Årsregnskapet Akershus fylkeskommune. Tallregnskap med noter

Transkript

1 Årsregnskapet Akershus fylkeskommune Tallregnskap med noter

2 Side 2 av 123

3 Innhold sskjemaer ihht regnskapsforskriften... 5 sskjema 1A, driftsregnskapet... 5 sskjema 1B, driftsregnskapet... 5 sskjema 2A, investeringsregnskapet... 6 sskjema 2B, investeringsregnskapet... 6 Økonomiske oversikter ihht regnskapsforskriften... 7 Økonomisk oversikt, drift... 7 Økonomisk oversikt, investering... 8 Balanse Beskrivelse av regnskapsprinsipper Noter til årsregnskapet Note nr 1 Endring i arbeidskapital Note nr 2 Ytelser til ledende personer Note nr 3 Pensjon Akershus fylkeskommunale pensjonskasse Statens pensjonskasse Note nr 4 - Varige driftsmidler, anleggsmidler Note nr 5 Aksjer og andeler, anleggsmidler Note nr 6 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Note nr 7 Renter og sikring Note nr 8 Garantiansvar Note nr 9 Andre vesentlige forpliktelser Langsiktige leieavtaler Forskutteringer av fylkesveier Note nr 10 Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi Note nr 11 Avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Ubundet investeringsfond Bundet investeringsfond Bundne driftsfond Note nr 12 Kapitalkonto Note nr 13 Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen Note nr 14 Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Note nr 15 Mellomværende med kommunale foretak Note nr 16 Overføringer til og fra 27-samarbeid Akershus og Østfold fylkesrevisjon Side 3 av 123

4 Tunet IS Note nr 17 Årsverk per Driftsregnskap per underkapittel Investeringsspesifikasjon i anlegg per ansvar og prosjekt Investeringsspesifikasjon i utstyr per ansvar og prosjekt Akershus kollektive terminaler FKF - Årsregnskap AFK Eiendom FKF Årsregnskap Side 4 av 123

5 sskjemaer ihht regnskapsforskriften sskjema 1A, driftsregnskapet sskjema 1A viser alle regnskapsførte og budsjetterte inntekter og utgifter på programområde 9. Tall i kroner FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Mva-kompensasjon fra investeringer Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidl. års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) smessig merforbruk/mindreforbruk sskjema 1B, driftsregnskapet sskjema 1B viser alle regnskapsførte og budsjetterte inntekter og utgifter på programområdene 1 til 8. Dette viser hvordan linjen Sum fordelt til drift i regnskapsskjema 1A fordeler seg mellom fylkeskommunens forskjellige programområder. Programområde Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport Sektoruavhengige utg/innt Sum fordelt fra skjema 1 A Side 5 av 123

6 sskjema 2A, investeringsregnskapet sskjema 2A gir en overordnet fremstilling av fylkeskommunens regnskapsførte og budsjetterte investeringsutgifter, og hvordan investeringsutgiftene er finansiert. Tall i kroner FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert sskjema 2B, investeringsregnskapet sskjema 2B gir oversikt over hvordan linjen Investeringer i anleggsmidler fra regnskapsskjema 2A fordeler seg mellom de forskjellige programområdene i fylkeskommunen. Tall i kroner 0 Investering Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport Sektoruavhengige utg/innt Frie inntekter/finans/avsetninger Sum Bygg og Utstyr Investeringene er spesifisert per prosjekt på side 98 og utover. Side 6 av 123

7 Økonomiske oversikter ihht regnskapsforskriften Økonomisk oversikt, drift Tall i kroner Note Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføring med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter BRUTTO DRIFTSRESULTAT Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat finanstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av likviditetsreserven SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Avsatt til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER smessig merforbruk/mindreforbruk Side 7 av 123

8 Økonomisk oversikt, investering Tall i kroner Note Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer /tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kom. tjenesteprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Inntekter fratrukket utgifter Finanstransaksjoner: Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov DEKKET SLIK: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføring fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering smessig merforbruk/mindreforbruk Side 8 av 123

9 Balanse Tall i kroner Note Saldo UB Saldo IB Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater Obligasjoner 0 0 Kasse/bank/post Sum eiendeler Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond smessig mindreforbruk smessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp drift Endring i regnskapsprinsipp investering 0 0 Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån 0 0 Andre lån Kortsiktig gjeld Kassekreditt 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum EK og gjeld Memoriakonti Memoriakonto 0 0 Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Side 9 av 123

10 Beskrivelse av regnskapsprinsipper Årsregnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og god kommunal regnskapsskikk. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunens virksomhet fremgår av bevilgningsregnskapet. Bevilgningsregnskapet består av driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Anslåtte beløp er fastsatt på bakgrunn av et beste estimat, ut i fra de prinsippene som gjelder for slike beregninger nedfelt i rammeverket for god kommunal regnskapsskikk. Fylkeskommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover den normale standard man kan forvente i dag, utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for fylkeskommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer står oppført som omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Alle eiendeler som er aktivert i leide lokaler er avskrevet over 10 år. Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet / likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Fylkeskommunen følger reglene i lov om merverdiavgift for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For fylkeskommunens øvrige virksomhet følges reglene i lov om kompensasjon av merverdiavgift. I følge fylkeskommunens delegasjonsreglement kan virksomhetene beholde et eventuelt overskudd ved at de kan sette det av til disposisjonsfond til senere bruk. De må også selv dekke underskudd innen det andre året etter regnskapsåret. Side 10 av 123

11 Noter til årsregnskapet Note nr 1 Endring i arbeidskapital FRA BALANSEN: Kapittel Saldo UB Saldo IB Endring Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital balansen FRA DRIFT OG INVESTERING: Anskaffelse av midler Art/Konto Sum Inntekter driftsdel ( , , ) Inntekter investeringsdel ( , , ) Innbetaling ved eksterne finansieringstransaksjoner Sum anskaffelse Anvendelse av midler Art/Konto Sum Utgifter driftsdel ( , ) Utgifter investeringsdel ( , ) Avskrivninger Utbetaling ved eksterne finansieringstransaksjoner Sum anvendelse Anskaffelse - anvendelse Kapittel Saldo IB Saldo UB Endring mem.konti ubrukte lånemidler Endring arbeidskapital bevilgningsregnskap Avstemming mellom regnskapene 0 Note nr 2 Ytelser til ledende personer Lønn og annen godtgjørelse inkl pensjonsavtale Fylkesrådmann Fylkesordfører Fylkesvaraordfører Side 11 av 123

12 Note nr 3 Pensjon I ØP er det vedtatt at positive og negative premieavvik og amortisering av disse skal holdes utenfor fylkeskommunens løpende driftsøkonomi og håndteres via et pensjonsfond. Årets avsetning til "Fond til dekning av premieavvik" utgjør 61,8 mill. Det er samtidig benyttet 35,5 mill fra samme fond til dekning av årets utgifter til amortisering av pensjonsutgifter. Akershus fylkeskommunale pensjonskasse Årets netto pensjonskostnad AFPK Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonkostnad (inkl. adm.) nr c og 13-3 nr a Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Balanse Brutto påløpt forpliktelse ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr c) Pensjonsmidler ( 13-1 nr a og e og 13-2 nr d) Netto pensjonforpliktelse Årets premieavvik til inntekt ( 13-1 nr d og 13-4 nr a (evnt b)) Premieavvik tidligere år til utgift ( 13-1 nr e og 13-4 nr c,d,e) Akkumulert premieavvik Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Estimatavvik Netto Estimert Ny beregning Årets estimatavvik (01.01.) ( 13-3 nr c og d) Økonomiske beregningsforutsetninger basert på rundskriv fra KRD Diskonteringsrente 4,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,00 % Forventet lønnsvekst 2,87 % Forventet G-regulering 2,87 % Fra har helseforetakene i Helse Sør-Øst gått ut av Akershus fylkeskommunale pensjonskasse (AFPK) og inn i egen pensjonskasse. Dette skjedde ved en fisjonsløsning hvor aktiva og passiva i hovedsak ble delt i henhold til forvaltningskapitalen. Helseforetakenes andel av forvaltningskapitalen er 79 prosent. Avtale mellom de berørte helseforetakene, Akershus fylkeskommune og Akershus Energi om deling av AFPK ble signert i september. Fisjonen er godkjent av Finanstilsynet og er gjennomført med skattemessig og regnskapsmessig kontinuitet. Den forvaltningskapitalen Akershus fylkeskommunale pensjonskasse sitter igjen med på ca. 2,5 mrd. kr gjør det fullt forsvarlig å drive videre som egen pensjonskasse. AFPK har planer om omdanning til interkommunal pensjonskasse for å kunne tilby også andre kommuner å slutte seg til pensjonskassen. Dette krever endring av Side 12 av 123

13 vedtektene som må vedtas av fylkestinget. Fylkestinget tok planene til orientering i sak 91/13 i møte Statens pensjonskasse Årets netto pensjonskostnad SPK Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad nr c og 13-3 nr a Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Balanse Brutto påløpt forpliktelse nr a og e og 13-2 nr c Pensjonsmidler nr a og e og 13-2 nr d Netto pensjonforpliktelse Årets premieavvik til inntekt nr d og 13-4 nr a (evnt b) Premieavvik tidligere år til utgift nr e og 13-4 nr c,d,e Akkumulert premieavvik Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Estimatavvik Netto Estimert Ny beregning Årets estimatavvik (01.01.) ( 13-3 nr c og d) Økonomiske beregningsforutsetninger basert på rundskriv fra KRD Diskonteringsrente Forventet avkastning på pensjonsmidler Forventet lønnsvekst Forventet G-regulering Basert på aktuell status for lærere i SPK ,00 % 4,35 % 2,87 % 2,87 % Forutsetninger for frivillig avgang Framtidig uttak av AFP (ved fylte 62 år) inntil 57 år 3 % over 57 år 0 % 62 år 40 % Side 13 av 123

14 Note nr 4 - Varige driftsmidler, anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i hht regnskapsforskriften 8. Anleggsmiddelgruppe Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Avskrivn. plan 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrives ikke Eiendeler EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende. Tomter Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Anskaffelseskost Aktivert i anleggsmodul Anskaffelseskost Anskaff.kost avgang Bokført verdi anskaffelse Akkumulerte avskrivn Akk. avskrivn Akk.avskr. avgang Avskrivninger Bokført verdi akk. avskrivn Tilgang inventar/utstyr ikke registrert i anleggsregisteret Tilgang bygg/anlegg ikke registrert i anleggsregisteret Avskrivningsplan på påkostninger/rehabilitering av leide lokaler er satt til 10 år som et gjennomsnitt av de ulike leieavtalene. Investeringer i leide lokaler utført av AFK Eiendom FKF er aktivert i balansen til AFK i med kr ,63. Gjenværende langsiktige leieavtaler (kopimaskiner) ref note nr 9 er aktivert i gruppe 1, og avskrivningstid er satt lik gjenværende leiekontraktstid. Side 14 av 123

15 Note nr 5 Aksjer og andeler, anleggsmidler Balansekonto Selskapets navn Endring Bokført pr Antall aksjer/andeler AFK s eierandel Øvrige eiere Merknader Innovasjon Norge, eierinnskudd ,58 % Siva Selskapet For Industrivekst 23.87% Kjeller Innovasjon AS (tidligere Campus Kjeller A/S) aksjer 11,87 % Statoil Technology Invest AS 21.26% Forsvarets Forskningsinstitutt 11.81% Institutt For Energiteknikk 10.48% Aksjeandel mot aksjekapital tilsvarer den bokførte verdien per Derfor nedjustert mot kapitalkonto. Andre 20,6 % Akershus fk pensjonskasse kjernekapital Oslo Teknopol IKS % Oslo kommune 50 % Oslo kommune 10,99 % Forskningsparken AS, Oslo B-aksjer 0,50 % SIVA 30,49 % Universitetet i Oslo 33,3 % Andre 25,2 % Buskerud fylkeskommune 25 % Viken Filmsenter AS aksjer 25 % Vestfold fylkeskommune 25 % Østfold fylkeskommune 25 % Vaterland Bussterminal AS A-aksjer 78,46 % Oslo kommune 21,5 % Aksjeandel mot aksjekapital tilsvarer den bokførte verdien per Derfor nedjustert mot kapitalkonto. Eidsvoll kommune 25,87 % Orbitarena AS aksjer 16,91 % A/L Biblioteksentralen andeler Nannestad kommune 12,17 % Ullensaker kommune 26,37 % DNB 10,14 % Andre 8,54 % Tidligere Eidsvoll Industri AS A/S Fjellinjen B-aksjer 40 % Oslo kommune 60 % Galleri Akershus A/S aksjer 100 % Follo Futura AS(Follo Industrier AS) aksjer 13,89 % Ås kommune 14,71 % Oppegård kommune 17,33 % Ski kommune 23,89 % Vestby kommune 11,65 % Enebakk kommune 6,10 % Frogn kommune 12,22 % Andre 0,21 % Juridisk navn: Follo futura AS Hadelandsvegen bompenger AS aksjer 50 % Oppland fylkeskommune 50 % Side 15 av 123

16 Balansekonto Selskapets navn Endring Bokført pr Antall aksjer/andeler AFK s eierandel Øvrige eiere Merknader DI Gruppen AS (Dønski industri AS) aksjer 29,31 % Bærum kommune 49,9 % Asker kommune 20,8 % Skedsmo kommune 21,3 % Norasonde A/S aksjer 25,16 % Lørenskog kommune 15,2 % Nittedal kommune 10,7 % Akershus Energi AS aksjer 100 % Ruter AS Aksjekapital: Overkurs i selskapet: Nesoddparken AS aksjer 12,05 % Andeler Viken skog (Hvam) Andre 26,2 % 480 aksjer 40 % Oslo kommune 60 % Harald Norvik Insight AS 10,84 % Løes Eiendommer AS 6,02 % Andre 68,69 % Aksjekapitalen er kr Antall aksjer aksjer, á pålydende kr 1.000,-. Aksjeverdien er økt til opprinnelig kostpris (1,4 mrd kr), ihht KRS 2, da det ansvarlige lånet som ble gitt i 1996 pålydende kr 0,5 mrd kr ble tilbakebetalt i Aksjekapitalen og overkursen er begge en del av selskapets innskutte egenkapital, og utgjør AFKs eierposisjon i selskapet. Aksjeandel mot aksjekapital tilsvarer den bokførte verdien per Derfor nedjustert mot kapitalkonto Andeler Havass Skog BA (Kjelle) Vegfinans AS ,67 % Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Telemark fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Holding AS (alle eiere holder 16,67 %) Ihht aksjebok / oversikt over fordelingen av eiere og eierandeler mottatt fra selskapet i Akershus Teknologifond AS aksjer 57,43 % Campus Kjeller AS 36,95 % SIVA 5,63 % Gjøvik kommune 6,9 % Skibladnerkontoret ,94 % AS Selvaag Invest 4,7 % Gjert Wilhelmsen 3,76 % Andre 83,72 % Registrert som utlån. Ompostert til aksjeandel. Sum aksjer og andeler Side 16 av 123

17 Note nr 6 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Tekst Gjenværende varighet (durasjon) Kommunens samlede lånegjeld ,4 Fordelt på følgende kreditorer: Kort rente Kommunalbanken Kommunalbanken ,91 % DnBNOR NO Fokus Bank NO ,95 % Fokus Bank NO SEB NO ,00 % Sweedbank NO ,03 % Sweedbank NO ,99 % Kommunalbanken ,05 % Fast rente v/rentebytteavtale DnBNOR ,94 % DnBNOR ,88 % Samlet rente 4,06 % DnBNOR ,96 % DnBNOR ,88 % Samlet rente 2,08 % DnBNOR ,97 % DnBNOR ,88 % Samlet rente 2,09 % Nordea ,39 % Nordea ,88 % Samlet rente 2,51 % Nordea ,77 % Nordea ,88 % Samlet rente 1,89 % Nordea ,93 % Nordea ,69 % Samlet rente 2,24 % Nordea ,52 % Nordea ,88 % Samlet rente 1,64 % Nordea ,35 % Nordea ,88 % Samlet rente 1,47 % Nordea ,11 % Nordea ,88 % Samlet rente 1,23 % Samlet rente 3,48 % Side 17 av 123

18 Avdrag Budsjett Betalt avdrag (AFK inkl AFK Eiendom FKF) Kontrollregel minste lovlige avdrag Beregnet minste lovlige avdrag - minus Kolsåsbanen, jfr note under Avdrag som overstiger minstegrensen Avdrag Budsjett Betalt avdrag (AFK eks AFK Eiendom FKF) Kontrollregel minste lovlige avdrag Beregnet minste lovlige avdrag - minus Kolsås/Fornebubanen, jfr note under Avdrag som overstiger minstegrensen Investeringer i Kolsåsbanen for er aktivert i AFK sin balanse med ca 1,1 mrd kr, og er vist trukket ut av grunnlaget for beregning av minste lovlige avdrag, da denne er fullfinansiert av Oslopakke 3-midler og AFK ikke beregner lån og avdrag for finansiering. Ihht signert låneavtale mellom Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune om bygging av ny flerbrukshall ved Skedsmo vgs, har Skedsmo kommune gitt fylkeskommunen et lån på 10 mill kr til delfinansiering av byggingen av hallen. Utlånet gir Skedsmo kommune bruksrett/leierett. Akershus fylkeskommune betaler årlig i 40 år kr i avdrag på lånet. Dette avdraget er finansiert via refusjon (investeringsregnskapet) fra AFK Eiendom FKF. Avdraget ble ikke budsjettert i. Side 18 av 123

19 Note nr 7 Renter og sikring Begrunnelser for sikringsvurderinger knytter seg til mål og rammer ihht finansreglementet, også gjengitt i rapporteringer ihht dette reglementet. I tillegg til begrunnelser i tertialrapporter, er det utarbeidet særskilte notater (gjennom perioden 2006-), der begrunnelser er kommentert grundigere før avtaleinngåelser. Her er markedssituasjon, prognoser og vurderinger på det aktuelle tidspunkt også kommentert som begrunnelse. All bruk av sikringsinstrumenter, som kun er rentebytteavtaler/ renteswapper er benyttet etter beste skjønn ihht finansreglementets målsetting: «Overordnet formål Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lave netto finansieringskostnader samt en tilfredsstillende avkastning for fylkeskommunens virksomhet innenfor definerte risikorammer.» Kommunesektoren benytter ser av rentesikringsinstrumenter fordi dette innebærer en fleksibel styring av renterisiko når gjeldsporteføljen blir vesentlig og kompleks. Stor lånegjeld gjør det viktigere å redusere risikoen for at svingninger i rentenivået skal gi store / uønskede utslag i renteutgiftene. Fylkeskommunen benytter kun rentebytteavtaler for sikring av renterisiko. Nærmere forklaring på hva en rentebytteavtale er og hvorfor de benyttes er også kommentert i rapporter ihht finansreglementet. KRS pkt 3.5 Sikring «smessig sikring forutsetter at det skal foreligge en intuitiv og rimelig økonomisk begrunnelse for sikringen. Sikringsinstrumentet skal effektivt redusere virkningen av risikoen som søkes sikret. Fylkeskommunen benytter seg av kontantstrømsikring som en sikring mot svingninger i kontantstrømmer/renteutgifter, som skyldes markedsmessig risiko, og som kan påvirke driftsresultatet.» Det henvises til porteføljeoversikt i 3. tertialrapport ihht finansreglementet når det gjelder varigheten av sikringsinstrumentene. To rentebytteavtaler utløper i mars 2014, en i september 2014 og en i mars Det ble derfor inngått to avtaler med lengre rentebinding i pga. meget lave rentenivåer, økt lånegjeld og grunnet markedsvurderinger på det tidspunkt om større risiko for renteøkning enn rentenedgang de nærmeste årene. Disse avtalene utløper i mars og september Resterende 3 avtaler utløper i juni og september 2017 og Gjennomsnittlig varighet/gjenværende løpetid i låneporteføljen er planlagt redusert når rentebytteavtaler utløper i løpet av 2014/2015. Rammer det mottas rentekompensasjon for er økt vesentlig det siste året. Det er beregnet at volum knyttet til likviditet og rentekompensasjon i ØP vil bli ca like stort som lån med forutsatt flytende /kort rente. Dette reduserer renterisikoen i porteføljen og reduserer behovet for å gjøre avtaler med rentebinding. Side 19 av 123

20 Sikringsinstrumentene er forankret i pkt 7.5 i finansreglementet. Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende: a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall b) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til enhver tid være mellom 1 og 4 år c) Targetdurasjon i det lange løp skal søkes å ligge rundt 2,5 år. Rentesikringsinstrumenter kan benyttes som virkemiddel i mer fleksibel styring av fylkeskommunens renterisiko på lånegjeld. Slike instrumenter skal benyttes innenfor risikorammene for underliggende gjeld, og skal inngå ved beregning av finansiell risiko. Fylkeskommunen kan ta i bruk følgende rentesikringsinstrumenter: Rentebytteavtaler (renteswapper) Fremtidige renteavtaler (FRA) Det er ikke tillatt å løsrive derivathandelen fra den øvrige finansforvaltningen, og beregninger under punkt b) skal inkludere FRA (framtidige renteavtaler) og SWAP (rentebytteavtaler). Rentesikringsinstrumentene skal benyttes i den hensikt å endre renteeksponeringen for gjeldsporteføljen. Kontraktene skal knyttes til underliggende lån eller låneportefølje. Det skal kun benyttes større banker som motpart ved slike kontrakter.» For finansielle derivater, med unntak av derivater som regnskapsføres etter reglene om sikring, skal det alltid opplyses om virkelig verdi. Dersom virkelig verdi i unntakstilfeller ikke kan fastsettes på en pålitelig måte, skal dette opplyses om og begrunnes. Ved kontantstrømsikring skal verdiendring på sikringsinstrumenter ikke regnskapsføres før sikringen opphører. Fylkeskommunens rentebytteavtaler oppfyller kravene til sikring og skal regnskapsføres etter reglene om sikring. Det gjøres ikke endringer i avtalevilkår og avtalene løper til forfall. Note nr 8 Garantiansvar Fylkeskommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar Med virkning fra har Kommunalog regionaldepartementet endret garantiforskriften og åpnet for at kommuner og fylkeskommuner kan gi garanti ved selvskyldnerkausjon, og ikke kun ved simpel kausjon som tidligere. Ved selvskyldnerkausjon kan kreditor/långiver gå rett på kausjonisten når forpliktelser misligholdes. Garanti ved simpel kausjon innebærer at kreditor må forsøke å inndrive gjelden fra låntaker før kravet kan rettes til kausjonisten. Alle de garantier fylkeskommunen har gitt pr er gitt ved simpel kausjon. Side 20 av 123