Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema Barn og unge

Transkript

1 Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema Barn og unge Tromsø rev

2 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Tittel: Arkitekt: Forfatter(e): Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården deltema barn og unge 7 N arkitektur as Britt Cristine Mathisen, sosiolog Tom Langeid, landskapsarkitekt mnla Oppdragsnr.: 8893 Oppdragsgiver(e): Rapportstatus: Tilgjengelighet: Oppdragsansvarlig: Kvalitetssikrer(e): Antall sider: Filreferanse: Adresser: Samvirkegården AS Delutredning Åpen Guri Ugedahl Guri Ugedahl 24 sider inkl vedlegg \\Ba-fil\ba-arkiv\8893SAMV\Dokumenter\Avd-PU\Deltemaer\Barn og unge\barn og unge 118 rev 159.doc Barlindhaug Consult AS Postadresse: Postboks 6154, 9291 Tromsø Besøksadresse: Sjølundveien 2 Telefon: Telefaks: E-post: firmapost@barlindhaug.no Med mindre annet blir oppgitt, er fotografier og illustrasjoner produsert av Barlindhaug Consult AS BARLINDHAUG CONSULT AS

3 Barn og unge 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Metode Influensområdet Dagens situasjon Overordnede planer og føringer Eksisterende lekearealer Eksisterende uterom/parker Planlagt utbygging Alternativ Alternativ alternativet Virkninger Forholdet til RPR for barn og unge Barn og unges sikkerhet Uterom og lekeplasser Sikker atkomst til funksjoner utenfor området Oppsummering virkninger Avbøtende tiltak / Planpremisser Sikring av skolevei Sikring av atkomst til lekeplass Sikring langs sjø Bakgrunnsmateriale Vedlegg...22 BARLINDHAUG CONSULT AS

4 4 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Samvirkegården AS planlegger utbygging av eiendommen 2/1625, Domuskvartalet, i Tromsø sentrum. Tromsø kommune har konkludert med at planarbeidet fanges opp av Forskrift om konsekvensutredninger ( 3 pkt. 1a), og således skal vurderes i hht forskriftens 4. Det legges til grunn at det er prosjektets betydning for befolkningens tilgjengelighet til uteområder samt for kulturminner og kulturmiljøer som gjør at planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning. Planprogrammet (PP) ble fastlagt av Tromsø kommune den I henhold til fastsatt planprogram, skal følgende avklares knyttet til Barn og unge: 1. Barn og unges sikkerhet i området vurderes. 2. Sikker atkomst til funksjoner utenfor området, som lekearealer og skole vurderes. Kfr. også deltema landskap / topografi / grønnstruktur. 3. Prosjektet vurderes i fht rikspolitiske retningslinjer for å styrke barns og unges interesser i planleggingen, pkt. 4 og 5, føringer i KPA samt forslag til Kommunedelplan for sentrum (Ba-BY-Le, Fylkesmannen) 1.2 Metode Innledningsvis gis en beskrivelse av eksisterende lekeplasser og uterom/parker. Det gjøres også hhv rede for føringer i gjeldende regelverk og overordnede planer. Videre gis en vurdering av framtidig utvikling i to alternativer, alternativ 1 og 2. Alternativ 1 og 2 er forslagsstillers ønske om utbygging, mens -alternativet representerer en videreføring av dagens situasjon inkl en utvikling i tråd med Sentrumsplanen. Til grunn for vurderingene ligger bl.a. følgende materiale: Faktiske registreringer Sentrumsplanen, Tromsø kommune Tromsø kommunes lekeplassforskrifter Avslutningsvis pekes det på mulige tiltak som vil kunne bidra til å avbøte evt uheldige virkninger, hvorav enkelte videreføres i planen. Merk at konklusjonene i denne typen utredninger farges av at både valg av kriterier og beskrivelse av disse, samt vurdering av tiltakets virkninger i forhold til de samme, er subjektive. 1.3 Influensområdet Influensområdet er avgrenset til grøntarealer ved og i nærheten av planområdet, samt atkomstvei til lekeplasser og skole BARLINDHAUG CONSULT AS

5 Barn og unge 5 2. Dagens situasjon 2.1 Overordnede planer og føringer Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Det framgår av RPR at planprosessen skal organiseres slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og ulike grupper barn og unge selv skal gis anledning til å delta. I retningslinjenes kapittel 2 punkt 4 er det listet opp en rekke krav til den kommunale planleggingsprosessen Kommunen skal: a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet. c. Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. d. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta. I retningslinjenes kapittel 2 punkt 5 stilles følgende krav til fysisk utforming av våre omgivelser: Følgende skal vies spesiell oppmerksomhet: a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. c. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. d. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt Kommuneplan med arealdel (KPA) I kommuneplanens arealdel påpekes at kortest mulig og trafikksikker atkomst til skoler og lekeplasser vil være et vesentlig bidrag til å redusere biltrafikk og øke sikkerheten for barn. BARLINDHAUG CONSULT AS

6 6 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Videre trekkes det fram behov for uteområder med gode lekemuligheter og attraktive møteplasser. Alle boliger skal ha tilgang til både strøkslekeplass, kvartalslekeplass og nærlekeplass. Disse skal både inneholde funksjoner og muligheter for aktivitet tilpasset til, og være trafikksikker for, den tiltenkte brukergruppens alder Kommunedelplan for Tromsø sentrum (Sentrumsplanen) Sentrumsplanen, vedtatt den (sak 116/8), stiller krav om minimum 15 m² felles privat uteoppholdsareal for hver boenhet i sentrum. Arealet skal opparbeides for lek og opphold for alle aldersgrupper, ha direkte sollys og trafikksikker atkomst fra bolig. Disse kan helt eller delvis være på tak. Tilstrekkelig, trafikksikker og støyskjermede utearealer til bolig er en forutsetning for å sikre akseptabel bokvalitet. Planen påpeker at utfordringen i forhold til boligbygging i sentrum er å sikre uteareal og sikkerhet for barn. Videre påpekes det at trygg skolevei er et problem i sentrum, og at dette må utredes i forbindelse med reguleringsplaner i sentrum som inneholder bolig. Sentrumsplanen presenterer også de viktigste lekeplassene i sentrum i dag, gjengitt under avsnitt 2.2 Eksisterende lekearealer Kommunale lekeplassforskrifter Følgende føringer er nedfelt i kommunens lekeplassforskrifter (dat 1.6.3): Nærlekeplassen skal ligge maks 5 meter fra boligen og være på minst 15 m². kapasitet er 25 boliger. Kvartalslekeplassen skal være på minst 15 m² og ligge maks 15 meter unna boligene. Kapasitet er 15 boliger. Strøkslekeplassen er tiltenkt barn fra 1 år og oppover, skal ligge maks 5 meter fra bolig og være minst 6 m². Den kan deles i mindre enheter, hver på minst 25 m². I boligområder med mindre enn 2 boliger, åpnes det for å slå sammen funksjoner for kvartalslekeplass og strøkslekeplass. Da skal den totale størrelsen være på 5 m², eventuelt delt opp i mindre enheter, hver på 25 m². Avstand til bolig skal maks. være 15 meter. Lekeplassene skal både inneholde funksjoner og muligheter for aktivitet tilpasset til den tiltenkte brukergruppens alder. Atkomst til disse lekeplassene skal også være trafikksikker for den aldersgruppa barn lekeplassen er laget for. Barn helt opp til 1 år har problemer med å tolke trafikk og dette må vurderes Prinsipplan for gatebruk i Tromsø sentrum (Gatebruksplanen) Gatebruksplanen (dat 3.1.2), som oppgis å være en delplan til Sentrumsplanen, har som hovedmålsetning å redusere gjennomgangstrafikken, redusere hastigheten på trafikken i sentrum, rydde i uoversiktlige gateløp og kryss for å skape et bedre bymiljø. Den er i samsvar med Sentrumsplanen, og forutsetter at hele Torgallmenningen skal sees i sammenheng. Dette gjøres bl.a. ved å stenge gatene eller opparbeide kjørearealene med robust plassdekke. Dette er et av hovedprinsippene i gatebruksplanen, fordi dette i størst grad bidrar til at gjennomgangstrafikken reduseres BARLINDHAUG CONSULT AS

7 Barn og unge 7 Gatearealet nedenfor Rådstua foreslås som opparbeidet del av Rådhusparken. Gatearealet opparbeides som park og vil dermed utestenge biltrafikk i denne delen av Vestregata. I planen uttrykkes et ønske om sikker krysning av Skolegata mellom Gyllenborg skole og øvre del av Torgallmenningen, av hensyn til at skolen ønsker å ta øvre del av Torgallmenningen aktivt i bruk i undervisningssammenheng. Plassdekke skal da føres over Skolegata (som i Torgallmenningen for øvrig). Dette vil gi en god sammenheng mellom skolens areal og allmenningen, og virke hastighetsdempende på trafikken. Videre foreslås det å opparbeide opphøyd plassdekke for fotgjengere i Havnegata, nedenfor Stortorget. Grønnegata, som krysser eventuell skolevei fra Samvirkegården til Gyllenborg barneskole, er svært trafikkert, både av myke og harde trafikanter. Dette er en uheldig kobling, og mest mulig må gjøres for å redusere sammenblanding av de ulike trafikkantgruppene. Som en del av opparbeidingen av Grønnegata er brukt opphøyde plassdekker på enkelte områder for å skille de forskjellige sonene i gata fra hverandre, og definere arealene for fotgjengere. Områdene fremstår som fotgjengeroverganger i tilknytning til allmenningene og gågatemiljøet i Storgata. Dette vil virke fartsdempende og det vil også gi en miljømessig gevinst. Det foreslås 3 slike soner, ved Håkon Den Gamles gate, ved Fokus kino (har blitt gjort) og ved Rådhusparken (har blitt gjort). 2.2 Eksisterende lekearealer Det er en rekke områder i nærheten av sentrum som kan benyttes av barn til lek og opphold. Utearealene tilknyttet Gyllenborg skole ligger ca 35 unna Samvirkegården, er i Sentrumsplanen definert som strøkslekeplass. Her er blant annet ballplass og lekeplassutstyr, og arealene kan benyttes også utenom skoletid. BARLINDHAUG CONSULT AS

8 8 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Gyllenborg skole (fra Sentrumsplanen). Kongsparken (fra Sentrumsplanen). Steensparken/Øvre Rådhuspark, en mindre park som har lekedyr tilpasset handikappede og sitteplasser, er definert som kvartalslekeplass. Dessuten kan grøntarealet benyttes til lek. Parken ligger under 3 meter fra boligområdet, mellom Samvirkegården og Gyllenborg skole. I underkant av 4 meter fra Samvirkegården ligger Kongsparken som er den største grønne parken i sentrum, dog med en del stigning. Det er lekeutstyr i deler av parken, som fugleredehuske og vippedyr der funksjonshemmede kan leke på samme vilkår som funksjonsfriske. Også denne er definert som kvartalslekeplass. Steensparken/Øvre Rådhuspark (fra Sentrumsplanen). Fogd Dreyersgate (fra Sentrumsplanen). Den relativt nylig etablerte Elvebakken aktivitetspark (krysset Idrettsveien / Mackbratta) er også definert som strøkslekeplass. Her er det nylig laget lekeplass med muligheter for rullebrett, rulleskøyter, sykler, basketball og fotball på sommertid, samt snøbrett, akebrett og skøyter på vinterstid. I tillegg er det en lekeplass for de minste samt en oppholdsplass med bord og benker. Området har bratt skråning i nord og vest. Dette kan blant annet brukes som lekeplass av større barn som kan gå et stykke fra boligen alene, siden området ligger ca 6 meter i luftlinje fra Samvirkegården. Også Skriverplassen, som ligger ca. 6 meter i luftlinje nord for Samvirkegården er definert som strøkslekeplass. Den har ballplass, lekeutstyr, og kan brukes til aking og lignende vinterstid. Imidlertid ligger den nært svært trafikkert vei, med de ulemper det evt innebærer BARLINDHAUG CONSULT AS

9 Barn og unge 9 Elvebakken. Skriverplassen. Videre trekkes Fogd Dreyersgt, Strimmelen, Gebbartstykket, Alfheimparken og Prestengt gatetun fram i Sentrumsplanen, som utearealer som er viktige ressurser for barn som bor i sentrum, selv om noen av disse er utenfor sentrumsplanens avgrensning. De to førstnevnte er definert som kvartalslekeplasser. 2.3 Eksisterende uterom/parker I Sentrumsplanen er følgende parker og plasser vurdert å ha størst betydning for folk, bymiljø, arrangement og lek: Museparken, Strandtorget, Roald Amundsens plass, Kirkeparken, Kongsparken, Stortorget, Rådhusparken (til Skolegate), Jaklins plass, Fridtjof Nansens plass, Skriverplassen. Stortorget ligger i umiddelbar nærhet til Samvirkegården, er uten biltrafikk og har noen dyrefigurer og sitteplasser, samt en fontene. Kirkeparken (fra Sentrumsplanen). Strandtorget (fra Sentrumsplanen). Men også Kirkeparken og Jaklins plass ligger nokså nært, med grøntarealer og sitteplasser. BARLINDHAUG CONSULT AS

10 1 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården 3. Planlagt utbygging Beskrivelsen nedenfor er utarbeidet i samarbeid med 7 N arkitektur as Alternativ 1 Alternativ 1 forutsetter et bygg i 8 plan over bakkenivå, der kun de fire nederste fyller hele grunnflaten (2.4 m 2 ). Forretning Kontor Hotell Bolig Parkering (2 plan i kjeller) Totalt areal (BRA) m 2 Plan 1 4 benyttes til en kombinasjon av forretning og kontor, evt også hotell. I plan 4 åpnes også for boliger vendt mot sundet. Plan 5-8 inneholder boliger med uterom (terrasser). Kun deler av grunnflaten forutsettes bygd ut, slik at inntrykket fra Stortorget ikke vil være dominerende. I plan 5 forutsettes et areal på ca 1.6 m 2, mens det i plan 8 er kun ca. 4 m 2. Byggets første to etasjer etableres med en avstand på 2-3 meter til eksisterende kaifront. Høyde mot Torghuken er på ca kote + 17, altså lavere enn dagens Domusbygg. Byggets høyde mot nord er på ca kote + 3. Det er lagt til grunn at det etableres 55 boliger, som gir en boligandel på 25 %. Det er avsatt 19 p-plasser. 1 Arealspesifikasjonene er oppgitt ihht NS BARLINDHAUG CONSULT AS

11 Barn og unge Alternativ 2 Også alternativ 2 forutsetter et bygg i 8 plan over bakkenivå, der kun de fire nederste fyller hele grunnflaten (2.2 m 2 ). Imidlertid har en trukket seg lenger unna hhv Torghuken og fra kailinja langs sundet, samt forsterket avtrappingen mot sør. Forretning Kontor Hotell Bolig Parkering (2 plan i kjeller) Totalt areal (BRA) 18. m 2 Plan 1 4 benyttes til en kombinasjon av forretning og kontor, evt også hotell. I plan 4 åpnes også for boliger vendt mot sundet. Plan 5-8 inneholder boliger med uterom (terrasser). Kun deler av grunnflaten forutsettes bygd ut, i plan 5 forutsettes et areal på ca 1.1 m 2, mens det i plan 8 kun er ca. 5 m 2. Byggets første to etasjer etableres med en avstand på 2-3 meter til eksisterende kaifront. Høyde mot Torghuken er på ca kote + 17, altså lavere enn dagens Domusbygg. Byggets høyde mot nord er på ca kote + 3. Det er lagt til grunn at det etableres 34 boliger, som gir en boligandel på 19 %. Det er avsatt 17 p-plasser. BARLINDHAUG CONSULT AS

12 12 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården 3.3 -alternativet Dersom man ikke får utvikle området i tråd med et av alternativene over, vil dagens situasjon i hovedsak bestå. Forretning 1.8 m 2 Kontor 5.6 m 2 Bolig m 2 Parkering m 2 Totalt netto areal 7.4 m 2 BRA 8.4 m 2 Domusbygget vil bli benyttet til næring som i dag, dvs. en kombinasjon av forretning og kontor. Det vil ikke bli etablert boliger i bygget. Det vil heller ikke bli etablert parkeringsplasser i tilknytning til bygget. Dagens Domusbygg har 5 etasjer mot sør, med en høyde mot Torghuken tilsvarende ca kote BARLINDHAUG CONSULT AS

13 Barn og unge Virkninger Temaene som blir vurdert nedenfor følger av fastsatt PP. I tillegg medtas temaer som framheves i RPR for barn og unge. Ba-by-le uttrykte i sin forhåndsuttalelse skepsis i forhold til boligbygging i kombinasjon med næringsvirksomhet, men også at dette kan bli vellykket dersom det blir tatt hensyn til konsekvensene denne kombinasjonen vil ha for barn. Vi antar at problemstillingen reises ut fra en oppfatning om at visse effekter av eller aktiviteter knyttet til næringsvirksomhet vil kunne være uheldig for barn, og legger til grunn at den belyses gjennom en rekke av temaene. Virkningene av Alternativ 1 og Alternativ 2 vil være svært like for dette deltemaet. Utbyggingsalternativene vurderes derfor samlet. 4.1 Forholdet til RPR for barn og unge I De rikspolitiske retningslinjene for å sikre barn og unges interesser i planleggingen legges bl.a. vekt på at barns behov skal synliggjøres. Det har ikke vært lagt opp til at ulike grupper av barn og unge selv har deltatt i planprosessen, men prosessen har blitt organisert slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram. Dette har både blitt gjort ved at forslag til planprogram har vært ute til høring, og ved at høringsuttalelsene, blant annet fra barnerepresentanten, ba-by-le har blitt innarbeidet i planprogrammet. 4.2 Barn og unges sikkerhet Det framgår av RPR at arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Temaene utslipp til luft, støy og vibrasjoner, grunnforhold / grunnforurensning, samt helse blir behandlet nærmere under egne deltemaer. Trafikksikkerhet inngår i deltemaet Trafikk Sikkerhet i området RPR stiller krav til at arealer som blir brukt av barn skal sikres mot helsefare. Utbyggingsalternativene Utearealene på takterrasse er, på grunn av sin plassering på tak, svært godt skjermet. Merk at sikker atkomst til funksjoner utenfor området vurderes i eget avsnitt nedenfor. -alternativet Da en realisering av -alternativet innebærer at det ikke bygges boliger, vurderes ikke temaet som relevant Nærhet til sjøen Nærheten til sjøen kan være positivt rent estetisk og gir potensielt mulighet for aktiviteter tilknyttet vannet. Torghuken blir av blant andre kommunens barnerepresentant (ba-by-le) trukket fram som et sted der (..) den oppvoksende slekt kan bli kjent med sin kulturarv og få en nærhet til fiske og fangst. BARLINDHAUG CONSULT AS

14 14 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Samtidig representerer nærhet til havet en risiko, barn kan komme til å falle på sjøen og i verste fall drukne. Typisk kaifront med leider. Torghuken idag. Utbyggingsalternativene Når boligene blir plassert i de øvre etasjene av Samvirkegården vil ikke sjøen framstå som et risikomoment på samme måte som om de var plassert på bakkeplan, i og med at det vil være nødvendig å bevege seg ned gjennom etasjene til bakkeplan for å komme til kaien utenfor. Det er for eksempel lite sannsynlig for at mindre barn som bor i bygget forviller seg hit på egenhånd. I og med at nærmeste lekeplass er plassert på tak, er nærhet til sjøen heller ikke et problem i forhold til dette. For større barn som leker ute på bakkeplan uten tilsyn, vil nærhet til sjøen i utgangspunktet kunne være et risikomoment: Men fordi det ikke er umiddelbar atkomst til sjøen fra boligene, vurderes ikke nærheten til sjøen å representere et større sikkerhetsproblem i dette prosjektet, enn for andre boliger i sentrum. I hvilken grad det er fokusert på sikkerhet langs kaikanten, varierer en del. Enkelte steder er det etablert både leidere og redningsbøyer, mens dette andre steder mangler helt. Området vurderes allerede i dagens situasjon å være blant de bedre når det gjelder slike sikringstiltak. I den grad det skulle være behov for å heve nivået ytterligere, må en anta at føringene i Sentrumsplanen om økt tilgjengelighet til kaifronten generelt, vil bidra til å aktualisere problemstillingene ytterligere (økt trafikk gir behov for sikring). Tilbakemeldinger fra Byutvikling tyder på at det vil bli stilt krav om at behov for tiltak så vel som aktuelle løsninger avklares nærmere før utbygging tillates. -alternativet Da en realisering av -alternativet innebærer at det ikke bygges boliger, vurderes ikke temaet som relevant. 4.3 Uterom og lekeplasser Lekeplasser Både RPR, KPA og Sentrumsplanen legger føringer for utearealer i tilknytning til bolig. De ulike føringene er overlappende. RPR setter krav til at det i nærmiljøet skal finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø BARLINDHAUG CONSULT AS

15 Barn og unge 15 De kommunale lekeplassforskriftene er mest utfyllende og spesifiserer krav til hvordan disse arealene skal være utformet. Kravene til uteområder i KPA er sammenfallende med disse. Utbyggingsalternativene Boliger i nedre del av sentrum har lengre avstand til tilgjengelige utearealer enn boligområder i de øvre delene av sentrum, og tilgang på områder som er så store som det legges opp til i lekeplassforskriftene er en utfordring i et tettbygd sentrum. Ihht lekeplassforskriftene skal det ligge en strøkslekeplass maks 5 meter fra bolig, som er på minst 6-7 m². De kommunale lekeplassforskriftene åpner for at strøkslekeplassen kan deles i mindre enheter, hver på 25 m². I dette tilfellet er avstanden til den definerte strøkslekeplassen ved Gyllenborg ca 35 meter, dvs langt under nevnte avstandskrav. Videre ansees arealkravet som mer enn oppfylt, i og med at viste areal (i figuren over) er på over 13. m 2. Når strøkslekeplassene ved Elvebakken og Skriverplassen med sine varierte tilbud i tillegg ligger ca 6 meter unna, ansees også kravene til funksjoner som oppfylt: I Elvebakken aktivitetspark er det muligheter for rullebrett, rulleskøyter, sykler, basketball og fotball på sommertid, samt snøbrett, akebrett og skøyter på vinterstid, mens det ved Skriverplassen bl.a. er ballbane, sandkasser og sklier for bruk om sommeren, og muligheter for ulike former for snølek vinterstid. Når det gjelder kvartalslekeplasser tilsier forskriftene at et prosjekt av denne størrelsen utløser behov for én, som skal være på minst 15 m² og ligge maks 15 meter unna boligene. Selv om det i utgangspunktet ikke er noen lekearealer som oppfyller nevnte avstandskrav, bør det være grunnlag for å avvike kravet til avstand og areal. Dette med bakgrunn i at både Torgallmenningen, Jaklins plass og Skansen som parker/rekreasjonsarealer ligger nærmere enn 15 meter, og fordi de definerte kvartalslekeplassene ved Steensparken og Kongsparken, hvor viste areal (i figuren over) er på hhv 18 og 85 m², ligger hhv 3 og 4 meter fra Sentrumsgården. BARLINDHAUG CONSULT AS

16 16 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Dette også i lys av Sentrumsplanens bestemmelse om at Parkene FR 3, 6 og 15 skal opparbeides spesielt med lekeutstyr for barn som bor i byen, dvs Kongsparken, Steensparken og St.Hanshaugen. I hvilken grad det er behov for opprusting av de ulike lekearealene, blir en vurderingssak. Nærlekeplasser skal i følge lekeplassforskriftene være minst 15 m², ligge mindre enn 5 meter fra boligen, og ha kapasitet til 25 boliger, hvilket tilsier at planlagte utbygging utløser behov for to slike lekeplasser tilknyttet tiltaket. Felles uteoppholdsareal for boligene ligger for begge alternativene på takterrasse i 5.et. Terrassen ligger høyt nok til man har gode utsiktsforhold og unngår skygge fra omkringliggende bygninger (se vedlegg). I alternativ 1 utgjør terrassen 88 m 2 som med 55 leiligheter gir 16 m 2 felles privat uteoppholdsareal pr. bolig. Om 3 m 2 av dette avsettes til nærlek, gir restarealet privat felles uterom pr leilighet på ca 11 m 2. I alternativ 2 utgjør terrassen 77m2 som med 34 leiligheter gir 22m 2 felles privat uteoppholdsareal pr. bolig. Om 3 m 2 av dette avsettes til nærlek, gir restarealet privat felles uterom pr leilighet på ca 14 m 2. Som det framgår er terrassen tilnærmet stor nok til at både arealkravet til nærlekeplass(er), og sentrumsplanens krav om 15 m 2 felles uteoppholdsareal pr bolig tilfredstilles innenfor de deler som har mest gunstige solforhold (se vedlegg). Arealet vil være både trygt, skjermet og lett tilgjengelig for beboerne. Særlig med hensyn til mindre barn som ikke kan forlate området på egenhånd vil dette være en fordel. Også for større barn og for voksne, kan et slikt uterom være trivselskapende, samtidig som det legger til rette for samhandling mellom barn, ungdom og voksne. -alternativet Da en realisering av -alternativet innebærer at det ikke bygges boliger, vurderes ikke temaet som relevant Private uterom Ba-by-le fokuserte i sin forhåndsmerknad på bestemmelser om uteoppholdsareal i Sentrumsplanen. I følge disse skal det være minimum 15 m² felles privat uteoppholdsareal for hver boenhet i sentrum. Utbyggingsalternativene Private uterom er lagt til takterrasser, og andre terrasser. Som det framgår i avsnittet over, blir sentrumsplanens intensjoner om felles privat uterom tilnærmet oppfylt for alternativ 1, ved at takterrassen gir privat felles uterom pr leilighet på ca 11 m 2, i tillegg til nødvendige nærlekeplass(er). Alternativ 2 gir privat felles uterom pr leilighet på ca 14 m 2 i tillegg til nødvendige nærlekeplass(er), og arealkravet vurderes som oppfylt. I tillegg til ovennevnte fellesarealer vil det bli privat uteplass i tilknytning til hver leilighet. I den grad planløsning av boligene gjør det er nødvendig å ha leiligheter med ensidig henvendelse mot nord kan dette kompenseres med å øke fellesarealet noe ut over sentrumsplanens minimumskrav. -alternativet Da en realisering av -alternativet innebærer at det ikke bygges boliger, vurderes ikke temaet som relevant BARLINDHAUG CONSULT AS

17 Barn og unge Sikker atkomst til funksjoner utenfor området I Kommuneplan med arealdel (KPA) påpekes at kortest mulig og trafikksikker atkomst til skoler og lekeplasser vil være et vesentlig bidrag til å øke sikkerheten for barn Skolevei Trygg skolevei er en utfordring i sentrum og må i følge Sentrumsplanens bestemmelser utredes i forbindelse med alle reguleringsplaner i sentrum som inneholder bolig. Nedre del av sentrum, der Samvirkegården ligger, er ifølge Sentrumsplanen vanskeligst å sikre. Utbyggingsalternativene Skoleveien mellom Samvirkegården og Gyllenborg skole går langs Torgallmenningen og dermed både gjennom trafikkfrie miljøer og noen trafikkerte gater. Mesteparten av dette området er i Sentrumsplanen avsatt som fotgjengerstrøk og atkomstgate. Ut fra dette kan en si at det er snakk om en mindre trafikkert del av sentrum, med unntak av Grønnegata, som er definert som gate med fortau/terminal og er sterk trafikkert. I og med at Havnegata videreføres som en viktig busstrasé vil det også i framtiden være betydelig busstrafikk her. Øvrig trafikk er imidlertid beskjeden, da gata er stengt ved Aunegården. Alle gater i sentrum har fartsgrense 3 km/t. Det vil være mulig for elevene å velge flere atkomstveier til skolen, men korteste skolevei går over fotgjengerfeltet ved Torghuken, videre over Stortorget og Storgata (som her er gågate) for så å gå opp bakken over Erling Bangsunds plass til Grønnegata. Her er det gangfelt ved Rådhuset og ved Avisaredaksjonen Nordlys. Det er allerede etablert en overgang over Grønnegata som er den mest trafikkerte gata på strekningen. Fotgjengerovergangen mellom Rådhuset og Amtmannsgate har fått universell utforming ved at overganger mellom gate og fortau er uten nivåforskjeller, og med gatebelegg som signaliserer lavere hastighet. Denne er kanskje mest attraktiv å bruke. Herfra kan skolebarna gå forbi Rådhuset, krysse Vestregata og gå opp bakken ved brannstasjonen, for så å krysse Skolegata via fortau til Gyllenborg. Eventuelt kan en følge Rådhusgata på nordsiden av Rådhusparken (ved Nordlys) opp til skolen. Overgangene fra Samvirkegården over Havnegata til Stortoget, over Vestregata ovenfor Rådhuset og over Skolegata nedenfor Gyllenborg skole kunne vært bedre sikret. -alternativet Da en realisering av -alternativet innebærer at det ikke bygges boliger, vurderes ikke temaet som relevant Atkomst til lekeplass Utbyggingsalternativene Ovennevnte tiltak for sikring av skolevei vil bidra til å sikre atkomst til strøkslekeplassen tilknyttet Gyllenborg skole, samt til kvartalslekeplassen ved Steensparken. Atkomst til øvrige lekeplasser/uterom i sentrum vil variere, men vil måtte foregå langs fortauer, og for å krysse kjøreveger må vanlige gangfelt benyttes. Det er også flere mulige atkomstveier til Elvebakken aktivitetsplass. En mulighet er den samme strekningen som til Gyllenborg, og så videre derfra gjennom boligområder med fortau. Eneste stedet det er nødvendig å krysse trafikkert vei etter Gyllenborg skole er over Sommerfeltsgate ved Tromsø maritime skole. Her er det imidlertid ikke BARLINDHAUG CONSULT AS

18 18 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården fotgjengerovergang. Atkomstvei til Elvebakken er ikke veldig trafikkert eller vanskelig, og større barn over 1 år kan ta seg hit på en trafikksikker måte. -alternativet Da en realisering av -alternativet innebærer at det ikke bygges boliger, vurderes ikke temaet som relevant. 4.5 Oppsummering virkninger Konsekvenser av tiltaket er oppsummert i tabellen nedenfor, og gitt en skjønnsmessig verdi i tråd med lista nedenfor. Merk at konsekvensverdiene i tabellen ikke er justert etter evt avbøtende tiltak. + + Stor positiv konsekvens + Positiv konsekvens Ingen/ubetydelig konsekvens Negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Alternativ 1 Alternativ 2 -alternativet Barn og unges sikkerhet Planlagte utbygging vil gi de samme utfordringer som liknende prosjekter i Tromsø. Behov for sikringstiltak langs sjøen må avklares nærmere. Som for alternativ 1. / Da en realisering innebærer at det ikke bygges boliger, er ikke temaet vurdert. / Strøkslekeplasser Kommunale krav til areal, avstand og opparbeidelse vil kunne oppfylles. Som for alternativ 1. Da en realisering innebærer at det ikke bygges boliger, er ikke temaet vurdert. Evt behov for opprusting. Kvartalslekeplasser Kommunale krav til areal og opparbeidelse vil kunne oppfylles, mens avstandskravene ikke er delvis oppfylt. Evt behov for opprusting. Som for alternativ 1. / Da en realisering innebærer at det ikke bygges boliger, er ikke temaet vurdert. / Nærlekeplasser Kommunale krav til areal, avstand og opparbeidelse vil kunne oppfylles. Som for alternativ 1. Da en realisering innebærer at det ikke bygges boliger, er ikke temaet vurdert BARLINDHAUG CONSULT AS

19 Barn og unge 19 Alternativ 1 Alternativ 2 -alternativet Private felles uterom Kommunale krav til privat, felles uteoppholdsareal er delvis oppfylt. Kommunale krav til privat, felles uteoppholdsareal vil kunne oppfylles. Da en realisering innebærer at det ikke bygges boliger, er ikke temaet vurdert. Sikker skolevei Skolevei går delvis gjennom trafikkfrie miljø og sikrede overganger, delvis langs strekninger som kunne vært sikret bedre. Som for alternativ 1. / Da en realisering innebærer at det ikke bygges boliger, er ikke temaet vurdert. / Sikker atkomst til lekeplasser utenfor området Dersom det sikres trygg atkomst til Gyllenborg skole, er det dermed også sikret trygg atkomst til strøkslekeplass og kvartalslekeplass i nærheten. Som for alternativ 1. / Da en realisering innebærer at det ikke bygges boliger, er ikke temaet vurdert. Atkomst til øvrige lekeplasser/uterom vil måtte foregå langs fortauer og gangfelt på vanlig måte. / BARLINDHAUG CONSULT AS

20 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården 5. Avbøtende tiltak / Planpremisser 5.1 Kvartalslekeplass Selv om kravet til minste avstand mellom bolig og tilfredsstillende kvartalslekeplass overskrides, pekes det på at dette vil kunne aksepteres pga relativ nærhet til både strøkslekeplasser og andre grøntarealer. Ytterligere formildende vil det kunne oppfattes om planlagte utbygging bidrar til faktisk opparbeidelse av den aktuelle kvartalslekeplassen. Følgende nedfelles i bestemmelser til planen: Før brukstillatelse kan gis skal kvartalslekeplass være opparbeidet. 5.2 Private uterom Det framgår at sentrumsplanens intensjoner mht felles privat uterom i stor grad vil bli oppfylt, selv om det ikke er et krav. Følgende nedfelles i bestemmelser til planen: For hver boenhet skal det avsettes minimum 15 m2 felles uteoppholdsareal. 5.3 Sikring av skolevei Det framgår at det er utfordringer knyttet til skoleveg for evt barn som bor i Samvirkegården. I og med at fartsgrensen er 3 km/t i sentrum, og så lenge det gjennom rekkefølgebestemmelser sikres etablering av nødvendige krysningspunkter, ansees forholdet håndterbart. Følgende nedfelles i bestemmelser til planen: Før brukstillatelse kan gis skal det være etablert krysningspunkter over hhv Havnegata, Vestregata og Skolegata i tråd med føringene i Sentrumsplanen. Overgangene må utformes på en slik måte at det vurderes som forsvarlig for barn å krysse over alene. 5.4 Sikring av atkomst til lekeplass Som for skolevei. 5.5 Sikring langs sjø Generelt er det utfordringer knyttet til sikkerhet langs sjø, både i sentrum og andre steder hvor barn og andre ferdes. Det framgår at prosjektet i seg selv ikke representerer større risiko enn andre boligprosjekter. Og at forholdet til sikkerhet vel er det samme for en SOM bor i området som en som bare promenerer langs kaiene. Det er pekt på at intensjonene i sentrumsplanen om økt aktivitet langs kaiene vel vil aktualisere fokus på behovsvurderinger og utforming av tiltak generelt. Følgende nedfelles i bestemmelser til planen: Før rammetillatelse kan gis, skal behov for ytterligere sikringstiltak langs sjø vurderes nærmere, og aktuelle tiltak beskrives BARLINDHAUG CONSULT AS

21 Barn og unge Bakgrunnsmateriale Kommunedelplan for Tromsø sentrum vedtatt (sak 116/8), Prinsipplan for gatebruk i Tromsø sentrum - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen - Barn drikker ikke caffè latte om barn i by Jahr, Erika (red.) Akribe forlag, Oslo, 21 Barlindhaug Consult AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården, Tromsø sentrum - Forslag til Planprogram Tromsø kommunes nettsider, tromso.kommune.no: o Lekeplassforskrifter, besøkt : o Retningslinjer for opparbeiding av leke- og oppholdsareal, besøkt : o Universell utforming, besøkt : o Ungdomshuset tvibit, besøkt o o Byggpro. Vervet AS. Sammendrag og tilleggsutredninger til konsekvensutredning utbygging av Tromsø skipsverft. tilgjengelig på Norut samfunnsforskning AS, Paul Pedersen Trekk ved befolkningsutviklingen og bosettingen i Tromsø sentrum tilgjengelig på BARLINDHAUG CONSULT AS

22 22 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården 7. Vedlegg Sol- og skyggediagrammer for Alternativ 1 Sol- og skyggediagrammer for Alternativ BARLINDHAUG CONSULT AS

23 Barn og unge 23 Sol/skygge-diagrammer Alternativ 1 BARLINDHAUG CONSULT AS

24 24 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Sol/skygge-diagrammer Alternativ BARLINDHAUG CONSULT AS