Energi investeringsprogram i Helse Midt-Norge

Transkript

1 Prosjektet Energi investeringsprogram i Helse Midt-Norge sluttrapport Enøk tiltak Helse Nord-Trøndelag HF St.Olav Hospital HF Helse Møre og Romsdal Et prosjekt i samarbeid med... Januar 2015

2 1 Innhold 1 INNHOLD 2 2 SAMMENDRAG 2 3 INNLEDNING BAKGRUNN OG MÅL FOR PROSJEKTET DELTAKERE I PROSJEKTET PROSJEKTRAPPORTEN 3 4 PROSJEKTORGANISASJON FORANKRING LEDELSEN ORGANISERING 3 5 RESULTAT ENERGIRESULTAT INVESTERINGER TILTAK MÅLING AV RESULTAT 5 6 EVALUERING OG ERFARINGER MÅLSETTING OG MÅLOPPNÅELSE FORANKRING OG ORGANISERING TILTAKSPLAN INVESTERINGER OPPLÆRING / KOMPETANSE SAMARBEID ENOVA TIDSRAMMER / FRAMDRIFT: 8 7 ANBEFALING VIDERE ENØK STRATEGISK PLAN FOR ENERGIBRUK FORANKRE I MILJØLEDELSE BUDSJETT ENERGIGRUPPA OPERATIV ORGANISERING BENCHMARKING OG ENERGIOPPFØLGING OPPLÆRING OG INFORMASJON NASJONALT SAMARBEID 9 8 ØKONOMI PROSJEKTREGNSKAP FINANSIERING LØNNSOMHET 10 Følgende resultat er oppnådd gjennom ca 80 tiltak: - ENERGIBESPARELSE = 8,1 GWh/år - TOTAL INVESTERING TILTAK = 49,6 mill kr Dette har omfattet bl.a EOS-tiltak, vinduer/fasader, solavskjerming, isolering rør/ventiler varme-/kjøleanlegg, rensing vannbårne systemer, nye shunter, mengderegulering, frekvensstyring pumper, nye beredere, automatikk/styring/sd-anlegg, oppgradering ventilasjon, mer effektiv varmegjenvinning, bedret SFP-faktor, VAV, frekvensstyring vifter, oppgradering kjølemaskiner, konvertering til sjøvannsbasert kjøling, nye lysarmaturer, behovsstyring lys, ombygging fra sentral til lokal dampproduksjon. Selv om opprinnelig tiltaksliste omfattet tiltak tilsvarende 14,7 GWh og 94,2 mill kr, anses mål å være nådd i prosjektet. Evaluering er samlet sett bra, men man har hatt utfordringer i manglende styringsgruppe og tilstrekkelig forankring i HF-enes ledelse. Dette har gått ut over egenfinansieringen. I rapport er det forsøkt utførlig å beskrive en anbefalt løsning for videre enøk-arbeid. Det anbefales forankret i sertifisert miljøledelsessystem, i større grad integrere enøk-arbeidet i øvrige prosesser, investeringer, innkjøp etc. Generelt ser man god økonomi i økt satsing på enøk. Lønnsomheten i prosjektet oppsummeres som god, med en payback på 6,74 år etter tilskudd. 2 Sammendrag Helseforetakene i Midt-Norge har oppnådd årlig energibesparelser i prosjektet på 8,1 GWh. Denne rapporten dokumenterer enøk-prosjektet som Helse Midt-Norge og helseforetakene i regionen har jobbet med i perioden Deltakere har vært: o Helse Midt-Norge RHF o Helse Nord-Trøndelag HF o St. Olav Hospital HF o Helse Møre og Romsdal HF Målet har vært å gjennomføre lønnsomme enøk-tiltak i bygningsmassen, som en oppfølging av vedtak om satsing gjennom Strategisk plan for energibruk i Helse Midt-Norge. Prosjektet har vært koordinert gjennom foretakenes felles Energigruppe, mens fysiske tiltak har vært fulgt opp lokalt i de respektive sykehusene. Ekstern bistand har vært Siviling. Anders Overrein AS. Stjørdal Lars Hagnussen/sign HMN RHF Prosjektansvarlig Roar Strand/sign Helse Nord-Trøndelag HF Anders Overrein/sign Sivilingeniør A. Overrein AS Rådgiver Morten Uv/sign St.Olavs Hospital HF Prosjektleder Magnulf Gjersdal/sign Helse Møre og Romsdal HF Rapport: Sluttrapport Energiprogram HMN, Side 2

3 3 Innledning 4 Prosjektorganisasjon 3.1 Bakgrunn og mål for prosjektet Etter at et regionalt samarbeidsprosjekt ble avsluttet i 2007 med vedtak om Strategisk plan for energibruk i Helse Midt-Norge, ga ledelsen organisasjonen i oppdrag å etablere et Enøk investeringsprogram, med mål om å realisere gode enøk-tiltak. En gjennomarbeidet tiltaksliste for aktuelle enøk-tiltak i HF-ene, dannet grunnlag for søknad om økonomisk støtte fra Enova SF. Dette resulterte i: ENERGIMÅL = 14,7 GWh/år SAMLET INVESTERINGPROGRAM = 93,3 mill kr TILSKUDD FRA ENOVA = 11 mill kr 3.2 Deltakere i prosjektet Deltakere har vært det regionale helseforetaket og helseforetakene i region Midt-Norge: o Helse Midt-Norge RHF o Helse Nord-Trøndelag HF o o o St. Olav HF Helse Møre og Romsdal HF - tidligere Helse Nordmøre og Romsdal HF, og Helse Sunnmøre HF Tidligere Rus Midt-Norge HF 3.3 Prosjektrapporten Denne rapporten oppsummerer resultat av prosjektet, evaluering og forslag til videreføring. Rapporten er distribuert til: o Prosjektgruppe o Ledelse og styre i Helse Midt-Norge RHF o Ledelse og styrer i Helseforetakene o Øvrige ressurspersoner i prosjektet 4.1 Forankring ledelsen Prosjektet har vært forankret i nevnte vedtak for Strategisk plan, og RHF-ets årlig bevilget investeringsbudsjett på 10 mill kr/år i planperioden. HF-ene har forankret dette gjennom interne fullmakter for deltakelse i prosjektet. 4.2 Organisering Prosjektgruppe Helseforetakene i Midt-Norge har i en årrekke hatt en faggruppe Energigruppa som har jobbet med ulike energispørsmål. Disse har bestått av representanter fra alle foretakene i regionen, på teknisk ledernivå. Energigruppa har fungert som prosjektgruppe i dette prosjektet, og har vært arena for samarbeid og gjennomføring av handlingsprogrammet: o Nils Arne Bjordal, Helse Midt-Norge RHF (prosjektansvarlig). Erstattet av Eiendomssjef Lars Magnussen i siste fase. o Morten Uv, St.Olav Hospital HF (prosjektleder) o Roar Strand, seksjonsleder Eiendom, Helse Nord- Trøndelag HF o Magnulf Gjersdal, teknisk sjef, Helse Møre og Romsdal HF o Otto Kock, avdelingleder drift St.Olavs Hospital HF har deltatt etter behov Prosjektkoordinator Ekstern prosjektkoordinator for prosjektet har vært Anders Overrein fra Siviling. Anders Overrein AS. Denne jobben har blant annet bestått i prosjektadministrasjon, kontakt med Enova SF, samt faglig bistand. For ytterligere informasjon kontakt prosjektansvarlig Lars Magnussen (Eiendomssjef), tlf , eller e-post lars.magnussen@helse-midt.no. Rapport: Sluttrapport Energiprogram HMN, Side 3

4 5 Resultat 5.1 Energiresultat Prosjektet har gitt følgende resultat: ENERGIBESPARELSE = 8,1 GWh / år Utvikling i prosjektperioden er vist i figur nedenfor. 5.2 Investeringer tiltak Prosjektet har omfattet tiltak tilsvarende: TOTAL INVESTERING TILTAK = 49,6 mill kr Utvikling i prosjektperioden er vist i figur nedenfor. kwh - akkumulert Enøk resultat HMN kr - akkumulert Enøk investeringer HMN Figur 1: Energi resultat Akkum budsjett besparelse, kwh Innmeldt akkum besparelse, kwh Figur viser energiresultat akkumulert etter hvert som enøk-tiltakene er gjennomført (grønn kurve), sammenlignet med planlagt utvikling/teoretisk beregnet utvikling i tiltaksplanen. Tallene er beregnet besparelse, og ikke målt besparelse. Utvikling har gått bra, men på slutten av prosjektet har resultatene flatet ut, og total besparelsee avviker med drøyt 6 GWh (45 %) ift mål. Dette skyldes at mål ble satt svært ambisiøst basert på mulige tiltak, uten vurdering av f.eks: - begrensning kapasitet - reell egenfinansiering - tidsbehov pga prosess offentlige anskaffelser - utfasing bygg (tiltak blir uaktuelle) - investeringsstopp pga prosess Nordmøre - omorganisering - etc Slik sett anses resultatet som bra. Budsjett akkum investering, kr Innmeldt akkum investering, kr Figur 2: Investeringer i prosjektet Figur viser en vesentlig lavere investeringstakt og nivå enn grunnlag fra tiltaksplan. Dette skyldes som omtalt under energiresultat, at tiltaksliste ukritisk listet opp mulige tiltak, og ikke reelt gjennomførbart omfang. Det er verdt å merke seg at i første del av planperiod- planlagt energiresultat, en henter man ut tilnærmet men med langt lavere investering. Dette skyldes en fornuftig prioritering av de beste tiltakene først. Det er totalt gjennomført ca 80 tiltak fordelt på ca 40 enkeltbygg. Tiltakene har bestått av bl.a: - Utvikling energioppfølgingssystem/målerstruktur - Bygningsmessig tiltak: utskifting vinduer, etter- - Varmeanlegg: isolering rør/ventiler, rensing vann- isolering, solavskjerming bårne varmesystemer, skifte shunter, mengde- pumper, nye beredere regulering, frekvensstyring - Ny/oppgradert automatikk/styring av installasjoner, SD-anlegg etc Rapport: Sluttrapport Energiprogram HMN, Side 4

5 - Oppgradering ventilasjon, mer effektiv varmegjenvinning, bedret SFP-faktor (vifter), behovsstyring luft (VAV), frekvensstyring vifter - Oppgradering kjølemaskiner, konvertering til sjøvannsbasert kjøling - Nye energieffektive lysarmaturer/lyskilder, behovsstyring lys - Ombygging fra sentral til lokal dampproduksjon Det er utarbeidet et eget regneark med oversikt over alle enkelttiltak. Format/omfang gjør at det ikke er hensiktsmessig å vedlegge dette til rapporten. 5.3 Måling av resultat Å sammenligne årlig forbruk fra år til år, er i sykehussammenheng ikke spesielt egnet som måleinstrument for å dokumentere enøk-resultat. Dette fordi det er et utall parametre som påvirker energibruken i et sykehus. Trend over tid gir likevel et bilde. I figurene nedenfor er utvikling i spesifikk energibruk (kwh/m 2 ) gjengitt for sykehus og for helseforetak. Det er tatt med tall helt tilbake til Gjør oppmerksom på at enkelte år for enkelte kurver er interpolert pga manglende inndata. Figur 3: Utvikling energibruk - sykehus For de fleste sykehus ser man en utvikling med redusert energiforbruk. Enkelte har en liten oppgang 2014, men dette kan være noe misvisende, da det var et spesielt år med mild vinter og varm sommer. Selv om tallene er graddagskorrigerte og til dels korrigerer for redusert varmebehov vinter, så gir modell ingen god korreksjon av vesentlig økt kjølebehov vårsommer-høst. St.Olavs Hospital (Øya) har hatt flere år med innfasing nybygg og utfasing gamle bygg, men her ser det ut til at man nærmer seg tidligere nivå. Hensyntatt store bygningsvolum, økt ventilering, økt MTU, så kan det se bra ut. Sykehusene på Nordmøre har pga prosesser om framtidig sykehusstruktur/lokalisering, hatt lite nøkfokus med få gjennomførte enøktiltak. Spesielt ser vi Rapport: Sluttrapport Energiprogram HMN, Side 5

6 dette på kurve for Kristiansund, som har en vesentlig økning. Figur nedenfor oppsummerer utvikling for hvert helseforetak (sykehusene samlet), etter gammel foretaksstruktur. Figur 4: Utvikling energibruk - helseforetak Nasjonal energistatistikk (ref Enova) for sykehusbygg er 304 kwh/m 2 for Helse Møre og Romsdal HF (HNMR+HSM) ligger omtrentlig på samme nivå. Her er det fortsatt vesentlige potensial. Helse Nord-Trøndelag HF ligger på ca 250 kwh/m 2, noe som tilsvarer beste praksis, dvs prosjekterte tall fra nye sykehusprosjekt. Dette er veldig bra. St.Olav Hospital HF (inkl Orkdal etc) har 378 kwh/m2, men er inne i en god trend. Dette er et vanlig nivå for store sykehus. Rapport: Sluttrapport Energiprogram HMN, Side 6

7 6 Evaluering og erfaringer Prosjektet har gitt en del erfaringer som er relevant for andre prosjekter, både hos HMN og HF-ene og i andre virksomheter. Resultat av grundig evaluering er gjengitt her. 6.1 Målsetting og måloppnåelse Mål om å realisere gode enøktiltak i prosjektet er nådd. KWh-mål satt for prosjektet er ikke nådd. Dette er ikke nødvendigvis negativt. I ettertid ser man at både volum investeringer og resultatmål har vært for ambisiøst. Målsetting ble basert på en tiltaksliste som omfattet både konkrete tiltak og mer idébaserte tiltak, der man ikke vurderte kritisk realisme for gjennomføring. Dette følger også regimet til Enova, der man ikke løper noen risiko ved å sette for høye mål i en søknad. Det er med å gir handlingsrom i en lang prosjektperiode der det ikke er enkelt å forutsi alle aktuelle tiltak, der man har tunge endringer drifts- og bygningsmessig og organisatorisk. Investeringsstopp på Nordmøre har påvirket tiltaksvolumet i vesentlig grad. Man kunne ønsket seg mer målt dokumenterte resultat, men det er utfordrende målermessig. Økt produksjonseffektivitet med lengre brukstid, tettere produksjon etc, påvirker også dette. 8,1 GWh i besparelser og tilhørende investeringer anses derfor som bra. 6.2 Forankring og organisering I 2008 ble Strategisk plan for energibruk i Helse Midt- Norge vedtatt av styrene i regionforetaket (RHF) og helseforetakene (HF). Denne har ligget i bunn for Energi investeringsprogrammet, som ble planlagt som svar på vedtaket. Forankring RHF RHF-et vedtok et årlig investeringsbudsjett på 10 mill kr/år i planperioden. Det viser god formell forankring i RHF-et som ble fulgt opp med årlig budsjett/ressurser. Tildelingskriterier for RHF-midlene burde vært fastlagt tidligere. Forankring HF Investeringene har fysisk vært gjennomført i de respektive helseforetakenes bygningsmasse. Tross styrevedtak av satsing i tråd med Strategisk plan for energibruk, har prioritering av investeringsprogrammet ikke vært god nok i enkelte HF. Det har vært en stor utfordring å få finansiert planlagt egenandel i de ulike enkeltprosjektene/-tiltakene. Evalueringen viser at innsalg av prosjektet i HF-enes styre og ledelse kunne vært vektlagt mer. Styringsgruppe Prosjektet ble vurdert som tilstrekkelig forankret i ovennevnte vedtak, og planlagt organisert gjennom HF-enes regionale Energigruppe. Man valgte følgelig å sløyfe styringsgruppefunksjonen. Dette har åpenbart bidratt til manglende forankring og prioritering undervegs. Prosjektgruppe / ekstern kompetanse Energigruppa med representanter fra HF-ene på teknisk leder-nivå, har utgjort prosjektgruppa. Denne har ført prosjektet framover og vært arena for samarbeidet. Dette har fungert bra. De fysiske tiltakene er gjennomført i de respektive foretakene. Dette har vært en utfordring ressursmessig, da tiltak i praksis har vært gjennomført av driftsavdeling i tillegg til ordinære driftsoppgaver. I ettertid ser man at man burde rigget en ressurs i prosjektet, som kunne bistått i prosjektering, anbudsprosess og gjennomføring. Eksempelvis kunne ekstern kompetanse vært trukket i større grad inn. De ser gjerne situasjonen fra ny vinkel. Dette kunne bidratt også til mer kompetanseoverføring helseforetakene imellom. Dette hadde man også budsjettdekning for. Markedsføring Forankring og prioritet over tid krever fokus og tilførsel av kunnskap. Evaluering viser at man kunne lagt mer vekt på intern/ekstern markedsføring/kommunikasjon av enøk som tema og prosjektet/resultatene som suksesshistorier. Dette bygger intern kompetanse og prioritet. Andre forhold Andre forhold som har rokket ved prioritering i organisasjonen: - Ett stort langsiktig investeringsprosjekt, delvis med store tiltak ut over budsjettår, men årlige budsjett - Endring i organisasjonen undervegs: på foretaksnivå, men også mht nøkkelpersoner. - Usikkerhet Nordmøre: har medført svært liten prioritet av enøk-tiltak - Miljøsertifisering/-system: kunne vært forankret i og koordinert med dette på bedre vis - Samarbeid/koordinering Eiendomsavdeling (der splittet) kunne bidratt til flere/bedre tiltak Rapport: Sluttrapport Energiprogram HMN, Side 7

8 6.3 Tiltaksplan investeringer Kommentert også under kap 6.1. Målsetting, planlegging gjennomføring, oppfølging resultat og økonomisk rapportering har i hovedsak vært basert på tiltaksplanen. Liste med tiltak har vært konkret ned på enkelttiltak i enkeltbygg. Dette på godt og ondt. Det har åpenbart bidratt til konkret gjennomføring, men samtidig også vært noe begrensende mht behov endringer undervegs. Kurant å endre mengder/omfang, men ikke trekke inn nye enkeltbygg eller nye større tiltak. Undervegs har følgelig mange tiltak blitt uaktuelle, mens nye ikke har latt seg trekke inn i prosjektet. Tiltaksplanen har vært et godt verktøy på HF-nivå, men fleksibilitet med mulighet for rullering burde vært bedre. Koordinering andre tiltak/budsjett Evaluering viser at man med fordel kunne koordinert bedre med andre investeringsbehov, ombyggingsprosjekt, vedlikehold, miljøtiltak etc. Vil kunne gi bedre totalløsning teknisk og økonomisk. Tilskudd utbetales etterskuddsvis. Forskuttering oppfattes av helseforetakene som en stor utfordring, både mht tilgjengelighet midler, men også rent regnskapsteknisk. Database i Enova bør gjøres tilgjengelig som styringsverktøy i slike prosjekt. Det ligger masse sentrale data der, som man p.t må ha eget skyggesystem for å følge opp. Medfører masse manuell databehandling. Helseforetakene hadde også fått tettere forhold til Enovas regime ved å ha tilgang. 6.6 Tidsrammer / framdrift: Kontraktsfestet framdrift med Enova var sluttdato desember Dette ble omsøkt og godkjent utvidet til desember 2014 (sluttrapportering 1.kvartal 2015). Årsak til dette var hovedsakelig at mange tiltak trenger lang gjennomføringstid fra ferdig beslutningsgrunnlag, prosjektering og anbudsprosess til ferdig gjennomført og dokumentert tiltak. Energiledelse/miljøledelse integrerer alt dette. 6.4 Opplæring / kompetanse Opplæring har ikke hatt stor fokus i dette prosjektet, men det har vært budsjettert med noe kurs/opplæring av driftspersonell og andre nøkkelpersoner. Krav til og kompleksitet i drifting av bygg øker, så dette er et svært viktig område som betaler seg også i forhold til energibruk. Målsetning her er ikke nådd. I Energigruppa har det vært nyttig erfaringsutveksling. 6.5 Samarbeid Enova Prosjektet er basert på delfinansiering fra Enova. Det gir føringer mht gjennomføring. Søknad med nødvendig grunnlag som tiltaksplan o.a dokumentasjon, og oppfølging og rapportering opp mot dette, har vært svært arbeidskrevende og detaljorientert. Støtteandel på drøyt 11 % anses av helseforetakene å være liten, og i grenseland i forhold til om det er verdt å legge så mye ressurs i for å få ut. Tilsvarende støtteprogram i dag åpner for større støtteandel, og har en langt mer sjablongmessig løsning, noe som åpenbart gjør dette mer rasjonelt og interessant. I tillegg til bevilget tilskudd for enkelttiltak, kunne det vært hensiktsmessig med en samlepott til mindre tiltak. Dette er rasjonelt, samt at quickwins er viktig for motivasjon. Rapport: Sluttrapport Energiprogram HMN, Side 8

9 7 Anbefaling videre enøk Enøk-arbeidet anbefales videreført som del av en overordnet miljø- og økonomistyring og profesjonell byggforvaltning. Prosjektgruppen har her skissert noen elementer man mener er viktig for å lykkes. 7.1 Strategisk plan for energibruk Vedtak av Strategisk plan for energibruk i HMN bør ligge til grunn. Denne legger grunnlaget for en relativt ambisiøs prioritering av energihensyn i HMN/HF-ene. Plan bør revideres. 7.2 Forankre i Miljøledelse Enøk-arbeid er en naturlig del av ledelsens målstyring, og forankres i eksisterende Miljøledelsessystem sertifisert etter Tematisk hører det hjemme her, og system legger til rette for målrettet og systematisk forbedring av energieffektivitet og energibruk. Styrene, administrativ- og teknisk ledelse involveres gjennom målstyring, budsjett, rapporteringsrutiner o.a. Organiseringen må være sammenfallende med organisering av øvrig miljøledelsesarbeid, og gripe inn i beslutninger, innkjøpsprosesser, investeringer, drift etc. Etableres enkeltprosjekt, må en styringsgruppe på plass, som gir god forankring i ledelsen. 7.3 Budsjett Dagens årlige bevilgning på 10 mill kr/år i RHF-et bør videreføres. Fordelingsnøkkel må avklares og gi forutsigbarhet. Modell for egenfinansiering i HF-ene må på plass. tiltaksplaner/-porteføljer. I tillegg til driftspersonell og Energigruppas deltakere, er det viktig at den operative organiseringen koordineres bredere, f.eks ved St.Olav ser man fordelene med samarbeid Eiendom og Drift. I tillegg til konkrete enøk-prosjekt, må enøk vektlegges som element ved investeringer, nybygg- /ombyggingsprosjekt, vedlikehold, miljøtiltak, innkjøp utstyr etc. Dette krever kompetanse og at noen ivaretar enøk som beslutningskriterium. Energijegere Vurdere energijeger på hvert sykehus med spesielt ansvar for enøk. Dette er driftsoperatører som er kurset, skal avdekke aktuelle tiltak, jobbe tverrfaglig, være oppdatert på teknologi/marked, og sørge for at det er fokus på enøk i den tekniske drifta. Felles samlinger. Regional koordinatorfunksjon: Strategisk plan anbefaler felles regional koordinatorfunksjon innen energi/miljø som del av å profesjonalisere eiendomsforvaltningen. 7.6 Benchmarking og energioppfølging Modell for benchmarking ble utarbeidet i forkant av prosess med Strategisk plan for energibruk. Det anbefales at dette reetableres innen enøk-arbeidet. Mål ikke opp mot gjennomsnittet, men lær av beste praksis! Kan lett videreutvikles på flere områder både internt og nasjonalt. Det bør bygges ut bedre målerstruktur i sykehusene for å bedre ha kontroll på energibruken, bedre sammenligningsgrunnlag prosesser/bygg, bedre analyseverktøy, bedre system for avvikshåndtering og ikke minst grunnlag for å måle og dokumentere resultat av tiltak. Dette må følges opp av gode energioppfølgingssystem og rutiner for rapportering og iverksetting tiltak. 7.4 Energigruppa Videreføre gjerne Energigruppa som praktisk samarbeidsarena for enøk-arbeidet og evt prosjektorientert innsats. Gruppa bør kompletteres til flere enn 1 stk pr HF, og dekke sykehusene/ bygningsmassen på et bedre vis. Rolle kan også omfatte å drive benchmarking-arbeidet, søke eksterne finansieringsmuligheter, søke nasjonalt samarbeid, arrangere kurs o.a. 7.5 Operativ organisering Det operative arbeidet foregår i hovedsak på HF-nivå, enten som daglig drift, enkeltprosjekt, eller oppfølging 7.7 Opplæring og informasjon Kompetansenivået innen enøk bør høynes på alle nivå i organisasjonen. Dette løses vha kurs, fagsamlinger, informasjon og kampanjer. Det foreligger gode konsept både for beslutningstakere, fagpersoner og brukere/ansatte. 7.8 Nasjonalt samarbeid Nasjonalt samarbeid må ses videre på, bl.a i lys av etablering av Sykehusbygg HF. Rapport: Sluttrapport Energiprogram HMN, Side 9

10 8 Økonomi 8.1 Prosjektregnskap Prosjektets budsjett og regnskap er vist i tabell 5. Tabell 1: Prosjektregnskap Aktivitet Budsjett kr Regnskap kr Tiltak / investeringer 89,6 mill 47,5 mill Andre prosjektkostnader 4,7 mill 2,2 mill Sum 94,2 mill 49,6 mill Avvik kostnad skyldes i hovedsak som omtalt tidligere, at budsjett fulgte av en ukritisk liste av mulige tiltak. Følgelig vurderes å ha realisert enøk-investeringer på nesten 50 mill kr i perioden, som bra. 8.2 Finansiering Fordeling av finansiering er vist nedenfor: - Egenandel HF-ene: 25,5 mill kr - RHF-midler: 18,2 mill kr - Enova: 5,9 mill kr Sum: 49,6 mill kr 8.3 Lønnsomhet Beregnede besparelser i prosjektet er 8,1 GWh. Forutsettes resulterende energipris på 80 øre/kwh, gir dette en payback på 7,65 år. Hensyntas Enova-støtte blir payback lik 6,74 år. Dette anses som rimelig bra lønnsomhet. Rapport: Sluttrapport Energiprogram HMN, Side 10