Seminar Trafikksikker kommune Ivar Fett, Senior rådgiver

Transkript

1 Seminar Trafikksikker kommune Ivar Fett, Senior rådgiver

2 «20-80 regelen» - 20 % innsats gir 80 % effekt - Etter mange år med systematisk arbeid for trafikksikkerhet er mange av de billige løsningene utført, - men stadig dukker det opp nye situasjoner som kan avverges - ofte med enkle midler.

3 Litteratur og bakgrunnsstoff - Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Revideres høsten Meld. St. 40 ( ) - Meld. St. XX ( ) om NTP Legges frem før påske - Nasjonal gåstrategi Bl.a. forhold ved skole - Div. lovverk om plassering av ansvar - Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland Revideres Veileder for Trafikksikker kommune - Kartlegging av TS ved videregående skoler i Rogaland Kommunalt ansvar for flere konkrete tiltak - Kommunens egen TS-plan - Trafikksikkerhetshåndboken Nettutgave, tiltak effekt

4 Overordnet nivå - Tiltakene deles ofte i: - Organisatoriske tiltak Her kommer Trafikksikker kommune inn! - Trafikantrettet - holdninger og adferd Fortsatt veldig aktuelt - Fysiske tiltak på vei Fortsatt veldig aktuelt - Kontrolltiltak Skolene kan ha en rolle her - Kjøretøytiltak Ikke en kommunal oppgave - Skadebehandling Kommunen har generell beredskap for skader og ulykker

5 Kommunens ansvar Investering, drift og vedlikehold av kommunale veier herunder kommunale gang-/sykkelveier / turveier. Dette medfører også spesifikt ansvar for TS-tiltak på veinettet. Folkehelseloven og Plan- og bygningsloven gir ansvar for å forebygge, - og myndighet til å ta i bruk virkemidler for å hindre risiko for ulykker Kommunen er stor arbeidsgiver Kommunen kjøper transporttjenester

6 Organisatoriske tiltak - Sikkerhetsstyring NS-ISO Trygge lokalsamfunn - Trafikksikre bedrifter - Trafikksikker kommune - Trafikksikker skole / barnehage - Organisatoriske prosesser Kunnskapsutveksling / tiltaksbank mm - Valg av sikre kjøretøy - Informasjon

7 Trafikksikker kommune / skole - Sertifiseringen i seg selv gir liten nytte - Prosessen frem til sertifiseringen og oppfølging fremtvinger at en må se ting i sammenheng: - Kommunen som helhet forankring på topp admin. og politisk - Involvere barnehager - Involvere skoler - Involvere teknisk sektor vegeier / anleggsvirksomhet - Involvere planavdeling - Involvere kulturavdeling lag og foreninger - Involvere kommunelegen - Involvere helsestasjoner - Hensikt: Bevisstgjøring, fremskaffe objektive fakta, tverretatlige løsninger og handlingsplan

8 Trafikantrettede tiltak opplæring - holdning og adferd Landsdekkende kampanjer Bevisstgjøring og kravsetting gjennom bl.a. ordning med Trafikksikker kommune el.l. Direkte påvirkning via skole, både overfor barn og foreldre

9 Trafikkopplæring Opplæringskrav Effekt: (kilde: Trafikksikkerhetshåndboken) -

10 Fysiske tiltak på vei - Tradisjonelt er de viktigste TS-tiltakene fysiske tiltak på vei. Mye er gjort, men mye gjenstår - Forutsetter en prosess med - Kartlegging - Analyse av egnet tiltak - Planlegging / reguleringsplan(?) - Finansiering - Bygging - OBS at byggingen i seg selv vil representere potensial for en økt risiko - Oversikt over mulige tiltak er lang og må tilpasses problemstillingen

11 TS-kartlegging vgs. Eksempel Dalane Konflikt Anbefaling Ansvarlig for oppfølging Kryssing av Kvidafjellveien til fots utenfor gangfelt. G/s tilbud oppleves som en omveg. Tiltak med gjerde har ikke hatt stor effekt. Beplanting av grøntområdet som elevene går over med kraftig tett- og lav vekst arter vil stenge snarveien. SVV/kommune Bilene holder ikke fartsgrensen i Sjukehusveien. (Fartsgrense er 30km/t.) Kø ved bussholdeplassen ved adkomst. Mange busser og mange elever kommer samtidig. Vanskelig inn-/utkjøring knyttet til av- /påstigning. Mange kommer i løpet av svært kort tid. Innkjøring og manøvrering kan være trangt i gjesteparkeringsplassene. Opphøyde gangfelt i tilknytning til skoleområdet. Å fordele buss ankomster i tid kunne hjelpe, men rutetabellen i regionen er satt opp for å korrespondere med togavganger. Det finnes ikke mulighet til å utvide kapasitet. Utforming av holdeplass mht. buss og gangtrafikk bør vurderes nærmere i sammenheng med regulering av idrettsbanen nord for holdeplassen. Regulering av inn/utkjøring til skoleområdet fra Grøne Bråden for å unngå konflikt med gangtrafikk ved adkomst til skolen. Kun varelevering fra Sjukehusveien skilt og utforming. Parkering kapasitetsproblemer. Ny parkeringsordning har trådt i kraft. P- plasser ved hovedbygning er reservert for ansatte. Ulovlig bilkjøring mellom bygninger. Trafikk mellom hovedbygning og verksted i hovedavdelingen skaper i noen tilfeller problemer. Kjørerestriskjoner innenfor skoleområdet. Kommune Kommune RFK, skolen Skolen Skolen, RFK

12 Kontrolltiltak Primært politiet og SVV sin oppgave Men: skolene / kommunen / FAU kan ha kontroller av barns adferd og bruk av sikkerhetsutstyr på skolevei

13 «Smørbrødliste» - små tiltak med stor effekt for en tryggere skolevei - 1 Ved skolene Klare adferdsregler i skolens nærområde Systematisk kartlegging og utarbeide plan for trafikkavvikling ved skolen og nærområdet. Ev. skolebuss: Entydig oppstillingsplass for av-/påstigning - trafikksikker adkomst Tydelig avmerket plass for av-/påstigning for privatbiler - trafikksikker adkomst Kjørevei og parkering for ansatte - ikke i konflikt med gang- / sykkeladkomster God belysning God oppmerking

14 «Smørbrødliste» - små tiltak med stor effekt for en tryggere skolevei - 2 Skolevei organisatoriske tiltak Opplæringen (ref. Kunnskapsløftet) knyttes bl.a. konkret til adferd til og fra skolen Enkel registrering av ulykker, også de som ikke medfører legehjelp Stikkprøve-kontroller av barnas adferd og bruk av sikkerhetsutstyr Kampanjer for å gå og sykle til skolen mindre foreldrekjøring Skolepatrulje ved skolestart og -avslutning Kartlegging av utrygge punkter på skolevei elev-engasjement OBS økende konfliktnivå mellom fotgjengere og syklister! Systematisk bearbeidelse og prioritering av tiltak. Søknad om TS-midler

15 «Smørbrødliste» - små tiltak med stor effekt for en tryggere skolevei - 3 Aktuelle fysiske tiltak Sikring av krysningspunkt kanalisering, oppmerking, belysning Inndeling av trafikkareal kanalisering og oppmerking Innsnevring av kjøreareal utvidet gangareal Fartsgrenser med / uten fysiske fartshindringer Annen skilting (varsling, fareskilt, forbud- og påbudsskilt) Ledegjerder Belysning Fjerne sikthindringer innkl. unødig skilting og annen møblering som også kan distrahere Vedlikehold fremkommelighet og sikkerhet både på bilvei og gang-/sykkelvei. OBS krysningspunkter Trafikkregulering endret kjøremønster for ekstern trafikk. Ikke akkurat små tiltak: Nye gang-/sykkelveier Planskilte krysninger Større veiomlegginger

16 TS-håndkoken

17