Innhold. Om TØI Instituttsjefen har ordet Årsberetning Regnskap og økonomi Ansatte pr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Om TØI... 03. Instituttsjefen har ordet... 04. Årsberetning 2007... 05. Regnskap og økonomi... 08. Ansatte pr 31.12.2007..."

Transkript

1 1 Årsrapport 2007

2 Innhold Om TØI Instituttsjefen har ordet Årsberetning Regnskap og økonomi Ansatte pr Strategiske instituttprosjekt TØIs frskningsprogrammer Risiko på tvers Trafikksikkerhet og samspill mellom trafikanter, vegsystem og kjøretøy Risikoanalyser og kostnadsberegninger Trafikk og miljø Bærekraftig transport og mobilitet Reisevaner Foto: Trygve Solheim Reiseliv Regionale analyser Næringsliv og godstransport Samfunnsøkonomiske analyser Internasjonal logistikk Strategiske markedsanalyser Organisering av kollektivtransport i by Institusjonelle forhold og beslutningsprosser Internasjonale prosjekter Utadrettet informasjon Vitenskapelige artikler Årsrapporten er redigert av Harald Aas Utgivelse: April 2008 Layout: talk2me AS v/stein H. Erichsen Fordidefoto: Are Wormnes Portrettfoto: Svein Erik Dahl/Samfoto 2

3 Om TØI Virksomhetsidé Transportøkonomisk institutt er en ideell stiftelse som skal utvikle og formidle kunnskap om samferdsel med vitenskapelig kvalitet og praktisk anvendelse. Kjerneverdier Instituttets virksomhet bygger på følgende kjerneverdier: Uavhengighet Etterrettelighet Fellesskap Verken oppdragsgivere eller andre interessegrupper kan styre konklusjonene i TØIs arbeider. Konklusjonene følger av den analysen som blir gjort og den kunnskap som framkommer gjennom prosjektet. TØIs rapporter og resultater er som hovedregel offentlige. Både metode og resultater kan etterprøves. Stiftelsens vedtekter 1. TØI skal fungere som et nasjonalt senter for samferdselsforskning med ansvar for å drive og fremme denne forskningen til nytte for norsk samfunns- og næringsliv. 2. TØI skal formidle informasjon om forskningsresultater og bidra til at forskningsresultatene blir nyttiggjort i samfunnet gjennom samarbeid med brukerne. 3. TØI skal arbeide for en høy samferdselsfaglig kompetanse og en hensiktsmessig utnyttelse av de samlede forskningsressurser innen samferdsel gjennom samarbeid med andre forskningsinstitusjoner og undervisningssteder. 4 TØI skal gi medarbeiderne muligheter for faglig utvikling og dyktiggjøre dem for innsats innenfor og utenfor stiftelsen. TØI er ett institutt. Forskerne arbeider sammen og deler kunnskap og kompetanse på tvers av faggrensene. STYRET Styreleder Olav Gunleiksrud INSTITUTTSJEF Lasse Fridstrøm ASSISTERENDE INSTITUTTSJEF Sønneve Ølnes STAB Kommunikasjonsleder Harald Aas RESSURS Sønneve Ølnes ORGANISERING OG IVERKSETTING Arvid Strand SIKKERHET OG MILJØ Marika Kolbenstvedt KOMMUNIKASJON OG TILGJENGELIGHET Jon Martin Denstadli ØKONOMI OG LOGISTIKK Kjell Werner Johansen Foto: Are Wormnes 3

4 Instituttsjefen har ordet Kunnskapsgapet om klimatiltak må fylles Norsk klimadebatt har foreløpig i stor grad dreid seg om hvor ambisiøse mål som skal settes. Det langt mer interessante spørsmålet om hvilke virkemidler vi skal ta i bruk, er i liten grad berørt eller problematisert. Etter inngåelsen av klimaforliket er tiden nå kommet for å sette i gang den store virkemiddelanalysen. Forliket lister opp en rekke mulige innsatsområder med sikte på å nå målet. Men det sier, naturlig nok, lite om hvordan disse områdene kan omsettes i konkrete politiske tiltak, eller om hvilke tiltak som vil være mest effektive. En hovedgrunn til dette er åpenbart at denne kunnskapen for øyeblikket ikke finnes. Det er behov for en storstilt, detaljert og systematisk kartlegging og konsekvensanalyse av alle de tiltakene som kan tenkes å bidra til reduksjon i klimagassutslippene fra norsk samferdsel. Valget mellom de ulike tiltakene er beslutninger av politisk art, som det tilligger Stortinget og regjeringen, regional og lokal forvaltning å treffe. Men spørsmålene om hvilke tiltak som virker, hvor godt de virker, hva de koster, hvordan de mest effektivt kan kombineres, og hvor stor samlet nedgang i utslippene det er mulig å få til på lang eller mellomlang sikt, er forskbare, faglige spørsmål. Med innsats fra kompetente norske fagmiljø vil det være mulig å få fram gyldige og forholdsvis pålitelige svar på disse spørsmålene. En slik virkemiddelanalyse er en forutsetning for at politikerne skal kunne fatte gode beslutninger om klimatiltak innen samferdselssektoren. Lasse Fridstrøm Det synes klart at en vesentlig reduksjon i samferdselens klimagassutslipp må bygge på minst tre hovedforutsetninger: teknologiskift, atferdsendringer og handlekraftig politikk. Behovet for ny teknologi er allment erkjent. Men eksistensen av ny teknologi vil ikke være nok i seg selv. Utslippsfrie transportalternativ vil få betydning for klimaet bare dersom forbrukere, foretak og etater velger å ta dem i bruk. Hvilke insentiver må til for å endre atferden i person- og godstransportmarkedene? Hvordan skal en få folk til å velge miljøvennlige reisemål, reisemidler, kjøretøy og drivstoff? Når det offentlige skal ilegge avgifter og fordele tilskudd, hvordan får en mest miljø for pengene? Er svaret å bygge høyhastighetsbaner, eller kommer en lenger ved å tilby gratis ekspressbuss? Hva er den beste kombinasjonen av gulrot og pisk? Miljøvennlig, samordnet areal- og transportplanlegging har stått på agendaen i flere tiår, blant annet gjennom særlige rikspolitiske retningslinjer fra Et nøkternt tilbakeblikk på utviklingen i de ulike delene av landet viser imidlertid at dette idealet har hatt lite gjennomslag i praksis. Til tross for at virkemidlene er kjente, blir de i liten grad tatt i bruk. Hva skal til for at en effektiv miljøpolitikk skal bli gjennomført i praksis? Hva består hindrene i? Er ansvaret for pulverisert og løsningene for fragmenterte på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer? Trengs det en forvaltningsreform for en mer samordnet og bedre integrert politikk? Virkemiddelanalysen bør, som ett hovedprodukt, munne ut i en systematisk effektkatalog en salgs håndbok i klimapolitikk på samferdselsområdet. Denne bør i relativt stor detalj redegjøre for de enkelte tiltaks art og for deres (a) miljøvirkninger, (b) samfunnsøkonomiske virkninger, (c) statsfinansielle virkninger og (d) fordelingsvirkninger. Det bør også legges stor vekt på formidling, slik at kunnskapen når ut til dem som skal foreta beslutningene, og til allmennheten for å skape legitimitet for beslutningene. Av særlig viktighet er at analysen må ta hensyn til forventet atferd blant dem som etterspør transport. Samtidig må analysen være tilnærmet heldekkende i den forstand at alle aktuelle tiltak studeres og evalueres etter samme mal. Den bør gjøres av uhildede fagmiljø som arbeider sammen innenfor ett målrettet og stramt organisert prosjekt. Den store virkemiddelanalysen vil kreve betydelige ressurser. Men jeg kan vanskelig forstå hvordan Stortinget og regjeringen kan klare seg uten. Lasse Fridstrøm 4

5 Årsberetning 2007 Transportøkonomisk institutt (TØI) er organisert som non-profit stiftelse og har som virksomhetsidé å utvikle og formidle kunnskap om samferdsel med vitenskapelig kvalitet og praktisk anvendelse. Instituttet har i 2007 gjennomlevd sitt første hele år som CIENS-partner i Forskningsparken på Blindern. CIENS er en samlokalisering av åtte selvstendige institutt og én assosiert partner, der ambisjonen er å trekke fordeler av et nærmere samarbeid mellom tematisk orienterte institutt, både samfunns- og naturvitenskapelige. Akronymet CIENS uttales som det engelske ordet science og står for Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research, på norsk Forskningssenter for miljø og samfunn (se Flyttingen til nye lokaler medførte den første tiden visse utfordringer på arbeidsmiljøområdet, særlig knyttet til uferdig innredning, lys, inneklima og akustikk i kontorlokalene. Instituttet har i 2007 arbeidet aktivt for å løse disse problemene. Styret konstaterer med tilfredshet at de alvorligste arbeidsmiljøproblemene nå synes løst, og at medarbeiderne har høy trivsel og produktivitet. Utvalgte høydepunkt i 2007 EU-prosjektet REORIENT handler om hvordan en kan legge bedre til rette for internasjonal godtransport med jernbane i Europa. Det er det hittil største prosjektet som er gjennomført på TØI. Prosjektet ble avsluttet i 2007, men blir etterfulgt av demonstrasjonsprosjektet RETRACK, der en skal utprøve løsningene i praksis. På nasjonalt nivå har TØI i 2007 vært sterkt involvert i arbeidet med Nasjonal transportplan. Som ledd i dette har instituttet blant annet gjennomført omfattende beregninger med den nasjonale og de regionale persontransportmodellene. Virkningene av en lang rekke mer eller mindre radikale politikkendringer er anslått, så som doblet eller tredoblet drivstoffpris, halverte kollektivtakster, doblede bompengesatser i byene eller strengere parkeringspolitikk. På bakgrunn av vedvarende høyt sykefravær innenfor transportnæringen over tid ble det i 2002 opprettet flerårige forsøk med teamorganisering i flere busselskaper det såkalte Friskbuss-prosjektet. TØI har i 2007 avsluttet evalueringen av disse forsøkene og konklusjonen er klar: Mindre enheter og økt innflytelse på arbeidssituasjonen reduserer sykefraværet blant bussførere. Reduksjonen i sykefraværet har vært større der tiltakene har blitt iverksatt enn ellers i selskapene og i landet for øvrig. Evalueringen ender opp med ti bud for hensiktsmessig teamorganisering. Den viser med all tydelighet at det nytter å drive sykefraværsarbeid på selskapsnivå overfor yrkesførere og lignende typer yrkesgrupper. TØIs styre har i 2007 hatt følgende sammensetning: Direktør Olav Gunleiksrud (styrets leder), professor Gunn Elisabeth Birkeland (styrets nestleder), forsker Aslak Fyhri, direktør Sigurd Larsen, forsker Tore Leite, professor Kurt Petersen, etatsdirektør Anita Skauge og forsker Tora Skodvin På oppdrag for Statens forurensningstilsyn har TØI utviklet virkningskurver for sammenhengen mellom luftforurensning og plager, basert på fem ulike norske miljøundersøkelser. Det viser seg at mange personer blir plaget ved luftforurensningsnivåer som er vanlige i trafikkbelastede norske og europeiske byområder. Denne type kunnskap er et viktig supplement til data om overskridelser av fastlagte maksimalnivåer for forurensning. EU-prosjektet RIPCORD-ISEREST har tatt opp systemer for sikkerhetsstyring av veger. Slik styring omfatter blant annet metoder for utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder. Prosjektet viser blant annet at dagens metoder for utpekning av ulykkesbelastede steder i de fleste land er unødvendig primitive sammenlignet med de beste metoder forskningen kan tilby. Dette kan føre til at man utpeker mange falske positive steder, det vil si steder som i virkeligheten ikke er unormalt ulykkesbelastede, men der tilfeldig variasjon i ulykkestall spiller oss et puss. Programmet Bilens sociala och ekonomiska betydelse (BISEK) er et svensk-norsk forskningssamarbeid for perioden , der TØI i 2007 har studert sosiale trenders betydning for bilbruken. En har tatt for seg endringer i bilbruk over en tjueårsperiode og drøftet forhold som vil kunne påvirke bilbruken framover. Unge kvinner i storbyene bruker bilen minst, mens bilen brukes svært mye i familier i omegnskommunene rundt de store byene. Ungdom er i mindre grad enn før interessert i bil, mens barn i økende grad blir sosialisert til bilbruk gjennom kjøring til skole og fritidsaktiviteter. Med den kommende eldrebølgen er det grunn til å forvente at det vil bli langt flere bilbrukere blant eldre kvinner. Bilens symbolske og statusgivende betydning er avtakende. I mars arrangerte TØI et internasjonalt seminar om verdsettingsmetoder Oslo Workshop on Valuation Methods in Transport Planning med deltakelse fra 74 av verdens mest anerkjente transportforskere. Seminaret inngikk i det strategiske instituttprogrammet Metodiske utfordringer i verdsetting av ikke-markedsgoder og gav verdifull input til den store 5

6 verdsettingsstudien for Statens vegvesen, som kom i gang høsten To TØI-forskere har i løpet av 2007 avlagt doktorgrad. Rune Elvik oppnådde i november sin tredje doktorgrad, denne gang med avhandlingen Speed and Road Accidents. An Evaluation of the Power Model, avlagt ved Aalborg Universitet. Jon Martin Denstadli disputerte i desember til PhD-graden ved Norges Handelshøyskole, med avhandlingen Information Processing and Predictive Validity in Conjoint Experiments. The Role of Task Complexity and Individual Level Factors. Vitenskapelig rapportering, formidling og brukerkontakt I 2007 publiserte TØIs medarbeidere 15 artikler i internasjonale og norske tidsskrifter med fagfellevurdering, mens 28 artikler er oversendt til vurdering. Forskerne har også gitt 50 bidrag til konferanserapporter, fagbøker og lærebøker. TØIs forskere deltar aktivt på internasjonale forskningskonferanser og seminarer og holdt 92 presentasjoner ved slike anledninger i Mange av TØIs ansatte innehar også redaktørverv i fagtidskrifter. I 2007 ble det produsert 54 TØI-rapporter. I tillegg har forskerne deltatt i utarbeidelsen av 28 forskningsrapporter som ikke inngår i TØIs serie. Sammendragene av alle TØI-rapporter før 2004 og hele rapporten fra 2004 er tilgjengelige på TØIs hjemmeside på Internett. Instituttets rapporter og resultater skal være lett tilgjengelige for alle interesserte brukere. TØI legger derfor vekt på aktiv og effektiv formidling. Trafikksikkerhetshåndboka og Miljøhåndboka er spesielt tilrettelagt for Internett med gode søkemuligheter. De er gratis tilgjengelig fra TØIs hjemmeside. Trafikksikkerhetshåndboka er nå oversatt til engelsk, spansk, russisk og finsk og blir i økende grad brukt som referanseverk over hele verden. Tidsskriftet Samferdsel er et viktig medium for å formidle forskningsresultater til brukerne, så vel fra TØI som fra andre forskningsinstitusjoner. Bladet bringer aktuelle reportasjer fra samferdselssektoren og bidrar til god kommunikasjon mellom brukerne og forskningsmiljøene. Bladet eies av TØI og Vegdirektoratet. Det redigeres etter redaktørplakaten. Biblioteket ved TØI er også en viktig brukerkontakt, ikke minst overfor studenter som er interessert i transportområdet. Biblioteket magasinerer og organiserer skriftlig kunnskap og har en viktig gjenfinnings- og dokumentasjonsfunksjon. Forskerne ved instituttet har vært aktive formidlere i 2007 ved å holde 170 foredrag for brukermiljøene. Tall fra Retriever viser at TØI var referert i ca 2600 oppslag i ulike aviser, etermedier eller på medienes internettsider i Vel 400 av artiklene var i papiraviser. TØI er i gjennomsnitt referert til i Aftenpostens morgen- eller aftenutgaven nær to ganger pr uke. Basisbevilgningen TØIs muligheter til å ivareta og utvikle rollen som et vitenskapelig forskningsinstitutt er avhengig av basisfinansieringen som gis via Norges forskningsråd. Basisbevilgningen gir avgjørende bidrag til kompetanseheving gjennom doktorgradsarbeid, internasjonal publisering, kvalitetssikring og utvikling av det teoretiske og metodiske grunnlaget for våre kjerneområder. Andre viktige aktiviteter er nettverksbygging og veiledning, foredragsvirksomhet og andre typer formidling, undervisning og sensor-/opponentoppgaver ved universitet og høyskoler i inn- og utland. Samlet sett legger dette grunnlaget for faglig kvalitet på oppdragsforskningen og gir muligheter for internasjonale oppdrag, spesielt innenfor EUs rammeprogrammer. Med kr i grunnbevilgning og kr til strategiske instituttprogram (SIP) utgjorde basisbevilgningen i prosent av TØIs inntekter inkludert direkte prosjektutlegg, eller 19,5 prosent av inntektene når en holder direkte utlegg utenom. I forbindelse med overgangen til en mer resultatbasert basisbevilgnings ordning fra og med 2009 har styret notert seg den debatten som har funnet sted om kriteriene for resultatmåling. For anvendte forskningsinstitutt er det avgjørende at relevans blir et kriterium på linje med kvalitet. En god indikator for relevans er trolig omfanget av inntektsbringende, konkurranseutsatte oppdrag. Det synes derfor fornuftig å vekte alle enkeltkriteriene med de respektive instituttenes oppdragsandeler. Men kriteriene må settes sammen slik at de gir balanse. Det synes dårlig begrunnet at enkelte forskningsaktiviteter, spesielt prosjektbevilgninger fra Forskningsrådet, både skal inngå som eget kriterium og innregnes i instituttenes oppdragsandel og dermed også påvirke vektingen. Dette vil innebære dobbelttelling og en lite hensiktsmessig favorisering av institutter som i utgangspunktet er tilgodesett med særlig store tildelinger fra Forskningsrådet. Styret og ledelsen ser med en viss bekymring på muligheten for at sektorprinsippet vil komme til å stå vesentlig svakere under den nye grunnbevilgningsordningen. Styret og ledelsen støtter derfor forslaget om at de enkelte departement kan holde tilbake inntil 40 prosent av midlene til basisbevilgning med tanke på særlige tematiske satsinger. Arbeidsmiljø, likestilling og ulykker TØI hadde ingen hendelser med personskade i Instituttet har ikke aktivitet som forurenser det ytre miljøet. Instituttet hadde 86 ansatte ved utgangen av Sykefraværet i 2007 var totalt på 4,8 prosent mot 5,0 prosent i Langtidssykefraværet utgjorde 3,4 prosentpoeng i

7 Instituttet legger vekt på likestilling og tilstreber god balanse mellom kjønnene på alle områder og nivå. Ledergruppen bestod ved utgangen av 2007 av to kvinner og fem menn. Forskningslederne bestod av fem kvinner og åtte menn. Omlag 40 prosent av forskerne var kvinner i Cirka en tredjedel av forskerne er forsker I og/eller har doktorgrad. Dette tallet er ubetydelig lavere for kvinner (31 prosent) enn for menn (33 prosent). Det er et mål for instituttet å sikre en rekruttering som gir økt kvinneandel blant forskerne. Instituttet legger opp til fleksible arbeidsformer som ivaretar individuelle behov og som særlig er til nytte for medarbeidere med spesielle behov. Økonomi, oppdragsinngang og kapasitet Instituttet utførte i ,7 forskerårsverk. Omsetningen var på kr inkludert basisbevilgningen. Totalresultatet ble kr og legges til Annen egenkapital. Instituttets driftsresultat for 2007 ble på kr. Netto finansposter utgjorde kr Ekstraordinære inntekter utgjorde kr Styret og ledelsen legger følgende til grunn for den finansielle risikoen: En økende andel av inntektene fra utlandet, spesielt EU, gjør at TØI har en viss valutarisiko. Instituttet har ikke inngått avtaler eller tatt opp lån i utlandet for å motvirke valutarisikoen. Instituttet har betydelige midler plassert i internasjonale aksjefond som i noen grad balenserer ut valutarisiko på internasjonale prosjekter. Plasseringer i internasjonale aksjefond gjør at TØI er eksponert for endringer i renter og avkastning. Instituttets kredittrisiko er lav, da instituttet i stor grad har det offentlige som kunde, og det historisk sett har vært lite tap på fordringer. Styret er kjent med at enkelte forskningsinstitutter er pålagt å sende inn selvangivelse. Transportøkonomisk institutt har så langt ikke mottatt et slikt pålegg. Det er derfor ikke foretatt avsetninger for mulig skatteforpliktelse. Instituttet har god soliditet og likviditet. I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Stiftelsen er i sunn økonomisk og finansiell stilling og har en egenkapitalandel på 63 prosent. Kapasitetsmålet for 2007 var 60 forskerårsverk, mens det realiserte omfanget ble 58,7 årsverk. Seks forskere, to forskningsledere og ingen avdelingsleder sluttet i 2007, hvorav tre gikk av med pensjon. Ytterligere sju forskere reduserte sin stillingsbrøk ved instituttet, bl a for å jobbe med doktorgrad, post doc el.l. For disse sju var kapasitetsreduksjonen 5 årsverk. 12 nye forskere ble tilsatt. Fire i administrative stillinger sluttet eller gikk av med pensjon, mens to ble tilsatt. Instituttets største oppdragsgivere i 2007 var Norges forsknings råd med 28 prosent av inntektene inkludert basisfinansieringen på 18 prosent, Statens vegvesen med 14 prosent og Samferdselsdepartementet med 11 prosent av de samlede inntektene. 21 prosent av inntektene skrev seg fra internasjonal aktivitet, hovedsaklig EU-prosjekter. Styret og ledelsen er svært tilfreds med det gode gjennomslaget instituttet har hatt i EUs rammeprogram for forskning. 11 prosent av instituttets inntekter skrev seg i 2007 fra oppdrag for næringslivet. Dette er en styrking i forhold til tidligere år, men styret og ledelsen ser det som et mål for instituttet ytterligere å styrke sin posisjon i dette markedet og på sikt oppnå en noe bedre balanse mellom offentlige og private oppdrag. Styret og ledelsen vurderer instituttets driftsresultat for 2007 som tilfredsstillende. På lang sikt bør instituttet oppnå et samlet resultat som i det minste opprettholder verdien av grunnkapitalen. Med en årlig prisstigning i området 2-2,5 prosent tilsvarer dette resultatkravet et samlet årlig overskudd på rundt en million kroner. Organisering og daglig ledelse TØIs instituttsjef i 2007 har vært Lasse Fridstrøm. Assisterende instituttsjef Sønneve Ølnes har hatt ansvar for økonomistyring, administrasjon og personalpolitikk. Hun har ledet Ressursavdelingen, som ivaretar de administrative funksjonene på instituttet. Marika Kolbenstvedt har ledet Avdeling for sikkerhet og miljø, Kjell Werner Johansen har ledet Avdeling for økonomi og logistikk og Arvid Strand har ledet Avdeling for organisering og iverksetting. Avdeling for kommunikasjon og tilgjengelighet ble fram til 1. august ledet av Jan Vidar Haukeland og fra 1. september av Jon Martin Denstadli. I mellomtiden fungerte Randi Hjorthol som avdelingsleder. Instituttets årsrapport for 2007, med årsberetning, er tilgjengelig på TØIs hjemmeside Styret TØIs styre har i 2007 hatt følgende sammensetning: Direktør Olav Gunleiksrud (styrets leder) Professor Gunn Elisabeth Birkeland (styrets nestleder) Forsker Aslak Fyhri Direktør Sigurd Larsen Forsker Tore Leite Professor Kurt Petersen Etatsdirektør Anita Skauge Forsker Tora Skodvin Styret og ledelsen vil takke alle medarbeidere ved TØI for arbeidsinnsatsen gjennom Instituttet har en svært kompetent og produktiv stab av medarbeidere, som sikrer instituttet sterke faglige resultater, et godt renommé og en sunn økonomi. 7

8 Regnskap og økonomi Årsresultatet for TØI ble i ,1 millioner kroner, hvorav ekstraordinære inntekter var 3,2 mill kr. Driftsresultatet var på minus 1,5 millioner kroner og ordinære finansinntektene var 3,4 millioner kr. Omsetningen ble 77,6 millioner kroner. Personalkostnadene utgjør 80 prosent av totalkostnadene (minus direkte utlegg). TØI er deleier av Miljøforskningssenteret AS, som var byggeselskapet for oppføring av CIENS-bygget hvor TØI nå holder til. Ekstraordinære inntekter på 3,2 mill kr kommer fra utbytte fra byggeselskapet. TØI eier, direkte og indirekte, 27,7 prosent av CIENS eiendom ks/as. CIENS eiendom leier ut bygget til Forskningsparken as, som framleier videre til forskningsmiljøene i CIENS. TØI har inngått leieavtale med Forskningsparken fram til Totalt fikk TØI inn nye oppdrag for ca. 80 millioner kroner. I tillegg kom ca. én million kroner i inntekter fra bladet Samferdsel. Oppdragsinngangen var dermed 4,0 millioner kroner større enn omsetningen, noe som styrker vår oppdragsreserve. Prosjektinngangen utover året 2007 var god, og noenlunde jevnt fordelt på instituttets ulike forskningsområder. Det gjorde at TØI i stor grad var i stand til å utnytte hele forskerkapasiteten. Aktiviteten for Forskningsrådet er spesielt viktig for TØI. Ikke minst gjelder dette basisbevilgningen, definert som summen av grunnbevilgningen og de strategiske instituttprogrammene (SIP). For 2007 var grunnbevilgningen på 8,25 millioner kroner og 10,6 prosent av den totale aktiviteten på TØI (12 prosent uten direkte utlegg). SIP utgjorde 4,8 millioner kroner, samme nominelle nivå som de tre foregående år, og dette var 6 proent av totalomsetningen (7 prosent uten direkte utlegg). Aktiviteten på programmer i Forskningsrådet samt tilskudd til EU-prosjekter i 2007 var 10,5 million kroner. Til sammen har TØI i underkant av 30 prosent av sin aktivitet fra Forskningsrådet. Viktige oppdragsgivere innenfor offentlig forvaltning er først og fremst Vegdirektoratet (14 prosent) og Samferdselsdepartementet (11 prosent). Sammen med Forskningsrådet utgjør aktivitet fra disse tre omlag 55 prosent av TØIs totalaktivitet. TØI hadde i 2007 en stor internasjonal aktivitet, ca 20 prosent av omsetningen. Av 17 mill kroner fra internasjonale oppdragsgivere var 13,5 mill kr fra EU, hovedsakelig 6. rammeprogram. 3,5 mill kr var nordiske midler, hovedsakelig prosjekter for Vägverket, VINNOVA og BISEK i Sverige. TØI har hatt utestående midler fra EU-prosjekter på ca 10 mill kr. Dette har skapt press på likviditeten i deler av året. Manglende innbetaling er forskyvning over tid, men innebærer ikke tapsrisiko utover valutarisiko. TØI endret pensjonsordning fra ved å ta bort ektefellepensjonen. Dette er hovedforklaringen på at midler til gode på pensjonsordningen er økt med ytterligere en million kroner til 7 millioner kroner ved utgangen av At pensjonspremien stipuleres høyere enn aktuarberegningen for framtidige forpliktelser, øker presset på likviditeten. TØI hadde ved utgangen av 2007 forskuddsfakturert 15,5 millioner kroner. Med relativt stor forskuddsfakturering, som bokføres som kortsiktig gjeld, vil arbeidskapitalen være lavere enn uten forskuddsfakturering. Forskuddsfakturering sikrer imidlertid aktivitet på begynnelsen av året og er således heller et positivt trekk enn et likviditetsproblem, som lav arbeidskapital ellers kan være et tegn på. Arbeidskapitalen ved utgangen av 2007 var 21,2 millioner kroner eller 27 prosent av budsjettert omsetning for Egenkapitalen på TØI pr var 62,5 millioner kroner, som utgjorde 63 prosent av totalkapitalen. Pr hadde TØI 21 millioner kroner i plasserte midler i pengemarkeds-, hedge- og aksjefond, 28,6 millioner i andeler og fordringer på CIENS eiendom/miljøforskningssenteret og 7,0 millioner kr i overfinansiert pensjonsforpliktelse. Plasseringer i utenlandske aksjefond demper valutarisikoen ved internasjonale prosjekter. 8 TØI hadde ved utgangen av året kundefordringer på 5,2 millioner kroner, noe som var 0,7 millioner kroner mindre enn ved utgangen av TØI har normalt svært lite tap på fordringer. Prosjekter i arbeid, som er påløpte kostnader som ikke var utfakturert, var på 9,8 millioner kroner sammenlignet med 7,4 millioner kroner i Det er noe usikkerhet knyttet til inntektene på noen av disse prosjektene, og det er gjort

9 ekstra avsetninger på 2,7 millioner kroner for å dekke potensielle tap, en økning på 0,4 millioner kroner sammenlignet med forrige år. Instituttet har utviklet gode styringsparametere for å følge utviklingen av økonomien gjennom året, slik at korrigerende tiltak kan iverksettes raskt. Instidata nyttes som det viktigste økonomistyringssystemet, og instituttet gikk over til ny versjon av Instidata høsten Det er imidlertid en utfordring for instituttet å forbedre prosjektstyringen gjennom bedre planlegging og oppfølging med hensyn til så vel økonomiske rammer som faglig framdrift. Utdrag fra regnskapet kr Resultatregnskap Prosjektinntekter Basisbevilgning Andre inntekter Sum driftsinntekter Direkte utlegg prosjekter Personalkostnader Drift av lokaler Andre driftskostnader Ordinære avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat Netto finans Ekstraordinære inntekter Resultat Balanse pr Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Prosjekter i arbeid Omløpsmidler Sum eiendeler Grunnkapital Øvrig egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Foto: Are Wormnes 9

10 Ansatte per Instituttsjef Fridstrøm Lasse Medarbeidere i stab Abelvik Astrid Siviløkonom Sekretær Wormnes Are Journalist Redaktør for Samferdsel Aas Harald Statsviter Kommunikasjonsleder Kommunikasjon og tilgjengelighet Denstadli Jon Martin Siviløkonom hae Avdelingsleder Dybedal Petter Samfunnsøkonom Forskningsleder Ekstrøm Tove Killingmoe Engebretsen Øystein Farstad Eivind Gjerdåker Anne Gripsrud Mattias* Grue Berit Haukeland Jan Vidar Heimtun Bente* Avdelingssekretær Samfunnsgeograf Siviløkonom Samfunnsgeograf Medieviter Ingeniør Sosiolog Sosiolog Hjorthol Randi Sosiolog Forskningsleder Jacobsen Jens Kristian Steen Sosiolog Lian Jon Inge Samfunnsgeograf Forskningsleder Nenseth Vibeke Sosiolog Forskningsleder Rideng Arne Rønnevik Joachim* Vågane Liva Samfunnsgeograf Samfunnsgeograf Samfunnsgeograf Organisering og iverksetting Strand Arvid Sivilingeniør Avdelingsleder Fearnley Nils Hanssen Jan Usterud Hoff Annelene Holden* Larsen Odd I Transportøkonom Sivilingeniør Samfunnsgeograf Samfunnsøkonom Lauridsen Henning Sivilingeniør Forskningsleder Leiren Merethe Dotterud Leite Tore Longva Frode Statsviter Samfunnsviter Sosiolog Nielsen Gustav Sivilingeniør Forskningsleder Nossum Åse Næss Petter* Olsen Silvia J. Samfunnsøkonom Arkitekt Statsviter Osland Oddgeir Sosiolog Forskningsleder Skollerud Kåre H.* Tangen Kari Tennøy Aud Sosiolog Avdelingssekretær Sivilingeniør Ressursavdeling Ølnes Sønneve Siviløkonom Assisterende instituttsjef Hansson Lars Jacobsen Linda* Johansen Svein Kjelstrup Lisbeth Lien Tore Gunnar Nørgaard Ulla Refstie Espen Ingeniører 13 Sosiologer 11 Økonomer 22 Statsvitere 9 Geografer 9 Psykologer 8 Andre 5 Driftsansvarlig-IT Prosjektkoordinator Trykkeriansvarlig Regnskapskonsulent IT-leder Biblioteksleder/ Vevansvarlig Økonomileder Permisjon 10 Skogli Arne Strømmen Anne-Lise Valentin Bo* Wettergreen Unni Systemkonsulent Personalkonsulent Bibliotekar Sekretærleder Sikkerhet og miljø Kolbenstvedt Marika Sosiolog Avdelingsleder Amundsen Astrid Helene Assum Terje Backer-Grøndahl Agathe* Geograf Sosiolog Psykolog Bjørnskau Torkel Statsviter Forskningsleder Elvebakk Beate Filosof Elvik Rune Statsviter Forskningsleder Erke Alena Fyhri Aslak Grunnan Tonje* Hagman Rolf Dr i samfunnsvitenskap Miljøpsykolog Statsviter Sivilingeniør Klæboe Ronny Psykolog Forskningsleder Moan Inger Synnøve Nordbakke Susanne Phillips Ross* Psykolog Sosiolog Psykolog Ragnøy Arild Sivilingeniør Permisjon Rømming Trude Christin Avdelingssekretær Sagberg Fridulv Psykolog Forskningsleder Sørensen Michael* Ulleberg Pål Veisten Knut Vaa Truls Sivilingeniør Psykolog Samfunnsøkonom Psykolog Økonomi og logistikk Johansen Kjell Werner Samfunnsøkonom Avdelingsleder Andersen Jardar Andersen Laila Aastorp Askildsen Thorkel Christie Bai Yu* Dahl Geir Eidhammer Olav Eriksen Knut Sandberg Sivilingeniør Avdelingssekretær Samfunnsgeograf Siviløkonom Professor i matematikk Samfunnsøkonom Samfunnsøkonom Hovi Inger Beate Samfunnsøkonom Forskningsleder Jean-Hansen Viggo Jensen Svenn* Killi Marit Samfunnsøkonom Samfunnsøkonom Samfunnsøkonom Ludvigsen Johanna Siviløkonom hae Forskningsleder Madslien Anne Minken Harald Ramjerdi Farideh Sivilingeniør Samfunnsøkonom Sivilingeniør Samstad Hanne Samfunnsøkonom Forskningsleder Steinsland Christian Thune-Larsen Harald Vingan Anita * Ansatt 2007 Sluttet 2007 Bekken Jon-Terje Christensen Peter Frøysadahl Edvin Sivilingeniør Samfunnsøkonom Samfunnsøkonom Samfunnsøkonom Samfunnsøkonom Ingeniør Johansen Steinar Samfunnsøkonom Forskningsleder Johnsen Steven H. Kjørstad Katrine Næss Rynning Marjo Siviløkonom Ingeniør Statistiker Strand Sverre Samfunnsgeograf Forskningsleder Sørensen Claus Hedegaard Statsviter Forskningsleder Vold Arild Realist

11 Strategiske instituttprosjekt Instituttets basisfinansiering består av grunnbevilgning og strategiske instituttprosjekt (SIP). Instituttprosjektene er sammen med grunnbevilgningen avgjørende for at instituttet kan sikre en forsvarlig kvalitet og oppfylle kravene til vitenskapelige arbeidsformer og publisering. De strategiske instituttprosjektene har ulikt fokus, fra teori- og metodeutvikling som ramme rundt oppdragsprosjekter, til utvikling av nye satsingsområder. Initiativet til SIP-tema tas av instituttet, ofte i dialog med sektoren. Søknader om SIP og dermed den faglige kvaliteten blir vurdert av Forskningsrådets basisbevilgningsutvalg. TØIs SIPer er en viktig del av Samferdselsdepartementets forskningspolicy. SIPene gir basiskompetanse på temaer som er viktige for sektoren og legger dermed et grunnlag for kvalitet på oppdragsvirksomheten og for å se resultater fra enkeltoppdrag i en større sammenheng. Departementet kanaliserer årlig øremerkede midler til SIPer ved TØI via Forskningsrådet. I tillegg får vi SIP-midler gjennom Forskningsrådets generelle bevilgning fra Nærings- og handelsdepartementet. På bakgrunn av de gode erfaringene med SIPer som en målrettet kompetanseinnrettet aktivitet legger instituttet også noe av grunnbevilgningen til SIPene. På denne måten har TØI kunnet ha flere SIPer i arbeid enn det selve SIP-rammen (4,85 mill kr i 2007) tilsier. Med SIPer er det videre lagt til rette for tilskudd uten merverdi fra andre oppdragsgivere. I 2007 fikk TØI slikt tilskudd fra Statens vegvesen og fra Kommunal- og regionaldepartementet. 3. Strategiske markedsanalyser - Metodeutvikling for en mer kostnadseffektiv bruk av data og metoder for evaluering av tiltak for transport i by 4. Metodiske utfordringer knyttet til verdsetting av ikkemarkeds goder 5. Styringsutfordringer i samferdselspolitikken 6. Høyrisikogrupper og høyrisikoatferd i veitrafikken 7. Kvalitetskriterier for evaluering av samferdselstiltak 8. Kommunikasjoner, vekstkraftige regioner og regional fordeling SIPene er et viktig virkemiddel for dialog med sektoren om faglige utfordringer framover og om behovet for grunnleggende forskning som basis for den anvendte opp drags forsknin gen. I forbindelse med utvikling av et nytt basisbevilgningssystem for norske forskningsinstitutter har det vært foreslått å legge ned SIP-ordningen. TØI har sammen med flere andre institutter lagt stor vekt på å få fram argumenter for ordningen, en innsats som ser ut til å ha gitt resultater, idet det nå legges opp til at departementene skal kunne øremerke 40 prosent av sine forskningsmidler, blant annet til SIPer. I 2007 hadde TØI følgende åtte SIPer i arbeid; 1. Reisevaner forståelsesrammer for framtidig reiseatferd 2. Strategiske analyser av helhetlig virkemiddelbruk Foto: Harald Aas 11

12 TØIs forskningsprogrammer Risiko på tvers Forskningsleder: Torkel Bjørnskau Nye trusler, som følge av klimaendringer og internasjonal terrorisme, har økt behovet for bredere perspektiver i forskningen omkring risiko og sikkerhet i transportsektoren. Formålet med TØIs forskningsprogram Risiko på tvers er å utvide kunnskapen og kompetansen om risiko, slik at TØI blir enda bedre i stand til å møte samfunnets behov for slik forskning. Programmet ble opprettet i 2007, og bakgrunnen har vært et ønske om å utvide sikkerhetsforskningen ved TØI, som tradisjonelt har hatt hovedfokus på ulykker og sikkerhet i vegtrafikken. På dette området er TØI et ledende og internasjonalt svært anerkjent forskningsinstitutt, med Trafikksikkerhetshåndboka, oversatt til flere internasjonale språk, som et flaggskip. Aktiviteten i programmet spenner vidt, fra dybdeanalyser av veitrafikkulykker og tradisjonelle risikoanalyser i veitrafikken til kartlegginger av sikkerhetskultur og personvernspørsmål knyttet til sikkerhets- og security-tiltak. Vi har også en omfattende forskningsaktivitet knyttet til risikopersepsjon i trafikk, som omfatter risiko for ulykker, for kriminelle handlinger og for terrorisme. De tre viktigste temaene og prosjektene i programmet i 2007 har vært: Sikkerhetskultur i transport. Her har vi gjennomført flere spørreundersøkelser i ulike transportselskaper for Forskningsrådets program Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT). Vi har også gjennomført særskilte kartlegginger av sikkerhetskultur og arbeidsmiljø for Trikken og T-banen i Oslo, og en kartlegging av sikkerhetskulturen i Statens vegvesen Region sør. Personvern og security i transport. Som følge av terrortrusselen har security blitt gjenstand for en rekke tiltak i transportsektoren. Slik tiltak har klare implikasjoner for personvernet, og vi har gjennomført en omfattende kartlegging av slike spørsmål i et prosjekt for RISIT-programmet. Høyrisikogrupper i vegtrafikken. På oppdrag fra Statens vegvesen, Vegdirektoratet, har vi startet opp flere prosjekter om høyrisikogrupper i vegtrafikken. Dette dreier seg om kartlegginger av utsatte gruppers eksponering og risiko, bl.a. unge og eldre bilførere, motorsyklister, innvandrere mv. Mye av aktiviteten i 2007 har vært knyttet til Forskningsrådets RISIT-program. Dette programmet fortsetter i 2008 og TØI skal gjennomføre et stort prosjekt om håndtering av nye risiki knyttet til security og terrortrusler i transportsektoren for programmet. Det vil også være mye aktivitet knyttet til Vegdirektoratets etatsprogrammer Høyrisikogrupper og Personvern i trafikk hvor vi har store prosjekter i Torkel Bjørnskau Foto: Harald Aas 12

13 Trafikksikkerhet og samspill mellom trafikanter, veg og kjøretøy Forskningsleder: Fridulv Sagberg Programmet skal gjennom teoriutvikling og utprøving av tiltak bidra til et mer effektivt og målrettet trafikksikkerhetsarbeid. Det skal gi bedre forståelse av trafikantenes forutsetninger for å oppfatte og bearbeide informasjon fra hele trafikksystemet, samt av hvordan disse forutsetningene påvirker beslutningstaking, atferd og sikkerhet. Kampanjer Det ble i 2007 gjennomført en evaluering av kampanjen Sei ifrå. Kampanjen tar sikte på å få unge bilpassasjerer til å påvirke førerne til å holde fartsgrensene og ellers kjøre mest mulig sikkert. Evalueringen viste ingen effekt på ulykkesrisiko av informasjon alene, men i fylker hvor kampanjen ble kombinert med økt politikontroll, ble det påvist en nedgang i ulykkesinnblanding blant unge bilførere. Evaluering av informasjonskampanjen Ikke tøft å være død, som er rettet mot elever i videregående skole, viste ingen virkninger på elevenes holdninger, intensjoner eller atferd. Utvidet midtoppmerking Når det gjelder vegtiltak, har vi undersøkt hvordan utvidet midtoppmerking på vegen påvirker kjørefart og sideplassering. På forsøksstrekningene var midtlinja erstattet av et én meter bredt felt, enten ved hjelp av tverrgående striper eller to parallelle langsgående linjer. Avstanden mellom motgående trafikkstrømmer økte med ca cm, samtidig som farten ble redusert. Disse endringene i kjøreatferd bidrar trolig til å redusere risikoen for og konsekvensene av møteulykker. TØI gjennomførte også en eksperimentell undersøkelse i VTIs kjøresimulator, som viste tilsvarende endringer i sideplassering. Sikkerhetskurs på bane Det ble gjennomført en undersøkelse av hvordan ulike opplegg for sikkerhetskurs på bane i føreropplæringen påvirker ulykkesrisikoen. Det ble laget et undervisningsopplegg hvor undervisningen ble tilpasset til elevenes personlighetstype ; en variant for risikotakere og spenningssøkere og en annen for ansvarstakere og trygghetssøkere. Dette differensierte undervisningsopplegget hadde ingen signifikant virkning på ulykkesrisikoen sammenlignet med det tradisjonelle sikkerhetskurset. Videre aktivitet En sentral aktivitet i 2008 er det strategiske instituttprogrammet (SIP) Høyrisikoatferd og høyrisikogrupper i veitrafikken. Innenfor dette programmet vil det i 2008 bli gjennomført en omfattende spørreundersøkelse blant ulykkesinnblandede bilførere. Målet er å beregne ulykkesrisiko knyttet til distraksjon og uoppmerksomhet ved bruk av mobiltelefon og andre informasjons- og kommunikasjonssystemer i bil. Risiko knyttet til trøtthet og til helseproblemer vil også bli beregnet. SIParbeidet danner også et teoretisk og metodologisk grunnlag for TØIs prosjekter under Vegdirektoratets etatsprosjekt om høyrisikogrupper. Foto: Are wormnes Fridulv Sagberg 13

14 Risikoanalyser og kostnadsberegninger Forskningsleder: Rune Elvik Programmet studerer faktorer som påvirker trafikkulykkene, undersøker hvordan man kan utpeke spesielt ulykkesbelastede steder, oppsummerer kunnskap om virkninger av trafikksikkerhetstiltak og gjennomfører nyttekostnadsanalyser av trafikksikkerhetstiltak. Revisjon av TØIs Trafikksikkerhetshåndbok er en viktig aktivitet. Løpende oppdateringer har pågått siden 2001 og reviderte kapitler publiseres fortløpende i elektronisk form på TØIs hjemmeside. Sikkerhetsanalyse av veger Det største prosjektet i 2007 var EU-prosjektet RIPCORD-ISE- REST. Dette tar opp systemer for sikkerhetsstyring av veger. Slik styring omfatter blant annet metoder for utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder, opplegg for sikkerhetsanalyse av vegsystemer, modellering av faktorer som påvirker antall ulykker, samt analyser av mulighetene for å bedre trafikksikkerheten med ulike tiltak. Prosjektet viser blant annet at dagens metoder for utpeking av ulykkesbelastede steder i de fleste land er svært primitive sammenlignet med de metoder forskning har vist er de beste ( State-of-the-art - metoder). Dette kan føre til at man utpeker mange falske positive steder, det vil si steder som i virkeligheten ikke er unormalt ulykkesbelastede, men der tilfeldig variasjon i ulykkestall spiller oss et puss. utgitt fire rapporter fra prosjektet. Prosjektet konkluderer med at trafikksikkerhetstiltak utviklet med bidrag fra svensk forskning har bedret trafikksikkerheten betydelig. I 2007 arbeidet vi med grunnlagsmateriale til Nasjonal transportplan og med å sammenstille nyttekostnadsanalyser av skadeforebyggende tiltak på en rekke områder, ikke bare transport. Et prosjekt under RISIT-programmet i Forskningsrådet fant at ulike aktører i samferdselssektoren oppfatter Nullvisjonen ganske ulikt og velger å legge vekt på ulike aspekter av Nullvisjonen, slik at det tjener deres interesser best. RISIT-prosjektet om Nullvisjonen og andre normative premisser for transportsikkerheten fortsetter og skal avsluttes i I 2008 vil det også bli arbeidet med revisjon av den engelske utgaven av Trafikksikkerhetshåndboken. Rune Elvik Nyttig forskning I 2007 avsluttet vi et større prosjekt for VINNOVA i Sverige om samfunnsnytten av svensk trafikksikkerhetsforskning. Det er Foto: Trygve Solheim 14

15 Trafikk og miljø Forskningsleder: Ronny Klæboe Programområdet ble etablert i 2003 for å gi kunnskap om, kartlegge og vurdere tiltak mot lokale miljøulemper. Programmet har i perioden hatt en aktivitet tilsvarende ca. 2,7 årsverk per år. Det er fullført en doktorgrad, mens to er satt i arbeid. Det er produsert elleve artikler i internasjonale tidsskrifter, og seks er oversendt for fagfellevurdering. Fem internasjonale og ca. 15 nasjonale rapporter er produsert. Forskerne har i perioden vært aktive ved ca 70 konferanser og seminarer i inn- og utland, i tidskrift og i dagspresse. I 2007 ble det på oppdrag for SFT utviklet virkningskurver for sammenhengen mellom luftforurensning og plager. Det viser seg at mange personer blir plaget ved luftforurensningsnivåer som er vanlige i trafikkbelastede norske og europeiske byområder. En sammenligning av internasjonale resultater mot norske tyder på at disse ikke er så forskjelllige. På oppdrag fra Jernbaneverket er det i samarbeid med Folkehelseinstituttet utviklet virkningskurver for sammenhengen mellom togstøy og togstøyplage. I et prosjekt under Norges forskningsråd utforskes ulike modeller for sammenhenger mellom støy, støysensitivitet og helseplager. På oppdrag for Sosial og helsedirektoratet er det utviklet kartpresentasjoner som viser hvilke nabolag som har størst flytteaktivitet, hvilke områder som har stor andel ikke-vestlig befolkning, mv. Disse viser at flytteaktiviteten i mange byområder kan ligge på 40 prosent og oppover, bare i løpet av et enkelt år. Dette kan ha betydning for muligheten for å knytte sosiale bånd og for stabiliteten i byområder. Foto: Trygve Solheim Ronny Klæboe 15

16 Bærekraftig transport og mobilitet Forskningsleder: Vibeke Nenseth Fysisk mobilitet er en forutsetning for næringsliv, velferd og samfunnsmessig deltakelse, men skaper også betydelige lokale miljøproblemer og ikke minst kritiske klimakonsekvenser. Programmet startet i april 2007 og varer fram til Det har blant annet følgende hovedmål: Tverrfaglig teoriutvikling for å analysere sammenhengene mellom transportens miljøkonsekvenser og dens økonomiske, politiske og sosiale drivkrefter, med en særlig diskusjon av mulighetene for å kunne frakoble mobilitet og velferd fra fortsatt miljøforringelse Vibeke Nenseth Foto: Haraald Aas Empirisk utprøving for å kunne tilby et bedre kunnskapsgrunnlag for politikk og planlegging, blant annet gjennom sammenstilte bærekraftindikatorer på transportområdet, for komparative studier av mobilitets- og byutvikling, på tvers av land, kommuner og regioner Utvikling av kompetanse og framskaffing av bedre data om miljøteknologi innenfor transportsektoren Indikatorer for bærekraft I 2007 har indikatorer for bærekraftig byutvikling og miljøvennlig bytransport blitt utviklet og testet i ulike studier. Gjennom et forprosjekt finansiert av Norges forskningsråd (FRIMUFprogrammet) er det i CIENS-regi gjennomført en workshop i samarbeid med University of Kwa-Zulu-Natal med fokus på en indikatortilnærming for komparative bærekraftanalyser av så vidt forskjellig bykontekster som Oslo og Durban, Sør-Afrika. Kreativ byutvikling Innenfor programmet er det også gjennomført en evaluering av et byplanprosjekt i Porsgrunn med fokus på kultur som drivkraft for byutviklingen. Prosjektet har fått fram tidsavgrensete kulturelle begivenheter som Grenland Friteaters byvandring Stedsans, og en markant ny kulturell infrastruktur gatelangs og elvelangs. Avgjørende har vært skiftet av fokus for hva byutvikling dreier seg om, fra bare arbeidsplasser og parkeringsplasser til byliv og bomiljø i levende sentrumsområder. Miljøteknologi På miljøteknologi-området er en studie gjennomført for SFT som viser at ettermontering av partikkelfiltre på eldre dieselbiler neppe vil være et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak i Norge. Et prosjekt for Nordisk ministerråds arbeidsgruppe for bærekraftig transport har utformet enkle og kontrollerbare kriterier for hva som bør kjennetegne en miljøbil eller snarere: en minst mulig miljøbelastende bil. Forskerne på området er aktive foredragsholdere og forelesere på nasjonale og internasjonale konferanser om bærekraft, miljø og klima. Med sin kompetanse på mer miljøvennlige biler får særlig Rolf Hagman mye pressedekning. 16

17 Reisevaner og mobilitet Forskningsleder: Randi Hjorthol Programmets formål er å etablere kunnskap om de samfunnsmessige betingelsene for reiseaktivitet, utvikle teorier til forståelse av slik aktivitet, forbedre metoder for å kartlegge persontransport og å kartlegge befolkningens mobilitet og reisevaner. Programmet omfatter studier av alle typer reiser, både private og næringstilknyttede, korte og lange. Det tar også opp samspillet mellom den fysiske og den virtuelle mobiliteten. Sentrale temaer i programmet er: Metodeutvikling, gjennomføring og analyser av reisevaneundersøkelser, nasjonalt, lokalt og innen luftfart Studier av dagliglivets og næringslivets organisering sett i sammenheng med reiseatferd, kommunikasjon og mobilitet Studier av samfunnsmessige drivkrefter av betydning for reiseaktivitet, som bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, byutvikling, endring i levesett, livsstil, miljøinteresse og demografi Markeds- og konkurranseanalyser, prognoser, transportstatistikk og studier av kvalitets- og opplevelsesaspekter ved reiser Programmet omfatter et strategisk instituttprogram (SIP), Reisevaner: forståelsesrammer for framtidig reiseatferd, som startet i 2002 og ble avsluttet i Fra 2008 starter et nytt instituttprogram Samspill mellom transport, mobilitet og kommunikasjonsteknologi Internett I forbindelse med den nasjonale reisevaneundersøkelsen i 2005 ble det gjennomført en undersøkelse av folks bruk av Internett hjemme. Om lag 70 prosent av befolkningen har slik tilgang, og informasjonssøking, e-shopping, nettbank, chatting og spill er utbredt. Selv om mange har mulighet til å arbeide hjemmefra, er det relativt få som jobber mer enn et par hele dager hjemmefra per måned. De ivrigste brukere av Internett har også en relativt høy grad av fysisk mobilitet. Undersøkelsen er finansiert av Norges forskningsråd og Samferdselsdepartementet. Bilbruk Prosjektet Sosiale trenders betydning for bilbruken har tatt for seg endringer i bilbruk over en tjueårsperiode og drøftet forhold som vil kunne påvirke bilbruken framover. Unge kvinner i storbyene bruker bilen minst, mens familier som bor i kommunene rundt de store byene, bruker bilen svært mye. Ungdom er i mindre grad enn før interessert i bil, mens barn i økende grad blir sosialisert til bilbruk gjennom kjøring til skole og fritidsaktiviteter. Med den kommende eldrebølgen er det grunn til å forvente at det vil bli langt flere bilbrukere blant eldre kvinner. En fortsatt reurbanisering og en større oppmerksomhet på mobilitetens miljø- og helseaspekter vil kunne redusere bilbruken. Bilens symbolske og statusgivende betydning er avtakende. Prosjektet er finansiert av BISEK, som er et FoU-samarbeid for perioden mellom myndigheter og organisasjoner i Sverige og Norge. Doktorgrad Jon Martin Denstadli disputerte i 2007 for doktorgraden ved Norges Handelshøyskole i Bergen med avhandlingen: Information Processing and Predicitive Validity in Conjoint Experiments. The Role of Task Complexity an Individual Level Factors. Avhandlingen setter kritisk søkelys på samvalganalyser, som er en metode for å avdekke forbrukeres preferanser. Randi Hjorthol Foto: Trygve Solheim 17

18 Reiseliv Forskningsleder: Petter Dybedal Reiselivsprogrammet ble opprettet i Det har tidligere vært eget programområde ved TØI i perioder fra og med 1980, men fra 2004 til 2007 har aktivitetene vært fordelt på programmene Reisevaner og Regionale analyser. Formålet med programmet er å utvikle kunnskap om reiselivet som fenomen og betydning som næring. Kjerneområdene i TØIs reiselivsforskning er: Forståelse av turisme som opplevelsesindustri; etterspørsels-, atferds- og holdningsanalyser Reiselivsøkonomi og økonomiske ringvirkningsanalyser Bærekraftig reiselivsutvikling Programmet omfatter et strategisk instituttprogram (SIP) hvor hovedmålet er å videreutvikle reiselivsgruppa ved TØI til et ledende nasjonalt kompetanse- og dokumentasjonssenter for reiseliv. Hovedfundamentene for reiselivsforskningen ved TØI er tre forskningsrådsprosjekter, samt den årlige Gjesteundersøkelsen (utenlandske ferie- og forretningsreisende i Norge). Forskningsrådsprosjektene ble etablert i løpet av 2007, med oppstart i Disse ligger innenfor tre ulike programmer; SUSTOUR Sustainable tourism development in a national park region (AREAL-programmet) ACTOR Arctic climate change, tourism and outdoor recreation (NORKLIMA-programmet) TOURIMPACT Knowledge of the economic impact of Foto: Are Wormnes tourism at regional and local levels as a platform for tourism policy (programmet REISELIVSPOLITIKK) Petter Dybendahl I løpet av 2007 har det innen reiselivsprogrammet vært avsluttet to prosjekter i tillegg til den årlige Gjesteundersøkelsen. Den ene omfatter en analyse av økonomiske ringvirkninger av reiseliv for Hol og Hemsedal kommuner. Det ble beregnet at turistene i 2006 la igjen drøyt 600 millioner kroner i Hemsedal og ca 870 millioner kroner i Hol kommune i rent forbruk. I tillegg kommer henholdsvis 360 millioner kroner i Hemsedal og 256 millioner kroner i Hol til lokale aktører i forbindelse med bygging og salg av fritidsboliger. En tilsvarende rapport for Østfold fylke viser at turistene i 2006 la igjen drøyt 1,5 milliarder kroner (alle tall eksklusive merverdiavgift). 18

19 Regionale analyser Forskningsleder: Jon Inge Lian Programmets mål er å analysere samspillet mellom regional utvikling og kommunikasjoner i bred forstand. Programmet inneholder følgende tema: Regionale virkninger av infrastrukturinvesteringer, inklusive innvirkning på romlig konkurranse og lokaliseringseffekter Bosettingsmønster, tettstedsstruktur og transportutvikling Kraftfelt/omland for kjøpesentre, flyplasser, turistattraksjoner mv. Regionale effekter av nasjonal (transport)politikk Utvikling av teori og metode, særlig med hensyn til geografiske analyser Innenfor programmet ligger også et strategisk instituttprogram (SIP): Kommunikasjoner, vekstkraftige regioner og regional fordeling. Formålet er å bygge opp kompetanse om forholdet mellom kommunikasjonsutvikling og regional utvikling og fordeling, blant annet næringsutvikling, regionaløkonomi og befolkningsutvikling/tettstedsstruktur. Bærekraftig luftfart Sammen med CICERO har TØI utført en studie om bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart, som viser at innenlands luftfart står for nær 2 prosent av CO2-utslippene i Norge. Hvis vi også inkluderer utslipp fra flybunkers solgt i Norge til flygninger til utlandet, er luftfartens andel nær 4 prosent (tilsvarende 2 mill tonn CO2). Norge er spesielt avhengig av luftfart på grunn av store interne avstander, spredt bosetting, tynne markeder og en avsides beliggenhet i Europa. Flytransport er viktig for turisme, for helsesektoren, for eksportsektoren og for olje og gassutvinning. Videre er distriktene avhengige av flytransport i forbindelse med møtevirksomhet. Realistiske alternativ til flytransport er få. Studien anbefaler at luftfarten inkluderes i det europeiske kvotehandelssystem for klimagassutslipp, selv om det i liten grad vil påvirke omfanget av lufttrafikk. Foto: Harald Aas Tilbringertrafikk I 2007 er det utført en studie av tilbringertrafikken til Oslo lufthavn. Flytrafikken på Oslo lufthavn forventes å dobles eller tredobles fram mot Tilstrekkelig jernbanekapasitet til flyplassen kan tilbys ved å benytte lengre tog. En sterkere prioritering av sportilgangen i Oslotunnelen vil bli nødvendig i framtida. På vegsiden synes kapasiteten å bli utilstrekkelig fram mot 2040, gitt at det ikke skjer endringer i transportpolitikken, arealbruken eller inntektsutviklingen. Avstandskostnader Videre er det utført en studie som problematiserer distriktenes avstandskostnader. Transportkostnader en viktig del av dette begrepet, men synkende kostnader i godstransporten bidrar til at andre elementer får økende relativ betydning. Ikke minst er kostnader knyttet til kommunikasjon, herunder ansikt-tilansikt kontakt, viktig i et stadig mer kunnskapsintensivt næringsliv. Perifere områder har en betydelig ulempe knyttet til avstand, men denne blir stadig redusert som en følge av bedre infrastruktur og bedre transporttilbud. Det er vanskeligere å kompensere at markedet er lite. Dette gjør at de blir stilt overfor langt høyere transportpriser, dels på grunn av større produksjonskostnader, men også som følge av monopoltilstander på tilbudssiden. Dette gjelder både for person- og godstransport. Jon Inge Lian 19

20 Næringsliv og godstransport Forskningsleder: Inger Beate Hovi Programmets hovedformål er å gjennomføre kvantitative og kvalitative analyser for næringsliv og forvaltning. Økonomiske, statistiske og geografiske modeller står sentralt, i mikro- og makroanalyser. Viktigste tema er: Næringslivets logistikkostnader Nettverksmodeller Godstransportprognoser Lokaliserings-, effektivitets-, konkurranse- og markedsanalyser Nasjonal transportplan Mye av gruppens aktivitet i 2007 har vært knyttet opp til transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan (NTP ). Det er utarbeidet prognoser for varestrømmer og godstransportarbeid for perioden 2006 til Prognosene viser at behovet for jernbanetransport er større enn dagens kapasitet. Arbeidet er utført med en nyutviklet logistikkmodell for Norge. Modellutviklingen finansieres av transportetatene, og det teoretiske arbeidet med modellutvikling ledes av det nederlandske forskningsmiljøet Significance i samarbeid med TØI og konsulentselskapet SITMA. Modellen tar utgangspunkt i bedriftenes valg av transportløsning basert på minimering av logistikkostnadene. Utviklingsarbeidet fortsetter i 2008 for å forbedre svakheter i modellen. fokus er på problemidentifikasjon heller enn å fremme og implementere felles tiltak og en nasjonal overordnet politikk. Problemer knyttet til godstransport i byer behandles og løses på lokalt eller regionalt nivå heller enn gjennom felles nasjonale tiltak. Det er også mangel på effektevalueringer av implementerte tiltak, noe som hindrer overføring av kunnskap fra en by til andre byer. Byene har felles utfordringer knyttet til omfanget av godstrafikk og tilknyttede problemer med tilgjengelighet, kø, miljø og sikkerhet. TØI har sammen med Vegdirektoratet og Sintef etablert Forum for lokale godstransporter, der aktuelle problemstillinger knyttet til godstransport i by studeres gjennom regelmessige seminarer og studiereiser. Drikkevarer og returlogistikk Logistikkaktiviteter og kostnader ved leveranse av drikkevarer og returlogistikk av drikkevareemballasje er studert hos de fire største dagligvaregrupperingene og drikkevareprodusentene. Kostnadene inkluderer alle logistikkaktiviteter hos produsent, dagligvarekjede og i butikk. Det er utviklet tre scenarier for fremtidig organisering av drikkevaredistribusjon, men de anslåtte kostnadseffektene er så små at det ikke er mulig å konkludere i retning av at det ene scenariet er mer effektivt enn de andre. Godstransport i by I et prosjekt under Samferdselsdepartementets Program for overordnet transportforskning (POT) har vi studert problemer og virkemidler knyttet til godstransport i byer. Studien viser at aktiviteten i de fleste europeiske land fortsatt er i en fase hvor Inger Beate Hovi 20

Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Transportøkonomisk institutt (TØI) er en ideell

Detaljer

Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Transportøkonomisk institutt (TØI) er en ideell

Detaljer

et stort sprang framover

et stort sprang framover et stort sprang framover Sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Lasse Fridstrøm, TØI TEMPO er en KMB et kompetanseprosjekt med brukermedvirkning, under Norges forskningsråds program RENERGI,

Detaljer

Innhold. Om TØI 03. Instituttsjefen har ordet 04. Årsberetning 2006 05. Regnskap og økonomi 08. Ansatte per 31.12.2006 10

Innhold. Om TØI 03. Instituttsjefen har ordet 04. Årsberetning 2006 05. Regnskap og økonomi 08. Ansatte per 31.12.2006 10 1 Årsrapport 2006 Innhold Om TØI 03 Instituttsjefen har ordet 04 Årsberetning 2006 05 Regnskap og økonomi 08 Ansatte per 31.12.2006 10 Strategiske instituttprosjekt (SIP) 11 TØIs forskningsprogrammer 12

Detaljer

forskning i bevegelse...

forskning i bevegelse... Årsrapport 2009 Årsrapport 2009 1 forskning i bevegelse... Årsrapport 2009 Innhold Side 3: Om TØI 4: Årsberetning 8: Regnskap og økonomi 10: Instituttsjefen har ordet 10: Ansatte 12: Forskningsprogrammer

Detaljer

4 Tabeller med nøkkeltall for 2015

4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 Oppdatert versjon november 2016 4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 NIFES har gjennomgått og oppdatert sine tall for årsverk. Det er endringer i følgende seks tabeller: 1, 8, 11, 12, 14 og 24. Nøkkeltall

Detaljer

Innhold. Årsrapport Om TØI Årsberetning Regnskap og økonomi Instituttsjefen har ordet Ansatte... 11

Innhold. Årsrapport Om TØI Årsberetning Regnskap og økonomi Instituttsjefen har ordet Ansatte... 11 1 Årsrapport 2008 Innhold Om TØI... 3 Årsberetning... 4 Regnskap og økonomi... 8 Instituttsjefen har ordet... 10 Ansatte... 11 Forskningsprogrammer og strategiske instituttprosjekt... 12 Risiko på tvers...

Detaljer

Årsrapport 2010. Årsrapport 2009. forskning i bevegelse...

Årsrapport 2010. Årsrapport 2009. forskning i bevegelse... Årsrapport 2010 Årsrapport 2009 forskning i bevegelse... 1 Innhold Side 3: Om TØI 4: Forskningsområder 6: Årsberetning 10: Regnskap og økonomi 11: Noter til regnskapet 14: Revisors beretning Årsrapporten

Detaljer

Bedre trafikksikkerhet i Norge

Bedre trafikksikkerhet i Norge TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden

Detaljer

Transportøkonomisk institutt. Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning. Forskning i bevegelse

Transportøkonomisk institutt. Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning. Forskning i bevegelse Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Forskning i bevegelse Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Transportøkonomisk institutt

Detaljer

Administrativt 204 Teknisk personell 86 Ingeniører 147. eksklusive SINTEF Holding. herav 725 med doktorgrad. Netto driftsmargin (%)

Administrativt 204 Teknisk personell 86 Ingeniører 147. eksklusive SINTEF Holding. herav 725 med doktorgrad. Netto driftsmargin (%) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 3147 MNOK Totalt 1735 1 Totalt 3993 NFR Basisbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Administrativt Teknisk personell Ingeniører Forskere. eksklusive SINTEF Holding 2. herav 714 med doktorgrad. Netto driftsmargin (%)

Administrativt Teknisk personell Ingeniører Forskere. eksklusive SINTEF Holding 2. herav 714 med doktorgrad. Netto driftsmargin (%) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 3162 MNOK Totalt 1793 1 Totalt 3873 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Ansatte. Totalt Administrativt Teknisk personell Ingeniører Forskere. eksklusive SINTEF Holding 2. herav 738 med doktorgrad

Ansatte. Totalt Administrativt Teknisk personell Ingeniører Forskere. eksklusive SINTEF Holding 2. herav 738 med doktorgrad RESULTAT 2017 23 Nøkkeltall 2017 Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 3239 MNOK Totalt 1742 1 Totalt 4093 NFR basisbevilgning NFR prosjektbevilgninger

Detaljer

Ansatte. Totalt Administrativt Teknisk personell Ingeniører Forskere. eksklusive SINTEF Holding 2. herav 754 med doktorgrad

Ansatte. Totalt Administrativt Teknisk personell Ingeniører Forskere. eksklusive SINTEF Holding 2. herav 754 med doktorgrad RESULTAT 2018 22 Nøkkeltall 2018 Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 3258 MNOK Totalt 1944 1 Totalt 4158 NFR Basisbevilgning NFR prosjektbevilgninger

Detaljer

Handelshøyskolen BI. Rapport 1. halvår 2012

Handelshøyskolen BI. Rapport 1. halvår 2012 Handelshøyskolen BI Rapport 1. halvår 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Rapportering for første halvår 2012... 4 2.1. Finansiell status... 4 2.2. Måloppnåelse... 4 3. Vedlegg... 6 3.1. Halvårsregnskap

Detaljer

Miljøundersøkelser Ekeberg/Gamle Oslo 1994

Miljøundersøkelser Ekeberg/Gamle Oslo 1994 TØI notat 1028/1996 Miljøundersøkelser Ekeberg/Gamle Oslo 1994 Beboernes opplevelse av visuelle forhold i gatemiljøet - et pilotprosjekt Ola Omenås Marika Kolbenstvedt Ronny Klæboe ISSN 0806-9999 Oslo,

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan

Detaljer

Presentasjon av SDs forskningsstrategi. Paal Iversen FoU-koordinator SD

Presentasjon av SDs forskningsstrategi. Paal Iversen FoU-koordinator SD Presentasjon av SDs forskningsstrategi Paal Iversen FoU-koordinator SD Teknologidagene Trondheim Kort om budsjettet 2012: 17,6 mill. kr til utredninger 155,5 mill. kr til samferdselsforskning 74,5 til

Detaljer

Stjernen Hockey Fredrikstad (Elite) Økonomisk beretning sesongen 2012-2013 og året 2012

Stjernen Hockey Fredrikstad (Elite) Økonomisk beretning sesongen 2012-2013 og året 2012 Stjernen Hockey Fredrikstad (Elite) Økonomisk beretning sesongen 2012-2013 og året 2012 Årsmøte mandag 27.mai 2013 ØKONOMISK BERETNING SESONGEN 2012-13 Sesongregnskapet er avlagt separat for hver av de

Detaljer

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres

Detaljer

Årsregnskap. Nye Heimen AS. Org.nr.:

Årsregnskap. Nye Heimen AS. Org.nr.: Årsregnskap 2015 Org.nr.:916 062 214 Årsberetning 2015 Virksomhetens art driver allmennyttig virksomhet gjennom utleie av boenheter og andre rom samt velferds- og omsorgstilbud og allmennyttige aktivitetstilbud

Detaljer

VISJON ÅRETS VIRKSOMHET

VISJON ÅRETS VIRKSOMHET Årsberetning for stiftelsen 2003 Årsberetning 2003 Nordnorsk vitensenter VISJON Stiftelsen Nordnorsk vitensenter skal inspirere til undring over og kunnskap om sammenhenger i naturens prosesser og over

Detaljer

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

ÅRSBERETNING 2007 Virksomhetens art og hvor den drives Forskningsvirksomheten

ÅRSBERETNING 2007 Virksomhetens art og hvor den drives Forskningsvirksomheten 08.04.08 ÅRSBERETNING 2007 Arbeidsforskningsinstituttet AS er et heleid statlig aksjeselskap. Kunnskapsdepartementet har delegert fullmakt til å forvalte statens eierinteresser og innkalle til generalforsamling

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

Innhold. Om TØI. Årsberetning 2011 4. Regnskap og økonomi 10. Noter til regnskapet 12. Revisors beretning 16. Ansatte 31.12.

Innhold. Om TØI. Årsberetning 2011 4. Regnskap og økonomi 10. Noter til regnskapet 12. Revisors beretning 16. Ansatte 31.12. ÅRSRAPPORT 2011 Innhold Årsberetning 2011 4 Regnskap og økonomi 10 Noter til regnskapet 12 Revisors beretning 16 Ansatte 31.12.2011 17 Forskningsområder 18 Om TØI Virksomhetsidé Transportøkonomisk institutt

Detaljer

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen TØI-rapport 740/2004 Forfattere: Rune Elvik, Peter Christensen, Astrid Amundsen Oslo 2004, 134 sider Sammendrag: Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen Sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet

Detaljer

NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap. Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet

NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap. Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet FoU program Økonomisk ramme (mill.) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Smartere

Detaljer

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011 FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert

Detaljer

1. Hovedpunkter for kvartalet

1. Hovedpunkter for kvartalet Status Mesta AS Strategi Mesta er en av de største aktørene innen drift og vedlikehold av vei. Selskapet er godt posisjonert i et marked i vekst. Mesta har en klar ambisjon om å øke sin markedsandel innen

Detaljer

Årsrapport 2004. Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

Årsrapport 2004. Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Årsrapport 2004 Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Innhold TØI Transportøkonomisk institutt................3 Instituttsjefen har ordet.........................4

Detaljer

Sak 2014-18: Årsrapporter 2013 for diverse fond og felleskasser. Vedlagt følger årsrapporter fra enkelte fond og felleskasser for 2013.

Sak 2014-18: Årsrapporter 2013 for diverse fond og felleskasser. Vedlagt følger årsrapporter fra enkelte fond og felleskasser for 2013. Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 1. april 2014 AJ Sak 2014-18: Årsrapporter 2013 for diverse fond og felleskasser Vedlagt følger årsrapporter fra enkelte fond og felleskasser for 2013. De fleste kasser

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

JOURNALISTEN BA ÅRSBERETNING FOR 2002

JOURNALISTEN BA ÅRSBERETNING FOR 2002 BA ÅRSBERETNING FOR 2002 Bedriften produserer Journalisten på nett og papir og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede og er lagt til grunn for årsregnskapet. Arbeidsmiljøet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER

RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER iwys-r, 4.: ") 20 Cf) RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember 2008 Retningslinjene erstatter tidligere retningslinjer fastsatt

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Transportøkonomisk institutt. Årsrapport 2002

Transportøkonomisk institutt. Årsrapport 2002 Transportøkonomisk institutt Årsrapport 2002 Innhold TØI Transportøkonomisk institutt...............3 Instituttsjefen har ordet........................4 Årsberetning 2002.............................5

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram

Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Programstyreleder Finn Harald Amundsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Oslo, Norge Trafikdage på Aalborg Universitet

Detaljer

Journalisten BA Årsberetning for 2001

Journalisten BA Årsberetning for 2001 Journalisten BA Årsberetning for 2001 Bedriften produserer Journalisten på papir og nett og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og er lagt til grunn for årsregnskapet.

Detaljer

Christine Holtan Bøgh Sjefingeniør. Miljøseksjonen, Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Christine Holtan Bøgh Sjefingeniør. Miljøseksjonen, Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet Christine Holtan Bøgh Sjefingeniør Miljøseksjonen, Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet 1 SVV etatsprogram jan 2014 - des 2016 EMIROAD emissions from road transport vehicles/utslipp

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

Bilfører 65+ Mulig virkning av kurs for eldre bilførere på antall drepte og skadde i trafikken

Bilfører 65+ Mulig virkning av kurs for eldre bilførere på antall drepte og skadde i trafikken Arbeidsdokument av 30. juni 2008 (rev. 22.9.2008) 2856 Bilfører 65+ Forskningsleder, cand.psychol. Fridulv Sagberg SM/1965/2008 Bilfører 65+ Mulig virkning av kurs for eldre bilførere på antall drepte

Detaljer

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN Sykehuset Innlandet HF Styremøte 17.06.16 SAK NR 045 2016 OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2017-2020 Forslag til VEDTAK: 1. Styret holder fast ved den skisserte opptrappingen

Detaljer

FoU utfordringer for Statens vegvesen

FoU utfordringer for Statens vegvesen FoU utfordringer for Statens vegvesen Forskningskonferansen 2012 9.10.2012 Finn Harald Amundsen Vegdirektørens styringsstab NTP - hovedutfordringer Globaliseringen Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

1. Hovedpunkter i kvartalet

1. Hovedpunkter i kvartalet Mestakonsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold av vei. Konsernet er organisert i datterselskapene; Mesta Drift AS, Mesta Entreprenør AS, Mesta Asfalt AS, Mesta Stein

Detaljer

1. Hovedpunkter for kvartalet

1. Hovedpunkter for kvartalet [Skriv inn tekst] Mesta er Norges ledende entreprenørselskap innen drift og vedlikehold av vei og bane. Konsernet er organisert med selskapene Mesta AS (morselskap) og datterselskapene Mesta Eiendom AS

Detaljer

PROGRAMNOTAT

PROGRAMNOTAT PROGRAMNOTAT 2012-2015 PROGRAM FOR STORBYRETTET FORSKNING Storbyene har spesielle utfordringer som det er viktig å belyse gjennom forskning. De fem storbyene (Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim)

Detaljer

Arbeidsforskningsinstituttet AS

Arbeidsforskningsinstituttet AS Arbeidsforskningsinstituttet AS ÅRSBERETNING 2010 Arbeidsforskningsinstituttet AS (AFI) er et heleid statlig aksjeselskap. Kunnskapsdepartementet har delegert fullmakt til å forvalte statens eierinteresser

Detaljer

Transport, miljø og forskning

Transport, miljø og forskning Transport, miljø og forskning Bjørvika konferansesenter 2. april 2008 Konferansen for deg som vil ha et overblikk over norsk forskning innenfor transport og miljø... Transport,miljø og forskning Bjørvika

Detaljer

LEDELSESKOMMENTARER. Institusjonens formål

LEDELSESKOMMENTARER. Institusjonens formål LEDELSESKOMMENTARER Institusjonens formål Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen uttrykker universitetets overordnede

Detaljer

Rogaland Rideklubb. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Rogaland Rideklubb. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2015 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Årsberetning 2015 Rogaland Rideklubb Adresse: Madlaveien 500, 4020 STAVANGER Org.nr: 974236400 MVA Virksomhetens

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

1. Hovedpunkter for kvartalet

1. Hovedpunkter for kvartalet [Skriv inn tekst] Mesta er Norges ledende entreprenørselskap innen drift og vedlikehold av vei og bane. Konsernet er organisert med selskapene Mesta AS (morselskap) og datterselskapene Mesta Eiendom AS,

Detaljer

Resultatregnskap Tilskudd fra staten Sum driftsinntekter

Resultatregnskap Tilskudd fra staten Sum driftsinntekter Haraldsplass Diakonale Høgskole AS Resultatregnskap NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 2015 2014 Salgs- og leieinntekter 9.641.201 9.212.253 5 Tilskudd fra staten 32.995.000 29.543.590 Sum driftsinntekter

Detaljer

Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning 2016 Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Transportøkonomisk institutt (TØI) er en

Detaljer

Årsrapport Årsberetning 2016

Årsrapport Årsberetning 2016 Årsrapport 2016 Organisasjonsnr. 970 166 777 Innhold: Årsberetning Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning 2016 Organisasjonsnr. 970 166 777 Virksomhetens art og hvor den drives har i 2016

Detaljer

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010 ÅRSBERETNING 2010 Virksomhetens art og hvor den drives Tessta Connect AS leverer varer, kompetanse og tjenester innenfor området kabel-tv, parabol, digitalt bakkenettverk og TV-overvåkning. Selskapet har

Detaljer

1. Hovedpunkter for kvartalet

1. Hovedpunkter for kvartalet [Skriv inn tekst] Mesta er Norges ledende entreprenørselskap innen drift og vedlikehold av vei og bane. Konsernet er organisert med selskapene Mesta AS (morselskap) og datterselskapene Mesta Eiendom AS

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning ÅRSRAPPORT 2005

Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning ÅRSRAPPORT 2005 Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning ÅRSRAPPORT 2005 INNHOLD TØI Transportøkonomisk institutt 3 Instituttsjefen har ordet 4 Årsberetning 2005 5 Regnskap og økonomi

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

1. Hovedpunkter for kvartalet

1. Hovedpunkter for kvartalet [Skriv inn tekst] Mesta er Norges ledende entreprenørselskap innen drift og vedlikehold av vei og bane. Konsernet er organisert med selskapene Mesta AS (morselskap) og datterselskapene Mesta Eiendom AS,

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

1. Hovedpunkter for kvartalet

1. Hovedpunkter for kvartalet utkast Mestakonsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging, drift og vedlikehold av vei. Konsernet er organisert i datterselskapene; Mesta Drift AS, Mesta Entreprenør AS, Mesta Asfalt

Detaljer

1. Hovedpunkter for kvartalet

1. Hovedpunkter for kvartalet [Skriv inn tekst] Mesta er Norges ledende entreprenørselskap innen drift og vedlikehold av vei og bane. Konsernet er organisert med selskapene Mesta AS (morselskap) og datterselskapene Mesta Eiendom AS

Detaljer

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL

Detaljer

Case: Samferdselssektoren en problemløser? Arvid Strand Avdelingsleder Transportøkonomisk institutt

Case: Samferdselssektoren en problemløser? Arvid Strand Avdelingsleder Transportøkonomisk institutt Case: Samferdselssektoren en problemløser? Arvid Strand Avdelingsleder Transportøkonomisk institutt Konferansens flertydige tittel Hvordan styrer staten i en krisetid? Er statlig styring i krise? Krisepakkas

Detaljer

1. Hovedpunkter for kvartalet

1. Hovedpunkter for kvartalet UTKAST Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging, drift og vedlikehold av vei. Konsernet er organisert i datterselskapene; Mesta Drift AS med datterselskaper, Mesta Entreprenør

Detaljer

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004 Statens institutt for forbruksforskning Generelt Noter til regnskapet 2004 SIFO ble fra 1. januar 1998 etablert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, underlagt Barne- og familiedepartementet

Detaljer

1. Hovedpunkter for kvartalet

1. Hovedpunkter for kvartalet [Skriv inn tekst] Mesta er Norges ledende entreprenørselskap innen drift og vedlikehold av vei og bane. Konsernet er organisert med selskapene Mesta AS (morselskap) og datterselskapene Mesta Eiendom AS,

Detaljer

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra

Detaljer

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Tourimpact 2008-2011 Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Transportøkonomisk institutt TØI Statistisk sentralbyrå SSB Centre

Detaljer

1 av :30. RSS: Abonner på siste nytt

1 av :30. RSS: Abonner på siste nytt 1 av 5 18.04.2012 15:30 RSS: Abonner på siste nytt 2 av 5 18.04.2012 15:30 Nøkkelpersoner: Men gruppen for reguleringsteknikk opererer i flat struktur. (fra v.) Tor Arne Johansen (fungerende instituttleder),

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

1. Hovedpunkter for kvartalet

1. Hovedpunkter for kvartalet [Skriv inn tekst] Mesta er Norges ledende entreprenørselskap innen drift og vedlikehold av vei og bane. Etter endring av selskapsstrukturen gjennom fusjoner i 4. kvartal 2012 og salg av Mesta Verksted

Detaljer

Årsregnskap for Stiftelsen Halten N D M

Årsregnskap for Stiftelsen Halten N D M Årsregnskap 201 5 for Stiftelsen Halten N D M Organisasjonsnr. 971379650 Utarbeidet av: Åfjord Regnskapskontor AS Autorisert regnskapsførerselskap Øvre Årnes 6 7170 ÅFJORD Årsberetning 201 5 Virksomhetens

Detaljer

1. Hovedpunkter for kvartalet

1. Hovedpunkter for kvartalet UTKAST Mesta-konsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging, drift og vedlikehold av vei. Konsernet er organisert i datterselskapene; Mesta Drift AS med datterselskaper, Mesta Entreprenør

Detaljer

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt FFIs overordnede strategi Forsvarets FFI forskningsinstitutt ffis strategiske målbilde Visjonen vår Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Formålet vårt Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Nasjonal transportplan : status

Nasjonal transportplan : status Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Nasjonal transportplan 2022-2033: status Therese Ustvedt, sekretariatet for Nasjonal transportplan Oslo, 9. november 2018 Nasjonal transportplan 2022-2033 1 Nasjonal

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

Årsberetning. Skogtiltaksfondets virksomhet i 2015

Årsberetning. Skogtiltaksfondets virksomhet i 2015 SKOGTILTAKSFONDET Årsberetning 2015 Årsberetning Skogtiltaksfondets virksomhet i 2015 Skognæringen tok i 2000 initiativet til å revitalisere Skogtiltaksfondet for å øke næringens evne til å stille med

Detaljer

Vennely Grendehus AS. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Vennely Grendehus AS. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsberetning 2014 Vennely Grendehus AS Adresse: Vennelyveien 14, 1390 VOLLEN Org.nr: 913715187 MVA Virksomhetens art Vennely

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Årsregnskap 2015 for Ungt Entreprenørskap Trøndelag

Årsregnskap 2015 for Ungt Entreprenørskap Trøndelag Årsregnskap 2015 for Ungt Entreprenørskap Trøndelag Organisasjonsnr. 995556480 Utarbeidet av: Taraldsen Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Strandveien 20 7713 STEINKJER Regnskapsførernummer 38966

Detaljer

Trondheim stiftelse til nevrovitenskapelig forskning ÅRSREGNSKAP 2015

Trondheim stiftelse til nevrovitenskapelig forskning ÅRSREGNSKAP 2015 ORG.NR. 992921218 ÅRSREGNSKAP 2015 Utarbeidet av: SpareBank 1 Regnskapshuset Autorisert regnskapsførerselskap RESULTATREGNSKAP Noter 2015 2014 The Kavli Foundation 10 885 400 Bidrag 36 673 299 1 000 000

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2013/14

Risiko i veitrafikken 2013/14 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 213/14 TØI rapport 1448/215 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 215 81 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Programrapport 2018 PROFESJON

Programrapport 2018 PROFESJON Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner

Detaljer

1. kvartalsresultat

1. kvartalsresultat 1. kvartalsresultat 2002 22.05.2001 1. kvartalsrapport 2002. Rapport 1. kvartal 2002 KOMMENTARER 1. kvartal viser sterk vekst i både omsetning og resultat sammenlignet med 4. kvartal 2001. Salgsinntektene

Detaljer

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2015

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2015 Årsberetning for 2015 Virksomhetens art og hvor den drives Norsk-Svensk handelskammer arbeider med å utvikle og fordype næringslivssamarbeidet mellom Norge og Sverige. Organisasjonen har kontorer i Oslo.

Detaljer