Bergen Klatreklubb P.B 922, 5808 Bergen INNSPILL TIL NY IDRETTSMELDING FRA BERGEN KLATREKLUBB

Transkript

1 Bergen Klatreklubb P.B 922, 5808 Bergen INNSPILL TIL NY IDRETTSMELDING FRA BERGEN KLATREKLUBB Bergen Klatreklubb ønsker med dette å komme med innspill til arbeidet med en ny idrettsmelding. Vi foreslår at det i den kommende meldingen prioriteres et nytt byovergripende klatreanlegg. I dette innspillet ønsker vi å dokumentere behovet for et slikt anlegg og legge frem et konkret forslag til arealrammer for et slikt anlegg. Vi oversender også en skisse til romprogram samt en skisse til funksjonsdiagram dette er utarbeidet i samarbeid med arkitektfirmaet Ihuga. Vennlig hilsen Gisle Andersen (Leder) Mobil: INNHOLD BAKGRUNN... 2 Beskrivelse av kapasitetsunderskuddet pr Organisert barne og ungdomsklatring... 2 Mosjonistklatrere... 3 Aktive utøvere... 3 Kurstilbud og annen organisert aktivitet... 3 Funksjonshemmede... 4 Arealrammer for ett nytt anlegg sett i sammenheng med dagens arealunderskudd... 4 Kostnadsramme... 5 Beliggenhet... 5 Finansiering og driftsform... 6 Gjenbruk av eksisterende klatreareal og omdisponering av arealet i Bergenshallen... 6 PROSJEKTERINGSGRUNNLAG... 7 Om prosjekteringsgrunnlaget... 7 Overordnede forutsetninger... 7 Definering av behov for klatreareal m.m... 7 Romprogram... 9 Funksjonsdiagram

2 BAKGRUNN Bergen Klatreklubb (BKK) har i dag tilholdssted i Bergenshallen. Klatreveggen stod ferdig i 1999 og har status som fylkesidrettsanlegg. BKK har etter avtale med Idrettsetaten ansvaret for driften av klatrearealene. De siste to tiårene har antall aktive klatrere blitt mangedoblet og særlig det siste tiåret har en rekke nye brukergrupper har vokst frem. I 2003 nedsatte årsmøtet i Bergen Klatreklubb en Veggutviklingskomite. Komiteen så først på mulighetene for å forbedre eksisterende klatrerom og klatreareal i Bergenshallen. Dette førte til at klubben på dugnad bygde ut mer klatreareal i klatrerommet i Bergenshallen i Videre har komiteen sett på mulighetene for å utvide dagens hall. En utvidelse av eksisterende hall er mulig og Bergen Klatreklubb laget i 2006 en skisse over hvordan dette kan gjøres ved å bygge på Bergenshallen. Etter å ha arbeidet videre med denne planen er konklusjonen at den beste løsningen på lengre sikt er å la andre aktiviteter overta de arealene Bergen klatreklubb disponerer i dag, mens klatretilbudet i Bergen relokaliseres og optimaliseres. Hovedårsaken er at det ikke er plass til det nødvendige arealet i området rundt den eksisterende klatrehallen. På lengre sikt vil en utvidelse av dagens hall derfor ikke være tilstrekkelig. BKK har derfor blitt utfordret av idrettsetaten til å skissere rammene for et nytt klatreanlegg som kan gi et allsidig klatretilbud til byens befolkning de neste tiårene. BKK foreslår å bygge ett nytt stort byovergripende klatreanlegg istedenfor å etablere en ny vegg for å dekke opp kapasitetsunderskuddet finnes i dag. Det finnes allerede flere skoler o.l. med mindre klatre og buldrevegger. Disse gir et lavterskeltilbud i bydelene og utfyller på en god måte det komplette klatreanlegget med internasjonale mål som vi skisserer. Av hensyn til det sosiale og treningsfaglige miljøet er imidlertid viktig å ha en felles arena for klatresporten i Bergensregionen. Videre er det verdt å ta med i vurderingen at klatreveggen i Bergenshallen i løpet av neste tiårsperiode uansett må rehabiliteres i betydelig grad. Samtidig vil en flytting av den eksisterende konstruksjonen frigjøre omlag 600 kvm i Bergenshallen som kan brukes av andre idrettslag. Beskrivelse av kapasitetsunderskuddet pr Bergen Klatreklubb disponerer i dag et hovedklatrerom med gulvareal på 160 kvm og et klatreareal på ca. 500 kvm. I tillegg disponerer klubben et buldrerom med et gulvareal på ca. 18 kvm og et kontor av tilsvarende størrelse. Klubben har rundt 500 medlemmer, hvorav halvparten er under 18 år. Dagens kapasitetsunderskudd rammer alle brukergruppene i hallen. En beskrivelse av behovet for de ulike brukergruppene gir føringer for hvilke rammer en ny klatrehall bør ha. Organisert barne og ungdomsklatring Klubben har i dag fem ungdomsgrupper. Gruppene gir et klatretilbud til 60 barn og ungdommer i alderen 12 til 16 år. Hver gruppe ledes av to instruktører som ivaretar sikkerheten. I tillegg har klubben en satsingsgruppe for ungdommer som ønsker å trene mer systematisk og målrettet. Etterspørselen etter dette tilbudet er svært stor. Vi annonserer ikke tilbudet, men har likevel rundt 250 på venteliste. Siden ventelisten er såpass lang er det mange som velger å ikke registrere seg. En utvidelse av dagens tilbud er problematisk uten mer klatreareal fordi dette vil gå på bekostning av andre brukere. Løsningen vil være å ha egne mindre klatrerom og større tilgjengelig klatreareal. Vi håper å kunne doble eller tredoble dagens tilbud. Klubben har ikke et tilbud til barn under 12 år. For denne aldersgruppen er vertikal lek i buldrerom (lave vegger med fallmatter som sikring) best egnet. Det eksisterende buldrerommet er imidlertid for lite og dårlig egnet til slike aktiviteter. Vi mottar ukentlig henvendelser fra foreldre som ønsker et slikt tilbud. Samlet er etterspørselen fra denne brukergruppen så stor at det er instruktørkapasiteten som på sikt vil begrenset tilbudet vi er i stand til å gi. Ett eller to egne klatrerom, en betydelig større buldrevegg, et 2

3 eget barnebuldrerom samt generelt større kapasitet i et hovedklatrerom vil gjøre Bergen klatreklubb i stand til å gi gruppen et godt tilbud i fremtiden. Mosjonistklatrere Siden klatreveggen i Bergenshallen stod ferdig i 1999 har klatresporten endret seg. Stadig flere bruker klatring som en av flere fritidsaktiviteter. Denne brukergruppen representerer etter hvert en betydelig andel av klatremiljøet. De eksisterende klatrearealene er for en stor del dårlig egnet for den vanskelighetsgraden som denne gruppen ønsker seg. Den overhengende strukturveggen i Bergenshallen er gjennomgående for bratt, mens de loddrette finerveggene som klubben har bygget på dugnad er mindre spennende å klatre på. Samtidig er dagens klatreareal alt for små for å dekke etterspørselen. Dagens vegg har totalt ca. 20 klatrelinjer. Dette betyr at veggen har plass til 40 klatrere samtidig. I perioden september mai er klatreveggen som hovedregel full fra klokken 16 til 22. Også de andre, kommersielle, klatreveggene i Bergensregionen er ofte fulle. Bergen Klatreklubb ønsker å gi et godt ikke-kommersielt klatretilbud til denne gruppen. Dette vil imidlertid kreve en flerdobling av dagens klatreareal. En ny hall bør ha plass til minst tre ganger så mange klatrere. Pr. i dag gir vi heller ikke denne gruppen et buldretilbud. En ny klatrehall bør derfor også romme en stort buldrerom med klatreareal egnet for denne gruppen. Aktive utøvere Bergen klatreklubb har en gruppe utøvere som holder et høyt internasjonalt nivå. Magnus Midtbø fra Bergen Klatreklubb ble blant annet Juniorverdensmester i Beijing i Andre utøvere hevder seg godt med finaleplasser i den Europeiske juniorcupen og med semifinaleplasser i worldcupen. I tillegg til konkurranseutøverne har klubben mange klatrere som holder et svært høyt internasjonalt nivå på utendørsklatring og buldring. Klatreveggen i Bergenshallen har vært helt sentral i utviklingen av alle disse utøverne siden den har gitt gode treningsmuligheter og et felles treningssted hvor utøverne kan lære av hverandre. Dagens hall gir fremdeles disse klatrerne akseptable treningsmuligheter. Den eksisterende veggen er relativt overhengende og det er plass til flere harde treningsruter. Klatresporten har imidlertid utviklet seg en god del siden den eksisterende veggen ble planlagt. Ikke minst ser vi at antall aktive utøvere er i stadig vekst slik at dagens klatrevegg er i ferd med å bli for liten også for denne brukergruppen. Et nytt klatreanlegg bør også være høyere enn dagens anlegg og deler av veggen bør ha vinkler og formasjoner tilsvarende de man finner i internasjonale konkurranser. Dette er viktig både for å kunne gi utøvere på høyt nivå et godt og relevant treningstilbud, og fordi Bergen da kan bli en aktuell arena for internasjonale konkurranser og mesterskap. Vi vil i denne sammenheng peke på at Bergen er et sentrum for klatrere på høyt nivå i Norge, både for konkurranseklatrere og utendørsklatrere. BKK er derfor av den mening at Bergen bør ha et klatreanlegg som egner seg for internasjonale konkurranser, som Worldcup, European Youth, VM og EM. Dette er ikke mulig på dagens vegg. Denne brukergruppen har også behov for et betydelig større buldrerom med flere og andre vinkler enn de vi har i dag. Mange av disse utøverne trener også systematisk med frivekter og styrketreningsapparater. Enkelte av dem bruker Bjørgvin vektløfterklubbs fasiliteter til dette, mens andre bruker kommersielle aktører. I tillegg brukes fingerbrett og taustiger for maksimal styrketrening. Dette gjøres i dag i klatrehallen. En fremtidig hall bør ha et eget rom hvor alle disse styrketreningsapparatene er samlet. Kurstilbud og annen organisert aktivitet Bergen klatreklubb har i dag klatrekurs nesten hver helg hele vinterhalvåret. Etterspørselen er svært stor og de fleste innføringskursene er fulle. Vi arrangerer også flere ganger årlig instruktørkurs som er en del av Norges Klatreforbunds trenerstige. Deltagerne kommer fra hele Bergensregionen. Klubben har også organisert aktivitet for skoleklasser, barnehager, idrettslag, idrettskoler og andre grupper. Vi 3

4 stiller da med instruktører og er ansvarlig for sikkerheten. I tillegg har Bergens fengsel og V13 prosjektet til Kirkens bymisjon brukt hallen. Klatring er en aktivitet som skaper mestringsfølelse og samhold og er derfor godt egnet som et element i tilbudet fra denne typen organisasjoner. Kursene er pr. i dag lagt til morgentimene i helger for å utnytte et tidsrom da det er liten etterspørsel fra andre brukere. En ny klatrehall bør inneholde et eget kursrom slik at vi kan arrangere kurs samtidig som hovedklatrerommet er åpent for publikum. Annen instruksjon skjer i dag enten før åpningstid eller på fredager slik at vi ikke tar kapasitet når veggen er åpen for publikum. Vi har imidlertid betydelig etterspørsel etter denne typen tilbud på ettermiddagstid. Et eget kursrom og et større hovedklatrerom vil gjøre det mulig å utvide dette aktivitetstilbudet. Funksjonshemmede Norge Klatreforbund er et av særforbundene i NIF som har overtatt ansvaret for å gi et tilbud til funksjonshemmede. Det finnes også trenerressurser i tilknytning til klubben som har spesialkompetanse på å gi denne gruppen et klatretilbud. Denne gruppen har ikke særskilte behov for klatreareal utover de som gjelder for andre grupper. For å kunne gi et godt tilbud er det imidlertid en fordel med tilstrekkelige areal i kursrom og i hovedklatrerom. Arealrammer for ett nytt anlegg sett i sammenheng med dagens arealunderskudd På grunnlag av beskrivelsen av situasjonen i dag og av utviklingen for de ulike brukergruppene i fremtiden, har vi spesifisert noen rammer for behovet for klatreareal i en fremtidig klatrehall. Vi vil understreke at behovet for gulvareal i noen grad er avhengig av hvilke planløsninger som velges. Et nytt hovedklatrerom bør ha en tilgjengelig klatreflate som på omlag kvm med en høyde rundt m. Dette vil gi rundt 100 løpemeter med veggflate, og en kapasitet på minst 120 klatrere. Videre vil veggen være stor nok til at man kan tilby klatrelinjer som passer alle vanskelighetsgrader, ikke minst vil det både være plass til et betydelig areal for mosjonistklatrere samtidig som aktive utøvere får gode treningsmuligheter. Veggen vil være høy nok til alle brukergrupper. Enkelte av veggene kan om nødvendig være noe lavere, men minimum 14 meter høye. Hovedklatrerommet skal ha plass til en klatrevegg hvor det kan arrangeres internasjonale konkurranser. Dette arealet vil også bli brukt til trening av de beste utøverne. Konkurranseveggen bør være mellom grader overhengende i snitt. Med en høyde på 20 meter betyr det at veggen vil overhenge ca. 20 meter. I tillegg må det være tilskuerkapasitet til omtrent 800 mennesker for at Bergen skal kunne bli tildelt internasjonale konkurranser. Ved å legge konkurranseveggen inn i et stort hovedklatrerom vil det både være plass til en internasjonal vegg og et betydelig antall tilskuere. Ved konkurranser kan midlertidige tribuneløsninger / stoler settes opp. Dermed unngår man å bruke store arealer til tribuner som sjelden blir brukt. Det synes derfor fornuftig å samle alt klatrearealet i ett stort klatrerom, alternativt dele det inn i ett hovedrom med konkurransevegg og et noe mindre rom uten konkurransevegg. En ny klatrehall bør ha to eller tre separate kursrom. Disse må være godt skjermet for støy og forstyrrelser fra hovedklatrerom slik de er egnet for instruksjon samtidig som det er full aktivitet i hovedrommet. Kursrommene bør inneholde tilstrekkelig areal til at grupper på personer kan klatre samtidig. Høyden kan i disse rommene være rundt meter. Hvert rom får da et klatreareal på omlag 140 kvm. Klatrearealet skal være utformet slik at det er godt egnet for nybegynnere, barne og ungdomsgrupper, innføringskurs og lignende. To slike rom vil gjøre det mulig å organisere aktivitet for mange grupper barn og ungdom samtidig som et annet rom er ledig for bruk til kurs og annen organisert aktivitet. Bygger man tre slike rom vil det tredje rommet både øke kapasiteten for organisert aktivitet og gi økt kapasitet til hovedveggen. En ny klatrehall skal inneholde et areal for buldring (klatring på lave vegger med madrasser som fallsikring). Buldring er en aktivitet som blir stadig mer populær og hvor terskelen for å prøve 4

5 aktiviteten er betydelig lavere enn klatring med tau. Et stort rom vil også gi plass til buldrevegger som er tilpasset svært ulike behov. Fra mindre bratte vegger med store tak for organisert barnelek, til svært bratte vegger med små tak til styrketrening for eliteklatrere. Et buldrerom bør ha plass til minst 50 personer og et eget areal for hvile. Effektiv innvendig høyde skal være minst 4,5 m. Ved 7 meters effektiv innvendig takhøyde blir det mulig å lage buldrevegger med 4 meters høyde som man kan klatre opp på. Nødvendig klatreareal i et slikt rom er på ca kvm. Buldrearealet kan gjerne deles opp i flere tilstøtende rom. Det er ønskelig med et eget mindre rom for vertikal lek for barn mellom 4 og 12 år. Buldrekonstruksjonen i et slikt rom kan særskilt tilpasses denne aldersgruppen og dekke den etterspørselen vi i dag opplever fra foreldre til mindre barn. Et slikt tilbud kan organiseres av foreldre og krever ikke særskilt instruktørkompetanse. På den måten kan foreldrene som ressursgruppe trekkes tettere inn i klatremiljøet enn i dag. En ny klatrehall bør ha et mindre styrketreningsrom med plass til frivekter, noen få styrketreningsapparater samt il fingerbrett og taustiger. Rommet bør ha plass til personer. Kostnadsramme Kostnadsrammen for et anlegg av den størrelsen som er skissert vil være avhengig av om anlegget plasser i et eksisterende eller nytt bygg. Vi tar her utgangspunkt i at klatreveggen plasseres i et nybygg. Det skisserte romprogrammet antyder at et slikt klatreanlegg vil kreve rett i underkant av 2000 kvm gulvareal. Som et overslag kan vi beregne kostnadene til ,- pr. kvm. Investeringene i bygningsmasse vil da være i størrelsesorden 50 millioner. Det har tidligere vært nevnt som en mulighet at en slikt anlegg som dette med fordel kan knyttes til en større byarena. BKK er positiv til dette. Det samlede behovet for klatreareal er rundt 2100 til 2600 kvm. Med flytting og gjenbruk av eksisterende klatrevegger vil det være behov for å kjøpe inn mellom kvm klatreareal. Gjennomsnitt pris pr. kvm klatreareal varierer mellom kr, alt etter hvilke tekniske løsninger som velges. I tillegg kommer innkjøp av et betydelig antall klatretak, fallsikring under klatrevegger og buldrevegger samt innkjøp av andre treningsapparater m.m. Nytt klatreareal: 6-12 millioner Klatretak, treningsapparater, fallsikring m.m: millioner Totalkostnad for klatrefasiliteter: millioner Beliggenhet Det skisserte klatreanlegget er et byovergripende anlegg. Bygget bør derfor plasseres sentralt i sentrumsområdet eller i Bergensdalen, nært fremtidige bybane eller busstraseer. Totalhøyden på bygget vil være rundt 22 meter og gulvarealet er beregnet til i underkant av 2000 kvm. Hovedklatrerommet utgjør ca. halvparten av dette arealet. Siden hovedrommet er såpass høyt vil det være lite ønskelig å plassere andre funksjoner på toppen av hovedklatrerommet, derfor vil byggets fotavtrykk i terrenget være minimum kvm. For å redusere inntrykket av bygget som ruvende vil det være gunstig med å plassere det på en skrånende tomt. For å komme videre i prosjekteringsarbeidet er BKK svært interessert i å arbeide sammen med Bergen kommune med å identifisere aktuelle tomter. 5

6 Finansiering og driftsform Tomt eller bygg til formålet er nødvendig for å jobbe videre med prosjekteringen og kunne angi kostnadsrammen mer presist. Klatreanlegg er spillemiddelberettighet, støtten er begrenset til 1/3 av godkjent kostnad inntil kr Bergen klatreklubb har pr. i dag rundt kroner i egenkapital. Vi ser for oss at BKK kan finansiere hele eller deler av klatrefasilitetene og vi arbeider aktivt for å få inn økonomisk støtte fra andre potensielle bidragsytere. Likevel er det klart at realiseringen av dette prosjektet vil være avhengig av at Bergen kommune står som eier av anlegget og bidrar økonomisk til realiseringen av det. Bergen klatreklubb ønsker primært at et nytt klatreanlegg driftes på samme måte som Bergenshallen driftes i dag. Det vi si at klubben inngår en driftavtale med Bergen kommune og har alt ansvar for fylle anlegget med aktivitet. Som skissert omtalt under finansiering er klubben villig til å bære deler av kostnadene ved en ny hall, eventuelt kan dette gjøres slik at BKK eier klatrearealet mens Bergen Kommune eier bygget. Bergen klatreklubb må for en stor del lånefinansiere dette. Velges en slik løsning må driftsavtalen utformes slik at klubben er sikker på at inntektene fra driften dekker de økonomiske forpliktelsene. Dette vil sannsynligvis kreve en avtale med samme varighet som løpetiden på et lån og mulighet til å utnytte hallen til aktiviteter på alle tidspunkter hele uken. Fortrinnsrett og rimelig tilgang til kommunale organisasjoner kan likevel sikres gjennom driftsavtalen slik som i dag. Vi mener at en slik avtale vil være til fordel for alle brukergrupper og Bergen kommune. Klatring er en potensielt risikofylt aktivitet. Dette stiller særskilte krav til hvordan en klatrevegg må driftes. Det bør til enhver tid være kompetente instruktører tilstede, alternativt må man ha streng adgangskontroll. En klatrevegg krever regelmessig vedlikehold. Alle sikringspunkter bør sjekkes 2-3 ganger årlig og alt sikringsutstyr på regelmessig kontrolleres. Videre er kvaliteten på klatretilbudet helt avhengig av at det er skrudd opp gode klatreruter på veggen. Disse må regelmessig skrues om. Bergen Klatreklubb har den nødvendige kompetansen i klubben og kan drifte hallen delvis på dugnad. Dette sikrer en god drift, reduserer kostnadene og gir dermed alle brukere et godt og rimelig klatretilbud. En ny og større klatrehall vil imidlertid måtte drives mer profesjonelt enn BKK i dag drifter Bergenshallen. I Bergenshallen er det i dag ansatt en administrativ og teknisk ansvarlig. I tillegg har vi innleid vaskehjelp, lønner instruktører m.m. De samlede lønnskostnadene for disse er rundt ,- I tillegg kommer utgifter til vedlikehold, utskiftning av klatretak m.m., dagens drift av Bergenshallen går omtrent i null. I det skisserte klatreanlegget regner vi med at det vil være nødvendig med 1-2 faste stillinger til administrasjon og teknisk vedlikehold, i tillegg til en rekke deltidsansatte instruktører. Omsetningen vil også gjøre det mulig å leie inn et profesjonelt firma til rengjøring. Dette er ikke mulig med omsetningen i Bergenshallen, og rengjøring har lenge vært et problem der. Gjenbruk av eksisterende klatreareal og omdisponering av arealet i Bergenshallen Det eksisterende klatrearealet er i vårt forslag planlagt demontert og gjenbrukt i en ny klatrehall. Det vil egne seg godt i de skisserte kursrommene. Bergen klatreklubb kan gjøre deler av arbeidet med demontering/montering på dugnad. Dagens hovedklatrerom er på 160 kvm og har en høyde på meter. Etter vår vurdering vil det relativt enkelt kunne settes inn etasjeskillere slik at rommet kan deles i tre etasjer. Disponibelt areal blir da omtrent 480 kvm. I tillegg kommer frigjøring av garderober, samt fellesareal, rom brukt til buldrerom og møterom i tredje etasje. Samlet rundt 600 kvm. 1 Jf side 32 i Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

7 PROSJEKTERINGSGRUNNLAG Om prosjekteringsgrunnlaget Prosjekteringsgrunnlag er utarbeidet med bakgrunn i Byggforsk Blad og behov definert av Bergen Klatreklubb, april Dimensjonerende størrelser spesielt for klatrevegger er oppgitt av Bergen Klatreklubb. Notatet er et underlag for videre utarbeidelse av romprogram og arealbehov. Overordnede forutsetninger Klatrehallen planlegges som en spesialhall, dvs. en idrettshall med en planløsning og utforming som er tilpasset én spesiell idrettsgren (Byggforsk ). Hallen planlegges for klatring, buldring og støttefunksjoner i tilknytning til dette. Bruk av hallen til andre formål er ikke planlagt. Bruk av hallen kan deles i 3 kategorier, der alle setter dimensjonerende krav: 1. Bruk av klubbmedlemmer Daglig bruk av vegg og støttefunksjoner (definert senere i notatet) 2. Bruk i kurs og instruksjonsøyemed Mindre klatrevegger som er atskilt fra øvrige rom og støttefunksjoner. 3. Konkurransebruk - Klatreveggen skal kunne brukes til nasjonale og internasjonale konkurranser. Dette gir føringer for utforming av selve veggen, samt et dimensjonerende krav ift. publikumsareal. Definering av behov for klatreareal m.m Hovedklatrerom Med bakgrunn i dagens aktivitet og forventet vekst i årene fremover er kapasitetsbehovet i hovedklatrerommet på rundt 120 klatrere i rommet samtidig. Dette gir et behov på klatrelinjer, da det kun er en av to personer som klatrer samtidig. En klatrelinje pr. annen horisontalmeter gir 100 lengdemeter med klatrevegg. Høyde på klatrevegg: meter. Maksimalhøyden kan variere noe i rommet. Totalt kvm klatreflate. Det må være mulig å kjøre en flere tonn tung lift på 5x2,5 meter inn i rommet. Internasjonale konkurranser setter krav til at deler av veggen i snitt er 45 grader overhengende. Romløsningen må gi publikum god utsikt til den bratteste veggen under konkurranser. Et eventuelt tribuneanlegg må være flyttbart/demonterbart. Det er enda ikke arrangert internasjonale konkurranser i Norge. Basert på tall fra nasjonale og nordiske konkurranser kan man regne med at slike arrangementer vil trekke rundt 1000 tilskuere. Basert på kravene er det behov for et gulvareal på omtrent 850 kvm, noe avhengig av hvilken planløsning som velges. Kursrom To eller tre klatrerom for kurs og aktivitetsvirksomhet, med plass til ca. 7 klatrelinjer i hvert rom. En klatrelinje pr. annen horisontalmeter gir 14 lengdemeter med klatrevegg pr. rom. Høyde på vegg rundt meter. Totalt 140 kvm klatreflate pr. rom. Rommene må være atskilt fra hverandre slik at ulike kurs kan kjøres parallelt. Utforming av rommene må være slik at instruktør enkelt kan få god oversikt over alle som befinner seg i rommet. Basert på disse kravene er det behov for et gulvareal på omtrent 60 kvm i hvert kursrom. Buldrerom (rom for klatring uten tau) Anslått kapasitetsbehov ca samtidige klatrere i rommet. For å kunne gi et allsidig tilbud som dekker behovet for en rekke ulike brukergrupper er det ønskelig med ca. 70 lengdemeter med buldrevegg, høyde mellom 4,5-7 meter. Det bør være avsatt et areal til hvile i buldrerommet. Basert på disse kravene er det behov for et gulvareal på omtrent 300 kvm. Barnebuldrerom Eget rom med lave barnebuldrevegger for aldersgruppen 6 12 år. Normal takhøyde. Kapasitet på personer. Anslått behov for gulvareal er på 50 kvm. 7

8 Generelt for alle klatrerom På grunn av sikkerhet ved fall bør rommenes dimensjoner være slik at en klatrer kan falle 2 meter bakover samt tippe rundt. Som en hovedregel er det nødvendig med en sikkerhetssone på 4 meter horisontalt ut fra veggen i ethvert punkt. Innvendige hjørner er vanskelige å utnytte til klatreformål. En del internasjonale anlegg har derfor flerkantet form. Utvendige hjørner kan utnyttes fullt ut til klatreformål. Klatrerom har en tendens til å bli mørke, ettersom alt veggareal benyttes til klatring. Et nytt anlegg må ta opp i seg denne problematikken og søke gode løsninger for lysinnslipp. Styrkerom Rom for frivekter, styrkeapparater og andre innretninger for styrketrening relevant for klatrere (fingerbrett, taustiger etc.) Takhøyde bør være 4,5 av hensyn til fingerbrett og taustiger. Anslått kapasitetsbehov på personer. Plasseres gjerne i tilknytning til buldrerom. Garderobeanlegg Dimensjoneres for ca 200 personer pluss publikumstoaletter ved konkurranser. Dimensjoneres etter vanlig standard i idrettshaller (Byggforsk ) I utgangspunktet skal garderobeanlegget ikke brukes for uteanlegg. Utstyrsrom og verksted Rom for oppbevaring av klatretak som ikke er i bruk, tau, seler med mer. Verksted for reparasjon av tak, kutting av tau, vasking av klatretak med mer. Bør ligge i tilknytning til hovedklatrerom. Forsamlingsrom/klubbrom Forsamlingsrom for personer, eventuelt delbart i to mindre rom. Brukes til klubbkvelder, treningspauser og klasseromsundervisning for kursdeltagere. Inngangshall og resepsjon Anlegget bør kunne administreres av en person i resepsjonen. Inngangshall bør gi adgang til garderobeanlegg og direkteadgang til alle klatrerom. Resepsjon med areal for oppbevaring av klatreutstyr til utleie. Et mindre, skjermet kontor i tilknytning til resepsjon. Andre rom Kontor/ møterom og lunsjrom for administrativ drift. Lagerrom og renholdsrom til drift. Parkeringsbehov/utomhus Areal for HC-parkering etter gjeldende standard samt manøvreringsareal for lift. 8

9 9

10 Funksjonsdiagram 10