Personlig Wellness Rapport

Transkript

1

2 Innhold Content Introduksjon - Din Personlige Wellness Profil?. Seksjon En - Tolkning, refleksjon og handling. Seksjon To - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon Tre - Profiloppsummering. Seksjon Fire - Oppsummering av dimensjonsscoringen. Seksjon Fem - Definisjoner av dimensjonene, subskalaer og forklaringer av scorene dine. Seksjon Seks - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Merk Vilkår for Tilgang: PWP? er produsert og markedsført eksklusivt av WellKom Corporate Services Ltd. Dette dokumentet er tilsendt deg under rettslige vilkår som du har blitt informert om og har godtatt ved å gjennomføre PWP?-undersøkelsen. Selv om har vi tatt steg for å forsikre at PWP? er pålitelig, avhenger det he og holdent på den subjektive informasjonen vi får fra brukeren. Svarene på spørsmålene blir påvirket av humør livssituasjonen vår og kan endres over tid. PWP? er laget for å minimere de potensielt forstyrrende effektene av følelsesmessig humør og svarstiler, i tillegg til kulturelle forskjeller, men uansett hvor god en undersøkelse e kan den aldri erstatte profesjonell veiledning eller rådgivning. Mer spesifikt er det ikke tiltenkt som et klinisk verktøy og gir bare en indikasjon og kan på ingen måte erstatte profesjonell rådgivning spesielt tilpasset individ.et Som med alle undersøkelser kan PWP? bare gi et bilde av en persons synspunkt på et gitt tidspunkt. Vi har lokal ekspertise, produkter og tjenester tilgjengelig i store deler av verden som kan hjelpe deg med å oppnå utmerkete og holdbare prestasjoner gjennom personlig og organisatorisk velvære.

3 Introduksjon - Din Personlige Wellness Profil? GODT JOBBET! Du har allerede tatt et av de første viktige stegene for å lære om din personlige velvære og utforske hvordan du kan oppnå et høyere velværenivå for både kropp og sinn. Denne konfidensielle Personlige Wellness Profilen (PWP) er basert på ni forskjellige aspekter av velvære (kalt dimensjoner) som videre er delt i 44 forskjellige subkategorier (kalt subskalaer). Dette gir en detaljert og omfattende måling av alle aspektene av din personlige velvære, både på og utenfor jobb.. PWP-en din er behjelpelig på en rekke måter:? Den gir deg en dypere forståelse av hvordan du takler presset i det moderne liv i forhold til andre. PWP-en sammenligner velværenivået ditt med en stor gruppe mennesker i Europa med vidt forskjellige bakgrunner. (Seksjon to til fire).? Den gir deg en oversikt over velværestyrkene dine i tillegg til aspekter av velværen din som kan trenge mer utvikling (seksjon fem).? Den inneholder en liste med daglige velværevaner med personlig score som indikerer om du allerede har tatt til deg disse vanene (seksjon seks).? Den gir deg en måling av hvor fysisk aktiv du er og kroppsmasseindeksen din (BMI) i forhold til anbefalte nivåer for optimal helse og velvære (seksjon seks).? Den gir deg en skreddersydd portefølje med Velværeutviklingsressurser (seksjon sju)? Den gir deg en mulighet for å følge med på hvordan og hvorfor velværenivået ditt endrer seg og gjøre hva du kan med det. Dette kan oppnås ved å utføre PWP-en med regelmessige mellomrom. Viktig: Noen ganger kan en PWP indikere hvor lavt en persons nåværende velværenivå virkelig er. I situasjonen denne kan personen oppleve regelmessige følelser av ulykkelighet og fortvilelse.

4 Hva kan gjøres? Personen kan ringe Helsedirektoratet for å få informasjon om rådgivning eller veiledning. De kan nås 200på eller Personen kan også søke hjelp hos fastlegen sin og diskutere situasjonen med han eller henne. Legenså kan anbefale den rette spesialisten. Dersom du ikke har fastlege kan du registrere deg her

5 Seksjon En-Tolkning, refleksjon og handling Oppsummering: Denne seksjonen forklarer scoringssystemet og fargekodene som blir brukt for PWP-en din. Det er også en kort forklaring om hvordan du kan bruke PWP-en. Resultatene av profilen din blir fremvist grafisk over de ni forskjellige dimensjonene (Seksjon to) og de 44 subskalaene (Seksjon fire). Standardiserte scorer på alle grafene går fra en til fem, og tre er alltid det europeiske gjennomsnittet. Subskalagrafene er også fargekodet for å reflektere høye, gjennomsnittlige og lave scores. Hvis du skriver ut dokumentet i svart-hvitt vennligst legg merke til at subskalagrafene også har forskjellige mønstre for å reflektere score: høy = vertikale striper, gjennomsnittlig = blank og lav = rutete.? En score på 4.2 eller høyere indikerer høyt tilfredshetsnivå/effektive vaner (som representerer 20 % av sammenligningsgruppen)? En score mellom 1.8 og 4.2 indikerer gjennomsnittlig tilfredshetsnivå/effektive vaner (likt med de midtre 60 % av sammenligningsgruppen)? En score under 1.8 indikerer områder med lavt tilfredshetsnivå/lite effektive vaner (som representerer 20 % av sammenligningsgruppen) Reflektere og handle etter PWP-en 1. Ta deg tid til å lese og reflektere over profilen din? det vil sannsynligvis ta mellom en og to timer. 2. Marker aspektene av livet ditt som fungerer godt. Vær klar over hva det er du gjør som girtilfredshet deg og hjelper deg med å fungere effektivt. 3. Marker områder der du føler at du vil gjøre endringer. 4. Les gjennom velværeutviklingsaktivitetene og de andre velværeressursene og last ned de som virker tiltalende for deg. 5. Sett deg klare mål og handlinger ved å fylle ut målsettingsmalen: se Seksjon Sju.

6 Seksjon To -Dine ni PWP dimensjoner Forklaring: Dimensjoner:

7 Dess lengre du er unna senteret for hver av de ni velvã redimensjonene dess mer tilfreds er du og/eller dess bedre vaner har du utviklet i forhold til andre. Dess nã rmere du er senteret dess mer misfornã yd ser du ut til à vã re og/eller du trenger à utvikle mer effektive velvã revaner. 1: Tilfredshet med livsstil 2: Takling av press 3: Wellness Atferd 4: Takle personlige helse- og jobbproblemer 5: Holdning til en aktiv livsstil 6: Mentalt velvære 7: Livstempo 8: Fysisk helse 9: Stress

8 Seksjon Tre - Profiloppsummering Gratulerer! Dine Wellness-styrker er: Dimensjoner: 3: Wellness Atferd 8: Fysisk helse 9: Stress Subskalaer: 1.2: Generell helse 1.3: Familieliv 1.5: Økonomisk trivsel 3.2: Ernàringsbevissthet 3.3: Helsekontroll 5.1: Nytteverdien av trening 5.2: Positive fãƒâ lelser til trening 5.5: Tidsrestriksjoner pãƒâ trening 8.1: Energinivà8.4: Allergier og hudproblemer 9.1: Negative ringvirkninger 9.2: Arbeidsmiljà9.3: Familiestress 9.4: Finansielt stress Omrà dene du kan utvikle deg pã er: Dimensjoner: Subskalaer:

9 Wellness Utviklingsaktiviteter Disse Wellness Utviklingsaktivitetene har blitt valgt ut for deg basert på nøye og møysommelig analyse 44av de PWP subskalascorene dine. Wellness Utviklingsaktivitetene dine er: Positiv Indre Dialog Unn deg selv en god latter Kreativ Distraksjon Strukturerte friluftsliv Disse aktivitetene er basert på nøye research på hvilke velværehandlinger ledende livscoacher ville når anbefalt de gir råd til noen med din velværeprofil? Aktivitetene er rangert etter hvor verdifulle de potensielt kan være for deg, basert på profilen din.? Du vil sannsynligvis finne det mest effektivt å jobbe med maks to aktiviteter samtidig. Hvordan du finner Wellness Utviklingsaktivitetene? Følg denne linken (hold inne ctrl og trykk) for å lese oppsummeringer av de anbefalte Velværeutviklingsaktivitetene i seksjon sju av PWP-en din.? Du har tilgang til velværeutviklingsaktivitetene dine enten som PDF-dokumenter eller som en interaktiv e-læringsmodul. Du finner de relevante hyperlinkene i den korresponderende oppsummeringen. Andre Wellness Ressurser Basert på hvordan du har svart på bestemte spørsmål i velværeundersøkelsen kan det vise seg at ytterligere velværeressurser vil være til hjelp for deg. Disse blir beskrevet i Seksjon sju. Hold inne ctrl og trykk på linken for å se Ytterligere velværerssurser. Målsettingsressurser Etter å ha reflektert over profilen og velværeressursene dine kan det hende du vil skrive ned mål og handlinger. Ressursene for dette finnes også i Seksjon sju. Hold inne ctrl og trykk på denne linken fortilå gå målsettingsressursene dine.

10 Seksjon Fire - Oppsummering av dimensjonsscoringen Oppsummering: Denne seksjonen gir deg en tolkning av scorene dine for de ni PWP-dimensjonene. (Merk: disse kommentarene finnes også i Seksjon fire under?hvordan score fikk du??) 1: Tilfredshet med livsstil Scoren din antyder at du er gjennomsnittlig tilfreds med livet ditt generelt, men det kan vãƒâ re noen omrãƒâ der du vil forbedre. Hvis du ser pãƒâ subskalaer 1.1 til 1.5 kan du se en detaljert oversikt over hvor tilfreds du er med forskjellige aspekter av din nãƒâ vãƒâ rende livsstil. 2: Takling av press Scoren din antyder at du bruker en rekke strategier for àtakle press. Men disse er ikke alltid nok for àoverkomme utfordringene du stãƒâ r ovenfor i hverdagslivet. Ved àlese gjennom subskalaer 2.1 til 2.5 om forskjellige metoder for takling av press kan du identifisere styrker og svakheter i atferden din og finne ut hvordan du kan forbedre evnen din til àtilpasse deg og reagere godt pãƒâ press. 3: Wellness Atferd Du ser ut til àvãƒâ re klar over hvor viktig det er med god helse. Scoren din antyder at du fãƒâ lger nãƒâ ye med pãƒâ dietten og ernãƒâ ringen din for àsikre den fremtidige helsen din. Dette er en veldig bra holdning og et bra atferdsmãƒâ nster, som vil hjelpe deg med àvãƒâ re et lykkelig, sunt og dyktig menneske, bãƒâ de hjemme og pãƒâ jobb. Se subskalaer 3.1 til 3.5 for flere detaljer om holdningene og atferden din til forskjellige velvãƒâ reaspekter. 4: Takle personlige helse- og jobbproblemer Du fãƒâ ler at du har en grei kontroll over omstendighetene i livet ditt. Dette antyder at du ofte fãƒâ ler deg sikker pãƒâ egenskapene og evnene dine, noe som leder til at du fãƒâ ler deg mer tilfreds. Men i andre situasjoner, enten hjemme eller pãƒâ jobb, er du mindre sikker pãƒâ evnen din til àkontrollere hendelser, noe som kan fãƒâ re til at du fãƒâ r dãƒâ rlig selvtillit, blir stresset eller misfornãƒâ yd. Subskalaer 4.1, 4.2 og 4.3 vil vise deg hvilke omrãƒâ der du fãƒâ ler deg sikker i og i hvilke du fãƒâ ler du har mindre kontroll 5: Holdning til en aktiv livsstil Du er bevisst pãƒâ at det er viktig àvãƒâ re fysisk aktiv og holde deg i form, selv om du bare bruker gjennomsnittlig mye tid pãƒâ dette. Du er kanskje mer interessert i de sosiale fordelene med sport enn ànsket om àholde deg sunn for sunnhets skyld. Du fãƒâ lger litt med pãƒâ rollen fysisk helse spiller i livsstilen din, men kan prioritere den hãƒâ yere. Ved àse pãƒâ subskalaer 5.1 til 5.4 kan du utforske holdningene dine til trening og finne nye muligheter for ààke hvor mye fysisk aktivitet du utfãƒâ rer.

11 6: Mentalt velvære Ditt nåværende nivå av psykologisk helse (mentale funksjoner og emosjonell balanse) ser ut til å gi deg grunn til å være bekymret. Svarene dine antyder at du kan lide av bekymringer og angst og/eller problemer med selvtilliten, dårlig konsentrasjon, beslutningstaking eller sinne. For å identifisere spesifikke områder der du er psykologisk sterk eller svak se de mer detaljerte kommentarene i subskalaer 6.1 til : Livstempo Livstempoet ditt ser ut til vãƒâ re gjennomsnittlig dynamisk. I noen situasjoner, hjemme eller pãƒâ jobb, er du i stand til àsette opp farta nãƒâ r det er nãƒâ dvendig, samt at du har evnen til àsenke farten, slappe av og ta det med ro. Dette representerer god variasjon og balanse. Ved àse over subskalaer 7.1 til 7.6 kan du fãƒâ innsikt i spesifikke aspekter av livstempoet ditt 8: Fysisk helse Du ser ut til àfãƒâ le at den fysiske helsen din er generelt god. Du viser ingen tegn pãƒâ dãƒâ rlig helse og dette hjelper deg sannsynligvis med àfãƒâ le at du har god velvãƒâ re. Du kan identifisere styrkene dine ved àlese gjennom subskalaer 8.1 til 8.4 9: Stress Du ser ut til àoppleve lave mengder av stress i livet ditt for tiden. Dette kan vãƒâ re fordi livet ditt gãƒâ r pãƒâ skinner eller fordi du har evnen til àtakle de hverdagslige utfordringene som oppstãƒâ r og ikke opplever de som stressende. Denne erfaringen eller karaktertrekket burde ha en positiv innvirkning ikke bare pãƒâ jobblivet ditt (med tanke pãƒâ jobbtilfredsheten og prestasjoner), men ogsãƒâ pãƒâ hvor fornãƒâ yd du er med sosial- og familielivet ditt.

12 Seksjon Fem -Definisjoner av dimensjonene, subskalaer og forklaringer av scorene dine Oppsummering: Denne seksjonen gir deg følgende informasjon for hver av dimensjonene: 1:Tilfredshet med livsstil Denne dimensjonen kan også beskrives som tilfredshet med livsstil. I hvilken grad vi føler oss fornøyd eller tilfreds med vår egen livsstil har blitt sett å forholde seg direkte og indirekte til helse og velvære. Hvordan score fikk du? Scoren din antyder at du er gjennomsnittlig tilfreds med livet ditt generelt, men det kan vãƒâ re noen omrãƒâ der du vil forbedre. Hvis du ser pãƒâ subskalaer 1.1 til 1.5 kan du se en detaljert oversikt over hvor tilfreds du er med forskjellige aspekter av din nãƒâ vãƒâ rende livsstil. Subskalaer Vi har identifisert fem hoveddomener for tilfredshet (listet nedenfor). Dess høyere poengsum på hver av subskalaene dess mer tilfreds virker du. Dess lavere poengsum på subskalaene dess mindre tilfreds er du Jobb - hva du gjã r, hvor du gjã r det, hvem med, hvordan, jobsikkerhet og karriereutvikling Generell helse - fysisk og mental Familieliv - familie, boforhold og forhold Fritid og sosialt liv - fritids-/ sosialaktiviteter og personer du omgã s med, inkludert venner Økonomisk trivsel -jobb, boforhold og generell finansiell tilstand

13 1.1 Jobb 1.2 Generell helse Du virker veldig tilfreds med den generelle helsen din for tiden. Den generelle helsen refererer til din fysiske helse, tilfredshet med utseendet ditt, og psykologiske velvãƒâ re. For flere detaljer om tilfredshetsnivãƒâ et ditt med hver av disse, sjekk de relevante seksjonene (Dimensjon 6: Mentalt velvãƒâ re og Dimensjon 8: Fysisk helse). 1.3 Familieliv Du er hãƒâ yst tilfreds med familielivet ditt for tiden. Dette refererer til hvor tilfreds du er med din nãƒâ rmeste familie, bosituasjonen din, forholdet til ektemaken/partneren, og ditt psykologiske velvãƒâ re. Den hãƒâ ye poengsummen din antyder at du har en god livskvalitet utenfor jobben og at hjemmet og familien din bringer deg glede og tilfredshet. 1.4 Fritid og sosialt liv 1.5 Økonomisk trivsel Du virker veldig tilfreds med din nãƒâ vãƒâ rende finansielle situasjon. Dette er ikke bare I forhold til din personlige inntekt, men ogsãƒâ mulighetene for karriereutvikling og nãƒâ vãƒâ rende boligsituasjon. 2:Takling av press Denne dimensjonen viser hvordan man takler eller reagerer på press. Alle opplever press og noen ganger kan en viss mengde press være bra, men vi takler det på forskjellige måter. Det er hvordan vi takler presset som er viktig. Noen av oss handler på sunnere måter enn andre. (For en mer detaljert forklaring, hold inne ctrl og trykk her). Hvordan score fikk du? Scoren din antyder at du bruker en rekke strategier for àtakle press. Men disse er ikke alltid nok for àoverkomme utfordringene du stãƒâ r ovenfor i hverdagslivet. Ved àlese gjennom subskalaer 2.1 til 2.5 om forskjellige metoder for takling av press kan du identifisere styrker og svakheter i atferden din og finne ut hvordan du kan forbedre evnen din til àtilpasse deg og reagere godt pãƒâ press.

14 Subskalaer Det var fem subskalaer identifisert i "Håndtering av Press" -delen. De er: Takling ved hjelp av unngãƒâ else -av situasjonen eller personen, fornektelse av problemet, bekymring, à nsketenkning, selvklandring og utsettelse av à mã tte ta en avgjã relse. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer bruker unngã else for à takle press. Dess lavere du scorer dess mindre bruker du unngã else Làsningsorientert takling prioritering, bedre tidsplanlegging, bygge en lã sning, holde fokus og lã re from erfaring. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer bruker du lã sningsorientert takling under press. Dess lavere du scorer dess mindre bruker du lã sningsorientert takling Positiv og avslappet innstilling - bruk av humor, positivt selvsnakk, positiv visualisering, unne seg noe, à nsketenkning og dagdrã mming. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer positiv og avslappet er innstillingen din under press. Dess lavere du scorer dess mindre positiv og avslappet er innstillingen din Takling ved hjelp av distraksjon - â for hã yt bruk av eller merkbar forandring i en eller flere av de fã lgende aktivitetene nã r du er under à kt press: bekymring, fysisk trening, endrede spisevaner, holder deg selv opptatt, sã ker sosial stã tte, snakker med andre, shopper og bruker alkohol, narkotika eller medisiner osv. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer bruker du distraksjon for à takle press. Dess lavere du scorer dess mindre bruker du distraksjon for à takle press Takle press med sinne - avreagering ved sinne og konfrontasjon. Dess hã yere du havner pã denne subskalaen dess mer bruker du sinne for à takle press. Dess lavere du havner dess mindre

15 bruker du sinne. 2.1 Takling ved hjelp av unngãƒâ else 2.2 Làsningsorientert takling 2.3 Positiv og avslappet innstilling 2.4 Takling ved hjelp av distraksjon 2.5 Takle press med sinne 3:Wellness Atferd Beviser indikerer at personer som fã lger nã ye med helsen sin, har en balansert og ernã ringsrik diett og trener regelmessig er mer effektive nã r det gjelder à takle press og derfor stã r mindre i fare for à bli plaget av stress. De stã r ogsã mindre i fare for à utvikle kroniske helseproblemer. Hvordan score fikk du? Du ser ut til àvãƒâ re klar over hvor viktig det er med god helse. Scoren din antyder at du fãƒâ lger nãƒâ ye med pãƒâ dietten og ernãƒâ ringen din for àsikre den fremtidige helsen din. Dette er en veldig bra holdning og et bra atferdsmãƒâ nster, som vil hjelpe deg med àvãƒâ re et lykkelig, sunt og dyktig menneske, bãƒâ de hjemme og pãƒâ jobb. Se subskalaer 3.1 til 3.5 for flere detaljer om holdningene og atferden din til forskjellige velvãƒâ reaspekter.

16 Subskalaer Det er fem store subskalaer i denne dimensjonen. Jo høyere din score er for hver av disse subskalaene jo mer viser du denne atferden. Jo lavere score du har, jo mindre viser du denne atferden Helseutdanning og bevissthet - Går til regelmessige helsekontroller, bruker et betydelig beløp på helse-relaterte produkter og tjenester, leser velvære artikler og helse magasiner, ser på helse-relatert tv-programmer og bruker internettet for å få tilgang til nettsteder som omhandler helse Ernàringsbevissthet unngã sukkerholdig mat og rã dt kjã tt, spiser frukt og grã nnsaker, fã lger med pã spisevanene osv Helsekontroll - opprettholde en ideell vekt, kontrollere spisevanene og passe pã at man kommer seg ut regelmessig. Ta positive valg i forhold til helse og gã til regelmessige helsesjekker Tid til rekreasjon - Ta regelmessig ferie årlig, og ta en dag i uken og ta helt fri fra arbeidsforpliktelser Helsetiltak - unngã r drikker med koffein- eller alkoholinnhold. 3.1 Helseutdanning og bevissthet 3.2 Ernàringsbevissthet Du er flink til àfãƒâ lge med pãƒâ ernãƒâ ringsbehovene dine. Ved àopprettholde en sunn diett hjelper deg du

17 selv pãƒâ veien til et sunt sinn og en sunn kropp. Du tar viktige steg for àta vare pãƒâ helsen din langsiktig. 3.3 Helsekontroll Du er tydeligvis klar over at det er viktig àopprettholde en ideell vekt og àpasse pãƒâ helsen din. Dette er klart ved at du regelmessig tar positive valg nãƒâ r det gjelder helsen din, du velger àspise sakte, passe pãƒâ at du kommer deg ut i naturlig lys i 15 minutter hver dag, og du verdsetter àgãƒâ til regelmessige helsesjekker. 3.4 Tid til rekreasjon 3.5 Helsetiltak 4:Takle personlige helse- og jobbproblemer Denne dimensjonen gir en oversikt over ens oppfattede mengde kontroll over eget liv. Hvor mye kontroll personer fã ler at de har over hendelser, sammen med personlige forventninger, har ofte mye à si for hvordan man oppfatter at man selv har det bã de fysisk og mentalt. (For en mer detaljert beskrivelse hold inne ctrl og trykk her) Hvordan score fikk du? Du fãƒâ ler at du har en grei kontroll over omstendighetene i livet ditt. Dette antyder at du ofte fãƒâ ler deg sikker pãƒâ egenskapene og evnene dine, noe som leder til at du fãƒâ ler deg mer tilfreds. Men i andre situasjoner, enten hjemme eller pãƒâ jobb, er du mindre sikker pãƒâ evnen din til àkontrollere hendelser, noe som kan fãƒâ re til at du fãƒâ r dãƒâ rlig selvtillit, blir stresset eller misfornãƒâ yd. Subskalaer 4.1, 4.2 og 4.3 vil vise deg hvilke omrãƒâ der du fãƒâ ler deg sikker i og i hvilke du fãƒâ ler du har mindre kontroll Subskalaer Det er fire delkomponenter av "Håndtering av Personlig Helse og Arbeids Problemer". Jo høyere din score er for hver av disse subskalaene, desto mer virker det som at du gir uttrykk for de meninger og følelser beskrevet. Jo lavere din score

18 er, desto mindre virker det som du gir utrykk for disse meninger og følelser Personlig jobbkontroll - Troen om at du har kontroll over arbeidet ditt Positiv holdning til medisinsk praksis - hvordan du ser pã medisinske praksiser Ekstern kontroll - fã lelsen over kontroll over livet ditt Kontroll over personlig helse - fã lelsen av at du kan kontrollere din egen helsesituasjon. 4.1 Personlig jobbkontroll 4.2 Positiv holdning til medisinsk praksis 4.3 Ekstern kontroll 4.4 Kontroll over personlig helse 5:Holdning til en aktiv livsstil De personlige holdningene og atferden vã r med tanke pã fysisk trening vil pã virke hvordan vi prioriterer treningens rolle. Trening kan bety à gã, for eksempel tur med hunden, sykle, gã pã treningsstudio eller lã pe i tillegg til à delta i organiserte sport. Det finnes bevis for en sammenheng ikke bare mellom trening og fysisk helse, men ogsã mental velvã re. Hvordan score fikk du? Du er bevisst pãƒâ at det er viktig àvãƒâ re fysisk aktiv og holde deg i form, selv om du bare bruker gjennomsnittlig mye tid pãƒâ dette. Du er kanskje mer interessert i de sosiale fordelene med sport enn ànsket om àholde deg sunn for sunnhets skyld. Du fãƒâ lger litt med pãƒâ rollen fysisk helse spiller i livsstilen din, men kan prioritere den hãƒâ yere. Ved àse pãƒâ subskalaer 5.1 til 5.4 kan du utforske holdningene dine til trening og finne nye muligheter for ààke hvor mye fysisk aktivitet du utfãƒâ rer.

19 Subskalaer Det er fem viktige faktorer eller subskalaer oppført nedenfor. Jo høyere din score er for hver av disse subskalaene, desto mer virker du å ha tro, preferanser og interresser som er beskrevet under. Jo min din score er, desto mindre virker duå ha tro, preferansene og interressene Nytteverdien av trening - ser pã fysisk aktivitet som sunt, mener at aktivitet er assosiert med avslapning og à komme til hektene, at trening gir et bedre fysisk utseende, at en sunn kropp antyder et sunt sinn og at regelmessig trening kan forebygge sykdom og helseproblemer Positive fãƒâ lelser til trening du - trener og ser at det er verdt tiden du bruker pã det, og fã r glede av à delta i trening, fã ler deg komfortabel under treningen og bedre etter den, og fã ler à kt selvverd som en fã lge av fysisk trening Interesse i konkurransesport - et naturlig à nske om à delta i trening og en preferanse for konkurransesport noen ganger I sammenheng med full-kontakt sporter eller kampsport Sosiale delen av trening - foretrekker à trene som en del av en gruppe, bruke trening som en mã te à mã te folk/venner og fã ler at det hjelper kropp og sinn Tidsrestriksjoner pãƒâ trening liten tid for trening og en tro om at det er umulig à jobbe effektivt og fortsatt ha tid til trening. 5.1 Nytteverdien av trening

20 Du har en sterk tro pãƒâ at fysisk aktivitet hjelper din fysiske og psykologiske velvãƒâ re. Du har en positiv holdning til trening og velger àregelmessig delta i trening. Du prioriterer trening mer enn gjennomsnittet. Regelmessig trening har mange fordeler mentalt og fysisk, men kan ogsãƒâ vãƒâ re avhengighetsskapende skadelig. Pass pãƒâ at trening forblir en sunn del av livsstilen din og ikke utvikler seg til en usunn besettelse. 5.2 Positive fãƒâ lelser til trening Du viser veldig gode holdninger til deltakelse i fysiske aktiviteter. Du kan se verdien (fysisk og mentalt) ved àdelta i trening og fãƒâ ler deg komfortabel under trening. àtrene regelmessig gir deg en god fãƒâ lelse og liker ikke àgãƒâ glipp av treningsãƒâ kter. Du er sannsynligvis enig i at fysisk aktivitet er avslappende og nye krefter. 5.3 Interesse i konkurransesport 5.4 Sosiale delen av trening 5.5 Tidsrestriksjoner pãƒâ trening Svarene dine viser at du har nok av tid til àinnlemme fysisk trening i livsstilen din. Det virker ikke som at du fãƒâ ler at trening kommer i veien for krav fra jobben din. Faktisk klarer du àskille mellom kravene fra jobb trening. 6:Mentalt velvære Mental helse i denne undersã kelsen refererer til den subjektive evalueringen av ditt eget psykologiske velvã re er ingen erstatning for profesjonell hjelp. Vanligvis er vã r personlige vurdering av mental helse ganske konsist med andre helseindikatorer. Hvordan score fikk du? Ditt nåværende nivå av psykologisk helse (mentale funksjoner og emosjonell balanse) ser ut til å gi deg grunn til å være bekymret. Svarene dine antyder at du kan lide av bekymringer og angst og/eller problemer med selvtilliten, dårlig konsentrasjon, beslutningstaking eller sinne. For å identifisere spesifikke områder der du er psykologisk sterk eller svak se de mer detaljerte kommentarene i subskalaer 6.1 til 6.5.

21 Subskalaer PWP'en måler fem relativt uavhengige faktorer assosiert med mental velvære. Jo høyere din score er for hver av subskalaene, desto mindre virker du å oppleve den mentale tilstanden eller følelsen beskrevet nedenfor. Jo lavere din score er, jo mer virker du å oppleve den mentale tilstanden Sinne - inkluderer fã lelser som irritasjon, frustrasjon, agitasjon, humã rsykhet, og manglende konsentrasjon Angst - inkluderer engstelighet og fã lelsesmessig utmattelse Fàle deg langt nede dã rlig humã r, selvtillit og motivasjon, i tillegg til apati Dàrlig konsentrasjon og beslutningstaking dã rlig konsentrasjon, ubesluttsomhet og bekymring Tvangstanker - sinnet kan ikke kople av og slappe av; engstelighet, apati og depresjon er assosierte karaktertrekk. 6.1 Sinne 6.2 Angst 6.3 Fàle deg langt nede

22 6.4 Dàrlig konsentrasjon og beslutningstaking 6.5 Tvangstanker 7:Livstempo I tillegg til viktigheten av personlig kontroll, har forskning ogsã funnet ut at personers livstempo, ofte mã lt med tanke pã hvor travle de er (bevissthet om tidspress og jobbing mot deadlines), kan pã virke helsen og velvã ren vã r. Hvordan score fikk du? Livstempoet ditt ser ut til vãƒâ re gjennomsnittlig dynamisk. I noen situasjoner, hjemme eller pãƒâ jobb, er du i stand til àsette opp farta nãƒâ r det er nãƒâ dvendig, samt at du har evnen til àsenke farten, slappe av og ta det med ro. Dette representerer god variasjon og balanse. Ved àse over subskalaer 7.1 til 7.6 kan du fãƒâ innsikt i spesifikke aspekter av livstempoet ditt Subskalaer Seks subskalaer er knyttet mot "Livstempo". Disse er: Volatilitet (eller reaksjonspreg) - reaksjoner til hendelser og personer i dagliglivet og hvor stor risiko disse har for à lede til utã lmodighet, irritasjon, sinne, og fã lelsen av à ha dã rlig tid. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer volatilitet viser du nã r livstempoet ditt gã r opp. Dess lavere du scorer dess mindre volatilitet viser du àrgjerrighet -ambisjoner og konkurranseinstinkt samt tiltrekning til risiko. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer à rgjerrighet og tiltrekning til risiko viser du. Dess lavere du scorer dess

23 mindre viser du Sosial interaksjon og avslapning - sosialisering og kommunisering med andre og evnen til à slappe av nã r livstempoet à ker. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mindre sosial interaksjon og avslapning viser du nã r livstempoet à ker. Dess lavere du scorer dess mindre viser du Tidspress - hvordan tidspersepsjon pã virker livet. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer tidspress har du gjennomgã tt. Dess lavere du scorer dess mindre har du opplevd Perfeksjonisme - holdningen til à fã ting gjort. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer perfeksjonisme viser du nã r livstempoet ditt à ker. Dess lavere du scorer dess mindre viser du Hyperaktivitet - mã nster i personlig aktivitet bã de pã og utenfor jobb. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess mer hyperaktiv har du en tendens til à vã re nã r livstempoet à ker. Dess lavere du scorer dess mindre hyperaktiv er du. 7.1 Volatilitet (eller reaksjonspreg) 7.2 àrgjerrighet 7.3 Sosial interaksjon og avslapning 7.4 Tidspress 7.5 Perfeksjonisme 7.6 Hyperaktivitet 8:Fysisk helse Som med mentalt velvã re mã vi igjen legge vekt pã at denne dimensjonen bare er en subjektiv vurdering av din egen fysiske helse. Det er ikke nã dvendigvis et nã yaktig bilde av den faktiske helsen din.

24 Hvordan score fikk du? Du ser ut til àfãƒâ le at den fysiske helsen din er generelt god. Du viser ingen tegn pãƒâ dãƒâ rlig helse og dette hjelper deg sannsynligvis med àfãƒâ le at du har god velvãƒâ re. Du kan identifisere styrkene dine ved àlese gjennom subskalaer 8.1 til 8.4 Subskalaer Dimensjonen "Fysisk Helse" har vist seg å omfatte fire ganske tydelige subskalaer: Energinivà-for livet generelt. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess lavere er energinivã et ditt. Dess lavere du scorer dess hã yere er energinivã et Problemer med kvalme og sykdom - fysisk og mentalt: hode-, mage- og fordã yelsesproblemer. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess flere problemer med kvalme og sykdom har du. Dess lavere du scorer dess fã rre problemer har du Smerter og plager - mentale eller fysiske i tillegg til utmattelse i kropp eller sinn. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess flere smerter og plager har du. Dess lavere du scorer dess fã rre smerter og plager har du Allergier og hudproblemer - alle typer. Merk: det kan hende du mã finne ut typen og à rsaken til utbruddet. For eksempel kan det fysiske ubehaget vã re relatert til mentalt velvã re eller du kan lide av en allergi med en fysisk à rsak som hã ysnue. Dess hã yere du scorer pã denne subskalaen dess flere allergier og hudproblemer har du. Dess lavere du scorer dess fã rre har du.

25 8.1 EnerginivàDu virker ikke utslitt eller overanstrengt og ser ut til àvãƒâ re i god fysisk helse. Det virker faktisk at som du har lett for àkomme deg. Du sover godt, spiser jevnlig, og har ingen seksualproblemer. Du virker ogsãƒâ fornãƒâ yd med energinivãƒâ et ditt. 8.2 Problemer med kvalme og sykdom Du ser ut til àvãƒâ re i god fysisk form og er vanligvis ikke plaget med fordãƒâ yelsesproblemer som manglende appetitt, mageproblemer, og kvalme og relaterte problemer som utmattelse og/eller migrene. Dette antyder at fordãƒâ yelsessystemet ditt fungerer bra og at dette aspektet av din fysiske helse er robust. 8.3 Smerter og plager 8.4 Allergier og hudproblemer Du ser ikke ut til àlide av allergier eller hudproblemer. Siden disse problemene ofte har en sammenheng med stress og/eller spisevaner kan det vãƒâ re at du ikke har noen problemer i disse omrãƒâ dene. Det kan vãƒâ re lurt àlese gjennom subskalaene pãƒâ profilen din for àbekrefte dett 9:Stress Stress betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker. Det som kan vã re en uutholdelig situasjon for en person kan vã re en stimulerende utfordring for en annen. Mengden stress man fã ler er ikke bare bestemt av hendelser og endringer i verden, men ogsã av hvordan vi oppfatter og reagerer pã disse endringene. Hvordan score fikk du? Du ser ut til àoppleve lave mengder av stress i livet ditt for tiden. Dette kan vãƒâ re fordi livet ditt gãƒâ r pãƒâ skinner eller fordi du har evnen til àtakle de hverdagslige utfordringene som oppstãƒâ r og ikke opplever de som stressende. Denne erfaringen eller karaktertrekket burde ha en positiv innvirkning ikke bare pãƒâ jobblivet ditt (med tanke pãƒâ jobbtilfredsheten og prestasjoner), men ogsãƒâ pãƒâ hvor fornãƒâ yd du er med sosial- og familielivet ditt.

26 Subskalaer Det er fem subskalaer knyttet til stress, både hjemme og på jobb. Jo høyere din score er for hver av disse subskalaene, desto mindre ubehag eller stress virker du å oppleve innenfor de områdene beskrevet under. Jo lavere din score er, desto mer ubehag og stress virker du å oppleve innenfor disse områdene.

27 9.1 - Negative ringvirkninger - konseptet om at velvã rer utenfor jobb kan pã virkes av det som skjer pã jobb, og vise versa. Negative ringvirkninger er det som skjer nã r press i en del av livet skaper problemer i en annen del og har negativ innvirkning pã velvã ren din Arbeidsmiljàspenning pã jobb i tillegg til reisen til og fra jobb. Hvordan en person takler disse spenningene avgjã r om han/hun fã ler seg stresset. Hvis man har en positiv innstilling til spenningen er stressnivã et lavt Familiestress - spenning i familielivet og hvordan personen takler dette. Hvis spenningen takles pã en god mã te er stressnivã et lavt Finansielt stress - personens finansielle tilstand og hvordan personen ser pã dette. Et positivt syn resulterer i lavt stressnivã Kontrollnivà-hvordan personer tror at deres egne handlinger bestemmer hvordan livet deres utvikler seg. Hvis kontrollnivã et er hã yt vil ikke teknologiske nyvinninger, mediedekning, jobbsikkerhet og arbeidsmengde vã re jobbrelaterte hendelser som gjã r personen nervã s siden han/hun er relativt fornã yd med evnen sin til à ta kontroll og pã virke utfallet. En person med lav fã lelse av kontroll ville vã re relativt misfornã yd og slike forandringer ville fã re til stress. 9.1 Negative ringvirkninger Du ser ikke ut til àla press pãƒâ jobben fãƒâ negative ringvirkninger pãƒâ privatlivet ditt eller vice versa. Du virker i stand til àtakle tidspress, uforutsette avbrytelser pãƒâ jobben, lange arbeidsdager og/eller manglende tid til avslapning uten at disse fãƒâ r negativ innvirkning pãƒâ andre omrãƒâ der av livet ditt. Krav utenfor jobben som familieproblemer, finansielle bekymringer, sykdom osv., ser ikke ut til àpãƒâ virke ytelsen din pãƒâ jobb eller ha stor innvirkning pãƒâ velvãƒâ ren din. Dette antyder at du e flink til àtakle stress og til àskille mellom jobb og privatlivet. 9.2 ArbeidsmiljàDu virker komfortabel med jobben og jobbforholdene dine. Denne subskalaen dekker en rekke aspekter av arbeidsmiljãƒâ et ditt og inkluderer hva du fãƒâ ler om jobbsikkerhet, karriereutsikter, konkurranse med kolleger, negativ mediedekning av yrket ditt, byrden med overarbeid eller reisetider, eller mengden arbeid du mãƒâ ta med hjem. Du kan ha noen bekymringer i noen av disse omrãƒâ dene, men generelt er du fornãƒâ yd med arbeidsmiljãƒâ et ditt og er i stand til àtakle stress pãƒâ jobben. 9.3 Familiestress Du virker relativt fornãƒâ yd med privatlivet ditt og finner det ikke spesielt stressende. Du fãƒâ ler sannsynligvis at du fãƒâ r stãƒâ tte fra din nãƒâ rmeste familie, partner og/eller nãƒâ re venner. Du virker flin

28 til àikke la jobbproblemer ha en innvirkning pãƒâ familie- eller sosiallivet ditt. Det er ogsãƒâ mindre sannsynlig at du er stresset pãƒâ grunn av helseproblemer hos deg, partneren din, familiemedlemmer eller familiemedlemmer 9.4 Finansielt stress Du ser ikke ut til å ha nevneverdige bekymringer angående økonomiske saker. Dette tilsier at du kanskje er fornøyd med din nåværende inntektsnivå og er du antas å ha lite bekymringer om jobbsikkerhet og karriermuligheter. 9.5 KontrollnivÃÂ

29 Seksjon Seks - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt. Oppsummering: Denne seksjonen gir deg informasjon om fire interrelaterte områder som blir oppsummert nedenfor: 1-Daglige Wellness vaner En sjekkliste for Daglige Wellness vaner for alle. Denne seksjonen inneholder en personlig vurdering som indikerer om du allerede har gjort aktiviteten til en daglig vane eller ikke 2-Ditt fysiske aktivitetsnivå En måling av det fysiske aktivitetsnivået ditt sammenlignet med anbefalt nivå foroptimal helse og velvære. 3-Hvordan du reiser til jobb Hvordan du reiser til jobb? inkludert måter du kan få mer fysisk aktivitet inn i den daglige reisen din 4-Vektkontroll Finn ut mer på de følgende sidene... Kroppsmasseindeksen din (BMI)? som er en måling av kroppsfett basert på vekt og høyd

30 1. Daglige Wellness vaner De Daglige Wellness-vanene nedenfor er basert på internasjonal best practice og er grunnleggende for alles personlige velvære. Scoring: Et kryss nedenfor betyr at du allerede har tatt til den den anbefalte aktiviteten som en vane (basert på svarene dine på velvære undersøkelsen). En strek indikerer at aktiviteten ikke enda er en vane. Er det en vane for deg? Sjekkliste for daglige Wellness-vaner Spis fem eller mer porsjoner med frukt eller grønnsakeren? porsjon frukt er for eksempel et eple, en banan, ellet et glass juice. En grønnsaksporsjone er for eksempel en gulrot eller to spiseskjeer av erter eller mais Ha et variert kosthold med mat fra hver av de fem matgruppene: 1. Brød og frokostblandinger. Rundt en tredjedel av det daglige matinntaket ditt (fire til seks porsjoner) burde komme fra denne gruppen. Velg fullkorn, høyfiber og komplekse karbohydrater (som havre). Unngå å spise for mye sukker. 2. Frukt og grønnsaker. Igjen gjelder det for rundt en tredjedel av det daglige matinntaket ditt. 3. Melkeprodukter. Rundt en sjettedel av matinntaket ditt burde komme fra melk, egg og ost osv. 4. Kjøtt og fisk (bønner og belgfrukter hvis du er vegitarianer). Prøv å la noe fra denne gruppen stå for rundt en sjettedel av det daglige matinntaket ditt, og unngå rødtstekt kjøtt og fisk. 5. Fett og sukker. Spis sparsomt. Prøv å velge ummettet fett og virgin olivenolje. Spise lite og ofte? Spis regelmessige balanserte måltider som kombinerer proteiner komplekse karbohydrater. Dette vil forsikre en rolig og stødig utløsning av energi utover dagen. Lag mat på en sunn måte Prøv? å unngå å steke mat eller bruke for mye olje i matlagingen din? å bruke grillen, grillpanne eller ovnen er et sunnere alternativ. Drikk minst to liter væske om dagen Dette? er rundt åtte vanlige glass. Hvis kroppen din er dehydrert i løpet av dagen kan ytelsen din synke med ti prosent. Ikke drikk mer enn fire drikker per dag som inneholder koffein (te, kaffe eller cola).

31 Kontroller alkoholinntaket ditt? Alkohol øker kroppens lagring av fett. Alkohol har høyere energiinnhold (kalorier) enn sukker og inneholder nesten dobbelt så mange kalorier per gram enn fett. Overdrevet alkoholinntak er koplet til en rekke helseproblemer. Prøv å ikke drikk mer enn tre (kvinner) eller fire (menn) alkoholenheter per dag og ha minst en alkoholfri dag i uka. Et glass med vin (175 ml) = to enheter, en halvliter med øl (3? 3,5 prosent) = to enheter, en enkel shot (25ml) med sprit (40 prosent)en = enhet. Sov godt? For mye søvn kan gjøre deg slapp, mens for lite søvn kan senke prestasjonene dine. Å legge seg og stå opp til samme tid hver dag er en sunn vane. Kom deg ut i naturlig lys? Å komme seg ut i naturlig dagslys i minst minutter per dag øker vitamin D nivået ditt og utløser hormoner som får deg til å føle deg bedre. Gjør to positive valgdet? viktigste for å lykkes med endringer er evnen til å ta avgjørelser når arbeidet vårt for å ha det bra blir utfordret. Det er viktig å akseptere at å spandere oss selv på til tider og tilfeldige digresjoner er greit og en del av en velbalansert fremgangsmåte. Men nøkkelen til velværesuksess er å utvikle selvkontrollen til å ta avgjørelserinn som passer med de langsiktige målene dine når du står ovenfor en valgmulighet som er enklere kort på sikt.

32 2. Ditt fysiske aktivitetsnivã Fysisk aktivitet er en viktig del av god helse. Det anbefales at du utøver minst 30 minutter med moderat intenst trening på fem eller flere dager i uka. De 30 minuttene med aktivitet kan deles opp i 10 minutters seksjoner. Fysisk aktivitet med moderat intensitet defineres av perioder med aktivitet der du opplever: * en økning i pusten * en økning av pulsen som du kan føle, samt * en følelse av å være varm Dette kan inkludere hagearbeid, spasering og sykling, i tillegg til et strukturert treningsopplegg eller deltagelse i sport. Du kan se hvordan ditt fysiske aktivitetsnivå er sammenlignet med det anbefalte nivået ved hjelp av informasjonen nedenfor. Ditt fysiske aktivitetsnivã Nivà Anbefalt nivã Nivà 5 Hà yst aktiv Beskrivelse Helsefordeler Inaktiv Ingen Lettere aktiv Moderat aktiv Litt beskyttelse mot kroniske sykdommer. Kan vã re et steg pã veien til det anbefalte nivã et (nivã 3). I ferd med à oppnã eller à ha oppnã dd det anbefalte aktivitetsnivã et pã 30 minutter med fysisk aktivitet 5 ganger i uka. Meget beskyttet mot kroniske sykdommer. Minimal risiko for skader eller andre helseproblemer. 4 Veldig aktiv Maksimalt beskyttet mot kroniske sykdommer. Litt stã rre fare for skader og andre helseproblemer. 5 Hà yst aktiv Maksimalt beskyttet mot kroniske sykdommer. à kt fare for skader og andre mulige helseproblemer. Fra: Minst fem i uka. Bevis for innvirkningen fysisk aktiviet har og hvordan det pã virker helsen. En rapport fra Chief Medical Officer i Storbritannia. April 2004.

33 3. Hvordan du reiser til jobb - hverdagssport En måte å øke det fysiske aktivitetsnivået ditt og forbedre velværen din er å gå eller sykle jobb, til den grad det er mulig. Seksjonen nedenfor profilerer hvordan du reiser til jobb og gir deg feedback? dette kan inkludere forslag om hva du kan gjøre annerledes på vei til og fra jobb. De individuelle dataene vil bli oppsummert anonymt og delt med interesserte tredjeparter for å hjelpe de med å ta avgjørelser i fremtiden. Du går og bruker offentlig transport for å komme deg på jobb Godt jobbet, fortsett det gode arbeidet! Hvorfor? Dette er et sunt alternativ som vil hjelpe velværen din, den finansielle velværen din og miljøet. Husk atgå ved å fort I 15 minutter har du allerede gjort halve den daglige mengden moderat fysisk aktivitet som det anbefales at du utøver minst fem ganger i uka. Luften du puster når du går kan være opptil tre ganger mindre giftig enn luften i bilen fordi biler kjører midt på veien der forurensingen er mer konsentrert. Du har også utført enda en av de daglige velværevanene, nemlig å komme deg ut i naturlig lys,utløser noe som hormoner som får deg til å føle deg bra og øker energinivået ditt.

34 4. Vektkontroll Det finnes en rekke måter å måle om du har en sunn kroppsvekt med tankenåværende på den kroppsstørrelsen og vekten din. Vi har beskrevet to av disse metodene: BMI og måling av midjen. I seksjonen nedenfor finne du BMI-en din, en oversikt over midjestørrelse og en personlig kommentar basert på BMI-en din. BMI og midjestørrelse =21.60 BMI Vektkategori 18.5 eller mindre *Undervektig Normal Overvektig Fet Fet 40 eller høyere Sykelig overvektig Risiko for assosierte sykdommer Midje som er mindred Midje som er større enn enn eller på tommer (menn) eller tommer (menn) eller 35 tommer (kvinner). 35 tommer (kvinner). -Ikke tilgjengelig -Ikke tilgjengelig Økt Høy Høy Meget høy Meget høy Meget høy Ekstremt høy Ekstremt høy Kroppsmasseindeksen (BMI) er en måling av kroppsfett basert på høyde og vekt som gjelder for menn voksne og kvinner. Den er kalkulert ved å dele vekten din på høyden din opphøyd i andre. Resultatet vil være et tall mellom 15 og 50. Merk: Denne indeksen er en veiledning og kan ikke erstatte en medisinsk vurdering. Den er også upassende for kroppsbyggere, gravide kvinner, barn under 16 og de eldre. BMI = Ideelt område for å opprettholde trivsel. Dette indikerer at du har en helsemessig bra vekt i forhold til din høyde. Et program for å kontrollere om eventuelle endringer angående din vekt er anbefalt. Skulle endringer starte å skje, vil du trenge å benytte deg av Wellness metoder som opprettholder din egen trivsel.

35 Generelle Wellness Ressurser Generelle Wellness Ressurser WellKom har laget en veiledning som gir deg en liste over nettsider og andre ressurser som er relatert til helse og velvære. Veiledningen inkluderer en liste over innovative produkter som er tilgjengelige fra WellKom. For å laste ned veiledningen hold inne ctrlog trykk her. TEXT2 SECTION8 Målsettninger Målsettninger Etter å ha reflektert over profilen din og velværeressursene du har fått kan det hende ønsker du å skrive ned målene og handlingene dine. Målsetting er en viktig del av å gjøre forandringer. å Fo laste ned målsettingsmalen vår hold inne ctrl og trykk her. Ressursheftet vårt vil hjelpe deg med å skrive ned et oppnåelig og motiverende mål. For å laste ned målsettingsressursheftet vårt hold inne ctrl og her trykk