TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Sandefjord kommune. Ranvik ungdomsskole. Arkivsak 2016/1371

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Sandefjord kommune Ranvik ungdomsskole Arkivsak 2016/1371 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag av rapporten Innledning Om tilsynet med Sandefjord kommune - Ranvik ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Kort om Ranvik ungdomsskole Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Avslutning av tilsynet...20 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag av rapporten Fylkesmannen i Vestfold har som en del av et felles nasjonalt tilsyn gjennomført tilsyn med Sandefjord kommune som skoleeier for Ranvik ungdomsskole, jf. opplæringsloven Tilsynet har omfattet følgende tema: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1, 2 og 5, samt forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3, herunder: - skolens arbeid med opplæring i fag - underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte - underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning - vurdering av behov for særkilt språkopplæring Tilsynet ble åpnet gjennom Fylkesmannens varsel av Våre vurderinger og konklusjoner er basert på gjennomgang av den skriftlige dokumentasjonen som er innhentet, herunder skolens egenvurderinger foretatt i RefLex, samt opplysninger fra intervjuer med ansatte ved Ranvik ungdomsskole. Konklusjon i foreløpig tilsynsrapport Det ble i foreløpig rapport konkludert med følgende lovbrudd: Sandefjord kommune/ranvik ungdomsskole oppfyller ikke opplæringslovens krav i forhold til skolens arbeid med opplæringen i fag (jf. rapportens kap. 3). - Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at elever med spesialundervisning/iop får denne opplæringen samordnet med den ordinære opplæringen (klassens planer). Kommunens tilbakemelding Den mottok Fylkesmannen kommunens tilbakemedling på foreløpig rapport. Sandefjord kommune/ranvik ungdomsskole redegjør her for organisatoriske endringer av spesialundervisningen. Spesialundervisningen gjennomføres nå som hovedregel inne i elevens ordinære klasse. Det er videre avsatt tid til samarbeid mellom involverte lærere på trinnet. Det er Fylkesmannens vurdering at dette til sammen gjør det mulig å samordne elevens spesialundervisning med ordinær opplæring. Endelig tilsynsrapport Det er Fylkesmannens vurdering at de endringer kommunen/skolen har foretatt etter foreløpig tilsynsrapport er egnet til å rette det lovbruddet som ble påpekt. Det er av den grunn nå ikke avdekket lovbrudd i tilsynet. Denne tilsynsrapporten er endelig. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med Sandefjord kommune som skoleeier for Ormestad skole og Ranvik ungdomsskole, jf. opplæringsloven Tilsynet er en del av Fylkesmannens gjennomføring av Felles nasjonalt tilsyn. Denne rapporten omhandler tilsynet med Ranvik ungdomsskole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og bestod i utgangspunktet av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Fra og med 2016 er i tillegg skoleeiers forsvarlige system for å vurdere og følge opp kravene i regelverket blitt en del av Felles nasjonalt tilsyn. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjonsog veiledningssamlinger. Tema for Fylkesmannens tilsyn med Ranvik ungdomsskole har vært skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1,2 og 5, og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Det er Sandefjord kommune, som skoleeier, som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for den foreløpige tilsynsrapporten. 2. Om tilsynet med Sandefjord kommune - Ranvik ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: 1 4

5 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Sandefjord kommune ble åpnet gjennom brev av Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Intervjuer med ledelsen og lærere ved Ranvik ungdomsskole ble gjennomført 11. og 12. mai Foreløpig tilsynsrapport ble sendt til kommunen Sandefjord kommunen fikk anlening til å uttale seg om faktum, vurderinger og konklusjoner i foreløpig rapport. Kommunens tilbakemelding ble mottatt Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, samt kommunens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport (se vedlegg). 2.4 Kort om Ranvik ungdomsskole Sandefjord er inndelt i fire skolekretser. Ranvik ungdomsskole er den nest største ungdomsskolen i Sandefjord og del av Ranvik krets, som videre omfatter barneskolene Virik, Byskolen og Store Bergan. Skolen har årlig rundt 430 elever, fordelt på 15 klasser. Personalet teller ca. 50 ansatte. Skolens ledelse består av rektor og 3 avdelingsledere som er ansvarlig for hvert sitt trinn. Skolen har også et forsterket skoletilbud for elever som trenger dette. Åse Lill Legland var skolens rektor frem til i sommer hvor hun gikk av med pensjon. Anne Pernille Seeberg ble fra samme tidspunkt ansatt som ny rektor. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. 5

6 Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4]. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 6

7 Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Sandefjord kommune har tatt ansvar for å utarbeidet felles læreplaner i alle fag som skal ligge til grunn for undervisningen ved alle kommunens skoler. Lærere fra alle skoler/fag ble i denne prosessen invitert til å bidra i arbeidet. Det ble laget utkast til planer som senere ble sendt på høring til skolene. Dette tilsynet har sett på fagene matematikk, engelsk og kroppsøving. De kommunale planene for fagene varierer i omfang, men felles for alle er at de uttrykker kompetansemål, læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse. Kompetansemålene er videre fordelt på det årstrinn og semester de skal undervises i. Rektor og lærere forteller at man i Sandefjordskolen ønsker å undervise med utgangspunkt i samme kompetansemål til samme tid, innenfor hvert trinn og semester. Så er det opp til skolene å fordele og planlegge innenfor hvert semester. I faget kroppsøving foreligger det en omfattende felles plan. Planen beskriver blant annet fagets formål, arbeid med underveis- og sluttvurdering, grunnleggende ferdigheter og elevmedvirkning i undervisningen. Det fremgår at kroppsøvingslærerne på ungdomstrinnet i Sandefjord skal vurdere og veklegge kompetanse i faget etter modellen: 40% ferdigheter, 40% innsats og 20% kunnskap. Planen beskriver videre konkrete læringsmål innenfor et bredt spekter av idretter og aktiviteter. Til hver av disse er det knyttet kjennetegn på lav, middels og høy måloppnåelse. Felles årsplan i engelsk beskriver kompetansemål på trinn/semester, og videre kjenntegn på måloppnåelse på det enkelte trinn. I engelsk har skolen videre utarbeidet lokale periodeplaner for hvert trinn. Undervisningen er inndelt i 3 perioder på høsten og 4 på våren. Til hver av periodene er det beskrevet kompetansemål, kjennetegn på måloppnåelse og læringsmål. Felles årsplan i matematikk beskriver kompetansemål og kjennetegn på måloppnåelse for hvert årstrinn. Kompetansemålene er også her fordelt på det det trinn og semester de skal undervises i. Det fremgår av intervjuer og årshjul at det blir arbeidet med å evaluere og utvikle skolens egne fagplaner på plandager ved skolestart, og før skoleslutt om våren. Det arbeides da med å videreutvikle og konkretisere læringsmål, vurderingskriterier, periodeplaner, temaplaner og fordeling av kompetansemål innenfor hvert semester. Skolen har et spesielt fokus på fagene matematikk, norsk og engelsk. De tre fagseksjonene har fått avsatt noe ekstra tid til planarbeid, og blir fulgt tettere opp av 7

8 skolens ledelse. Arbeid med planer og undervisningsopplegg i alle fag er jevlig tema på trinn- og seksjonsmøter. Alle klasser benytter seg av ukeplaner. Avdelingslederene kvalitetssikrer og gjør ukeplaner tilgjengelig på skolens digitale plattform på fredager uka i forveien. Av det eksempelet Fylkesmannen har fått tilsendt fremgår den aktuelle ukas læringsmål og hvordan elevene i det enkelte fag vil bli vurdert. Fagene som er omtalt er matematikk, norsk, engelsk, naturfag, KRLE og samfunnsfag. Eksempler på vurderingformer som kommer til uttrykk er skriftlig prøve, muntlig aktivitet i timen og lesesjekk. Hva som vektlegges i vurderingen blir i stor grad beskrevet i års- og periodeplaner. Det er også lagt frem eksempler på prøver og temaer der mer spesifikke kriterier for måloppnåelse er utarbeidet. Rektor og avdelingslederne forteller at de blant annet sjekker at opplæring i fag er knyttet til kompetansemål gjennom skolevandring, etterfulgt av en resultatsamtale. Skolevandring blir gjennomført etter behov, men nye/uerfarne lærere blir fulgt tettere opp. Tilbakemeldinger fra foresatte er også en kilde til vurdering av behov for oppfølging av lærere. Fokuset ved skolevandring er på klasseledelse, tilpasset opplæring og vurderingsarbeid. Det er utarbeidet en mal for resultatsamtalen som gjennomføres etter skolevandring. Stikkord her er hvordan læreren sikrer at elevene involveres når kompetansemål pakkes inn og ut, hvordan klassen har jobbet med læringsmål siste tre uker, hvordan det sjekkes ut at elevene har nådd læringsmål, klasseledelse og oppstart av timene. Det foreligger et skriv med retningslinjer for god klasseledelse. Her fremgår at læreren skal starte undervisningen med å presentere faglig mål for timen, og avslutte med å oppsummere og evaluere måloppnåelse sammen med elevene. Elever med vedtak om spesialundervisning mottok på tidspunktet da stedlig tilsyn/intervjuer ble gjennomført i all hovedsak dette i egne grupper på Studio, sammen med andre elever fra sitt trinn. Dette ble beskrevet som en sammensatt elevgruppe der noen hadde mål i hht. ordinær læreplan, mens andre hadde avvik fra denne og/eller egne individuelle mål for opplæringen. Skolens ledelse og flere lærere gav i intervjuer og gjennom egenvurdering uttrykk for at det var en utfordring å sikre at opplæringen for denne elevgruppen dekket alle kompetansemålene, både individuelle mål og de som var felles. Skolen har rutine for prosessen rundt spesialundervisning. Her fremgår de forskjellige fasene med vurdering av tilfredsstillende utbytte, henvisning til PPT/sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, utarbeiding av IOP og evaluering i årsrapport. Alle elever med vedtak om spesialundervisning får IOP. Det foreligger mal for både enkeltvedtak og IOP. Fylkesmannen har fått tilsendt 5 vedtak om spesialundervisning med tilhørende sakkyndig vurdering og IOP. Dette tilsynet omfatter ikke utforming og innhold av selve vedtaket, og det vil derfor ikke bli vurdert lovbrudd på dette området. Fylkesmannen ønsker likevel å knytte noen kommentarer til dette i kap Av de IOP-er vi har sett på ser vi at det i stor grad er samsvar mellom vedtak og IOP. De fem IOP-ene er skrevet med utgangspunkt i to forskjellige maler. Eventuelle avvik fra kompetansemål fremgår et stykke ut i IOP. 8

9 Kompetansemål og eventuelle individuelle mål fremgår av IOP. Rektor forteller at det er satt av tid i personalet til skriving av IOP. Ved behov for veiledning gis dette av ledelsen eller av spesialpedagog. Som nevnt over ble spesialundervisningen da Fylkesmannen besøkte skolen, gjennomført i egne grupper, utenfor elevens ordinære klasse. Både rektor og lærere svarte i sin egenvurdering nei på spørsmål om de i tilstrekkelig grad evnet å samordne opplæringen den enkelte elev fikk i spesialundevisning, med den ordinære opplæringen som foregikk i klassen. Intervjuene bekreftet videre at det var en utfordring å gjennomføre spesialundervisning samtidig i fem klasser på samme trinn. Elevene i gruppa var forskjellige i sine behov for tilrettelegging. Klassene på trinnet hadde ulike timeplaner. Når elever da ble hentet ut av sin egen klasse for å motta spesialundervisning i ett fag, gikk de ofte glipp av undervisning i et annet fag i klassen. Lærere fortalte at dette førte til at noen elever ikke ville gå ut av klassen sin for å få spesialundervisning. De ønsket ikke å gå glipp av undervisning/faget de hadde i klassen, og da spesielt hvis det var et fag de likte eller hadde sin styrke i. Endringer gjennomført etter stedlig tilsyn/foreløpig tilsynsrapport Kommunen/skolen har i sitt tilsvar til foreløpig tilsynsrapport redegjort for endringer i organisering og gjennomføring av spesialundervisning. Spesialundervisningen gjennomføres nå som hovedregel inne i elevens ordinære klasse. Det er innført en organiseringsform/rolle kalt «EV-lærer» («Enkeltvedtakslærer»). Dette innebærer i følge kommunenes redegjørelse at fra og med skolestart i august 2016 er: «spesialressursen legges inn i klassen, der den ene læreren har hovedansvaret for klassen, den andre spesifikt for enkeltelevene med enkletvedtak. i tillegg til den hovedlæreren som er der fra før. Det vil da være to lærere i klasserommet, to pedagoger, og disse er faglærere i det faget klassen har i den aktuelle timen. Kontaktlærer har hovedansvar for IOP, men faglærere og EV-lærer skal samarbeide med kontaktlærer om faginnhold, tilrettelegging og tilpassning. Det er avsatt tid hver uke i felles tilstedeværelse med arbeid i team og rullerende seksjon og trinn. På denne måten sikres samsvar mellom den faglige opplæringen i klassen og spesialundervisningen». I tilfeller der elevene har mer omfattende avvik fra ordinær opplæring på grunn av tyngre diagnoser eller psykisk utviklingshemming, er opplæringen forankret i sakkyndig vurdering og enkeltvedtak, som videre danner grunnlag for IOP. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Gjennom å ta sentralt ansvar for utarbeiding av lokale læreplaner i fag som skal ligge til grunn for undervisning i alle kommunens skoler, er det lagt et godt grunnlag for å fordele og sikre at alle kompetansemålene blir ivaretatt i undervisningen. Felles planer fordeler kompetansemålene på det enkelte trinn og semester. Skolen(e) har da anledning til å planlegge og fordele kompetansemål innenfor det enkelte semester. Kommunen/skolens ledelse får på denne måten god sikring av hvilke kompetansemål som i forskjellige perioder ligger til grunn for undervisningen. Dette uttrykkes også som en fordel hvis elever skulle bytte skole. Skolen setter årlig av tid til evaluering og videreutvikling av sine egne fagplaner. Dette et arbeidet bygger videre på kommunens sentrale planener. Av årshjul og intervjuer ser vi at det er avsatt tid til dette både før skoleslutt, og på plandager ved skolestart. Lærerne forteller at dette også innebærer planlegging av tverrfaglige tema og prosjekter. 9

10 Fylkesmannen ser at skolen i sine fag-, tema-, periode- og ukeplaner ytterligere konkretiserer kompetansemålene i flere læringsmål, med tilhørende kriterier for måloppnåelse. Det er vår vurdering at kommunen/skolen med dette arbeidet har lagt et god grunnlag for at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i fag. Alle lærere gir uttrykk for at de starter timene med å snakke om mål for timen. I det daglige er det ofte mer konkrete læringsmål det da snakkes om. Kompetansemålene blir i større grad snakket om ved oppstart av nye tema/perioder i undervisningen. Læringsmål fremgår også av ukeplaner. Lærere og ledelse forteller at skolen i lenger tid har hatt fokus på klasseledelse (ref. retningslinjer for god klasseledelse) både ved gjennomføring av skolevandring, og ellers i møter mellom lærere og ledelse. Lærerne i både matematikk, engelsk og kroppsøving starter undervisningen med å snakke om hva elevene skal lære, og avslutter i stor grad med å oppsummere og evaluere timen sammen med elevene. Kjennetegn og kriterier for måloppnåelse fremgår av lokale læreplaner. Fylkesmannen ser også av fremlagte eksempler på tema og prosjekter i undervisningen at det er beskrevet mål, hva som vektlegges i vurderingen og kriterier for forskjellig grad av måloppnåelse. Det er Fylkesmannens vurdering at elevene blir kjent med mål og hva som blir vektlagt i vurderingen både skriftlig og muntlig. For elever i ordinære klasser som har sin undervisning med utgangspunkt i alle kompetansemålene i læreplanen, er det som nevnt vår vurdering at rektor sikrer at opplæringen samlet sett dekker dette. For elever med IOP uttrykker imidlertid lærere og ledelse at dette er en større utfordring. Skolen har en innarbeidet praksis som er egnet til å sikre at alle elever med vedtak om spesialundervisning får utarbeidet IOP. Det er kontaktlærer som har hovedansvaret for skriving av IOP og årsrapport, med bidrag fra de lærerne som gjennomfører forskjellige deler av undervisningen. Det er avsatt tid til utforming av selve IOP-en, men lærerne uttrykker at det er vanskelig å finne tid til å samarbeide og samordne med lærerne som gjennomfører spesialundervisningen. Intervjuer viser at det av den grunn oppleves som en utfordring å sikre helhet og sammenheng mellom forskjellige læreres undervisning, og elevens mål/individuelle mål i IOP. Det foreligger en mal for IOP som kan være til god hjelp i dette arbgeidet, i den grad den er et levende dokument til bruk i undevisningen. Av de IOP-er vi har sett på, ser vi at det i stor grad er samsvar mellom enkeltvedtak og IOP. De fem IOP-ene er skrevet med utgangspunkt i to forskjellige maler. Vi regner med at det vi forstår som skolens nye mal legges til grunn for alle IOP-er fremover. Avvik fra kompetansemål fremgår som nevnt et stykke ut i IOP, ofte på slutten av IOP for det enkelte fag. Om det er avvik fra kompetansemål eller ikke kan med fordel fremkomme tidlig i IOP-ene, og slik gi en rask oversikt over dette. Det er avdelingslederne som utformer enkeltvedtak, og rektor som signerer. I den delen av vedtaket der innhold, omfang, organisering og kompetanse skal beskrives, ser vi at det av og til blir brukt begreper som «andre teoretiske fag», «basisfag» og «nærmeste utviklingssone». Dette er upresise begreper som ikke i tilstrekkelig grad beskriver de fag og mål spesialundervisningen skal omfatte. Dette tilsynet omhandler som tidligere nevt ikke innhold og utforming av enkeltvedtak. Fylkesmannen oppfordrer imidlertid skolen til å gjennomgå og kvalitetssikre sine vedtak med tanke på å være konkret i beskrivelse av 10

11 innhold, omfang, organisering og kompetanse. Dette tema vil på et senere tidspunkt kunne bli gjenstand for Fylkesmannens tilsyn med forvaltningskompetanse. Av vedtak som ligger til grunn i tilsynet ser Fylkesmannen at det forekommer avvik fra ordinære læreplaner. Vi ser også eksempler på elever som har egne mål for opplæringen. Elever som til sammen har en opplæring hvor det i noen fag er mål fra ordinære planer, og i andre fag avvik fra kompetansemål/kompetansemål fra lavere trinn og/eller egne individuelle mål, vil kreve stor grad av samordning av opplæringen. Det må i slike tilfeller sikres at IOP er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Fylkesmannens vurdering av skolens spesialundervisning - i foreløpig tilsynsrapport Spesialundervisningen ved skolen foregikk som hovedregel (på tidspunktet stedlig tilsyn ble gjennomført) i egne grupper (Studio) der elever fra alle trinnets fem klasser er samlet. Som nevt svarte både rektor og lærere i sin egenvurdering nei på spørsmål om de i tilstrekkelig grad evnet å samordne opplæring som ble gitt i spesialundevisning med den ordinære opplæringen som foregikk i klassen. Klassene på trinnet har forskjellige timeplaner. Det at elever på samme tid ble hentet ut av sin ordinære klasse for å motta samlet spesialundervisning i et fag, gikk ut over undervisning i andre fag i klassen. Flere lærere gav i intervjuer uttrykk for at de opplevde å ikke ha tilstrekkelig tid til samarbeid med de lærerene som stod for gjennomføring av spesialundervisningen i hele eller deler av et fag. Det ble også sagt at elever av og til ikke ville gå ut av klassen sin for å motta spesialundervisning, fordi de da gikk glipp av et fag de kanskje trives og har sin styrke i. Det var ikke avsatt konkret tid for lærerne til å samordne spesialundervisning og øvrig undervisning. Ledelsen gav uttrykk for at dette måtte gjøres innenfor ordinær møtetid, eller lærernes bundende tid til planlegging. Det var i foreløpig tilsynsrapport Fylkesmannens vurdering at skolens system for gjennomføring av spesialundervisning var organisert på en måte som gjorde at mange elever regelmessig gikk glipp av annen undervisning. Denne organiseringen forsterket ytterligere behovet for samordning av opplæring og samarbeid mellom involverte lærere. IOP-ene har innledningsvis en oversikt over i hvilke timer eleven mottar spesialundervisning. I enkeltvedtakene var det også beskrevet konsekvenser av den måten spesialundervisningen var organsiert på skoleåret 2015/16, som er beskrevet over. Det ble oppgitt hvilke timer/fag eleven gikk glipp av undervisning i sin opprinnelige klasse. Til tross for at man i vedtaket redegjorde for dette, er det Fylkesmannens vurdering at skolen ikke hadde et system, eller en innarbeidet fremgangsmåte, som i tilstrekkelig grad sikret at spesialundervisning/iop var samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Kommunens redegjørelse for endringinger i organisering og gjennomføring av spesialundervisning På slutten av kapittel 3.2 har Fylkesmannen beskrevet de tiltak og endringer kommunen har beskrevet i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport. Ved å flytte hoveddelen av spesialundervisningen fra «studio» og inn i elevens ordinære klasse, sammen med elevens ekstra lærerressurs, er det Fylkesmannens vurdering at skolen har løst de problemene som er beskrevet i foreløpig rapport. Eleven går på denne måten ikke glipp av undervisning i andre fag i ordinærklassen mens han/hun mottar spesialundervisning utenfor klassen sin. Kommunen beskriver videre at det også er avsatt tid hver uke til felles tilstedeværelse med arbeid i team, rullerende mellom seksjon og trinn. Det er 11

12 Fylkesmannens vurdering at skolen på denne måten legger til rette for å sikre samarbeid mellom involverte lærere, og dermed samsvar mellom den faglige opplæringen i klassen og spesialundervisningen. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Etter kommunens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrappor hvor det gjøres rede for endringer i organisering og gjennomføring av spesialundervisningen, gjeldende fra skolestart høsten 2016, er det Fylkesmannens vurdering at Sandefjord kommune/ranvik ungdomsskole oppfyller opplæringslovens krav i forhold til skolens arbeid med opplæringen i fag. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en 12

13 innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Sandefjord kommune var i med i Utdanningsdirektoratets satsing Vurdering for læring. Alle kommunens skoler var involvert, men Ranvik ungdomsskole var i tillegg plukket ut som en av fem pilotskoler for en spisset satsing. Skolens dokument «klasseledelse» er to-delt og beskriver først nødvendige forutsetninger (4 punkter) og videre forventninger til undervisningssituasjonen (6 punkter). Her går det frem at læreren skal starte med å presentere det faglige målet for timen, og til slutt oppsummere og evaluere måloppnåelse sammen med elevene. Både egenvurderinger og intervjuer viser at lærerne følger denne modellen. Ved oppstart av timer blir læringsmål for timen tydeliggjort. Den enkelte fagseksjon har jobbet med å konkretisere kompetansemålene i læringsmål så dette skal være forståelig for elevene. Undervisningen har i perioder et spesifikt tema hvor det blir utarbeidet mer konkret materiell knyttet til dette. En slik periode innledes ved å snakke med elevene om kompetansemål, læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse, og videre hvordan elevene vil bli vurdert. Lærerne forteller at de underveis i opplæringen har stort fokus på å gi elevene tilbakemeldinger på det de mestrer. Løpende muntlig dialog om hva de mestrer og hva de må jobbe med for å bli bedre, fremheves av alle lærerne som viktig. En god og tett 13

14 relasjon til elevene fremheves også som nødvendig og viktig i arbeidet med underveisvurdering. Tema eller perioder i undervisningen avsluttes ofte med en mer formell vurdering/prøve av elevens måloppnåelse. I engelsk og matematikk forteller lærerne at tilbakemelding ofte gis skriftlig, men at den i tillegg følges opp muntlig. Dette omfatter både hva elevene har fått til, og hva de må jobbe videre med for å øke sin kompetanse. I kroppsøving forteller lærerne at vurdering og fremovermelding gis løpende og underveis i aktiviteten. Ved slutten av en periode får elevene tilbakemelding i form av karakter, sammen med en prat rundt denne. Kommunen har i sin plan for kroppsøving vedtatt at det i vurdering i faget skal vektes 40% ferdighet, 40% innsats og 20% kunnskap. Lærerne forteller at elevene er godt kjent med dette. Skolen gjennomfører formaliserte elevsamtaler en gang hvert halvår. Etter dette gjennomføres utviklingssamtale med elev og foreldre sammen. I forkant av dette har elevene fylt ut et skjema der de vurderer egen trivsel og faglig utvikling. Til utviklingssamtalen blir det også skrevet ut en perioderapport som på dette tidspunktet er en vurdering av elevenes faglige ståsted med karakter. Elevene involveres i vurdering av eget arbeid på forskjellig vis i de tre fagen. I matematikk forteller lærerene at dette er lettere å få til på prosjekter og innleveringer, enn på tradisjonelle prøver. Ved slutten av timene settes det ofte av tid til å utfordre elevene rundt å reflektere over hva de har gjort og fått med seg. Det brukes såkalte exitlapper ved slutten av faglige bolker der elevene selv skal vurdere hva de har lært. I engelsk forteller lærerne at de i større grad bruker egenvurdering på 9. og 10. trinn. Elevene får ofte tilbake rettede prøver uten karakter. De jobber så videre med teksten før karateren settes. Lærene forteller at dette gir et større fokus på den skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldingen, og ikke kun på karakteren. Periodene avsluttes ofte med en egenvurdering (self-assessment), og elevene har også et egenvurderingsskjema av ukas læringsmål knyttet til ukeplanen. I kroppsøving reflekterer elevene muntlig over egne prestasjoner underveis i aktivitetene og i prøvesituasjoner/tester. Kriterier for måloppnåelse i den enkelte aktivitet/øvelse blir ofte brukt til å utfordre og reflektere sammen med elevene rundt egne prestasjoner. Sandefjord kommune har besluttet at man i tillegg til karakter skal gi skriftlige halvårsvurderinger i alle fag. Vi ser av malen for halvårsvurdering at det skal skrives om hva det er jobbet med i faget, hva eleven har fått til og en fremovermelding. Ved årsskiftet hadde skolen problemer med å ferdigstille det digitale systemet for føring av skriftlig halvårsvurdering. Dette førte til en del frustrasjon i personalet, og noen lærere valgte i stedet å gjennomføre denne muntlig. Lærerne fremstår noe delte i synet på nytten av skriftlig halvårsvurdering. Det omtales som tidkrevende og at det går på bekostning av lærer-elev relasjonen, og videre den muntlige tilbakemeldingen som mange opplever som mer nyttig for elevene. Kommunen/skolen pålegger ikke at den skriftlige halvårsvurderingen i tillegg skal følges opp av en muntlig, men flere lærere gir likevel uttrykk for at de også velger dette, da det oppleves som viktig og nyttig for elevene. Halvårsvurderingen har frist 10. desember og 10. juni. Av intervjuer går det frem at det til jul 2015 ble gitt halvårsvurdering med utgangspunkt i kun to utvalgte kompetansemål, og ikke alle kompetansemål som det på dette tidspunktet var undervist i. Dette ble av rektor beskrevet som en løsning på den 14

15 vanskelige situasjonen som var til jul, da de ikke hadde fått på plass et digitalt verktøy å føre vurderingene i. Det blir sagt at man til sommeren 2016, og fremover, skal gi halvårsvurderinger på grunnlag av all undervisning, og alle kompetansemål som det på vurderingstidspunktet er undervist i. Elever med IOP har sine mål for opplæringen beskrevet her. Disse elevene får også en skriftlig halvårsvurdering der deres faglige utvikling vurderes. Det går frem av IOP mål både fra ordinære læreplaner i fag, og eventuelle individuelle mål elevene måtte ha. Årsrapporten er en del av malen for IOP. Denne skal beskrive elevens utvikling sett i forhold til kompetansemålene i IOP. Det skal vurderes om tiltakene som gjelder organisering og arbeidsmåter bør justeres, og videre om det fortsatt er behov for spesialundervisning, eller om behovene kan dekkes ved hjelp av tilpasset opplæring. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Forskrift til opplæringsloven 3-1 stiller krav om at elevene skal få veiledning om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til, og hva det legges vekt på i vurderingen av faget. Det er Fylkesmannens vurdering at lærerne både i undervisning og arbeid med konkrete temaer/perioder, på en god måte synliggjør og formidler kompetansemål, læringsmål, kjennetegn på måloppnåelse og hva som veglegges i vurderingen. Underveisvurdering skal gi elevene faglig tilbakemelding og veiledning, og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Lærerne gir både muntlig og skriftlig tilbakemeldinger og framovermeldinger i forbindelse med elevarbeid. Jevnlig dialog med elevene om deres faglige utvikling og prestasjoner, hva de må jobbe med for å bli bedre, løftes av alle lærere frem som et viktig redkap i læreprosessen. Det er Fylkesmannens oppfatning at skolen jobber målrettet og godt med bevisstgjøring og utvikling av underveisvurdering. Forskrift til opplæringsloven 3-12 stiller krav om at elevene skal delta aktivt i vurdering av egen utvikling og læring. I kroppsøving foregår dette i stor grad gjennom dialog med elevene underveis i aktivitet, og ved å reflektere rundt egen prestasjon, innsats og kunnskap i forhold til kriterier for måloppnåelse i den enkelte øvelse. I matematikk og engelsk er eleven ofte med å vurdere eget arbeid etter prøver, før lærer setter karakter. Det gjøres videre bruk av metoder med exit-lapper og self-assessment der elevene reflekterer over og blir bevisst egen faglig læring. Det er Fylkesmannens vurdering at elevene får være med å vurdere eget arbeid og utvikling. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene, og videre veiledning om hvordan elevene kan øke denne. Halvårsvurderinger ved skolen er skriftlige, og gis i desember og juni. Til jul i 2015 ble det i noen fag gitt halvårsvurdering med utgangspunk i kun noen av de kompetansemålene det på dette tidspunktet var undervist i. Dette er i strid med forskrift til opplæringslovens 3-13 tredje ledd, som krever at halvårsvurderingen «skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut fra det som er forventet for tidspunktet for vurderingen». Rektor forteller at dette vil bli rettet ved halvårsvurdering våren 2016, og at det fremover skal gis vurdering på grunnlag av alle kompetansemål man til da har undervist i. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen har et system for å gi halvårsvurdering både med og uten karakter til rett tid i opplæringsåret. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolens nye 15

16 mal for IOP har en utforming som legger til rette for dette. Også de IOP-er Fylkesmannen har sett på beskriver elevens utvikling i forhold til målene i IOP. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen på dette feltet har en praksis som er i tråd med lovkrav. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Sandefjord kommune / Ranvik ungdomsskole oppfyller opplæringslovens krav om underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 16

17 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Årshjulet for Sandefjordskolen er inndelt i 11 perioder, og i hver periode ser vi at det skal tas stilling til om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har ikke en egen skriftlig rutine på dette området, men intervjuer med lærere viser at elevenes læringsutbytte jevnlig diskuteres på trinn-, team- og seksjonsmøter. I tillegg til kartlegging ved hjelp av nasjonale prøver, brukes blant annet tester som Kartleggeren og Carlsten. I egenvurderingen svarer både skolens ledelse og lærere ja på at de har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Avdelingsleder for 8. trinn har et særskilt ansvar for å ha oversikt over all spesialundervisning (SPU-ansvarlig), men de tre avdelingslederne har selv ansvar for oppfølging av saker på sitt trinn. Før skolestart i 8. klasse har SPU-ansvarlig møte med 7. klasse-lærerne for å få oversikt og kartlegge fremtidig behov for tilrettelegging og spesialundervisning. Resultater fra nasjonale prøver registreres for å ha oversikt over elevenes utvikling. Ved bekymring om en elev har tilfredsstillende utbytte tas dette opp med trinnets avdelingsleder. I en slik situasjon vil man vurdere arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø for eleven. Dette gjøres i samråd mellom avdelingsleder, kontaktlærer og eventuelt øvrige lærere eleven har. Avdelinsleder har ansvaret for å fordele eventuelt videre oppgaver rundt oppfølging og kartlegging. Det foreligger henvisningsskjema til PPT. Før PPT utreder behovet for spesialundervisning, skal skolen kartlegge og beskrive elevens ferdigheter, kunnskaper og utviklingsmuligheter. Det går frem av intervjuene med både ledelse og lærere at PPT den siste tiden har hatt utfordringer med kapasitet. I høst hadde skolen en fast PPTkontakt som var tilstede på møter med kontaktlærere og ledelse hver tirsdag. Dette har de ikke klart å videreføre inneværende semesteret, men det sies at PPT kommer til skolen hvis de har et spesifikt behov for veiledning. Av egenvurderinger og intervjuer ser vi at det mellom lærerne varierer noe om de mener det blir satt i verk nødvendige tiltak innenfor tilpasset opplæring. Utfordringen sies å omfatte «gråsone-elevene», de som ikke har krav på spesialundervisning/iop, men som likevel strever med å få utbytte av opplæringen. Sandefjord kommune har en felles rutine for saksgangen ved vurdering av behov for spesialundevisning. Denne beskriver 6 faser fra at skolen skal vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte, via henvisning og utredning hos PPT, at skolen fatter vedtak og utformer IOP, og videre har ansvar for å vurdere elevens utvikling. Det er den enkelte avdelingsleder som varsler et behov for utredning til PPT. Rektor holder seg orientert gjennom møter med sine avdelingsledere. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen vurderer at Ranvik ungdomsskole har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Intervjuer med både ledelse og lærere viser at selv om fremgangsmåten ikke er skriftliggjort, er Fylkesmanne ikke i tvil om at skolen har en innarbeidet praksis. Fylkesmannen registrere at noen lærere er bykymret for om «gråsone-elevene», de som ikke har krav på spesialundervisning/iop, får tilstrekkelig tilpasset opplæring. Dette er en utfordrende og sårbar elevgruppe, hvor faglige og sosiale vansker fort kan utvikle seg 17

18 videre til behov for spesialundervisning. Flertallet av lærerne mener imidlertid at nødvendige tiltak innenfor tilpasset opplæring settes i verk. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen er innenfor lovkravet hva gjelder vurdering av om elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven 1-3 og 5-4, og melding av behov for spesialundervisning til skolens ledelse, jf. opplæringsloven 5-4. Vi ser at en bekymring fra lærer skal varsles til sin avdelingsleder, og at avdelingsleder videre har ansvar for å formidle bebehovet for utredning til PPT. Det er rektor som i hht. opplæringsloven 5-4 skal varsles om dette. Fylkesmannen bemerker derfor at det er avgjørende at rektor har god rutine for dialog om dette med sine avdelingsledere. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Sandefjord kommune / Ranvik ungdomsskole oppfyller opplæringslovens krav om underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Sandefjord kommune har to mottaksklasser for elever med annet morsmål enn norsk, ved Byskolen og Varden ungdomsskole. Avdelingsleder forteller at elever med behov for særskilt norskopplæring ofte får dette i velkomstklassen på Varden, men at dette også gis ved Ranvik ungdomsskole i liten gruppe eller som støtte i klasserommet. 18