Innhold. Om TØI 03. Instituttsjefen har ordet 04. Årsberetning Regnskap og økonomi 08. Ansatte per

Transkript

1 1 Årsrapport 2006

2 Innhold Om TØI 03 Instituttsjefen har ordet 04 Årsberetning Regnskap og økonomi 08 Ansatte per Strategiske instituttprosjekt (SIP) 11 TØIs forskningsprogrammer 12 Internasjonal logistikk 12 Næringsliv og godstransport 13 Organisering og finansiering av kollektivtransport og transportpolitikk i by 14 Institusjonelle forhold og beslutningsprosesser 15 Regionale analyser 16 Regional økonomi og transport 17 Reisevaner 18 Risikoanalyser og kostnadsberegninger 19 Samfunnsøkonomiske analyser 20 Strategiske markedsanalyser 21 Trafikk, bymiljø og helse 22 Trafikksikkerhet og samspill mellom trafikanter, veg og kjøretøy 23 Internasjonale prosjekter 24 Kurs og informasjon 26 Årsrapporten er redigert av Trude Rømming og Ulla Nørgaard. Utgivelse: April 2007 Design: Gazette Foto portretter: Svein Erik Dahl / Samfoto 2

3 Om TØI Virksomhetsidé Transportøkonomisk institutt skal utvikle og formidle kunnskap om samferdsel med vitenskapelig kvalitet og praktisk anvendelse. Kjerneverdier Instituttets virksomhet bygger på følgende kjerneverdier: Uavhengighet Etterrettelighet Fellesskap Verken oppdragsgivere eller andre interessegrupper kan styre konklusjonene i TØIs arbeider. Konklusjonene følger av den analysen som blir gjort og den kunnskap som framkommer gjennom prosjektet. TØIs rapporter og resultater er som hovedregel offentlige. Både metode og resultater kan etterprøves. Stiftelsens vedtekter TØI skal: 1. Fungere som et nasjonalt senter for samferdselsforskning med ansvar for å drive og fremme denne forskningen til nytte for norsk samfunns- og næringsliv. 2. Formidle informasjon om forskningsresultater og bidra til at forskningsresultatene blir nyttiggjort i samfunnet gjennom samarbeid med brukerne. 3. Arbeide for en høy samferdselsfaglig kompetanse og en hensiktsmessig utnyttelse av de samlede forskningsressurser innen samferdsel gjennom samarbeid med andre forskningsinstitusjoner og undervisningssteder. 4. Gi medarbeiderne muligheter for faglig utvikling og dyktiggjøre dem for innsats innenfor og utenfor stiftelsen. TØI er ett institutt. Forskerne arbeider sammen og deler kunnskap og kompetanse på tvers av faggrensene. Organisasjonskart STYRET Styreleder Olav Gunleiksrud INSTITUTTSJEF Lasse Fridstrøm ASSISTERENDE INSTITUTTSJEF Sønneve Ølnes STAB RESSURS Sønneve Ølnes ORGANISERING OG IVERKSETTING Arvid Strand SIKKERHET OG MILJØ Marika Kolbenstvedt KOMMUNIKASJON OG TILGJENGELIGHET Jan Vidar Haukeland ØKONOMI OG LOGISTIKK Kjell Werner Johansen 3

4 Instituttsjefen har ordet Resultatbasert basisbevilgning Norges forskningsråd la i august 2006 fram forslag til nytt basisbevilgningssystem for instituttsektoren. Forslaget vil, om det blir vedtatt, innebære en gradvis overgang til et såkalt resultatbasert system. Instituttene skal få sine bevilgninger tildelt, ikke på grunnlag av mer eller mindre overbevisende søknader, men som resultat av hva man har vist seg i stand til å oppnå med de ressurser man har hatt. Jeg synes dette er et sunt prinsipp. Det skaper fornuftige insentiver. Det kan redusere administrasjonskostnadene, så vel hos Forskningsrådet som hos instituttene. På begge hold vil fokus bli rettet mot instituttenes egentlige formål, snarere enn mot søknadsskriving og -behandling. Rett utformet vil systemet bidra til å nå de målene som er formulert, nemlig «bedre kvalitet, relevans og internasjonal konkurransekraft i instituttsektoren». Det siste av disse tre målene vil langt på vei fungere som en test på om en har lyktes med hensyn til de to første. Jeg tror derfor et resultatbasert basisbevilgningssystem vil være til fordel for instituttene selv, for deres oppdragsgivere og for samfunnet i sin alminnelighet. TØI støtter prinsippet om at oppdragsandelen skal inngå som et viktig kriterium. Oppdragsandelen er trolig det nærmeste en kommer et operasjonelt mål på relevans. Målet innebærer at de korrektiver instituttene måtte få gjennom markedet, får betydning for basisbevilgningen. Også dette er et sunt prinsipp. Det synes dessuten fornuftig å gjøre vitenskapelig publisering til det viktigste enkeltkriteriet utenom oppdragsandelen. Her er det imidlertid svært viktig at det tas utgangspunkt i en liste av fagtidsskrift og forlag som er relevante for instituttsektoren. En slik liste vil trolig skille seg vesentlig fra den som gjelder for universitet og høgskoler. Instituttene er i stor grad tverrfaglig og tematisk orientert, der universitet og høgskoler er disiplinorientert. Instituttene arbeider i all hovedsak med anvendt forskning, mens universitet og høyskoler i stor grad driver grunnforskning. Alt i alt er det stor overvekt av gode og konstruktive forslag i Forskningsrådets rapport. Men på et par punkt virker framlegget merkelig inkonsekvent. Det advares mot å gi internasjonale oppdragsinntekter for stor vekt som tildelingskriterium, «for at ikke endringer i skår skal gi uforholdsmessige store utslag i den resultatbaserte modellen.» Dersom det er et mål å gjøre norsk forskning mer internasjonalt konkurransedyktig, bør en nettopp ta i bruk det virkemidlet som et nytt basisbevilgningsreglement gir mulighet til, uten for mange reservasjoner knyttet at virkemidlet kan gi komme til å utslag! Min oppfatning er at internasjonale oppdrag bør ha vesentlig større vekt enn foreslått i rapporten. Forskningsrådets drahjelp til internasjonalt konkurrerende norske institutt vil kunne ha en selvforsterkende effekt, ved at instituttene blir stadig bedre i stand til å hevde seg i den til dels ulike konkurransen. Mange europeiske land gir sjenerøse grunnbevilgninger til sine utekonkurrerende forskningsmiljø ofte betydelig høyere enn det som er vanlig i Norge. Instituttsjef Lasse Fridstrøm Mest paradoksalt er forslaget om at prosjektinntekter fra Forskningsrådet skal inngå som eget tildelingskriterium, endatil med like stor vekt som vitenskapelig publisering. Det er vanskelig å forstå begrunnelsen for dette. Forslaget strider etter mitt skjønn mot selve grunnideen bak overgang fra et søknadsbasert til et resultatbasert basisbevilgningssystem. Insentivvirkningene vil være svært lite heldige. Instituttene vil i en viss forstand få dobbelt betalt for innvilgede prosjektsøknader i Forskningsrådet. Dette vil føre til at Forskningsrådet får svært mange slike søknader, langt flere enn det er rom for å innvilge, slik at det påløper store transaksjonskostnader så vel i Forskningsrådet som ved instituttene. En risikerer med andre ord å forspille den gevinsten som det resultatbaserte systemet kunne gi rom for. 4 Lasse Fridstrøm

5 Årsberetning 2006 Transportøkonomisk institutt (TØI) gjennomførte i 2006 det trolig viktigste strategiske grep i instituttets historie. Instituttet flyttet i oktober sammen med syv andre forskningsinstitutt til Forskningsparken på Blindern, i umiddelbar nærhet av Universitetet i Oslo. Flyttingen er blitt gjennomført uten påviselige, negative følger for instituttets inntekter eller kostnader i Men tilpasningen til nye lokaler har medført belastninger for personalet og gitt opphav til visse arbeidsmiljøproblemer, særlig knyttet til akustikk i kontorlokalene. Disse problemene vil styret og ledelsen legge vekt på å løse. Instituttet har med bakgrunn i flyttingen i 2006 vært noe mindre aktivt enn tidligere med hensyn til vitenskapelig publisering og formidling. Styret fra Foran fra venstre: Tora Skodvin, Olav Gunleiksrud, Anita Skauge. Bakerst fra venstre: Gunn Elisabeth Birkelund, Kurt Petersen, Tore Leite, Sigurd Larsen, Aslak Fyhri. Foto: Svein Erik Dahl/Samfoto CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn De åtte samlokaliserte instituttene i Forskningsparken har fått navnet Forskningssenter for miljø og samfunn. Akronymet CIENS uttales som det engelske ordet science og står for Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research (se Det nye senteret skal fremme integrasjon mellom samfunnsforskning og naturvitenskapelig forskning, og mellom grunnforskning og anvendt forskning. Det er utarbeidet et felles fagprogram, kalt SACRE (Strategies and Actions for Common REsearch), der problemstillinger knyttet til miljø og samfunn skal belyses fra ulike faglige perspektiv. Styret og ledelsen ved TØI forventer at samlokaliseringen og den felles faglige aktiviteten på sikt kan gi betydelige gevinster, blant annet med bakgrunn i at de deltakende instituttene på viktige områder vil ha komplementær kompetanse. Gjennom CIENS-samarbeidet vil TØI få mulighet til et langt tettere samarbeid med Universitetet i Oslo. TØI har allerede i dag utstrakt kontakt og samarbeid med universiteter og høyskoler både innen- og utenlands. Dette er viktig både for å sikre rekrutteringen av nye medarbeidere og for å sikre en oppdatert faglig basis for instituttets aktiviteter. Virksomhetsidé Transportøkonomisk institutt (TØI) har i 2006 formulert følgende virksomhetside: TØI skal utvikle og formidle kunnskap om samferdsel med vitenskapelig kvalitet og praktisk anvendelse. Et bærende prinsipp ved TØI er at vitenskapelig forskning og praktisk utredning om samferdselssektoren, så langt fra å stå i noe motsetningsforhold, styrker hverandre og gir gjensidig støtte og næring. Kjennskap til sektorens spesielle utfordringer og muligheter avføder interessante, forskbare 5 problemstillinger. Fra motsatt kant vil kjennskap til teori og vitenskapelig metode gjøre det mulig å komme fram til gode svar på praktiske spørsmål. Kjerneverdier Instituttets virksomhet bygger på følgende kjerneverdier: 1. Uavhengighet 2. Etterrettelighet 3. Fellesskap TØI tilbyr forskning og utredning overfor enhver interessert oppdragsgiver. Men verken oppdragsgiveren eller andre interessegrupper kan styre konklusjonene i TØIs arbeider. Konklusjonene følger av den analysen som blir gjort og den kunnskap som framkommer gjennom prosjektet. Det er en allmenn vitenskapsfilosofisk erkjennelse at de samme data kan gi rom for ulike tolkninger, avhengig av hvilket teoretisk perspektiv som anvendes. I valget av problemstilling, datasett og perspektiv ligger det alltid et element av subjektiv vurdering. Det er derfor en illusjon at forskningen kan være helt objektiv i betydningen verdinøytral. Det kravet som kan og må stilles, er etterrettelighet. TØI redegjør i alle sine arbeider for hvilke forutsetninger, hvilket teoretisk perspektiv og hvilken metode som er anvendt. Vi er åpne om dataenes og metodenes mulige svakheter og inviterer til kritikk av disse. Vi følger anerkjente etiske normer for vitenskapelig sitering og referanser. TØIs rapporter og resultater er som hovedregel offentlige. Både metode og resultater kan etterprøves. Åpenhet og offentlighet er en del av den kvalitetssikringen som

6 kjennetegner forskning. Denne åpenheten inngår således som et viktig element i det vi forstår som etterrettelighet. TØI er mer enn summen av alle medarbeiderne. Gjennom samarbeid innad og utad og deling av informasjon og kompetanse oppnår TØI en best mulig utnyttelse av de menneskelige ressursene. TØI er ett institutt. Forskerne lærer av hverandre og deler kunnskap. Kulturen er preget av raushet, hjelpsomhet og lagarbeid. I dette ligger også at TØImedarbeiderne unner hverandre individuell suksess. Også overfor omverdenen praktiserer TØI en utstrakt vilje til åpenhet og fellesskap, gjennom samarbeid, kompetanse- og informasjonsutveksling. Den viktigste formen for samarbeid skjer innenfor instituttets mange oppdragsprosjekt og ved bruken av instituttets basisfinansiering. Gjennom oppdragene kommer TØI i inngrep med alle typer aktører innen samferdselssektoren og vinner innsikt i sektorens utfordringer og problemstillinger. Konkurransefortrinn Det meste av TØIs virksomhet er forskningsoppdrag vunnet etter konkurranse. Instituttets viktigste konkurransefortrinn er etter styrets og ledelsens oppfatning følgende: Dyp og bred, forskningsbasert kunnskap om samferdselssektoren Sterk, flerfaglig profesjonskompetanse med særlig tyngde innen samfunnsvitenskap Integritet og uavhengighet Lojale og engasjerte medarbeidere Store, allsidige databaser og omfattende akkumulert innsikt Lang erfaring med internasjonalt prosjektsamarbeid Omfattende faglig nettverk nasjonalt og internasjonalt Profesjonell økonomistyring og administrasjon Vitenskapelig rapportering, formidling og brukerkontakt TØIs medarbeidere publiserte i artikler i internasjonale og norske tidsskrifter med fagfellevurdering, mot 16 i Forskerne har også bidratt med kapitler i 15 fagbøker og lærebøker (27 i 2005). TØIs forskere deltar aktivt på internasjonale forskningskonferanser og seminarer og holdt i presentasjoner ved slike anledninger, mot 174 i Mange av TØIs ansatte innehar også redaktørverv i fagtidskrifter. I 2006 ble det produsert 59 forskningsrapporter ved TØI, hvorav 52 i instituttets egen rapportserie. I 2005 gav instituttet til sammenlikning ut 64 rapporter i alt. Rapportene er tilgjengelige på TØIs hjemmeside Trafikksikkerhetshåndboka og Miljøhåndboka, begge TØIprodukter, er spesielt tilrettelagt for Internett med gode 6 søkemuligheter. De er gratis tilgjengelig fra TØIs hjemmeside. Trafikksikkerhetshåndboka kom i 2006 ut på spansk og er tidligere oversatt til engelsk, russisk og finsk. Den blir i økende grad brukt som referanseverk over hele verden. Tidsskriftet Samferdsel er et viktig medium for å formidle forskningsresultater til brukerne, så vel fra TØI som fra andre forskningsinstitusjoner. Bladet bringer aktuelle reportasjer fra samferdselssektoren og bidrar til god kommunikasjon mellom brukerne og forskningsmiljøene. Bladet eies av TØI og Vegdirektoratet, og redigeres etter redaktørplakaten. Biblioteket ved TØI er også en viktig brukerkontakt, ikke minst overfor studenter som er interessert i transportområdet. Biblioteket magasinerer og organiserer skriftlig kunnskap og har en viktig gjenfinnings- og dokumentasjonsfunksjon. Forskerne ved instituttet har i 2006 holdt 183 foredrag for brukermiljøene, ni flere enn året før. TØI var selv arrangør eller medarrangør på 14 faglige konferanser. Tall fra Retriever viser at TØI var referert i 1735 oppslag i nasjonale og regionale aviser, landsdekkende etermedier og på Internett i Basisbevilgningen TØIs muligheter til å ivareta og utvikle rollen som et vitenskapelig forskningsinstitutt er avhengig av basisfinansieringen som gis via Norges forskningsråd. Basisbevilgningen gir avgjørende bidrag til kompetanseheving gjennom doktorgradsarbeid, internasjonal publisering, kvalitetssikring og utvikling av det teoretiske og metodiske grunnlaget for våre kjerneområder. Andre viktige aktiviteter er nettverksbygging og veiledning, foredragsvirksomhet og andre typer formidling, undervisning og sensor-/opponentoppgaver ved universitet og høyskoler i inn- og utland. Samlet sett legger dette grunnlaget for faglig kvalitet på oppdragsforskningen og gir muligheter for internasjonale oppdrag, spesielt innenfor EUs rammeprogrammer. Med kr i grunnbevilgning og kr til strategiske instituttprosjekt (SIP) utgjorde basisbevilgningen i % av TØIs inntekter inkludert direkte prosjektutlegg, eller 21 % når en holder direkte utlegg utenom. I forbindelse med overgangen til en mer resultatbasert basisbevilgningsordning vil styret understreke betydningen av å finne fram til gode og meningsfylte indikatorer. For anvendte forskningsinstitutt er det avgjørende at relevans blir et kriterium på linje med kvalitet. Styret ser med en viss bekymring på muligheten for at sektorprinsippet vil komme til å stå vesentlig svakere under den nye grunnbevilgningsordningen. TØI har i brev til Forskningsrådet framholdt at dersom dette skal unngås, må Forskningsrådet være i aktiv dialog med forvaltningen om hvilke rutiner, kriterier eller modeller som kan ivareta sektordepartementenes interesser. NIFU-STEPs evaluering av ordningen med strategiske instituttprosjekt (SIP) viste at denne hadde fungert svært bra. Det er lite trolig at SKUP-ordningen, slik den nå er skissert, i tilstrekkelig grad vil kompensere for bortfallet av

7 SIP og ivareta sektorhensynene. I verste fall risikerer en at departementene ikke lenger ser sin interesse i å bidra til basisbevilgningsordningen, slik at ressurstilgangen til instituttene svekkes. I så fall vil det være en bedre løsning om de enkelte departement overtar et direkte ansvar for SIP-ordningen. Arbeidsmiljø, likestilling og ulykker TØI hadde ingen hendelser med personskade i Instituttet har ikke aktivitet som forurenser det ytre miljøet. Instituttet hadde 87 ansatte ved utgangen av Sykefraværet i 2006 var totalt på 5,4 %, mot 5,2 % i Langtidssykefraværet utgjorde 3,9 % i Instituttet legger vekt på likestilling og tilstreber god balanse mellom kjønnene på alle områder og nivå. Ledergruppen bestod ved utgangen av 2006 av to kvinner og fire menn. Forskningslederne bestod av 3 kvinner og 11 menn. Omlag 1/3 av forskerne var kvinner. Cirka 1/3 av forskerne var forsker I og/eller hadde doktorgrad. Dette tallet er noe lavere for kvinner (25 %) enn for menn (36 %). Det er et mål for instituttet å sikre en rekruttering som gir økt kvinneandel blant forskerne. Instituttet legger opp til fleksible arbeidsformer som ivaretar individuelle behov og som særlig er til nytte for medarbeidere med spesielle behov. Økonomi, oppdragsinngang og kapasitet Den samlede omsetningen i 2006 var på kr Det samlede overskuddet for 2006 ble kr Instituttets driftsresultat for 2006 ble på minus kr Netto finansposter utgjorde kr Styret og ledelsen legger følgende til grunn for den finansielle risikoen: En økende andel av inntektene fra utlandet, spesielt EU, gjør at TØI har en viss valutarisiko. Instituttet har ikke inngått avtaler eller tatt opp lån i utlandet for å motvirke valutarisikoen. Instituttet har ikke lån, men har betydelige midler plassert og er således eksponert for endringer i renter og avkastning. Kredittrisikoen er lav, da instituttet i stor grad har det offentlige som kunde, og det historisk sett har vært lite tap på fordringer. Instituttet har god soliditet og likviditet. I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Stiftelsen er i sunn økonomisk og finansiell stilling og har en egenkapitalandel på 59 %.Kapasitetsmålet for 2006 var 60 forskerårsverk, mens det ble 57,4 årsverk. Seks forskere, én forskningsleder og én assisterende avdelingsleder sluttet i Ni nye forskere ble tilsatt. Det gir et noe bedre utgangspunkt kapasitetsmessig for 2007 enn ved starten av Instituttet hadde ca 50 % av budsjettert oppdragsbehov på 75 mill kr klarert ved inngangen til Forskningsrådet stod for 1/3 av omsetningen som totalt ble kr, inkludert basisfinansieringen på kroner. Statens vegvesen 7 var den største oppdragsgiveren i 2006 og stod for 14 % av inntektene. Samferdselsdepartementet stod for ytterligere 11 % av inntektene. 18,5 % av inntektene skrev seg fra internasjonal aktivitet, hovedsaklig EU-prosjekter. Styret og ledelsen er svært tilfreds med det gode gjennomslaget instituttet har hatt i EUs rammeprogram for forskning. 8 % av instituttets inntekter skrev seg i 2006 fra oppdrag for næringslivet. Dette er en styrking i forhold til tidligere år, men styret og ledelsen ser det som et mål for instituttet ytterligere å øke aktiviteten i dette markedet og på sikt oppnå en noe bedre balanse mellom offentlige og private oppdragsgivere. Styret og ledelsen vurderer instituttets driftsresultat for 2006 som godt, når en tar i betraktning de driftsforstyrrelser flyttingen har medført. På lang sikt bør instituttet oppnå et samlet resultat som i det minste opprettholder verdien av grunnkapitalen, som pr utgjør ca 47 millioner kr. Med en årlig prisstigning i området 2 2,5 % tilsvarer dette resultatkravet et samlet årlig overskudd på rundt en million kroner. Organisering og daglig ledelse TØIs instituttsjef i 2006 har vært dr polit Lasse Fridstrøm. Assisterende instituttsjef har vært siv øk Sønneve Ølnes. Hun har ledet Ressursavdelingen som er det nye navnet på Administrasjonsavdelingen og har hatt ansvar for økonomistyring, administrasjon og personalpolitikk. Tre av instituttets fire fagavdelinger har i 2006 også fått nye navn. Avdeling for økonomi og logistikk, tidligere Avdeling for transportøkonomi, har vært ledet av Kjell Werner Johansen. Avdeling for kommunikasjon og tilgjengelighet, tidligere Avdeling for transportanalyse og regional utvikling, har vært ledet av Jan Vidar Haukeland. Avdeling for organisering og iverksetting, tidligere Avdeling for persontransport, ble fram til april 2006 ledet av Trine Hagen som konstituert avdelingsleder. Siden april har avdelingen vært ledet av Arvid Strand. Avdeling for Sikkerhet og miljø har vært ledet av Marika Kolbenstvedt. Styret TØIs styre har i 2006 hatt følgende sammensetning: Direktør Olav Gunleiksrud (styrets leder) Forskningssjef Knut H. Alfsen (styrets nestleder) Professor Gunn Elisabeth Birkeland Seniorkonsulent Tove Pedersen Berge Professor Kurt Petersen Vegdirektør Olav Søfteland Forsker Torkel Bjørnskau Forskningsleder Inger-Anne Ravlum, avløst av forsker Katrine Næss Kjørstad. Styret og ledelsen vil takke alle medarbeidere ved TØI for arbeidsinnsatsen gjennom Instituttet har en svært kompetent og produktiv stab av medarbeidere, med ytelser som overtreffer styrets og ledelsens forventninger.

8 Regnskap og økonomi Årsresultatet for TØI i 2006 ble 2,0 millioner kroner. Driftsresultatet var på minus 1,5 millioner kroner og finansinntektene var 3,5 millioner kr. Omsetningen ble 70,9 millioner kroner. Personalkostnadene utgjør 82 % av totalkostnadene (minus direkte utlegg). TØI eide de lokalene som ble disponert i Grensesvingen 7 (G7). Det ble ikke bokført husleie (eller avkastning på kapital bundet i bygget) i G7. Midler fra salget av G7 ble plassert som andeler i CIENS eiendom ks/as. TØI er nå både leietaker og eier i CIENS. Regnskapet er belastet husleie og det er bokført avkastning på plasseringene. Totalt fikk TØI inn nye oppdrag for 77,0 millioner kroner pluss 1,2 millioner kroner i inntekter på bladet Samferdsel og publikasjoner. Oppdragsinngangen var dermed 7,3 millioner kroner større enn omsetningen, noe som styrker vår oppdragsreserve. Prosjektinngangen utover året 2006 var god, og noenlunde jevnt fordelt på instituttets ulike forskningsområder. Det gjorde at TØI i stor grad var i stand til å utnytte hele forskerkapasiteten. Aktiviteten overfor Forskningsrådet er spesielt viktig for TØI. Ikke minst gjelder dette basisbevilgningen, definert som summen av grunnbevilgningen og de strategiske instituttprogrammene (SIP). For 2006 var grunnbevilgningen på 8,25 millioner kroner og 12 % den totale aktiviteten på TØI (13,5 % uten direkte utlegg). SIP utgjorde 4,8 millioner kroner, samme nominelle nivå som de to foregående år, og dette var 7 % av totalomsetningen (8 % uten direkte utlegg). Aktiviteten på programmer i Forskningsrådet samt tilskudd til EUprosjekter i 2006 var 11,5 million kroner. I sum har TØI 1/3 av sin aktivitet fra Forskningsrådet. Viktige oppdragsgivere innenfor offentlig forvaltning er først og fremst Vegdirektoratet (14 %) og Samferdselsdepartementet (11 %). Sammen med Forskningsrådet utgjør aktivitet fra disse tre omlag 60 % av TØIs totalaktivitet. TØI hadde i 2006 en stor internasjonal aktivitet, ca 18,5 % av omsetningen. Den utenlandske aktiviteten i 2006 var hovedsakelig EU-prosjekter, men også i 2006 hadde TØI prosjekter for Vägverket, Vinova og BISEK i Sverige. TØI ble i 2006 enig med fagforeningene om å endre pensjonsavtalen for de ansatte ved bl a å ta bort ektefellepensjon. Dette vil gi årlig lavere pensjonskostnad og for 2006 bokførte TØI hele effekten på framtidige pensjonsforpliktelser; ca 2 millioner kroner i reduksjon. TØI har ikke bokført avkastning på plassering av midler i CIENS eiendom ks/as for 2006 (tre måneders avkastning). TØI har heller ikke bokført stipulert utbytte fra byggeselskapet Miljøforskningssenteret som TØI eier 12,7 % i. TØI har ikke bokført verdiøkning på bygget som kom til uttrykk ved endring av eiersitsen i CIENS eiendom ks/as. TØI eier nå 27 % i dette selskapet og sammen med tre andre forskningsinstitutter eier instituttene 85 % av eiendomsselskapet. TØI hadde ved utgangen av 2006 forskuddsfakturert 18,1 millioner kroner. I tillegg hadde instituttet inngått kontrakter for 2005 fra tidligere år på ca 16 millioner kroner. 8 Med relativt stor forskuddsfakturering, som bokføres som kortsiktig gjeld, vil arbeidskapitalen være lavere enn uten forskuddsfakturering. Forskuddsfakturering sikrer imidlertid aktivitet på begynnelsen av året og er således heller et positivt trekk enn et likviditetsproblem, som lav arbeidskapital ellers kan være et tegn på. Arbeidskapitalen ved utgangen av 2006 var 20,3 millioner kroner eller 27 % av budsjettert omsetning for Egenkapitalen på TØI pr var 57,4 millioner kroner, som utgjorde 60 % av totalkapitalen. Pr hadde TØI 27,8 millioner kroner i plasserte midler i pengemarkeds-, hedge- og aksjefond, 25,4 millioner i andeler i CIENS eiendom og 6,0 millioner kr i overfinansiert pensjonsforpliktelse. TØI hadde ved utgangen av året kundefordringer på 5,9 millioner kroner, noe som var 3,2 millioner kroner mindre enn ved utgangen av ,1 millioner kroner var ikke forfalt. Prosjekter i arbeid, som er påløpte kostnader som ikke var utfakturert, var på 7,4 millioner kroner og 2,4 millioner kroner lavere enn året før. Det er noe usikkerhet

9 knyttet til inntektene på noen av disse prosjektene, og det er gjort ekstra avsetninger på 2,3 millioner kroner for å dekke potensielle tap. Instituttet har utviklet gode styringsparametere for å følge utviklingen av økonomien gjennom året, slik at korrigerende tiltak kan iverksettes raskt. Instidata nyttes som det viktigste økonomistyringssystemet. Det er imidlertid en utfordring for instituttet å forbedre prosjektstyringen gjennom bedre planlegging og oppfølging med hensyn til så vel økonomiske rammer som faglig framdrift. Utdrag fra regnskapet kr Resultatregnskap Prosjektinntekter Basisbevilgning Andre inntekter Sum driftsinntekter Direkte utlegg prosjekter Personalkostnader Drift av lokaler Andre driftskostnader Ordinære avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat Netto finans Ekstraordinære inntekter Resultat Balanse pr Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Prosjekter i arbeid Omløpsmidler Sum eiendeler Grunnkapital Øvrig egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

10 Ansatte per ANDRE 5 PSYKOLOGER 6 GEOGRAFER 8 STATSVITERE 6 ØKONOMER 28 SOSIOLOGER 11 INGENIØRER 17 Instituttsjef Fridstrøm Lasse Siviløkonom Medarbeidere tilknyttet ledelsen Abelvik Astrid Sekretær Wormnes Are Journalist Redaktør for Samferdsel Ressursavdeling Ølnes Sønneve Siviløkonom Assisterende instituttsjef Engelstad Ellen-Marie Regnskapskonsulent Hansson Lars Driftsansvarlig-IT Johansen Svein Trykkeriansvarlig Johnsen Steven H. Prosjektkoordinator Kjelstrup Lisbeth* Regnskapskonsulent Lien Tore Gunnar IT-leder Nørgaard Ulla iblioteksleder/vevansvarlig Refstie Espen Økonomileder Skogli Arne Systemkonsulent Strømmen Anne-Lise Personalkonsulent Wettergreen Unni Sekretærleder Kommunikasjon og tilgjengelighet Haukeland Jan Vidar Sosiolog Avdelingsleder Denstadli Jon Martin Siviløkonom hae Dybedal Petter Samfunnsøkonom Ekstrøm Tove Killingmoe Avdelingssekretær Engebretsen Øystein Samfunnsgeograf Gjerdåker Anne* Samfunnsgeograf Grue Berit Ingeniør Hjorthol Randi Sosiolog Forskningsleder Jacobsen Jens Kristian Steen Sosiolog Lian Jon Inge Samfunnsgeograf Forskningsleder Nenseth Vibeke* Sosiolog Rideng Arne Samfunnsgeograf Strand Sverre Samfunnsgeograf Forskningsleder Vågane Liva* Samfunnsgeograf Organisering og iverksetting Strand Arvid* Sivilingeniør Avdelingsleder Bekken Jon-Terje Samfunnsøkonom Fearnley Nils Transportøkonom Frøysadal Edvin Ingeniør Hanssen Jan Usterud Sivilingeniør Kjørstad Katrine Næss Ingeniør Larsen Odd I Samfunnsøkonom Lauridsen Henning Sivilingeniør Forskningsleder Leiren Merethe Dotterud* Statsviter Leite Tore Samfunnsviter Longva Frode Sosiolog Nielsen Gustav* Sivilingeniør Forskningsleder Nossum Åse Samfunnsøkonom Olsen Silvia J Statsviter Osland Oddgeir Sosiolog Forskningsleder Sørensen Claus Hedegaard Statsviter Forskningsleder Tangen Kari Tennøy Aud* Sikkerhet og miljø Avdelingssekretær Sivilingeniør Kolbenstvedt Marika Sosiolog Avdelingsleder Amundsen Astrid Helene Assum Terje Bjørnskau Torkel Christensen Peter Elvebakk Beate Geograf Sosiolog Statsviter Samfunnsøkonom Filosof Elvik Rune Statsviter Forskningsleder Erke Alena Fyhri Aslak Hagman Rolf Dr i samfunnsvitenskap Miljøpsykolog Sivilingeniør Klæboe Ronny Psykolog Forskningsleder Moan Inger Synnøve Nordbakke Susanne Ragnøy Arild Rømming Trude Christin Psykolog Sosiolog Sivilingeniør Avdelingssekretær Sagberg Fridulv Psykolog Forskningsleder Ulleberg Pål Veisten Knut Vaa Truls Økonomi og logistikk Psykolog Samfunnsøkonom Psykolog Johansen Kjell Werner Samfunnsøkonom Avdelingsleder Andersen Jardar Andersen Laila Aastorp Askildsen Thorkel Christie Dahl Geir Eidhammer Olav Eriksen Knut Sandberg Sivilingeniør Avdelingssekretær Samfunnsgeograf Professor i matematikk Samfunnsøkonom Samfunnsøkonom Hovi Inger Beate Samfunnsøkonom Forskningsleder Jean-Hansen Viggo Samfunnsøkonom Johansen Steinar Samfunnsøkonom Forskningsleder Killi Marit Samfunnsøkonom Ludvigsen Johanna Siviløkonom hae Forskningsleder Madslien Anne Sivilingeniør Minken Harald Samfunnsøkonom Forskningsleder Ramjerdi Farideh Samstad Hanne Steinsland Christian Thune-Larsen Harald Vingan Anita* Vold Arild * Ansatt 2006 Sluttet 2006 Berg Eva Brechan Inge Garnaas Torstein Hagen Trine Helness Magel Margrethe Horrisland Astrid Ødegård Karlsen Per G Lerstang Tor Ravlum Inger-Anne Ruud Alberte Skedsmo Arild Sælensminde Kjartan Sivilingeniør Samfunnsøkonom Sivilingeniør Samfunnsøkonom Samfunnsøkonom Realist Arkiv/post Siviløkonom Sivilingeniør Sosiolog Sentralbord Bibliotekar Sivilingeniør Sivilingeniør Statsviter Sosiolog Fysiker Samfunnsøkonom 10

11 Strategiske instituttprosjekt (SIP) Instituttets basisfinansiering består av grunnbevilgning og strategiske instituttprosjekt, SIP. Initiativet til SIP-tema tas av instituttet selv, men gjerne i dialog med våre brukere. Den faglige kvaliteten blir vurdert av Forskningsrådets basisbevilgningsutvalg. I 2006 hadde TØI følgende åtte SIPer i arbeid; 1. Reisevaner forståelsesrammer for framtidig reiseatferd 2. Strategiske analyser av helhetlig virkemiddelbruk 3. Strategiske markedsanalyser Metodeutvikling for en mer kostnadseffektiv bruk av data og metoder for evaluering av tiltak for transport i by 4. Metodiske utfordringer knyttet til verdsetting av ikkemarkedsgoder 5. Styringsutfordringer i samferdselspolitikken 6. Høyrisikogrupper og høyrisikoatferd i veitrafikken 7. Kvalitetskriterier for evaluering av samferdselstiltak 8. Kommunikasjoner, vekstkraftige regioner og regional fordeling SIPene er sammen med grunnbevilgningen avgjørende for at instituttet kan sikre en forsvarlig kvalitet og oppfylle kravene til vitenskapelige arbeidsformer og publisering innenfor sine fokusområder. SIPer kan ha ulikt fokus, fra teori- og metodeutvikling som ramme rundt oppdragsprosjekter til utvikling av nye satsingsområder for TØI. SIPene fungerer også som kjernefinansiering for de av TØIs programmer som har en SIP. SIP-ene er en viktig del av Samferdselsdepartementets forskningspolicy, og departementet kanaliserer årlig midler til SIPer ved TØI via Forskningsrådet. SIPene gir basiskompetanse på temaer som er viktige for sektoren og legger dermed et godt grunnlag for kvalitet på oppdragsvirksomheten. På bakgrunn av de gode erfaringene TØI har med SIPer som en målrettet kompetanseinnrettet aktivitet, legger instituttet også deler av grunnbevilgningen til SIP-aktiviteten. På denne måten kan TØI ha flere SIPer i arbeid enn det selve SIP-rammen fra Forskningsrådet (4,8 mill kr) tilsier. Med SIPer er det også lagt til rette for tilskudd uten merverdiavgift fra andre oppdragsgivere enn Forskningsrådet. I 2006 fikk TØI slikt tilskudd fra Statens vegvesen og Kommunalog regionaldepartementet. Foto: Are Wormens 11

12 TØIs forskningsprogrammer Internasjonal logistikk Forskningsleder: Johanna Ludvigsen De siste årene har internasjonal logistikk blitt et viktig forskningsprogram på Transportøkonomisk institutt. Et av hovedprosjektene har som mål å identifisere og utvikle forretningsmodeller for internasjonal godstransport med jernbane for å fremme jernbanens konkurranseevne overfor vegtransporten. I denne sammenheng er prosjektets mål å analysere og fastsette omfanget av Europakommisjonens lovgivning om interoperabilitet og få fram hvordan den kan bidra til en vellykket implementering av forretningskonsepter. Selv om fokuset er på Europa, vil prosjektet utvikle modeller som også kan være relevante for andre geografiske områder. Programmet tar utgangspunkt i de pågående økonomiske og politiske endringer i Europa og fokuserer på hvordan disse påvirker tilbud og etterspørsel med hensyn til internasjonale logistikk- og transporttjenester. En av de viktigste oppgavene er å skaffe kunnskaper om hvordan globalisering av produksjon og kommersielle virksomheter påvirker etablering av intermodale nettverk som transporterer gods gjennom Europa. Satsningen på internasjonal logistikk skal frembringe viten om hvordan den felleseuropeiske transportpolitikken skal omsettes i praksis ved å gjøre jernbanetransport mer konkurransedyktig slik at mer gods fraktes på skinnene. Sentralt i dette programmet står også utviklingen av kunnskaper om verdiskaping ved logistikktjenester, IKT-løsninger, anvendelse av mer miljøvennlige godstransporter og internasjonale leveringskjeder. REORIENT er det største prosjektet innenfor dette programmet. Liberalisering av det europeiske jernbanemarkedet og standardisering av jernbaneinfrastruktur, sikkerhetsforskrifter og operative systemer er blant de mest omfattende endringer i Europa i dag. REORIENT kartlegger omfanget av disse endringer i ti land på oppdrag av Europa-kommisjonen. Målet er å belyse i hvilken grad jernbanen vinner konkurransekraft og effektivitet mot vegtransport. Prosjektet analyserer også hvilke utfordringer næringslivsoperatørene møter når en skal etablere en jernbanekorridor for godstransport fra Skandinavia via Polen og Wien til det sørøstlige Europa. Programmet hadde i 2006 to doktorgradskandidater som i samarbeid med NTNU skal løse to svært aktuelle forskningsoppgaver: «Institutionalization of Working Relationships between Polish, Czech, Austrian and Hungarian Railways for Efficient Supply of Common Rail Transport Services within the PolCorridor Freight Transfer System» skal undersøke hvordan en gunstig adgang til infrastruktur kan sikres på hele togruten mellom Polen og Østerrike, samt utvikle ledelsesmekanismer for en mer effektiv avvikling av togtrafikken og levering av tjenester som kvalitetsmessig kan konkurrere med biltransport. «Optimization of an Intermodal Freight Supply Network» skal utvikle og anvende matematiske modeller for å optimalisere intermodale nettverk med hensyn til ulike markedsmessige og operative parametre for å øke funksjonalitet og konkurranseevne mot biltransport. Johanna Ludvigsen Foto: Harald Aas 12

13 Næringsliv og godstransport Forskningsleder: Inger Beate Hovi Programmets mål er å gjennomføre kvantitative og kvalitative analyser for næringsliv og forvaltning. Økonomiske, statistiske og geografiske modeller står sentralt, i både mikro- og makroanalyser. De viktigste tema er: Nettverksmodeller Godstransportprognoser Analyser knyttet til farlig gods, beredskap og forsyningssikkerhet Lokaliserings-, konkurranse- og markedsanalyser Analyser av hvordan bruk av IKT i godstransport, e-handel og næringslivets valg av logistikkløsninger virker inn på transportavviklingen Sammen med en referansegruppe med representanter fra transportsektor og forvaltning utarbeidet TØI et forslag til prioritering av ny statistikk. Etter at prosjektet er avsluttet, er godsstatistikk satt på dagsordenen, og det ser ut til at det nå kommer et løft i datagrunnlaget. TØI har i 2006 vært med på å avdekke forskningsbehov innenfor logistikk i fiskeri- og havbrukssektoren for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Utfordringene er særlig store knyttet til bransjestruktur og markedsvekst, der videreutvikling av de økonomiske og teknologiske sidene ved logistikkfunksjonene er av stor betydning for å opprettholde og forbedre fiskeri- og havbruksnæringens konkurranseevne. Arbeidsgruppen anbefaler at det settes av midler til et forskningsprogram. I tilknytting til transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan har TØI sammen med Sitma AS og nederlandske Rand Europe utviklet en ny nasjonal modell for godstransport. Transportmodellen representerer vareflyt mellom kommuner innenriks og tilknyttet Norges internasjonale transporter. Modellen ivaretar hvordan bedriftenes logistiske tilpasning påvirker transportvalg. Den vil benyttes til analyser av hvordan transportmiddel- og korridorvalg påvirkes av endringer i transportnettverk eller -kostnader. Når modellen er ferdigstilt våren 2007 vil man kunne illustrere vareflyt og transportavvikling i GIS-baserte kartplott. Innenfor Samferdselsdepartementets POT-program, har TØI gjennomført et prosjekt der behovet for godstransportstatistikk ble gjennomgått. Godstransportstatistikk har lenge vært et forsømt område, og man har i dag ikke statistikk som er konsistent mellom transportformer. Særlig statistikk over leveransemønster og transportkjeder er mangelfull. Inger Beate Hovi Foto: Harald Aas 13

14 Organisering og finansiering av kollektivtransport og transportpolitikk i by Forskningsleder: Oddgeir Osland Programmet analyserer hvilke konsekvenser organiseringen og finansieringen av kollektivtransporten og transportpolitikken i by har for realiseringen av politiske mål. Programmet fokuserer på ansvarsdeling mellom aktørene, deres tilpasning til finansieringsformer og andre styringsmodeller, og effekter av ulike former for kontrakter og konkurranseutsetting. Artikkelen «Norwegian experiences with tendered bus services», av Jon-Terje Bekken, Frode Longva, Nils Fearnley og Oddgeir Osland, i European Transport, no 33 (2006), inngår i et spesialnummer om «Competition in Public Transport». I artikkelen analyserer forfatterne effekten av anbud i lokal kollektivtransport i Norge. Artikkelen baserer seg på et arbeid som er dokumentert i rapport 819/2006, av de samme forfatterne og Edvin Frøysadal. Artikkelen konkluderer med en gjennomsnittlig kostnadsbesparelse på 10 prosent som følge av anbud, en besparelse som i all hovedsak er tatt ut i reduserte tilskudd fra det offentlige. TØI-rapport 860/2006 Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport er skrevet av Oddgeir Osland og Merethe Dotterud Leiren. Rapporten drøfter ansattes rettigheter ved anbud i busstransport og hvordan disse kan styrkes. Rapporten peker på særlig to negative effekter av anbud for arbeidstakere: Økt jobbusikkerhet og mer intensiv bruk av arbeidstiden. Rapporten presenterer tre ulike modeller for å styrke ansattes rettigheter ved anbud og diskuterer hvilke effekter disse kan antas å ha for andre målsettinger for lokal kollektivtransport, som bedret tilbud og reduserte kostnader. I boken som samler et utvalg av de beste artiklene fra Thredbo 9, Macario, Viegas and Hensher (eds), 2006 Competition and Ownership in Land Passenger Transport, utgitt på Elsevier, er det publisert tre artikler av medarbeiderne i programmet: «Estimation and implementation of optimal performance-based subsidies in Norwegian intercity rail transport», av Nils Fearnley; «Efficiency and regulation in the taxi industry implications of waiting time», av Odd I. Larsen og Jon-Terje Bekken; «Organizing trust. On the institutional underpinning and erosion of trust in different organizational forms in public transport», av Frode Longva og Oddgeir Osland. Oddgeir Osland Foto: Harald Aas 14

15 Institusjonelle forhold og beslutningsprosesser Forskningsleder: Claus Hedegaard Sørensen Programmets teoretiske og empiriske ståsted er først og fremst institusjonelt. Målet er å få kunnskap om den institusjonelle utforming av transportsektoren og om hvordan alternative institusjonelle løsninger påvirker politisk styring, samordning, planleggingsformer, beslutningsprosesser og implementering. Innenfor programmet arbeides det med et strategisk instituttprogram om «Styringsutfordringer i samferdselssektoren», hvor fokus spesielt er på de konsekvenser New Public Managementreformer i transportsektoren har for koordinering og politisk styring, og på hvordan reformene implementeres i de forskjellige skandinaviske landene. Arbeidet viser at en i de senere år kan se en reaksjon på den fragmentering som New Public Management reformer har skapt i sektoren. Behovet for samordning innenfor og på tvers av transportformer og med andre politikkområder understrekes stadig mer. Innenfor transportsektoren i de skandinaviske landene er denne tendens mer tydelig i Sverige og Norge enn i Danmark. Utviklingen i de tre landene har spesifikke, individuelle forklaringer og kommer til uttrykk på forskjellige måter. Innenfor programmet har en videre evaluert implementeringen av særlige hensyn i hhv. Statens vegvesen og i nordiske kommuner. Således er organiseringen av trafikksikkerhetsarbeidet i regionene innenfor Statens vegvesen blitt analysert. Analysen viser at regionene har organisert seg forskjellige, og at det utførte trafikksikkerhetsarbeidet også varierer. I de regioner hvor trafikksikkerhetsarbeidet defineres bredt, oppnår man de beste resultater. Det er først og fremst den uformelle organisering som har betydning for forskjellene i trafikksikkerhetsarbeidet. For Nordisk Ministerråd har TØI gjennomført en analyse av nordiske kommuners arbeid med reduksjon av vegtrafikkstøy ved eksisterende boliger. I studie har en analysert to kommuner som gjør en ekstraordinær innsats. En ambisiøs, statlig politikk, statlige tilskudd, engasjerte borgere og en kompetent forvaltning som gjennomfører kartlegginger og utarbeider statusrapporter, er viktige vilkår som kan bidra til en mer aktiv kommunal innsats. Claus Hedegaard Sørensen Foto: Harald Aas 15

16 Regionale analyser Forskningsleder: Jon Inge Lian Utvikling av gode kommunikasjoner har betydning for regional utvikling. Programmets mål er å analysere samspillet mellom regional utvikling og kommunikasjoner i bred forstand. Programmet inneholder følgende tema: Regionale virkninger av infrastrukturinvesteringer, inklusive innvirkning på romlig konkurranse og lokaliseringseffekter osettingsmønster, tettstedsstruktur og transportutvikling Kraftfelt / omland for kjøpesentre, flyplasser, turistattraksjoner mv. Regionale effekter av nasjonal (transport)politikk Utvikling av teori og metode, særlig mht geografiske analyser. Innenfor programmet ligger også et strategisk instituttprosjekt (SIP): «Kommunikasjoner, vekstkraftige regioner og regional fordeling» som har til formål å bygge opp og dokumentere kompetanse om forholdet mellom kommunikasjonstiltak for regional utvikling og fordeling. Viktige undertema er næringsutvikling/ regionaløkonomi og befolkningsutvikling/- tettstedsstruktur. markedet vil kunne dobles i løpet av få år. Endrede momsregler for leiebilvirksomhet, mer målrettet markedsføring av tilbudet og et aktivt arbeid for etablering av nye flyruter kan bidra til å realisere potensialet. En analyse av utenlandske turisters forbruk i Norge 2005 viser at samlet omsetning for feriegjestene som reiste med bil og fly til Norge, er ca 6,3 milliarder kroner i vintersesongen og 10,5 milliarder kroner i sommersesongen. I sommersesongen la bilturistene i snitt igjen 4500 kr mens flyturistene brukte i gjennomsnitt kr. Økonomiske ringvirkninger av reiseliv er analysert for flere fylker (Hedmark, Oppland, Aust-Agder og Vest-Agder). Metodikken dekker ikke bare turistenes forbruk, men også ringvirkninger av investeringer, spesielt i hytter og turistanlegg. Utbygging gir store lokale inntekter gjennom salg av tomter, fortjeneste til lokale utbyggere og etterspørsel etter byggevarer og arbeidskraft. Studiene viser at reiseliv direkte og indirekte har et betydelig omfang og står for 5 10 % av sysselsettingen i fylkene. I 2006 er det utarbeidet scenarier for luftfartens utvikling for å illustrere konsekvensene av fortsatt sterk vekst og av nullvekst som følge av sterke miljørestriksjoner på luftfarten. Konsekvenser for miljø, rutetilbud, turisme og samfunnet generelt er belyst med flere eksempler. Innkommende turisme med rutefly vokser sterkt. En studie av potensialet for flyturisme med leiebil i Norge viser at dette Jon Inge Lian Foto: Are Wormnes 16

17 Regional økonomi og transport Forskningsleder: Steinar Johansen Infrastruktur og transport binder sammen aktører internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Transport er en forutsetning for regional utvikling, og regional utvikling krever transport. Innenfor dette programmet tar vi utgangspunkt i at det er et samspill mellom transport og transporttiltak på den ene sida, og regional utvikling og regionaløkonomi på den andre sida. Noen temaer i programmet er: Regionaløkonomi Regionaldemografi Transport, transporttiltak og regional utvikling Regionale modeller Analyser av tilgjengelighet Analyser av regional- og/eller transportpolitikk i vid forstand Analyser av effekter av regional- og transportpolitikktiltak Sammenliknende analyser av effekter av politikkendringer, blant annet av desentraliseringsreformer Norges veterinærhøgskole. Dette var den første såkalte KS1- analysen som instituttet har gjennomført. Vår samarbeidspartner innenfor KS1-analyser er Dovre international as. TØI har også startet et større forskningsprosjekt der en skal analysere virkningene av reformer (desentralisering av styringsansvar) innenfor transportsektoren (vegfinansiering), regionalpolitikk og helsepolitikk. Dette er et samarbeid med NIBR, Universitetet i Oslo og University of Newcastle. TØI har også, sammen med NIBR, overtatt ansvaret for å gjennomføre årlige analyser av samfunns- og næringsutviklingen på Svalbard i tre år framover. På oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet TØI, i samarbeid med NIBR, den såkalte distriktsindeksen for Norge. Analysen ble brukt som faglig grunnlag i forbindelse med Norges forhandlinger med EU om nytt virkeområde for distriktspolitiske virkemidler, inkludert differensiert arbeidsgiveravgift. På oppdrag for Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet har TØI, som en del av rammeavtalen med Finansdepartementet, gjennomført kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) når det gjelder framtidig lokalisering av Steinar Johansen 17

18 Reisevaner Forskningsleder: Randi Hjorthol Programmets formål er å utvikle kunnskap om de samfunnsmessige betingelsene for reiseaktivitet, teorier til forståelse av slik aktivitet, forbedre metoder for å kartlegge persontransport og data om befolkningens reisevaner og endringer av disse over tid. Programmet omfatter studier av alle typer reiser, både private og næringstilknyttede, korte og lange. Programmets aktivitetsområde omfatter bl.a: Metodeutvikling, gjennomføring og analyser av reisevaneundersøkelser, nasjonalt, lokalt og innen luftfart Studier av dagliglivets og næringslivets organisering sett i sammenheng med reiseatferd, kommunikasjon og mobilitet Markeds- og konkurranseanalyser, prognoser, transportstatistikk og studier av kvalitets- og opplevelsesaspekter ved reiser Studier av samfunnsmessige drivkrefter av betydning for reiseaktivitet, for eksempel bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, byutvikling, endring i levesett, livsstil og demografi. Programmet omfatter et strategisk instituttprosjekt (SIP) Reisevaner forståelsesrammer for framtidig reiseatferd, som løper over fem år. Startet i I 2005 ble den femte landsomfattende reisevaneundersøkelsen (RVU 2005) gjennomført, og denne ble dokumentert i Så mange som personer over 12 år ble intervjuet om sine daglige og lange reiser. Undersøkelsen gir opplysninger om omfanget av befolkningens reiser, reisens formål og alle reisemåtene som velges. Undersøkelsen viser blant annet at tilgangen til bil og bilbruken øker. Denne store undersøkelsen gir viktige nøkkeltall for det nasjonale transportplanarbeidet. Den brukes videre i prognosearbeid, for utvikling av transportmodeller, for å fastslå risiko i ulike transportgrener, for vurdering av virkninger av transportpolitiske tiltak og til forsknings- og utredningsarbeid. Det er skrevet en nøkkelrapport og fem temarapporter. Undersøkelsen er finansiert av Samferdselsdepartementet og transportetatene. Spesielt for 2005-undersøkelsen er at det ble laget en egen undersøkelse om barns fysiske oppvekstmiljø, reiser og aktivitetsmønstre. Disse resultatene ble sett i sammenheng med foreldrenes reisevaner, noe som er helt nytt. Det er første gang en slik undersøkelse om barn er gjort i Norge, og det er også sjeldent internasjonalt at en slik bred studie av barns aktiviteter gjennomføres. Resultatene viser blant annet at et stort flertall av barna kjøres av foreldrene til sine fritidsaktiviteter. Undersøkelsen om barn er finansiert av Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, Barne- og likestillingsdepartementet, Sosial- og Helsedirektoratet og Trygg Trafikk. I tilknytning til RVU 2005 ble det også gjort en undersøkelse om forholdet mellom daglige reiser og bruk av hjemme-pc. Høy virtuell mobilitet ser ut til å henge sammen med høy grad av fysisk mobilitet. Denne undersøkelsen er finansiert av Samferdselsdepartementet og Norges forskningsråd. Jens Kristian Steen Jacobsen disputerte i 2006 for dr. polit.- graden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «Exploring Tourism. Aspects of International European Holiday Travel». Randi Hjorthol Foto: Are Wormnes 18