlemmet i bygg og i samråd med eier etableres en ny nettstasjon. Nettstasjonen skal ha direkte adkomst fra bakkenivå og tilfredsstillende ventilasjonsforhold. Der bybanesporene krysser ledningene og kabler ved Grenseveien og Vassbotnen skal det etableres mulighet for å vedlikeholde og utskiftning av ledninger og kabler. Til orientering praktiserer Lyse en føre var strategi i forbindelse med elektromagnetisk felt fra nettstasjoner. Det vil si at der man har valg, velges løsninger som gir lavest mulig feltstyrke. I praksis betyr dette å øke avstanden til kilden. I følge Statens strålevern vil som regel magnetfeltet i en avstand på 5-10 m fra en nettstasjon være på nivå med det man finner i en vanlig bolig, dvs. mindre enn 0,1 mikrotesla. Dermed anbefales ikke nettstasjoner nær rom for stasjonære arbeidsplasser. Forslagsstillers kommentar: 2.1 kulepunkt fire er endret for å sikre etablering av ny nettstasjon, bestemmelsen legger dermed til rette for at nettstasjonen kan etableres innenfor gnr. 67 bnr. 189 eller i landkaret til broen. For å sikre mulighet for vedlikehold og utskiftning av ledninger og kabler ved Grenseveien og Vassbotnen er det tilført et nytt kulepunkt under 2.1. Merknaden anses som ivaretatt med revidert planforslag. Statens vegvesen, brev datert Vi viser til tidligere plansamarbeid vedrørende denne reguleringsplanen i Stavanger og Sandnes kommune. Formålet med planforslaget er å tilrettelegge for ny brukryssing for kollektivanlegg (buss og bybane) og g/s-veg over E-39, slik det er pålagt Forus Næringspark AS gjennom vedtatte rekkefølgebestemmelser og inngåtte utbyggingsavtaler. Planforslaget i Stavanger og Sandnes kommune er justert noe i forhold til tidligere vedtatt plan 1767 og og berører i noen grad feltene B10, G1 og E3b innenfor Stavanger og Sandnes kommune. Planforslaget viser en 2-delt bruløsning med hhv en 2- spors bybanebru og en 2-felts kollektivbru inkl. g/s-veg med nettopp bredde 4,0 meter. Side 12 av 23

13 I reguleringsplanen er kollektivanlegget regulert med totalbredde 25 meter. I tillegg er det regulert areal for midlertidig trafikkområde (anleggsområde). Minimum bredde på dette midlertidige trafikkområdet må være 6,0 meter for anleggstrafikk og anleggsområde for byggekran. Der midlertidig trafikkområde er vist smalere enn dette, ber vi om at dette utvides dersom det ikke berører eksisterende bygningsmasse. Som kjent arbeides det nå med planlegging av ny sykkelstamveg mellom Stavanger og Sandnes. På strekningen Løwenstrasse Forusbeen er det forslag om 2- sidig sykkelstamveg pga. de store arbeidsplasskonsentrasjonene på begge sider av E-39. Det er i planen tatt høyde for en slik 2-sidig plassering av sykkelstamvegen langs E-39. I bestemmelsene 4.6 er det lagt føringer for utforming av bybanebru med gang og sykkelveg. I andre kulepunkt er det henvist til tegning nr. T102. Vi understreker at det så langt i prosessen ikke vil være bindinger til valg av en bestemt utforming av bruene, da finansieringen ikke er endelig på plass. Det vil også være drifts- og vedlikeholdsmessige forhold som må tillegges vekt ved endelig valg av brutype og utforming. Statens vegvesen ønsker også at det skal tilrettelegges i reguleringsplanen for et eget riggområde ved ny kollektivbru på ca m 2. Dette er nødvendig for å oppnå rasjonell drift av anlegget uten unødig transport til og fra riggområdet. Vi har ellers ingen merknader eller kommentarer til planforslaget. Forslagsstillers kommentar: Området som er regulert til midlertidig trafikkområdet er justert slik at det har en minimumsbredde på 6,0 meter. Det er også regulert inn et eget riggområde på ca m 2 øst for E39 i forbindelse med planlagte holdeplasser. Byplansjefens kommentar: Viser til utfyllende drøfting senere i saksframlegget vedrørende estetikk-krav. Da det ikke er oppnådd enighet mellom kommunene, vegholder og forslagsstiller om estetikk-krav, foreslår byplansjefene (Sandnes og Stavanger) at estetikkparagrafen i 4.6 andre kulepunkt blir stående som i høringsforslaget, med unntak av at illustrasjon T103 tilføyes. Bestemmelsen blir da lydende slik: Broene skal gis en tiltalende estetisk utforming, gjerne i henhold til hovedprinsippene i illustrasjon T102 og T103. "Gjerne" opprettholdes. For å gi rom for å komme til en omforent løsning foreslås 4.6 siste kulepunkt endret slik (understreket tekst ny): Før utbygging skal tiltaket byggemeldes og godkjennes av kommunalstyret/utvalg for byutvikling. Byggemelding skal være illustrert og redegjøre for formgivning, belysning, materialvalg m.m. Veolia, brev datert Vi har merket oss at forslaget har en kollektivbro med en bredde på busstrase på 7,0 meter. Dette innebærer en bredde på 3,5 meter i hver kjøreretning. Dette blir noe smalt og vi finner det nødvendig å fremme følgende: Ved smal vei utsettes fortau og lignende kanter for stor slitasje. Disse blir fort kantete og skarpe noe som fører til punkteringer. Det er derfor av stor betydning at slike kanter mot autovern og midtrabatter er avrundet. Den avrundede kantens topp/flate bør ha en bredde på 25 cm slik at bussens karosseri ikke kommer borti autovernet ved berøring av kanten. Dette innebærer at autovernet sannsynligvis må monteres på utsiden av broen. Det er også viktig at skilt, lysstolper og lignende blir montert på en slik måte at de ikke mulige berøringspunkter for speil. Etter våre beregninger innebærer dette at bredden på kjørefelt må økes med minimum cm. Dersom det anlegges midtrabatt bør denne utformes slik at den tillater forbikjøring ved en eventuell driftsstans på annet materiell. En slik bredde vil sette store begrensinger av vedlikeholdsmulighetene. I praksis vil det innebære at nødvendig vedlikehold stort sett kun kan skje på natt. En bro som ikke Side 13 av 23

14 følger kravet i norm 017, en bredde på 9,0 meter, vil senke effektiviteten. Når en bygger kollektivtraseer i Forus området bør en bygge med tanke på fremtiden. Dette vil, sett fra et kollektivselskap, være investeringer som skal gi høy effektivitet og rimelig stor fleksibilitet. Med den fremtidige vekst i trafikkgrunnlaget i dette området savner vi bl.a. elektroniske løsninger som bidrar til god passasjerflyt. Forslagsstillers kommentar: Samferdselssjefen har godkjent søknaden om en kollektivbro med en bredde på busstrase på 7,0 meter. Detaljer i forbindelse med utforming av broene blir vurdert i forbindelse med utarbeidelse av tekniske planer for broene. Merknaden gir ikke grunnlag for revidering av planen. StatoilHydro, brev datert Internveien som ender i en rundkjøring inn mot StatoilHydro er vist som en offentlig vei i reguleringsplanen. StatoilHydro ønsker at dette opprettholdes, og at veien blir flyttet/opparbeidet i samme standard som tidligere. StatoilHydro ser ikke for seg at de blir belastet med noen kostnader i forbindelse med de arbeider som evt. blir gjort på vår eiendom i forbindelse med reetablering. 2. StatoilHydro ønsker at alternativ 2 blir valgt kontra 1 pga. utseende, og at den vil virke mindre dominerende i området særlig siden vi har tilstøtende kontorlokaler og vår representasjonslokaler liggende mot bruen. Velges alternativ 1, ønskes det at en vurderer tiltak for å ivareta det estetiske i området. 3. Gangbroen og kjørebroen over eksisterende kanal bør opprettholdes, dette for å ivareta kommunikasjonene mellom våre eide og leide bygg i området. Vi vil tro at det er ønskelig med en høyde på 4,2 meter under den nye broen for å kunne kjøre lastebiler til varemottaket i Forushagen, og for å ivareta adkomst for brannslokking av bygget i Forushagen. Høyden bør evt. avklares med Brannvesenet i Sør Rogaland. Hvis dette ikke er mulig bør alternativ trase utredes. Vi vil anta at dette er kritisk ved en evt. brann i et av byggene. 4. Støy i fra E39 må ivaretas mot våre kontorlokaler som ligger ut mot motorveien. Dette er vel mulig å løse med en kontinuerlig støyskjerm under/rundt broen. Dette bør støyberegnes. 5. StatoilHydro registrerer at gangbroen går i hovedsak på StatoilHydro sin eiendom. StatoilHydro ser helst i den forbindelse at den gamle kanalen legges i rør eller dekkes til slik at en får tilført litt mer areal i området, og problemene med vedlikehold av kanalen (opprenskninger/skjøtsel av areal) blir ivaretatt. 6. StatoilHydro registrerer også at slik reguleringsplanen foreligger nå, vil det blant annet gå ut over våre muligheter for videre utvikling av eiendommene 15/183 og 15/246. Ved full utbygging vil ca. 60 parkeringsplasser forsvinne. Vi vil derfor få synliggjort hvor evt. en ny byggelinje på eiendommene vil ligge. 7. StatoilHydro ønsker heller ikke at våre eiendommer blir benyttet som riggområde i byggetiden, da vi allerede har nok trafikale utfordringer på vår eiendom. 8. StatoilHydro regner med at evt. areal som blir omregulert til annet formål blir kompensert. Forslagsstillers kommentar: 1. Internveien beholder samme utforming som foreslått til førstegangsbehandling. Detaljer i forbindelse med utformingen av veien blir vurdert i forbindelse med tekniske planer for området. Eventuelle kompensasjon vedrørende endringer i eiendomsforhold, opparbeidelse av tiltak m.m. må vurderes når tiltakene skal etableres. 2. Besvares under byplansjefens kommentar under. 3. Den ble det gjort en befaring på stedet (deltakere: Sandnes kommune v/tor B. Welander, Brannvesenet Sør-Rogaland v/rune Håland og Multiconsult AS v/wenche Torvund). Her ble det konkludert med at man kan sikre atkomst for brannbil ved å tilrettelegge en passasje på min. 3 meter mellom bygg og parkeringshus sør for broen på østsiden (på eiendom gnr. 71 bnr 141). Denne passasjen må også være tilgjengelig for varelevering. Det er innarbeidet Side 14 av 23

15 rekkefølgekrav som skal sikre opparbeidelse av passasjen/vegen før broen over Foruskanalen stenges. For nærmere beskrivelse se ROS- analysen kap Nærliggende områder ansees ikke å være spesielt støyømfintlige. Eventuelle tiltak i forbindelse med støy fra bybanen vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplanen og konsekvensutredningen for bybanen. Det er ikke stilt krav om støyberegninger for anlegget i forbindelse med reguleringsplanen. 5. Sør for E39 er det lagt til rette for at Foruskanalen skal opprettholdes som en kanal. På østsiden av E39 er broen planlagt over store deler Foruskanalen, det er dermed nødvendig å legge kanalen i rør i deler av dette området eventuelt hele området. Detaljer omkring dette blir vurdert når området detaljplanlegges. Det er et sterkt ønske fra kommunene og opprettholde størst mulige grøntområder i området, og at Foruskanalen skal inngå i disse, for å få et grønt element i området. 6. Planforslaget forholder seg til gjeldene reguleringsplan ved felt G3, gnr. 15 bnr. 183 og 246. Det blir dermed ingen endring i byggelinjer innenfor felt G3. 7. Det er nødvendig med midlertidige trafikkområder på begge sider av kollektivbroen for å kunne etablere og vedlikeholde broene. Kollektivbroen ansees som et så viktig samfunnsmessig tiltak at dette må overgå hensynet til eventuelle trafikale utfordringer til StatoilHydro. 8. Eventuelle kompensasjon vedrørende endringer i eiendomsforhold m.m. må vurderes når tiltakene skal etableres. Merknaden anses som ivaretatt med revidert planforslag. Byplansjefens kommentar: Planforslaget binder ikke utformingen av broene bestemt til forprosjektet, men fastholder at tiltaket skal gis en tiltalende estetisk utforming med henvisning til enkelte av perspektivtegningene. Byggemelding skal godkjennes av henholdsvis utvalg for byutvikling (Sandnes) og kommunalstyret for byutvikling (Stavanger). Nasjonale retningslinjer for støy T1442 stiller krav til støynivå for uteområder til støyømfintlig bebyggelse. Kontor og forretningsbygg er i henhold til retningslinjen ikke å betrakte som støyømfintlig. For disse byggene vil forurensningslovens bestemmelser om støynivå gjelde. Byplansjefen anser for øvrig at de støymessige forholdene utredes tilfredstillende i forbindelse med kommunedelplan for bybane på strekningen Gausel Sola. Ny adkomst for brannbil og varelevering til Forushagen eiendom gnr. 71 bnr 141 må sikres gjennomførbart med avtale mellom forslagsstiller og grunneier. Forus Utvikling bekrefter at de arbeider med å få etablert en avtale med grunneier om denne passasjen. Denne ventes å foreligge til bystyrebehandlingen. Sand Eiendom As, brev datert Sand Eiendom As, som er eier av eiendommen gnr. 67 bnr. 226 (gjennom Vassbotn AS), og eier av eiendommen gnr 67 bnr 189 (gjennom Forus Atrium Eiendom AS), inngir med dette merknader til offentlig ettersyn av ovennevnte plan. Vi kan først vise til våre merknader til førstegangsbehandling av planforslaget, jf. vårt brev av 5. September Vi registrer at våre merknader dessverre ikke er hensyntatt ved utleggelse til offentlig ettersyn. Dersom det foreliggende planforslaget blir vedtatt, kan vi kort konstatere at eiendommen gnr 67 bnr. 226 blir berørt i så stor grad at den ikke vil kunne utnyttes på regningssvarende vis. Videre berøres parkeringsplassene på eiendommen, som i dag (etter leieavtale) brukes av eksisterende bygg på naboeiendommen gnr. 67 bnr 226, (Forus Atrium I). I tillegg innebærer planforslaget at adkomsten for sistnevnte eiendom sperres. Side 15 av 23

16 Reguleringsforslaget er svært inngripende for eier av de to aktuelle eiendommene, og vi henstiller igjen til at planforslaget endres slik at bybanetrase med tilhørende byggelinjer mv trekkes vekk fra eiendommen gnr. 67 bnr Forslagsstillers kommentar: Det vises til forslagstillers kommentar i saken ved 1. gangs behandling. I planprosessen er det forsøkt å gjøre inngrepene på tilstøtende eiendommer minst mulig, men området er arealknapt det medfører dermed inngrep på noen av eiendommene langs kollektivtraseén. Kollektivbroen anses som et så viktig samfunnsmessig tiltak at dette hensynet må overgå hensynet til eventuell utbygging av Forus Atrium II. Reguleringsplanen er endret slik at den legger til rette for at dagens innkjørsel til parkeringsplassen på gnr. 67 bnr. 226 opprettholdes. Merknaden anses som ivaretatt med revidert planforslag. Byplansjefens kommentar: Forholdet til eiendommene 67/189 og 67/226 er utfyllende kommentert under byplansjefens vurdering senere i saksframlegget. ENDRINGER AV PLANEN ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Planen er endret på bakgrunn av merknadene som kom inn ved offentlig ettersyn. Følgende er endret med bakgrunn i merknadene: Plankart: Området som er regulert til midlertidig trafikkområdet er justert slik at det har en minimumsbredde på 6,0 meter. Det er også regulert inn et eget riggområde på ca m 2 øst for E39 i forbindelse med planlagte holdeplasser. Reguleringsplanen er endret slik at det legges til rette for at dagens innkjørsel til parkeringsplassen på gnr. 67 bnr. 226 opprettholdes. Bestemmelsene: 2.1 kulepunkt fire er endret for å sikre etablering av ny nettstasjon. Bestemmelsen legger dermed til rette for at nettstasjonen kan etableres innenfor gnr. 67 bnr. 189 eller i landkaret til broen. For å sikre mulighet for vedlikehold og utskiftning av ledninger og kabler ved Grenseveien og Vassbotnen er det tilført et nytt kulepunkt under 2.1. Nytt rekkefølgekrav: Det må etableres adkomst for brannbil og varelevering for eiendom gnr. 71 bnr. 131 og 141 før broen som går over Foruskanalen stenges. estetikkparagrafen i 4.6 andre kulepunkt blir stående som i høringsforslaget, med unntak av at illustrasjon T103 tilføyes. Bestemmelsen blir da lydende slik: Broene skal gis en tiltalende estetisk utforming, gjerne i henhold til hovedprinsippene i illustrasjon T102 og T103. "Gjerne" opprettholdes. 4.6 siste kulepunkt endres slik (understreket tekst ny): Før utbygging skal tiltaket byggemeldes og godkjennes av kommunalstyret/utvalg for byutvikling. Byggemelding skal være illustrert og redegjøre for formgivning, belysning, materialvalg m.m. Følgende tilleggsmaterial er fremlagt: ROS-analysen er revidert slik at den også inneholder vurderinger i forhold til anleggsperioden. Innholdet er ment å skulle fungere som en huskeliste i forhold til prosjekterings og anleggsfasen. Godkjent søknad om avvik fra veinormen er vedlagt. Det er dokumentert tatt høyde for utvidelse av motorvegen til 6- felt. I planforslaget er foreløpig planer for utvidelsen regulert til kjøreveg. Side 16 av 23

17 BYPLANSJEFENS VURDERING Forholdet til andre planer Det gjennomgående kollektivanlegget på Forus er forutsatt som rekkefølgetiltak i reguleringsplanen for Forus Næringspark for å håndtere den kraftige arbeidsplassveksten som er åpnet for i næringsparken. Trafikkavviklingsproblemene på Forus i rushtiden begynner nå å bli svært alvorlige. Ved offentlig ettersyn av bebyggelsesplaner basert på blant annet reguleringsplan for Forus Næringspark plan den siste tiden, har Statens Vegvesen fremmet krav om at kollektivanlegget nå må være etablert før ytterligere utbygging kan aksepteres (for eksempel til bebyggelsesplan for SR-bank sitt høyhus på felt B1). Gjennomføring av øvrige planer innenfor næringsparkens område er derfor sterkt avhengige av at kollektivbroen etableres for å gi et funksjonelt kollektivtilbud sentralt på Forus. Planmessig framdrift er derfor svært viktig. Planforslaget regulerer nå kollektivbro over E39 i en vesentlig større bredde enn tidligere forutsatt i reguleringsplanen for Forus Næringspark. Som det fremgår av planbeskrivelsen er breddeøkningen nødvendig for å kunne realisere et høykvalitets kollektivanlegg med bybane, der det ikke bygges inn framkommelighetsproblemer for verken buss eller bybane. Breddeutvidelsen går på bekostning av parkbelter og av byggeområde B10 i plan , der et byggetrinn 2 av det såkalte Forus Atrium blir skadelidende. Det var i 2003 gitt rammetillatelse for oppføring av dette byggetrinnet, men denne tillatelsen er nå utløpt. Byggetrinnet slik det tidligere var godkjent vil nå ikke kunne gjennomføres, men en utbygging tilpasset foreliggende plan anses ikke usannsynlig. Planen legger opp til en byggegrense mot broen på 8m, som er nødvendig på grunn av vedlikehold. Kommunen er orientert om at det pågår en privatrettslig tvist vedrørende et eierskifte av denne eiendommen gnr/bnr 67/189, der opplysninger om hvorvidt rammetillatelsen fortsatt var gyldig på salgstidspunktet er et springende punkt. Kommunen anser seg så langt ikke som part i denne tvisten. Sand Eiendom AS (nåværende eier) har i høringsperioden vært i kontakt med byplansjefen for å drøfte en skisse til ny regulering av eiendommene 67/189 og 67/226. Samme skisse har også vært drøftet tidlig i planarbeidet før førstegangsbehandling på oppfordring fra forslagsstiller Forus Utvikling. Skissen viser en omlegging av adkomsten til eiendommene lenger sør i Vassbotnen enn foreliggende planforslag, samt en omregulering av vegareal til byggeområde for å kompensere for arealtap knyttet til kollektivbroen. Det er så langt byplansjefen kan se pr nå ikke forhold ved kollektivbroen som i seg selv er til hinder for slik regulering, men slikt planforslag må fremmes på ordinær måte for behandling der flere momenter enn forholdet til broen tas i betraktning. Framdrift og gjennomføring Planforslaget legger opp til at tiltaket beskrevet i planen kan gjennomføres i 2 utbyggingstrinn, der første byggetrinn er bussbro med gang-/sykkelveg. Andre byggetrinn er bybanebro. Denne løsningen er valgt på grunn av usikkerheten knyttet til valg av første utbyggingstrinn for bybanen i konseptvalgutredningen og finansieringen av dette, og gir planen en hensiktsmessig fleksibilitet. Multiconusult har på vegne av Forus Utvikling AS utført kostnadsoverslag for første byggetrinn som spenner mellom kr mill i entreprisekostnader. Kostnaden avhenger av lengde på broen og om det velges standard eller illustrert utførelse. Fylkeskommunen har i forbindelse med behandlingen av handlingsprogrammet for Nasjonal Transportplan (FT-sak 0043/05) fattet vedtak om bruk av øvrige riksvegmidler (30 mill) og bompenger (40 mill) til prosjektet, men disse midlene er pr nå ikke sikret gjennom statlig bevilgning. Fylkeskommunen har likevel i brev til Forus Næringspark datert gitt signal om at de er innstilt på å innarbeide kollektivtraseen på Forus i handlingsplan for regionale veger fra 2010 i tråd med FTvedtaket. Forus Næringspark er forutsatt å dekke resten av byggekostnadene for både kollektivbro og resten av kollektivtraseen; og har avsatt midler til en andel av Side 17 av 23

18 gjennomføringen. Hele kollektivtraseen fra Forus travbane til Skadbergåsen ble i 2004 kostnadsberegnet til kr 110 mill. Formgiving og estetikk I en tidlig fase av planprosessen ble det vurdert å avholde arkitektkonkurranse for utforming av broa, men forslagsstiller fikk i stedet anledning til å velge formgiver i samarbeid med kommunene. Det er derfor utarbeidet et arkitekttegnet konseptforslag av broene som fremgår av illustrasjoner vedlagt saken. Det illustrerte prosjektet har vektlagt estetiske hensyn og legger til grunn hovedprinsipper om platebro med formet tverrsnitt og formede søyler. Konseptvalgene har vært gjenstand for drøfting og avklaringer med kommunene, særlig når det gjelder estetikk. Etter å ha gått gjennom en prosess på dette uttrykte både Sandnes og Stavanger kommuner til førstegangsbehandling at man ønsket å knytte gjennomføringen av broene tettere til forprosjektet med det arkitekttegnede konseptforslaget. Forusområdet har store utfordringer når det gjelder trafikal avvikling og reisemiddelfordeling, og kommunene har derfor tillagt det vekt at kollektivtiltaket får en utforming som viser igjen. Vi mener derfor at reguleringsplanen må sikre en bro med estetiske kvaliteter, og at en dermed må se på mulighetene for en formgiving som gir økt opplevelsesmessig kvalitet. Forslagsstiller har lagt på veg delt denne ambisjonen, men har av økonomiske årsaker bedt kommunene om å ikke binde formgivingen i reguleringsplanen. I brev datert har Rogaland Fylkeskommune som vegholder støttet næringsparkens syn på dette med bakgrunn i økonomiske hensyn og større vedlikeholdskostnader knyttet til vekslinger mellom ulike materialvalg. Fylkessamferdselssjefen henstiller kommunene til å dekke merkostnadene dersom det skal bygges noe utover standardløsning. Jamfør kostnadsberegningen utført av Multikonsult er det illustrerte forprosjektet ca kr 20 mill dyrere enn en ren standardløsning. Byplansjefen har forståelse for at dette blir en svært kostbar løsning og ser betydningen som totalkostnaden for broprosjektet har for gjennomføringen av kollektivaksen samlet og øvrige rekkefølgetiltak i Forus Næringspark. Kommunene mener imidlertid at det må være mulig å finne en mellomløsning der enkelte av elementene i det arkitekttegnede løsningen innlemmes i prosjekteringen, uten at merkostnadene blir urimelig store. Utkraget G/S-veg av stål kan for eksempel erstattes med betong, slik at de vedlikeholdsmessige innvendingene imøtekommes. Dette reduserer merkostnaden vesentlig. Det kan også være hensiktsmessig å diskutere andre søyletyper. Ut fra kostnadsberegningen ser vi at man kan løfte fram en estetisk sett vesentlig mer høyverdig løsning for bare kr 3-4 mill ekstra. Dette er etter byplansjefens mening ikke en urimelig ekstrakostnad. Da en slik mellomløsning ikke er illustrert og kan henvises til i bestemmelsene, og det ikke synes å være tid til å utarbeide en slik illustrasjon, har kommunene funnet det riktig å anbefale at estetikkparagrafen i planforslaget opprettholdes og utdypes noe, samt at utformingsløsningen legges fram til politisk behandling for godkjenning. Dette innebærer konkret at: - estetikkparagrafen i 4.6 andre kulepunkt blir stående som i høringsforslaget, med unntak av at illustrasjon T103 tilføyes. T103 viser et snitt gjennom broen og viser svært mye tydeligere de arkitektoniske kvalitetene som er innarbeidet i forprosjektet med formet tverrsnitt og formede søyler, samt lav belysning. Bestemmelsen blir da lydende slik: Broene skal gis en tiltalende estetisk utforming, gjerne i henhold til hovedprinsippene i illustrasjon T102 og T103. "Gjerne" opprettholdes siste kulepunkt endres slik: Før utbygging skal tiltaket byggemeldes og godkjennes av kommunalstyret/utvalg for byutvikling. Byggemelding skal være illustrert og redegjøre for formgivning, belysning, materialvalg m.m. Denne løsningen gir signal om at broen må planlegges med et høyere estetisk ambisjonsnivå enn en standardløsning, uten at det er bundet opp hvilke elementer som skal inngå. En slik løsning binder ikke formgivingen endelig til det illustrerte Side 18 av 23

19 forprosjektet, men vil gi rom for å komme fram til en omforent løsning når det gjelder estetisk utforming. Den endelige formgivingsløsningen legges fram til planutvalgene for godkjenning. Formuleringene har vært forelagt Rogaland fylkeskommune og Forus Næringspark. Forus Næringspark har ved brev, datert gitt uttrykk for at disse bindingene kan aksepteres under forutsetningen av at dette ikke skal være kostnadsdrivende. Forus Næringspark ønsker å forbeholde seg rett til å diskutere finansiering av prosjektet. Planen tar ikke stilling til kostnadsfordeling for gjennomføring av prosjektet. De formuleringene som nå er lagt inn i bestemmelsene er innenfor det som må påregnes som føringer for gjennomføring av tiltak. Ved valg av mellomløsning for utforming av broa, er kostnadsdifferansen mellom standardbro og illustrert forprosjekt redusert betraktelig. Trafikale forhold Fremkommelighet og situasjon for kollektivtrafikk Selve planforslaget gir i utgangspunktet busstrafikken uhindret fremkommelighet gjennom planområdet. Når traseen etableres vil en del bussruter flyttes hit og da får denne busstrafikken svært god fremkommelighet på strekningen. Byplansjefen gav i forbindelse med førstegangsbehandling uttrykk for bekymring rundt fremkommeligheten for busstrafikken i resten av kollektivaksen og i Vassbotnen vest for planområdet spesielt. I dette området vil det bli blandet trafikk, da næringsvirksomheter både på Stavanger og Sandnessiden har adkomst via Vassbotnen. Kommunen har henvendelser om framkommelighetsproblemer for privatbiltrafikken i rushtiden i denne gaten. Det er særlig adkomsten til Statoil Vest som genererer trafikk i gaten og det ble sagt at det måtte vurderes om denne adkomsten måtte stenges og legges ut i Svanholmen for at busstrafikken skal få god nok framkommelighet. Planen har ikke rekkefølgebestemmelser om slik trafikkomlegging. Den aktuelle avkjørselen fra Statoil ble i 2005 regulert til parkbelte i forbindelse med reguleringsplan for Forus Næringspark plan Eiendommen skal i følge gjeldende regulering ha adkomst til Svanholmen. Da adkomsten trolig var anlagt før 2005, er det usikkert om det finnes hjemmel for å stenge denne. Eventuell rekkefølgebestemmelse i foreliggende plan vil ikke gi ytterligere hjemmel for stenging og vil også tilføre et moment som kan ytterligere påvirke framdrift i etablering av kollektivaksen negativt. Det hefter også usikkerhet om slik stenging vil medføre behov for en større omlegging av hovedadkomsten til parkeringsplassen. Det anses derfor riktigere at problemstillingen følges opp ytterligere i forbindelse med regulering av øvrige deler av kollektivaksen med bybane. Forus Næringspark har på spørsmål om regulering av resten av kollektivaksen opp til kryss Åsenvegen-Forusbeen henvist til bybanekontoret og framtidig regulering av bybanetraseen. Denne prosessen ligger noe fram i tid, ettersom kommunedelplanen for bybane først må vedtas. Bro for buss skal i henhold til vegnormalen skal ha en minimumsbredde på 9m blant annet av hensyn til vedlikehold. Fylkessamferdselssjefen har i brev datert godkjent fravik fra vegnormalen til 7 m bro. Veolia har i sin merknad kommentert at det da må gjøres særlige tiltak i utførelsen som motvirker høyere vedlikeholdskostnader. Byplansjefen er enig i at dette bør vurderes i den videre detaljplanleggingen av broen, men har ikke funnet grunnlag for å ta inn detaljerte bestemmelser om dette i reguleringsplanen. Stoppestedsområdet øst for E39 er ikke detaljert opptegnet i planforslaget, men er vist med illustrasjonslinjer. Kommunene har i dialog med forslagsstiller, Statens Vegvesen og bybanekontoret funnet dette hensiktsmessig, da mange detaljer knyttet til Side 19 av 23

20 stasjonsområdene for bybanen enda ikke er klarlagt. RoS-analysen peker også på forhold for myke trafikanter som må vurderes nærmere i detaljplanleggingen av stoppestedsområdet. Kommunene var i arbeidet frem mot førstegangsbehandling blant annet opptatt av om det var tilstrekkelig manøvreringsplass for busser som kommer fra eller skal til Grenseveien. Dette forutsettes nå sikret gjennom detaljplanleggingen av stasjonen før bybaneutbygging, men for å sikre at man på senere tidspunkt får tilstrekkelig bredde til kryssløsningen inneholder planen ekstra trafikkarealer mot travbanen(øst for Travbaneveien, nord for Grenseveien). Planen åpner for at påkoblingen til bussbroen øst for E39 til Grenseveien/Travbaneveien kan etableres som en midlertidig løsning før bybanebroen bygges. Illustrasjon J101(utrykt vedlegg) viser en mulig slik løsning, der påkoblingen til eksisterende vegnett skjer direkte til Grenseveien, ikke via Travbaneveien. Byplansjefen har ikke ønsket å binde den midlertidige løsningen til det som er illustrert, ettersom en etappeutbygging i tråd med hovedløsningen vist i planforslaget gjerne kan være en vel så god løsning. Dette er tatt hensyn til i planforslaget. Byplansjefen har også bedt om en presisering i bestemmelsene om at den midlertidige løsningen skal sikre høy attraktivitet for kollektivbrukere. Dette er viktig fordi eventuell realisering av bybane enda kan ligge mange år fram i tid, og da kan den midlertidige løsningen fort bli liggende noe tid. Dette er fulgt opp i bestemmelsene. Byplansjefen oppfatter hensynet til framtidig bybaneutbygging tilstrekkelig ivaretatt. Bybanen har i planleggingen av broene vært premissgivende med henblikk på sentrale parametre. Bybanekontoret har vært sterk involvert i og koordinert arbeidet fram mot førstegangsbehandling. Slik vi forstår Bybanekontoret er planforslaget kontrollert for kurvaturforløp, bindinger mellom horisontal og vertikalkurvatur, nødvendige tekniske arealer (midtrabatt mellom bane og bussgate), laster og konstruksjonsprinsipper. I forbindelse med kommunedelplan for bybane Gausel Sola utarbeides det en teknisk hovedplan etter krav i Jernbaneloven. Vi har ikke registert innspill fra bybanekontoret i høringen som skulle tilsi at den tekniske planleggingen av bybanen på strekningen krever justeringer av reguleringsplanen. Reguleringsplanen åpnet i høringsutkastet for to ulike lengder på broene 202 og 274 m. Kravet til lengde på broen avhenger av hvor stor fart bybanen skal kunne oppnå over broen med rimelige hensyn til komfort. Kort bro gjør 50 km/t mulig over broen, mens lang bro tillater 70 km/t. Fartgrense for biltrafikken er normalt 50 km/t i området. Forslagsstiller har i epost datert bedt om at planen kun tilrettelegger for kort bro av økonomiske hensyn. Vegholder Rogaland Fylkeskommune har i brev datert uttalt at man ikke ser behov for å dimensjonere broen for bybane i 70 km/t. Bybanekontoret har sammenfallende vurdering. Byplansjefen samtykker i vurderingen og finner derfor ikke grunn til å opprettholde to alternativer i endelig planforslag. En avklaring på dette punktet er fordelaktig for videre prosjektering og kan derfor påvirke framdriften i gjennomføringen av rekkefølgetiltaket positivt. I revidert plan er derfor den lange broen tatt ut. Situasjon for myke trafikanter Brokryssingen inngår i fremtidig øst-vestgående hovedsykkelrute på Forus og mot Sola. G/S-vegen reguleres i 4m bredde og ligger i Stavanger kommune. Minimumskravet i vegnormalen er 3m, men ved stor trafikk av gående og syklende bør bredden være større. Bredden anses å være i henhold til vegnormalen. Tilkobling til fortau og G/S-veger i dagens Vassbotnen er vist i en bue under kollektivbroen. Etter anmodning fra Sandnes kommune er G/S-veg som berører Forus Atrium eiendommen trukket så langt inn mot broen som mulig for å skåne inngrepet på eiendommen. Side 20 av 23