KONSEKVENSUTREDNING ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK

Transkript

1 Oppdragsgiver Arena Nord AS Rapporttype Konsekvensutredning KONSEKVENSUTREDNING ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK

2

3 ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK 3 (16) KONSEKVENSUTREDNING KONSEKVENSUTREDNING ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Detaljreguleringsplan Myrdal Idrettspark Dokument nr.: 02 Filnavn: Konsekvensutregning Dato Utarbeidet av KRJ Kontrollert av OAV Godkjent av Arena Nord AS Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Folke Bernadottes vei 50 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T F

4 4 (16) ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK INNHOLD 1. UTREDNING IHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Innledning Alternativer Begrepsavklaring Metode Sammenstilling av konsekvens Tema UTREDNINGSTEMA Landskapsbilde/Bybilde Trafikk og parkering OPPSUMMERING Sammenstilling av konsekvenser Positive konsekvenser Negative konsekvenser Avbøtende tiltak Rambøll

5 ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK 5 (16) 1. UTREDNING IHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER 1.1 Innledning Formålet med konsekvensutredningen er å gi en oversikt over virkningene av tiltaket som helhet og sikre at hensyn til miljø og samfunn er tatt i betraktning. Konsekvensutredningen skal også redegjøre for mulige løsninger for å avbøte eventuelle negative konsekvenser for omgivelsene. Konsekvensutredningen er utarbeidet i henhold til planprogram sist revidert og fastsatt , og i henhold til forskrift om konsekvensutredninger gjeldende fra Tema for konsekvensutredningen er fastlagt i planprogrammet. Konsekvensutredningen bygger på eksisterende kunnskap og innhenting av nødvendige nye opplysninger og registreringer. Det er oppgitt kilder under hvert utredningstema. Statens vegvesens håndbokserie fikk nye nummer , og håndbok V712 erstatter håndbok 140. Det faglige innholdet er uendret. Det er kun håndboknummeret på forsiden og kryssreferanser som er endret. 1.2 Influensområdet Influensområdet er definert for hvert enkelt utredningstema. 1.3 Alternativer Planforslagets innhold skal utformes med bakgrunn i Idrettsplan for Bergen kommune jf. politisk vedtak om oppstart av planarbeidet (byrådssak 1084/15). Som følge anses det heller ikke som aktuelt å utarbeide en konsekvensutredning som viser alternativer med hensyn til omfang av utbyggingen. Det legges som følge til grunn at konsekvensutredningen vil omfatte planforslaget med eksisterende situasjon som sammenligningsgrunnlag. 1.4 Begrepsavklaring Verdi, omfang og konsekvens er sentrale begrep under vurdering og analyse av konsekvenser. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Det skal gjøres verdivurderinger av de avgrensete miljøene eller områdene som kan bli berørt av tiltaket. Verdivurderinger gjøres som regel tidlig i planprosessen fordi de gir viktig informasjon i forbindelse med alternativsøk. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Ramboll

6 6 (16) ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene. Omfanget vurderes for de samme miljøene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0, det vil si dagens situasjon. Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens. 1.5 Metode Statens vegvesens håndbok V712 er lagt til grunn for konsekvensutredningen. Den legger opp til følgende faser. Datagrunnlag - registreringer/informasjon Verdivurdering av miljø eller område, som er basert på nasjonale mål og retningslinjer, vurderes på en tredelt skala: liten, middels, stor Generelt er verdivurderinger for de ulike utredningstema gjort på grunnlag av offentlig kartgrunnlag, databaser, rapporter, utarbeidede analysekart, samt nytt kartmateriale fremskaffet fra lokalt hold. Det er også gjort vurderinger på grunnlag av fotomateriale og flere befaringer i planområdet. Omfangsvurdering av konkret tiltak i forhold til miljø eller område det ligger i, vurderes på en femdelt skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Konsekvens er en sammenstilling av verdien av et område og omfang av planlagt tiltak i det angitte området, sett i forhold til temaet som utredes, jf. figur 1.1 konsekvensvifte. Sammenstilling av konsekvensene gjøres til slutt, gjerne i tabellform og en tekstdel med fokus på hvor konfliktene ligger, og negative og positive virkninger Rambøll

7 ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK 7 (16) Figur 1.1 Konsekvensvifte, der konsekvens (t.h.) fremkommer ut fra vekting av verdi og omfang. Kilde: Statens vegvesen håndbok V Sammenstilling av konsekvens For temaer hvor vern er det viktigste aspektet, som for eksempel kulturminner og biologisk mangfold, vil det sjelden være positive konsekvenser av et tiltak. Verdier går varig tapt, og det er vanskelig å bedre kvaliteten på for eksempel et kulturmiljø i forbindelse med et nytt tiltak. Det kan dog tenkes positive konsekvenser som følge av trafikkreduksjon. Dette innebærer at den samlede konsekvensen ved sammenstilling av konsekvenser for disse temaene sjelden vil være en avveining mellom fordeler og ulemper, men en sammenstilling av ulike grader av negative konsekvenser. Den samlede konsekvensen vil derfor ofte være lik den alvorligste konsekvensen for tiltakene, med mindre denne konflikten utgjør en liten del av alle konsekvensene et tiltak medfører. For temaer som grønnstruktur og friluftsliv hvor det viktigste aspektet er på hvilken måte tiltaket bidrar til å forme og endre omgivelsene, mer enn verneaspektet, vil det kunne være både positive og negative konsekvenser. Ramboll

8 8 (16) ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK Dersom verdier går tapt ett sted, kan de erstattes et annet sted, og områder som endres kan få nye kvaliteter som er like gode eller bedre enn de eksisterende. Det er også av betydning hvor store deler av tiltakene de ulike konsekvensene berører. Dette innebærer at den samlede konsekvensen ved sammenstilling av konsekvenser for disse temaene i stor grad vil være et resultat av en avveining mellom fordeler og ulemper, samt en vurdering av hvor stor utstrekning de ulike konsekvensene har. Konsekvensen vil derfor ofte være mindre negativ enn den alvorligste konsekvensen for tiltaket. 1.7 Tema Planprogrammet fastslår at følgende tema skal utredes: 1. Landskapsbilde/bybilde 2. Trafikk og parkering 3. Energiløsning og energiforbruk 2. UTREDNINGSTEMA 2.1 Landskapsbilde og bybilde Temaet landskapsbilde/bybilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av tiltak. I denne konsekvensutredningen er det valgt å differensiere begrepene «landskapsbilde» og «bybilde». Landskapsbildet tar for seg visuelle og estetiske verdier i landskapet, både det uberørte landskapet og vegetasjon, samt det bebygde landskapet. Målet med å utrede tema landskapsbilde er å sikre at det tas hensyn til landskapet ved planleggingen og at stedskarakteren og identitet blir vernet og pleiet. Det vil være viktig å se på nær- og fjernvirkning av tiltaket i landskapsbildet. En vanlig definisjon av landskap er et område som er formet under påvirkning fra og samspillet mellom naturlig og menneskelige faktorer. Begrepet landskapsbilde brukes i denne sammenheng om de visuelle omgivelsene. Det er et hovedmål å sikre representative og sjeldne landskapstyper og verne stedskarakter og identitet. I begrepet bybilde er det her fokusert på hvordan området etter endt utbygging forholder seg til eksisterende bebyggelse og funksjoner, og samspillet mellom disse både visuelt og fysisk. I henhold til planprogrammet skal konsekvensutredningen for landskapsbilde/bybilde omfatte følgende utredningspunkter: - Kartlegging av dagens landskapskarakter. - Vurdering av tiltakets innvirkning på landskapsopplevelsen. - Plassering og utforming av bebyggelsen - Idrettsparkens visuelle og funksjonelle kobling til Åsane sentrum. Influensområdet for utredningstemaet settes til planområdet med tilliggende områder som har god visuell kontakt med idrettsparken. Rambøll

9 ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK 9 (16) Verdi Planområdet består stort sett av opparbeidede flater der den største delen av området fremstår som planert og definert, med to kunstgressbaner, én grusbane og én grusplass for parkering som ligger i umiddelbar nærhet til hverandre uten å brytes opp av bygningsstrukturer eller topografiske høydeforskjeller. Idrettsparken er tydelig avgrenset av en skråning i sør/vest med et skogkledt område som skråner flere titalls meter høyere i terrenget enn idrettsparken (opp til 45 meter høydeforskjell). Mot øst munner parken ut i et torvlandskap og har en glidende overgang mot Myrdalshovden, som ligger ca. 40 meter høyere enn planområdet. Mot nord er Myrdalsvegen en naturlig avgrensning før landskapet stiger opp mot 70 meter («Egga»), mens mot nordvest er det også en brå terrengovergang på flere høydemeter mot eksisterende barnehage og boligbebyggelse som danner et tydelig skille i landskapet. En håndfull mindre bygninger (enebolig, gårdsbruk, garasje), samt tre mindre koller, ligger langs en akse sør i planområdet i retning SØ-NV og danner en visuell barriere/avgrensning mot nordøst og skaper samtidig, sammen med Vestlandshallen, noen mindre og intime rom i passasjen inn til Myrdal idrettspark. Vestlandshallen, med takhøyde på over 20 meter, er et dominerende volum som står i kontrast til flaten. Siden hallen ligger opp mot åskammen i vest bryter den ikke vesentlig med flaten som helhet, men bidrar likevel til noe redusert sikt i aksen SØ-NV. Myrdal stadion ligger i utkanten av idrettsparken, i en sone ut mot veginfrastruktur og senterområder. Vestlandshallen bidrar til å isolere Myrdal stadion fra de øvrige fotballbanene. Myrdal stadion har i dag kun tribuneanlegg på langsiden mot sørvest, som er tilpasset terrenget og har ikke takoverbygg. Dette gir kamparenaen et mildt uttrykk i landskapsbildet og fremstår som en flate mellom U-Pihl skole, åskammen i vest og Vestlandshallen. Det er i dag stor byggeaktivitet nord for planområdet, og store deler av torvlandskapet mellom planområdet og Myrdalsvegen vil i de kommende årene bygges om til boligområde bestående hovedsakelig av blokkbebyggelse («Lonaparken» m.m.). Dette vil bidra til å definere avgrensningen til idrettsparken i større grad enn i dag, og utbyggingen vil også bidra til å endre dagens landskapsog bybilde. Idrettsparken fremstår i dag som åpen og oversiktlig når man ankommer fra sør, nord eller nordøst. Landskapsbildet er vurdert å ha middels verdi. Planområdet ligger rett vest for Åsane senter, som består av handlesentre, kirke, skole, barnehage m.m. Senterområdet har urbant preg, men er tungt påvirket av veginfrastruktur og overflateparkering. Siden planområdet ligger til dels i utkanten av annen bebyggelse tilknyttet Åsane senter og hovedvegsystemer vurderes områdets totale verdi for bybildet i området som middels til liten. Landskapsbilde: Liten Middels Stor Bybilde: Liten Middels Stor Ramboll

10 10 (16) ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK Alternativ 1: Full utbygging av idrettshaller og relokalisering av Myrdal stadion - Omfang Realisering av planforslaget vil medføre vesentlige endringer av parkens utforming. Planen legger opp til at det kan etableres en delvis sammenhengende bygningsmasse som strekker seg fra Vestlandshallen og nordover til eiendomsgrensen til gnr./bnr. 188/494. Eksisterende kunstgressbane i nordøst vil erstattes av nye Myrdal stadion, som innebærer at dekket flyttes ca. 10 meter sørover, og banen vil ha mulighet for tribuneseksjoner på alle sider, med hovedtribune integrert i flerbrukshallen i vest. Det vil også bli en større grad av bearbeiding av flatene i idrettsparken. Grusplassen i nord utvides til en større, asfaltert parkeringsflate med omkringliggende gangsystemer. I sentrum av området dannes et knutepunkt med inngang til flerbrukshall, gatetun, oppstillingsplass for spillerbusser og flere anlegg for utendørsaktivitet. Gangvegsystemene vil legges noe om og terrenget vil justeres slik at høydeovergang til tilgrensende boligfelt i nord blir naturlig. Parkens søndre del vil i større grad omformes med mer definert veginfrastruktur og trafikklogistikk. Omfanget av utbyggingen tilsier at området vil få et endret og mer bearbeidet preg men samtidig vil områdets funksjon som idrettsareal videreføres. Den overordnede vurderingen av tiltakets omfang er vurdert til litt negativt for landskapsbildet/bybildet primært som følge av at utnyttelsen økes og nye volumer skal etableres i parken. Stort negativt Middels neg. Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Alternativ 1: Full utbygging av idrettshaller og relokalisering av Myrdal stadion - Konsekvenser Kartlegging av dagens landskapskarakter Det vises til stedsanalyse datert Dette dokumentet følger planforslaget, med vedleggsnummer 3. Vurdering av tiltakets innvirkning på landskapsopplevelsen (landskapsbilde) Eksisterende og fremtidig bebyggelse nord og nordvest for planområdet vil i størst grad påvirkes av idrettsparkens utforming i form av visuell permeabilitet, følelse av åpenhet og silhuettvirkning. Det er en rekke volumer av betydelig størrelse som skal etableres i planområdet. Idrettshaller har tradisjonelt et tungt og massivt uttrykk, og dette kan bidra til å svekke områdets åpenhet og medføre at det dannes en tydeligere vegg/barriere mot vest. De forslåtte lokaliseringene av idrettsanleggene vurderes som de mest gunstige landskapsmessige plasseringene for nye haller i området. Ved å legge hallene opp mot terrenget i overgangssonen mellom flaten til Myrdal idrettspark og skråningen i vest, slik det er skissert i planen, reduseres de visuelle og fysiske effektene slike tunge volumer kan gi. Siden Vestlandshallen i dag er så dominant i landskapsbildet, og vil etter endt utbygging fortsatt være blant de høyeste byggene, reduserer dette de visuelle uttrykkene som de nye hallene gir. Tiltaket vil også endre landskapsbildet gjennom terrenginngrep og endre opplevelsen av å ferdes i grøntdraget vest for planområdet. Plassering og utforming av bebyggelsen Rambøll

11 ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK 11 (16) I planarbeidet er det gjort analyser av hvor det er mest hensiktsmessig å lokalisere de nye anleggene, ut ifra en helhetsvurdering. Deretter ble fire ulike alternativer for utbyggingskonsept vurdert nærmere. Av hensyn til landskapets karakter, eksisterende og fremtidige ferdselsårer, fremtidig utbygging av Lonaparken, grunnforhold m.m. ble det vurdert at nye bygninger burde legges langs skråningen mot sør/vest. Slik kan det åpne rommet sentralt i planområdet bevares. Fire mulige utbyggingskonsepter ble nærmere analysert: Alt. 1) Ishall, turnhall, klatrehall, flerbrukshall og ishall legges som en sammenhengende bygningsmasse som begynner nordvest for Vestlandshallen og strekker seg over deler av grusbanen og over kunstgressbanen i NV. Alternativet legger opp til at Myrdal stadion videreføres der den ligger i dag. - Fordeler: Myrdal stadion kan oppgraderes uavhengig av etablering av idrettshaller, samlokalisering av funksjoner - Ulemper: Myrdal stadion inngår ikke i konseptet og kan i begrenset grad videreutvikles, begrensede muligheter for å anlegge parkeringsplasser, kan medføre trafikk inn i området, én av de eksisterende kunstgressbanene må fjernes. Alt. 2) Det legges opp til at Myrdal stadion flyttes og legges på taket til curlinghall og turnhall, helt NV i planområdet (der kunstgressbane ligger i dag). Flerbrukshall og klatrehall etableres mellom Vestlandshallen og øvrige nye haller. - Fordeler: Arealbesparende, kunstgressbanen som fjernes som følge av tiltaket kan reetableres der Myrdal stadion ligger i dag, samlokalisering av funksjoner - Ulemper: Teknisk krevende, begrensede muligheter for å anlegge parkeringsplasser, kan medføre trafikk inn i området. Svært kostbar løsning. Alt. 3) Myrdal stadion flyttes til planområdets NV hjørne. Mellom denne og Vestlandshallen legges ishallen, mens flerbrukshall, turnhall og klatrehall etableres der Myrdal stadion ligger i dag. Flerbrukshall med parkeringsanlegg under bakken. - Fordeler: Myrdal stadion kan oppgraderes, flerbrukshall, turnhall og klatrehall ligger i umiddelbar nærhet til nye Åsane videregående skole, området kan i stor grad holdes bilfritt, parkeringsanlegg kan etableres under flerbrukshall. - Ulemper: Oppgradering av Myrdal stadion kan ikke gjennomføres umiddelbart, én av de eksisterende kunstgressbanene må fjernes. Største terrenginngrep av alternativene. Overskridelse av eiendomsgrenser. Kostbar løsning. Alt. 4) Ishall, turnhall, klatrehall, flerbrukshall og ishall legges som en sammenhengende bygningsmasse som begynner nordvest for Vestlandshallen og strekker seg over deler av grusbanen og over kunstgressbanen i NV. Myrdal stadion omgjøres til treningsbane og ny stadion etableres i nord. - Fordeler: Samlokalisering av funksjoner, ny myrdal stadion, økonomisk og teknisk gjennomførbart - Ulemper: Manglende nærhet mellom flerbrukshall og ny Åsane videregående skole. Etter en vurdering av fordeler og ulemper ved de ulike alternativene ble alternativ 4 ansett som den totalt sett beste løsningen og er videreført i planarbeidet. Konsekvensene for landskapsbildet vurderes som litt negativt. Idrettsparkens visuelle og funksjonelle kobling til Åsane sentrum (bybilde) Ramboll

12 12 (16) ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK Planforslaget legger opp til å flytte Myrdal stadion fra sin «periferilokalitet» i forhold til Myrdal idrettspark til planområdets nordvestre hjørne. Dette grepet bidrar til å innlemme Myrdal stadion i større grad med de øvrige idrettsfunksjonene som området skal omfatte og vil samtidig styrke opplevelsen av planområdet som en definert arena for sport og fritidsaktiviteter. Flytting av Myrdal stadion og samlokalisering av funksjonene vurderes som positivt for bybildet og opplevelse av Myrdal idrettspark. Ny flerbrukshall er planlagt etablert nord for Vestlandshallen, i randsonen av idrettsparken. Bakgrunn for valgt lokasjon for flerbrukshallen er blant annet at den vil ligge i umiddelbar nærhet til nye Myrdal Stadion og Vestlandshallen. Da kan vi dra nytte av fellesfunksjoner som blant annet garderober og inngangsparti. Etablering av flerbrukshall i nord vil være gunstig i forhold til det visuelle inntrykket. Her etableres bygget inn mot skråningen i bakkant og demper virkningen av den store bygningsmassen. Man kan bygge videre på sentrumsområdet som er etablert ved Åsane senter og skape en tydeligere forbindelse mellom Myrdal idrettspark og omkringliggende funksjoner sør for planområdet, herunder «Kulturaksen» mellom flerbrukshallen og U. Pihl videregående skole, barnehagen og Åsane Kirke. Dette resulterer i en liten positiv effekt for bybildet. Utbyggingen av hallene medfører at det må etableres skjæringer i eksisterende skråning. Skjæringene vil dekkes av bebyggelsen, men det vil være behov for sikringstiltak/gjerder i skogområdet nordvest for planområdet. Oppsummering konsekvenser landskapsbilde og bybilde Konsekvens: Liten negativ konsekvens for landskapsbildet (-) Liten positiv effekt for bybildet (+). Oppsummering konsekvenser landskapsbilde og bybilde Konsekvens: Liten negativ konsekvens for landskapsbildet (-) Liten positiv effekt for bybildet (+). 2.2 Trafikk og parkering Temaene trafikk og parkering omfatter vurdering av de foreslåtte atkomstene til planområdet og utreding av de trafikale konsekvensene av utbyggingen med hensyn på kapasitet, fremkommelighet og sikkerhet. I henhold til planprogrammet skal konsekvensutredningen omfatte følgende utredningspunkter: - Kapasitet og standard for de kommunale vegene Åsane senter og Myrdalsvegen. - Trafikksikkerhet - Tilrettelegging for gående og syklende, tiltak for å prioritere disse trafikantgruppene. Punktet dekker både tilrettelegging frem til, og i gjennom området. - Parkeringsbehov hverdagssituasjon og pressituasjon. - Etableringer av løsninger som fremmer redusert bruk av privatbil. - Plassering av parkeringsanlegg. Rambøll

13 ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK 13 (16) - Transportfordeling Myrdalsvegen og Åsane senter veg. - Andel trafikk som tillates inn i området. - Interntransport Det er utarbeidet en trafikkutredning som beskriver eksisterende situasjon og situasjon etter endt utbygging. Rapporten er bygget opp omkring temaene fastsatt i planprogrammet, og det henvises til rapporten for utfyllende informasjon. En oppsummering av konsekvenser for trafikk og parkering listes opp her. Trafikkmengde Liten negativ konsekvens. Bruken av Myrdal idrettspark er ventet å bli doblet etter endt utbygging, som vil medføre en fordobling av gjennomsnittlig trafikkmengde gjennom Åsane senter veg fra ÅDT til Trafikkmengden i Myrdalsvegen (ÅDT 4 000) vil i daglig bruk være mer eller mindre uendret, da økt trafikk langs Myrdalsvegen primært vil være knyttet til kampdager på nye Myrdal stadion. Den generelle trafikkveksten er relativ moderat, men det kan og vil oppstå tilfeller med parallelle arrangementer i Myrdal idrettspark som medfører betydelige mengder kjøretøyer i området samtidig. I slike situasjoner vil presset på omkringliggende parkeringsarealer øke. Gående og syklende Liten positiv konsekvens. I planforslaget er det lagt vekt på å videreføre og videreutvikle dagens ferdselsårer for gående og syklende. Landskapsrommene i forkant av nye idrettshaller vil utformes på myke trafikanters premisser, for å skape trafikksikre og lett tilgjengelige tilkomster og gang- og sykkelveier. Biltrafikk vil holdes adskilt fra idrettsparken, med parkering i randsoner og parkeringsanlegg. Kollektivtrafikk Ingen vesentlige konsekvenser. Nye idrettsanlegg vil øke områdets attraktivitet, både for lokalbefolkning og for øvrige innbyggere i kommunen. Det er lagt opp til at kollektivtransport skal stå for en vesentlig andel av transportvolumet, men planforslaget baseres ikke på endringer av kollektivtilbudet. Planområdet kan i fremtiden også betjenes av en evt. bybanetrasé gjennom Åsane. I planen tilrettelegges det for oppstillingsplass for ekstraordinær busstransport (spillerbusser, ekstraruter etc.) tilknyttet idrettsplassen. Adkomster Ingen vesentlige konsekvenser. Det vil ikke legges opp til nye kjøreadkomster i reguleringsplanen. Eksisterende adkomster hhv. via Myrdalsvegen og Åsane senter videreføres. Adkomstene vil være utformet i henhold til håndbok N-100, med kurvatur og siktsoner. Dagens vegnett er i henhold til trafikkanalysen godt rustet til trafikkveksten som følge av utvikling av Myrdal stadion. Parkering Parkeringssituasjonen er i dag kaotisk ved arrangementer i Vestlandshallen. Det parkeres utenfor hallen, langs Åsane senter veg (kantparkering) og rundt rabatten som ligger mellom Vestlandshallen og Myrdal stadion. Bilparkering er i planforslaget forutsatt løst i 2 separate p- plasser på bakkeplan. Ny parkeringsløsning vil bidra til å organisere parkeringen og samtidig adskille privatbiler fra selve idrettsparken. Ny løsning stopper bilene i randsonen av anlegget og sikrer at bilene ikke trekkes inn i anlegget og skaper farlige situasjoner. Adkomst inn til anlegget for nyttekjøretøy og spillerbusser etc. reguleres av bom. Ramboll

14 14 (16) ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK Oppsummering Gjennomføring av planforslaget vil medføre økt trafikkmengde langs Åsane senter veg, og en økning i antall gående og syklende til og fra området. Eksisterende vegnett har tilfredsstillende kapasitet til å håndtere trafikkveksten og det er vurdert at det ikke er nødvendig med opprustning av kjørevegsystemer. Planforslaget viser i midlertidig en oppgradering av siste del av Åsane senter veg frem til Vestlandshallen. Liten Middels Stor Temaene trafikk og parkering omfatter vurdering av de foreslåtte atkomstene til planområdet og utreding av de trafikale konsekvensene av utbyggingen med hensyn på kapasitet, fremkommelighet og sikkerhet. I henhold til planprogrammet skal konsekvensutredningen omfatte følgende utredningspunkter: - Kapasitet og standard for de kommunale vegene Åsane senter veg og Myrdalsvegen. - Trafikksikkerhet - Tilrettelegging for gående og syklende, tiltak for å prioritere disse trafikantgruppene. Punktet dekker både tilrettelegging frem til, og i gjennom området. - Parkeringsbehov hverdagssituasjon og pressituasjon. - Etableringer av løsninger som fremmer redusert bruk av privatbil. - Plassering av parkeringsanlegg. - Transportfordeling Myrdalsvegen og Åsane senter veg. - Andel trafikk som tillates inn i området. - Interntransport Det er utarbeidet en trafikkutredning som beskriver eksisterende situasjon og situasjon etter endt utbygging. Rapporten er bygget opp omkring temaene fastsatt i planprogrammet, og det henvises til rapporten for utfyllende informasjon. En oppsummering av konsekvenser for trafikk og parkering listes opp her. Trafikkmengde Liten negativ konsekvens. Bruken av Myrdal idrettspark er ventet å bli doblet etter endt utbygging, som vil medføre en fordobling av gjennomsnittlig trafikkmengde gjennom Åsane senter veg fra ÅDT til Trafikkmengden i Myrdalsvegen (ÅDT 4 000) vil i daglig bruk være mer eller mindre uendret, da økt trafikk langs Myrdalsvegen primært vil være knyttet til kampdager på nye Myrdal stadion. Den generelle trafikkveksten er relativ moderat, men det kan og vil oppstå tilfeller med parallelle arrangementer i Myrdal idrettspark som medfører betydelige mengder kjøretøyer i området samtidig. I slike situasjoner vil presset på omkringliggende parkeringsarealer øke. Gående og syklende Liten positiv konsekvens. I planforslaget er det lagt vekt på å videreføre og videreutvikle dagens ferdselsårer for gående og syklende. Landskapsrommene i forkant av nye idrettshaller vil utformes på myke trafikanters premisser, for å skape trafikksikre og lett tilgjengelige tilkomster og gang- og sykkelveier. Biltrafikk vil holdes adskilt fra idrettsparken, med parkering i randsoner og parkeringsanlegg. Rambøll

15 ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK 15 (16) Kollektivtrafikk Ingen vesentlige konsekvenser. Nye idrettsanlegg vil øke områdets attraktivitet, både for lokalbefolkning og for øvrige innbyggere i kommunen. Det er lagt opp til at kollektivtransport skal stå for en vesentlig andel av transportvolumet, men planforslaget baseres ikke på endringer av kollektivtilbudet. Planområdet kan i fremtiden også betjenes av en evt. bybanetrasé gjennom Åsane. I planen tilrettelegges det for oppstillingsplass for ekstraordinær busstransport (spillerbusser, ekstraruter etc.) tilknyttet idrettsplassen. Adkomster Ingen vesentlige konsekvenser. Det vil ikke legges opp til nye kjøreadkomster i reguleringsplanen. Eksisterende adkomster hhv. via Myrdalsvegen og Åsane senter videreføres. Adkomstene vil være utformet i henhold til håndbok N-100, med kurvatur og siktsoner. Dagens vegnett er i henhold til trafikkanalysen tilfredsstillende rustet til trafikkveksten som følge av utvikling av Myrdal stadion. Parkering Parkeringssituasjonen er i dag kaotisk ved arrangementer i Vestlandshallen. Det parkeres utenfor hallen, langs Åsane senter veg (kantparkering) og rundt rabatten som ligger mellom Vestlandshallen og Myrdal stadion. Bilparkering er i planforslaget hovedsakelig forutsatt løst i parkeringsplass i randsonene av idrettsparken, med parkeringsplass i nord til ny stadion og nye haller, mens Vestlandshallen og treningsbane får parkeringsplass i øst. Oppsummering Gjennomføring av planforslaget vil medføre økt trafikkmengde langs Åsane senter (veg), og en økning i antall gående og syklende til og fra området. Eksisterende vegnett har tilfredsstillende kapasitet til å håndtere trafikkveksten og det er vurdert at det ikke er nødvendig med opprustning av kjørevegsystemer. Liten Middels Stor 3. OPPSUMMERING 3.1 Sammenstilling av konsekvenser Tabellen under viser konsekvensene samlet for alle tema. Tema Landskapsbilde Bybilde Verdi Liten Middels Stor Omfang Lite Stort Middels el. negativt neg. intet Middels Stort positivt positivt Konsekvens Middels negativ (-) Middels positiv (+) Ramboll

16 16 (16) ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK Trafikk og parkering Lite eller ingen Tabell 1 Sammenstilling av konsekvenser for alle utredningstemaene. 3.2 Positive konsekvenser Utbygging av Myrdal idrettspark vil videreutvikle området med kvaliteter som forbedrer spekteret av fritidsaktiviteter for bydelen og således øke områdets attraktivitet og funksjon som målpunkt. Planforslaget viderefører intensjonene i Idrettsplanen for Bergen og styrker mulighetene for å bedrive idrett og fysisk aktivitet, ikke bare for lokalbefolkningen, men også for byen som helhet. Ved å tilrettelegge for organisert og uorganisert idrett, både innomhus og utomhus, åpner planforslaget for at flere ulike målgrupper kan bruke idrettsparken. Planforslaget legger opp til en idrettspark som er utformet på myke trafikanters premisser, med gang- og sykkelveger, naturstier og fortau. Privatbiler holdes atskilt fra kjerneområdet og parkeringssituasjonene ved Vestlandshallen vil bli vesentlig forbedret med parkeringsplass på bakkeplan ved gamle og nye Myrdal Stadion. Flytting av Myrdal stadion åpner opp for en betydelig oppgradering av anlegget som ellers ikke ville vært mulig dersom dagens lokasjon ble videreført. 3.3 Negative konsekvenser Tiltaket vil medføre noe økt trafikk i området, med en fordobling av års-døgn-trafikk gjennom Åsane senter (veg). Ved store, eller parallellgående, arrangementer, vil transportvolumet til og fra området øke med de negative ringvirkninger dette har (støy, trafikksikkerhet, forurensning etc.). Utbyggingen er vurdert å ha en liten negativ effekt på dagens landskapsbilde siden idrettshallene er store bygninger som vil sette sitt preg på området og endre landskapskarakteren gjennom terrenginngrep og store volumer/siktreduksjon. De visuelle effektene vil få størst konsekvenser for den planlagte bebyggelsen for Loneparken som vil ligge i umiddelbar nærhet til idrettsparken. 3.4 Avbøtende tiltak Landskapsbilde/bybilde: - Beplanting av fyllinger langs vegen - Plassere bebyggelse slik at silhuettvirkning blir minimal - Farge- og materialbruk som demper bebyggelsens karakter i terrenget Trafikk og parkering - Prioritere trafikksikkerhet gjennom å tilrettelegge for bilfri idrettspark med gode gang- og sykkelforbindelser - Parkering i angitte p-plasser vil organisere og regulere parkering og trafikk ved Vestlandshallen - Kantstein på begge sider av kjørebanen kan bidra til å redusere kantparkering - Adskille nyttekjøring og persontransport - Tydelig skilting av parkeringsplasser/parkeringsområder. Rambøll