Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 GC Rieber Eiendom AS Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Bontelabo

2 J Endelig utgave MCBRY, KHMe B For gjennomsyn oppdragsgiver MCBRY, KHMe A For fagkontroll MCBRY, KHMe JSA JSA KHMe KHMe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent JSA Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 23

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Forutsetninger og forenklinger Definisjoner Styrende dokumenter Underlagsdokumentasjon 6 2 Beskrivelse av analyseobjektet Om analyseobjektet Planlagte tiltak 7 3 Metode Innledning Kategorisering av sannsynligheten og konsekvens Vurdering av risiko Risikoreduserende tiltak 12 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Sårbarhetsvurdering Havnivåstigning inkludert springflo/stormflo/bølgeoppskylling Akutt forurensning Transport av farlig gods Eksisterende kraftforsyning ISPS-havn 17 5 Konklusjon og risikoreduserende tiltak Konklusjon Sårbarhetsreduserende og Risikoreduserende tiltak 18 Vedlegg 1 - Risikoanalyse 20 Vedlegg 2 - Beregning av dimensjonerende havnivå Side 3 av 23

4 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN GC. Rieber Eiendom AS har igangsatt arbeid med ny reguleringsplan for Bontelabo 2 i Bergen kommune. Formålet med forslaget er forslagsstillers behov for bruksendring av deler av området, blant annet et tidligere fryselager som i dag ikke er i bruk. Plan og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved all planlegging, jfr. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift TEK 10 gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK ,,2,3 og 4) og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturkrefter. Videre stiller NVEs retningslinjer Flaum og skredfare i arealplaner krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. 1.2 FORUTSETNINGER OG FORENKLINGER ROS-analysen bygger på følgende forutsetninger: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. Analysen omfatter farer for 3. person, miljø og materielle verdier. Analysen tar for seg forhold på et overordnet nivå. Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar kun for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen avdekkes. Tilsiktede hendelser (sabotasje, terror etc.) er ikke en del av vurderingen. Analysen omhandler enkelthendelser og ikke flere uavhengige, sammenfallende hendelser Side 4 av 23

5 1.3 DEFINISJONER Tabell 1.3 Definisjoner Uttrykk DSB Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Sannsynlighet Beskrivelse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreff (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi). 1.4 STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. nr Beskrivelse Utgitt av NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Standard Norge NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplaner Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven, september NVE Miljøverndepartementet DSB Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (Rev. des. 11) DSB Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) FOR Klimatilpasning Norge Kommunal- og regionaldepartementet Side 5 av 23

6 1.5 UNDERLAGSDOKUMENTASJON Tabell 1.5 Andre referanser Intern ref. Navn Dato Utgiver Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning, Bontelabo Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging RW arkitekter 2011 NVE 2011 Klimatilpasning Norge DSB, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk Offisielle kartdatabaser NVE, Klif, DSB, Statens vegvesen, NGU m.fl Side 6 av 23

7 2 Beskrivelse av analyseobjektet 2.1 OM ANALYSEOBJEKTET Det aktuelle området ligger på Bontelabo i sentrum av Bergen, i Bergen kommune. Området grenser til Bergenhus Festning i sør, Skuteviksbodene i nordøst, Skoltegrunnskaien i vest og Byfjorden i nordvest. Bergenhus Festning er et vernet kulturminne med festningsverk og omkringliggende grøntområder. Området brukes mye til tur- og rekreasjonsområde. Skuteviksbodene er fredede sjøboder. Skoltegrunnskaien er et kaiområde som benyttes til utenlandsferier og cruiseskip, og er dermed en ISPS-havn. Det oppholder seg tidvis mange mennesker på dette området. I forbindelse med cruisetrafikk går det endel busstrafikk til og fra området. Hele planområdet er planert flatt og består av bygninger, asfaltområder og kai. Fylkesvei 585 går gjennom planområdet i sørøst. Denne inneholder flere avkjørsler og har ikke gang- og sykkelvei. I dag er området regulert til industri. Kaiområdet er regulert til havneområde. Kaiområdet brukes i dag av fiskefartøy og cruiseskip. Bygningene inneholder fiskerelatert virksomhet med tilhørende kontorer. De inneholder blant annet et stort fryselager for fisk, men dette har ikke vært i bruk de siste årene. Mye av det asfalterte området benyttes som parkeringsplass og adkomstvei. 2.2 PLANLAGTE TILTAK Forslagsstiller ønsker området omregulert fra industri til kombinerte formål industri / forretning / kontor / tjenesteyting / hotell / turisme. En mulighetsstudie har sett på bevaring av mye av den eksisterende kontordriften og de lagre og produksjonslokaler som er i bruk, og omgjøring av fryselageret og andre lokaler som ikke er i bruk til kontorer, forretning og hotellvirksomhet. Kaiområdet foreslås beholdt regulert til havneområde Side 7 av 23

8 3 Metode 3.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø vil følge hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ), der risiko defineres som: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Gjennom sårbarhetsanalysen kan det bli fremmet forslag til tiltak som bør implementeres gjennom den videre prosjekteringen. 3.2 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHETEN OG KONSEKVENS Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet (hendelsesfrekvens). Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materiell verdi. For Materiell verdi inngår og samfunnsverdi og sier dermed noe om konsekvens for brudd i viktige samfunnssystemer. På forespørsel til Bergen kommune har vi fått opplyst at de ikke har noen egne vedtatte akseptkriterier for bruk i denne type analyser. Vi er tidligere blitt gjort kjent med et forslag til denne type kriterier foreslått av Etat for plan og geodata, notat fra mai Det er foreløpig noe usikkerhet om disse er vedtatt i kommunen. Vi har derfor lagt til grunn kriteriesettet under som er strengere enn forslaget fra Etat for plan og geodata. Se tabeller på neste side for sannsynlighets- og konsekvensklasser. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Side 8 av 23

9 Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Når det gjelder kriterier for sannsynlighet og konsekvens knyttet til naturhendelser, slik som flom/havnivåstigning og skred, vil kriteriene besluttet gjennom TEK 10 være gjeldende. Dersom det identifiseres farer knyttet til flom/ havnivåstigning og skred gjennom innledende farekartlegging og sårbarhetsanalyse, legges følgende akseptkriterier fastlagt i lovverket til grunn (all tekst i resten av dette kapittelet) Flom/ stormflo 1. Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. 2. For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf Tabell Sikkerhetsklasse for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/ Side 9 av 23

10 Sikkerhetsklasse F1 - gjelder tiltak der oversvømmelse har liten konsekvens. Dette omfatter byggverk med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser, f.eks. garasjer og lagerbygninger uten fast bemanning. Sikkerhetsklasse F2 - gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Dette omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold, f.eks. boliger, industri, kontor, fritidsboliger, driftsbygninger i landbruket som ikke inngår i sikkerhetsklasse F1, skoler og barnehager. De økonomiske konsekvensene ved skader på byggverket kan være stor, men kritiske samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill. Sikkerhetsklasse F3 - gjelder tiltak der oversvømmelse har stor konsekvens. Dette omfatter byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene, eksempelvis: byggverk for særlig sårbare grupper av befolkningen, f.eks. sykehjem og lignende byggverk som skal fungere i lokale beredskapssituasjoner, f.eks. sykehus, brannvesen, politistasjoner, sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning. For byggverk som har regional eller nasjonal betydning i beredskapssituasjoner gjelder 7-2 første ledd. Skred 1. Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. 2. For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred: Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende Side 10 av 23

11 uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Anlegg som ut fra sin funksjon må plasseres i skredfarlig område, som f.eks. vannkraftanlegg, dammer o.l. må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene skred kan medføre Det bemerkes for sikkerhetsskyld at akseptkriteriene for henholdsvis flom/ stormflo og skred definert i TEK10 bevisst ikke er vist i risikomatrisen gjengitt i kapittelet under. 3.3 VURDERING AV RISIKO De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig Side 11 av 23

12 3.4 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/ nyttemessig hensiktsmessig. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 12 av 23

13 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Med fare menes forhold som kan medføre konkrete, stedfestede hendelser. En fare er ikke stedfestet og kan representere en "gruppe hendelser" med likhetstrekk. Etterfølgende tabell er basert på DSBs veiledning. Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (jfr ) og veiledninger. Nedenfor følger en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i forhold til de ulike farene, de tema som er relevante og som ikke utredet som egne tema i planforslaget: Fare Vurdering NATURBASERTE farer omhandler de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skred/ras Planområdet er flatt og det er ikke registrert rasfare i området. Temaet vurderes ikke. Ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Flom i vassdrag (herunder isgang) Springflo/stormflo/bølgeoppskylling Vind/ekstremnedbør Havnivåstigning Området består av fyllmasser. Bygningen er pælet til fjell og vurderes ikke utsatt for ustabil grunn. Temaet vurderes. Det er ikke lokalisert vassdrag på eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke. Ombyggingen forgår på ytterste arealer på sjøfronten. Temaet vurderes, sammen med havnivåstigning. Området er ikke særlig utsatt for sterk vind eller ekstremnedbør. Man forventer imidlertid generelt hyppigere forekomst av begge disse i hele Norge i fremtiden. Dette må det derfor tas høyde for i all arealplanlegging. Det er derfor nødvendig med robuste løsninger med hensyn til vind og gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i perioder med mye nedbør. Temaet vurderes ikke videre. Ombyggingen forgår på ytterste arealer på sjøfronten. Temaet vurderes, sammen med stormflo Side 13 av 23

14 Fare Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling Støy INFRASTRUKTUR VA-anlegg Vurdering Det er ikke skogsområder på eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke. Området er ikke kartlagt med hensyn til radon og alunskifer. Teknisk forskrift inneholder krav til gjennomføring av tiltak for å hindre uønskede radonkonsentrasjoner i inneluft. Disse forutsettes fulgt ved bygging av nye bygg hvor mennesker skal oppholde seg over tid. Vurderes ikke nærmere her. Planområdet eller områder i umiddelbar nærhet inneholder ikke virksomhet som benytter og/eller lagrer brann- eller eksplosjonsfarlige stoffer. Planlagt utvikling av området innebærer ikke etablering av slike. Temaet vurderes ikke. Planområdet inneholder en kai som brukes av fiskefartøy og noe til cruiseskip. Det er gitt signal om at cruiseanløp til kaien er økende. Planområdet grenser også til Skoltegrunnskaien, som benyttes av cruiseskip og ferger. Temaet vurderes. Planområdet eller områder i umiddelbar nærhet inneholder ikke virksomhet som medfører regelmessig transport av farlig gods. Fylkesvei 585 går gjennom planområdet og det forventes at det fraktes farlig gods på denne. Temaet vurderes. Det er ikke registrert forurensning i grunnen eller utslipp fra konsesjonsbelagte bedrifter på planområdet. Området består imidlertid av fyllmasser, og det kan ikke utelukkes at disse inneholder forurenset materiale. Grunnen bør undersøkes dersom endret bruk av området innebærer inngrep i grunnen. Temaet vurderes ikke videre her. Det går høyspentkabler gjennom området og det ligger en nettstasjon på naboeiendommen. Man må ivareta Statens stråleverns gjeldende regelverk mht. sikkerhetssoner ved høyspentanlegg i videre utvikling av området. Temaet vurderes ikke videre her. Eget tema i konsekvensutredning. Vurderes ikke her. Det ligger ikke VA-anlegg på planområdet. Temaet vurderes ikke Side 14 av 23

15 Fare VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Vurdering Planområdet inneholder i dag VA-ledningsnett. Dette må kartlegges og hensyntas ved eventuelle grave- og anleggsarbeider på området. Temaet vurderes ikke videre her. Vurderes som eget tema i konsekvensutredning. Temaet vurderes ikke her. Planområdet inneholder høyspentkabler og lavspentanlegg. Like utenfor planområdet ligger en trafo, disse må hensynstas og temaet vurderes. Planlagt ombygging vil ikke medføre behov for å styrke kraftforsyningen i området. Denne delen av temaet vurderes ikke videre. Det er ikke lokalisert drikkevannskilder på eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Helse- og omsorgsinstitusjoner Det er ikke lokalisert slike institusjoner på eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke. Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur ISPS-havn Det er ikke lokalisert slike bygg på eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke. Vurderes som eget tema i konsekvensutredning. Temaet vurderes ikke videre her. Vurderes som eget tema i konsekvensutredning. Temaet vurderes ikke videre her. Kaiområdene på Bontelabo og Skoltegrunnskaien er ISPS-havner. Temaet vurderes. På bakgrunn av innledende farekartlegging, er følgende temaer vurdert som relevante for vurdering i den etterfølgende sårbarhetsanalysen i kap. 3.2: Havnivåstigning inkludert springflo/stormflo/bølgeoppskylling Akutt forurensning Transport av farlig gods Eksisterende kraftforsyning ISPS-havn 4.2 SÅRBARHETSVURDERING I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: Side 15 av 23

16 "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen." I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Havnivåstigning inkludert springflo/stormflo/bølgeoppskylling År Havnivåstigning og stormflonivå for 100 års hendelse og 200 års hendelse i år 2100 i Bergen kommune er gitt i Tabell. Tallene her er hentet fra Bjerknesrapporten (DSB, 2009) og korrigert for endringer i beregnet havnivåstigning fra "Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten" (Nilsen et al., 2012) og for sikkerhetsnivå (gjentaksintervall 200 år) på bakgrunn av data fra sjøkartverket. Referansenivå for havstigning er NN1954 (normalnull 1954). Denne ligger nær middelvannstand, og må ikke forveksles med sjøkartnull. For Bergens vedkommende er middelvannstand 1 cm høyere, og sjøkartnull 89 cm lavere, enn NN1954 (Vannstand.no). Alle kotehøyder er gitt relativt til NN1954. Tabell 4-2-1: Stormflonivå for 200 års hendelse, relativt til NN Havnivåstigning (m) (DSB, 2009) Havnivåstigning (m) (Nilsen et al., 2012) 100 års stormflo (m) (DSB, 2009) Maks100 års stormflo (korrigert for endret havnivåstigning)(m) Maks 200 års Stormflo (m) ,73 (0,53-1,08) 0,1-1,00 2,41 (2,21-2,76) 2,68 2,78 Planområdet ligger i den ytterste delen av sjøfronten i Bergen. På bakgrunn av dette vurderes området som svært sårbart overfor havnivåstigning og forventede endringer i stormflo nivå/ bølgeoppskylling. Temaet vurderes i en risikovurdering i tillegg gjøres det en egen beregning av forventet påvirkning i området i vedlegg Akutt forurensning Planområdet eller områder i umiddelbar nærhet inneholder ikke virksomhet som benytter, transporterer eller lagrer kilder til større kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning til land. Planlagt utvikling av området innebærer ikke etablering av slike. Kaiområdet på planområdet brukes til fiskefartøy og noe til cruiseskip. Tilstøtende kaiområde Skoltegrunnskaien brukes i dag til fergetrafikk og cruiseskip. Bergen og omland havnevesen har signalisert at man trolig vil avvikle fergeanløpene her og øke hyppigheten av cruiseanløp på begge kaianleggene. Dette er aktivitet som ligger utenfor ansvarsområdet til eier av bygningen kalt Bontelabo 2. Slike store skip kan ved kollisjon med kai, grunne eller annet skip i verste fall medføre akutt forurensning av drivstoff til sjø. Sårbarheten vurderes som liten til moderat for temaet. Det gjøres ikke en detaljert risikoanalyse Side 16 av 23

17 4.2.3 Transport av farlig gods Det er ikke planlagt virksomhet som vil medføre økt transport av farlig gods på planområdet. Fylkesvei 585 går gjennom planområdet. Vegen har en hovedveifunksjon og har en ÅDT på omtrent På veien går blant annet trafikk til og fra ferger med avgang og adkomst på Skoltegrunnskaien. Andelen godstransport på strekningen er ikke særlig høy. Det skal også vurderes å avvikle fergetrafikken til og fra Skoltegrunnskaien, noe som trolig vil redusere godstransporten ytterligere. Veiens utforming på planområdet gir i dag noe økt sårbarhet. Det er ikke tilrettelagt for gående og syklende, og det er flere kryss. Veien går også i en 90 graders sving her. Dette medfører at man kan få ulykker med transport av farlig gods på grunn av bråbrems, utforkjøring m.m. Disse forholdene er det imidlertid planlagt utbedret, som en konsekvens av dette planforslaget. I tillegg vil avvikling av fergetrafikk ytterligere redusere godstransporten på strekningen. Området vurderes som moderat sårbart for transport av farlig gods, og sårbarheten reduseres ytterligere som følge av planlagte tiltak på området. Det gjøres ikke en detaljert risikoanalyse Eksisterende kraftforsyning Planområdet inneholder høyspentkabler, nettstasjoner og lavspenningsanlegg. Koengen trafo ligger på nabotomten. Disse må tas hensyn til under videre prosjektering og utvikling av planområdet og gjeldende krav til sikringssoner må ivaretas i ferdig løsning. Adkomst til kabler, linjer og anlegg må også opprettholdes. Utformingen av fremtidig Fylkesvei 585 må av beredskapshensyn muliggjøre adkomst med store trailere til Koengen transformatorstasjon. Forutsatt at disse kravene ivaretas, vurderes området for lite sårbart for hendelser knyttet til eksisterende kraftforsyning. Det gjøres ikke en detaljert risikoanalyse ISPS-havn Bontelabo havn og Skoltegrunnskaien er ISPS-havner. De består både av permanent sikrede områder og områder hvor det etableres midlertidig sikring ved anløp. Man må ved endringer på området påse at man ikke bryter regler og retningslinjer for å ivareta sikkerheten i slike havner. Den delen av området som planlegges endret på gjennom denne planen grenser mot det området hvor det etableres midlertidig ISPS sikring. Spesielt når det er cruisebåter inne her, er det mye folk og et stort antall busser som kjører til og fra båtene. Området fremstår til tider svært uoversiktlig. Planlagt bruk av området og endring av bygningsmasse slik planene for dette foreligger på nåværende tidspunkt vil ikke endre sikkerhetsforholdene ved ISPS-havnene. Det bør gjennom reguleringsplanen legges til rette for en bedre ordning med passasjer transport til og fra cruisebåter som legger til på baksiden av Bontelabo bygget Side 17 av 23

18 5 Konklusjon og risikoreduserende tiltak 5.1 KONKLUSJON Det er med utgangspunkt i forslag til reguleringsplan for Bontelabo 2 i Bergen kommune gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) bestående av fareidentifikasjon, sårbarhetsvurdering og risikoanalyse. Det ble gjort en innledende farekartlegging og etterfølgende sårbarhetsvurdering for de tema som i farekartleggingen fremsto som relevante. Disse var akutt forurensning, transport av farlig gods, eksisterende kraftforsyning og ISPS-havn. Akutt forurensning, transport av farlig gods, eksisterende kraftforsyning og ISPS-havn fremsto med lav til middels sårbarhet, og det ble ikke gjort detaljerte risikoanalyser for disse. Området fremsto med høy sårbarhet for det kombinerte temaet havnivåstigning/ stormflo/ bølgeoppskylling. Hendelsen er vurdert å fremstå med akseptabel risiko, men der tiltak bør vurderes. Dette gjelder konsekvenskategorien materielle verdier. For de øvrige kategoriene fremstår området med akseptabel risiko. Gjennom utredning gjort av havnivå er det anbefalt å vurdere risikoreduserende tiltak for å sikre seg mot stormflo med 200-års returintervall på kote 2,78 og bølgehøyder opp mot kote 3,9 m samt ta høyde for bølgehøyder i verste fall opp mot 5,5 m. Det ble gjennom fareidentifikasjonen og sårbarhetsvurderingene identifisert sårbarhetsreduserende og risikoreduserende tiltak som ut fra et samfunnssikkerhetsmessig perspektiv er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette området. Tiltakene er sammenfattet i kapittel SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Nedenfor gjengis sårbarhetsreduserende og risikoreduserende (forebyggende og skadebegrensende) tiltak fremkommet gjennom ROS-analysen. TEMA Vind/ekstremnedbør Havnivåstigning/ stormflo/ bølgeoppskylling TILRÅDNING OM TILTAK Etablere robuste løsninger med hensyn til vind og gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann. Vurdere om det gjennom ombygning kan gjøres tiltak på konstruksjon som sikrer mot vanninntrenging. Elektriske anlegg montres i høyder over gulvet som sikrer mot bølgeoppskylling som kan nå inn i bygget. (Ikke ligge langs gulvet) Bygningens kritiske infrastruktur bør ikke legges i kulvert som ligger på kote -0,43, alternativt må kulverten sikres mot vanninntrenging. Gjennom bygningens fremtidige FDV-system må det legges inn tiltak for økt årvåkenhet mot varsel om ekstremvær som gir muligheter for å iverksette tiltak mot vanninntrenging, eksempelvis Side 18 av 23

19 TEMA Radon Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling VA-ledningsnett Eksisterende kraftforsyning ISPS-havn TILRÅDNING OM TILTAK gjennom etablering av mobilt flomvern foran bygning. Spesielt for innganger, vinduer mot sjøside. Ivareta krav i Teknisk forskrift for å hindre uønskede konsentrasjoner av radon i inneluft. Gjøre undersøkelser av grunnen dersom endret bruk av området innebærer inngrep i grunnen. Ivareta Statens stråleverns gjeldende regelverk mht. sikkerhetssoner ved høyspentanlegg i videre utvikling av området. Kartlegge og hensynta eksisterende VA-ledningsnett ved eventuelle grave- og anleggsarbeider på området. Gjennom videre prosjektering sikre adkomstmulighet for store trailere til Koengen transformatorstasjon. Ved endringer på området, påse at man ikke bryter regler og retningslinjer for å ivareta sikkerheten i slike havner. Videre bør det gjennom reguleringsplan søkes ette gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av cruisepassasjerer som fraktes til og fra dette området Side 19 av 23

20 Vedlegg 1 - Risikoanalyse Hendelse 1 Havnivåstigning inkludert stormflo og bølgeoppskylling Drøfting av sannsynlighet: Basert på vurderinger som er gjort i analysen legges det til grunn vurderinger knyttet til stormflo med 200-års returintervall. Beregningene er gjort på grunnlag av forventede klimaendringer og framskriving av scenarier. Det er derfor stor usikkerhet til disse tallene. Basert på sannsynlighetskategoriene i denne analysen vurderes hendelsen å være moderat sannsynlig (se og vedlegg 2). Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Slikt ekstremvær vil kunne bli varslet i god tid og dermed vil antas det at det vil være handlingsrom til å iverksette eventuelle tiltak. I tillegg forventes det ikke at en slik type hendelse vil ha særlig konsekvens for liv og helse. Konsekvens vurderes som liten. Ytre miljø: Hendelsen vurderes ikke å medføre konsekvens for ytre miljø. Materielle verdier: Denne hendelsen vil ha størst konsekvens for materielle verdier, og da spesielt på bygninger som ligger utsatt til, nært sjøkanten mv. Dette planområdet tilhører siste kategori. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Risikoreduserende tiltak Det er vanskelig å sikre dette bygget som er oppført for lengre tid siden mot fremtidige klimaendringer og havnivåstigning. Det er ikke aktuelt å øke gulvhøyden i bygget i forhold til dagens kotehøyde på gulv, dermed er det andre tiltak for å redusere konsekvens av hendelsen som må stå i fokus. Dette bør være en viktig del av den videre prosjekteringen av ombyggingen. Det sårbare punktet er selvfølgelig innganger som gjør at bølgeoppskylling vil kunne trenge inn i bygningens første etasje Side 20 av 23

21 Tiltak som må vurderes i det videre arbeidet er: Vurdere om det gjennom ombygning kan gjøres tiltak på konstruksjon som sikrer mot vanninntrenging. Spesielt bør det ses på om trafoene som er etablert på kote + 3,3 vil kunne være utsatt. Elektriske anlegg montres i høyder over gulvet som sikrer mot bølgeoppskylling som kan nå inn i bygget. (Ikke ligge langs gulvet) Bygningens kritiske infrastruktur bør ikke legges i kulvert som ligger på kote -0,43, alternativt må kulverten sikres mot vanninntrenging. Gjennom bygningens fremtidige FDV-system må det legges inn tiltak for økt årvåkenhet mot varsel om ekstremvær som gir muligheter for å iverksette tiltak mot vanninntrenging, eksempelvis gjennom etablering av mobilt flomvern foran bygning. Spesielt for innganger, vinduer mot sjøside Side 21 av 23

22 Vedlegg 2 - Beregning av dimensjonerende havnivå Beregningene er gjort i henhold til "Håndtering av Havnivåstigning i kommunal planlegging" utgitt av DSB i For beregning av kotehøyde må det tas hensyn til stormflo, havnivåstigning, sikkerhetsnivå og bølgeoppskylling. Det er beregnet havnivå og bølgeoppskylling i trå med kravene satt i teknisk forskrift. Beregningene er gjort for sikkerhetsklasse F2, 200 års gjentaksintervall, for år Kotehøyden for dimensjonerende havnivå beregnes fra følgende formel: År Stormflonivå for en 100 års hendelse er hentet fra Bjerknesrapporten (DSB, 2009) og korrigert for endringer i beregnet havnivåstigning fra "Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten" (Nilsen et al., 2012) og for sikkerhetsnivå (gjentaksintervall 200 år) på bakgrunn av data fra sjøkartverket. Referansenivå for havstigning er NN1954 (normalnull 1954). Denne ligger nær middelvannstand, og må ikke forveksles med sjøkartnull. For Bergens vedkommende er middelvannstand 1 cm høyere, og sjøkartnull 89 cm lavere, enn NN1954 (Vannstand.no). Alle kotehøyder er heretter gitt relativt til NN1954. Havnivåstigning og stormflonivå for 100 års hendelse og 200 års hendelse i år 2100 i Bergen kommune er gitt i tabellen under. Tabell vedlegg 2-1: Stormflonivå for 200 års hendelse, relativt til NN Havnivåstigning (m) (DSB, 2009) Havnivåstigning (m) (Nilsen et al., 2012) 100 års stormflo (m) (DSB, 2009) Maks100 års stormflo (korrigert for endret havnivåstigning)(m) Maks 200 års Stormflo (m) ,73 (0,53-1,08) 0,1-1,00 2,41 (2,21-2,76) 2,68 2,78 Metrologisk institutt gjorde i 2006 beregninger for bølger i Bergen kommune (Kvamme og Reistad, 2006). Beregningene er gjort for 100 års returintervall og deler kysten inn i fem klasser med ulik bølgepåvirkning. Skutevik havner i klassen med signifikant bølgehøyde (Hs) 1,5-1,9 m. Effektivt strøk benyttet i Skutevik er 4,3 km og vindhastighet 30 m/s (Kvamme, 2012). Dette gir en bølgehøyde på 1,6 m ved å benytte samme beregningsmetode (NS 9415). Det finnes ikke opplysninger om vindhastighet for 200 års returintervall. Beregning for 35 m/s gir signifikant bølgehøyde 1,9 m, som tilsvarer største signifikante bølgehøyde i klassen Skutevik ligger i. Enkeltbølger vil kunne være 1,5-2 ganger så høye som signifikant bølgehøyde. Ved å benytte en faktor på 1,9 som i rapporten utarbeidet av metrologisk institutt gir dette en maksimal høyde av enkeltbølger (Hm) på 3,6 m. Bølgetoppen (Hb) vil nå ca. 60 % over vannspeilet. Med betingelsene over sammen med stormflo og havnivåstigning vil bølgetoppen av enkeltbølger komme opp på kote 5,0 m, mens bølger med høyde tilsvarende signifikant bølgehøyde vil være på kote 3,9 m. I tillegg vil bølgene skylle og sprute lenger opp når de treffer veggen på bygninger Side 22 av 23

23 Tabellvedlegg 2-2: Bølgehøyder og kotehøyder for bølgetopp ved 200 års stormflo i år Signifikant bølgehøyde (H s ) Høyde av enkeltbølger (H m ) Bølgehøyde (m) Bølge relativt til vannspeil (m) 200 års stormflo med havnivåstigning (m) Kote relativt til NN1954 (m) 1,9 1,1 2,8 3,9 3,6 2,2 2,8 5,0 På bakgrunn av dette anbefales det å gjøre vurderinger av tiltak for å sikre seg mot stormflo med 200-års returintervall på kote 2,78 og bølgehøyder opp mot kote 3,9 m samt ta høyde for bølgehøyder i verste fall opp mot 5,5 m. Oppskylling og sprut vil kunne forekomme høyere opp. Referanser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Havnivåstigning, Estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Nilsen, J.E.Ø., Drange, H., Kristin Richter, K., Jansen, E., og Atle Nesje, A., Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten. Bergen DSB, Håndtering av havnnivåstigning i kommunal planlegging. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Klimatilpasningssekretariatet. Vannstand.no Statens kartverk ( &Itemid=97&id=177%3Atidevannsniva-bergen) Kvamme, D. og Reistad, M., 2006: Bølger og vannstand i Bergen Kommune. Meteorologisk Institutt. Bergen kommune. Kvamme, Dag, Personlig kommunikasjon. Norsk Standardiseringsforbund (2003): NS 9415 Flytende oppdrettsanlegg- Krav til utforming, dimensjonering, utførelse, installasjon og drift Side 23 av 23