PILAR III 2012 Oppdatert pr

Transkript

1 PILAR III 2012 Oppdatert pr

2 INNHOLD 1. INNLEIING KAPITALDEKNINGSREGELVERKET - BASEL II Noverande regelverk Endringar i rammevilkår KONSERNFORHOLD Oversikt over konsernet Selskap som er fullt konsolidert oppkjøpsmetoden Selskap som er delvis konsolidert eigenkapitalmetoden Verksemder halde for sal Selskap der investeringa er trekt frå i ansvarleg kapital Begrensingar på overføring av kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom konsernselskap ANSVARLEG KAPITAL OG KAPITALKRAV Morbank og konsern Ansvarleg kapital Kapitalkrav STYRING OG KONTROLL AV RISIKO I SPAREBANKEN SOGN OG FJORDANE Generelt om styring og kontroll av risiko Prosess for vurdering av risikoeksponering og kapitalbehov (ICAAP) Utvikling i kapitaldekning KREDITTRISIKO Styring og kontroll av kredittrisiko Måling av risiko Risikoklassifiseringsmodellar og porteføljekvalitet MOTPARTSRISIKO Styring og kontroll av motpartsrisiko Derivat - engasjementsbeløp og verkelege verdiar MARKNADSRISIKO Styring og kontroll av marknadsrisiko Eigenkapitalposisjonar utanfor handelsportefølje STYRING OG KONTROLL AV OPERASJONELL RISIKO Styring og kontroll av operasjonell risiko Måling av risiko STYRING OG KONTROLL AV ØVRIGE RISIKOAR Likviditetsrisiko Forretningsrisiko Konsentrasjonsrisiko

3 1. INNLEIING Kapitaldekningsregelverket stiller mellom anna krav om offentleggjering av informasjon om banken si risikostyring, risikoeksponering og soliditet. Dette dokumentet oppfyller Sparebanken Sogn og Fjordane si informasjonsplikt etter dette regelverket. Dette dokumentet blir oppdatert årleg og blir publisert samtidig med banken sin årsrapport. Oppdatert informasjon om kapitalkrav og ansvarleg kapital blir kvartalsvis oppdatert og offentleggjort i form av note til banken sin kvartalsrekneskap. Alle beløp i dokumentet er oppgitt i NOK, med mindre noko anna er spesifisert. 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET - BASEL II 2.1. Noverande regelverk Noverande kapitaldekningsregelverk vart gjort gjeldande frå 1. januar 2007, med ei overgangsordning som gjorde det mogleg for den enkelte bank å utsette implementeringa av dette regelverket til 1. januar Sparebanken Sogn og Fjordane gjorde bruk av overgangsordninga og berekna og rapportert kapitaldekning etter Basel II-regelverket frå og med Kapitaldekningsregelverket framgår av Finansieringsverksemdslova 2-9, 2-9a, 2-9b, 2-9c og 2-9d, og Kapitalkravforskrifta, Berekningsforskrifta og Konsolideringsforskrifta. Basel II-reglane er omfatta av tre pilarar. Pilar 1 omfattar det regulatoriske minimumskravet til kapitaldekning. Det samla berekningsgrunnlaget er summen av berekningsgrunnlag for kredittrisiko, marknadsrisiko og operasjonell risiko. Den enkelte bank har fått høve til å velje ulike metodar for fastsetting av berekningsgrunnlaget. Nokre av metodane føreset førehandsgodkjenning frå Finanstilsynet. Sparebanken Sogn og Fjordane nyttar følgjande metodar for fastsetjing av berekningsgrunnlaget: Kredittrisiko: Standardmetoden Marknadsrisiko: Standardmetoden Operasjonell risiko: Basismetoden Kapitaldekninga blir fastsett som forholdet mellom banken sin samla ansvarlege kapital og risikovekta eigedelar. Samla ansvarleg kapital er summen av kjernekapital og tilleggskapital. Lovpålagt minimumskrav til kapital tilsvarer 8% av samla berekningsgrunnlag: Kjernekapital Kredittrisiko marknadsrisiko tilleggskapital operasjonellrisiko 8% Finanstilsynet har likevel stramma til på krava til norske bankar, og det er forventa at norske bankar har ei rein kjernekapitaldekning på minst 9 % frå Kapitalkrav og ansvarleg kapital er definert og spesifisert i kapittel 4. Pilar 2 omfattar krava til eigne prosessar i bankane for vurdering av risiko og nødvendig kapital. Sparebanken Sogn og Fjordane sin prosess for vurdering av risikoprofil og kapitalbehov er omtala i kapittel 5.2. I tillegg gir pilar 2 retningslinjer for styresmaktene sin vurderingsprosess. Finanstilsynet skal overvake og evaluere banken si interne vurdering av kapitalbehovet og evna til å overvake og sikre at krava frå styresmaktene blir innfridde. Finanstilsynet har mynde til å setje i verk passande tiltak dersom dei ikkje er tilfreds med arbeidet som er gjort. 3

4 Pilar 3 omfattar krava til offentleggjering av informasjon. Krava til offentleggjering blir spesielt viktige etter som fleire bankar går over til å rapportere kapitalkrav etter eigne system og metodar. Informasjonskrava inneber at alle institusjonar skal publisere informasjon om organsisasjonsstruktur og risikostyringssystem. Vidare er det sett detaljerte krav til offentleggjering av kapitalnivå og risikoeksponeringar. Dette dokumentet oppfyller banken si plikt til offentleggjering av informasjon etter denne delen av kapitaldekningsregelverket. 2.2 Endringar i rammevilkår Innføringa av det nye kapitaldekningsregelverket Basel III i perioden vil truleg bli den mest omfattande regelverksendringa som bankvesenet har vore gjennom på kapital- og likviditetsområdet. Føremålet med det nye regelverket er å betre den finansielle stabiliteten og gjennom det gje betre vern til innskytarar og andre aktørar som finansierer bankane. Krava til kapitaldekning vil auke. Tabellen under viser eit oppsett av samansetjinga av kapitalen: Rein kjernekapital Kjernekapital Totalkapital Minimum 4,5 % 6 % 8 % Bevaringsbuffer 2,5 % Minimum + bevaringsbuffer 7 % 8,5 % 10,5 % Motsyklisk kapitalbuffer 0-2,5 % Dei nye krava inneber at minstekravet til rein kjernekapital blir auka til 4,5 %, i tillegg til ein bevaringsbuffer på 2,5 % som også skal vere rein kjernekapital. Rein kjernekapital skal vere fullt tapsabsorberande. Minstekrava til kjernekapitaldekning og totalkapitaldekning vil bli på 8,5 % og 10,5 % inkludert bevaringsbufferen. Av dette skal kjernekapitalen utgjere minimum 8,5 %. Kjernekapitalen kan innehalde inntil 1,5 % hybridkapital. I Basel 3-regelverket blir det stilt strengare krav enn under dagens regulering til tapsabsorberande evne for hybridkapital. I tillegg vil det kome ein motsyklisk kapitalbuffer på mellom 0 og 2,5 %, og det vil også kome ekstra kapitalkrav til systemviktige bankar. Denne bufferen vil truleg ligge frå 1-2,5 % rein kjernekapital. Ein kan ikkje sjå vekk frå at desse krava også vil smitte over på andre bankar. I så fall vil samla krav til kapitaldekning kunne ligge på over 15 % når Basel 3 er innført. Nasjonale styresmakter står fritt til å innføre krava raskare enn det Baselkomiteen har skissert. 4

5 3. KONSERNFORHOLD 3.1 Oversikt over konsernet Frå 1. januar 2013 ser organisasjonskartet i Sparebanken Sogn og Fjordane slik ut: Selskap som er fullt konsolidert oppkjøpsmetoden Som figuren over viser, er konsernet Sparebanken Sogn og Fjordane i tillegg til morselskapet Sparebanken Sogn og Fjordane samansett av tre heileigde dotterselskap. Namn Tal aksjar Bokført verdi Eigarandel Andel av stemmerett Forretningskontor Bustadkreditt Sogn og Fjordane AS % 100% Førde Bankeigedom Sogn og Fjordane AS % 100% Førde Eigedomsmekling Sogn og Fjordane AS % 100% Førde 5

6 3.1.2 Selskap som er delvis konsolidert eigenkapitalmetoden Verksemder halde for sal Namn Tal aksjar Bokført verdi Eigarandel Andel av stemmerett Forretningskontor Fjord Invest AS ,3% 45,3% Førde Fjord Invest ,5% 40,5% Førde Industri AS Fjord Invest Sørvest AS ,1% 20,1% Førde Namn Tal aksjar Bokført verdi Eigarandel Andel av stemmerett Forretningskontor Silver Statt AS % 100 % Florø Selskap der investeringa er trekt frå i ansvarleg kapital Eiendomskreditt AS. (Fråtrekk ) 3.2 Begrensingar på overføring av kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom konsernselskap Det finst ingen avtalemessige, privatrettslege eller andre faktiske begrensingar på overføring av kapital mellom selskapa. Elles blir høvet til overføring av kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom selskap i konsernet regulert og avstemt etter gjeldande lover og reglar. 6

7 4. ANSVARLEG KAPITAL OG KAPITALKRAV 4.1 Morbank og konsern Ansvarleg kapital Morbanken og konsernet sin ansvarlege kapital består av følgjande postar: Morbank ,81 % 14,70 % 13,04 % Eigarandelskapital Sparebanken fond/grunnfond Gåvefond og annan eigenkapital Utjamningsfond Avsett utbytte/ konsernbidrag Fond for urealiserte vinstar Andel delårsresultat Eigenkapital Anna kjernekapital Hybridkapital Frådrag Utsett skattefordel Øvrige immaterielle eigendelar Andre frådrag 50% av eigardel i andre finansinstitusjonar Netto kjernekapital Tilleggskapital Urealisert vinst på aksjar, andelar og grunnfondsbevis klassifisert som tilgjengeleg for sal Ansvarleg lånekapital 50% av eigardel i andre finansinstitusjonar Netto tilleggskapital Netto ansvarleg kapital Kapitaldekningsprosent Kjernekapitaldekning Rein kapitaldekning Konsern ,64 % 13,64 % 12,15 % 7

8 4.1.2 Kapitalkrav Morbank Konsern Berekningsgrunnlag Kapitalkrav Berekningsgrunnlag Kapitalkrav Statar og sentralbankar 26 2 Lokale og regionale myndigheiter 26 2 Offentleg eigde føretak Institusjonar Føretak Massemarkedsengasjement Pantesikkerheit i bustad Forfalne engasjement Høgrisiko engasjement Obligasjoner med fortrinnsrett Øvrige engasjement Sum kredittrisiko Valutarisiko Operasjonell risiko Gruppenedskriving -7-4 Andre frådrag Samla kapitalkrav Overskot ansvarleg kapital

9 5. STYRING OG KONTROLL AV RISIKO I SPAREBANKEN SOGN OG FJORDANE 5.1 Generelt om styring og kontroll av risiko Innleiing Styret i Sparebanken Sogn og Fjordane har godkjent retningslinjer for risikostyring og intern kapitalvurderingsprosess. Prinsippa gir retningslinjer for korleis banken skal integrere intern kapitalvurderingsprosess med banken sin strategiprosess. Formål Risiko- og kapitalstyringa i Sparebanken Sogn og Fjordane skal støtte opp under banken sitt strategiske målbilete sikre finansiell stabilitet og forsvarleg forvaltning av banken sine eigedomar. sikre optimal kapitalbruk fordelt på risiko- og aktivaområde unngå at uventa hendingar skal kunne skade banken sin finansielle stilling i alvorleg grad gjennom god risikostyring sikre langsiktig finansiering til god pris Definisjon av risiko Sparebanken Sogn og Fjordane er eksponert for følgjande risikotypar Kredittrisiko: Marknadsrisiko: Operasjonell risiko: Likviditetsrisiko: Forretningsrisiko: Risiko for tap som følgje av at kundar og andre motpartar manglar evne eller vilje til å oppfylle sine betalingsplikter ved forfall. Risiko for tap som følgje av endringar i marknadskursar som rente, verdipapirkursar eller valutakursar Risiko for tap som følgje av manglande eller sviktande interne prosessar eller system, menneskelege feil eller ytre hendingar Risiko for ikkje å vere i stand til å innfri gjeldsforpliktelsane sine ved forfall eller ikkje å vere i stand til å finansiere banken sin eigedom eller vekst utan vesentleg auke i kostnadene. Risiko knytt til uventa inntekts- eller kostnadsendringar som følgje av konjunkturendringar eller endra kundeåtferd Konsentrasjonsrisiko: Konsentrasjonsrisiko er definert som faren for tap som skuldast at banken har store delar av den utlånte kapitalen knytt opp mot enkeltaktørar eller mot avgrensa geografiske- eller næringsmessige område. Omdømmerisiko: Strategisk risiko: Compliancerisiko: Risiko for svikt i inntening og tilgang på funding på grunn av sviktande omdømme hos kundar, motpartar og/eller styresmakter. Risiko for tap som følgje av feil strategisk satsing eller mangelfull oppfølging Risiko for at banken blir pålagd offentlege sanksjonar, bøter, økonomisk tap eller svekka omdømme som følgje av manglande etterleving av lover, forskrifter, standardar eller interne retningslinjer. 9

10 Risiko- og kapitalstyring For å sikre effektiv og formålstenleg prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgjande strategisk målbilete organisering risikokartlegging og analyse stresstestar risikostrategiar krav om kapitaldekning og eigenkapitalavkastning rapportering beredskapsplanar etterleving og internkontroll (compliance) Strategisk målbilete Risiko- og kapitalstyringa i Sparebanken Sogn og Fjordane er integrert med den overordna strategiprosessen til banken. Organisering Bedriftskultur Sparebanken Sogn og Fjordane har gjennom banken sin visjon, forretningside og verdiar hatt fokus på å skape ein bedriftskultur som omfattar alle tilsette. Sparebanken Sogn og Fjordane har etablert eit tydeleg verdigrunnlag som basis for leiarprinsipp, leiarfilosofi og etiske retningsliner. Organisering Banken har oppretta ei uavhengig risikostyringsavdeling. Ansvaret for risikostyringa er fordelt slik: Styret har ansvaret at konsernet har ein ansvarleg kapital som er forsvarleg utifrå vedteken risikoprofil og regulatoriske krav. Styret vedtek overordna rammer for risikoprofil og avkastning av eigenkapitalen. Styret vedtek også overordna rammer for risikostyring, fullmakter og retningsliner for risikostyringa i banken. Styret har også godkjent banken sin visjon, forretningside, verdiar og etiske retningsliner. Administrerande direktør har ansvaret for overordna risikostyring, at risikostyringssystema blir implementerte og at risikoeksponeringa blir overvaka og rapportert. Han har også ansvaret for delegering av fullmakter. Avdeling for risikostyring er uavhengig av linje- og stabsfunksjonane i banken og rapporterer direkte til administrerande direktør. Avdelinga har ansvaret for utvikling av rammeverk for risikostyring, risikomodellar og risikostyringssystem. Avdelinga har også ansvaret for oppfølging og rapportering av risikobiletet og oppfølging av at banken etterlever gjeldande lover og forskrifter. Internrevisjonen overvakar at risikostyringa er effektiv og fungerer som føresett. Den interne revisjonsfunksjonen blir utført av eksternt revisjonsselskap. Internrevisjonen rapporterer til styret. 10

11 Dette kan oppsummerast slik: Risikokartlegging og analyse Risiko blir identifisert som ein integrert del av strategi- og budsjettprosessen. Risikoane blir kartlagde og analyserte med tanke på kva som kan gå gale, og kva konsekvensane kan bli. Det blir så utarbeidd tiltak som reduserer sannsynet for at noko kan gå gale. Det blir gjort risikomålingar og sett av kapital til kredittrisiko, konsentrasjonsrisiko, marknadsrisiko, operasjonell risiko, likviditetsrisiko og forretningsrisiko. Målingane skal vere baserte på aksepterte metodar. Stresstestar Det blir gjennomført periodiske stresstestar for å analysere korleis negative hendingar påverkar banken sitt resultat, balanse og kapitaldekning. Stresstestane blir gjennomførte på dei mest kritiske områda som kreditt-, marknads- og likviditetsrisiko. Stresstestane tek omsyn til negativ makroøkonomisk utvikling i ein periode på tre år, og hendingar som påverkar drifta av banken i negativ retning. Risikostrategiar Banken definerer risikostrategiar gjennom overordna strategi, kredittstrategi og finans- og likviditetsstrategi. Styret definerer banken sin risikoprofil gjennom etablering av risikobaserte rammer og måltal for dei ulike områda. Strategiane blir reviderte årleg. Kapitaldekning og eigenkapitalavkastning Eigenkapitalen i Sparebanken Sogn og Fjordane er bygd opp gjennom eiga inntening, eit ansvarleg lån på 200 millionar kroner og 315 millionar kroner i fondsobligasjonar. Banken har pr ei kapitaldekning på 14,64 %, og ei kjernekapitaldekning på 13,64 %. Den reine kjernekapitaldekninga er på 12,15 %. Banken har eit internt mål om kjernekapitaldekning på minimum 12,5 % i Oppfølging og rapportering Alle leiarar er ansvarlege for den daglege risikostyringa innafor sine eigne område. Dei skal rapportere risiko- og kontrollsituasjon til næraste leiar/administrerande direktør minst ein gong i året. 11

12 Avdeling for risikostyring rapporterer overordna risikoeksponering og utvikling gjennom periodiske rapportar til styre og administrasjon. Beredskapsplanar Det er utarbeidd beredskapsplanar knytt til kapitaldekning, likviditetssituasjon og drift i banken. Etterleving Det er etablert prosessar som sikrar etterleving av gjeldande lover og forskrifter, bransjestandarder og interne retningslinjer. Dette skjer gjennom tydeleg verdigrunnlag og etisk standard som er kommunisert og forstått prosess for å fange opp, følgje opp og rapportere etterleving av lover og forskrifter Meir detaljert informasjon om styring og kontroll av dei enkelte risikotypane er omtala i etterfølgjande kapittel. 5.2 Prosess for vurdering av risikoeksponering og kapitalbehov (ICAAP) Innleiing Dei metodane som Sparebanken Sogn og Fjordane nyttar ved berekning av økonomisk kapital kan oppsummerast slik: Type risiko Val av metode Kredittrisiko Standardmetoden Operasjonell risiko Basismetoden Konsentrasjonsrisiko - store engasjement Modell Banco Espana - bransje Modell Banco Espana - geografi Kvalitative vurderingar Marknadsrisiko - valuta Totalrisikomodell; VaR - rente Totalrisikomodell: VaR - aksjar Totalrisikomodell; VaR Likviditetsrisiko Totalrisikomodell Stresstest Forretningsrisiko Forretningsrisikomodell; VaR Kredittrisiko blir målt etter standardmetoden, medan operasjonell risiko blir målt etter basismetoden. For nærare omtale viser vi til kapittel 6.1 om kredittrisiko og kapittel 9 om operasjonell risiko. Tabellen over viser også kva metodar som blir brukte for å berekne kapitalbehovet knytt til dei andre risikotypane banken er utsett for. I tillegg blir stresstestar nytta som ein del av vurderingsgrunnlaget for banken sin totalrisiko. Kapitalbehov i dotterselskap Sparebanken Sogn og Fjordane har i 2013 tre dotterselskap, Eigedomsmekling Sogn og Fjordane AS, Bustadkreditt Sogn og Fjordane AS og Bankeigedom Sogn og Fjordane AS. ICAAP-dokumentet for 2013 blir utarbeidd for Sparebanken Sogn og Fjordane konsern. Det vil bli laga eit eige kapittel i dokumentet som omhandlar Bustadkreditt Sogn og Fjordane AS. Konsernet sitt kapitalbehov vil bli vurdert med utgangspunkt i ein konsolidert prosess. 12

13 Prosess og involvering ICAAP-prosessen er integrert med banken sin strategiprosess med rullering av treårig strategiplan. I samband med denne blir det gjort målingar og risikoanalysar med tanke på økonomiske rammevilkår og utvikling i økonomiske parametrar, konkurransesituasjon, marknadsanalyse, produkt og organisering. Det blir også gjort målingar knytt til kundetilfredsheit og medarbeidertilfredsheit. Som utgangspunkt for vurdering av banken si totale risikoeksponering og for den enkelte risiko blir det gjort målingar og stresstestar av banken sin risikoprofil. Målingar blir gjort med utgangspunkt i forventa økonomisk utvikling og lågkonjunkturscenario basert på ein tidshorisont på tre år. Minstekrav til minimum kapitaldekning og kapitalplan er fastlagt gjennom banken sin overordna strategi, kredittstrategi og finans- og likviditetsstrategi som skal godkjennast i styret. Banken sitt ICAAP dokument er basert på strategiprosessen til banken og blir handsama i løpet av første kvartal. ICAAP blir oppdatert med risikomålingar som skal fange opp endringar som har skjedd sidan strategi og budsjett var godkjent. Ved slutthandsaming i styret er også internrevisjonen si vurdering av ICAAP lagt fram. Risikoeksponering og kapitalbehov blir rapportert som ein del av banken sin internkontrollrapportering og leiarstadfesting. Kvalitetssikring Sparebanken Sogn og Fjordane har ekstern internrevisjon som reviderer ICAAP. Internrevisjonen rapporterer til styret. Involvering i styring og kontroll Risikomålingane og stresstestane som blir gjort er ein del av risikokartlegginga og risikoanalysane i samband med strategiprosessen. Målingane blir presenterte for styre, leiing og fagsjefar. Avdeling for risikostyring har ansvaret for å produsere ICAAP- dokumentet med utgangspunkt i strategiarbeidet som er gjort. Utvikling i risikoar blir rapportert til styret i kvartalsvise risikorapportar Utvikling i kapitaldekning Resultat frå ICAAP-prosessen gir føringar for risikoappetitt, kapitalbehov og risikostrategiar som blir vedtekne av styret. Gjennom ICAAP-prosessen blir det verifisert at konsernet har tilstrekkeleg kapital til å møte regulatoriske krav og interne styringsmål til kjernekapitaldekning og kapitalbuffer, at soliditeten er god nok også til å møte ein alvorleg nedgangskonjunktur, og at det eksisterer ein god beredskapsplan som viser korleis ein kan få kjernekapitaldekninga tilbake til styringsmåla. Dei siste åra har SSF hatt ei positiv utvikling i soliditeten: 13

14 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Kapitaldekning Ansvarleg kapital 0,0 % 1,1 % 1,0 % 1,1 % 1,0 % Hybridkapital 0,0 % 0,0 % 1,0 % 1,5 % 1,4 % Rein kjernekapital 10,5 % 10,8 % 10,9 % 11,2 % 12,2 % Den positive utviklinga dei siste åra legg eit godt grunnlag for Sparebanken Sogn og Fjordane til å møte dei nye regulatoriske krava til soliditet som Basel 3-regelverket stiller. 14

15 6. KREDITTRISIKO 6.1 Styring og kontroll av kredittrisiko Definisjon Risiko for tap som følgje av at kundar og andre motpartar manglar evne eller vilje til å oppfylle sine betalingsplikter ved forfall. Styring og kontroll av kredittrisiko Sparebanken Sogn og Fjordane sin kredittrisiko vert styrt gjennom rammer for storleik på bransje- og enkeltengasjement og rammer knytt til kvalitet på porteføljen. Kvalitet av porteføljen vert målt ved hjelp av banken sine eigne risikomodellar og gjennom andel misleghaldne engasjement. Avdeling for risikostyring utarbeider kvar månad kredittrapportar for konsernleiinga med oversikt over banken sitt kredittengasjement sett opp mot rammer fastlagde av styret. Rapporten er grunnlag for administrerande direktør si rapportering til styret. Figuren nedanfor viser banken sitt overordna rammeverk for styring av kredittrisiko. Kredittpolitikk Kredittstrategi Løyvingsreglement / løyvingsfullmakter Kreditthandbok med tilhøyrande rutinar Kredittpolitikk Kredittpolitikken er fastsett av styret og er banken si overordna ramme for kredittarbeidet. Denne legg føringar for banken sitt marknadsområde, storleik på engasjement og kredittarbeidet i banken. Kredittstrategi Kredittstrategien vert årleg fastsett av styret. Strategien legg rammer for det daglege kredittarbeidet og skal styre banken mot fastsette mål for porteføljekvalitet og inntening frå kredittområdet. Kredittstrategien inneheld også føringar frå banken sine bransjerapportar. Løyvingsreglement / løyvingsfullmakter Styret fastset løyvingsfullmakt til administrerande direktør. Admininstrerande direktør kan delegere fullmakt til kredittutval (KU), medlemer av kredittutval, kredittdirektør og bransjeansvarlege. Løyvingsfullmaktene er avgrensa i forhold til engasjementsstorleik og risiko. 15

16 Kreditthandbok med tilhøyrande rutinar Kreditthandbok med tilhøyrande rutinar vert fastsett av administrerande direktør og revidert løpande. Kreditthandboka inneheld reglar som i detalj styrer alle forhold knytt til banken si kredittgjeving. 6.2 Måling av risiko Sparebanken Sogn og Fjordane nyttar eigne risikoklassifiseringsmodellar som grunnlag for kategorisering av kredittporteføljen. Porteføljen vert delt inn i ti risikoklassar frå A til J, med tillegg for ei eiga klasse K for kundar med individuell nedskriving og /eller misleghald. Risikoklassen er eit mål på sannsyn for misleghald (PD) som gir uttrykk for kor sannsynleg det er at ein kunde som pr i dag ikkje er i misleghald skal gå i misleghald i løpet av dei neste 12 månadane. Risikoklassen vert oppdatert kvar månad. Ved utrekning av banken sitt kapitalkrav vert standardvektene i forskrifta om kapitalkrav nytta (standardmetoden) Organisering av ansvar Administrerande direktør er ansvarleg overfor styret for kredittverksemda i banken. Administrerande direktør har fått tildelt fullmakter frå styret og kan delegere fullmakta si til kredittutval. Kredittutvalet vert leia av administrerande direktør og handsamar store engasjement og saker av spesiell karakter. Store engasjement vert årleg drøfta i kredittutvalet, og større tapsutsette engasjement vert gjennomgått kvartalsvis. Kredittutvalet vedtek endringar i banken sitt reglement og rutinar innan kredittområdet og godkjenner kredittpolitikk og strategi før behandling i styret. Direktør kreditt: Har konsernansvar for etterleving av banken sin kredittpolitikk og strategi. Direktør kreditt har fullmakt på vegne av administrerande direktør i hans fråver. Kredittdirektøren har eit særleg ansvar for kredittkvaliteten i banken. Direktør BM / Direktør PM: Desse har ansvar for prising, risiko og inntening i høvesvis BM- og PM- porteføljen. Direktør BM har vidare ansvar for praktisering av bransjeansvaret i banken. Avdeling for risikostyring har ansvar for utarbeiding av modellpark for måling av kredittrisiko og validering av denne. Avdelinga har vidare ansvar for overvaking av banken si etterleving av rutinar på kredittområdet og utarbeiding av porteføljerapportar til banken sitt styre og leiing. Økonomisk kapital på kredittområdet Banken sin risiko for tap i utlånsporteføljen som følgje av misleghald er ivareteken gjennom målingar etter standardmetoden. I tillegg måler banken konsentrasjonsrisiko som følgje av store engasjement, engasjement fordelt på bransjar og geografiske område. Det blir også utført stresstestar med utgangspunkt i ulike lågkonjunkturscenario der ein tek omsyn til både makroøkonomisk utvikling og ei utvikling i rekneskapsmessige storleikar som gir negativt utslag på resultatet. 16

17 Banken sine risikorammer for store engasjement, bransjar og mål for misleghaldsutvikling og porteføljekvalitet blir sett med utgangspunkt i målingane og testane som er nemnde ovanfor. Trygd Ved fastsetjing av kapitalkravet vert pant i bustad og fritidseigedomar nytta. Pantet sin marknadsverdi vert lagd til grunn for fastsetjing av forsvarleg verdigrunnlag Samla engasjementsbeløp fordelt på type engasjement Banken sine samla engasjementsbeløp før frådrag for nedskrivingar utgjer: Beløp pr Utlån og trekte kredittar Ubenytta bevilgningar Garantiar Øvrige engasjement utanom balansen Sum Samla engasjementsbeløp fordelt pr geografisk område Utlån og trekte kredittar Ubenytta bevilgningar Andre engasjement utanom balansen Garantiar Sum Sogn og Fjordane Hordaland Oslo/Akershus Resten Sum

18 6.2.3 Samla engasjementsbeløp fordelt pr bransje Utlån og trukne kredittar Ubenytta bevilgningar Garantiar Sum Jord- og skogbruk Fiskeri Havbruk Fiskeindustri Industri elles, bergverk, utvinning av råolje/gass Bygg og anlegg, kraft og vassforsyning Varehandel Hotell og restaurant Omsetnad, utleige og drift av fast eigedom Utleige elles, transp., sosial/pers. tenesteyting Sum næringsfordelt Personmarknad, også utlandet Offentleg sektor/andre Sum kundar Misleghald og verdifall Engasjementsbeløp for engasjement med nedskriving eller misleghald (MNOK) Utlån* Garantiar Sum Brutto engasjement med nedskriving Nedskrivingar Netto engasjement med nedskriving Brutto misleghaldne engasjement (over 90 dg) Nedskrivingar Netto misleghaldne engasjement *Utlån inklusive unytta trekkrettar 18

19 Nedskrivne og misleghaldne engasjement fordelt pr bransje (MNOK) Engasjement med nedskriving Nedskriving på desse Misleghaldne utlån Nedskriving på desse Årets resultatførte endring i nedskrivingar Jord- og skogbruk Fiskeri Havbruk Fiskeindustri Industri elles, bergverk, utvinning av råolje/gass Bygg og anlegg, kraft og vassforsyning Varehandel Hotell og restaurant Omsetnad, utleige og drift av fast eigedom Utleige elles, transp., sosial/pers. tenesteyting Sum næringsfordelt Personmarknad, også utlandet Offentleg sektor Anna (gruppenedskriving) 3 Sum kundar

20 Nedskrivne og misleghaldne engasjement fordelt pr geografisk område (MNOK) Engasjement med nedskriving Nedskriving på desse Misleghaldne engasjement Sogn og Fjordane Hordaland Oslo/Akershus Resten Sum Utvikling i samla individuelle nedskrivingar på utlån og garantiar (MNOK) Utlån Garantiar Sum 2012 Inngåande balanse pr Konstaterte tap på engasjement der det tidl er ført nedskriving Tilbakeføring av tidlegare års nedskriving Auke i nedskrivingar på engasjement Nye nedskrivingar på engasjement utan tidl nedskriving Endring i individuell nedskriving av periodiserte renter og amortisering Elimineringar knytt til verksemd halde for sal - Pr

21 Individuelle nedskrivingar Gruppenedskrivingar Sum 2012 Inngåande balanse pr Konstaterte tap på engasjement der det tidl er ført nedskriving Tilbakeføring av tidlegare års nedskriving Auke i nedskrivingar på engasjement Nye nedskrivingar på engasjement utan tidl nedskriving Endring i individuell nedskriving av periodiserte renter og amortisering Elimineringar knytt til verksemd halde for sal Pr Nedskrivingar i året og gjenvinning på tidlegare års nedskrivingar (MNOK) Utlån Garantiar Sum Endring i individuelle nedskrivingar i perioden Endring i gruppenedskrivingar i perioden 3-3 Konstaterte tap på engasjement der tidl ikkje er ført nedskriving Inngang på tidlegare års konstaterte tap Tapskostnad i perioden Risikoklassifiseringsmodellar og porteføljekvalitet SSF klassifiserer kundane på bakgrunn av sannsyn for misleghald dei komande 12 månadene. Det er utvikla ulike modellar for personmarknads- og bedriftskundar. Modellane er delte inn i 11 risikoklasser. I figurane under er inndelinga noko grovare, der kundane er delte inn i låg, middels og høg risiko. Lågrisikokundar er kundar der misleghaldssannsynet ligg under 0,75 %. Høgrisikokundane har misleghaldssannsyn på meir enn 3 %. 21

22 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% PM risikoklassifisert portefølje DESEMBER 2010 DESEMBER 2011 DESEMBER 2012 Risikofordelt portefølje PM Låg risiko 65,8 % 58,6 % 58,0 % Middels risiko 30,1 % 36,6 % 37,1 % Høg risiko 4,1 % 4,9 % 4,8 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % BM risikoklassifisert portefølje DESEMBER 2010 DESEMBER 2011 DESEMBER 2012 Risikofordelt portefølje BM Låg risiko 50,5 % 55,9 % 52,8 % Middels risiko 34,4 % 30,8 % 33,0 % Høg risiko 15,1 % 13,3 % 14,1 % Risikomodellane blir validerte årleg. Det har vore gjort mindre endringar i modellane i løpet av treårsperioden som er illustrert i figurane over, så ein del av migreringa mellom risikoklasser skuldast desse modellendringane. 22

23 7. MOTPARTSRISIKO 7.1 Styring og kontroll av motpartsrisiko Banken kan inngå rentederivatavtalar, opsjonsavtalar knytt til valutakursar, aksjekursar og kredittderivat for å styre risiko. Motpartar skal kun vere velrenommerte selskap med god rating 7.2 Derivat - engasjementsbeløp og verkelege verdiar Nominelle verdiar totalt Positiv marknadsverdi Renterelaterte kontrakter: Swappar Eksportfinans- porteføljesikring Sum renterelaterte kontrakter Valutarelaterte kontrakter: Terminer og swapper Sum valutarelaterte avtaler Sum finansielle derivat: Negativ marknadsverdi 23

24 8. MARKNADSRISIKO 8.1 Styring og kontroll av marknadsrisiko Definisjon Risiko for tap som følgje av endringar i rente, verdipapirkursar eller valutakursar. Marknadsrisiko oppstår i hovudsak gjennom banken sine investeringar i verdipapir, og renteog valutahandel. Banken har ingen handelsportefølje. Styring og kontroll av marknadsrisiko Marknadsrisiko blir styrt og overvaka gjennom rammer som er godkjende i styret gjennom finansstrategien til banken. Finansstrategien blir gjennomgått årleg. Banken sine posisjonar blir periodisk rapportert til styret. Hovudfokuset for måling og styring av renterisiko er å unngå uakseptabel verdinedgang på eigenkapitalen som følgje av posisjonar med stor eksponering mot uventa endring i rentenivået. For renterisiko er det fastsett rammer for verdiendring ved å sjå på 1 %-poeng renteendring. Renterisiko er knytt til rentenivårisiko, rentespreadrisiko og renteendringsrisiko: Rentenivårisiko blir overvaka ved å talfeste netto-eksponering mot uventa endring i det generelle rentenivået. Eksponeringa blir målt innafor ulike tidsbolkar. Alle posisjonar i og utanfor balansen er med i målingane. Eksponering mot negativ verdiendring i eigenkapitalen er avgrensa gjennom risikorammer, både innafor enkeltintervall og for intervalla samla Rentespreadrisiko er knytt til negativ verdiendring av eigenkapitalen som følgje av endra risikovilje hos finansieringskjelder og synleggjort som kredittpåslag/-spreadar uavhengig av det generelle rentenivået. Banken kan nytte plasseringar med faste spreadar til marknadsrente som avdekking mot spreadrisiko på innlån. Eventuell restrisiko blir vurdert som forretningsrisko. Renteendringsrisiko oppstår fordi det i praksis tek tid frå renteendring skjer i marknaden til banken har fått justert vilkåra på innskot og utlån med flytande rente. Finansavtalelova krev som hovudregel seks vekers varslingsfrist ved renteauke på utlån til kundar og to månader ved rentereduksjon på innskot. Renterisiko blir rapportert månadleg til leiing og styret. Styret fastset overordna rammer for renterisiko. Finansavdelinga har ansvaret for at banken er innafor risikorammer og regelverk. Risikostyringsavdelinga har ansvaret for overvaking av at rammer og regelverk blir etterlevde. For valutarisiko er det fastsett rammer for verdiendring ved å sjå på 10 % endring i valutakursar. Det er fastsett maksimale rammer for samla nettoposisjon og for posisjon i den enkelte valuta. Valutarisiko blir rapportert månadleg til leiing og styret. Styret fastset overordna rammer for valutarisiko. Valutasjef har ansvaret for at banken er innafor valutarisikorammene både når det gjeld samla eksponering og innafor den enkelte valuta. Risikostyringsavdelinga har ansvaret for modellar og rammeverk og overvakar at rammer og regelverk blir etterlevde. For verdipapir er det etablert overordna rammer knytt til samla eksponering og underliggande rammer knytt til enkeltobjekt, bransjar og geografi. Kursrisiko for aksjar blir rapportert månadleg til leiinga og styret. 24

25 Styret fastset overordna rammer. Finansavdelinga har ansvaret for at banken gjennomfører investeringsstrategien i tråd med avkastningskrav og risikorammer. Risikostyringsavdelinga til banken har ansvaret for modellar og rammeverk, og overvakar at risikorammer og regelverk blir etterlevde. Økonomisk kapital for marknadsrisiko Sparebanken Sogn og Fjordane har for tida ikkje handelsportefølje og rapporterer såleis ikkje minimum kapitaldekning etter standardmetoden for marknadsrisiko. Når det gjeld måling av marknadsrisiko etter Pilar 2 omfattar marknadsrisiko tre element som blir summerte opp til det totale kapitalbehovet for marknadsrisiko for Sparebanken Sogn og Fjordane: 1) Risiko knytt til renteendringar 2) Risiko knytt til aksjar 3) Risiko knytt til valutaposisjonar Desse tre elementa blir vurderte med utgangspunkt i marknadsrente for ulike tidsintervall, børsindeks og valutakursar. Risiko knytt til renteendringar Basert på ein CIR rentemodell genererer vi for kvar av rentene ei sannsynsfordeling over årleg renteendring. Desse sannsynsfordelingane vert multipliserte med total renteeksponering for den korresponderande kategorien. Dette gir sannsynsfordelinga for rentetap innanfor kvar kategori. Desse fordelingane blir igjen summerte opp til det totale rentetapet. Risiko knytt til aksjar Utviklinga i den børsnoterte porteføljen blir simulert ved bruk av ein Random Walk-modell. Volatiliteten til denne modellen blir bestemt ut frå historiske data som er lagde inn. Samanhengen mellom dei unoterte aksjane og OSEBX-indeksen er gitt med kapitalverdimodellen. Ved å gjenta mange simuleringar får vi fordelinga til det totale aksjetapet. Risiko knytt til valutaposisjonar Utviklinga i valutaporteføljen blir også simulert med ein Random Walk-modell. Valutatap pr delportefølje blir berekna ved å generere sannsynsfordelinga over årleg relativ endring i kursen og multiplisere med den korresponderande posisjonen. Til slutt blir sannsynsfordelinga til alle posisjonane summert til fordelinga til det totale valutatapet. 8.2 Eigenkapitalposisjonar utanfor handelsportefølje Banken har to aksjeporteføljer: - Ei portefølje med mål om å oppnå avkastning på linje med eller betre enn børsavkastning i ein samanliknbar marknad. Aksjane i denne portefølja blir øyremerka som vurdert til verkeleg verdi med verdiendring over resultat ved innrekning. - Ei portefølje av aksjar som er kjøpt enten på grunn av bankstrategisk interesse eller for å styrke lokalt eigarskap i selskap som er viktige for lokalsamfunnet i kjerneområda til banken. Aksjane i denne portefølja blir vurdert som tilgjengelige for sal, det vil seie at dei blir vurdert til verkeleg verdi, men verdiendringar blir ført direkte mot eigenkapitalen. 25

26 Verdivurdering: Aksjar som blir omsett i ein aktiv marknad blir verdsett lik notert pris innhenta frå børs, meklar eller prissettingsbyrå. Aksjar som ikkje blir handla i aktive marknader, blir verdsett basert på kjende omsetningskursar eller emisjonskursar gjort mellom uavhengige partar, tidlegare verdsettingar eller verdsettingar gjort på samanliknbare selskap, eller basert på forventa framtidige kontantstraumar Bokført verdi Verkeleg verdi Aksjar, bestemt bokført til verkeleg verdi Aksjar tilgjengeleg for sal Sum aksjar Bokført verdi Verkeleg verdi Børsnoterte aksjar Unoterte aksjar Sum aksjar Netto realiserte og urealiserte vinstar og tap i 2012: Netto realiserte vinstar og tap i Netto urealiserte vinstar og tap i Samla urealiserte vinstar pr : Inkludert i kjernekapitalen : 0 Inkludert i tilleggskapitalen: 22 26

27 9. STYRING OG KONTROLL AV OPERASJONELL RISIKO Definisjon Risiko for tap som følgje av manglande eller sviktande interne prosessar eller system, menneskelege feil eller ytre hendingar. 9.1 Styring og kontroll av operasjonell risiko Viktige element i styring av operasjonell risiko er: Årleg vurdering av strategisk risiko og risiko knytt til forretningsområda og dei administrative områda. Denne vurderinga dannar grunnlaget for etablering av kontrolltiltak knytt til identifiserte risikoar. I tillegg er det knytt eigne vurderingar til risikovurdering i samband med implementering av nye produkt og system Årleg stadfesting av internkontrollen der det blir rapportert oppover i organisasjonen om status på internkontrollen innafor dei ulike organisatoriske einingane. Stadfestinga dannar grunnlaget for forbetringstiltak på ulike område. Tilrådingar frå internrevisjonen på reviderte område Banken har innført eigen taps- og hendingsdatabase for registrering av uønskte hendingar. 9.2 Måling av risiko Eventuelle hendingar av operasjonell art gjennom året som fører til, eller som kunne ha ført til, tap, kostnader eller reduserte inntekter, blir registrerte i ein eige hendingsdatabase. 27

28 10. STYRING OG KONTROLL AV ØVRIGE RISIKOAR 10.1 Likviditetsrisiko Definisjon Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikkje klarer å oppfylle pliktene sine og/eller finansiere ein auke i eigedelane, utan at det oppstår vesentlege ekstrakostnader i form av prisfall på eigedelar som må realiserast, eller i form av ekstra dyr finansiering. Styring og kontroll Likviditetsrisikoen blir styrt med utgangspunkt i finansstrategien som set rammer for likviditetsrisiko gjennom rammer for netto likviditetsbehov i ulike tidsintervall, krav til langsiktig finansiering, storleik på udisponerte trekkrettar, storleik på likviditetsreserve og lengda på den tidsperioden som banken skal vere uavhengig av ny finansiering frå penge- og kapitalmarknaden. Finansstrategien blir vedteken i styret og blir revidert årleg. I tilknyting til finansstrategien er det etablert eigen beredskapsplan for handtering av urolege likviditetssituasjonar. Måling av risiko og berekning av kapitalbehov Vi skil mellom to typar likviditetsrisiko banken får nedklassifisert kredittrating som følgje av store tap, men framleis tilgang på likviditet frå finansmarknaden banken har ikkje tilgang på likviditet som følgje av generell markedssvikt eller mistillit til banken (til dømes forventning om store tap) Likviditetsrisiko som følgje av tap som resulterer i nedklassifisering i ratingklasse vert definert som ei belastning på eigenkapitalen som kjem frå auka finansieringskostnader. Dette er ein følgjerisiko i den forstand at den oppstår ved store tap på dei andre områda slik at banken har problem med å finansiere innlåna. Ny rating vert avleia med bakgrunn i totaltapet. Deretter vert endring i risikopremie avleia av den nye ratinga. Endring i risikopremie vert simulert ved å gå ut frå ei normalfordeling, med ei bestemt forventning og eit bestemt standardavvik. Likviditetsbehovet blir lagt inn i programmet og multiplisert med endringa i risikopremien. Likviditetsrisko som følgje av sviktande tilgang på likviditet handlar om å ha tilstrekkeleg med likvide midlar til å dekke inn dei forpliktelsane som kjem til forfall. Gjennom lågkonjunkturscenario og stresstestar knytt til sannsyn og konsekvens for sviktande finansiering blir krav til innskotsdekning, forfallsstruktur og likviditetsreserve fastlagt Forretningsrisiko Definisjon Risiko knytt til uventa inntekts- eller kostnadsendringar som følgje av konjunkturendringar eller endra kundeatferd Styring og kontroll Risikoen omfattar fare for sviktande inntekter som følgje av at kundane våre endrar atferd enten som følgje av konkurransesituasjon, trendar eller sviktande omdømme, eller at banken får sviktande inntekter som følgje av feilslått strategisk satsing i nye marknader eller nye produkt. Manglande evne til å fange opp omstillingar i kundeåtferd gjennom tilpassing av banken sine produkt vil også vere ein forretningsrisiko. 28

29 Denne risikoen blir styrt med grunnlag i banken sin overordna strategi der målingar av kundeatferd og analyse av konkurransesituasjon og marknadssituasjon er ein del av forretningsutviklingsgrunnlaget. Med dette som utgangspunkt blir budsjett og målekort for oppfølging etablert. Budsjett og målekort blir rapporterte og følgde opp månadleg. Banken har også utvikla eit etisk regelverk som alle tilsette må setje seg inn i gjennom årleg gjennomgang. Måling av risiko Banken måler kapitalbehovet ut frå ein modell som er basert på metodikken som ofte blir omtalt som earnings volatility modelling. Denne metoden bereknar kapitalavsetning for forretningsrisiko basert på variasjonar i forventa inntekter og er ein simuleringsbasert metode. Modellen rapporterer Value at Risk Konsentrasjonsrisiko Definisjon Konsentrasjonsrisiko er definert som faren for tap som skuldast at banken har store delar av den utlånte kapitalen knytt opp mot enkeltaktørar eller mot avgrensa geografiske- eller næringsmessige område. Styring og kontroll Banken sin konsentrasjonsrisiko vert styrt gjennom banken sine risikorammer, der det mellom anna er fastsett grenser for storleiken på engasjement til enkeltkundar og næringar. Ein månadleg kredittrapport viser kor store dei faktiske eksponeringane er i forhold til rammene. Måling av risiko Det er berekna sektorkonsentrasjon på tre område: Sektorkonsentrasjon for bransjar, og for store engasjement. Dette er gjort ved hjelp av ein metode utarbeidd av Banco de España. Metoden nyttar Herfindal-Hirschman-indeksen i utrekninga av konsentrasjonsrisiko for bransjar og store engasjement. I tillegg er det gjennomført testar for å vurdere om det skal setjast av kapital knytt til geografisk konsentrasjonsrisiko. 29