Årsrapport 2015 Polarforskningsprogrammet - POLARPROG (2011 -)

Transkript

1 Årsrapport 2015 Polarforskningsprogrammet - POLARPROG (2011 -) Polarforskningsprogrammet er Forskningsrådets viktigste virkemiddel innenfor polarforskning. Programmet bidrar til å ivareta Norges særlige ansvar for å få frem forskningsbasert kunnskap som er nødvendig for å utforme politikk, forvaltning og næringsutvikling i de polare områdene. Programmet er langsiktig og faglig bredt anlagt, og skal bidra til utvikling av kunnskap på høyt nivå om polare områder, nasjonalt og internasjonalt. Utlysning rettet mot ressurs og miljøforvaltning Programmets hovedutlysning i 2015 hadde søknadsfrist i november. 50 mill. kroner ble bevilget til syv prosjekter på forskning om ressurs- og miljøforvaltning i Arktis og Antarktis. Marin forsøpling i Arktis og juridisk rammeverk for bioprospektering og bioinnovasjon er blant temaene det nå skal forskes på. To større prosjekter med radikal tverrfaglighet for å fremme mer helhetlig polarforskning ble også innvilget. Nordiske sentre for fremragende forskning NordForsk har bevilget 112 mill. kroner til fire "Nordic Centres of Excellence". Sentrene er et ledd i forskningsprogrammet "Ansvarlig utvikling av Arktis" og skal bidra til ny kunnskap om de muligheter og utfordringer den arktiske regionen står overfor. To ledes av norske forskningsmiljøer. POLARPROG har, sammen med Stor program for klima og Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger, bidratt med midler til utlysningen. Stort trykk på oppfølging av Regjeringens EU-strategi For å følge opp Regjeringens EU-strategi har POLARPROG lyst ut stimuleringsmidler, og arrangert et mobiliseringsseminar der muligheter for norske polarforskere i Horisont 2020 ble presentert. Forskningsrådet er aktiv partner i nettverksprosjektet EU-PolarNet som startet opp i Videre bidrar prosjekter som er satt i gang etter en arktisk fellesutlysning gjennom Belmont Forum til å styrke det europeiske samarbeidet, i tillegg til samarbeid med land utenfor Europa, da spesielt USA. Forskningsresultater som har fått stor oppmerksomhet i 2015 Et tokt til Kongsfjorden på Svalbard sommeren 2015 i prosjektet MICROPOLAR ble viet et helt program av NRKs populære serie Schrødingers katt. Toktet studerte naturlige planktonsamfunn i området. Resultatene kan være med på å forutsi konsekvensene av klimaendringene på næringskjeden i havet. Resultater fra prosjektet Mare incognitum - ecological processes during the polar night, har avdekket at det yrer av liv blant dyr og alger i havet under polarnatten, aktiviteten er spesielt stor ved fullmåne. Tidligere har man trodd at dyr og alger mer eller mindre går i dvale i mørketiden. En egen utstilling om resultatene har fått stor oppmerksomhet. I prosjektet GAME er målinger og modellverktøy kombinert for å studere den globale metanutviklingen de siste 40 årene, inkludert variasjoner regionalt og i ulike tidsperioder. Dette har ført til en økt forståelse av prosessene. Prosjektteamet er nå i stand til å reprodusere en stor andel av observasjonene fra målestasjoner bakover i tid over hele kloden. Modellen er derfor et verdifullt verktøy for å gi bedre beregninger av framtidige metanutslipp til atmosfæren som har stort gjenbrukspotensiale. 1

2 Programmets overordnede mål/formål POLARPROG er Forskningsrådets hovedvirkemiddel for polarforskning. Programmet skal bidra til å ivareta Norges særlige ansvar for å fremskaffe ny forskningsbasert kunnskap i og om de polare områdene. Tre faglige delmål er definert, disse er at POLARPROG skal 1) øke kunnskapen om prosesser som styrer polare klima- og miljøendringer, og effekten av disse på miljø og samfunn, 2) gi resultater som bidrar til kunnskapsbasert, forsvarlig og bærekraftig miljø- og ressursforvaltning og politikkutforming, og 3) utvikle grunnlaget for forsvarlig, bærekraftig og kunnskapsbasert nærings- og samfunnsutvikling i polarområdene. De strategiske prioriteringene er knyttet til helhetlig polarforskning, nytenkning i norsk polarforskning, norske forskningsmiljøers internasjonale synlighet og bidrag og rekruttering til polarforskning. Videre skal programmet bidra til økt tilgjengeliggjøring av kunnskap om polare områder, styrke bruken og tilgjengeliggjøring av data og forskningsinfrastruktur. Forskning knyttet til Svalbard og forskning i og om Antarktis skal styrkes. I tillegg skal programmet bidra til at norsk polarforskning er ledende på strategiske områder. Programmet henvender seg primært til norske forskningsinstitutter, universiteter, høgskoler og andre forskningsmiljøer, i tillegg til relevante aktører i privat og offentlig sektor. Programmet kan bruke forskerprosjekter, innovasjonsprosjekter og kompetanseprosjekter for å nå målene i programmet. Involvering av brukere i forskningen står sentralt i arbeidet med å gjøre forskningen relevant og nyttig for å møte samfunnsutfordringer. For at POLARPROG skal nå sitt mål og ivareta bredden i polarforskningen, er det nødvendig å ha et helhetlig blikk over forskningsinnsatsen finansiert av Forskningsrådet, men også nasjonalt og internasjonalt. I programmets mandat ligger derfor et utvidet ansvar for å samarbeide med tilgrensende programmer, aktiviteter og virkemidler i Forskningsrådet. De meste sentrale programmene er NORRUSS, KLIMAFORSK, PETROMAKS2, MILJØFORSK og MARINFORSK. Økonomi og prosjektomfang Programmets budsjett fordelt på ulike prosjekttyper er vist i rammen under. Nye prosjekter fremkommer i oversikten. Disponibelt budsjett i 2015: 95,8 mill. kroner Forbruk i 2015: 73,5 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2015: - Kunnskapsdepartementet (51,5 mill. kroner) - Klima og Miljødepartementet (3,2 mill. kroner) - Utenriksdepartementet (1,8 mill. kroner) - Til sammen 56,5 mill. kroner Antall og type prosjekter totalt i 2015: 57 prosjekter totalt, herav 19 nye i forskerprosjekter (samlet disp. budsjett: 57,9 mill. kroner) - 4 forprosjekter (samlet disp. budsjett: 1,3 mill. kroner) - 10 annen prosjektstøtte (samlet disp. budsjett: 3,5 mill. kroner) - 12 annen støtte (samlet disp. budsjett: 2,7 mill. kroner) - 2 arrangementsstøtte (samlet disp. budsjett: 0,5 mill. kroner) 2

3 - 2 Prosjektetableringsstøtte (samlet disp. budsjett: 0,2 mill. kroner) - 5 ingen søknadstype (samlet disp. budsjett: 5,6 mill. kroner) Av disse var følgende nye i 2015: - 3 forskerprosjekter (samlet disp. budsjett: 50,2 mill. kroner) - 12 annen prosjektstøtte (samlet disp. budsjett: 13,8 mill. kroner) - 2 arrangementsstøtte (samlet disp. budsjett: 0,9 mill. kroner) - 2 ingen søknadstype (samlet disp. budsjett: 0,4 mill. kroner) Programmet har et underforbruk på omlag 20 mill. kroner. Årsakene er i hovedsak at programmet har 7 mill. kroner i øremerkede midler fra UD som ikke er satt i omløp og forsinkelse i oppstart av de bilaterale forskningsprosjekter med India grunnet usikkerheter knyttet til finansiering. I tillegg skyldes underforbruket overføringer som følge av at forskningsprosjektene ikke er i rute. Finansieringen fra Utenriksdepartementet er knyttet til oppfølging av en samarbeidsavtale med Storbritannia om polarforskning fra Ett prosjekt som er knyttet til forskning om krill i Antarktis finansieres av disse midlene. To prosjekter sorterer under "ingen søknadstype". Dette er aktiviteter knyttet til kontingenter, samarbeid med Italia og UK, og bidrag til Nordforsks Arktiske "Nordic Centres of Excellence" (les mer informasjon under utlysninger). Tre prosjekter er bevilget under Belmont Forum utlysningen, disse sorterer inn under annen prosjektstøtte, og er nye i Programmet fikk i 2015 tre nye forskerprosjekter etter den store økosystemutlysningen. Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer POLARPROG startet opp i 2011 og er et program uten sluttdato. Programmet er tverrgående og har en geografisk avgrensning til den polare delen av Arktis og Antarktis. Dette medfører at programmet har grenseflater mot en rekke andre programmer i Forskningsrådet, spesielt i nord. En slik programinnretning krever samhandling på tvers internt i Forskningsrådet og eksternt. POLARPROG har ansvar for å sikre kvalitet og bredde i polarforskningen, og bidrar derfor i stor grad til merverdi på området. Nytt strategisk grunnlag for programmet Høsten 2014 fikk POLARPROG et eget programstyre. En av de første sakene styret tok tak i var å utarbeide en programplan. Den ble ferdigstilt våren 2014, og endelig godkjent av Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø (ERM) i juni Programplanen er tilgjengelig på programmets nettsider. Forskningsrådets policy for polarforskning ( ) dannet rammene for programplanarbeidet. Programplanen har gitt POLARPROG et mer avgrenset og spisset ansvarsområde sammenlignet med tidligere. Programmet favner likevel bredt, og har en tverrsektoriell profil. Hovedmål, faglige mål og strategiske delmål for 3

4 Antall programmet er definert i programplanen og listet opp innledningsvis. Vridning mot samfunnsfaglige utfordringer og tverrfaglighet Programmet har til nå i all hovedsak dekket matematiske og naturvitenskapelige problemstillinger. I 2015 ble det lagt vekt på å øke den samfunnsvitenskapelige komponenten i programmet for å få en mer balansert portefølje. En analyse av prosjektporteføljen og annen pågående forskning, nasjonalt og internasjonalt, avdekket at det er behov for kunnskap knyttet til miljø- og ressursforvaltning. Programmets hovedutlysning for 2015 ble derfor rettet mot denne delen av programplanen. Kvalitet og relevans i POLARPROGs prosjektportefølje Programmets utlysningstekster er nøye utarbeidet i samråd med programstyret. Relevanskriteriet sier noe om hvordan tematikken i prosjektsøknaden svarer på utlysningsteksten. Kvalitet og relevans i prosjektsøknadene er kriterier som er gjenstand for grundig evaluering av fagekspertene, og tillegges stor vekt ved tildeling. Det er stor konkurranse om midlene og det er gjennomgående høy kvalitet i søknadene. De aller fleste innvilgede prosjekter har samlet karakter seks eller syv. Søknader som oppnår samlet karakter fire eller lavere når ikke opp i konkurransen om bevilgning. POLARPROG har alltid hatt høyt tilfang av søknader med høy kvalitet. En sammenligning av hovedutlysningene i 2012 og 2015 viser omtrent likt søknadstilfang, og at de beste søknadene har fått noe høyere skår i 2015 (se figur 1). Tildelingsprosenten var den samme, med 21 prosent i 2012 og 21,5 prosent i Belmont Forum-utlysningen i 2014 (se under) hadde et sterkt krav til tverrfaglig sammensetning, både naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig, i prosjektene. Deltakelse i denne sikret derfor økt samfunnsvitenskapelig andel i programmets prosjektportefølje, i tillegg til at tverrfaglig samarbeid i prosjektene økte. Søknader til hovedutlysningene i 2012 og treer firere femere seksere syver Figur 1. Totalt antall søknader til forskerprosjekter til hovedutlysningene i 2012 og 2015 fordelt på samlet karakter. Merk at figuren ikke sier noe om omsøkt beløp. 8 og 7 prosjekter ble innvilget etter utlysningene i henholdsvis 2012 og Internasjonalisering - avgjørende for polarforskningen Internasjonalt samarbeid er viktig for å øke kvaliteten og kapasiteten på polarforskningen, men også fordi mange relevante problemstillinger er av internasjonal karakter. For POLARPROGs prosjekter er internasjonale partnere en selvfølge, noe som reflekteres i så godt som alle prosjektene som finansieres gjennom programmet. 4

5 Viktige resultater fra POLARPROG Programmet har fått fram mye relevant og nyttig kunnskap, blant annet om prosesser knyttet til permafrost og metanutslipp fra hav og land. Metan er en av jokerne i klimasystemet, og økt forståelse om prosessene knyttet til utslipp av klimagassen som følge av smeltende permafrost, er viktig kunnskap. Videre er det avdekket at det pågår stor aktivitet blant dyr og alger i havet under polarnatten, og at de er spesielt aktive ved fullmåne. Tidligere har man trodd at aktiviteten var lav, at individene går i dvale på denne tiden av året. En analyse av gamle og nye meteorologiske målinger i Pyramiden og Barentsburg viser at de siste årene er de varmeste på Svalbard siden målingene startet på slutten av 1800-tallet, der den største oppvarmingen har skjedd vinter og vår. Resultatene viser også en markant nedgang i antall kalde dager og en økning i antall varme dager for det samme området. Fra Antarktis viser forskningen at varmetransporten på undersiden av Ronneisen er redusert sammenlignet med perioden Dette har ført til at isen her har blitt tykkere, i motsetning til øvrige isbremmer i vest-antarktis. Videre har det vist seg svært nyttig å benytte skip fra krill-næringen i arbeidet med datainnhenting for forvaltningen. Fiskeflåten har vist at de kan samle inn akustiske mengdedata om krill også under kommersielt fiske. Resultatene er med på å nå programmets hovedmål, og bidrar spesielt til å øke kunnskapen om prosesser som styrer polare klima- og miljøendringer (delmål 1), og effekten av disse på miljø og samfunn (delmål 2). Se også viktige resultater fra utvalgte prosjekter til slutt i rapporten. Kjønnsperspektivet i forskningen Programmet har i all hovedsak finansiert naturvitenskapelig forskning i polare områder. Det har derfor vært lite tematikk knyttet til kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver. POLARPROGs programplan åpner imidlertid opp for slike problemstillinger under faglig delmål to, som sier at programmet skal utvikle grunnlaget for forsvarlig, bærekraftig og kunnskapsbasert nærings- og samfunnsutvikling i polarområdene. To prosjekter ivaretar kjønnsperspektiver. Ett av disse er pågående og ett ble avsluttet i Prosjektet "Critical aspects of adaptive capacity to climate change in the northern regions" ble avsluttet i En av problemstillingene var knyttet direkte til hvordan tilpassing til klimaendringer oppfattes ulikt avhengig av kjønn. Prosjektet arrangerte en workshop og en sesjon på konferansen "International Congress of Arctic Social Sciences VIII (ICASS VIII)". Kartlegging av norsk polarforskning inkludert Svalbard På oppdrag fra Forskningsrådet har Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gjennomført en kartlegging av norsk polarforskning for statistikkåret Undersøkelsen var basert på spørreundersøkelser rettet mot norske polarforskningsmiljøer og næringslivet. Rapporten tar for seg norsk og internasjonal polarforskning ressursinnsats og publiseringsindikator. Videre ser den på forskningsstasjoner og installasjoner på Svalbard og bruken av disse. Kartleggingen viser at norsk polarforskning er i verdensklasse. Norge har holdt sin posisjon når det gjelder antall publikasjoner, og er den femte største polarnasjonen målt i publiseringsvolum. I Arktis 1 "Norsk polarforskning forskning på Svalbard. Ressursinnsats og vitenskapelig publisering indikatorer 2014". 5

6 er Norge den tredje største. Kartleggingen viser også at det er potensiale for å heve siteringsraten på norske polarforskningspublikasjoner. Resultatene av kartleggingen er viktig for POLARPROG da kartleggingen til en viss grad avdekker status på programmets strategiske delmål. Den sier noe om rekruttering, bruk av forskningsinfrastruktur og om forskningsmiljøenes internasjonale synlighet og bidrag. Nøkkeltall og resultatindikatorer for POLARPROG Antall prosjektledere, doktorgrads- og postdoktorstipendiater i programmet er vist i tabellen under for 2014 og Avlagte doktorgrader fremkommer også av tabellen. Merk at tabellen ikke viser tall for prosjekter som har startet opp i Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere personer Dr. gradsstipendiater årsverk 12,8 8,9 3,9 13,5 9,2 4,3 Dr. gradsstipendiater personer Postdoktorstipendiater årsverk 9,4 5,9 3,5 9,9 6,2 3,7 Postdoktorstipendiater personer Avlagte doktorgrader Antall prosjektledere i programmet har økt fra 2014 til Dette skyldes at det er innvilget flere prosjekter enn antallet som er avsluttet i før Det skyldes også at det også er innvilget flere små prosjekter (Belmont Forum, arrangementsstøtte mm). Antall rekrutteringsstillinger er om lag uendret fra 2014 til Om lag prosent av POLARPROGs rekrutteringsstillinger er kvinner. Blant prosjektlederne er kvinneandelen på cirka 40 prosent. Dette er samme nivå som i POLARPROG legger vekt på at prosjekter skal bidra til å oppnå en jevnere kjønnsfordeling i forskningen og prioriterer derfor kvinnelige prosjektledere under ellers like forhold ved tildeling av forskningsmidler. Antall publikasjoner fra programmets prosjekter er vist i tabellen under. Tabellen viser tall for 2014 og Merk at tabellen ikke viser tall for prosjekter som har startet opp i

7 Resultatindikatorer 2 Antall Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi Publiserte monografier 0 12 Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/ artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) Innovasjonsresultater: Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 1 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester Søkte patenter Inngåtte lisensieringskontrakter Nye foretak som følge av prosjektet 2 2 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete 1 0 metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete 0 3 metoder/modeller/ teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/ forretningsområder POLARPROG finansierer først og fremst forskerprosjekter der publisering i internasjonale tidsskrift er et viktig bidrag for formidling av ny kunnskap til fagfeller nasjonalt og internasjonalt. Den senere tid er det et økt fokus på at forskningen skal være til nytte for samfunnet. Brukerinvolvering i forskningen bidrar til mer relevant forskning, det samme gjør populærvitenskapelige fremstillinger av resultatene og oppslag i massemedia. POLARPROG har derfor i 2015 lagt større vekt på kommunikasjon fra prosjektene, noe som gjenspeiles i en økning i antall publikasjoner i alle relevante kategorier. Publisering fra prosjektene har økt fra 2014 til Ett prosjekt utmerker seg spesielt, dette er prosjektet Arctic Modernities som ledes fra Universitetet i Tromsø. Målsetningen for prosjektet er å undersøke hvilke virkninger moderniseringsprosesser og modernitet har hatt på litterære (og visuelle) fremstillinger av Arktis. De har hatt høy publiseringsrate i 2015, både i internasjonale tidsskrift og populærvitenskapelige fremstillinger. 2 Antologi er en tekstsamling, det vil si en bok med flere tekster/kapittel som har forskjellige forfattere. Monografi er en bok med én eller flere forfattere, gjerne om et avgrensa tema. Artikkel i periodika, serier og nettsteder omfatter tidsskriftartikler, artikler publiserte online og bøker knyttet til bokserier. Den enkelte publikasjonen kan ha én eller flere forfattere. 3 Antallet publikasjoner for 2014 har øket noe sammenlignet med det som ble rapportert i fjorårets årsrapport. Dette skyldes etter-rapportering fra noen av programmets prosjekter. 7

8 Viktigste aktiviteter Forskningsfaglige I 2015 ble det gjort en enkel analyse av programmets prosjektportefølje og en gjennomgang av kunnskapshull innenfor de tematiske områdene som dekkes av programmet. På bakgrunn av dette ble programmets hoved-utlysning rettet mot miljø- og ressursforvaltning. Beslutning om tildeling ble fattet i februar 2016, og resulterte i syv nye prosjekter. Nettverksprosjektet EU-PolarNet er i gang og Norge, ved POLARPROG, har vært en aktiv partner for å bidra til at norske forskningsprioriteringer blir gjenspeilet i prosjektet. Videre er den indisk-norske utlysningen ferdigstilt. Det samme gjelder utlysningen knyttet opp mot samarbeid mellom norske og russiske forskere på Svalbard. Alle aktivitetene er omtalt under. POLARPROGs prosjektportefølje - status 2015 Seks forskerprosjekter og syv prosjekter kategorisert som annen prosjektstøtte ble avsluttet i Av disse sluttrapporter er to forskerprosjekter og syv andre prosjekter (forprosjekter, arrangementsstøtte og annen prosjektstøtte) til programmet i Fem av prosjektene er store, på over 5 mill. kroner. Så godt som alle de store prosjektene var av naturvitenskapelig karakter med unntak av ett som studerte tålegrenser for klimatilpasning i nordlige områder. Alle prosjektene har produsert ny og spennende kunnskap, i flere tilfeller er kunnskapen ennå ikke publisert i internasjonale tidsskrifter. Merk at det er normalt at publikasjonene kommer en tid etter at prosjektene er avsluttet siden prosessen med å få antatt og publisert en artikkel i internasjonale tidsskrifter vanligvis tar lang tid. Utvalgte prosjekter er omtalt til slutt i rapporten. Det er 15 store prosjekter i programmets portefølje (større enn 5 mill. kroner). Av disse er ni prosjekter i størrelsesorden 10 mill. kroner eller mer. Programmet har 27 mindre prosjekter som løper ut 2016, 2017 eller Figur 2a, b og c viser statistikk for POLARPROGs prosjektportefølje for Figurene viser at programmet i all hovedsak finansierer matematiske og naturvitenskaplige prosjekter (Figur 2a). At en stor andel av de arktiske prosjektene omhandler Svalbard (Figur 2b), og at problemstillingene knyttet til hav er større enn land. Dette er forventet gitt programmets geografiske avgrensning i nord. Programmet har tre Antarktis-prosjekter i sin prosjektportefølje. Av disse handler to om terrestriske problemstillinger, og ett om marine problemstillinger. 5 % 3 % 2 % 0 % Matematikk og naturvitenskap Humaniora Samfunnsvitenskap Teknologi 90 % Annet Figur 2a. Polarforskningsprogrammets prosjektportefølje tematisk fordelt på områdene matematikk og naturvitenskap, humaniora, samfunnsvitenskap og teknologi. Tallene i figuren er basert på prosjektenes samlede budsjett. 8

9 3 % Svalbard Arktis 28 % Øvrig Arktis Antarktis 38 % Hav Land 69 % 62 % Figur 2b. Polarforskningsprogrammets prosjektportefølje fordelt på Svalbard, øvrig Arktis og Antarktis. Tallene i figuren er basert på prosjektenes samlede budsjett. Figur 2c. Polarforskningsprogrammets arktiske portefølje (inkludert Svalbard) fordelt på tematikk knyttet til land og hav. Tallene i figuren er basert på prosjektenes samlede budsjett. Midler til forskning om ressurs- og miljøforvaltning i Arktis og Antarktis POLARPROGs hoved-utlysning i 2015 hadde en ramme på 40 mill. kroner og var rettet mot forskning om ressurs- og miljøforvaltning i Arktis og Antarktis. Deler av temaområdet politikk og forvaltning i programplanen er dårlig dekket av forskning, inkludert programmets prosjektportefølje. Utlysningen ble derfor innrettet mot denne tematikken og spisset mot miljøforvaltning og næringsaktivitet. Det kom inn 35 søknader på til sammen 233 mill. kroner. Søknadene ble behandlet av ekspertpaneler i januar 2016, og vedtak om tildeling ble fattet i slutten av februar. Grunnet veldig mange gode søknader ble budsjettrammen økt til 50 mill. kroner og 5 prosjekter med en ramme på opp til 6 mill. kroner per prosjekt ble finansiert. I tillegg ble to større forskningsprosjekter med radikalt tverrfaglig samarbeid, dvs. samarbeid mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap og/eller humaniora, finansiert. Disse tverrfaglige prosjektene har en ramme på 10 mill. kroner. Norsk-indisk samarbeid knyttet til klimasystem i polare områder Forskningsrådet har inngått en forsknings-avtale, "Memorandum of Understanding (MoU)" med indiske Minestry of Earth Science (ESSO- MoES). I 2015 ble en fellesutlysning med ESSO- MoES på temaområdene "klimasystemet i polare områder" og "jordskjelv" gjennomført. Utlysningen var et samarbeid mellom POLARPROG, KLIMAFORSK og INDNOR. POLARPROG gjennomførte utlysningen og bidro selv med 10 mill. kroner til norsk deltakelse i prosjekter rettet mot klimasystemet. KLIMAFORSK og INDNOR (midler fra Utenriksdepartementet (UD)) deltok med henholdsvis 5 og 15 mill. kroner. Fem prosjekter med indiske og norske partnere nåde opp i konkurransen innenfor "klimasystemet i polare områder". Prosjektene starter opp i Stimulering til samarbeid mellom norske og russiske forskere på Svalbard Ti prosjekter fikk i 2015 stimuleringsmidler for å styrke samarbeidet og koordineringen mellom norske og russiske forskere på Svalbard. Dette er mindre prosjekter som bidrar til å styrke forskningssamarbeidet, inkludert workshops og konferanser. Prosjektene omhandler tematikk knyttet til naturvitenskap slik som ferskvannsøkologi, atmosfære, sjø i kystsonen og snøfysikk, men også tematikk knyttet til forurensing. Arktiske "Nordic Centres of Excellence" I desember bevilget NordForsk 112 mill. kroner til fire Nordic Centres of Excellence innenfor arktiske tema. Sentrene er et ledd i forskningsprogrammet "Ansvarlig utvikling av Arktis" og skal bidra til ny 9

10 kunnskap om de muligheter og utfordringer den arktiske regionen står overfor. Alle de nordiske landene bidro med midler. POLARPROG bidro med 5 mill. kroner til utlysningen. Fire tverrfaglige arktiske sentre nådde opp i konkurransen og to av disse har norsk prosjektleder. Økosystemprosjekter er i gang POLARPROG følger opp tre forskerprosjekter som fikk tildeling ved den store fellesutlysningen i 2014 med KLIMAFORSK, Miljø2015 og Havet og kysten knyttet til effekter på økosystemer. Prosjektene startet opp i 2015 og skal gi ny kunnskap om livet i havet under mørketiden, planteplankton knyttet til is og endringer i utbredelse av sjøpattedyr. Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid i prosjektene POLARPROG har i 2015 i all hovedsak lyst ut midler til forskerprosjekter. Ved evaluering av disse legges stor vekt på internasjonalt samarbeid. Grunnene til det er blant annet at utfordringene i stor grad er internasjonale og at internasjonalt samarbeid er viktig for å øke kapasitet og kvalitet i polarforskningen. I tillegg er forskning dyrt. Ved internasjonalt samarbeid der flere land bidrar og forskere samarbeider, oppnås synergi og bedre utnyttelse av forskningsinfrastruktur og innsamlede data. Så godt som alle prosjektene i POLARPROGs portefølje har derfor bredt internasjonalt samarbeid. Flest prosjekter samarbeider med USA, Tyskland, Russland, UK og Danmark (se figur). Figur 3 viser hvordan norske polarforskere samarbeider internasjonalt i prosjektene. Merk at et prosjekt kan samarbeide med flere internasjonale partnere i samme prosjekter. Det er ønskelig å finansiere gode forskningsprosjekter med samarbeidspartnere også utenfor Europa, for å øke kvaliteten i norsk polarforskning og sikre at forskningen er relevant og i forskningsfront. Sju nye prosjekter ble bevilget i 2015 etter den internasjonale fellesutlysningen med Belmont Forum. Fem av disse følges opp av POLARPROG og to av KLIMAFORS. Alle disse prosjektene har samarbeid med landene Japan, Canada, USA og Frankrike, i tillegg til de øvrige nordiske landene. Stimulering til deltakelse i Horisont 2020 Regjeringens EU-strategi 4 fra 2014 legger vekt på samarbeid mellom nasjonale programmer og EUs store forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Polarrelevant forskning, spesielt rettet mot Arktis, er prioritert i Horisont 2020 og adresseres i flere av programmets pilarer. Polartematikk finnes først og fremst i delprogrammene "Klima, miljø, naturressurser og råmaterialer" og "Blue Growth", som sorterer under samfunnsutfordringer. POLARPROG følger opp regjeringens målsetninger bl.a. ved å bruke programmets møteplasser til å informere om relevante delprogrammer, og om polarrelevante utlysninger i hele bredden av Horisont Norge i Europa. Regjeringens strategi for samarbeidet med EU. 10

11 POLARPROG stilte to mill. kroner til disposisjon i 2015 til en utlysning rettet mot forskere som har nådd opp i Horisont 2020 i 2014/2015, og som i tillegg har en leder-rolle i prosjektet. Lederrollen må være prosjektleder for hele prosjektet, arbeidspakkeleder eller task-leder. Det kom ingen søknader til utlysningen. Programmets avsatte midler til utlysningen ble ikke benyttet og videreføres derfor til 2016/2017. Det er flere utlysninger i 2016 og 2017 som har arktiske problemstillinger og det forventes derfor flere søknader. Mot et europeisk polarforskningsprogram, EU-PolarNet EU-PolarNet er en Coordination and Support Activity (CSA) finansiert under Blue Growth-programmet i Horisont Prosjektet representerer det europeiske polarforskningsmiljøet, og gir viktige råd til EU-kommisjonen om prioriteringer knyttet til polarforskning. Prosjektet startet opp i 2015 og skal i løpet av en femårs periode blant annet levere forslag til prioriteringer og implementering av et integrert polarforskningsprogram for Europa. 17 europeiske land er representert. I tillegg samarbeides det med Russland, USA og Canada. Hver partner deltar i EU-PolarNet på vegne av sitt nasjonale polarforskningsmiljø. Forskningsrådet deltar fra Norge. For å sikre aktiv og representativ deltagelse fra norske polarforskningsinstitusjoner besluttet POLARPROG i 2015 å finansiere et nasjonalt støtteprosjekt for EU-PolarNet. Norge deltar i de fleste aktivitetene, men har en spesiell rolle i arbeidet med å meisle ut sentrale polarforskningstemaer for Europa basert på en syntese av nasjonale og internasjonale polarforskningsstrategier. Dette arbeidet ble startet i 2015, og ble sendt på høring tidlig i EU-PolarNet vil levere et forslag til overordnede europeiske polarforskningstema og samfunnsutfordringer, basert på sin syntese av en lang rekke strategidokumenter som foreligger både fra nasjonale og internasjonale organer, i Prosjektet er etablert med egen logo og har en aktiv nettside der nyheter fra prosjektet publiseres (EU-polarnet.org). Prosjektet har vært synlig på flere store møteplasser i 2015, blant annet på POLARPROGs mobiliseringsseminar for deltagelse i Horisont 2020 og på Forskningsrådets polardialogmøte med sentrale norske polarforskningsinstitusjoner (se nedenfor). 5 search_public_consultation.pdf 11

12 Joint Programming Initiatives, JPI-er Forskningsrådet deltar i alle de ti felleseuropeiske programmene, i tillegg til SET-planen. POLARPROG bidrar med midler til fellesutlysninger i JPI-er der det er relevant for programmets aktiviteter, først og fremst JPI Ocean og JPI Klima. I 2015 har det ikke vært noen relevante utlysninger. Det vises til Forskningsrådets egne årsrapporter for alle de 10 JPI-ene og SET-planen. Deltakelse i fellesutlysning "ERA-NET Cofund for Maritime and Marine Technologies " med JPI Oceanlandene og Horisont 2020 har vært oppe til diskusjon i Horisont 2020 bidrar med inntil 1/3 av potten som i dette tilfellet utgjør 10 mill. euro. POLARPROG besluttet i november å delta med inntil 2 mill. kroner under forutsetning av at det blir en tydelig polar dimensjon som inkluderer overvåkningssystemer i aktivitetsprogrammet. Bilateralt samarbeid om polarforskning Memorandum of Understanding med indisk partner ESSO - MoES Forskningsrådet inngikk i 2014 en forsknings-avtale, "Memorandum of Understanding (MoU)" med indiske Minestry of Earth Science (ESSO- MoES). I 2015 ble det som følge av denne gjennomført en fellesutlysning med ESSO- MoES som var rettet mot de to ulike temaområdene "klimasystemet i polare områder" og "jordskjelv". Les mer om utlysningen over. Samarbeid mellom Japan og Norge I 2015 startet planleggingen av en Japan-Norge konferanse på temaet polarforskning. Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og ambassaden i Tokyo har arrangert "Japan-Norway Science Week" de siste årene med mål om å videreutvikle samarbeidet mellom Norge og Japan innenfor forskning, innovasjon og høyere utdanning. Arrangementet skal legge til rette for ulike aktørers behov for møteplasser og legger stor vekt på institusjonenes eget initiativ og delaktighet i forberedelsene. Målet er å tilby Japan-Norway Science Week som en mulighet for fagmiljøer, institusjoner, bedrifter og nettverk som ønsker å utvikle nye eller styrke eksisterende samarbeidsrelasjoner med japanske partnere. Konferansen skal gjennomføres i månedsskifetet mai/juni 2016 i forbindelse med oppstart av Japans nye Arktis-satsing (ARCS programmet). Bedre forskningssamarbeid mellom norske og russiske forskningsmiljøer på Svalbard POLARPROGs øremerkede midler for å stimulere til forskningssamarbeid mellom norske og russiske forskere på Svalbard ble bevilget ved årsskiftet 2014/2015. Det har vært en egen utlysning rettet mot samarbeid mellom norske og russiske forskere på Svalbard i Les mer om dette over. Kommunikasjons- og formidlingstiltak På programmets nettside publiseres nyheter, arrangementer og utlysninger. 36 nyheter ble publisert i I tillegg finnes informasjon om programstyret, førende dokumenter med mer. Dette er programmets viktigste formidlingskanal med 249 abonnenter på nyhetsbrevet. Alle som ønsker kan melde seg på nyhetsbrevet fra våre nettsider. Det ble i 2015 lagt vekt på god informasjon til våre målgrupper med nyhetsbrev om viktige polarrelaterte saker og arrangementer rettet mot våre forskere og brukere. Forskerne har selv hovedansvar for formidling fra prosjektene. Det er rapportert om en økning i formidlingsaktivitet fra prosjektene i 2015 sammenlignet med 2014 (se tabell med resultatindikatorer over). 12

13 Saken "Metan en joker i klimaregnskapet" ble publisert på forskning.no og på våre egne nettsider. Saken viser resultater fra ett av de første polarforskningsprosjektene som ble avsluttet i MICROPOLAR er et av prosjektene som fikk størst oppmerksomhet i media. Prosjektet har jobbet svært målrettet med formidling av resultater. En hel episode av NRKs kjente program Schrødingers katt ble viet resultater fra prosjektet, med utfordringer knyttet til mikrober og klima. Forskerne fra prosjektet "Mare incognitum - ecological processes during the polar night" holder foredrag med titler som "Livet i polarnatten er det varulver tilstede?", og utstillingen "Polarnatt - Liv og lys i mulm og mørke" i Tromsø har hatt mange besøkende. Utstillingen er vist på Svalbard Museum, på Vitenskapsmuseet i Trondheim og i Anchorage, med Utenriksdepartementet, der den ble åpnet av Kong Harald. I tillegg har det vært interesse for utstillingen fra både Smithsonian i Washington og Scandinavian House i New York. Oppstartseminar for prosjekter under ØKOSYSTEM-utlysningen 2014 Et oppstartseminar for prosjektene som fikk tildeling under den store økosystem-utlysningen (se over) ble holdt i Målet med møtet var å bygge nettverk og gjøre alle prosjektene kjent med hverandre, samt å utløse ekstra faglige synergier. Det var stor og aktiv deltakelse på arrangementet der alle prosjektledere presenterte sine prosjekter. EU som polarforskningsarena muligheter for norske forskere og brukere i Horisont 2020 POLARPROG arrangerte i august et eget mobiliseringsseminar rettet mot polarforskere der formålet var å øke norsk deltakelse i Horisont Det er et uttalt krav fra Regjeringen til norske forskningsmiljøer at de skal øke deltakelsen og hente hjem en økt andel av de utlyste midlene. POLARPROG samarbeidet med relevante nasjonale kontaktpunkter i Forskningsrådet. I tillegg til at EU-PolarNet ble presentert. Det var cirka 70 deltakere på seminaret. Antarktisseminar 2016 Det er mange møteplasser og interesser knyttet til forskning i Arktis, men lite aktivitet knyttet til Antarktis. Norsk forskningsinnsats i Antarktis er også svært begrenset i forhold til Arktis. Forskningsrådet og POLARPROG har en ambisjon om å bidra til å styrke antarktisforskningen. I 2015 kom det en egen Stortingsmelding 6 om norske interesser og politikk i Antarktis som understreker viktigheten av norsk forskning i og om Antarktis. I tillegg har POLARPROG har et mål om å styrke antarktisforskningen. Det ble derfor tatt initiativ til å arrangere en møteplass for relevante forskere om Antarktis. Planleggingen startet opp i samarbeid med Norsk Polarinstitutt i Arrangementet holdes i Tromsø i mai Foto: Shutterstock For antarktisforskningen må Forskingsrådets aktivitet sees i sammenheng med den nasjonale støtteordningen NARE (Norwegian Antarctic Resarch Expeditions). NARE er en ekspedisjonsramme som legger til rette for gjennomføring av statlig finansiert antarktisforskning. NARE-midlene lyses ut av Forskningsrådet, men innvilges og følges opp av Norsk Polarinstitutt. 6 Meld. St. 32 ( ) Norske interesser og politikk i Antarktis. 13

14 Presentasjon av polarkartliggingen og polart dialogmøte Forskningsrådet inviterte i 2015 til lanseringsseminar for kartleggingen "Norsk polarforskning forskning på Svalbard. Ressursinnsats og vitenskapelig publisering indikatorer 2014". Arrangementet ble gjennomført i januar Videre inviterte Forskningsrådet institusjonsledere og forskningsledere ved sentrale institusjoner i norsk polarforskning til dialogmøte i etterkant av lanseringen. Det er et mål at miljøene selv vil bidra til samarbeid, koordinering, informasjonsutveksling, diskusjon og råd om nasjonale prioriteringer, og mobilisering til internasjonal deltakelse om polare problemstillinger. Det var stor og aktiv deltakelse på begge arrangementene, der mange gode ideer, forslag til samarbeid og aktiviteter kom på bordet. Forskningsrådet vil ta initiativ til oppfølging av kartleggingen og videre behov for polardialog i Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner POLARPROG har godt tilfang av kvinnelige prosjektledere, postdoktorstipendiater og doktorgradsstipendiater (se nøkkeltall over). Programmet har derfor ikke sett det som nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak for å øke tilfanget av kvinner til polarforskningen. Driftsrelaterte aktiviteter POLARPROG har gjennomført fem programstyremøter i Fire har vært i Forskningsrådets lokaler på Lysaker og ett i Tromsø, der Norsk Polarinstitutt var vertskap. Styrets viktigste saker har vært utarbeidelse av programplan, deltakelse i fellesutlysning rettet mot økosystem, oppfølging av regjeringens EU-strategi og polar mobiliseringskonferanse for deltakelse i EU og planer for Antarktisseminar I tillegg kommer drift av programmet med beslutninger om utlysninger, langtidsbudsjett og handlingsplan. Programstyret har hatt inhabile medlemmer i forbindelse med alle søknadsbehandlinger i Styret har imidlertid vært beslutningsdyktige i alle saker og har dermed ikke hatt behov for settemedlemmer. POLARPROGs programstyre har følgende sammensetning: Styreleder Cecilie Stenersen, Meteorologisk institutt Nestleder Hanne Greiff Johnsen, Statoil ASA Medlem Susan Barr, Riksantikvaren Medlem Jens Hesselbjerg Christensen, Det Danske meteorologiske institutt Medlem Tove M. Gabrielsen, Universitetssenteret på Svalbard Medlem Geir Hønneland, Fridtjof Nansens institutt Medlem Sveinung Løset, Norges Teknisk- naturvitenskapelige universitet Medlem Birgit Njåstad, Norsk Polarinstitutt Varamedlem Halvor Dannevig, Vestlandsforskning Varamedlem Margareta Johansson, Lunds universitet 14

15 Forskningseksempler smakebiter Hoppekreps: nøkkelart i det polare økosystemet Prosjektet Climate effects on planktonic food quality and thropic transfer in Arctic Marginal Ice Zones II (CLEOPATRA II) ledes fra UNIS, og har sammen med Norsk polarinstitutt og samarbeidspartnere fra Tyskland og Polen studert hvordan plankton påvirkes av klimaendringene i Arktis. Prosjektet har i stor grad vært konsentrert rundt kunnskap om krepsdyret som populært kalles Ishavsåta. Dette er en type hoppekreps som liker seg best i kaldt vann, gjerne isdekte områder, og kan utgjøre opptil 80 prosent av dyreplanktionbiomassen i sokkelområdet i Arktis. Arten er en nøkkelart i det polare økosystemet, og er viktig føde for fisk, hval og sjøfugl. Prosjektet har kombinert feltstudier, laboratorieforsøk og modellering for å kunne forutsi ishavsåtas og andre planktonarters skjebne i framtiden. Prosjektet bidrar med ny kunnskap om hvordan arter tilpasser seg ekstreme sesongvariasjoner. Prosjektet tar et steg videre i å forstå hvorfor noen arter er mer suksessfulle i enkelte miljøer enn i andre, basert på deres livsstrategi og fysiologiske egenskaper. Dette er grunnleggende kunnskap som er viktig for å forstå hvordan det arktiske marine økosystemet fungerer. Prosjektet støtter opp om POLARPROGs mål knyttet til å øke forståelsen av effekten av klimaendringer på naturmiljø og bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget for en økosystembasert forvaltning. Les mer om prosjektet her. Isutbredelse og -tykkelse i Arktis Prosjektet Impact of blue arctic on climate at high latitudes ledes fra NILU med partnere fra UNI Research og Nansensenteret. Isutbredelse og -tykkelse i Arktis har avtatt de senere år. Dette kan skyldes naturlige variasjoner og global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp. Prosjektet studerer transport av is gjennom Framstredet, og ser på resultater fra seks ulike globale modeller (CMIP 5). Resultatene viser at transporten først og fremst kontrolleres av indre klimavariabilitet i hver modell. Prosjektet har også studert årsaker og mekanismer for temperaturendringer, og finner at det er vanskelig å forklare oppvarmingen som er registrert ved begynnelsen av århundret. De finner også at det er signifikante sammenhenger mellom sjøis om våren og den øst-asiatiske sommer-monsunen. Sammenhenger mellom den Arktiske Oscillasjonen og den øst-asiatiske sommer-monsunen er forsterket i de senere år (etter 1980). De viser også at isutbredelsen påvirker sommerværet i nordlige områder i Europa og rundt Okhotskhavet. Prosjektet svarer på POLARPROGs mål ved å bidra med økt kunnskap om prosesser som styrer polare klima- og miljøendringer. Les mer om prosjektet her. Svalbardrein Prosjektet Predicting effects of climate change on Svalbard Reindeer population dynamics: A mechanistic approach er ledet av NTNU, og har i samarbeid med et bredt tverrfaglig nasjonalt og internasjonalt team studert hvordan endringer i vær og klima fører til miljøendringer som i sin tur påvirker svalbardreinen og deres bestandssvingninger. Prosjektet har utviklet nye modellverktøy, og økt vår kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker miljøet og økologiske prosesser på tundraen generelt, og hos svalbardreinen spesielt. Prosjektet har bidratt til å fylle kunnskapshull som er nyttig for lokal forvaltning på Svalbard, men også det sirkumarktiske perspektivet viser at svalbardreinen er en nøkkelart i økosystemet på tundraen. Prosjektet har dokumentert historiske miljøendringer og gitt framtidsprediksjoner som legger føringer for videre forskning på klimaendringene og deres effekter på terrestriske økosystemer. 15

16 Prosjektet bidrar til å nå POLARPROGs mål i ved å bidra med økt forståelse av effekter av klima og miljøendringer på naturmiljø, og bidrar med viktig kunnskap for forvaltningen. Les mer om prosjektet her. Norsk polarpolitikks historie Prosjektet Norwegian Polar Politics har vært ledet av Universitetet i Tromsø, og har sine røtter i arbeidet med verket om norsk polarhistorie som ble utgitt i tre bind i Hovedmålet for prosjektet har vært å utarbeide en syntese over norsk polarpolitisk tenkning og praksis fra slutten av 1800-tallet og fram til vår egen tid. Det er utført en analyse av prosessen som ledet fram til Svalbardtraktaten som viser at USA bidro sterkt til at Svalbard ble norsk territorium. Det var første gang USA benyttet diplomatiske krefter i et rent europeisk anliggende. Det ble klart for alle at USAs interessesfære nå også omfattet det europeiske Arktis. Videre har prosjektet vist hvordan polarpolitiske strateger i Norge også er sentrale i polarpolitikkens begrepshistorie. Det var for eksempel under Knut Frydenlund at begrepet nordområdepolitikk oppsto. Det har også kommet fram at 1970-årenes og 2000 tallets nordområdepolitikk medvirket til å oppnå internasjonal tilslutning til norsk nordområdepolitikk. Boken om Norsk polarpolitikks historie vil bli publisert både i norsk og engelsk utgave. Utgivelsen planlegges ved årsskiftet 2016/2017. Prosjektet bidrar POLARPROGs mål om å gi resultater som bidrar til kunnskapsbasert, forsvarlig og bærekraftig miljø- og ressursforvaltning og politikkutforming. Les mer om prosjektet her. Tilpasning i de nordligste fylkene i Norge, Sverige og Finland Prosjektet Critical aspects of adaptive capacity to climate change in the northern regions (CAVIAR II) bygger på arven fra det internasjonale polaråret (IPY), og studerer de komplekse sammenhengene mellom endringer i klima, samfunn og miljøforhold, og hvordan dette påvirker samfunn i Arktis. Tilpasningskapasitet er kjernen i prosjektet og har blitt studert i de nordligste fylkene i Norge, Sverige og Finland. Prosjektet har vært bredt sammensatt med ulik kompetanse, og har generert mye ny kunnskap på ulike områder. Et resultat viser at endringer i økosystemtjenestene som følge av klimaendringer ikke får spesielt store konsekvenser for saue-bønder, reineiere, naturbasert turismeoperatører, skogseiere og andre lokale aktører og deres lokalsamfunn sammenlignet med konsekvenser knyttet til rekruttering til disse næringene og nasjonal landbrukspolitikk. En konklusjon er at det er behov for en tverrsektoriell tilnærming i landbruket som kan ivareta utslippsreduksjoner, markeds- og sektormål. En annen konklusjon fra prosjektet er at det er behov for en tverr-sektoriell policy som kan adressere de innviklete sammenhengene mellom klimaendringer, levedyktige samfunn og til hvilken verden vi ønsker å tilpasse oss. Prosjektet bidrar til å nå programmets mål om å gi resultater som bidrar til kunnskapsbasert, forsvarlig og bærekraftig miljø- og ressursforvaltning og politikkutforming. Det svarer også på målet om økt kunnskap om prosesser som styrer polare klima- og miljøendringer, effekten av disse på miljø og samfunn. Les mer om prosjektet her. 16